Rundskriv
§ 3-3 Særtillegg
Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Pensjonskontoret.
Sist endret 01.09. 2016 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Kontor for pensjonsytelser, jf. overskriften:
§ 3-3 femte ledd, underoverskrift "Bestemmelsene om redusert grunnpensjon når ektefellen har inntekt over 2 G eller pga. samboerskap gjelder ikke for beregning av særtillegg"
Generell kommentar
[Tilføyd 1/11. Endret 11/15]
Paragrafen gir regler om særtillegg, som ytes til pensjonister som har lav eller ingen opptjening av tilleggspensjon. Fra 1. januar 2011 har bestemmelsen først og fremst betydning for personer som mottar alderspensjon med virkning før denne dato, uførepensjon, avtalefestet pensjon eller ytelser etter kapittel 16, 17 og 18. Fra samme dato ble særtillegget erstattet med pensjonstillegg for nye alderspensjonister, med regler om framgår av § 19-9. Pensjonstillegget har samme funksjon som særtillegget, at den enkelte skal være sikret et visst nivå på sin pensjon uavhengig av tidligere opptjening.
For personer som mottok alderspensjon med særtillegg pr. 1. januar 2011, vil det samlede minstenivået for en alderspensjon ikke lenger bare framgå av reglene for grunnpensjon og særtillegg etter at pensjonen har blitt regulert etter de nye reguleringsprinsippene i mai 2011 og senere. Løpende pensjoner blir regulert i samsvar med lønnsveksten og deretter fratrukket 0,75 prosent, se § 19-14 andre ledd.
Bestemmelsen i § 19-14 femte ledd, som sikrer at løpende alderspensjoner ikke faller under minste pensjonsnivå, gjelder også for løpende pensjoner pr. 1. januar 2011. Dette innebærer for eksempel at en enslig alderspensjonist har rett til pensjon tilsvarende minste pensjonsnivå med høy sats. Eventuell differanse mellom den løpende pensjonen etter regulering og satsen som vedkommende har rett til, vil bli utbetalt som et tillegg (minstenivåtillegg individuelt).
Dersom en alderspensjonist som mottar særtillegg endrer sivilstand mv. vil dette påvirke størrelsen på særtillegget. Med sivilstand mv. menes ikke bare en sivilstandsendring, men også situasjoner hvor ektefellens inntekt eller pensjonsstatus endres. Dersom ektefellen forsørges via ektefelletillegg, vil det også regnes som en endring i sivilstand mv. når denne fyller 60 år, ved at pensjonisten da vil få dobbelt særtillegg, se sjette ledd. Se forskrift om alderspensjon i folketrygden §§ 11-5 og 11-7.
Særtillegget påvirkes også av opptjening etter uttak av alderspensjon som øker tilleggspensjonen for personer født i 1942 eller tidligere. Se forskrift om alderspensjon i folketrygden § 11-7.
Som nevnt ovenfor, vil reglene om særtillegg ikke gjelde for nye alderspensjonister fra 1. januar 2011.
Før 1. januar 2015 gjaldt folketrygdloven § 3-3 også tilfeller hvor samlet pensjon for ektefellene besto av både uførepensjon
og alderspensjon. Se også § 5-2 i forskrift om alderspensjon, slik den gjaldt til før 1. januar 2015.
§ 3-3 første ledd - Særtillegg ytes i stedet for eller ved siden av tilleggspensjon
[Endret 8/08, 1/11, 11/15]
Særtillegget utgjør en viss prosent av grunnbeløpet, se kommentar til fjerde, femte og sjette ledd, og ytes til pensjonister som har lav eller ingen opptjening av tilleggspensjon. Særtillegget faller bort i den utstrekning det ytes tilleggspensjon. Dette innebærer at tilleggspensjon går til fullt fradrag i særtillegget. Ventetillegg til tilleggspensjon, gitt etter tidligere lovgivning, regnes i denne sammenheng som tilleggspensjon og skal derfor også gå til fullt fradrag i særtillegget. Om ventetillegg, se § 19-19.
Det ytes ikke særtillegg til alderspensjon gitt med virkning etter 2010 for personer født fra og med 1943, se §§ 19-8 og 19-9. Personer født i 1943 som ventet med uttak av alderspensjon til 1. januar 2011 eller senere får alderspensjonen beregnet med pensjonstillegg i stedet for særtillegg. Personer født i 1943 som tok ut alderspensjon i 2010, og som endrer uttaksgrad etter § 19-12, vil få alderspensjonen konvertert til fleksibel alderspensjon med eventuelt pensjonstillegg. Det samme gjelder dersom vedkommendes pensjon omregnes på grunnlag av opptjening mv. etter pensjonsuttak, se forskrift om alderspensjon i folketrygden § 11-4.
I vedlegg 5 til kapittel 3 er det en oversikt over endringer i særtilleggssatser og månedsbeløp
Eksempel
[Endret 4/04, 6/05, 8/08, 6/09, 1/11]
Grunnbeløpet: 75 641 kroner. Trygdetiden: 40 år. Fullt særtillegg, ordinær sats: 100 prosent av G.
Opptjent tilleggspensjon: 2 000 kroner pr. måned.
|
Fullt særtillegg for denne pensjonisten |
kr 6 303 |
|
Tilleggspensjon |
kr 2 000 |
|
Særtillegg |
kr 4 303 |
§ 3-3 andre ledd - For å få særtillegg må pensjonisten ha rett til grunnpensjon
[Endret 4/04, 3/08, 1/11, 11/15]
Forutsetningen for å få utbetalt særtillegg er at det blir utbetalt grunnpensjon.
§ 3-3 tredje ledd - Særtilleggets størrelse er avhengig av trygdetidens lengde
[Endret 1/11, 11/15]
Dersom trygdetiden er kortere enn 40 år, skal særtillegget settes ned forholdsmessig. Justeringen for trygdetid gjøres før man trekker fra tilleggspensjon og ventetillegg, se første ledd.
Eksempel
[Endret 4/04, 6/05, 8/08, 6/09, 1/11, 11/15]
Grunnbeløpet er 75 641 kroner. Trygdetiden er 25 år. Pensjonisten har ikke tjent opp rett til tilleggspensjon. Han har ikke ektefelle som har pensjon fra folketrygden. Fullt særtillegg er 100 prosent av grunnbeløpet. Særtillegget skal reduseres i forhold til trygdetiden.
Redusert i forhold til trygdetiden:
kr 6 303 x 25/40 = kr 3 939
§ 3-3 fjerde ledd - Stortinget fastsetter særtilleggets størrelse
[Endret 8/08, 6/09, 1/11, 11/15]
Særtillegget utgjør en viss prosent av grunnbeløpet.
Ordinær sats er med virkning fra 1. mai 2010 satt til 100 prosent av grunnbeløpet. Denne gis til enslige pensjonister som ikke har rett til tilleggspensjon eller som har en tilleggspensjon som er mindre enn særtillegget. Særtillegg med ordinær sats gis også til pensjonistektepar når ingen av dem har rett til tilleggspensjon, eller hver av dem har en tilleggspensjon som er mindre enn særtillegget.
Særtilleggets minstesats er 74 prosent av grunnbeløpet. Denne gis til pensjonist som har ektefelle som mottar tilleggspensjon som overstiger særtillegget etter ordinær sats. Se femte ledd og forskrift om alderspensjon i folketrygden § 5-2.
§ 3-3 femte ledd - Ordinær sats og minstesats
[Endret 1/11, 11/15]
Dersom et pensjonistpar lever sammen og den ene av pensjonistene har en tilleggspensjon som overstiger særtillegg etter ordinær sats, skal særtillegget til den andre gis etter minste sats. Denne satsen er 74 prosent av grunnbeløpet. Det følger imidlertid av bestemmelsens andre punktum at samlet tilleggspensjon og særtillegg for ektefellene likevel skal utgjøre minst to ganger særtillegget etter ordinær sats.
Regelen må ses på bakgrunn av at et ektepar hvor den ene har tilleggspensjon høyere enn ordinært særtillegg, ikke skal ha lavere samlet pensjon enn et ektepar hvor begge mottar særtillegg. Dersom tilleggspensjonen utgjør 1,2 G skal derfor ektefellens særtillegg økes til 0,8 G, dersom denne ikke mottar tilleggspensjon, slik at ektefellenes særtillegg og tilleggspensjon blir til sammen to ganger særtillegget etter ordinær sats (2 G). Minstesatsen gis når ektefellens tilleggspensjon er 1,26 G eller høyere. Særtillegg i intervallet mellom minstesatsen og ordinær sats kalles glidende særtillegg. Bestemmelsene om minstesats og glidende særtillegg trådte i kraft fra 1. januar 1994 (Ot.prp. nr. 4 (1993-94)).
Beregning av særtillegg etter denne bestemmelsen utføres i to steg:
- Fastsetting av særtilleggssats: Dersom tilleggspensjonen etter folketrygdloven kapittel 3 overstiger særtillegg etter ordinær sats, fastsettes pensjonistens særtilleggssats til minstesatsen.
- Oppfylling av særtilleggsgarantien: Samlet tilleggspensjon og særtillegg etter folketrygdloven kapittel 3 for pensjonistparet skal utgjøre minst to ganger særtillegget etter ordinær sats. For hver av ektefellene justeres særtillegget etter ordinær sats for trygdetid. Summen av de to justerte særtilleggene utgjør særtilleggsgarantien.
Eksempel
[Endret 4/04, 6/05, 8/08, 6/09, 1/11, 11/15]
G = 90 068 kroner
En alderspensjonist får etter reglene i folketrygdlovens kapittel 3 pensjon pr. måned:
|
Grunnpensjon: |
kr 6 380 |
|
Tilleggspensjon: |
kr 7 689 |
|
Til sammen pr. måned: |
kr 14 069 |
Hans tilleggspensjon 7 689 kroner er høyere enn særtillegget etter ordinær sats (100 % av G = 7 506 kroner).
Ektefellen skal ut fra dette ha særtillegg etter minstesats (74 % av G = 5 554 kroner).
Ektefellen mottar en tilleggspensjon på 3 255 kroner pr. måned. Særtillegget skal reduseres krone for krone mot tilleggspensjonen. Særtillegg 5 554 kroner fratrukket tilleggspensjon 3 255 kroner gir et redusert særtillegg på
2 299 kroner.
Hennes alderspensjon ville etter dette blitt:
|
Grunnpensjon: |
kr 6 380 |
|
Tilleggspensjon: |
kr 3 225 |
|
Særtillegg: |
kr 2 299 |
|
Til sammen pr. måned: |
kr 11 934 |
Da samlet tilleggspensjon og særtillegg for ektefellene ikke skal være mindre enn to ganger særtillegg ordinær sats, dvs. kr 7 506 x 2 = kr 15 012, må ektefellens særtillegg heves med 1 769 kroner til 4 068 kroner.
Hennes pensjonsutbetaling blir:
|
Grunnpensjon: |
kr 6 380 |
|
Tilleggspensjon: |
kr 3 255 |
|
Særtillegg: |
kr 4 068 |
|
Til sammen pr. måned: |
kr 13 703 |
Samlet alderspensjon til pensjonistparet: kr 14 069 + kr 13 703 = kr 27 772. I dette beløpet er inkludert hans tilleggspensjon på 7 689 kroner og hennes tilleggspensjon på 3 255 kroner og særtillegg på 4 068 kroner som til sammen utgjør 15 012 kroner, som er to ganger særtillegget etter ordinær sats.
Beregning av særtillegg når ektefellen har fleksibel alderspensjon etter kapittel 19
[Endret 1/11, 11/15]
For en pensjonist som lever sammen med en ektefelle som mottar fleksibel alderspensjon etter kapittel 19 med virkning 1. januar 2011 eller senere, fastsettes særtillegget i utgangspunktet etter minstesatsen når ektefellens basistilleggspensjon overstiger særtillegg etter ordinær sats. Basistilleggspensjonen er alltid ugradert og tilsvarer tilleggspensjon etter folketrygdloven kapittel 3.
Dersom særtillegget fastsettes etter minstesatsen i forrige avsnitt, beregnes særtilleggsgarantien. Samlet tilleggspensjon og særtillegg etter folketrygdloven kapittel 3 for pensjonistparet skal utgjøre minst to ganger særtillegget etter ordinær sats. For hver av ektefellene justeres særtillegget etter ordinær sats for trygdetid. Summen av de to justerte særtilleggene utgjør særtilleggsgarantien. Når samlet tilleggspensjon og særtillegg skal beregnes, medregnes ugradert tilleggspensjon (basistilleggspensjon) og særtillegg etter folketrygdloven kapittel 3 for den av ektefellene som mottar fleksibel alderspensjon. Særtillegget for denne er imidlertid kun en hjelpeberegning i særtilleggsgarantien, og vil ikke komme til utbetaling.
Se kommentar til forskrift om alderspensjon i folketrygden § 5-2 nedenfor.
Beregning av særtillegg når ektefellen har fleksibel alderspensjon etter både kapittel 19 og 20
[Tilføyd 11/15]
For en pensjonist som lever sammen med en ektefelle som mottar fleksibel alderspensjon etter både kapittel 19 og 20, fastsettes særtillegget etter ordinær sats.
Beregning av særtillegg når ektefellen har AFP i privat sektor med uttak før 12. januar 2011 (gammel ordning)
[Endret 1/11, 11/15]
For en pensjonist som lever sammen med en ektefelle som mottar avtalefestet pensjon etter AFP-tilskottsloven kapittel 4, fastsettes særtillegget i utgangspunktet etter minstesatsen når ektefellens ugraderte tilleggspensjon etter folketrygdloven kapittel 3 overstiger særtillegg etter ordinær sats.
Dersom særtillegget fastsettes etter minstesatsen i forrige avsnitt, beregnes særtilleggsgarantien. Samlet tilleggspensjon og særtillegg etter folketrygdloven kapittel 3 for pensjonistparet skal utgjøre minst to ganger særtillegget etter ordinær sats. For hver av ektefellene justeres særtillegget etter ordinær sats for trygdetid. Summen av de to justerte særtilleggene utgjør særtilleggsgarantien. Når samlet tilleggspensjon og særtillegg skal beregnes, medregnes ugradert tilleggspensjon og særtillegg etter folketrygdloven kapittel 3 for den av ektefellene som mottar avtalefestet pensjon. Det vil si tilleggspensjon og særtillegg før reduksjon for at pensjonen ikke skal overstige 70 prosent av tidligere inntekt jf. AFP-tilskottloven § 14 andre ledd, og før reduksjon på grunn av arbeidsinntekt jf. AFP-tilskottloven § 15.
Dersom begge ektefellene mottar avtalefestet pensjon, medregnes ugradert tilleggspensjon og særtillegg etter folketrygdloven kapittel 3 for begge når samlet tilleggspensjon og særtillegg skal beregnes.
Fra 1. januar 2011 ble det innført en ny ordning for AFP i privat sektor. Siste år med løpende utbetaling av AFP i privat sektor etter gamle regler er kalenderåret 2015, og siste etteroppgjør er i 2016
Beregning av særtillegg når ektefellen har AFP i offentlig sektor
[Endret 1/11]
For en pensjonist som lever sammen med en ektefelle som ikke har fylt 65 år og som mottar avtalefestet pensjon fra en offentlig pensjonsordning, fastsettes særtillegget etter minstesatsen. Det beregnes ikke særtilleggsgaranti i disse tilfellene.
Bestemmelsene om redusert grunnpensjon når ektefellen har inntekt over 2 G eller pga. samboerskap gjelder ikke for beregning av særtillegg
[Endret 6/05, 8/08, 9/16]
Det er ingen bestemmelse i § 3-3 som tilsvarer bestemmelsen i § 3-2 fjerde ledd bokstav c. En pensjonist som får grunnpensjon med 90 % av grunnbeløpet fordi ektefellen har årlig inntekt som er større enn to ganger grunnbeløpet, får derfor likevel særtillegg etter ordinær sats dersom ektefellen ikke også er pensjonist.
Det er heller ingen bestemmelse i § 3-3 som tilsvarer bestemmelsen i § 3-2 femte ledd. Samboerpar som ikke er likestilt med ektefeller skal ha særtillegg etter ordinær sats, ikke minstesats.
§ 3-3 sjette ledd - Særtillegg for pensjonist som forsørger ektefelle over 60 år
[Endret 1/00, 8/08]
Satsen for særtillegg for den som forsørger ektefelle over 60 år utgjør to ganger ordinær sats. Særtillegget tilsvarer for disse det samme beløp som for ektefeller der begge mottar særtillegg. Ordningen er begrenset til de tilfellene der den forsørgede ektefellen er 60 år eller eldre.
Legg merke til at særtillegg etter den forhøyede satsen, utbetales uavhengig av om pensjonisten får utbetalt forsørgingstillegg etter inntektsprøvingsreglene i § 3-26.
§ 3-3 sjuende ledd - Særtillegg til flyktning
[Endret 12/12]
Etter denne bestemmelsen skal en flyktning som er medlem i trygden får fullt særtillegg uten hensyn til trygdetid.
Bestemmelsen må ses i sammenheng med § 3-2 sjette ledd hvor en flyktning får full grunnpensjon uten hensyn til trygdetid. Se kommentar til § 3-2 sjette ledd.
§ 3-3 åttende ledd - Forskriftshjemmel
[Endret 1/11, 11/15]
Bestemmelsen gir departementet hjemmel til å gi forskrifter om beregning av særtillegg.
Kommentar til forskrift om alderspensjon i folketrygden, Kapittel 5 – Beregning av særtillegg og minste samlede pensjonsnivå for pensjonistpar
[Endret 1/11, 11/15]
Nedenfor er §§ 5-1 og 5-2 i forskriften kommentert. De øvrige deler av forskriften er kommentert i rundskrivet til § 19-8.
Til § 5-1 Virkeområde
Kapittel 5 i forskrift om alderspensjon i folketrygden utfyller og presiserer folketrygdloven §§ 3-3 og 19-8 og lov 5. juni 2009 nr. 32 om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon) del II sjette ledd.
I. Særtillegg for pensjonistpar
Til § 5-2 Beregning av særtillegg for pensjonistpar som mottar alderspensjon eller avtalefestet pensjon
Første ledd – fastsetting av særtilleggssatsen
For en pensjonist som lever sammen med en ektefelle som mottar alderspensjon eller avtalefestet pensjon etter AFP-tilskottsloven kapittel 4, ytes særtillegg etter folketrygdloven kapittel 3 etter minstesatsen når ektefellens ugraderte tilleggspensjon etter folketrygdloven kapittel 3 overstiger særtillegg etter ordinær sats, jf. folketrygdloven § 3-3 femte ledd første punktum.
Dersom ektefellen mottar fleksibel alderspensjon, tilsvarer tilleggspensjon etter folketrygdloven kapittel 3 basistilleggspensjonen i alderspensjonen.
For en pensjonist som lever sammen med en ektefelle som ikke har fylt 65 år og som mottar avtalefestet pensjon fra en offentlig pensjonsordning, ytes særtillegg etter folketrygdloven kapittel 3 etter minstesatsen uavhengig av størrelsen på ektefellens tilleggspensjon.
Andre ledd – særtilleggsgarantien
Samlet tilleggspensjon og særtillegg etter folketrygdloven kapittel 3 for pensjonistparet skal likevel utgjøre minst to ganger særtillegget etter ordinær sats, jf. folketrygdloven § 3-3 femte ledd andre punktum. For hver av ektefellene justeres særtillegget for trygdetid. Summen av de to justerte særtilleggene utgjør særtilleggsgarantien.
Når samlet tilleggspensjon og særtillegg skal beregnes for å finne ut om den ene ektefellen skal få høyere særtillegg enn etter minstesatsen, medregnes for hver av ektefellene tilleggspensjon og særtillegg etter folketrygdloven kapittel 3 dersom vedkommende mottar alderspensjon eller avtalefestet pensjon etter AFP-tilskottsloven kapittel 4..
Dersom en av ektefellene mottar fleksibel alderspensjon, tilsvarer tilleggspensjon etter folketrygdloven kapittel 3 basistilleggspensjonen i alderspensjonen, det vil si uten gradering og levealdersjustering. Særtillegget for denne er imidlertid kun en hjelpeberegning i særtilleggsgarantien, og vil ikke komme til utbetaling.
Dersom en av ektefellene mottar avtalefestet pensjon fra en offentlig pensjonsordning, beregnes ikke særtilleggsgarantien i andre ledd.