Vedlegg

Vedlegg 8 til kap. 22 - Retningslinjer knyttet til pålegg om trekk i løpende stønad 

Utarbeidet 09.07.2009 av Arbeids- og velferdsdirektoratet,  Arbeids- og velferdsdirektørens sekretariat , Juridisk seksjon.   

 
Sist endret 24.05.2016 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, se overskrifter med endringsmerking 5/16. 

1. Formål                                            

[Endret 5/16]

Dette vedlegget til rundskriv kap. 22 om utbetaling tar sikte på å beskrive de viktigste reglene i tvangsfullbyrdelsesloven og dekningsloven som etaten må være oppmerksom på ved mottak og gjennomføring av trekkpålegg fra namsmannen eller andre myndigheter som har lovhjemlet adgang til å nedlegge trekk i lønn (særnamsmenn). For oversiktens skyld omtales i tillegg andre typer trekk som har grunnlag i privatrettslige avtaler (husleietrekk og andre avtaletrekk), pkt 7. Tvangsfullbyrdelsesloven og dekningsloven gjelder ikke for slike trekk.

Etter folketrygdloven § 22-15 kan Arbeids- og velferdsetaten nedlegge trekk i løpende stønader fra trygden. Denne bestemmelsen er det redgjort for i hovedrundskrivet til kapittel 22 og ikke i dette vedlegget.

2 Aktuelle lover og forskrifter m.v. 

2.1 Lover

-         Lov 17.06.2005 nr. 67 Lov om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven)

-         Lov om fordringshavererens dekningsrett av 8. juni 1984 nr. 59 ( dekningsloven)

-         Lov om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring 26. juni 1992 nr. 86 (tvangsfullbyrdelsesloven)

2.2 Forarbeider

-         Ot. prp. nr. 65 1990-91 (tvangsfullbyrdelsesloven)

-         Ot. prp. nr. 27 1974-75 (tvangsfullbyrdelsesloven)

2.3 Forskrifter og annet

I tillegg til de nevnte lover kommer en rekke utfyllende regler gitt ved kgl.res av Finans- og Skattedirektoratet. Spesielt vises til Skattedirektoratets arbeidsgiverhefter om forskuddstrekk og påleggstrekk mv.

3 Tvangsfullbyrdelse trekk

3.1 Generelt 

Tvangsfullbyrdelse er fremtvungen betaling fra skyldner (debitor) til kreditor, begrepet omfatter utleggs- og tvangsdekningsprosessene. En kreditor kan fremtvinge betaling ved hjelp av ulike lovlige metoder. Disse metodene reguleres av tvangsfullbyrdelsesloven del 2. Hvilke metode som benyttes er avhengig av hvilke type krav kreditor har mot skyldner. I lønnskrav og visse andre pengekrav kan tvangsfullbyrdelse (utlegg) skje ved pålegg om trekk, såkalt utleggstrekk.

Trekk i lønn eller trygd er en effektiv metode for å inndrive pengekrav. Arbeids- og velferdsetaten kan bli pålagt å foreta trekk på lik linje med arbeidsgivere.

3.2 Vilkår for tvangsfullbyrdelse

For å kunne tvangsinndrive et pengekrav må vilkåret om at kravet må være forfalt og misligholdt være oppfylt, det må samtidig foreligge et tvangskraftig tvangsgrunnlag, se nærmere om dette nedenfor.

3.2.1 Forfalt og misligholdt 

Etter tvangsfullbyrdelsesloven § 4-4 må kravet være forfalt og misligholdt før man kan begjære tvangsfullbyrdelse.

Forfallstidspunktet er det seneste tidspunkt skyldner (debitor) kan betale rettidig. Forfallstidspunktet vil ofte fremgå av forpliktelsesgrunnlaget, for eksempel avtale, lov eller vedtak om tilbakebetaling. Det må tas hensyn til fristforlengelse på grunn av helligdager eller løpedager. Forfall kan bli fremskutt i tid i de tilfeller man forventer at kravet ikke vil bli betalt og ved andre ekstraordinære omstendigheter (antesipert mislighold). Er forfallstidspunktet ikke forhåndsbestemt, forfaller kravet ved påkrav fra kreditor, jfr. gjeldsbrevloven § 5. For eksempel når Arbeids- og velferdsetaten sender ut vedtak om tilbakebetaling og ber medlemmet betale innen en viss frist, vil det være et påkrav.

Som oftest vil et krav være misligholdt straks forfallstidspunktet er oversittet uten at betaling har skjedd. Forfallstidspunktet vil da sammenfalle med misligholdstidspunktet. Dersom manglende betaling skyldes forhold på kreditors side, for eksempel at Arbeids- og velferdsetaten ikke har oppgitt kontonummer hvor medlemmet skal betale inn beløpet, inntrer ikke mislighold før kreditor er klar til å gjøre sin del slik at skyldner (debitor) kan betale.

3.2.2 Tvangskraftig tvangsgrunnlag

Utlegg kan først begjæres når det foreligger tvangskraftig tvangsgrunnlag, jfr. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-1. Det finnes to typer tvangsgrunnlag; alminnelig- og særlig tvangsgrunnlag.

De alminnelige tvangsgrunnlagene er domstolsavgjørelser og tilsvarende dokumentasjon av kravet. Nærmere spesifisert er det tale om dom, kjennelse og tilsvarende avgjørelse av norske domstoler, avgjørelse av annen norsk myndighet som har virkning som dom eller kjennelse, vedtatt forelegg om bot eller inndragning, voldgiftsdom og rettsforlik inngått ved norsk domstol eller under voldgift. I tillegg kommer en del tilsvarende utenlandske avgjørelser som på ulikt grunnlag kan fullbyrdes her i landet.

Særlig tvangsgrunnlag er veksel, sjekk og tvangskraftige gjeldsbrev, beslutning om tvangsmulkt truffet av offentlig myndighet og krav som etter særlig lovbestemmelse er tvangsgrunnlag for utlegg. Et eksempel på særlig tvangsgrunnlag er trekk etter folketrygdloven § 22-15 sjette ledd.

Alminnelig tvangsgrunnlag anses for å være en sikrere avklaring av forpliktelser enn et særlig tvangsgrunnlag. Av den grunn er det en forskjell mellom alminnelig og særlig tvangsgrunnlag i forhold til adgangen til å fremsette innvendinger mot tvangsgrunnlaget under tvangsfullbyrdelsen.

Det er ikke  nok at det foreligger et tvangsgrunnlag, dette  må  også være tvangskraftig. Det betyr at tvangsfullbyrdelse kan kreves. Et tvangsgrunnlag er tvangskraftig når alle lovens krav for å kreve tvangsfullbyrdelse er oppfylt, det vil si at de materielle, personlige og formelle vilkår for tvangskraft er oppfylt. Man kan ikke kreve oppfyllelse før eventuelle ankefrister er utløpt og at oppfyllelsesfristen er oversittet. For eksempel er et vedtak av Forbrukertvistutvalget å anse som rettskraftig, når vedtaket ikke innen fire uker etter forkynning ved stevning bringes inn for herreds- og byretten.

3.3 Hvem kan pålegge trekk?

[Endret 11/09]

Namsmyndighetene avgjør alle begjæringer og innvendinger som blir satt frem under en sak om tvangsfullbyrdelse, og står for tvangsfullbyrdelsen i praksis.

Innkreving av visse offentligrettslige krav som for eksempel  skattekrav, tilbakebetalingskrav for feilutbetalt trygdeytelse, samt bidragskrav, er etter særlovgivningen i stedet tillagt visse andre offentlige myndigheter som såkalte særnamsmenn. Eksempel på særnamsmenn er:

Skatteoppkreveren og skattekontorene  kan nedlegge lønnstrekk etter skattebetalingsloven § 14-4 samt inndrive krav etter pålegg fra vedkommende departement for krav som tilkommer Staten. Krav kan inndrives med hjemmel i arveavgiftsloven § 33 og merverdiavgiftsloven § 59. Det fremgår av lovtekstene at kravene kan kreves inn som for skatter bestemt.

Arbeids- og velferdsetaten kan med hjemmel i folketrygdloven § 22-15 sjette ledd, enten nedlegge trekk i fremtidige trygdeytelser, eller inndrive kravet etter bestemmelsene i bidragsinnkrevingsloven.

Statens Innkrevingssentral kan nedlegge lønnstrekk etter straffeprosessloven § 455.

NAVI kan nedlegge trekk i lønn etter bidragsinnkrevningsloven § 8.   

4 Hvilke ytelser kan det trekkes i - trekkpålegget

Angivelsen i påleggstrekket av hvilke ytelser det kan trekkes i har betydning for hvilke ytelser kreditor kan pålegge trekk i og hvilke ytelser Arbeids- og velferdsetaten skal gjennomføre påleggstrekket i. Arbeids- og velferdsetaten skal gjennomføre trekket i samsvar med pålegget, men pålegget vil sjelden spesifisere de enkelte ytelsene og det kan derfor oppstå spørsmål om noen trygdeytelser skal være unntatt fra påleggstrekk.

4.1 Lønn og lignende ytelser

[Endret 10/13]

Det kan trekkes i lønnskrav og lignede ytelsr som er oppregnet i dekningsloven § 2-7. Trekk kan pålegges gjennomført i skyldnerens forfalte eller uforfalte krav på lønn. Tilsvarende gjelder for ytelser oppregnet i dekningsloven § 2-7 annet ledd, blant annet pensjon eller annen ytelse etter lovgivning om trygd eller lignende, jfr. bokstav e. Med ytelse menes både løpende ytelse og engangsytelse, se Ot. prp. nr. 27 1974-75 s. 23. Lovgivningen om offentlig trygdede eller lignende omfatter både folketrygdloven og sosialomsorgsloven, og kommunale forskrifter om pensjoner og stønader i tillegg til de lovbestemte ytelsene.

Bakgrunnen for oppregningen i dekningsloven § 2-7 er lovgivers ønske om å beskytte skylderens evne til å forsørge seg selv og sin familie. Lønn og lignende ytelser som trygd utgjør normalt det som en person trenger for å dekke løpende utgifter til bolig, klær, mat osv. Det er derfor begrensninger i kreditors adgang til å ta beslag i slike inntekter.  Tvangsfullbyrdelsesloven § 7-1 bestemmer at utlegg i de ytelsene som er undergitt et slikt vern skal tas ved pålegg om trekk (utleggstrekk). Utlegg i pengekrav som ikke er undergitt et slikt vern skjer ved at det stiftes panterett i kravet.

Etter dekningsloven § 2-4 er ytelser som skal fremme et bestemt formål og som ikke har karakter av personlig lønn, beslagsfrie. Eksempelvis vil stønader/hjelpemidler etter folketrygdloven § 10-7   være unntatt fra beslag.  Denne ytelsen er tilstått til å fremme et særskilt formål og Arbeids- og velferdsetaten kan derfor ikke gjennomføre påleggstrekk i disse ytelsene.

5 Begrensninger av påleggstrekk

5.1 Generell begrensninger

Trekket skal fastsettes på bakgrunn av skyldnerens samlede inntekter og utgifter. Vilkåret for å nedlegge trekk er at skyldnerens netto inntekt (trygdeytelse minus forskuddsskatt og besluttet trekk med bedre prioritet) overstiger det som med rimelighet trenges til livsopphold, jfr. dekningsloven § 2-7.

På inntektssiden må skyldnerens samlede inntekter tas i betraktning. Dette gjelder uavhengig om inntektene i seg selv er gjenstand for trekk eller ikke. Dersom flere i samme husstand har inntekt er det husstandens samlede inntekter som er avgjørende. Man må også ta i betraktning om skyldneren har eiendeler som kan realiseres.

På utgiftssiden kommer utgifter til rimelig underhold til fradrag fullt ut, eksempelvis husleie, klær, mat, drikke, helse, strøm og nødvendige midler til å dekke utgifter i forbindelse med inntektsgivende arbeid som for eksempel reiseutgifter. Skyldnerens faktiske utgifter er ikke nødvendigvis rimelige. Selv om skyldner faktisk bruker mesteparten av lønnen på renter og avdrag på husgjeld, er disse utgiftene ikke nødvendigvis å anse som utgifter til rimelig underhold.

Kravet til rimelig standard må avgjøres på bakgrunn av en skjønnsmessig vurdering. Folketrygdens ytelser kan gi en viss veiledning om nivået, det samme gjør Barne- og familiedepartementets satser for personer under gjeldsordning, ellers må man basere seg på andre rettskilder som rettspraksis, forskrifter og forvaltningspraksis til dekningsloven § 2-7.

Fradrag må gjøres for rimelig underhold av skyldneren og skyldnerens husstand. Man skal her ta hensyn til hvilken underholdsplikt som påhviler skyldneren, også underhold av borteboende personer tas med. Uttrykket «husstand» i dekningsloven av 8. juni 1984 nr. 59, § 2-7, omfatter skyldnerens barn som han har underholdsplikt for, selv om de ikke hører til hans husstand i snevrere forstand, jfr. Rettstidende 1991 s. 811.

Ved vurderingen av trekk skal det legges til grunn det som er tilbake av nettoytelsen etter allerede besluttet trekk med bedre prioritet. Er ikke trekk med bedre prioritet besluttet, skal det ikke gjøres fradrag.

Påleggstrekk kan ikke tas dersom ”skyldneren gjør hva denne evner for å betale sine fordringshavere eller ikke utilbørlig begunstiger noen av dem”, jfr. dekningsloven § 2-7 fjerde ledd. Begge vilkårene må være oppfylt for at unntaket skal få anvendelse. Dersom skyldner velger å betale renter og avdrag på et lån fult ut, mens de andre fordringshaverne ikke mottar noe, blir en fordringshaver utilbørlig begunstiget og unntaket kommer ikke til anvendelse.

Unntaket gjelder ikke ved innfordring av krav som nevnt i dekningsloven § 2-8 bokstav a – d, som for eksempel krav som grunner seg på lovbestemt forsørgelsesplikt. Hensynet til effektiv innfordring går foran i slike tilfeller. Tilsvarende må gjelde for ansvar for slike krav eller tilsvarende trekk. Henvisningen er for øvrig uttømmende.

5.2 Spesielle begrensninger 

Hovedregelen er at summen av påleggstrekket og forskuddstrekket ikke må overstige 60 prosent av lønnen og lignende ytelse, jfr. forskrift av 21. august 1981 nr. 8989 om påleggstrekk. Denne begrensningen gjelder ikke dersom den samlede inntekten etter de stedlige forhold anses som rommelig, eller trekket gjelder en ytelse som biinntekt eller annen tilfeldig inntekt som ikke er av vesentlig betydning for skyldnerens livsopphold.

6 Trekkpålegget

6.1 Innhold 

[Endret 11/09, 5/16]

Trekkpålegget skal inneholde opplysninger om hvem som har pålagt trekket, dennes adresse, telefonnummer, rett kontonummer for innbetaling av kravet og hvem henvendelser i forbindelse med kravet skal rettes til. Det må fremgå at det er Arbeids- og velferdsetaten som skal foreta trekket. Pålegget må samtidig inneholde skyldners navn, fødselsnummer og adresse.

Videre skal trekkpålegget inneholde:

• hjemmel for trekket
• hva det trekkes for, herunder en nøyaktig beregning av det samlede krav med sakskostnader og renter frem til fremsettelsestidspunktet for trekkpålegget
• nøyaktig beregning av renter fra fremsettelsestidspunktet, med mindre oppgave hvor disse rentene fremsettes separat
• den prosentsats eller det beløp (i hele kroner) pr. uke, måned etc. det skal trekkes med.  Brøker eller desimaler skal ikke brukes.
• hvilken periode trekket skal gjennomføres (se nedenfor)
• eventuelle andre opplysninger av betydning for trekket

6.2 Påleggstrekkets varighet-periode

[Endret 11/09]  

Hovedregelen er at utleggstrekk bare kan tas i inntekt som er forfalt eller forfaller til betaling innen to år,  jfr. dekningsloven § 2-7 tredje ledd. Trekkperioden regnes fra dagen for beslutning om utleggstrekk blir tatt. Arbeids- og velferdsetaten skal derfor kun gjennomføre trekk for to år.

Ved utleggstrekk for skattekrav, bøter og erstatning utvides perioden til fem år. Trekkperioden for skattekrav regnes fra utgangen av det inntektsår skatten gjelder, eller ved endring av ligningen fra utgangen av det kalenderår endringsvedtaket er truffet. Tvangsgrunnlaget vil foreligge inntil skattekravet er foreldet etter foreldelsesloven.

For bidrag gjelder det ingen tidsbegrensning.

Namsmannen fastsetter trekkperioden innenfor lovens rammer, jfr. tvangsfullbyrdelsesloven  § 7-21. Loven er ikke til hinder for at trekkperioden fastsettes med virkning fra et fremtidig tidspunkt.

 6.3 Trekkpliktiges oppgaver i forbindelse med utleggstrekk

[Endret 11/09]

Etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-22 skal Arbeids- og velferdsetaten i rollen som trekkpliktig foreta trekk i samsvar med namsmannens beslutning. Trukket beløp skal utbetales til saksøkeren når ikke annet er fastsatt. Forfaller ytelsene oftere enn en gang i måneden, kan trukkede beløp utbetales månedsvis dersom ikke namsmannen har bestemt at de skal utbetales straks.

Den trekkpliktige skal underrette namsmannen og/eller den som trukkede beløp skal utbetales til, dersom saksøktes ytelse fra Arbeids- og velferdsetaten faller bort i trekkperioden,

Dersom et trekkpålegg ikke blir etterkommet eller beløp som er trukket ikke blir utbetalt, er den trekkpliktige ansvarlig for beløpet. Unnlatelse av å foreta trekk medfører likevel ikke ansvar når det godtgjøres at forholdet ikke skyldes forsømmelighet eller mangel på tilbørlig aktsomhet fra den trekkpliktige eller noen i dennes tjeneste Den trekkpliktiges ansvar er tvangsgrunnlag for utlegg.

6.4 Ytelsen endrer karakter

[Endret 11/09]

Hvis namsmannen har nedlagt trekk i skyldnerens ytelse, opphører ikke trekket å løpe selv om skyldneren går over til å motta annen ytelse til livsopphold fra Arbeids- og velferdsetaten. Begrunnelse for dette er at trekkpålegget gjelder overfor Arbeids- og velferdsetaten uavhengig av type ytelse.

I mange tilfeller vil beløpet som utbetales endres på bakgrunn av at den nye ytelsen baserer seg på andre dagsatser. Hvis trygdeutbetalingene reduseres har skyldner anledning til å klage på trekkets størrelse i medhold av tvangsfullbyrdelsesloven § 7-26. Namsmannen vil da vurdere trekkets størrelse på nytt basert på den endrede inntektssituasjonen.

Arbeids- og velferdsetaten har ikke varslingsplikt i slike tilfeller.

6.5 Overflytting til annet NAV-kontor

I de tilfellene der et medlem flytter og saken oversendes et annet NAV-kontor, skal også trekkpålegges oversendes. Trekkpålegget forblir uendret.

7 Andre typer trekk som skal gjennomføres

7.1 Husleietrekk

[Endret 11/09]

Folketrygdloven § 22-6 gir tilstrekkelig hjemmel til å trekke husleie, det forutsetter imidlertid at vilkårene for tvungen forvaltning er tilstede. For å kunne legge inn denne typen trekk må det lokale kontoret evt. forvaltningsenheten, avhengig av fullmaktmatrisen ( vedlegg I til kap. 20) dokumentere at vilkårene i § 22-6 er oppfylt for det aktuelle trekket.

Trekk med vanlig tvangsgrunnlag skal dekkes før husleien kan trekkes.

Det er ikke anledning til å avtale husleietrekk med mindre vilkårene i folketrygdloven § 22-6 er oppfylt.

7.2 Refusjonskrav

[Endret 5/16]

Kommunen kan kreve refusjon for utbetalt stønad i  etterbetalte  trygdeytelser. Se rundskriv til lov om sosiale tjenester i NAV § 26. 

7.3 Avtaletrekk

[Endret 11/09]

Det er hjemmel i rettergangslovens ikrafttredelseslov § 12 andre ledd til å gjennomføre trekk basert på en avtale som tilfredsstiller vilkårene i lovens § 12 andre ledd. For at Arbeids- og velferdsetaten skal kunne gjennomføre trekket må det fremgå av avtalen at følgende vilkår er oppfylt:

• Trekket kan kun gjøres i en uforfalt fordring på trygd, pensjon eller annen ytelse som nevnt i lov om fordringshavernes dekningsrett § 2-7 annet ledd bokstav b, c og e
• Ytelsen må være bestemt til vanlig livsopphold
• Avtalen kan kun være inngått mellom bruker og pensjonsinnretning, arbeidsgiver eller offentlig myndighet i den utstrekning disse yter lønn, stønad til vanlig underhold eller liknende ytelser til bruker
• Ytelsene må gjelde samme tidsrom, samme tidsrom vil for etatens vedkommende bety tiden mellom to utbetalinger.

At ytelsen fra Arbeids- og velferdsetaten må være uforfalt innebærer at avtalen om trekket må være inngått og mottatt hos Arbeids- og velferdsetaten før ytelsen er gått til utbetaling.

Med vanlig livsopphold må man forstå ytelser som er ment til å dekke livsopphold for bruker og de han har underholdsansvar for.

Ytelsen som utbetales fra Arbeids- og velferdsetaten og fordringshaver må være utbetalt for samme tidsrom. Ut fra ordlyden er det naturlig å tolke ”samme tidsrom” som en referanse til den periode pensjons- eller trygdeytelsen gjelder for, altså i praksis perioden mellom ytelsesforfall.  Dette innebærer blant annet at det ikke er rom for løpende trekk med hjemmel i § 12 andre ledd.

I og med at avtalen mellom bruker og fordringshaver er inngått på frivillig basis, vil trekk måtte anses som et frivillig trekk med prioritet som et frivillig skattetrekk.

8 Tidspunktet for gjennomføring

Arbeids- og velferdsetaten skal foreta påleggstrekk i samsvar med det mottatte pålegget når vi  utbetaler en trygdeytelse. Se punkt 14 om ansvar for riktig trekk.

9 Trekkprioritet

9.1 Generelt 

Påleggstrekket skal gjennomføres ved siden av forskuddstrekket. Begrensningsregelen etter dekningsloven § 2-7 gjelder tvangsinndrivelse, forskuddstrekk er ikke tvangsinndrivelse og faller derfor utenfor regelens anvendelsesområde. Dette innebærer at forskuddstrekket alltid har første prioritet.

Påleggstrekk gjennomføres etter forskuddstrekk. I de tilfellene det kun foreligger et påleggstrekk eller ytelsen er stor nok til å dekke alle pålagte trekk, er saken uproblematisk. Dersom flere løpende trekk til sammen utgjør mer enn den del av ytelsen som kan gjøres gjenstand for trekk, blir spørsmålet om hvilke trekk som skal dekkes regulert av prioritetsreglene i dekningsloven § 2-8. Prioritetsrekkefølgen angir hvilken fortrinnsrett enkelte kreditorer har til å få dekket sitt krav før andre grupper av kreditorer.

Prioritetsrekkefølgen innebærer at et trekkpålegg med bedre prioritet kan gå inn og fortrenge et trekkpålegg med lavere prioritet. Om det fortrengte trekkpålegget faller bort eller bare reduseres, avhenger av størrelsen på det best prioriterte trekket.

Det er viktig å merke seg at trekk som nevnes i bokstav a-d i dekningsloven § 2-8 refererer seg til prioritering mellom grupper av krav.         

Nedenfor følger en oversikt over hvilke krav som anses for å falle inn under de ulike hovedgruppene. Oversikten er ikke uttømmende. Felles for alle grupper er at den trekkpliktiges ansvar for unnlatt trekk har samme prioritet som hovedkravet. Det siktes her til et medansvar for selve fordringen som følger av lovgivningen, for eksempel ansvar som foreldre har for underholdsbidrag og skatt. Dessuten siktes det til en arbeidsgivers eller en annen trekkpliktigs ansvar for midler som er trukket eller for unnlatt trekk, jfr. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-22. Dette medfører at et trekk mot Arbeids- og velferdsetaten som har unnlatt å gjennomføre skattetrekk, vil ha samme prioritet som trekk for skatt.

9.2 Lovbestemt forsørgelsesplikt

Bestemmelsen omfatter krav på bidrag både etter barneloven og etter ekteskapsloven. Det kan dreie seg om trekk for løpende bidrag og trekk for bidragsgjeld. Inn under begrepet forsørgelsesplikt går også statens refusjon for utlagt bidragsforskudd. Det er uten betydning om det aktuelle trekket er besluttet av bidragsfogden eller av den alminnelige namsmannen. Avtalt underholdsbidrag utover den lovbestemte bidragsplikt omfattes ikke.

9.3 Krav på erstatning eller oppreisning for skade voldt ved en straffbar handling

Det fremgår av forarbeidene at det her siktes til det økonomiske ansvar som oppstår i forbindelse med en straffbar handling. Slike krav vil vanligvis bli idømt i forbindelse med straffesaken. Det er ingen forutsetning for prioriteten at straffansvar blir fastslått i dom eller vedtatt forelegg. Grunnlaget for tvangsfullbyrdelse kan være sivil dom, gjeldsbrev m.m. (Ot. prp. nr. 65 1990-91 s. 353).

Folketrygdens krav om tilbakebetaling i saker som har vært anmeldt til politiet og som er avgjort ved dom eller forelegg, faller inn under denne prioritetsgruppen.

9.4 Krav på bøter

Med bøter menes kun bøter ilagt som formell straff (Ot. prp. nr. 65 1990-91).

9.5 Krav på skatt eller offentlig avgift

Med skattekrav menes påleggstrekk for restskatt som ikke er betalt. Forskuddsskatt har førsteprioritet etter dekningsloven § 2-7.

Begrepet ”offentlig avgift” sikter til offentligrettslig krav som ikke er skatt, for eksempel toll, merverdiavgift, omsetningsavgift, vann- og kloakkavgift, eiendomsskatt, avfallsgebyr og feieavgift. Krav som er ren betaling for tjenester falle utenfor idet det ikke anses for å være offentligrettslige, for eksempel lisens- og parkometeravgift. Det er samme avgrensning mot privatrettslige krav som følger av morarenteloven (Ot. prp. nr. 65 1990-91 s. 353).

9.6 Andre krav

Hovedgruppen av krav vil her være trekkpålegg fra namsmannen, og krav hvor det foreligger lovhjemmel til å pålegge trekk i lønn, men som ikke faller inn under hovedgruppene a-d.  Folketrygdens krav som følge av dom etter sivilt søksmål fra trygden, for eksempel ved feilutbetalinger til arbeidsgivere eller behandlere.

9.7 Prioritering innad i samme gruppe krav

Dersom kravet som ikke kan dekkes samtidig har samme prioritet ved at de tilhører samme gruppe, må det foretas en innad prioritering.  Hovedregelen er at tidsrekkefølgen er avgjørende. Det krav som det først ble gitt pålegg om trekk for dekkes først – først i tid, best i rett.

Det er imidlertid gitt unntak for krav som grunner seg på lovbestemt forsørgelsesplikt. Dersom skyldneren har forsørgelsesplikt i forhold til flere personer, vil kravene bli dekket forholdsmessig. Det er ikke rimelig i slike tilfeller at krav det først blir gitt trekk for, mer eller mindre kan utestenge andre forsørgelsesberettigede i å få dekning. Unntak kan gjøres dersom det foreligger særlige forhold som gjør en annen fordelingsmåte rimelig.

10 Korrigering av trekk

Arbeids- og velferdsetaten skal foreta korreksjon når påleggstrekket ved en feil er beregnet for høyt eller når det er trukket i en ytelse som ikke omfattes av trekkpålegget.

11 Endringer i trekkpålegget

Arbeids- og velferdsetaten som har mottatt og gjennomfører trekkpålegg, skal etterkomme trekkpålegget etter sitt innhold – dette er det klare utgangspunktet.

11.1 Endringer i det foreliggende påleggstrekket

Dersom det skjer vesentlige endringer i saksøktes økonomiske forhold, kan partene begjøre regulering av trekket. Dette gjelder for eksempel bortfall av en ytelse eller endringer i antall familiemedlemmer som skal forsørges. Dersom et medlem klager over at han ikke har nok å leve av, kan Arbeids- og velferdsetaten be medlemmet kontakte den namsmyndigheten som nedlegger trekket for å få vurdert trekket på nytt. Det er viktig å understreke at det er namsmyndighetene som skal vurdere trekkets størrelse og ikke Arbeids- og velferdsetaten.

Det er medlemmets eget ansvar å sørge for endringer i trekket. Noen har imidlertid særlig behov for hjelp og i slike tilfeller kan Arbeids- og velferdsetaten bistå vedkommende til å begjære trekket nedsatt, eller henvise vedkommende til kommunen.

11.2 Endringer av trekk på grunn av nye påleggstrekk

Dersom det kommer inn et nytt trekk med bedre prioritet, skal den namsmyndighet som har besluttet trekket av eget tiltak ta opp spørsmålet om regulering av trekket når den blir oppmerksom på forholdet. Påleggstrekket reguleres for at det samlede trekket ikke skal bli større enn det dekningsloven § 2-7 tillater.

Den namsmannen som nedlegger påleggstrekket, skal underrette partene og annen namsmyndighet om annet trekk som løper, jfr. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-12 annet ledd. Etter at partene har uttalt seg avgjøres det om trekket skal opprettholdes, nedsettes eller bortfalle. Namsmyndigheten har selv ansvar for å angi hvilke prioritet trekket skal ha. Løper det flere trekk i samme ytelse og prioritet er uavklart, skal Arbeids- og velferdsetaten henvende seg til den som har pålagt trekkene og be om avklaring. Denne henvendelsen kan gjøres muntlig, men endringen av trekket må skje skriftlig.

12 Klage over trekkpålegget

Klage over trekkpålegg må skyldner selv sende til namsretten, jfr. tvangsfullbyrdelsesloven   § 7-26. Dette gjelder også i hovedsak når særnamsmennene har nedlagt trekk.

Klage over trekk nedlagt av Statens innkrevingssentral og NAVI skal avgjøres av namsmannen på stedet, men skal fremmes gjennom sentralene. Sentralene skal først prøve sitt eget vedtak før saken oversendes namsretten.

13 Fritak for påleggstrekk i feriegodtgjørelser mv.

Den som har pålagt trekket bestemmer i hvilken utstrekning påleggstrekket skal stanses i ferietiden, før jul og ellers når det utbetales feriegodtgjørelse.

14 Trekkplikten - ansvar for riktig trekk

Den som mottar et trekkpålegg har etter tvfbl. § 7-22 første ledd, plikt til å foreta trekk i samsvar med trekkpålegget, og utbetale beløpt til kreditor.

Arbeids- og velferdsetaten er ansvarlig for at det foretas trekk i samsvar med pålegget. Dette innebærer at Arbeids- og velferdsetaten kan bli erstatningsansvarlig for det tap som oppstår dersom trekkpålegget ikke blir fulgt, se tvangsfullbyrdelsesloven § 7-22 og skattebetalingsloven § 16-20. Arbeids- og velferdsetaten blir ikke ansvarlig for feil som ikke skyldes forsømmelighet eller mangel på tilbørlig aktsomhet fra den trekkpliktige eller noen i dennes tjeneste. Feil opplysninger fra tredjemann, eller svikt i andre etaters EDB-system er eksempler på forhold som Arbeids- og velferdsetaten ikke er ansvarlig for.