Rundskriv
§ 25-13 Forsøksvirksomhet - Avvik fra loven
Utarbeidet av Rikstrygdeverket Generelt kontor, 19.11.2001.
Sist endret 02.01.2011 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab ytelser, Kontor inntektssikring ved sykdom og arbeidsledighet, se
overskriften:
§ 6 Ikrafttredelse og varighet
Generell kommentar
[Endret 11/01]
Innen sosialtjenesten og helsetjenesten kan kommuner og fylkeskommuner drive forsøksvirksomhet. Denne forsøksvirksomheten er hjemlet i lov av 19. november 1982 nr 68.
Sosial- og helsedepartementet er i § 25-13 gitt en hjemmel for å fravike lovens bestemmelser ved forsøksvirksomhet. Målsettingen med forsøksvirksomheten er å få reell reduksjon i stønadsutbetalinger og bedre kapasitetsutnyttelse i helsevesenet og/eller attføringsapparatet. I forarbeidene forutsettes det at departementet skal godkjenne de enkelte forsøksordningene, og at forsøkene skal evalueres.
§ 25-13 første og andre ledd - Forsøk med lavere uføregrad enn 50 prosent
[Endret 3/04]
Innføringen av forsøksordninger med lavere uføregrad enn 50 % for personer som allerede mottar en uføreytelse, var en oppfølging av Velferdsmeldingen (St meld 35 1994-95). Ordningene ble begrunnet med at mulighet for lavere uføregrad gjør det lettere å kombinere arbeid og trygd. I Ot.prp nr 8 (1996-97) uttales det blant annet: "Det er viktig for den enkelte å utnytte arbeidsevnen fullt ut, og øke yrkesdeltakelsen hvis helsen tillater det. Dette vil være positivt for den enkelte og samfunnsøkonomisk lønnsomt".
Ved lovendring, som trådte i kraft fra 01.01.2004, ble det inntatt en bestemmelse i folketrygdloven § 12-11 tredje ledd om at mottakere av en uføreytelse kan gå ned til 20 % uføregrad. Samtidig ble forskrift om forsøksordning for uførepensjonister om å gå ned til 20 % uføregrad, opphevet. Fra samme tid ble det innført en ny forsøksordning i enkelte fylker hvor tidsbegrenset uførestønad på visse vilkår kan gis til personer som har en inntektsevne som er nedsatt med mindre enn 50 %.
Første ledd inneholder en generell hjemmel for å innføre en slik forsøksordning.
I andre ledd presiseres det at forsøksvirksomheten ikke må utformes slik at enkeltpersoner får sine rettigheter innskrenket eller blir pålagt større plikter - dvs. at den ikke skal være til ugunst for dem som omfattes. Det åpnes likevel for å gjøre unntak fra friinntektsbestemmelsen i § 12-12.
§ 25-13
tredje ledd - Forskriftshjemmel
[Endret 3/04]
I tredje ledd gis departementet adgang til å fastsette forskrifter for nærmere regulering av forsøksvirksomhet.
- Forskrift om forsøksordning for kiropraktorer og fysioterapeuter med videreutdanning i manuell terapi ble fastsatt av Sosial- og helsedepartementet den 6. juli 2001.
- Forskrift om forsøksvirksomhet for reaktivisering av uførepensjonister ble fastsatt av Sosial- og helsedepartementet 18. september 2001.
- Forskrift om forsøksvirksomhet med innvilgelse av tidsbegrenset uførestønad med en uføregrad lavere enn 50 prosent, fastsatt av Sosialdepartementet 19. desember 2003.
For nærmere retningslinjer, se forskriftene med tilhørende kommentarer.
Kommentarer til forskrifter til
§ 25-13
[Endret 11/01]
F06.07.2001 nr 804 Forskrift om forsøksordning for kiropraktorer og fysioterapeuter med videreutdanning i manuell terapi
Generelt om forskriften
[Endret 9/03]
Ved Stortingets behandling av dok. nr. 8:34 (1998-99), Innst.S. nr. 202 (1998-99) ble det vedtatt at det skulle iverksettes en forsøksordning der kiropraktorer og fysioterapeuter med videreutdanning i manuell terapi (manuellterapeuter) skulle få utvidede rettigheter.
Sosial- og helsedepartementet har 6. juli 2001 fastsatt forskrift om regulering av denne forsøksordningen.
Rikstrygdeverket er i forskriftens § 11 gitt fullmakt til å fastsette nærmere retningslinjer for praktiseringen av forskriften.
Forskriften var opprinnelig gitt begrenset varighet til 31.08.03. Helsedepartementet har senere foretatt en endring i forskriften § 12 som innebærer at forskriften gjelder inntil annet er bestemt.
Det vises for øvrig til departementets merknader til forskriften.
Folketrygdloven §§ 5-8, 5-9 og 8-7 med tilhørende forskrifter gjelder i forsøksperioden med unntak av de særregler som er fastsatt i forskriften for ordningen. Det vises for øvrig til Rikstrygdeverkets rundskriv til ovennevnte bestemmelser.
Formål og bakgrunn
[ Endret 9/03]
I september 2001 startet en forsøksordning som omfatter kiropraktorer og fysioterapeuter med videreutdanning i manuell terapi (manuellterapeuter) i fylkene Vestfold, Hordaland og Nordland.
Forsøksordningen var opprinnelig ment å vare i to år, men er fra 01.09.03 blitt videreført i de tre forsøksfylkene inntil Stortinget har behandlet oppfølgingen av evalueringen. Ordningen innebærer at de to behandlergruppene får utvidede rettigheter som ellers er forbeholdt legene:
- Kiropraktor og manuellterapeut får rett til refusjon fra trygdekontoret uten at pasienten er henvist fra lege
- Kiropraktor og manuellterapeut kan sykmelde sine pasienter i inntil åtte uker
- Kiropraktor og manuellterapeut kan henvise sine pasienter til legespesialist og fysikalsk behandling.
Rikstrygdeverket har ansvaret for den praktiske tilretteleggingen og gjennomføringen av forsøksordningen. Ordningen har vært organisert som et prosjekt i Rikstrygdeverket, med kontaktpersoner i ytre etat i forsøksfylkene. Prosjektet har også en referansegruppe hvor blant annet representanter fra Norsk kiropraktorforening og manuellterapigruppen i Norske fysioterapeuters forbund har deltatt. For å undersøke om forsøksordningen har den ønskede effekten i forhold til de nevnte målsettingene, har Rikstrygdeverket inngått avtale med SINTEF Unimed, som har fått i oppdrag å evaluere ordningen. Evalueringsrapporten fra SINTEF skal legges fram i november 2003.
Rikstrygdeverkets kommentarer
Rikstrygdeverkets kommentarer skal være til støtte ved anvendelsen av forskriften. Rundskrivet er ikke lagt opp som en sammenhengende beskrivelse av bestemmelsene på området, og det forutsettes derfor god kjennskap til forskriften.
Kommentarene er ordnet etter paragrafene i forskriften.
Til § 1 (formål)
Ingen merknader
Til § 2 (geografisk virkeområde)
Det er ikke nødvendig at behandleren og pasienten har tilknytning til samme forsøksfylke for å kunne utløse rettigheter i forsøksordningen. Pasienter med tilknytning til et av forsøksfylkene kan oppsøke behandlere som deltar i ordningen i et annet forsøksfylke.
Til § 3 (rett til å delta i forsøket)
De behandlere som har deltatt i den obligatoriske opplæringen i regi av trygdeetaten trenger ikke å søke om deltagelse i forsøksordningen. Det er tilstrekkelig at det inngås avtale om direkte oppgjør med oppgjørskontoret.
I vurderingen av hvorvidt behandlere som ikke har deltatt i opplæringen tilfredsstiller kravene til kunnskaper om ordningen skal det legges til grunn en streng vurdering.
Behandlere som kommer til etter at ordningen har trådt i kraft vil få tilbud om opplæring. Oppgjørskontoret skal ta i mot og behandle søknader om opptak i ordningen. For å koordinere opplæringen må Rikstrygdeverket få beskjed fra oppgjørskontoret om nye behandlere som ønsker å delta.
Oppgjørskontoret har ansvaret for å informere trygdekontorene i sitt fylke om hvilke behandlere som er tatt opp i ordningen. Det skal også sendes melding til oppgjørskontorene i de andre forsøksfylkene. Det samme gjelder dersom en behandler ikke lenger skal være med i forsøksordningen.
Til § 4 (stønad fra trygden til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos kiropraktor og manuellterapeut)
Etter medlemmets samtykke skal det oversendes informasjon om utført behandling. Samtykket kan være muntlig. Informasjonen skal være skriftlig. Det vil være tilstrekkelig å oversende utskrift av journal eller en kort nedtegning av den behandlingen som er gjennomført. Dersom det er åpenbart unødvendig skal det ikke oversendes informasjon, for eksempel i tilfeller hvor allmennlegen har fått informasjonen på annen måte.
Til § 5 (sykmelding)
Når har kiropraktor og manuellterapeut sykmeldingsadgang?
I forskriftens § 5 er det gjort unntak fra kravet om legeerklæring i folketrygdloven § 8-7. Forskriften gjør ikke unntak fra de øvrige bestemmelsene om sykepenger i lovens kapittel 8.
Det er presisert i første ledd første og andre punktum at unntaket også gjelder sykmelding ved behandling etter § 8-4 andre ledd bokstav b. Bakgrunnen for at dette sykmeldingsgrunnlaget er særskilt nevnt, er at ordlyden i bestemmelsen uttrykkelig forutsetter at legen bekrefter at behandlingen gjør det nødvendig at vedkommende ikke arbeider.
Behandling kan være et aktuelt grunnlag for sykmelding fra kiropraktor eller manuellterapeut, og det vises til merknadene til § 8-4 andre ledd bokstav b om enkeltstående behandlingsdager.
I sine merknader har departementet forutsatt at sykepenger på grunnlag av attføring, aktiv sykmelding og friskmelding til arbeidsformidling også kan være aktuelt. Det er ingen begrensninger mht hvilke tiltak som kan settes i gang på initiativ fra kiropraktor/manuellterapeut. I enkelte saker kan det imidlertid være behov for å kartlegge årsakene til at medlemmet ikke kan fortsette i arbeid på et bredere grunnlag. Trygdekontoret må i slike tilfelle vurdere om det bør innhentes uttalelse fra lege før det tas videre stilling til saken.
I tilfeller der medlemmet har oppsøkt kiropraktor eller manuellterapeut i forbindelse med første gangs sykmelding, må tidspunktet for denne undersøkelsen likestilles med tidspunktet for legeundersøkelse i relasjon til bestemmelsen i § 8-7 andre ledd.
Hvilke diagnoser kan kiropraktor/manuellterapeut sykmelde for?
Hva som ligger i begrensningen "direkte sammenheng med muskel- og skjelettsystemet", er ikke nærmere definert i forskriften eller departementets merknader. Rikstrygdeverket har i forskriftens § 11 fått fullmakt til å utarbeide retningslinjer om hvilke sykdommer og skader som faller inn under denne bestemmelsen.
Hensikten med å gi slike retningslinjer er å gi trygdekontoret et grunnlag for å kunne vurdere om en sykmelding fra kiropraktor eller manuellterapeut ligger innenfor rammene av forsøksordningen.
Det er bare pasienter kiropraktoren eller manuellterapeuten har til undersøkelse eller behandling som kan sykmeldes av vedkommende. Dette vilkåret står i naturlig sammenheng med vilkåret om at sykmeldingen må gjelde sykdom eller skade i direkte sammenheng med muskel- og skjelettsystemet.
Rikstrygdeverket antar at de fleste sykmeldinger fra kiropraktorer og manuellterapeuter vil omfattes av L-diagnoselisten innenfor ICPC-systemet. Når diagnosefeltet er fylt ut med en av disse kodene, ligger sykmeldingen klart innenfor definisjonen""muskel- og skjelettsystemet"", og det er derfor ikke grunn til å gå nærmere inn på diagnosen.
Det er imidlertid ikke bare L-diagnosene som kan omfattes av definisjonen""direkte sammenheng"" med muskel- og skjelettsystemet. Kiropraktorer og manuellterapeuter behandler også en del tilstander innenfor nervesystemet, for eksempel hodepine og carpal-tunnelsyndromet. Slike tilstander vil kunne anses å ha direkte sammenheng med muskel- og skjelettsystemet, og det må derfor være adgang for kiropraktor/manuellterapeut til å sykmelde pasienter for denne typen lidelser.
Noen sykdommer og tilstander ligger i grenseland mellom muskel- og skjelettsystemet og andre diagnosegrupper. I mange tilfelle har pasienten smertetilstander i muskler og skjelett, mens årsaken til lidelsen ligger på det psykososiale plan. Dette er ikke til hinder for at kiropraktor/manuellterapeut i første omgang kan sykmelde pasienten. Det er imidlertid ønskelig at primærlegen blir koblet inn etter en viss tid, slik at det kan vurderes om andre behandlingsmåter er aktuelle. Der det dreier seg om svært kompliserte tilfeller, kan det være at legen finner det nødvendig å henvise pasienten videre til spesialist, for eksempel psykiater.
I forsøksordningen har også kiropraktor og manuellterapeut henvisningsadgang, forutsatt at formålet med henvisningen er undersøkelse eller behandling av sykdom eller skade som har direkte sammenheng med muskel- og skjelettsystemet, se forskriftens § 4.
Dersom trygdekontoret er i tvil om diagnosen faller utenfor rammene for forsøksordningen, vil det være aktuelt å be om nærmere opplysninger fra behandleren selv, eller det kan innhentes uttalelse fra rådgivende lege.
Sykmeldingsperiodens lengde
I Stortingsvedtaket som lå til grunn for forsøksordningen het det at sykmeldingsadgangen for kiropraktor og manuellterapeut skulle gjelde for "en kortere periode". Departementet har i forskriften fastsatt en absolutt grense ved åtte uker. En naturlig følge av denne tidsbegrensningen er at det i en del tilfelle blir kiropraktoren/manuellterapeuten som får ansvaret for utfylling av "Legeerklæring ved arbeidsuførhet".
Unntaket fra kravet om legeerklæring for rett til sykepenger gjelder bare ved første gangs sykmelding. Hvis pasienten først er sykmeldt av lege, er det derfor legen som må følge opp pasienten videre.
Særlig om tilbakefall
Det er ikke gitt noen begrensning mht. antall ganger en pasient kan bli sykmeldt av kiropraktor eller manuellterapeut. Det ville imidlertid være i strid med Stortingets forutsetninger dersom kiropraktor og manuellterapeut hadde kunnet sykmelde samme pasient et ubegrenset antall ganger, så lenge vedkommende hadde vært friskmeldt i mellomtiden. Det er ikke noe i veien for at kiropraktoren eller manuellterapeuten i en viss periode sykmelder en pasient for noen dager av gangen, og dette gjentar seg flere ganger. Dersom medlemmet stadig blir sykmeldt av kiropraktor eller manuellterapeut over flere uker, bør trygdekontoret imidlertid vurdere å følge saken opp nærmere. Når et medlem har hatt hyppige sykefravær over lengre tid for de samme plagene, kan det være grunn til å tro at sykmeldingen skyldes en mer sammensatt problematikk. I slike tilfelle kan det ofte være aktuelt å ta saken opp med lege og eventuelt henvise til spesialist. Trygdekontoret bør dessuten i samråd med behandleren og medlemmet selv vurdere mulighetene for å sette i gang aktive tiltak.
Til § 6 (henvisning til legespesialist)
[Endret 5/08]
Ved henvisning til spesialist skal det benyttes NAV 05-04.21.
Det kan kun henvises til legespesialister. Henvisning til psykolog og annet spesialisert helsepersonell er ikke omfattet av ordningen. Det kan også henvises til poliklinikker og sykehus.
I forbindelse med oppfølging av sykmeldte kan trygdekontoret benytte ordningen med kjøp av helsetjenester for å få medlemmet raskere tilbake i arbeid. Det er ikke noe i veien for at kiropraktor eller manuellterapeut tar initiativet til et slikt tiltak.
Når det gjelder hvilke spesialister det kan henvises til, er det et vilkår at formålet med henvisningen er undersøkelse eller behandling som har direkte sammenheng med muskel- og skjelettsystemet. Forsvarlighetskravet som gjelder for kiropraktorene og manuellterapeutene, vil danne den ytre rammen for hvilke spesialister og hvilke lidelser som er aktuelle.
Dersom pasienten samtykker, plikter kiropraktoren eller manuellterapeuten å oversende kopi av henvisningen og epikrisen fra spesialisten til pasientens allmennlege. Dette gjelder ikke hvis spesialisten har sendt epikrisen direkte til allmennlegen. Det er tilstrekkelig med et muntlig samtykke fra pasienten.
Til § 7 (henvisning til fysikalsk behandling)
[Endret 5/08]
Ved henvisning til fysioterapi skal det benyttes NAV 05-08.05. Dette gjelder også dersom manuellterapeuten gir den fysikalske behandling selv. Henvisningen skal legges ved manuellterapeutens/fysioterapeutens regninger til oppgjørskontoret.
Til § 8 (rekvirering av radiologiske undersøkelser)
Ingen merknader
Til § 9 (stønad til dekning av reise- og oppholdsutgifter)
Reiseutgifter dekkes til nærmeste behandlingssted. Dette innebærer at en pasient som mottar fysikalsk behandling i medhold av forskriftens § 7, annet ledd, ikke vil få merutgiftene dekket dersom vedkommende kan oppsøke en annen fysioterapeut som holder til nærmere.
Til § 10 (takster)
Takster for legeerklæringer
Det er fastsatt takst L10 for utfylling av sykmeldingsattest del II og takst L 30 for utfylling av legeerklæring ved arbeidsuførhet.
Takster for manuellterapeuter
Det vises til takster fastsatt i forskrift gitt i medhold av folketrygdloven § 5-8.
Takster for kiropraktor
I forskrift gitt i medhold av folketrygdloven §§ 5-9 og 25-13 er det fastsatt følgende takster med merknader for kiropraktorer:
|
§ 5 i forskrift om stønad til dekning av utgifter til behandling hos kiropraktor |
Refusjon |
|
|
1 |
For undersøkelse ved igangsetting av et behandlingsopplegg ytes en stønad med 80 kroner. Stønaden omfatter eventuell behandling under samme konsultasjon. Det kan ytes stønad for inntil en undersøkelse per behandlingsserie, og undersøkelsen inngår i det rekvirerte antall behandlinger. Når taksten brukes, skal det sendes skriftlig tilbakemelding til henvisende lege. |
80,- |
|
2 |
Stønad gis for opptil ti behandlinger per år. Trygdekontoret kan i særlige tilfeller etter begrunnet søknad fra kiropraktoren gi stønad til ytterligere fire behandlinger. |
40,- |
|
§ 10 i forskrift om forsøksordning for kiropraktorer og fysioterapeuter med videreutdanning i manuell terapi |
Refusjon |
|
|
3 a |
Møtegodtgjørelse med reisetid når kiropraktoren deltar i samarbeid med annet helse- og sosialfaglig personell som ledd i et behandlings- eller rehabiliteringsopplegg for enkeltpasienter, herunder basisteam. Beregnes for arbeid inntil en halv time. Taksten dekker også praksisutgifter. Taksten kan ikke benyttes i forbindelse med samarbeid internt i tverrfaglige medisinske sentra og lignende. |
230,- |
|
3 b |
Senere per påbegynt halvtime |
230,- |
Merknad
Taksten kan ikke benyttes som godtgjørelse for fast oppsatte samarbeidsmøter, med mindre det gjelder samarbeid om konkrete pasienter. Samarbeidet kan omfatte diagnostisering, kartlegging av rehabiliteringsbehov, utarbeiding og oppfølging av rehabiliteringsplan, vurdering av funksjonsnivå, tilrettelegging av miljø m.v. Taksten beregnes for den samlede møte/reisetid, ikke per pasient.
Taksten kan også benyttes når møtet foregår over telefon. Møtet må være planlagt.
|
§ 10 i forskrift om forsøksordning for kiropraktorer og fysioterapeuter med videreutdanning i manuell terapi |
Refusjon |
|
|
4 |
Telefonsamtale /skriftlig kommunikasjon om enkeltpasient med lege, fysioterapeut, kommunal helse- og sosialtjeneste (pleie- og omsorgstjeneste, helsestasjon, skolehelsetjeneste og sosialkontor) og bedriftshelsetjeneste |
32,- |
Rikstrygdeverkets kommentarer til takstene
Manuellterapeuter
Takst E 50 kan benyttes ved tverrfaglige møter eller basismøter på trygdekontoret. Tverrfaglig i denne sammenheng betyr helsefaglig personell med ulik faglig kompetanse. Taksten kan ikke benytte når manuellterapeuten på vegne av pasienten samarbeider med advokat, arbeidsgiver og lignende. Det forutsettes at møtet journalføres.
Takst E 51 kan benyttes ved oversendelse av kopi av sykmelding og tilbakemelding om avsluttet behandling til fastlegen. Taksten kan ikke benyttes ved oversendelse av kopi av henvisning til spesialist eller oversendelse av kopi av epikrise fra spesialist til pasientens fastlege.
Kiropraktorer
Takst 2 kan benyttes inntil 14 ganger per behandlingsår regnet fra første behandling.
For takstene 3 og 4 gjelder samme regler som takst E 50 og E 51 for manuellterapeuter.
Innsending av oppgjør
Behandlerne skal benytte orginalblanketter fastsatt av Rikstrygdeverket. Blankettene kan skrives ut på hvite ark etter godkjenning fra Rikstrygdeverket. Kravet til underskrift fra pasienten på blankettene 2.50 og 2.09 bortfaller i forsøksperioden.
I forsøksperioden skal oppgjørsskjema for evaluering av forsøksordningen fylles ut av behandleren. Oppgjørskontoret skal legge inn informasjonen i behandlerrutinen.
Til § 11 (utfyllende retningslinjer)
Ingen merknader
Til § 12 (ikrafttredelse)
[Endret 9/03]
Departementet har i brev av 22.08.03 til Rikstrygdeverket orientert om at det i forbindelse med videreføring av forsøksordningen etter 01.09.03 er gjort endringer i forskriften § 12 slik at den nå lyder:
"Forskriften trer i kraft 1. september 2001 og gjelder inntil annet er bestemt."
Kontering
Utgifter skal posteres i behandlerrutinen på følgende konti:
Undersøkelse / behandling
|
Kiropraktorer |
kontonummer |
|
|
Takst 1 |
255 1000 |
(Det er kun tillegget på kr 40 per behandling som skal posteres her) |
|
Takstene 1-4 |
255 0003 |
Her skal den totale refusjon posteres fratrukket tillegget på kr 40 for takst 1) |
|
Manuellterapeuter |
kontonummer |
|
|
M/driftstilskudd |
361 0003 |
|
|
Takst 50 |
361 0004 |
|
|
Honorartakst |
361 0005 |
|
|
U/driftstilskudd |
362 0003 |
|
|
Takst 50 |
362 0004 |
|
|
Honorartakst |
362 0005 |
|
|
Skyss |
Kontonummer |
|
|
Manuellt/Kiropr |
253 8100 |
F18.09.2001 nr 1083 Forskrift om forsøksvirksomhet for reaktivisering av uførepensjonister
Utarbeidet av Oppfølgings- og sykestønadsavdelingen, Fagutviklingsseksjonen.
Sist endret 02.01.2012 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab ytelser, Inntektssikring, se overskriften:
§ 6 - Ikrafttredelse og varighet
Formål
[Tilføyd 1/09]
Forskriften inneholder regler som gir en fleksibel og gunstig inntektsprøving av uførepensjon. Formålet med forsøksordningen er å motivere uførepensjonister til utvidet arbeid og aktivitet.
Hovedtrekk ved forsøksordningen
Forskriften inneholder nye og mer gunstige regler for fastsetting av uføregrad i forhold til arbeidsinntekt. Den gjør det mer lønnsomt for uførepensjonister å utvide sin arbeidsinnsats utover friinntektsgrensen. Kort oppsummert er hovedtrekkene ved forsøksordningen følgende:
Særregler for fastsetting av uføregrad
- Uføregraden etter revurdering fastsettes til nærmeste hele prosent (§ 3).
- Laveste uføregrad er 20 prosent (§ 3).
- Når uføregrad skal fastsettes første gang etter forskriften, omgjøres friinntekten til et fribeløp. Dette fribeløpet skal ikke tas med når ny uføregrad fastsettes (§ 2).
- Senere revurdering av uføregraden etter forskriften skjer når inntekten øker med ytterligere 10 prosent av G. Dette kalles toleransebeløpet (§ 4).
Vilkår for å delta i forsøksordningen
[Endret 5/08)
- Forskriften gjelder for uførepensjonisten som har fått uførepensjon innvilget 31.12.03 eller tidligere (§1)
- Det må ha gått minst ett år siden uførepensjonen ble innvilget (§!), og
- uførepensjonisten må ha økt sin pensjonsgivende inntekt med så mye at inntektsgrensen er overskredet slik at uføregraden skal settes ned, (§§ 1 og 2) og
- pensjonisten må fylle vilkårene for hvilende pensjonsrett, dvs. ha meldt fra om inntektsøkingen i tide (§ 1), og
Det må vurderes om vilkårene for å få den nye uføregraden fastsatt etter reaktiviseringsforskriften er oppfylt hver gang uføregraden revurderes. Hvis ikke det er tilfellet skal saken behandles etter reglene i §§12-11 og 12-12.
Forholdet til tidligere fastsatt forsøk med uføregrad ned til 20 prosent
[Endret 3/04]
Det var tidligere fastsatt en forskrift om forsøksvirksomhet for uførepensjonister med uføregrad ned til 20 prosent, med hjemmel i § 25-13. Denne forskriften ble fastsatt 28. februar 1997, men opphørte fra 01.01.2004. Både den tidligere fastsatte forskriften og reaktiviseringsforskriften skal motivere uførepensjonister til økt arbeidsinnsats. Reaktiviseringsforskriften har regler som langt på veg tilsvarer reglene i den tidligere forsøksordningen som nevnt, men den har også generelt sett mer gunstige regler for inntektsprøving av uførepensjon.
Det ble derfor besluttet at alle nye krav om uførepensjon etter lavere uføregrad enn 50 % skulle behandles etter reaktiviseringsforskriften dersom virkningstidspunktet er 1. september 2001 eller senere. Dersom virkningstidspunktet var før 1. september 2001 skulle kravet behandles etter den gamle forsøksordningen.
Dersom uføregraden i en løpende pensjon er fastsatt etter tidligere forsøksordning og saken tas opp til revurdering på grunn av økt inntekt, skal ny uføregrad fastsettes etter reaktiviseringsforskriften dersom meldeplikten er overholdt. Dette gjelder også når den nye uføregraden blir høyere på grunn av de gunstige inntektsprøvingsreglene i reaktiviseringsforskriften.
Ved lovendring som trådte i kraft 01.01.04 ble adgangen å gå ned til en uføregrad på 20 %. tatt inn i § 12-11 tredje ledd. Fra samme tidspunkt ble bestemmelsen om inntektstak i § 12-12 andre ledd innført slik at man unngikk overkompensasjon som ofte kunne oppstå ved lavere uføregrader kombinert med inntekt av restinntektsevnen og friinntekt. . Bestemmelsen om inntektstak gjelder bare for personer som ble innvilget uførepensjon etter 01.01.04. skal også komme til anvendelse på løpende uførepensjonssaker som revurderes etter 1. januar 2004. som trådte i kraft fra 1. januar 2004
Medlem som ikke overholder meldeplikten ved økt inntekt har ikke rett til uførepensjon etter en uføregrad lavere enn 50 % verken etter reaktiviseringsforskriften eller § 12-11.
§ 1 Forsøk med reaktivisering av uførepensjonister
Første ledd - Formål
Det fremgår av første ledd at formålet med forsøksordningen er å motivere uførepensjonister til å utvide sin arbeidsinnsats. Gjennom mer fleksible regler for inntektsprøving legger forskriften til rette for at det skal bli mer lønnsomt for uførepensjonister å øke sin yrkesaktivitet.
Andre ledd - Vilkår
Av andre ledd fremgår at uførepensjonisten må fylle følgende vilkår for å delta i forsøksordningen:
- Virkningstidspunkt for innvilgelse av uførepensjonen må være 01.12.03 eller tidligere.
- Det må ha gått ett år siden uførepensjon ble innvilget. Beregning av denne ventetiden skal gjøres etter de samme retningslinjene som gjelder for beregning av ventetid for rett til friinntekt. Se avsnittet om dette i rundskrivskommentarene til § 12-12 andre ledd. Retten til å delta i forsøksordningen vil derfor inntreffe på samme tidspunkt som retten til friinntekt etter innvilgelse av uførepensjonen.
- Medlemmet må i tillegg fylle vilkårene for hvilende pensjonsrett etter reglene i § 12-12 tredje ledd når uføregraden reduseres. Det betyr at han/hun som hovedregel må ha gitt trygdekontoret melding om inntektsendringen. Hvis meldeplikten ikke overholdes kommer forskriften ikke til anvendelse. Den nye uføregraden skal da fastsettes etter reglene i §§ 12-12 og 12-7, og dette gir en lavere uføregrad. For nærmere redegjørelse om meldeplikten, se § 12-12 tredje ledd med tilhørende rundskrivskommentarer.
Det følger av formuleringene i §§ 1 og 2 at forskriften først kommer til anvendelse når uførepensjonisten øker sin pensjonsgivende inntekt med så mye at uføregraden skal settes ned. Det betyr at en uførepensjon med uføregrad fastsatt etter de vanlige reglene i kapittel 12, ikke kan omregnes etter forsøksordningen uten at det har skjedd en vesentlig endring i inntektsforholdene. Første gangs omregning kan heller ikke skje ved forhøyelse av uføregraden.
Tredje ledd - Tilpasning før rett til friinntekt etter revurdering foreligger
[Endret 5/08]
Bestemmelsen i folketrygdloven § 12-12 andre ledd om ventetid for rett til friinntekt etter revurdering bortfalt fra 01.01.04. Forskriftens § 1 tredje ledd har derfor ingen betydning etter dette tidspunktet
§ 2 Omgjøring av friinntekt til fribeløp
Når en uførepensjonist som fyller vilkårene for å delta i forsøksordningen, øker sin arbeidsinntekt med så mye at saken skal revurderes jf. § 12-12 andre ledd, skal friinntekten gjøres om til et fribeløp. Dette fribeløpet skal ikke tas med ved fastsettingen av nytt inntektsnivå etter uførhet og ny uføregrad. Jf. kommentarene til § 3 nedenfor.
Eksempel
Jo har mottatt 100 % uførepensjon siden 1999. I januar 2002 begynner han i en deltidsjobb med en årsinntekt på 60 000 kroner.
Fiinntekten = G = 51 360 kroner omgjøres til fribeløp.
Nytt inntektsnivå etter uførhet blir: 60 000 – 51 360 = 8 640 kroner
Når ny uføregrad skal fastsettes er det bare 8 640 kroner av hans inntekt på 60 000 kroner som skal medregnes. Se mer om fastsetting av uføregrad under kommentarene til § 3.
Uførepensjonister i tidsbegrenset attføringstiltak
Tidligere unntak fra hovedregelen om friinntekt for uførepensjonister i tidsbegrenset attføringstiltak gitt i § 3 i forskrift til § 12-12, er opphevet med virkning fra 1. januar 2002.
Det betyr at hovedreglene for friinntekt og ventetid i § 12-12 andre ledd, nå også gjelder for disse uførepensjonistene.
§ 3 Fastsetting av ny uføregrad
Paragraf § 3 inneholder unntak fra bestemmelsen om gradering av uførepensjon i § 12-11 andre ledd. For uførepensjonister som er omfattet av forsøksordningen skal ny uføregrad fastsettes etter særregler gitt under bokstav a og b.
Bokstav a - avrunding til nærmeste hele prosent
Når uførepensjonen revurderes etter forsøksordningen, skal den nye uføregraden avrundes til nærmeste hele prosent etter vanlige avrundingsregler. Dette gjelder også ved senere øking av uføregraden opp til garantigraden så lenge medlemmet har hvilende pensjonsrett. Ved øking av uføregrad utover garantigraden, opphører den hvilende pensjonsretten, og uføregraden skal fastsettes etter reglene i kapittel 12. Medlemmet beholder den fingraderte uførepensjonen også etter at den hvilende pensjonsretten er utløpt så lenge uføregraden ikke endres.
Fingraderingen av uførepensjonen til nærmeste hele prosent innebærer at relativt små unøyaktigheter i inntektsnivå før og etter uførhet kan gi utslag i uføregradsfastsettelsen. Ordningen setter derfor store krav til nøyaktighet i fastsettelsen av disse størrelsene. Det vises til retningslinjene for dette i §§ 2, 3 og 4 i forskriften til § 12-7 om fastsetting og endring av uføregrad i forhold til pensjonsgivende inntekt. I tillegg vises det til bestemmelsen om oppjustering av inntektsnivå før uførhet i § 2 i forskriften til § 12-12 om friinntekt og inntektsgrenser for uførepensjonister.
Ingen endring av uføregrad ved førstegangs revurdering etter forsøksordningen
Når en uførepensjon som er beregnet etter de vanlige reglene i kapittel 12 skal revurderes etter forsøksordningen, vil det i enkelte tilfeller ikke medføre noen endring av uføregraden. Dette kan forekomme når det foreligger en ganske liten inntektsøkning utover inntektsgrensen. Se eksempel fire nedenfor. I disse sakene skal det ikke registreres ny grunnblankett. Pensjonisten skal likevel sendes en melding med opplysninger om at omregning av uførepensjonen etter forsøksordningen ikke har medført endring av uføregraden, men at det er fastsatt en ny inntektsgrense. Se forskriftens § 5 og rundskrivskommentarene nedenfor om fastsetting av inntektsgrense etter forsøksordningen.
Eksempler - omregning inn i forsøksordningen
1. Tidligere uføregrad fastsatt uten avrunding ut fra restinntekt
Jo har mottatt 100 % uførepensjon siden 1998.
Han begynner i en deltids jobb med en årsinntekt på 60 000 kroner.
Friinntekten er G = 51 360 kroner.
Oppjustert inntektsnivå før uførhet: 300 000 kroner.
Nytt inntektsnivå etter uførhet blir 60 000 – 51 360 = 8 640 kroner.
Ny uføregrad etter forsøksordningen: 100 – (8 640/300 000 x 100) = 97,12 som avrundes til 97 %
Fiinntekten på 51 360 kroner (1G) er omgjort til fribeløp ved fastsettelsen av nytt inntektsnivå etter uførhet. Hvis ny uføregrad hadde blitt beregnet etter bestemmelsene i loven kapittel 12, ville uføregraden blitt 100 – (60 000/300 000 x 100) = 80 %.
2. Tidligere uføregrad avrundet oppover ut fra restinntekt
Utgangspunkt - uføregrad fastsatt etter de ordinære reglene i kap. 12
Anne ble ufør i 1997, men fortsatte i en liten deltidsjobb med en årsinntekt på 50 000 kroner.
Første uføretidspunktet: 01.06.97.
Inntektsnivå før uførhet på første uføretidspunkt: 200 000 kroner.
G på første uføretidspunktet: 42 500 kroner.
Uføregrad fastsatt etter § 12-11: 100 – (50 000/200 000 x 100) = 75 avrundet til 80 %.
Inntektsnivå etter uførhet fastsettes ut fra den avrundede uføregraden og inntektsnivå før uførhet. Dette gjøres automatisk i edb-systemene.
Inntekt ut fra restinntektsevne ble ut fra dette: 100 – 80 /100 x 200 000 = 40 000 kroner.
Det betyr at 10 000 kroner av hennes faktiske inntekt etter uførhet (50 000 kroner) gikk inn som en del av friinntekten etter at ventetiden er utløp. Jf. rundskrivskommentarene i § 12-12 andre ledd, avsnitt om inkludering av restinntekt i friinntekten.
Inntektsgrense etter ventetidens utløp fastsettes etter § 1 i forskrift til § 12-12 til : 40 000 x (gjeldende G/G på første uføretidspunkt) + gjeldende G
Endring – fastsetting av ny uføregrad etter forsøksordningen
Anne utvider arbeidsinntekten til 105 000 kroner, og uføregraden revurderes fra 1.1.02.
Oppjustert inntektsnivå før uførhet 51 360/42 500 x 200 000 = 241 700 kroner.
Oppjustert inntektsgrense fastsatt etter § 1 i forskrift til § 12-12: (241 700 x 0,20) + 51 360 = 99 700 kroner.
Nytt inntektsnivå etter uførhet blir 105 000 – 51 360 = 53 640 kroner
Ny uføregrad blir: 100 – (53 640/241 700 x 100) = 77,81 som avrundes til 78 prosent.
3. Tidligere uføregrad avrundet nedover ut fra restinntekt
Utgangspunkt – uføregrad fastsatt etter de ordinære reglene i kap. 12
Erik ble ufør i 1997, men klaret å fortsette i en liten deltidsjobb med årsinntekt 32 000 ved siden av.
Første uføretidspunktet: 01.06.97.
Inntektsnivå før uførhet på første uføretidspunkt: 200 000 kroner.
G på første uføretidspunktet: 42 500 kroner.
Uføregrad fastsatt etter § 12-11: 100 – (32 000/200 000 x 100) = 84 avrundet til 80%.
Inntektsnivå etter uførhet fastsettes ut fra den avrundede uføregraden og inntektsnivå før uførhet. Dette gjøres automatisk i DSF.
Inntekt ut fra restinntektsevne ble da 100 – 80 /100 x 200 000 = 40 000 kroner.
Ut fra dette har Erik ikke utnyttet hele sin restinntektsevne. Jf. rundskrivskommentarene i § 12-12 andre ledd, avsnitt om inkludering av restinntekt i friinntekten.
Inntektsgrense etter ventetids utløp fastsettes etter § 1 i forskrift til § 12-12 til : 40 000 x (gjeldende G/G på første uføretidspunkt) + gjeldende G.
Endring – uføregrad fastsatt etter forsøksordningen
Erik øker arbeidsinntekten til 110 000 kroner, og uføregraden revurderes fra 1.1.02.
Oppjustert inntektsnivå før uførhet 51 360/42 500 x 200 000 = 241 700 kroner.
Oppjustert inntektsgrense fastsatt etter § 1 i forskrift til §12-12: (241 700 x 0,20) + 51 360 = 99 700 kroner.
Nytt inntektsnivå etter uførhet blir 110 000 – 51 360 = 58 640 kroner.
Ny uføregrad blir: 100 – (58 640/241 700 x 100) = 75,74 som avrundes til 76 prosent.
4. Ingen endring av uføregraden
Liv har mottatt 100 % uførepensjon siden 1998. Oppjustert inntektsnivå før uførhet = 400 000 kroner. Hun tar en liten vikarjobb, og melder fra til trygdekontoret i oktober 01 om at hun i november vil overskride friinntekten. Hun regner med en årsinntekt på 53 000 kroner, og vil fortsette i jobben i 02.
Frinntekten: 51 360 gjøres om til fribeløp.
Nytt inntektsnivå etter uførhet blir: 53 000 – 51 360 = 1 640 kroner.
Ny uføregrad fastsatt etter forsøksordningen: 100 – (1 640/400 000 x 100) = 99,59 % avrundes til 100 % - dvs uføregraden skal ikke reduseres.
Livs nye inntektsgrense = 51 360 (fribeløp) + 5 136(toleransebeløp) = 56 496 kroner, jf. § 6. Hun må få melding om dette jf. avsnittet ovenfor.
Eksempel - Omregning ut av forsøksordningen
I februar 2002 blir Erik sykere og må trappe ned arbeidsinnsatsen slik at årsinntekten blir 30 000 kroner. Han fremsetter krav om uførepensjon etter en høyere uføregrad enn garantigraden på 80 prosent, og fyller vilkårene for dette. Ny uføregrad blir fastsatt etter de alminnelige bestemmelsene i kapittel 12.
Inntektsnivå etter uførhet blir: 30 000 kroner.
Ny uføregrad fastsatt etter reglene i §§12-7 og 12-11: 100 – (30 000/241 700 x 100) = 88 % - avrundet til 90 %.
Bokstav b - Uføregrader under 50 %
Det kan fastsettes uføregrader ned til 20 prosent. For å unngå overkompensasjon i forhold til inntektsnivå før uførhet, er det satt et tak på samlet inntekt. Ved uføregrader under 50 prosent kan summen av uførepensjon og inntekt ikke overstige inntektsnivå før uførhet. Regler for fastsetting av inntektsnivå før uførhet er gitt i § 3 i forskrift til § 12-7.
Eksempel - Ny uføregrad under 50 %.
Summen av inntekt og pensjon er høyere enn inntektsnivå før uførhet
Utgangspunkt – uføregrad fastsatt etter de ordinære bestemmelsen i kap 12
Ola har mottatt 80 % uførepensjon siden 1999.
Oppjustert inntektsnivå før uførhet pr 05.01 = 300 000 kroner.
Inntektsnivå etter uførhet pr 05.01 = 60 000 kroner.
G pr 05.01 = 51 360 kroner.
Inntektsgrense fastsatt etter § 1 i forskrift til § 12-12 = 60 000 + 51 360 = 111 360 kroner.
I 2001 hadde han en pensjonsgivende på 100 000 kroner.
Endring – uføregrad fastsatt etter forsøksordningen
Fra 1. januar 2002 øker Ola arbeidsinnsatsen fra 100 000 til 250 000 kroner.
Frinntekten på G gjøres om til fribeløp.
Nytt inntektsnivå etter uførhet blir: 250 000 – 51 360 =198 640 kroner.
Ny uføregrad beregnet uten hensyn til inntektstaket: 100 – (198 640/300 000 x 100) = 34 %.
Som 100 % ufør ville han hatt en årspensjon på 160 000 kroner.
|
34 % uførepensjon (160 000 x 34/100) |
54 440 kroner |
|
|
+ arbeidsinntekt) |
250 000 kroner |
|
|
Sum inntekt og pensjon: |
304 440 kroner |
– dvs 4 440 kroner høyere enn inntektstaket |
Ny uføregrad beregnet etter bestemmelsen om inntektstak:
|
Inntektnivå før uførhet |
300 000 kroner |
|
- årlig arbeidsinntekt |
250 000 kroner |
|
Maks årlig pensjon |
50 000 kroner |
Ola kan ikke motta mer enn 50 000 kroner i uførepensjon. Beregningen av hvilken uføregrad dette tilsvarer, gjøres ut fra følgende formel: maks årlig pensjon/100 % uførepensjon x 100. Uføregraden skal i disse tilfellene alltid avrundes nedover, slik at pensjonsbeløpet ikke overstiger maksimal årlig pensjon.
I Olas tilfelle blir uføregraden (50 000/160 000 x 100) = 31,25 %. Uføregraden avrundes nedover til 31 %.
Etter denne revurderingen har han fortsatt rett til toleransebeløp. Dersom dette overskrides og pensjonen skal revurderes igjen, vil fordelingen mellom pensjonsgivende inntekt og pensjon bli endret, men summen skal ikke overstige inntektsnivå før uførhet. Hvis uføregraden blir mindre enn 20 % stoppes pensjonen. Uføregraden registreres med 0 % og hvilende pensjonsrett.
§ 4 Toleransebeløp
[Endret 5/08]
Når uføregraden er fastsatt etter forskriftens § 3 kan medlemmet ha en årlig pensjonsgivende inntekt på opptil 10 prosent av friinntekten i tillegg til fribeløpet før uføregraden skal revurderes på nytt. Dette beløpet kalles toleransebeløp. Toleransebeløpet regnes som en del av inntektsnivået etter uførhet når det fastsettes ny uføregrad etter revurdering.
Eksempel - Medregning av toleransebeløpet ved ny uføregradsfastsettelse
Utgangspunkt – uføregrad fastsatt etter forsøksordningen
Åse har hatt uførepensjon etter en uføregrad 76 % siden 01.10.01.
Oppjustert inntektsnivå før uførhet pr 12.01 = 200 000 kroner.
Inntektsnivå etter uførhet for 2001= 100 000 kroner.
Garantigrad = 80 %.
Fribeløp = 51 360 kroner.
Endring – øking av inntekt utover toleransebeløpet
Åse utvider sin arbeidsinnsats fra 1. januar 2002, og melder fra om dette. Ny årsinntekt er 110 000 kroner, dvs en inntektsøking på 10 000 kroner. Inntektsøkingen overstiger toleransebeløpet som er på 5136 kroner (10 % av G), og uføregraden skal revurderes.
Inntektsnivå etter uførhet: 110 000 (p.givende inntekt) –51 360 (fribeløp) = 58 640 kroner.
Oppjusterte inntektsnivå før uførhet pr 01.02 = 200 000 kroner.
Ny uføregrad fastsatt etter forsøksordningenn:100 – (58 640/200 000 x 100) = 71 %.
§ 5 Fastsetting av ny inntektsgrense etter revurdering av uføregraden
[Endret 5/08]
Med inntektsgrense menes den pensjonsgivende inntekt som en uførepensjonist kan ha ved siden av uførepensjonen uten at uføregraden skal reduseres, jf. § 1 i forskriften til § 12-12.
Paragraf 5 gjelder fastsetting av ny inntektsgrense etter at uføregraden er revurdert i samsvar med reglene i forsøksordningen. Den nye inntektsgrensen svarer til summen av:
- Inntektsnivå etter uførhet (§ 2).
- Fribeløpet tilsvarende friinntekten (§ 2).
- Toleransebeløpet på 10 prosent av friinntekten (§ 4).
Inntektsgrensen kan endres etter reglene om oppjustering av inntektsnivå før uførhet i § 2 i forskriften til § 12-12.
Eksempel
Tor har 80 % uførepensjon og en 20 % jobb ved siden av. Oppjustert inntektsnivå før uførhet pr 09.01.er 200 000 kroner. Inntektsnivå etter uførhet er 40 000 kroner. Han utvider sin arbeidsinnsats fra 1. oktober 2001 slik at årsinntekten blir 100 000 kroner. Uførepensjonen revurderes, og uføregraden reduseres til 76 % etter forsøksordningen. Den nye inntektsgrensen fastsettes på følgende måte:
|
Inntektsnivå etter uførhet (§2): (100 000 –51 360) |
48 640 kroner |
|
Fribeløpet (§2): |
51 360 kroner |
|
Toleransebeløpet ( § 5): |
5 136 kroner |
|
Ny inntektsgrense: |
105 136 kroner |
§ 6 Ikrafttredelse og varighet
[Endret 12/10, 1/12]
Forskriften trådte i kraft 1. september 2001 og er gitt virkning frem til og med 31. desember 2014.
F19.12.2003 nr 1667 Forskrift om forsøksvirksomhet med innvilgelse av tidsbegrenset uførestønad med en uføregrad lavere enn 50 prosent
Utarbeidet av Rikstrygdeverket. Oppfølgings- og sykestønadsavdelingen. Endret av NAV Drift og utvikling, Fag drift og utvikling,
Arbeid og aktivitet 08.05.2008. jf. overskriften:
§ 5 - Ikrafttredelse og varighet
§ 1 - Formål
Ett av inngangsvilkårene for rett til uføreytelser er at inntekts-/ arbeidsevnen er varig nedsatt med minst halvparten, jf. § 12-7. Stønadsmottakeren vil imidlertid kunne trappe opp arbeidsinnsatsen umiddelbart etter at stønaden er innvilget og ytelsen vil da kunne graderes ned til 20 prosent, jf. § 12-11.
Fra flere brukerorganisasjoner er det meldt som et problem at regelverket forhindrer deres brukere i å utnytte restarbeidsevnen fult ut. Det er også grunn til å anta at enkelte personer som har en restarbeidsevne på 60-70 prosent, har forsøkt å tilpasse seg regelverket ved likevel å gå ned i en 50% stilling. For at den enkelte skal kunne utnytte sin inntektsevne fullt ut, åpner denne forsøksordningen for at det på visse vilkår skal kunne innvilges tidsbegrenset uførestønad også ved lavere uføregrad enn 50 prosent.
Forsøket gjelder kun tidsbegrenset uførestønad.
Forsøket skal reserveres for personer som har klare sykdomstilstander, men der evnen til å arbeide mer enn 50 prosent fortsatt er til stede. Målet er å stimulere til økt yrkesdeltakelse for denne gruppen. Det bør derfor stilles som krav at personene er i arbeid eller er aktive arbeidssøkende, og viser vilje til å utnytte sin restarbeidsevne.
Formålet med forsøksordningen er at den enkelte skal kunne utnytte sin restarbeidsevne fullt ut, samtidig som ikke flere personer skal slippes inn i uføreordningen. Både i Statens pensjonskasse og kommunale pensjonsordninger er det mulig å få uførepensjon med uføregrad helt ned til 15 prosent. Det er imidlertid svært få som har så lav ytelse.
§ 2 - Forsøkfylker
Forsøket er todelt.
I Nordland, Rogaland og Oslo skal det legges til grunn et inngangsvilkår om at evnen til å utføre inntektsgivende arbeid (inntektsevnen) er nedsatt med minst 40 prosent.
I Hedmark, Sør-Trøndelag og Vestfold skal kravet til nedsatt inntektsevne settes til 30 prosent.
Fylkene er valgt ut fra følgende indikatorer:
- Saksmengde
- Geografisk spredning
- Egen interesse
- Spredning på variabler som søkertilgang, uførerate, tendens til å arbeide deltid
§ 3 - Personkrets
Deltakere i forsøket skal være søkere som er under 55 år på kravtidspunktet.
Ordningen er ikke ment å gjelde for eldre arbeidstakere som ønsker å jobbe litt redusert på grunn av alminnelige helseplager. I utgangspunktet ble ordningen derfor foreslått å skulle gjelde for yngre personer, dvs. personer under 45 år. For å få inn et tilstrekkelig antall tilfeller for å gi forsøket en reell verdi, ble aldersgrensen hevet fra 45 til 55 år.
§ 4 - Medisinske vilkår
De medisinske inngangsvilkårene for rett til en uføreytelse framgår av folketrygdloven § 12-6. For å komme inn under forsøksordningen stilles i tillegg krav om at vedkommende må ha en klar medisinsk diagnose.
Forsøksordningen gjelder for personer med en klar medisinsk diagnose
Formålet med forsøksordningen er at den enkelte skal kunne utnytte sin restarbeidsevne fullt ut, samtidig som ikke flere personer skal slippes inn i uføreordningen. Det er derfor en forutsetning at de som inkluderes har en klar medisinsk diagnose. Med dette menes at diagnosen er avklart og sykdommen klart dokumentert med nødvendige legeerklæringer og eventuelt spesialisterklæringer. De medisinske opplysningene som foreligger i den enkelte sak, må i tilstrekkelig grad dokumentere at personen har en avklart medisinsk sykdom. Sykdomsbegrepet som legges til grunn, skal være vitenskapelig basert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis.
For å avgjøre om en person skal inkluderes i forsøket, må vi altså både forholde oss til formålet med forsøket og til de medisinske opplysningene som skal dokumentere at personen har en klar medisinsk diagnose. Ut fra denne tankegangen, forutsatt at det foreligger tilstrekkelige medisinske opplysninger, vil personer med for eksempel sansetap, med angina pectoris, med lettere hjerneskade med eksempelvis redusert korttidsminne eller med astma kunne være aktuelle som deltakere i forsøket. Personer med rene symptomdiagnoser, smertetilstander eller mer uspesifiserte, sammensatte lidelser skal ut fra samme resonnement, ikke inngå i forsøket.
Personer med muskel- og skjelettlidelser og med lettere psykiske plager
I utgangspunktet var personer med muskel- og skjelettlidelser og med lettere psykiske plager ikke tenkt inkludert i forsøket. Bakgrunnen for dette var at mange med disse sykdomsdiagnoser har mer uavklarte og uspesifiserte lidelser. For å oppnå et tilstrekkelig antall saker som kan gi best mulig grunnlag for evaluering av forsøket, er det likevel åpnet for at enkelte med disse diagnosene skal omfattes.
Det er en forutsetning at de personene med muskel- og skjelettlidelser og lettere psykiske lidelser som inkluderes i forsøket, har en klart definert og dokumentert sykdom. Personer fra disse diagnosegruppene med syndrom-diagnoser, uspesifiserte lidelser, somatoforme lidelser er eksempelvis derfor ikke tenkt inkludert. Personer med depresjon må for eksempel ha en klart dokumentert diagnose og kan da inkluderes i forsøket, i motsetning til personer med mer uspesifiserte lidelser med nedstemhet. Vurdert opp mot formålet med forsøksordningen og i forhold til den innhentede medisinske dokumentasjonen, antas derimot personer med lidelser som for eksempel artrose, epicondylitt, rheumatoid artritt å kunne inkluderes i forsøket.
Med unntak av opplagte tilfeller, må saken forelegges rådgivende lege med hensyn til vurdering av "klar medisinsk diagnose".
§ 5 - Ikrafttredelse og varighet
[Endret 5/08]
Forsøksordningen trer i kraft fra 1. januar 2004 og gis virkning for personer som innvilges tidsbegrenset uførestønad etter denne dato. Inntak i forsøksordningen avgrenses i tid til tre år. Inntak kan ikke foretas etter 31.12.08.
Evaluering
Etter tre år foretas en evaluering av om forsøksordningen skal videreføres, eventuelt også innføres i den varige ordningen. Statistikk og metodekontoret i Rikstrygdeverket vil i samarbeid med prosjektet lage et evalueringsopplegg for de fylkene som er med.
F27.12.2004 nr 1838 Forskrift om uførepensjon brukt som lønnstilskudd ved reaktivisering av uførepensjonister til ordinært arbeid
Utarbeidet av Rikstrygdeverket. Arbeids- og rehabiliteringsdivisjonen. Endret av NAV Drift og utvikling, Fag drift og utvikling,
Arbeid og aktivitet 08.05.2008 jf overskriftene:
Utfasing av forsøksordningen
§ 4 Avtale og oppfølging
§ 8 Utbetaling av tilskuddet
Utfasing av forsøksordningen
[Tilføyd 5/08]
I samsvar med forslag i St.prp.nr.1 (2007-2008) har Stortinget vedtatt i at forsøket med uførepensjon brukt som lønnstilskudd skal fases ut fra 1. januar 2008. Personer som deltok i forsøket på dette tidspunktet gis mulighet til fortsette ut tiltaksperioden, men det skal ikke tas inn nye deltagere etter 1. januar 2008. Forskrift F27.12.204 nr 1838 vil bli opphevet når siste deltaker er ute.
Tidsubestemt lønnstilskudd er et nytt forsøk som er gjort landsdekkende fra 2008. Formålet er å begrense tilgangen til uførepensjon. Personer som mottar uføreytelser vil også kunne inngå i målgruppen. Det kan derfor være aktuelt at personer som er inne i forsøket med uførepensjon brukt som lønnstilskudd overføres til den nye ordningen dersom de ønsker det.
§ 1 Formål og innhold
Ved forlengelsen av Intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv i 2004, ønsket Regjeringen å iverksette flere tiltak som kunne bidra til at flere personer med nedsatt funksjonsevne kom tilbake i aktivitet og arbeid. Formålet er å få et arbeidsliv som gir plass til alle som ønsker å være en del av det.
En av strategiene for å nå dette målet er å åpne nye veier fra trygd til arbeidsliv gjennom en forsterket innsats for reaktivisering av uførepensjonister. Mange uførepensjonister gir uttrykk for at de ønsker å komme tilbake i arbeid eller å øke sin arbeidsinnsats, og en vellykket reaktivisering til ordinært arbeid vil også gi en stor samfunnsøkonomisk gevinst.
Uførepensjon brukt som lønnstilskudd er et virkemiddel i dette arbeidet, og kommer som et supplement til forsøksvirksomheten for reaktivisering av uførepensjonister. Ordingen forutsetter at uførepensjonisten utfører ordinære arbeidsoppgaver i offentlig eller privat virksomhet. Den gir arbeidsgiver mulighet for å prøve ut en uførepensjonist i arbeid i en tidsbegrenset periode, samtidig som uførepensjonisten kan prøve ut sin arbeidsevne. Målsettingen er at arbeidsforholdet skal bli permanent.
§ 2 Målgruppe
Det er et vilkår for å være omfattet av forsøket at uførepensjonen er innvilget etter reglene som gjaldt før 1.januar 2004, og at uførepensjonisten øker sin årlige arbeidsinntekt med mer enn friinntekten på 1 G.
Forsøket omfatter både personer med 100 % uførepensjon som ønsker å prøve seg i hel- eller deltidsstilling, og personer med gradert uføreperson som ønsker å trappe opp arbeidsinnsatsen.
Målgruppen for forsøket er også omfattet av reaktiviseringsforskiften av 18.09.01 fastsatt med hjemmel i § 25-13. Se redegjørelsen om forholdet mellom de to forsøksordningene under kommentarene til § 6.
§ 3 Virkeområde
Forsøket gjelder for tiltak som gjennomføres i de fem forsøksfylkene; Hedmark, Rogaland, Sør-Trøndelag, Telemark og Troms.
Som hovedregel vil både pensjonist og arbeidsgiver tilhøre forsøksfylket. Forskriften fortolkes imidlertid slik at ordningen også kan anvendes når bare en av de to partene tilhører et forsøksfylke. I tillegg åpnes for at et innvilget lønnstilskudd kan fortsette å løpe selv om flytting fører til at verken arbeidstaker eller arbeidsgiver lenger har tilknytning til forsøksfylket. I slike tilfeller må de involverte partene komme frem til praktisk samarbeid. Det er alltid forsøksfylket som skal rapportere til overordnet direktorat.
§ 4 Avtale og oppfølging
[Endret 5/08]
Avtale som er inngått med arbeidsgiver skal følges opp av NAV lokalt.
Avtalen inngås med en ytre tidsramme på inntil tre år, men skal revurderes i samtale mellom NAV lokalt , arbeidsgiver og deltaker ca. hver tredje måned, eventuelt oftere dersom det er behov for det. God oppfølging av arbeidstaker og arbeidsgiver er viktig for å oppnå gode resultater.
§ 5 Ansettelsesforhold
Som hovedregel skal deltakeren være fast ansatt i hel- eller deltidsstilling. Lønnstilskudd kan likevel innvilges ved midlertidig ansettelse i inntil tre år dersom det er behov for utprøving av uførepensjonistens arbeidsevne/funksjonsevne.
Deltakeren skal utføre ordinære arbeidsoppgaver (jf § 1) og behandles på lik linje med øvrige arbeidstakere, med de rettigheter og plikter det medfører.
§ 6 Ytelse til deltager
Deltaker skal ha ordinær lønn fra arbeidsgiver, og uføregraden skal revurderes når avtalen inngås.
Revurdering av uføregraden
Det er en forutsetning for å komme inn i tiltaket at arbeidsinntekten øker med mer enn 1 G pr. år, jf § 2.
Den nye uføregraden skal fastsettes i forhold til den stillingsandelen som det skal utbetales lønnstilskudd for. Reglene i §12-11 om gradering med 5 % intervaller og minste uføregrad på 20 % gjelder også i disse tilfelle.
Ved fortsatt rett til gradert uførepensjon kan dette gi en lavere uføregrad enn når uføregraden fastsettes ut fra inntektstap etter ftl § 12-7, eller ut fra forskrift om fastsettelse av uføregrad i forskrift om reaktivisering av uførepensjonister.
For uførepensjonisten vil det som regel være mest økonomiske lønnsomt dersom arbeidsforholdet inngås på vanlige betingelser. Fordelen med forsøksordningen er at lønnstilskuddet til arbeidsgiver kan åpne for at uførepensjonister kommer inn i et arbeidsforhold han/hun ellers ikke ville hatt muligheter for, fordi arbeidsgiver ikke hadde tatt "sjansen" på ansettelsen.
Det er derfor viktig å klargjøre for pensjonisten hva de ulike ordningene innebærer både økonomiske og på annen måte.
Deltakeren har hvilende pensjonsrett i tre år fra og med starten på lønnstilskuddet. Dette gjelder også når uførepensjonisten har hvilende pensjonsrett på starttidspunktet, slik at samlet periode med samme garantigrad kan bli nærmere seks år. Hvilende pensjonsrett betyr at pensjonisten kan få tilbake sin tidligere pensjon uten at det skal foretas en ny vurdering av vilkårene dersom arbeidsforsøket mislykkes. Jf §12-12.
Virkningstidspunkt for revurdering
[Endret 9/05]
I følge forskriften skal uførepensjonen stanses fra det tidspunktet deltakeren mottar lønn. Uførepensjon er en månedsytelse, og uføregraden må revurderes med virkning fra den første i kalendermåneden. Ettersom uførepensjonen utgjør lønnstilskuddet må avtalen om lønnstilskudd gjelde fra samme dato som uføregraden reduseres. Begynner uførepensjonisten i arbeid i midten av måneden kan arbeidsgiver ikke få lønnstilskudd før fra måneden etter.
Fastsetting av uføregrad når lønnstilskuddet opphører
Når lønnstilskuddet opphører skal uføregraden fastsettes på nytt etter de ordinære reglene i §12-7 eller reaktiviseringsforskriften så lenge denne gjelder. Dette gjelder selv om stillingsandelen ikke endres. Reaktiviseringsforskriften anvendes når den nye uføregraden er lavere enn garantigraden, mens §12-7 anvendes når uføregraden er lik eller høyere enn garantigraden. Dette vil være et insitament for uførepensjonister til å gå over fra en ordning med lønnstilskudd til et ordinært arbeidsforhold, jf avsnittet om revurdering av uføregraden.
Rett til sykepenger
De som er i arbeid med lønnstilskudd skal behandles som andre arbeidstakere når det gjelder retten til sykepenger.
Når en arbeidstaker har brukt opp sine sykepengerettigheter, må han eller hun være helt arbeidsfør i 26 uker for igjen å ha rett til sykepenger fra trygden. Uførepensjonister som gikk ut sykepengeperioden i forbindelse med at pensjonen ble tilstått, har derfor ikke rett til sykepenger fra folketrygden før de på ny har vært arbeidsføre i 26 uker.
Dersom arbeidstakeren har vært i arbeid hos samme arbeidsgiver i minst 4 uker, har vedkommende rett til sykepenger i arbeidsgiverperioden.
Fritak for arbeidsgiverperioden ved sykdom
Dersom arbeidsgiveren er innvilget fritak fra arbeidsgiverperioden, vil trygden refundere sykepenger i arbeidsgiverperioden. Dersom medlemmet ikke har opptjent ny sykepengerett fra trygden, går han/hun tilbake til uføreytelsen f.o.m. den måneden sykdommen inntreffer.
Trygdedekning under sykefravær før nye sykepengerettigheter er opptjent
[Endret 9/05]
Dersom deltaker i forsøksordningen blir sykmeldt uten å ha opptjent sykepengerett, kan arbeidsgiver utbetale den delen av lønnstilskuddet som gjelder for sykmeldingsperioden som "sykepenger"/lønn til deltaker. Alternativt kan lønnstilskuddsavtalen avbrytes og uførepensjonisten innløse den hvilende pensjonsretten. Ettersom uførepensjon er en månedsytelse er en slik løsning lite egnet ved kortere sykefravær, særlig hvis det strekker seg over to kalendermåneder.
Ferieavvikling
[Endret 9/05]
Dersom deltaker i forsøksordningen tar ordinær ferie uten å ha opptjent rett til feriepenger, kan arbeidsgiver utbetale den delen av lønnstilskuddet som gjelder for ferieperioden som "feriepenger"/lønn til deltaker. Alternativt kan lønnstilskuddsavtalen avbrytes og uførepensjonisten innløse den hvilende pensjonsretten.
Hjelpemidler
Det kan gis stønad til hjelpemidler på arbeidsplassen i tillegg til lønnstilskudd. Hjelpemiddelsentralen skal trekkes inn ved behov.
§ 7 Tilskudd til arbeidsgiver - Størrelse og varighet
[Endret 9/05]
Lønnstilskuddet skal alltid fastsettes i forhold til den stillingsandel som avtalen gjelder. Forsørgingstillegg inngår ikke i tilskuddet. Lønnstilskudd kan ikke utgjøre mer enn 90 % av lønn, feriepenger og arbeidsgiveravgift av disse. Forskriften har nærmere regler om hva som regnes som lønn.
Lønnstilskuddet fastsettes ved inngåelse av avtalen, og endres ikke ved andre endringer som har betydning for størrelsen av uførepensjon, f.eks. endringer i ektefelles inntekt, sivilstand.
Uførepensjon er en månedsytelse og lønnstilskuddet gis fra den første i den måneden uføregraden reduseres. Begynner uførepensjonisten i arbeid i midten av måneden kan arbeidsgiver ikke få lønnstilskudd før fra måneden etter.
§ 8 Utbetaling av tilskuddet
[Endret 5/08]
Lønnstilskuddet skal utbetales gjennom Arena eller Infotrygd avhengig av hvem som har inngått avtalen. Det utbetales etterskuddsvis hvert kvartal (01.04, 01.07) på grunnlag av refusjonskrav fra arbeidsgiver på fastsatt skjema.
§ 9 Ikrafttredelse
Forskriften trådte i kraft 1. januar 2005, og kan utbetales tidligst fra januar 2005.