Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Pensjonskontoret
Sist endret 01.01.2011 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab Ytelser
[Endret 1/11]
Hvis en person er godskrevet pensjonspoeng for færre enn 40 år, er hovedregelen at tilleggspensjonen skal reduseres forholdsmessig. Den som kun har for eksempel 34 poengår, vil få 34/40 av full tilleggspensjon.
Pensjonspoeng har bare vært mulig å opptjene fra og med 1967. Medlem av trygden som var 30 år eller eldre da folketrygdloven trådte i kraft 1. januar 1967, har ikke hatt mulighet til å opparbeide full tilleggspensjon. Denne paragrafen gir regler som lemper på kravet til hva som er full opptjeningstid for trygdede som er født i 1936 eller tidligere. Disse bestemmelsene kalles regler om overkompensasjon. Ettersom de som er født i 1936 ble 70 år i 2006 har bestemmelsen ikke lenger betydning for nye saker bortsett fra krav som er framsatt lenge etter fylte 70 år.
[Endret 2/01]
Reglene om overkompensasjon tar sikte på å gjøre opptjeningstiden for full tilleggspensjon kortere enn 40 år for personer som var over 30 år da folketrygdloven trådte i kraft. Beregning med overkompensasjon foretas bare for den delen av pensjonspoengene som er opptil 4,00.
For den som hadde fylt 50 år senest i 1967, og som dermed var født før 1918 er opptjeningstiden for full tilleggspensjon satt til 20 år. For eksempel vil den som er født i 1910 bare kunne oppnå halv tilleggspensjon 10/20 ved fylte 67 år, fordi vedkommende ikke har mulighet til å oppnå mer en 10 poengår før han fyller 67 år. Pensjonisten kunne likevel valgt å arbeide til og med det 69. året og dermed opptjene 3 poengår ekstra slik at tilleggspensjonen ble beregnet med 13/20.
For dem som var mellom 30 og 49 år pr. 1. januar 1967 (født i et av årene 1918 - 1936), kreves ikke flere poengår enn det antall kalenderår som vedkommende teoretisk har mulighet for å tjene opp pensjonspoeng til og med det 69. året .
Selv om grensen for alderspensjon ble senket fra 70 til 67 år i 1973 ble reglene om overkompensasjon ikke endret. Det siste året hvor pensjonspoeng kan opptjenes som grunnlag for alderspensjon fra 67 år, er det kalenderåret vedkommende fyller 66 år. Det er fortsatt mulig å tjene opp pensjonspoeng til og med det året man fyller 69 år. Full opptjeningstid blir derfor fortsatt regnet fram til og med det 69. året.
Det framtidige poengtallet ved uførepensjon og pensjon til gjenlevende ektefelle blir likevel regnet fram til og med det 66. året når uførhetstidspunktet eller dødstidspunktet er i 1973 eller senere. Uførepensjonister født før 1940 og pensjonister som mottar pensjon som gjenlevende ektefelle der avdøde var født før 1940, vil derfor aldri få beregnet full tilleggspensjon.
En person som fyller 67 år i 2000, kan maksimalt ha opptjent pensjonspoeng i 33 år, siden ingen kan ha opptjent pensjonspoeng før 1967. For den som er født i 1933 er full opptjeningstid satt til 36 år. En person som er født i 1933 og som går av med pensjon når han fyller 67 år i 2000 vil derfor få beregnet 33/36 av full tilleggspensjon. Bare dersom vedkommende fortsetter i arbeid til og med det 69. året vil tilleggspensjonen bli beregnet som full pensjon - 36/36 fra og med måneden etter fylte 70 år .
[Endret 2/01]
Reglene om overkompensasjon gjelder bare den delen av den pensjonsgivende inntekten som ikke overstiger fem ganger grunnbeløpet i det enkelte år, dvs. et poengtall på 4,00. For inntekt over denne grensen gjelder hovedregelen om at det kreves 40 poengår for å få rett til full tilleggspensjon. Særbestemmelsene om overkompensasjon gjelder altså bare for middels eller lav inntekt.
Per er født i 1923 blir 67 år i 1990. Han har opptjent følgende pensjonspoeng fra 1970 - 1989.
3,00 - 4,50 - 3,50 - 3,00 - 3,85 - 3,60 - 3,00 - 5,35 - 6,70 -7,00 - 7,30 - 8,00 - 8,33 - 8,33 - 8,20 - 8,15 - 8,33 - 8,33 - 8,33 - 8,33 = 125,13.
Sluttpoengtallet for samtlige pensjonspoeng blir
125,13 |
=6,26 |
20 |
Sluttpoengtallet med overkompensasjon , når en ikke regner med høyere poengtall enn 4,00 blir:
3,00 - 4,00 - 3,50 - 3,00 - 3,85 - 3,60 - 3,00 - 4,00 - 4,00 - 4,00 - 4,00 - 4,00 - 4,00 - 4,00 - 4,00 - 4,00 - 4,00 - 4,00 - 4,00 - 4,00 =
75,90 |
=3,80 |
20 |
Sluttpoengtall uten overkompensasjon : 6,26 - 3,80 = 2,46
Vedkommende tok ut pensjon fra fylte 67 år i 1990.
Utregningen blir da etter et grunnbeløp på 49 090 kroner:
Med overkompensasjon: |
|
|
|
49 090 x 0,45 x 3,80 x 20/26 x 1/12 |
= |
kr |
5 381,01 |
Uten overkompensasjon: |
|
|
|
49 090 x 0,45 x 2,46 x 20/40 x 1/12 |
= |
kr |
2 264,27 |
|
|
|
7 645,28 |
|
|
|
|
Tilleggspensjon pr. måned: |
|
kr |
7 645,- |
Olav er født i 1930 og blir ufør i 1992. Han har opptjent følgende pensjonspoeng:
|
1967: |
5,22 |
1980: |
3,25 |
|
1968: |
5,05 |
1981: |
3,25 |
|
1969: |
4,95 |
1982: |
3,22 |
|
1970: |
5,25 |
1983: |
3,28 |
|
1971: |
4,99 |
1984: |
3,40 |
|
1972: |
4,90 |
1985: |
3,30 |
|
1973: |
4,97 |
1986: |
4,48 |
|
1974: |
3,80 |
1987: |
4,83 |
|
1975: |
3,30 |
1988: |
5,00 |
|
1976: |
3,43 |
1989: |
5,22 |
|
1977: |
3,30 |
1990: |
4,92 |
|
1978: |
3,26 |
1991: |
4,88 |
|
1979: |
3,28 |
|
|
Det framtidige poengtallet som pensjonisten skal godskrives for hvert av de fem årene 1992 - 1996 blir 4,96. Her er det regnet som gjennomsnittet av de tre siste årene før uføreåret etter omregning av poengtall over 5,00 (1989: 5,07). Se § 3-18 .
Sluttpoengtallene beregnes slik:
5,22 + 5,02 + 4,95 + 5,25 + 4,99 + 4,90 + 4,97 + 3,80 + 3,43 + 4,48 + 4,83 + 5,00 + 5,22 + 4,92 + 4,88 + (4,96 x 5) = 96,66/20 = 4,83
Sluttpoengtall med overkompensasjon beregnes slik:
(4x18) + 3,80 + 3,43 |
= |
79,23 |
=3,96 |
20 |
20 |
Sluttpoengtall uten overkompensasjon:
4,83 - 3,96 = 0,87
Ut fra dette blir tilleggspensjonen til Olav beregnet på følgende måte pr. 1.5.2000:
Med overkompensasjon: |
|
|
|
|
|
49 090 x 0,45 x 3,96 x 25/33 x 1/12 |
= |
kr |
5 522,62 |
|
|
49 090 x 0,42 x 3,96 x 5/33 x 1/12 |
= |
kr |
1 030,89 |
|
|
|
|
|
|
|
|
Uten overkompensasjon: |
|
|
|
|
|
49 090 x 0,45 x 0,87 x 25/40 x 1/12 |
= |
kr |
1 000,97 |
|
|
49 090 x 0,42 x 0,87 x 5/40 x 1/12 |
= |
kr |
186,84 |
|
|
Samlet tilleggspensjon |
= |
kr |
7 741,32 |
= |
kr 7 741 |
[Endret 2/01]
Paragrafens tredje ledd gir bestemmelser om muligheten for å få tilleggspensjon beregnet etter overkompensasjonsreglene for personer som har redusert trygdetid på grunn av opphold i utlandet.
Fra 1. januar 1993 gjelder reglene om at personen må ha vært godskrevet en minste trygdetid før 1. januar 1967. Den minste trygdetiden som kreves er avhengig av hvilket årstall vedkommende er født. Denne trygdetiden skal være 10 år for personer født i 1927 eller tidligere. For personer som er født i 1936 er kravet ett år.
Ewa er født i 1930 kom til Norge 5. november 1959. Hun fikk uførepensjon fra 1. januar 1993. Trygdetiden før 1. januar 1967 er følgende:
5. november 1959 - 1966 = 7 år 1 md 27 dager.
Ewa oppfyller kravet om 7 års trygdetid, som gjelder for personer født i 1930. Hun får derfor beregnet tilleggspensjonen med overkompensasjon.
Nedenfor følger en oversikt som viser minste trygdetid som er påkrevd i forhold til hvilket årstall vedkommende er født, for at vedkommende skal få tilleggspensjonen beregnet etter overkompensasjonsreglene.
født før 1928 |
10 år |
født 1932 |
5 år |
født 1928 |
9 år |
født 1933 |
4 år |
født 1929 |
8 år |
født 1934 |
3 år |
født 1930 |
7 år |
født 1935 |
2 år |
født 1931 |
6 år |
født 1936 |
1 år |
Det kan ikke tas hensyn til trygdetid i EØS-land eller andre land som Norge har trygdeavtale med for å oppnå rett til overkompensasjon.
En person som har status som flyktning har alltid rett til å få pensjonen beregnet med overkompensasjon. Dette gjelder likevel bare så lenge vedkommende bor i landet eller er medlem av trygden under opphold i utlandet. Se § 1-7 og kapittel 2. Ved flytting til utlandet vil pensjonen bli omregnet og overkompensasjon vil kun bli gitt dersom vedkommende oppfyller det fastsatte kravet om godskrevet trygdetid før 1. januar 1967.
Reglene om rett til overkompensasjon for personer med opphold i utlandet er endret to ganger - 1. januar 1991 og 1. januar 1993.
Fra 1. januar 1991 ble de tidligere reglene endret og til dels innskjerpet slik at reglene om overkompensasjon for andre trygdede enn norske statsborgere og utenlandske flyktninger ble opphevet. Det ble bestemt at kun den faktiske trygdetidstilknytningen til Norge før 1967 skulle være avgjørende for rett til overkompensasjon. Personens statsborgerskap og bosted skulle ikke lenger ha noen betydning. Rett til tilleggspensjon beregnet med overkompensasjon skulle kun gis til personer som var godskrevet minst 10 års trygdetid for tidsrom før 1967. Godskrivingen skulle begrenses til tidsrom etter 1. januar 1937.
Fra 1. januar 1993 fikk vi dagens regler som innebærer en oppmykning av reglene fra 1991. Det kan derfor forekomme tilfeller der vilkårene for å oppnå tilleggspensjon beregnet med overkompensasjon er oppfylt etter reglene fra 1. januar 1993, men ikke etter reglene fra 1. januar 1991. I tilfeller der en person har fått beregnet tilleggspensjon etter reglene som gjaldt fra 1. januar 1991 skal pensjonen omregnes dersom vedkommende krever det. Pensjonen skal også omregnes dersom saken er til behandling av andre grunner. Omregningen skal i slike saker gis med virkning fra 1. januar 1993.
For regler om overkompensasjon for personer med redusert trygdetid som gjaldt før 1. januar 1993 viser vi til vedlegg 1 punkt 8.