Ny folketrygdlov |
Materiell endring |
Forsørget ektefelle og barn som ikke selv er medlem i trygden, er etter § 5-2 andre ledd sikret de samme ytelsene som tidligere under opphold på Svalbard m.v., men regnes ikke lenger som medlem i trygden. (Jf. forskrifter til tidl.lov § 1-2 nr.3 andre ledd, forskriftens § 4) |
|
Norske statsborgere som deltar i norsk fangstekspedisjon eller er arbeidstakere på norsk fangststasjon. Bestemmelsen i tidligere lov ( § 1-2 nr.1 andre ledd) om pliktig medlemskap i trygden er utelatt fordi den nå er uaktuell. Norske fangststasjoner utenlands finnes ikke lenger, og en deltaker i en fangstekspedisjon vil vanligvis være medlem som arbeidstaker på norsk skip. |
|
§ 2-5 første ledd bokstav c og d |
Personer i Forsvarets tjeneste, fredskorpsdeltakere og eksperter som tjenestegjør i utviklingsland. Det tidligere kravet om å ha vært medlem i trygden i tre av de siste fem årene er utelatt som unødvendige. Tilknytningen til Norge skulle være sikret ved at de er utsendt av den norske stat. (Jf. forskrifter til tidligere lov § 1-4 bokstav b, forskriften § 2.) |
Ny folketrygdlov |
Materiell endring |
§ 2-5 første ledd bokstav e |
Forhåndsutskrevet NATO-personell. Ny bestemmelse. Vil bare være aktuell i en krise- eller krigssituasjon. Gjelder en forholdsvis liten personkrets på ca. 75 sivilpersoner som er forhåndsutskrevet til i krigstid å gjøre tjeneste i utlandet i NATOs sivile krigstidsorganer. |
§ 2-5 første ledd bokstav h |
Studenter i utlandet. Ingen presisering av at de ikke har rett til sykepenger, fødselspenger og adopsjonspenger og at de dessuten ikke er yrkesskadedekket, slik som i tidligere lov ( § 1-2 nr.1 tredje ledd). Er utelatt som unødvendig fordi studenter neppe vil kunne fylle vilkårene uten å være medlem på annet grunnlag. |
§ 2-5 andre ledd |
Forsørgede barn. Barna til en person som nevnt i § 2-5 første ledd bokstav a og b behøver ikke lenger være norske statsborgere for å være pliktige medlemmer. Bestemmelsene om forsørgede barn er nå like for barn av medlemmer som nevnt i § 2-5 første ledd bokstavene a til e. |
Se § 2-5 om deltakere i fangstekspedisjoner m.v. |
|
Nytt kriterium i tillegg: Ektefellens trygdetilknytning har fått betydning også for ikke-forsørgede ektefeller som søker frivillig medlemskap. (Jf. forskrifter til tidligere lov § 1-4 bokstav a, forskriften § 3.) |
Ny folketrygdlov |
Materiell endring |
§ 2-7 femte ledd |
Noe endret. Gjelder adgangen til å gi frivillig medlemskap med virkning også for tidsrom før søknadstidspunktet. Endringen er en lovfesting av praksis. (Jf. forskrifter til tidligere lov § 1-4 bokstav a, forskriften § 2.)
|
§ 2-8 femte ledd |
Særregler om saksbehandling er tatt ut som overflødige. Noe endret. Gjelder adgangen til å gi frivillig medlemskap med virkning også for tidsrom før søknadstidspunktet. Endringen er en lovfesting av praksis. (Jf. forskrifter til tidligere lov § 1-4 bokstav b, forskriften § 2.)
|
Ny forskriftshjemmel. Forskrifter foreløpig ikke fastsatt.
|
|
§ 2-15 andre ledd |
Medlemskap skal nå alltid falle bort i slike tilfeller. Det var tidligere Rikstrygdeverket som avgjorde dette i hver konkrete sak. (Jf. forskrifter til tidligere lov § 1-4 bokstav a og b.)
|
Ny folketrygdlov |
Materiell endring |
§ § 3-3 og 3-4 |
Endring som følge av opphevelsen av særtilleggsloven med forskrifter: Særbestemmelsene om beregning av pensjon for mottakere av pensjon etter tidligere folketrygdlov § 8-6 nr. 1 og særtillegg oppheves for nye tilfeller.
|
Garantert sluttpoengtall til unge uføre født 1931 - 1942 heves til 3,30. Bemerk likevel at det fortsatt er skille mellom garantert sluttpoengtall som gis til unge uføre født før 1943 og garantert framtidig poengtall som gis til unge uføre født etter 1942. Se § 3-22 andre ledd.
|
|
Beregning av pensjon ved institusjonsopphold. Reduksjon av pensjon vil bare gjelde for pasienter innlagt på psykiatrisk avdeling, sykehus eller sykehjem. Fra 1.5.97 skal pasienter innlagt i somatisk sykehusavdeling ikke lenger komme inn under bestemmelsene om reduksjon av pensjonsytelse ved langvarig sykehusopphold. Se § 3-27 første ledd.
|
|
Ny bestemmelse om at personer som sitter i varetekt kan få redusert sin pensjon hvis det antas at varetekten blir langvarig. Se § 3-29 første ledd.
|
|
Bestemmelsene om “normerte inntekter” i tidligere lov § 11-11 er ikke videreført.
|
Ny folketrygdlov |
Materiell endring |
Etter tidligere lov § 2-7 tredje ledd kan visse påregnelige utgifter som er en direkte følge av yrkesskaden, godtgjøres helt eller delvis etter regler fastsatt av departementet. Slike regler er fastsatt ved forskrift 22. august 1983. Etter disse bestemmelsene kan trygden blant annet dekke utgifter i forbindelse med skade på briller eller lignende hjelpemidler, beskadigelse av klær og sko og transport til arbeid eller opplæringssted. Disse bestemmelsene er utelatt da de faktiske påløpte utgiftene vil kunne dekkes av den yrkesskadeforsikring som er opprettet ved lov av 16. juni 1989 nr. 65 om yrkesskadeforsikring. Det forutsettes at det med hjemmel i tredje ledd kan gis forskrifter om personer som i utlandet ikke er dekket av en yrkesskadeforsikring.
|
|
Grunnstønad. Utgifter dekkes bare i den utstrekning de kommer inn under bestemmelsens første ledd bokstav a - g. Intensjonen var ifølge Ot. prp. nr. 29 (1995-96) “stort sett å videreføre gjeldende praksis, men lovutkastet medfører en ubetydelig innskjerping”.
|
Ny folketrygdlov |
Materiell endring |
Hjelpestønad. Hjelpebehovet må ha et omfang som kan svare til vederlag på minst samme nivå som den fastsatte satsen for hjelpestønad. I Ot. prp. nr. 29 (1995-96) uttales at innholdet er det samme som i tidligere forskrift, men bestemmelsen er noe omskrevet og klargjort, og minstenivået for pleie- og tilsynsbehov som legges til grunn i praksis er tatt inn i loven. Endringen er etter ordlyden en liberalisering, selv om tidligere forskrift har vært tolket liberalt, slik at endringen er i samsvar med tidligere praksis.
|
|
Revurdering. Tidligere hovedbestemmelse om revurdering ved vesentlig endring omfattet ikke forhøyet hjelpestønad.
|
|
Noen mindre endringer ettersom bestemmelsene nå er identiske for ulike institusjoner. De bygger i det vesentlige på regelverket som gjaldt for “vederlagsboliger”. Videre hadde man i forskrift til tidligere lov § 7-9 bestemmelser om utbetaling under feriefravær fra institusjon som yter dagpenger. Feriefravær ble da ikke regnet som opphør av forpleiningen. Dette medførte at grunn- og hjelpestønad ikke ble omregnet under feriefraværet. Bestemmelsen er nå utelatt som overflødig fordi det ikke lenger er vanlig at institusjonene utbetaler dagpenger.
|
Ny folketrygdlov |
Materiell endring |
§ 6-8 første ledd |
Personkretsen. Bestemmelsen gjelder nå også personer som sitter i varetekt. Bestemmelsen gjelder også grunnstønad under opphold i vederlagsbolig.
|
§ 6-8 andre ledd |
Er en utbetalingsbestemmelse. Dette var tidligere en rettighetsbestemmelse for vederlagsboliger (jf. § 9 i tidligere forskrift om vederlagsboliger). For de som var omfattet av forskrift til tidligere lov § 7-9, ble omregningen ved innleggelse foretatt en måned senere enn nå, og ved utskriving ble stønaden utbetalt en måned tidligere. Videre er det ikke lenger forskjell ved utskriving avhengig av om vedkommende fylte vilkårene for rett til stønad før eller etter innleggelsen.
|
§ 6-8 tredje ledd |
Ved utskriving og midlertidig opphold utenfor institusjonen over 30 dager, løper stønaden fra og med måneden etter utskrivingmåneden, dvs. en måned senere en før for de som kom inn under bestemmelsen i forskrift til tidligere lov § 7-9, jf. tidligere grunn- og hjelpestønadsforskrift §§ 10 og 11. Det er ikke lenger noen forskjell i omregningstidspunkt ved flytting mellom ulike institusjoner selv om avbruddet er over 30 dager.
|
§ 6-8 fjerde ledd |
Unntaksbestemmelsen er aktuell også ved opphold i vederlagsboliger.
|
Ny folketrygdlov |
Materiell endring |
§ 6-8 femte ledd første punktum |
Korttidsopphold. Bestemmelsen gjelder nå også grunnstønad ved opphold i vederlagsboliger.
|
Ikke lenger mulig å få forhøyet hjelpestønad på grunn av yrkesskade med sats 2 ut over fylte 18 år.
|
|
§ 7-3 , § 3 i forskriften |
Nye bestemmelser om fravik fra 20-km.grensen ved dekning av utgifter til båretransport.
|
Kap. 8 |
Tidligere lov § 3-11 (Sykepenger under attføring): Bestemmelsen er sløyfet i ny folketrygdlov da den er lite aktuell.
|
§ 8-12 første ledd |
Å angi tidsrommet til tre år betyr en utvidelse for medlemmet. Den tidligere bestemmelsen sa ikke noe om for hvilket tidsrom det skulle legges sammen antall sykepengedager.
|
Ny folketrygdlov |
Materiell endring |
Bestemmelsen i tidligere forskrift § 2 andre ledd om at arbeidsgiver ikke får refusjon for fravær som skyldes yrkesskade i vedkommende arbeidsforhold er sløyfet. (Jf. forskrift til tidligere lov § 3-7 , forskriften § 2 andre ledd.) I den tidligere lovteksten kom det ikke klart fram at både arbeidsgiveren og arbeidstakeren kan søke om fritak. Bestemmelsen er omskrevet slik at det presiseres i lovteksten at både arbeidstakeren og arbeidsgiveren kan søke om unntak. I § 8-20 første ledd gis arbeidsgiveren en selvstendig rett til å søke. (Jf. forskrift til tidligere lov § 3-7 , forskriften § 4 første ledd andre og tredje punktum.) Tilbakevirkningsbestemmelsen i den tidligere forskriften er ikke videreført. (Jf. forskrift til tidligere lov § 3-7 , forskriften § 4 tredje ledd andre punktum.)
|
|
Det er innført en fast lovhjemlet grense knyttet til grunnbeløpet.
|
|
Arbeidsgivers adgang til å begrense retten til å bruke egenmelding til en eller to dager er ikke videreført. (Jf. forskrift til tidligere lov § 3-12 , forskriften § 6.)
|
Ny folketrygdlov |
Materiell endring |
Bestemmelsen om at beregningsperioden ikke kan overstige 12 måneder er utelatt. Det samme gjelder bestemmelsen om at det etter vedtak av departementet kan legges til grunn en lengre periode. (Jf. forskrift til tidligere lov § 3-4 bokstav a første ledd, forskriften § 1 fjerde ledd og § 6.) |
|
§ 8-30 fjerde ledd |
Tidligere gjaldt forskriften om fastsetting av inntektsgrunnlaget for selvstendig næringsdrivende også for arbeidstakere. Dette medførte at det var to 25 % regler for arbeidstakere. I ny folketrygdlov er bestemmelsene om sykepengegrunnlaget for selvstendig næringsdrivende og arbeidstakere adskilt. Dette medfører at kravet om 25 % avvik mellom inntekten fastsatt etter pensjonspoengene og inntekten fastsatt ved skjønn, for at inntekten fastsatt ved skjønn kunne legges til grunn ikke er videreført for arbeidstakere. (Jf. tidligere lov § 3-4 bokstav b, forskriften § 2 andre ledd, jf. § 3-4 bokstav a, forskriften § 4.)
|
Ny folketrygdlov |
Materiell endring |
§ 8-37 fjerde ledd |
Det er tatt inn en generell bestemmelse om at gjenopptak først kan skje ved første ordinære termin for innbetaling av premie, henholdsvis 1. januar eller 1. juli. Tidligere gjaldt dette bare ved manglende premiebetaling og oppsigelse, men ikke når vedkommende opphører å være sykepengedekket som selvstendig næringsdrivende. (Jf. tidligere lov § 3-10 nr. 2, forskriften § 2 fjerde ledd sammenholdt med § 8 bokstavene a og c.) |
§ 8-38 andre ledd andre punktum |
Ny arbeidsuførhet innen to uker gir ikke ny ventetid. |
Særbestemmelsene for yrkesmilitære er utelatt. Yrkesmilitære skal nå følge lovens bestemmelser om arbeidstakere. |
|
Det innføres krav om at dokumentasjon i form av legeerklæring alltid skal legges fram. Tidligere var det slik at trygdekontoret kunne kreve legeerklæring. |
|
Det innføres krav om at dokumentasjon i form av legeerklæring alltid skal legges fram. Tidligere var det slik at trygdekontoret kunne kreve legeerklæring. |
|
§ 10-10 andre ledd tredje punktum |
Graderingsreglene for de som er i arbeid er endret. Utmålingen/graderingen skal skje forhold til den arbeidstid/arbeidsinntekt vedkommende har på sykmeldingstidspunktet. Det skal derfor ikke lenger foretas noen kombinert vurdering hvor også hjemmesituasjonen blir tatt med i vurderingen. |
Ny folketrygdlov |
Materiell endring |
§ 10-16 første ledd bokstav d |
Det ytes rehabiliteringspenger ved yrkesskade ved uføregrader ned til 30 %. Etter tidligere regler ble det gitt rehabiliteringspenger ved yrkesskade ved uføregrad ned til 15 %.
|
§ 11-17 første ledd bokstav c |
Nedre uføregrad for tilståelse av attføringspenger ved yrkesskade er den samme som for rehabiliteringspenger.
|
Nedre aldersgrense på 16 år gjelder nå også for uførepensjon ved yrkesskade.
|
|
§ 12-12 første ledd |
Heving av friinntektsgrensen fra 1/2 G til 1 G.
|
§ 12-12 andre ledd |
Utvidelse av “frysperioden” for hvilende pensjonsrett i forbindelse med arbeidsforsøk fra 1 år til 3 år.
|
Forsøksvirksomhet for uførepensjonister med uføregrad ned til 20 %.
|
|
Ny bestemmelse om avkorting av uførepensjon for visse ytelser fra arbeidsgiver.
|
|
§ 12 -18 første ledd bokstav d
|
Heving av minste uføregrad for uførepensjon ved yrkesskade fra 15 % til 30 %. Varighetskravet for tilståelse av uførepensjon ved yrkesskade følger de vanlige regler.
|
Ny folketrygdlov |
Materiell endring |
Tidligere praksis vedrørende begrepene “ulykke” og “belastningslidelser” er nå lovfestet. |
|
Avsnitt III i de tidligere forskrifter om yrkessykdom er innarbeidet i lovteksten. |
|
Tidligere praksis vedrørende begrepet “skadetidspunkt” er lovfestet. |
|
§ 13-6 og § 13-7 første ledd bokstav b |
Den tidligere bestemmelse i § 11-1 nr. 1 bokstav a om “24-timers trygd” er innsnevret. For sjømenn gjelder den bare “ombord” og for lottakere og personer knyttet til fiske- eller fangstfartøy gjelder den kun under utførelse av næringen. Flyvende personell trygdes som vanlige arbeidstakere. |
• Redere i stilling om bord. • Person i selvstendig virksomhet om bord. Tidligere bestemmelse i § 11-1 nr. 1 bokstav c om obligatorisk yrkesskadedekning er ikke videreført. Denne persongruppe er selvstendige næringsdrivende som kan tegne frivillig yrkesskadetrygd, jf. § 13-13 . |
|
De tidligere bestemmelsene om normerte inntekter i § 11-11 for fiskere, fangstmenn, militærpersoner og ungdom er ikke videreført, se § 3-30 . Hovedbegrunnelsen for dette er ordningen med garantert tilleggspensjon til fødte/unge uføre. |
Ny folketrygdlov |
Materiell endring |
§ 13-8 andre ledd, jf. fjerde ledd |
Bestemmelsen om at enhver legemsskade/sykdom som er påført eller oppstått under tjenestegjøringen skal godkjennes som yrkesskade er ikke videreført for yrkesbefal, kontraktsbefal og vervet personell. Disse skal - med unntak for manøvrer og oppdrag under feltmessige forhold - ha samme yrkesskadedekning som for arbeidstakere, se § 13-6 .
|
Bestemmelsen er ny og gir medlemmet selv anledning til å melde skaden dersom den meldepliktige unnlater dette.
|
|
Bestemmelsene i tidligere lov § 11-10 om legemsskade eller dødsfall som følge av krigsulykke er ikke videreført.
|
|
Ingen av foreldrene anses for å ha aleneomsorgen for barnet når de bor i samme hus eller når det foreligger andre nære boforhold.
|
|
Dagpenger skal brukes ved fastsettelse av “forventet arbeidsinntekt” (F) i stedet for inntektsgrunnlaget for beregning av dagpenger.
|
|
Enkelte endringer - først og fremst i forbindelse med beregningen av stønaden.
|
Ny folketrygdlov |
Materiell endring |
§ 16-2 andre ledd |
Unntaksmuligheten for flyktninger er opphørt for familiepleiere når det gjelder unntak fra vilkåret om tre års forutgående trygdetilknytning.
|
Nytt forbud mot “eksport” av ytelser. Det er ikke lenger mulig å utbetale ytelser til tidligere familiepleiere som ikke er medlem i folketrygden, f.eks. etter flytting til utlandet. (Jf. den muligheten som tidligere fulgte av henvisningen fra tidligere lov § 10-9 til § 10-1 nr. 1 første ledd bokstav a og nr. 2 bokstav b.)
|
|
§ 16-5 første ledd, andre punktum |
Ny bestemmelse. Det er innført krav til at den forpleide skal ha vært medlem eller ha mottatt pensjon fra folketrygden.
|
§ 16-8 tredje ledd |
Dagpenger skal brukes ved fastsettelse av “forventet arbeidsinntekt” (F) i stedet for inntektsgrunnlaget for beregning av dagpenger.
|
§ 17-8 tredje ledd |
Dagpenger skal brukes ved fastsettelse av “forventet arbeidsinntekt” (F) i stedet for inntektsgrunnlaget for beregning av dagpenger.
|
Ny folketrygdlov |
Materiell endring |
Nå kan også varetekt føre til reduksjon av barnepensjon, på samme måte som opphold i institusjon og fengsel.
|
|
Pleiebarn kan ikke lenger tilstås barnepensjon når dødsfallet skyldes yrkesskade. (Jf. tidligere lov § 11-9 nr. 2 bokstav b.)
|
|
Forvaltningslovens saksbehandlingsregler kommer til anvendelse også i trygdesaker. Dette innebærer at reglene om inhabilitet nå står i forvaltningsloven §§ 6 til 10. Den tidligere folketrygdloven hadde en noe mer omfattende personkrets vedrørende inhabilitet enn forvaltningslovens § 6. (Søsken mot tidligere søskenbarn).
|
|
Etaten skal bruke forvaltningsloven når det gjelder saksbehandlingsregler. I forhold til reglene om taushetsplikt er det noen mindre endringer. Adgangen til å dispensere blir nå noe begrenset ved at det er satt skranker for hvilke opplysninger som kan utleveres. Dispensasjon til forskningsformål og annen opplæring vil bli behandlet etter reglene i forvaltningsloven § 13d. Det er mulig at praksis på noen områder vil bli strengere ved at f.eks DH-studenter faller utenfor.
|
Ny folketrygdlov |
Materiell endring |
§ 22-6 første ledd - første punktum - andre punktum |
• Den nye bestemmelsen er på en måte innskrenkende i forhold til tidligere lov fordi det nå er listet opp hvilke særlige grunner som skal foreligge. • På den annen side er bestemmelsen utvidende i forhold til tidligere, slik retningslinjene til den gamle bestemmelsen er utformet. • Det står nå at ytelsen kan utbetales til “en annen person eller til et sosialkontor.” • Dette betyr at for personer som er innlagt i institusjon, skal ytelsen utbetales til en navngitt person i institusjonen eller til en konto i pasientens navn som eventuelt disponeres av institusjonen eller en ansatt der. Unntak gjelder for langtidspasienter i helseinstitusjon, jf. § 22-4 . • Denne gruppen var tidligere ikke definert som kvalifiserende til “tvungen forvaltning”. Man har imidlertid i noen grad brukt den tidligere bestemmelsen også på denne persongruppen i den senere tid.
|
§ 22-13 andre ledd |
Fristen for å sette fram krav om gravferdsstønad, engangsstønad ved fødsel og adopsjon, samt fødselsstønad til enslig mor og gjenlevende ektefelle er forkortet fra tre år til seks måneder.
|
Ny folketrygdlov |
Materiell endring |
§ 22-14 andre ledd |
Det presiseres at foreldelsesfristen for rett til ytelser etter folketrygdloven regnes fra det tidspunkt det endelige vedtaket ble gjort. Det innebærer bl.a. at det ikke løper foreldelse så lenge det foregår anke- eller klagebehandling i trygdeetaten eller Trygderetten. Det har tidligere rådet usikkerhet med hensyn til om foreldelsesloven § 3 kunne gi det samme resultatet ved anke/klagebehandling i trygdeetaten. Den nye bestemmelsen i § 22-14 andre ledd er klargjørende med hensyn til når foreldelsesfrist skal begynne å løpe i trygdesaker.
|
§ 22-14 femte ledd |
Det er nå gitt en positiv bestemmelse om at trekk i ytelser etter § § 22-15 tredje ledd og 22-16 tredje ledd avbryter foreldelse. Formelt sett innebærer dette en materiell endring, selv om trygden har praktisert virkningene av igangsatt trekk på denne måten også tidligere. Etter at foreldelsesloven ble endret i 1992, har det oppstått tvil om lovhjemlede trekk i slike ytelser fortsatt avbryter foreldelse. Denne tvilen er nå borte.
|
Inneholder en generell hjemmel til å kreve dokumenter hentet ved hjelp av namsmannen. Tidligere lov omfattet bare leger og advokater. |
|
|
Forsøk med lavere gradering av uførepensjon enn 50 %. |