Rundskriv

§ 22-3 b - Utbetaling av grunn- og hjelpestønad til fosterforeldre

Utarbeidet av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab Ytelser, Kontor for inntektssikring ved sykdom og arbeidsledighet 30.12.10

Bakgrunn

Personer som på grunn av varig sykdom, skade eller lyte trenger særskilt tilsyn eller pleie, kan få hjelpestønad etter folketrygdloven § 6-4. Vilkåret er at det er etablert en privat pleieordning eller at hjelpestønaden gjør det mulig å etablere en slik ordning. ”Privat pleie” vil si at pleieoppgavene blir utført av ektemann, samboer, foreldre, barn, naboer eller av leid hjelp. Tilsyn og pleie av barn i fosterhjem etter barnevernloven § 4-14 er likestilt med privat pleie. Dekning av hjelpebehov etter andre lover eller andre tilfeller gir ikke rett til hjelpestønad.

I saker der foreldre har mistet omsorgen for barnet, og barnet er plassert i fosterhjem i samsvar med barneverntjenesteloven §§ 4-12 og 4-14, kan fosterforeldrene søke om og få utbetalt hjelpestønad til seg. I de fleste tilfellene er dette uproblematisk, men i noen saker går de biologiske foreldrene i mot dette, og det blir da spørsmål om hvem som kan sette fram krav om hjelpestønad og hvem som skal få ytelsen utbetalt.

Grunn- og hjelpestønad skal gå til de som har den daglige omsorgen for barnet. For å sikre dette i sakene hvor de biologiske foreldrene vil ha ytelsen utbetalt til seg, er det gjort en presisering i § 22-3 b at grunn- og hjelpestønad til barn i fosterhjem skal utbetales til fosterforeldrene.

Det er mangel på fosterhjem, slik at mange blir plassert i statlige eller kommunale beredskapshjem eller foreløpige hjem før endelig fosterhjem. Ved slik plassering kan utbetaling skje til det kommunale barnevernet.

Jf. også rundskrivet til § 22-1 - Utbetaling av grunn- og hjelpestønad til barn

Endringen trer i kraft straks.