Rundskriv

Kommentar til forskrift om godskriving av pensjonspoeng (omsorgspoeng) for personer som har omsorg for små barn - F11.03.1997 nr 203

Utarbeidet av Rikstrygdeverket Pensjonskontoret 01.02.2001

Sist endret 03.11.2015 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Regelverkskontoret jf overskriftene:

Generelt 
§ 2 Første ledd - Når barna bor sammen
§ 2 Femte ledd – omsorgsyter oppholder seg utenlands

Forskriftskommentarene er skilt ut fra tidligere rundskriv til folketrygdloven § 3-16 og foreligger nå som eget rundskriv.

 

Generelt

[Endret 11/15]

Med hjemmel i folketrygdloven § 3-16 fjerde ledd er det gitt forskrift om godskriving av pensjonspoeng (omsorgspoeng) for personer som har omsorg for små barn. Forskriften ble endret med virkning fra 1. mars 2010 slik at den er tilpasset forskriften til § 20-8. Forskriften regulerer godskriving av pensjonspoeng til personer som har omsorg for barn under 6 år, jf.§ 3-16 første ledd bokstav a. Forskriften regulerer ikke godskriving av omsorgsopptjening etter folketrygdloven kapittel 20.

§ 1 Omsorgsyter

[Endret 8/10]

Med omsorgsyter som kan godskrives omsorgspoeng for barn menes personer som har den daglige omsorgen for ett eller flere barn og som har foreldreansvaret etter barneloven. Omsorgsyter kan også være person som har den daglige omsorg for fosterbarn. Det forutsettes at vedkommende er oppnevnt som fostermor/-far etter bestemmelsene i barnevernloven. En bestemor som uten betaling passer sitt barnebarn mens foreldrene er på arbeid, er ikke omsorgsyter etter denne forskriften og har derfor ikke rett til omsorgspoeng.

Når det gjelder kravet om at vedkommende skal ha den daglige omsorgen for barnet, kan ikke dette tolkes så snevert som at en mor eller far som er forhindret i å ta seg av barnet på grunn av sykdom, utelukkes fra å få omsorgspoeng. Dersom far mottar barnetrygden og samtidig har så høy inntekt at han ikke får noe nytte av omsorgspoengene, har han rett til å fraskrive seg dette til fordel for mor, selv i de tilfellene der hun er innlagt i institusjon.

Av andre ledd går det fram at også andre enn foreldre og fosterforeldre kan godskrives omsorgspoeng når vedkommende har hatt den faktiske og daglige omsorgen for barnet/barna i minst seks måneder av kalenderåret selv om vedkommende ikke har foreldreansvar etter barneloven eller er fosterforelder etter barnevernloven.

§ 2 Tildeling av omsorgspoeng

[Endret 8/10]

Omsorgspoeng godskrives den person som har fått utbetalt full barnetrygd for barnet/barna i minst 7 måneder i det aktuelle kalenderåret. Dette gjelder ikke for barnets fødselsår da det gis omsorgspoeng uavhengig av når barnet er født, se kommentarer under § 3-16 første ledd. 

Første ledd - Når barna bor sammen

[Endret 11/15]

Omsorgspoeng for barn som bor sammen kan bare godskrives én omsorgsyter. Det er derfor ikke mulig å yte omsorgspoeng til begge foreldrene selv om de har flere barn under 6 år når barna bor sammen.

I de tilfellene hvor en kvinne med særkullsbarn er samboer med en mann som har særkullsbarn, vil begge være barnetrygdmottakere. Selv om barna bor sammen, utelukker ikke dette at både kvinnen og mannen får omsorgspoeng. Begrunnelsen for dette er at de ikke er omsorgsytere for hverandres barn slik som dette begrepet er definert i § 1.

Når en omsorgsyter gis omsorgspoeng i ett år, kan en annen omsorgsyter først gis opptjening for det påfølgende kalenderåret, det vil si at begge omsorgspersonene ikke kan gis omsorgspoeng for samme kalenderår for samme barn.

Når ”framtidige omsorgspoeng” inngår i beregningen av gjenlevendepensjon i henhold til § 3-20 tredje ledd slik den lød før lov av 16. desember 2011 nr. 59 om endringer i folketrygdloven trådte i kraft, mens det er en annen person som har den daglige omsorgen for barnet og som mottar barnetrygd for barnet, skal det godskrives omsorgspoeng til den som har den daglige omsorgen for barnet. Dette vil være tilfeller der for eksempel den av foreldrene som tidligere fikk omsorgspoeng er død og gjenlevendepensjonen blir beregnet med ”framtidige omsorgspoeng”. Det samme gjelder der den ene av foreldrene har fått godskrevet pensjonspoeng etter § 3-17 og der år med omsorgspoeng inngår i den antatte inntekten etter § 3-17 andre ledd, mens den reelle omsorgen er overtatt av en annen person. I slike spesielle tilfeller vil omsorgspoeng kunne gis til begge foreldrene. Det er bare i de tilfeller der den som har fått godskrevet omsorgsopptjeningen ikke lenger har omsorgen for barna at dette skal være mulig. I tilfeller der familien fortsatt lever sammen og en av foreldrene får medregnet omsorgspoeng i  grunnlaget for sin uføretrygd er det ikke tillatt å godskrive omsorgspoengene til den andre av foreldrene.

Andre ledd – automatisk godskriving av omsorgspoeng

Omsorgspoeng godskrives barnetrygdmottaker automatisk uten at det behøver settes fram krav om det. Omsorgspoeng godskrives den person som har fått utbetalt full barnetrygd for barnet/barna i minst 7 måneder i det aktuelle kalenderåret. Dette gjelder ikke for barnets fødselsår da det gis omsorgspoeng uavhengig av når barnet er født, se kommentarer under § 3-16 første ledd.

Tredje ledd – Foreldre med delt omsorg

[Endret 8/10]

Dersom barna bor skiftevis hos mor og far og barnetrygden for kalenderåret er delt tilnærmet likt mellom mor og far, må det settes fram krav om omsorgspoeng. Ved kravframsettelsen må det opplyses om hvem som skal ha opptjeningen. Dersom begge foreldrene krever omsorgspoeng for samme kalenderår, se paragrafens sjette ledd.

Fjerde ledd – Vilkårene for barnetrygd er ikke oppfylt

[Endret 8/10]

I de tilfellene hvor vilkårene for rett til barnetrygd ikke er oppfylt, f.eks. på grunn av utenlandsopphold, må det settes fram krav om omsorgspoeng. Se også femte ledd om utenlandsopphold.

Videre følger det av forskriften at omsorgsforholdet må dokumenteres. Dette kan for eksempel være aktuelt dersom omsorgspoeng ikke er godskrevet fordi ingen har mottatt barnetrygd for barnet i minst 7 måneder av et kalenderår. Den som søker omsorgspoeng må dokumentere at barnet har bodd lengst hos seg, eventuelt at foreldrene er enige om dette. Dersom foreldrene ikke er enige, kan dokumentasjon for eksempel være uttalelse fra kommune, barnehage, domstol eller andre myndigheter.

Et annet tilfelle kan være at barnet har bodd i utlandet mens omsorgsyter fortsatt er medlem av folketrygden. Her må det kreves dokumentasjon på at omsorgsyter er medlem i trygden og at han/hun har hatt omsorg for barnet.

Det hender at barnetrygd blir etterbetalt slik at det til sammen er utbetalt barnetrygd for 7 måneder eller mer. I slike tilfelle kan det oppstå rett til omsorgspoeng.

Femte ledd – omsorgsyter oppholder seg utenlands

[Endret 11/15]

Pliktige og frivillige medlemmer av folketrygden som oppholder seg utenlands må sette fram krav om omsorgspoeng. Bakgrunnen for bestemmelsen er at medlemmer bosatt i utlandet vanligvis ikke får utbetalt barnetrygd. Disse må derfor søke om å få godskrevet omsorgspoeng.

Disse medlemmene kan søke om omsorgspoeng etter at de har kommet hjem fra utenlandsoppholdet. Forutsetningen er at omsorgsyter var pliktig eller frivillig medlem av folketrygden, og at medlemskapet omfattet rett til pensjon og uføretrygd, i den perioden det søkes om godskriving av omsorgspoeng for. Bestemmelsen vil i første rekke gjelde ektefeller til utsendte arbeidstagere fra Norge, for eksempel UD-ansatte, ansatte i humanitære organisasjoner og lignende.  

Spesielle EØS-tilfeller der en av foreldrene og barna er bosatt og pensjonstrygdet i Norge, men ikke mottar barnetrygd.

Det kan forekomme tilfeller der en av foreldrene og barna er bosatt og pensjonstrygdet i Norge, mens forsørgeren arbeider i annet EØS-land og mottar full barnetrygd fra dette landet. Hvis barnetrygden fra dette landet er høyest og den av foreldrene som er bosatt i Norge (som oftest moren) ikke har egen pensjonsgivende inntekt, vil det ikke bli utbetalt barnetrygd fra Norge, og hun vil derfor ikke få godskrevet omsorgspoengene automatisk. Slike saker vil være meget vanskelig å fange opp i dag. Når slike saker oppdages skal NAV Pensjon godskrive omsorgspoeng for så mange år som er aktuelle og informere omsorgspersonen om dette.

Sjette ledd – Prioritering når to personer søker om omsorgsopptjening for samme år

[Endret 8/10]

I de tilfellene hvor begge foreldrene eller omsorgsytere krever å få godskrevet omsorgspoengene, gis dette til den av dem som har lavest pensjonsgivende inntekt i det aktuelle kalenderåret. Dersom ingen av dem har pensjonsgivende inntekt, gis omsorgspoeng til den som har lavest ytelse fra folketrygden. Denne bestemmelsen sikrer at NAV kan fatte vedtak selv om foreldrene eller omsorgsyterne er uenige om hvem av dem som skal ha omsorgspoengene.

Ingen frist for framsettelse av krav om omsorgspoeng

[Endret 8/10]

Fram til forskriften ble endret 1. mars 2010 var det en frist for framsetting av krav om omsorgspoeng. Denne fristen var etter hovedregelen kalenderåret etter det kalenderår kravet gjelder for. Krav om omsorgspoeng for et kalenderår måtte derfor settes fram senest 31. desember året etter. Da forskriften ble endret ble denne fristen opphevet. Fristen er opphevet med tilbakevirkende kraft. Dette innebærer at personer som tidligere har fått avslått krav om omsorgspoeng på grunn av fristoversittelse nå kan framsette nytt krav.

§ 3 Overføring av omsorgspoeng mellom omsorgsyterne

[Endret 8/10]

Selv om omsorgspoeng automatisk godskrives den av foreldrene som mottar barnetrygd for barnet, kan foreldrene selv bestemme hvem av dem som faktisk skal ha opptjeningen. Før en person fraskriver seg retten til omsorgsopptjeningen, bør vedkommende vite størrelsen på sin ordinære pensjonsopptjening. Informasjon om muligheten til å overføre opptjeningen til den andre av foreldrene blir derfor sendt etter at inntektsrapporten for det aktuelle året foreligger.

Forutsetningen for at omsorgspoengene kan overføres er at opptjeningen ikke allerede er benyttet ved beregning av pensjon til den av foreldrene som fraskriver seg omsorgspoengene.

Det er et vilkår for overføring av omsorgspoeng at begge omsorgsyterne er medlem i folketrygden for at omsorgspoeng skal kunne overføres.

NAV sender hvert år, etter at skatteligningen er klar, brev til barnetrygdmottakere med barn under seks år, med informasjon om muligheten til å overføre omsorgspoengene til den andre av foreldrene. Bare i de tilfellene der barnetrygdmottakeren er gift og har pensjonspoeng på minst 3,50, og ektefellen også har pensjonspoeng på 3,50 eller høyere, blir det ikke sendt ut brev. Brevet blir sendt ut direkte fra NAV Drift og utvikling etter at barnetrygdregisteret og inntektsrapporten for det aktuelle året er kjørt opp mot hverandre.

Overføring av omsorgspoeng kan gjøres av den enkelte i Selvbetjeningsløsningen i Din pensjon eller krav kan settes fram på vanlig måte (blankett) evt. på telefon til NAV. Se for øvrig rutine for overføring av omsorgsopptjening i PESYS.

Når det gjelder barnetrygdmottakere som vil fraskrive seg retten til omsorgspoengene til fordel for den andre av foreldrene, blir det i brevet sendt fra NAV Drift og utvikling informert om muligheten for å gjøre dette. En slik tidsfrist er satt av praktiske årsaker. Også i disse sakene skal bestemmelsen i forskriften her om framsetting av krav gjelde.

Ingen frist for framsettelse av krav om overføring av omsorgspoeng

[Endret 8/10]

Fram til forskriften ble endret 1. mars 2010 var det en frist for framsetting av krav om overføring av omsorgpoeng. Denne fristen var etter hovedregelen kalenderåret etter det kalenderår kravet gjelder for. Krav om omsorgspoeng for et kalenderår måtte derfor settes fram senest 31. desember året etter. Da forskriften ble endret 1. mars 2010 ble denne fristen opphevet. Fristen er opphevet med tilbakevirkende kraft. Dette innebærer at personer som tidligere har fått avslått krav om overføring av omsorgspoeng på grunn av fristoversittelse nå kan framsette nytt krav.