Rundskriv
§ 3-26 Reduksjon av ektefelletillegg og barnetillegg på grunn av inntekt
Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Pensjonskontoret
Endret 22.12.2015 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Regelverkskontoret
Generell kommentar
§ 3-26 Første ledd - Hovedregel for reduksjon av forsørgingstillegg på grunn av inntekt
§ 3-26 Andre ledd - Fordeling av fradrag når det ytes både ektefelletillegg og barnetillegg
§ 3-26 Tredje ledd - Inntekter som kan føre til reduksjon av ektefelletillegg og barnetillegg
§ 3-26 Fjerde ledd - Ved rett til barnetillegg skal begge foreldrenes inntekt medregnes dersom barn bor sammen med begge foreldrene
§ 3-26 femte ledd - Fribeløpet for alderspensjonister
§ 3-26 sjette ledd - Reduksjon av fribeløpene på grunn av redusert trygdetid (kun overskrift er endret)
§ 3-26 syvende ledd - Forskrifter
Generell kommentar
[Endret 01/11, 12/15]
Fra 1. mai 1991 trådte dagens bestemmelser om inntektsprøving av forsørgingstillegg i kraft. Lovbestemmelsen innebar en langt bredere inntektsprøving av barnetillegget enn tidligere. Det ble også innført inntektsprøving av ektefelletillegget mot pensjonistens egen inntekt. Forsørgingstillegget skulle heretter reduseres dersom pensjonistens og/eller foreldrenes samlede inntekt oversteg et fastsatt fribeløp (Ot.prp. nr. 77 (1989-90)).
Ved ny folketrygdlov fra 1. mai 1997 ble det gitt en ny forskrift 11. mars 1997 om reduksjon av ektefelletillegg og barnetillegg på grunn av inntekt. Denne forskriften er omtalt under paragrafens sjuende ledd. Omtale av bestemmelsene før 1.mai 1997 og eksempler på beregning av forsørgingstillegg med garantitillegg finnes i vedlegg 1 punkt 12.
Fra 1. januar 2011 ble bestemmelsen omredigert ved at reglene for fribeløp for hhv uføre- og alderspensjonister ble splittet opp i femte og sjette ledd. Endringen var en teknisk justering som følge av nye reguleringsregler. Fribeløpet for uførepensjonister fulgte fortsatt grunnbeløpet, mens fribeløpet for alderspensjonister fra 2011 ble knyttet til minste pensjonsnivå.
For alderspensjonister som mottok forsørgingstillegg pr. 1. januar 2011, ble tillegget omregnet tillegget i henhold til nye regler i forbindelse med reguleringen i 2011. Dette er presisert i egen overgangsbestemmelse.
Fra 1. januar 2015 ble uførepensjon erstattet med uføretrygd. Bestemmelsene om inntektsprøving av barnetillegg til uføretrygd finnes § 12-16 og bestemmelser om ektefelletillegg til uføretrygd finnes i forskrift av 3. juli 2014 nr. 947 om omregning av uførepensjon til uføretrygd § 8..
§ 3-26 Første ledd - Hovedregel for reduksjon av forsørgingstillegg på grunn av inntekt
[Endret 12/15]
Forsørgingstillegget for ektefelle og barn blir redusert eller faller bort dersom samlet inntekt overstiger et fastsatt fribeløp.
Forsørgingstillegget blir redusert med 50 % av den del av inntekten som overstiger fribeløpet. Om fribeløpet se femte og sjette ledd.
Dersom pensjonisten bare forsørger ektefelle, er det kun pensjonistens egen inntekt som det skal tas hensyn til ved inntektsprøvingen. Ektefellen skal regnes som selvforsørget hvis hun/han har inntekt som overstiger grunnbeløpet, eller mottar pensjonsytelser fra folketrygden. I slike tilfeller skal det ikke ytes forsørgingstillegg. Se § 3‑24 andre ledd.
Ved beregning av barnetillegg regnes også den andre av foreldrenes inntekt med som en del av inntektsgrunnlaget for inntektsprøvingen, forutsatt at barnet bor sammen med begge sine foreldre. Hvis barnet bare bor sammen med en av foreldrene, er det inntekten til denne som det skal tas hensyn til ved inntektsprøving av barnetillegg. Se paragrafens femte og sjette ledd, og forskrift gitt med hjemmel i syvende ledd.
Det kan ikke gis barnetillegg for samme barn til begge forsørgerne. Barnetillegg for barn som ikke bor sammen med begge sine foreldre, gis til den av foreldrene som barnet bor sammen med når begge har ytelser som gir rett til barnetillegg. I tilfeller der utbetaling av barnetillegg faller bort pga. reglene om inntektsprøving, vil det i slike tilfeller ikke være adgang til å yte tillegg til den andre av foreldrene. Se § 3‑25 tredje ledd.
Dersom inntektsgrunnlaget endres med mer enn 10 %, må forsørgingstilleggene beregnes på nytt. Som inntektsgrunnlag regnes både pensjonistens pensjonsinntekt og arbeidsinntekt. Se forskriften § 5.
Regler som gjaldt før 1. mai 1991
Fra 1. juli 1984 ble den første behovsprøving av barnetillegg innført. For pensjonist som forsørget barn sammen med ektefelle som hadde en arbeidsinntekt som tilsvarte fire ganger grunnbeløpet eller mer, ble barnetillegg gitt med halv sats for de tre første barna, dvs. 12,5 % av grunnbeløpet pr. barn.
Virkningstidspunkt ved endring av inntektsgrunnlaget
[Endret 3/08]
Når inntekt som inngår ved beregning av forsørgingstillegg endres slik at tilleggene blir høyere, utbetales den høyere ytelsen fra samme måned som inntekten reduseres, jf § 22‑12 fjerde ledd første punktum. Se for øvrig § 22‑13 tredje og fjerde ledd når det gjelder etterbetaling for tidsrom hvor vilkårene har vært oppfylt. Det lavere tillegget blir utbetalt fra måneden etter at inntekten har blitt høyere, jf. § 22‑12 fjerde ledd. Dette gjelder også dersom inntekten blir så høy at forsørgingstillegget ikke komme til utbetaling.
§ 3-26 Andre ledd - Fordeling av fradrag når det ytes både ektefelletillegg og barnetillegg
Når det ytes både ektefelletillegg og barnetillegg som skal reduseres på grunn av inntektsprøving, fordeles fradragene i forsørgingstilleggene etter tilleggenes størrelse. Se beregningseksempler under femte ledd.
§ 3-26 Tredje ledd - Inntekter som kan føre til reduksjon av ektefelletillegg og barnetillegg
[Endret 1/11, 12/15]
Tredje ledd nevner alle inntektstyper som kan medføre reduksjon av forsørgingstillegget. Listen over inntektstyper er fullstendig. Det vil si at andre inntekter, som f.eks. barnebidrag, kontantstøtte og den delen av fosterhjemsgodtgjørelse som ikke regens som personinntekt etter skattelovens § 12-1.2 ikke inngår i inntektsgrunnlaget for inntektsprøving av forsørgingstillegg. Om barnetillegg og barnebidrag, se kommentarene til § 3‑25 fjerde ledd.
Det gis fosterhjemsgodtgjørelse til personer som har fosterbarn. Fosterhjemsgodtgjørelse består av utgiftsdekning og arbeidsgodtgjørelse. Arbeidsgodtgjørelsen skattlegges som lønn og anses som personinntekt. Det er personinntekt etter skatteloven § 12-2 som har betydning for reduksjon av barnetillegg på grunn av inntekt.
Dersom det gis forsørgingstillegg til AFP-pensjonister, anvendes reglene i § 3-26 ved inntektsprøvingen. AFP‑tillegget som gis i offentlig AFP og i AFP i privat sektor som er tilstått med virkning før 1. januar 2011 inngår ikke i inntektsgrunnlaget. Se rundskriv til Hovednr. 62. pkt. 3.3.1. AFP-livsvarig del, kompensasjonstillegget og kronetillegget som gis i AFP i privat sektor som er tilstått med virkning tidligst 1, januar 2011 inngår i inntektsgrunnlaget. Se rundskriv til Hovednr. 65. Kommentarer til de enkelte paragrafene i kapittel 3. Kompensasjonstillegg til pensjonen etter kapittel 2.
For å ha rett til ektefelletillegg må ektefellen anses å være forsørget, jf. § 3‑24. Dersom ektefellen mottar en eller flere av ytelsene, eller har arbeidsinntekt eller kapitalinntekt som overstiger grunnbeløpet som nevnt i § 3‑24 andre ledd, vil ikke ektefellen bli ansett som forsørget.
For barnetillegg er det forsørgernes samlede inntekt som skal benyttes som inntektsgrunnlag for beregning av redusert tillegg, vel og merke hvis forsørgerne lever sammen, jf. fjerde ledd. I tilfeller der barnet bare bor sammen med den ene av foreldrene skal det bare tas hensyn til inntekten til denne.
Arbeidsinntekt fra utlandet skal regnes med dersom virkningstidspunktet er fra 1. mai 1991 eller senere.
Pensjoner fra utlandet skal regnes med når virkningstidspunktet for forsørgingstillegget er 1. april 1994 eller senere. Begrensningsregelen om at det ses bort fra utenlandske ytelser som allerede er redusert på grunn av inntektsprøving er tatt med for å sikre at det ikke blir foretatt dobbel reduksjon basert på de samme inntektene.
§ 3-26 Fjerde ledd - Ved rett til barnetillegg skal begge foreldrenes inntekt medregnes dersom barn bor sammen med begge foreldrene
[Endret 1/11, 12/15]
Ved inntektsprøving av barnetillegget skal det tas hensyn til inntekten til begge foreldrene, både pensjonistens inntekt og inntekten til den andre av foreldrene, forutsatt at barnet/barna bor sammen med begge foreldrene.
Dersom den andre av foreldrene har arbeidsinntekt eller annen inntekt nevnt under tredje ledd bokstavene b til f, dvs. inntekt som ikke er pensjonsytelser fra folketrygden, skal det gjøres fradrag i denne inntekten tilsvarende ett grunnbeløp før foreldrenes inntekt legges sammen.
Hvis den andre av foreldrenes inntekt er pensjon fra folketrygden som nevnt under tredje ledd bokstav a, skal det ikke gjøres fradrag for grunnbeløpet. Dette gjelder også i tilfeller der pensjonen er mindre enn grunnbeløpet.
I tilfeller der den av foreldrene som ikke har pensjon har inntekt etter tredje ledd bokstav b til f som til sammen er mindre enn grunnbeløpet, skal denne inntekten ikke inngå i inntektsgrunnlaget for beregning av barnetillegg. I slike tilfeller vil det i stedet være aktuelt å yte ektefelletillegg, jf. § 3‑24 .
Hvis den andre av foreldrene mottar barnetillegg for et eget særkullsbarn, som ikke bor sammen med begge sine foreldre, skal dette barnetillegget holdes utenfor når foreldrenes felles inntekt legges til grunn for beregning av barnetillegg for barn de har sammen.
Se beregningseksempler under femte ledd.
§ 3-26 Femte ledd - Fribeløpet for alderspensjonister
[Endret 1/11, 12/15]
Fribeløpet er et fastsatt beløp som benyttes ved inntektsprøving av forsørgingstillegg.
Inntekt nevnt i tredje ledd som overstiger de fastsatte fribeløpene medfører redusert forsørgingstillegg. Forsørgingstillegget reduseres med 50 % av den inntekten som overstiger fribeløpet.
Det fastsettes egne fribeløp for beregning av ektefelletillegg, barnetillegg for barn som bor sammen med begge foreldrene og barnetillegg for barn som ikke bor sammen med begge foreldrene. De fastsatte fribeløpene varierer også i forhold til antall barn. Som utgangspunkt ble beløp som tilsvarte grensen for skattefrihet vurdert som passende fribeløp. Fribeløpene er derfor lavere for barn som kun bor sammen med en forsørger, enn for barn som bor sammen med begge forsørgerne.
Vedlegg nr. 7 gir en oversikt over fribeløpene i forhold til antall barn og inntektsnivå som fører til at forsørgingstillegg faller bort og er et nyttig hjelpeverktøy ved beregning/kontroll av forsørgingstillegg i NAV.
Fribeløpene for alderspensjonister knytter seg til satsen for minste pensjonsnivå med høy sats og fastsettes etter alternativene i bokstav a) – c) i bestemmelsens femte ledd..
§ 3-26 femte ledd bokstav a)
Fribeløpet utgjør 1,6683 ganger minste pensjonsnivå med høy sats dersom pensjonisten mottar ektefelletillegg, men ikke barnetillegg.
§ 3-26 femte ledd bokstav b)
Bor barnet med begge foreldrene og den ene har rett til barnetillegg, utgjør fribeløpet 1,6683 ganger minste pensjonsnivå med høy sats, tillagt 20 prosent av minste pensjonsnivå med høy sats for hvert barn. Dette fribeløpet gjelder også dersom pensjonisten også har rett til ektefelletillegg.
§ 3-26 femte ledd bokstav c)
Har pensjonisten rett til barnetillegg for et barn som bare bor sammen den ene forelderen, skal barnetillegget utgjøre 1,3217 ganger minste pensjonsnivå høy sats. Hvis det er flere enn ett barn øker fribeløpet med 20 prosent av minste pensjonsnivå høy sats for hvert barn mer enn ett.
Når skal barnet regnes som om det bor sammen med begge foreldrene?
Når det søkes om barnetillegg til alderspensjon skal søker oppgi om barnet bor sammen med begge foreldrene eller ikke. Svaret på spørsmålet er avgjørende for hvilket fribeløp som skal benyttes.
Her følger noen eksempler på tilfeller hvor barnet fortsatt blir ansett for å bo sammen med begge foreldrene:
1. Foreldrene bor sammen. Barnet bor
• på hybel på grunn av skolegang,
• hos besteforeldre i et annet land.
2. Barnet bor sammen med den ene av foreldrene. Den andre av foreldrene er borte fra felles hjem på grunn av
• arbeid til sjøs i utenriksfart, eventuelt annet arbeid i utlandet,
• militærtjeneste,
• innlagt i institusjon.
3. Pensjonisten bor i Norge
• ektefelle og barn i utlandet.
Når et barn bor hos fosterforeldre, anses barnet å bo sammen med begge foreldrene. Hvis det ytes barnetillegg for dette barnet i en av fosterforeldrenes pensjon, skal det tas hensyn til inntekten til den andre av fosterforeldrene. Om barnetillegg til fosterforeldre se § 3‑25 fjerde ledd.
Eksempel 1:
Karl er 67 år og mottar alderspensjon pr. 1.2.2016. Hans ektefelle har ingen inntekt og de har ett felles barn under 18 år. Karl mottar 100 % alderspensjon fra folketrygden og fra en offentlig tjenestepensjonsordning, til sammen 350 000 kroner pr. år. Minste pensjonsnivå med høy sats, utgjør 175 739 pr. 1.5.2015. Han har ingen annen inntekt enn dette. Han mottar forsørgingstillegg for ektefelle og ett barn. Barnet bor sammen med begge foreldrene.
|
Pensjonsinntekt |
kr |
350 000 |
|
- Fribeløp |
kr |
328 333 |
|
Overskytende inntekt: |
kr |
21 667 |
|
50% av overskytende inntekt: |
kr |
10 833 |
|
Overskytende inntekt til fradrag pr. måned kr 903 Fradraget på 903 kroner skal fordeles på ektefelletillegg og barnetillegg |
||
|
Fullt ektefelletillegg pr måned: |
kr |
3 661 |
|
Fullt barnetillegg pr måned: |
kr |
2 929 |
|
Sum fulle forsørgingstillegg: |
kr |
6 590 |
|
Samlet fradrag: |
kr |
903 |
|
- Fradrag i ektefelletillegg: 903 x 3 661/6 590 |
kr |
502 |
|
Sum = Fradrag i barnetillegg: |
kr |
401 |
|
Ektefelletillegg pr måned: kr 3 661-502= |
kr |
3 159 |
|
Barnetillegg pr måned: kr –2 929-401= |
kr |
2 528 |
Eksempel 2
Arvid er 67 år og mottar alderspensjon pr. 1.2.2016. Han har to barn under 18 år som ikke bor sammen med ham, og som han betaler bidrag for. Arvid mottar 100 % alderspensjon fra folketrygden og fra en offentlig tjenestepensjonsordning, til sammen 300 000 kroner pr. år. Minste pensjonsnivå med høy sats, utgjør 175 739 pr. 1.5.2015. Han har ingen annen inntekt enn dette og barna har heller ikke egen inntekt.
|
Pensjonsinntekt |
kr |
300 000 |
|
- Fribeløp |
kr |
267 422 |
|
Overskytende inntekt: |
kr |
32 578 |
|
50% av overskytende inntekt: |
kr |
16 289 |
|
Overskytende inntekt til fradrag pr. måned kr 1 357 Fradraget på 1 357 kroner skal trekkes fra barnetillegg |
||
|
Fullt barnetillegg pr måned: |
kr |
5 858 |
|
Fradrag: |
kr |
1 357 |
|
Barnetillegg pr måned: kr 5 858- 1 357 = |
kr |
4 501 |
§ 3-26 Sjette ledd - Reduksjon av fribeløpene på grunn av redusert trygdetid
[Endret 1/11, 12/15]
Dersom pensjonisten har redusert trygdetid, skal forsørgingstillegget og fribeløpet reduseres tilsvarende. Hvis det f.eks. ytes 20/40 grunnpensjon, blir forsørgingstillegg 20/40 av fullt forsørgingstillegg, og fribeløpet 20/40 av fullt fribeløp.
§ 3-26 Syvende ledd - Forskrifter
[Endret 1/11, 12/15]
Departementet har gitt forskrift vedrørende gjennomføringen av bestemmelsene i denne paragrafen.
Forskriften er fastsatt av Sosial- og helsedepartementet 11.03.1997 med hjemmel i lov 28.02.97 nr. 19 om folketrygd § 3‑26 syvende ledd, og er sist endret fra 1. januar 2011.
Kommentar til forskrift til § 3-26 - Forskrift om reduksjon av ektefelletillegg og barnetillegg på grunn av inntekt
Generelt
[Endret 5/07, 1/1, 12/15]
Denne forskriften regulerer gjennomføringen av bestemmelsen om inntektsprøving av forsørgingstillegg etter folketrygdloven § 3‑26 . Forskriften avklarer og gir utdypende regler for :
- hva som inngår i begrepet inntektsgrunnlag,
- beregning av forsørgingstillegg der det forekommer flere kull,
- hvordan fradrag i barnetillegg på grunn av ektefellens inntekt skal foretas og
- når det skal foretas ny beregning av forsørgingstillegg fordi inntektsgrunnlaget endres
Forskriften gjaldt frem til 01.01.2015 også for uførepensjon. Fra dette tidspunktet gjelder det egen bestemmelser om ektefelletillegg og barnetillegg i uføretrygd se generell kommentar.
Forskriften § 1 - Inntektsgrunnlaget
[Endret 3/08, 12/15]
Med inntektsgrunnlaget menes summen av de inntekter som inngår ved inntektsprøving av forsørgingstillegg og som er nevnt i folketrygdloven § 3‑26 tredje ledd. Det er altså pensjonistens samlede inntekt (og eventuelt den andre av foreldrenes samlede inntekt ved barnetillegg) som har betydning for inntektsprøvingen. Om endring av inntektsgrunnlaget, se forskriften § 5.
Som nevnt i kommentaren til § 3‑26 tredje ledd er opplistingen av inntekter nevnt i tredje ledd uttømmende. Dette vil si at inntekter som ikke er nevnt her som f.eks. kapitalinntekt og barnebidrag er inntekter som ikke skal være med i inntektsprøvingen av forsørgingstillegg. Når det gjelder fosterhjemsgodtgjørelse, skal den delen av godtgjørelsen som regnes som pensjonsgivende for fosterforeldrene regnes med i inntektsgrunnlaget, men ikke den delen som er godtgjørelse for økte utgifter i husholdningen pga. fosterbarnet. Se også § 3‑24 tredje ledd ledd og § 3‑25 sjette ledd.
Pensjonisten har arbeids-/næringsinntekt
[Endret 1/11, 12/15]
Arbeids- og næringsinntekt skal regnes med i inntektsgrunnlaget, også i de tilfeller der inntekten ikke er pensjonsgivende. Dette gjelder for eksempel hvis pensjonisten har passert den alderen hvor det fastsettes pensjonsgivende inntekt. Personer født før 1943 får fastsatt pensjonsgivende inntekt til og med det 69. året. Denne grensen er hevet til og med det 75. året for personer født fra og med 1943.
Ektefellen har arbeids-/næringsinntekt
Dersom det ytes ektefelletillegg, kan ektefellen tjene opptil grunnbeløpet uten at denne inntekten påvirker inntektsgrunnlaget. Dersom ektefellens arbeidsinntekt overstiger grunnbeløpet, faller retten til ektefelletillegg bort. Se § 3-24 tredje ledd.
Dersom det ytes barnetillegg, men ikke ektefelletillegg, skal ektefellens inntekt medregnes i inntektsgrunnlaget. Men, her skal det i arbeidsinntekten beregnes fradrag for grunnbeløpet. Se forskriftens § 4.
Dersom ektefellen også mottar pensjon fra folketrygden, skal ektefellens inntekt regnes med i inntektsgrunnlaget fullt ut.
Arbeids-/næringsinntekt fra utlandet
Også arbeidsinntekt pensjonisten eller ektefellen har fra utlandet skal medregnes i inntektsgrunnlaget. Dette gjelder for tilfeller der virkningstidspunktet for forsørgingstillegg er satt til 1. mai 1991 eller senere. Bestemmelsene ovenfor for pensjonist og ektefelles arbeidsinntekt gjelder tilsvarende der arbeidsinntekten er utenlandsk.
Gavepensjon fra tidligere arbeidsgiver
I de tilfellene der pensjonisten mottar gavepensjon fra tidligere arbeidsgiver skal denne pensjonen inngå i inntektsgrunnlaget. Denne bestemmelsen ble tatt inn i § 3‑26 tredje ledd bokstav c) fra 1.1.2000, fordi Sosial- og helsedepartementet fant det klart at gavepensjon etter gjeldende rett sto i samme stilling som andre pensjoner.
Garantitillegg som følge av omregning av tilleggspensjon
Garantitillegg som følge av omregning av tilleggspensjon pga. lovendringen i gammel folketrygdlov som trådte i kraft fra 1. mai 1991, skal også regnes med i inntektsgrunnlaget. Dette er tillegg som ble gitt som en del av pensjonen etter at pensjonen var omregnet etter nye regler. Dette sikret at pensjonsmottakeren ikke fikk lavere ytelser etter omregningen enn det vedkommende fikk utbetalt før 1. mai 1991. Etter hvert som tilleggspensjonene har økt i forhold til grunnbeløpet, har garantitilleggene blitt redusert for etter hvert å bortfalle. Se vedlegg 1 punkt 11.
Ytelser som ikke inngår i inntektsgrunnlaget
[Endret 5/07, 1/11, 12/15]
Listen over aktuelle inntekter som forsørgingstillegget skal reduseres i forhold til er uttømmende, jf. kommentarer til § 1. Inntekter fra det offentlige som f.eks. barnetrygd, kontantstøtte, grunn- og hjelpestønad inngår derfor ikke i inntektsgrunnlaget. Heller ikke kommunale tillegg som noen kommuner yter til pensjonister med lav inntekt skal inngå i inntektsgrunnlaget. Dette kan regnes som en form for sosialytelse og skal derfor ikke tas hensyn til. Ménerstatning pga. yrkesskade eller krigsskade skal heller ikke inngå i inntektsgrunnlaget. Det samme gjelder kårytelse som bare fastsettes som ligningsverdi i forhold til selvangivelsen og ikke er noen utbetaling.
Kapitalinntekt, barnebidrag og den delen av fosterhjemsgodtgjørelsen som dekker oppholdsutgifter til barnet skal heller ikke inngå i inntektsgrunnlaget. Kapitalinntekt og barnebidrag kan imidlertid få betydning for vurderingen av om en person er selvforsørget eller ikke. Se derfor § § 3‑24 andre ledd og § 3‑25 femte ledd. NAV må i tilfeller der det er utbetalt fosterhjemsgodtgjørelse både i form av lønn og godtgjørelse, men der beløpet er såpass lavt at det likevel kan ytes barnetillegg for barnet, ta hensyn til at lønnen, som er pensjonsgivende inntekt i disse tilfellene, skal tas med i inntektsprøvingen, mens godtgjørelsen skal holdes utenfor.
Overgangstillegg som ytes etter lov om pensjonstrygd for sjømenn, § 29 skal ikke tas med i inntektsgrunnlaget. Dette er et tillegg som ytes til alderspensjonist eller uføretrygdet i folketrygden som har rett til redusert pensjon etter fast sats fra sjømannspensjonen. Tillegget er en garanti mot nedgangen i samlet pensjon ved rett til uførepensjon fra folketrygden eller ved overgang til alderspensjon i folketrygden.
Ved inntektsprøvingen av ektefelletillegg til AFP-pensjonister (som følger reglene i folketrygdloven § 3-26) inngår AFP- tillegget ikke i inntektsgrunnlaget og holdes utenfor inntektsprøvingen, se rundskriv hovednummer 62 pkt. 3.3.1.
Engangsutbetalinger
[Endret 5/07, 12/15]
Engangsutbetalinger som pensjonisten mottar fra trygde- og forsikringsordninger som f.eks. skadeerstatning, billighetserstatning og oppgjør fra forsikringsselskap på grunn av skade på helse eller eiendom skal i utgangspunktet ikke inngå i inntektsgrunnlaget. Heller ikke utbetalinger fra Fellesordningen for tariffestet pensjon ved fylte 70 år eller til enker ved fylte 60 år skal inngå i inntektsgrunnlaget.
Det har tidligere vært uklart hvorvidt disse ytelsene har vært av samme karakter som ytelsene nevnt i tredje ledd bokstavene b og c, eller om de skulle betraktes som ytelser av annen karakter og holdes utenfor inntektsprøvingen. Arbeids- og velferdsdirektoratet har i samråd med Arbeids- og inkluderingsdepartementet (nå Arbeids- og sosialdepartementet) bestemt at disse ytelsene skal holdes utenfor inntektsprøvingen. Ved gjennomgang av inntektskontrollen for mottakere av forsørgingstillegg må NAV merke seg dette.
Engangsytelser som er registrert som pensjonsgivende inntekt skal likevel regnes med i inntektsgrunnlaget.
Forskriften § 2 – Fribeløp
[Endret 1/11, 12/15]
Det skal gis ett barnetillegg for hvert forsørget barn. Ved beregning av ektefelletillegg og barnetillegg kan det aldri benyttes mer enn to fribeløp. Har pensjonisten flere barnekull han eller hun forsørger, skal inntektsprøvingen av barnetillegg for barn som bor sammen med begge foreldrene og barn som ikke bor sammen med begge foreldrene foretas hver for seg. Har pensjonsmottakeren flere barnekull som ikke bor sammen med begge foreldrene, skal inntektsprøvingen for disse foretas under ett.
Fribeløp for beregning av barnetillegg og eventuelt ektefelletillegg når barn og ektefelle/samboer bor sammen med pensjonisten.
[Endret 6/05, 1/11, 12/15]
Fribeløpet for alderspensjonister skal settes til 1,6683 ganger minste pensjonsnivå med høy sats, tillagt 20 prosent av minste pensjonsnivå med høy sats. Se § 3-26 femte ledd bokstav b. For alderspensjonister som mottok forsørgingstillegg pr. 1. januar 2011, ble tillegget omregnet i henhold til nye regler i forbindelse med reguleringen i 2011. Dette er presisert i egen overgangsbestemmelse.
Disse fribeløpene skal også anvendes der hvor det ytes ektefelletillegg sammen med barnetillegget.
Nivået på fribeløpene er fastsatt ut fra en rimelighetsvurdering. 1,6683 ganger minste pensjonsnivå tilsvarte summen av minstepensjonen for ektepar tillagt 5 prosent av grunnbeløpet per 1. januar 2011. Fra 1. mai 2011 er nivået på fribeløpene knyttet til reguleringen av minste pensjonsnivå. Inntekt inntil fribeløpet skal gi rett til fulle forsørgingstillegg. Det skilles i disse tilfellene ikke mellom familier der pensjonisten mottar forsørgingstillegg både for barn og ektefelle/samboer og familier der pensjonisten bare mottar barnetillegg.
Fribeløp for beregning av barnetillegg til barn som ikke bor sammen med begge foreldrene.
[Endret 1/11, 12/15]
Fribeløpet til barn som ikke bor sammen med begge foreldrene skal settes til 1,3217 ganger minste pensjonsnivå med høy sats, tillagt 20 prosent av samme sats for hvert av de etterfølgende barna. Se kommentarene til § 3-26 femte ledd bokstav c. For alderspensjonister som mottok forsørgingstillegg pr. 1. januar 2011, omregnes tillegget i henhold til nye regler i forbindelse med reguleringen i 2011. Dette er presisert i egen overgangsbestemmelse.
Fribeløp for beregning av barnetillegg og ektefelletillegg når barn og ektefelle ikke bor sammen med pensjonisten, men pensjonist og ektefelle fortsatt er gift.
[Endret 6/05, 1/11, 12/15]
I de tilfellene der det skal ytes ektefelletillegg selv om ektefellene ikke lenger lever sammen, skal beregningen skje på samme måte som om ektefellene hadde bodd sammen. Fribeløpet skal settes til 1,6683 ganger minste pensjonsnivå med høy sats, tillagt 20 prosent av det samme pensjonsnivået for hvert barn. Se § 3-26 femte ledd bokstav b. For alderspensjonister som mottok forsørgingstillegg pr. 1. januar 2011, omregnes tillegget i henhold til nye regler i forbindelse med reguleringen i 2011. Dette er presisert i egen overgangsbestemmelse.
Det kan ikke ytes mer enn ett ektefelletillegg. I tilfeller der pensjonisten har samboer, men ikke er skilt fra tidligere ektefelle, er det derfor ektefellen det skal ytes tillegg for. Dersom pensjonisten har barn med både ektefelle og samboer, skal inntektsprøvingen for de forskjellige kull skje separat. Fribeløpet skal imidlertid fastsettes etter bokstav b i femte ledd i begge tilfellene.
Forskriften § 3 - Reduksjon for overskytende inntekt når det er fastsatt to fribeløp
Selv om selve inntektsprøvingen av barnetillegg og eventuelt ektefelletillegg for flere kull skal foretas hver for seg, må det tas hensyn til overskytende inntekt etter inntektsprøvingen for det ene kullet når inntektsprøvingen for det andre kullet skal gjennomføres. Dette må gjøres for å unngå at samme inntekt blir regnet med to ganger.
Det er bare de forsørgingstilleggene som har fribeløp lavere enn pensjonistens inntekt som skal reduseres. Dersom pensjonistens egen samlede inntekt er lavere enn begge fribeløpene som er fastsatt, vil det ikke være noen overskytende inntekt som det skal beregnes fradrag for.
Dersom ett av barnekullene bor sammen med begge foreldrene må man imidlertid også ta hensyn til ektefelle/samboers inntekt i disse tilfellene. For barnekullene som ikke bor sammen med begge foreldrene vil ektefelle/samboers inntekt ikke ha betydning for beregning av barnetilleggene. Se forskriften § 4. I disse tilfellene vil resultatet av inntektsprøvingen være at barnetillegg skal utbetales uten reduksjon.
Bokstav a
I de tilfellene der pensjonistens egen inntekt ligger imellom de to fribeløpene, skal fradrag på grunnlag av pensjonistens egen inntekt i sin helhet foretas i de forsørgingstilleggene som har lavest fribeløp. Forsørgingstilleggene som har høyere fribeløp enn pensjonistens samlede inntekt skal ikke bli redusert.
Bokstav b
I de tilfellene der pensjonistens egen inntekt overstiger de to fribeløpene, skal fradrag for overskytende inntekt fordeles forholdsmessig.
Forskriften § 4 - Fradrag i barnetillegg på grunnlag av ektefelles/samboers inntekt
Dersom pensjonisten mottar barnetillegg for fellesbarn, skal det også tas hensyn til ektefellens/samboerens inntekt. Ektefelle/samboers inntekt skal bare kunne redusere barnetilleggene til felles barn. Beregning av barnetillegg for hvert av kullene må derfor foregå separat.
Fradrag for ektefelle/samboers inntekt skal beregnes separat etter at fradrag for pensjonistens egen inntekt er fastsatt. Det er de samme inntekter som er nevnt i § 3‑26 tredje ledd som det skal tas hensyn til ved inntektsprøving av ektefelles inntekt. Inntekter nevnt i § 3‑26 tredje ledd bokstavene b til f skal før inntektsprøving reduseres med grunnbeløpet, jf. § 3‑26 fjerde ledd.
Dersom pensjonistens egen inntekt ikke overstiger fribeløpet, skal differansen mellom fribeløpet og pensjonistens egen inntekt gå til fradrag i ektefellens inntekt før inntektsprøving.
I noen tilfeller vil det derfor være aktuelt å gjøre fradrag i ektefellens inntekt både for grunnbeløpet og differansen mellom fribeløp og pensjonistens inntekt før inntektsprøving av ektefelles inntekt foretas.
Etter kommentarer til forskriftens § 5, følger eksempler som viser både fordeling av fradrag av overskytende inntekt når det er fastsatt to fribeløp og på fradrag for ektefelles inntekt.
Forskriften § 5 - Endring av fastsatt inntekt for personer med uførepensjon eller alderspensjon
[Endret 5/07, 5/13, 12/15]
Når grunnbeløpet endres, skal inntekter som inngår i inntektsgrunnlaget omregnes med samme faktor som grunnbeløpet. Dette gjelder alle inntekter i inntektsgrunnlaget, unntatt alderspensjon, avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse før fylte 65 år og avtalefestet pensjon som omfattes av AFP-tilskottsloven.
Før 2011 hadde endring av grunnbeløpet betydning for regulering av alle inntekter som inngikk i inntektsgrunnlaget. Fra og med 2011 skal alderspensjon, avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse før fylte 65 år og avtalefestet pensjon som omfattes av AFP-tilskottsloven reguleres i samsvar med lønnsveksten og deretter fratrekkes 0,75 prosent. Dette følger av folketrygdloven § 19-14, lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse § 4 og AFP-tilskottsloven § 14 tredje ledd. Fra 2011 er det derfor ulik regulering av disse ytelsene og andre inntekter som inngår i inntektsgrunnlaget for beregning av ektefelletillegg og barnetillegg.
Inntektsgrunnlaget skal fastsettes på nytt når samlet inntekt som inngår i inntektsgrunnlaget
a) overstiger den fastsatte inntekten med mer enn 10 %, eller
b) blir lavere enn fribeløpet, eller
c) endres med et beløp som svarer til minst halvparten av grunnbeløpet
Når det er fastsatt to fribeløp, skal spørsmålet om endring av inntektsgrunnlaget vurderes hver for seg i forhold til de to fribeløpene og inntektsgrunnlagene som er fastsatt. ….
For meget utbetalt beløp kreves tilbake, jf. § § 22‑15 og 22‑16. Ved inntektsavhengig ytelse kan § 22‑16 benyttes slik at det kan iverksettes trekk i løpende ytelse.
Ved endring av fastsatt inntekt menes det alltid endring av samlet inntekt. Det vil derfor ikke være nok at en av inntektene
i inntektsgrunnlaget endrer seg mer enn de rammene som er satt, dersom samlet inntekt ligger innenfor de fastsatte rammene.
Dette gjelder også når inntekten det tas hensyn til i inntektsgrunnlaget er fra begge foreldrene/forsørgeren.