Rundskriv

§ 22-15 sjette ledd - Nedre beløpsgrense

Sist endret 04.01.2016 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen

 


Når vilkårene for tilbakekreving i § 22-15 første til femte ledd er oppfylt, skal tilbakekreving som hovedregel skje.

Det er gitt et unntak i § 22-15 sjette ledd, der det går fram at tilbakekreving kan unnlates når det feilutbetalte beløpet utgjør mindre enn 4 ganger rettsgebyret (4 100 kroner).

Unntaket i § 22-15 sjette ledd gjelder alle feilutbetalinger fra Arbeids- og velferdsetaten, herunder feilutbetalt barnetrygd, kontantstøtte og bidragsforskudd.

§ 22-15 sjette ledd første punktum er formulert slik at det er adgang til å unnlate tilbakekreving av beløp som er mindre enn 4 100 kroner. Tilbakekreving «kan unnlates», og det gjelder bare når den som har fått betalingen (mottakeren) eller noen som har opptrådt på vegne av mottakeren, har opptrådt uaktsomt (burde forstått). I slike saker vil den store hovedregel være at tilbakekreving unnlates. For å unngå uheldige tilpasninger i praksis, kan tilbakekreving helt unntaksvis likevel skje etter en konkret vurdering i den enkelte tilbakekrevingssak.

Dersom den som har fått utbetalingen (mottakeren) eller noen som har opptrådt på vegne av mottakeren (se rundskrivet til § 22-15 første ledd første punktum), har opptrådt forsettlig (forsto) eller grovt uaktsomt (klart måtte forstå), skal tilbakekreving alltid skje. Det følger av § 22-15 sjette ledd andre punktum, at det ikke er adgang til å unnlate tilbakekreving ved disse skyldgradene, selv om det feilutbetalte beløpet er mindre enn 4 ganger rettsgebyret.

Endringen gjelder for saker der vedtak om tilbakekreving fattes etter 31. desember 2015, også når feilutbetalingen skjedde før dette tidspunktet.