Rundskriv
§ 3-18 Medregning og fastsetting av antatte framtidige pensjonspoeng for uførepensjonister
Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Pensjonskontoret
Sist endret 07.12.2012 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen
Jf. overskriften § 3-18 første ledd - tidsrom for medregning av framtidige pensjonspoeng
Generell kommentar
[Endret 1/98, 2/98, 2/01, 4/04, 3/08, 1/11]
Framtidige pensjonspoeng blir beregnet ved foreløpig uførepensjon og uførepensjon . Ved beregning av tilleggspensjon til gjenlevende ektefelle blir det også regnet med framtidige pensjonspoeng etter avdøde. Se § 3-23 .
For at tilleggspensjonen skal kunne tilsvare den tilleggspensjonen den trygdede ville ha fått som alderspensjonist, må en foruten de faktiske pensjonspoengene også regne med pensjonspoeng fra og med det året arbeidsevnen ble nedsatt til og med det året pensjonisten fyller 66 år.
Vilkårene for å kunne få godskrevet framtidige pensjonspoeng står i § 3-17 punktene a, b, c og d. Når minst ett av vilkårene i § 3-17 er oppfylt skal det medregnes og fastsettes framtidige pensjonspoeng etter bestemmelsene i § 3-18. Dersom ingen av vilkårene i § 3-17 er oppfylt, kan det ikke beregnes framtidige pensjonspoeng. Det vil da bare være de faktisk opptjente poengårene som er grunnlaget for beregningen av tilleggspensjonen, og dersom dette er færre enn tre år, kan det ikke ytes tilleggspensjon. Se § 3-8 andre ledd.
I tillegg til bestemmelsene i denne paragrafen finnes det særregler for personer som blir uføre i en omsorgsperiode, jf. § 3-20
Videre finnes det også særregler om framtidige pensjonspoeng for fødte/unge uføre som har tapt minst halvparten av arbeidsevnen før fylte 26 år. Disse får medregnet et framtidig årlig poengtall på minst 3,50, selv om de ikke fyller vilkårene i § 3-17. Denne regelen omfatter de som er født etter 1940. Se § 3-21. For unge uføre født før 1941 finnes det egne garantiregler som gjelder sluttpoengtall. Se § 3-22.
§ 3-18 første ledd - Tidsrom for medregning av framtidige pensjonspoeng
[Endret 1/11, 12/12]
Framtidige pensjonspoeng blir beregnet for hvert år fra og med det året hvor pensjonistens inntektsevne/arbeidsevne ble nedsatt (året for uføretidspunkt) til og med det året pensjonisten fyller 66 år. Framtidige pensjonspoeng blir begrenset til de årene pensjonisten har fått framtidig trygdetid for. Hvis den framtidige trygdetiden er redusert etter § 3-6 tredje og fjerde ledd skal årene med framtidige pensjonspoeng reduseres tilsvarende og avrundes til nærmeste hele år.
Tilsvarende gjelder for pensjon til gjenlevende ektefelle. Framtidige pensjonspoeng gis for hvert år fra og med året avdøde døde til og med det året avdøde ville ha fylt 66 år.
Bestemmelsene i § 3-6 tredje og fjerde ledd gjelder på samme måte også for pensjon til gjenlevende, se kommentaren til § 3-7.
Vær oppmerksom på at bestemmelsen i første ledd andre punktum også gjelder for flyktning som har rett til grunnpensjon og særtillegg beregnet uavhengig av trygdetid, jf. § 3-2 sjette ledd og § 3-3 sjuende ledd. Trygdetiden må beregnes for å bestemme antall framtidige poengår som skal medregnes i tilleggspensjonen.
§ 3-18 andre ledd - Framtidig poengår når uførepensjon er gitt etter unntaksbestemmelsene i § 12-2 tredje ledd
Når det gis uførepensjon etter unntaksbestemmelsene i § 12-2 tredje ledd, gjelder dette personer som ikke har vært medlem i folketrygden i de siste tre årene fram til uføretidspunktet, se vilkårene i § 12-2. Uførheten kan ha oppstått på et tidspunkt da vedkommende ikke var medlem i folketrygden, men er blitt det senere, se § 12-2 tredje ledd bokstav b og § 12-3 fjerde ledd. Framtidig trygdetid skal da ikke regnes fra uføretidspunktet, men først fra det tidspunktet vedkommende sist er blitt medlem i trygden.
Framtidige poengår skal i disse tilfellene fastsettes på samme måten som framtidig trygdetid, se kommentarene til første ledd.
§ 3-18 tredje ledd - Beregning av framtidige pensjonspoeng
[Endret 2/01, 1/11]
Det er to alternative måter å beregne framtidige poengtall på. Begge alternativene må beregnes hver gang, da pensjonisten skal ha lagt til grunn det høyeste poengtallet.
Beregningen av det framtidige poengtallet foretas på grunnlag av de faktiske poengtallene. Det kan ikke regnes med poengtall over 7,00 for år etter 1991.
Alternativ a
Det framtidige poengtallet er lik gjennomsnittet av poengtallene for de tre siste kalenderårene før det året inntektsevnen/arbeidsevnen ble nedsatt.
Alternativ b
Det skal tas utgangspunkt i samtlige av medlemmets mulige poengår fra og med det året han fylte 17 år og til og med året før det året arbeidsevnen ble nedsatt. Også år hvor vedkommende ikke er blitt godskrevet pensjonspoeng skal regnes med. Det ses deretter bort fra inntil halvparten av samtlige år, hvor pensjonspoengene var lavest eller vedkommende ikke var godskrevet pensjonspoeng. År før 1967 tas ikke i betraktning. Ved å beregne gjennomsnittet av de resterende poengtallene kommer en fram til det framtidige poengtallet. Dersom samlet antall år man skal bruke blir et ulikt tall skal tallet rundes oppover, dvs. at dersom det for eksempel er opptjent pensjonspoeng i 35 år skal vi bruke 18 år.
Eksempel:
Hans er født i 1958, blir ufør i 1992 og har hatt følgende pensjonspoeng:
|
1978: |
2,45 |
|
1985: |
4,45 |
|
1979: |
2,75 |
|
1986: |
4,77 |
|
1980: |
2,91 |
|
1987: |
4,82 |
|
1981: |
3,46 |
|
1988: |
5,00 |
|
1982: |
4,69 |
|
1989: |
4,25 |
|
1983: |
4,20 |
|
1990: |
4,45 |
|
1984: |
4,80 |
|
1991: |
4,73 |
Det framtidige pensjonspoenget beregnes etter to alternativer:
Alternativ a:
|
4,25 + 4,45 + 4,73 |
= 4,48 |
|
3 |
Alternativ b:
Vi ser bort fra de fem laveste poengtallene og tre år uten poengtall, til sammen åtte år, og får følgende beregning:
|
4,69 + 4,80 + 4,45 + 4,77 + 4,82 + 5,00 + 4,25 + 4,45 + 4,73 |
= 4,66 |
|
9 |
For Hans vil det være en fordel å benytte poengtall regnet ut etter alternativ b, og poengtallet 4,66 skal derfor legges til grunn som framtidig pensjonspoeng ved beregning av sluttpoengtall.
Tidligere bestemmelser for fastsettelse av framtidige pensjonspoeng når uføreåret var ett av årene 1967, 1968, 1969 eller 1970
Tidligere folketrygdlov hadde bestemmelser for beregning av framtidige pensjonspoeng når uføreåret var ett av årene 1967, 1968, 1969 eller 1970. Til grunn for beregning av framtidige poengtall ble inntektsår før 1967 lagt til grunn. Se vedlegg 1 nr. 10.
§ 3-18 fjerde ledd - Fastsettelse av framtidige pensjonspoeng for den som har avtjent militær eller sivil førstegangstjeneste - vernepliktspoeng
[Endret 1/99, 2/01, 4/04, 3/08, 1/11]
Den som har avtjent pliktig førstegangstjeneste skal få beregnet et poengtall på minst 2,00 for dette eller disse årene. Med virkning fra 1. juli 2000 ble fjerde ledd endret til også å omfatte frivillig militær eller sivil førstegangstjeneste. Dette innebærer at også kvinner kan bli godskrevet vernepliktspoeng.
Dersom vedkommende er godskrevet et faktisk poengtall på over 2,00 i året før tjenesten tok til, er det dette poengtallet som skal benyttes i vernepliktsåret/årene. Det er viktig å være klar over at vernepliktspoeng bare skal brukes ved fastsettelse av det framtidige pensjonspoenget. Vernepliktspoeng kan ikke tas med i sluttpoengtallrekken ved utregning av sluttpoengtallet. År med vernepliktspoeng skal heller ikke regnes som poengår med mindre man ikke har egen opptjening. Om sluttpoengtall se § 3-11. Om poengår se § 3-10.
Eksempel:
Kai er født i 1967. Han avtjente førstegangstjeneste i 1988 og 1989. Han ble ufør i 1994 (27 år).
|
Pensjonspoeng: |
|
Vernepliktspoeng: |
||
|
1984 |
0,00 |
|
|
|
|
1985: |
0,00 |
|
|
|
|
1986: |
0,00 |
|
|
|
|
1987: |
0,00 |
|
|
|
|
1988: |
0,50 |
|
|
2,00 |
|
1989: |
0,00 |
|
|
2,00 |
|
1990: |
1,30 |
|
|
|
|
1991: |
1,50 |
|
|
|
|
1992: |
0,90 |
|
|
|
|
1993: |
1,10 |
|
|
|
Gjennomsnittet av de tre siste poengtallene før uføreåret blir 1,17. Når vi ser bort fra inntil halvparten av de årene hvor poengtallene er lavest, blir det framtidig poengtallet:
(2,00 + 2,00 + 1,30 + 1,50 + 1,10) : 5 = 1,58
Sluttpoengtallet blir:
|
1,58 x 20 |
=1,58 |
|
20 |
Se også § 3-17 punkt d og kommentarene til § 3-17 .
§ 3-18 femte ledd - Omregning av opptjente pensjonspoeng før 1992 ved fastsettelse av framtidige pensjonspoeng
[Endret 2/01, 1/11]
Ved fastsettelse av framtidige pensjonspoeng skal opptjente pensjonspoeng for år før 1992 omregnes ut fra inntektsgrensen i § 3-13 fjerde ledd. Poengtall mellom 5 og 7 må omregnes før de framtidige pensjonspoengene blir fastsatt da disse tilsvarer pensjonsgivende inntekt mellom 6 G og 8 G.
For omregning av løpende pensjoner pr. 31. desember 1991 viser vi til vedlegg 1 punkt 11. Se også kommentarene under § 3-8 tredje ledd.
Regelendringen for beregning av tilleggspensjon fra 1. januar 1992
Fra 1. januar 1992 ble reglene for beregning av tilleggspensjon endret.
Pensjonsprosenten ble endret fra 45 til 42, se § 3-8 tredje ledd.
Pensjonspoengene blir nå beregnet fullt av inntekt opp til 6 G, mot tidligere 8 G. Inntekt mellom 6 G og 12 G blir heretter kun medregnet med 1/3, se § 3-13 fjerde ledd (Ot.prp. nr. 77 (1989-90)).
Denne regelendringen får følger for fastsettelsen av det framtidige årlige poengtallet for uførepensjonister, og pensjon til gjenlevende ektefelle hvor uføre- eller dødsfalltidspunktet inntreffer 1. januar 1992 eller senere. Før det årlige framtidige poengtallet kan bli fastsatt, må de tidligere opptjente poengtallene for de enkelte årene før 1992 omregnes.
Poengtall som er opptjent før 1. januar 1992 og som er høyere enn 5,00 tilsvarer en pensjonsgivende inntekt som er mer enn 6 ganger så høy som gjennomsnittlig grunnbeløp (G) for det enkelte år. Disse poengtallene må derfor omregnes før framtidig poengtall kan fastsettes. De faktiske poengtallene regnes om etter de reglene som gjelder fra og med 1992 om begrenset medregning av pensjonsgivende inntekt over 6 ganger grunnbeløpet.
Ved beregning av framtidige pensjonspoeng av poengtall opptjent før 1. januar 1992 må poengtall over 5,00 omregnes. Dette må gjøres før det blir aktuelt å vurdere hvilket alternativ i tredje ledd som skal benyttes.
Eksempel 1:
Nina er født i 1958 blir ufør i 1992 og har hatt følgende pensjonspoeng:
|
1978: |
2,45 |
|
|
|
1985: |
4,77 |
|
1979: |
2,75 |
|
|
|
1986: |
5,10 |
|
1980: |
2,91 |
|
|
|
1987: |
5,82 |
|
1981: |
3,46 |
|
|
|
1988: |
5,00 |
|
1982: |
5,30 |
|
|
|
1989: |
5,20 |
|
1983: |
5,99 |
|
|
|
1990: |
4,45 |
|
1984: |
5,22 |
|
|
|
1991: |
4,73 |
Poengtall over 5,00 regnes om:
|
1982: |
5,30 |
5 + 0,30/3 |
= |
5,10 |
|
1983: |
5,99 |
5 + 0,99/3 |
= |
5,33 |
|
1984: |
5,22 |
5 + 0,22/3 |
= |
5,07 |
|
1986: |
5,10 |
5 + 0,10/3 |
= |
5,03 |
|
1987: |
5,82 |
5 + 0,82/3 |
= |
5,27 |
|
1989: |
5,20 |
5 + 0,20/3 |
= |
5,07 |
Deretter beregnes det framtidige poengtall etter to alternativer:
Alternativ a:
|
5,07 + 4,45 + 4,73 |
= 4,75 |
|
3 |
Alternativ b:
Vi ser bort fra de fem laveste poengtallene og tre år uten poengtall, til sammen åtte år, og får følgende beregning:
|
5,10 + 5,33 + 5,07 + 4,77 + 5,03 + 5,27 + 5,00 + 5,07 + 4,73 |
= 5,04 |
|
9 |
For Nina vil det være en fordel å benytte poengtall regnet ut etter alternativ b, og poengtallet 5,04 skal derfor brukes som framtidig poeng og legges til grunn ved beregning av sluttpoengtall.
Eksempel 2
Finn er født i 1940. Han blir ufør i 2000 og har hatt følgende pensjonsopptjening:
|
1967: |
6,57 |
1984: |
7,00 |
|
1968: |
7,00 |
1985: |
6,30 |
|
1969: |
7,00 |
1986: |
5,00 |
|
1970: |
7,00 |
1987: |
4,80 |
|
1971: |
7,50 |
1988: |
4,20 |
|
1972: |
7,51 |
1989: |
4,14 |
|
1973: |
7,64 |
1990: |
4,50 |
|
1974: |
7,66 |
1991: |
8,33 |
|
1975: |
8,06 |
1992: |
7,00 |
|
1976: |
8,01 |
1993: |
7,00 |
|
1977: |
8,00 |
1994: |
5,00 |
|
1978: |
8,04 |
1995: |
7,00 |
|
1979: |
8,14 |
1996: |
6,98 |
|
1980: |
8,24 |
1997: |
6,75 |
|
1981: |
8,14 |
1998: |
5,80 |
|
1982: |
8,23 |
1999: |
6,29 |
|
1983: |
8,26 |
|
|
For å beregne framtidige poengtall må poengtall over 5,00 opptjent før 1992 omregnes. Bemerk at det er poengene mellom 5,00 og 7,00 som regnes om. Poengtall over 7,00 er allerede avkortet, etter tidligere 8 G-regel.
Bemerk også at poengtall opptjent til og med 1970, da man bare kunne tjene opp poengtall opp til 7,00 omregnes som vanlig. Før 1971 ble det bare tatt hensyn til inntekt opp til 8 G for beregning av pensjonspoeng. Det skjedde ingen avkorting av inntekt over 8 G.
Poengtall over 5, før 1992 regnes om:
|
1967: |
6,57 |
5 |
+ |
1,57/3 |
|
|
= |
5,52 |
|
1968: |
7,00 |
5 |
+ |
2,00/3 |
|
|
= |
5,67 |
|
1969: |
7,00 |
5 |
+ |
2,00/3 |
|
|
= |
5,67 |
|
1970: |
7,00 |
5 |
+ |
2,00/3 |
|
|
= |
5,67 |
|
1971: |
7,50 |
5 |
+ |
2,00/3 |
+ |
0,50 |
= |
6,17 |
|
1972: |
7,51 |
5 |
+ |
2,00/3 |
+ |
0,51 |
= |
6,18 |
|
1973: |
7,64 |
5 |
+ |
2,00/3 |
+ |
0,64 |
= |
6,31 |
|
1974: |
7,66 |
5 |
+ |
2,00/3 |
+ |
0,66 |
= |
6,33 |
|
1975: |
8,06 |
5 |
+ |
2,00/3 |
+ |
1,06 |
= |
6,73 |
|
1976: |
8,01 |
5 |
+ |
2,00/3 |
+ |
1,01 |
= |
6,68 |
|
1977: |
8,00 |
5 |
+ |
2,00/3 |
+ |
1,00 |
= |
6,67 |
|
1978: |
8,04 |
5 |
+ |
2,00/3 |
+ |
1,04 |
= |
6,71 |
|
1979: |
8,14 |
5 |
+ |
2,00/3 |
+ |
1,14 |
= |
6,81 |
|
1980: |
8,24 |
5 |
+ |
2,00/3 |
+ |
1,24 |
= |
6,91 |
|
1981: |
8,14 |
5 |
+ |
2,00/3 |
+ |
1,14 |
= |
6,81 |
|
1982: |
8,23 |
5 |
+ |
2,00/3 |
+ |
1,23 |
= |
6,90 |
|
1983: |
8,26 |
5 |
+ |
2,00/3 |
+ |
1,26 |
= |
6,93 |
|
1984: |
7,00 |
5 |
+ |
2,00/3 |
|
|
= |
5,67 |
|
1985: |
6,30 |
5 |
+ |
1,30/3 |
|
|
= |
5,43 |
|
1986: |
5,00 |
5 |
|
|
|
|
= |
5,00 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1991: |
8,33 |
5 |
+ |
2,00/3 |
+ |
1,33 |
= |
7,00 |
Deretter beregnes det framtidige poengtall etter to alternativer:
Alternativ a:
|
6,75 + 5,80 + 6,29 |
= 6,28 |
|
3 |
Alternativ b:
Halvparten av alle mulige poengår. Samlet antall år er et ulikt tall, dvs 33. Vi benytter da de 17 beste årene:
6,31 + 6,33 + 6,73 + 6,68 + 6,67 + 6,71 + 6,81 + 6,91 + 6,81 + 6,90 + 6,93 + 7,00 + 7,00 + 7,00 + 7,00 + 6,98 + 6,75 = 115,52 / 17 = 6,80
For Finn vil det være en fordel å benytte poengtall regnet ut etter alternativ b, og poengtallet 6,80 skal derfor brukes som framtidig pensjonspoeng fram til og med Finns 66. år i 2006 (7 år til sammen).
For beregning av sluttpoengtallet benyttes de 20 beste opptjente poengtallene, før ev. omregning. Finns sluttpoengtall blir:
7,00 + 7,00 + 7,00 + 7,50 + 7,51 + 7,64 + 7,66 + 8,06 + 8,01 + 8,00 + 8,04 + 8,14 + 8,24+ 8,14 + 8,23 + 8,26 + 7,00 + 8,33 + 7,00 + 7,00 = 153,76 / 20 = 7,69
Fra 1.5.2000 får Finn dette i tilleggspensjon:
|
49 090 x 0,45 x 7,69 x 25/40 x 1/12 |
= |
kr |
8 847,70 |
|
|
|
49 090 x 0,42 x 7,69 x 15/40 x 1/12 |
= |
kr |
4 954,71 |
|
|
|
Tilleggspensjon til sammen: |
|
kr |
13 802,41 |
= |
kr 13 802 |
Ny uføregrad etter 1. januar 1992 kan medføre nytt uføretidspunkt og beregning av nytt framtidig pensjonspoeng
[Endret 3/08, 1/11]
Dersom uføregraden til en løpende uførepensjon settes opp, kan det lønne seg for pensjonisten å få fastsatt nytt uføretidspunkt. Når det fastsettes nytt uføretidspunkt, beregnes det også nytt framtidig poengtall.
Når uføreåret er i 1992 eller senere, skal tilleggspensjonen regnes med en pensjonsprosent på 42 for 1992 og senere år. Dersom uføretidspunktet er satt til før 1992, skal pensjonsprosenten for tilleggspensjon regnes med 45 for alle år (Ot.prp. nr. 6 (1992-93)).
Det vil derfor ikke alltid lønne seg for pensjonisten å få fastsatt nytt uføretidspunkt og få beregnet nytt framtidig poengtall selv om det framtidige pensjonspoenget blir høyere enn tidligere beregnet. Når det nye uføretidspunktet registreres i PESYS vil det alltid bli foretatt en alternativ beregning. Ved økning i uføregraden fastsettes nytt uføretidspunkt ved beregningen bare hvis dette lønner seg for pensjonisten.
Dersom uføregraden settes ned, er uføretidspunktet det samme som tidligere. Det skal i disse tilfellene derfor ikke beregnes nytt framtidig poengtall.
Eksempel 1:
Astrid er født i 1932 blir ufør i 1987 og får uførepensjon etter en uføregrad på 70 %. Uføregraden endres til 100 % i 1992.
Hun har opptjent følgende pensjonspoeng:
|
1977 : |
2,00 |
|
|
1982 : |
2,60 |
|
1978 : |
2,00 |
|
|
1983 : |
2,70 |
|
1979 : |
2,10 |
|
|
1984 : |
3,00 |
|
1980 : |
2,10 |
|
|
1985 : |
3,10 |
|
1981 : |
2,50 |
|
|
1986 : |
3,30 |
Det framtidige poengtallet (FPP) blir beregnet av de tre siste årenes opparbeiding og blir 3,13. Sluttpoengtallet blir beregnet til 2,95. Poengrekken fra 1987 omregnes når hun blir 100 % ufør.
|
Pensjonspoeng
|
|
|
|
Poengtall som brukes ved beregningen |
|
1987 : |
3,00 eller 100 % FPP |
|
|
3,13 |
|
1988 : |
2,50 + (3,13 x 0,70) |
|
|
4,69 |
|
1989 : |
0,90 + (3,13 x 0,70) |
|
|
3,09 |
|
1990 : |
0,50 + (3,13 x 0,70) |
|
|
2,69 |
|
1991 : |
0,20 + (3,13 x 0,70) |
|
|
2,39 |
Nytt framtidig poengtall blir beregnet av de 13 beste årene av i alt 25 år og blir 2,88. Nytt sluttpoengtall blir også 2,88.
Da hun ikke har utnyttet restarbeidsevnen ved gradert pensjon fullt ut, får hun ved omregning til 100 % uførepensjon lavere poengtall enn tidligere. Her vil det derfor lønne seg for pensjonisten å beholde det gamle uføretidspunktet slik at tilleggspensjonen fortsatt beregnes på grunnlag av sluttpoengtall 2,95 og det regnes fortsatt med en pensjonsprosent på 45 for alle år.
Eksempel 2:
Vi legger til grunn samme faktiske forhold som i eksempel 1.
Pensjonspoengene for inntekt fra og med uføreåret endres slik:
|
Pensjonspoeng |
|
|
Poengtall som brukes ved beregningen
|
|
1987 : |
3,50 eller 100 % FPP |
|
3,50 |
|
1988 : |
3,00 + (3,13 x 0,70) |
|
5,19 |
|
1989 : |
0,90 + (3,13 x 0,70) |
|
3,09 |
|
1990 : |
0,89 + (3,13 x 0,70) |
|
3,08 |
|
1991 : |
0,87 + (3,13 x 0,70) |
|
3,06 |
Det framtidige poengtallet (FPP) blir her beregnet til 3,08. Dette er gjennomsnittet av de tre siste poengårene før uføreåret. Sluttpoengtallet blir 3,04.
Her blir det framtidige poengtallet og sluttpoengtallet høyere ved 100 % uførepensjon enn det opprinnelige ved 70 % uførepensjon. Det må her foretas en alternativ beregning av tilleggspensjonen. Med det nye omregnede framtidige pensjonspoengtallet skal pensjonsprosenten på 42 brukes for poeng fra og med 1992.
Tilleggspensjon når det fastsettes nytt uføretidspunkt pr. 1.5.92:
|
36 500 x 0,45 x 3,04 x 15/35 /12 |
= |
kr |
1 783,28 |
|
36 500 x 0,42 x 3,04 x 7/35 /12 |
= |
kr |
776,72 |
|
|
|
kr |
2 560,00 |
|
Til sammen |
|
kr |
2 560,- |
Alternativ beregning av tilleggspensjon på grunnlag av sluttpoengtallet i 1987 og uføregrad på 100 %:
|
36 500 x 0,45 x 2,95 x 22/35 /12 |
= |
kr |
2 538,05 |
|
Til sammen |
|
kr |
2 538,- |
Ved endring til 100 % uførhet i 1992 skal det i dette eksemplet fastsettes nytt uføretidspunkt da dette gir den høyeste tilleggspensjonen.