Rundskriv

§ 22-15 femte ledd - Tilbakekreving når mottakeren har vært i aktsom god tro

Sist endret 01.12.2011 av Arbeids- og velferdsdirektoratet

Rundskrivet til § 22-15 er delt opp i flere deler under overskriftene: Generell kommentar, Første- til åttende ledd og merskatt

Departementet uttaler i Ot. prp. nr. 76 (2007-2008) s. 16 at innholdet i den nye § 22-15 femte ledd ikke er ment å avvike fra § 22-15 andre ledd, slik den lød før lovendringen fra 16. januar 2009.

Femte ledd kan brukes i saker hvor det ikke kan påvises tilstrekkelig uaktsomhet i forhold til meldeplikten eller hvor mottakeren ikke burde forstått at utbetalingen var feil. Det feilutbetalte beløpet må være mottatt i aktsom god tro av mottakeren. Det vil si at bestemmelsen er subsidiær i forhold til § 22-15 første ledd. Det må alltid foretas en vurdering av om vilkårene for tilbakekreving i første ledd er oppfylt, før en går over til å vurdere tilbakekreving etter femte ledd. Hjemmelen for tilbakekreving i femte ledd er en rent objektiv regel.

Tilbakekreving etter femte ledd er begrenset til det beløp som ”er i behold” når mottakeren blir kjent med feilen. Det betyr at det bare er den delen av feilutbetalingen som er i behold på det tidspunktet Arbeids- og velferdsetaten gjør mottakeren kjent med feilutbetalingen, som kan kreves tilbakebetalt. Pengene er klart i behold dersom de står på en konto hvor bare trygdeytelser har gått inn. Mer tvilsomt kan det være hvis annet også har gått inn på kontoen, og det stadig har blitt hevet penger fra den. Det må legges til grunn at pengene er i behold dersom de har vært brukt til å kjøpe noe omsettelig. Det kan være vanskelig å avgjøre hvilket beløp som er i behold den dagen mottakeren blir kjent med feilutbetalingen. Dette taler for at hjemmelen blir praktisert med varsomhet, og at det må være riktig å løse tvil rundt størrelsen på restbeløpet i favør av mottakeren.

Dersom mottakeren disponerer over det beløpet som er i behold eller at han eller hun er gjort kjent med at utbetalingen skyldes en feil, er vedkommende ikke lenger i aktsom god tro. Mottakeren vet da at vedkommende har mottatt en utbetaling han eller hun ikke hadde krav på. Dersom han eller hun etter dette tidspunktet disponerer over pengene, kan det bare skje ved forsett. Vilkårene for tilbakekreving av restbeløpet vil i et slikt tilfelle også være oppfylt etter § 22-15 første ledd første punktum.

Ved vurderingen av om beløpet helt eller delvis skal kreves tilbake, skal det blant annet legges vekt på størrelsen på det feilutbetalte beløpet, hvor lang tid som har gått siden feilutbetalingen fant sted og om vedkommende har innrettet seg i tillit til den.

Et praktisk eksempel på bruk av femte ledd kan være dersom det ved en feil ikke blir foretatt reduksjon i en løpende stønad på grunn av langtidsopphold i institusjon og det feilutbetalte beløpet er i behold hos mottakeren på hans bankkonto. Tilbakekreving av beløpet kan da skje på et rent objektivt grunnlag, selv om mottakeren på grunn av sykdom eller andre forhold verken forsto eller burde forstått at utbetalingen var feil.

Vedtak om tilbakekreving etter dette leddet er tvangsgrunnlag for utlegg og kan innkreves ved trekk i framtidige trygdeytelser eller inndrives etter reglene i bidragsinnkrevingsloven. Etter den tidligere § 22-15 andre ledd, var vedtak om tilbakekreving etter dette leddet ikke tvangsgrunnlag og Arbeids- og velferdsetaten måtte derfor først skaffe tvangsgrunnlag for kravet gjennom dom. Dette er nå endret, jfr. den nye § 22-15 sjuende ledd. Se kommentarene til dette leddet nedenfor.