Rundskriv

Sist endret 16.11.2015 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Kunnskapsstaben, Juridisk seksjon, jf. overskriftene:

 

§ 21-4 andre ledd – plikt til å gi erklæringer og uttalelser, underoverskriftene:

Takst L8:

Takst L15:

Takst L25:

  

Overordnede hensyn ved innhenting av opplysninger

Folketrygdlovens ytelser bygger på et prinsipp om at ytelsene kun skal gå til de som fyller vilkårene.  For å sikre legitimiteten av velferdsordningene og forvaltningen av disse er det nødvendig med kontroll, både av om vilkårene for en ytelse er oppfylt og om tilstått ytelse blir utbetalt i samsvar med vedtak. Arbeids- og velferdsetaten er i den forbindelse gitt lovhjemler for innhenting av informasjon og kontroll gjennom folketrygdloven § 21-4 og § 21-4 a.

Rammene for informasjonsinnhenting fremgår dels i folketrygdlovens bestemmelser og dels i forvaltningsloven og personopplysningsloven. Innhenting av opplysninger fra andre enn medlemmet innebærer et inngrep i personvernet. Dette  øker  viktigheten av at føringene, gitt i bestemmelsene om forholdsmessighet og nødvendighet, etterleves ved innhenting av opplysninger.

§ 21-4 gir Arbeids- og velferdsetaten rett til å innhente de opplysninger som er nødvendige for å vurdere om vilkårene for en ytelse er oppfylt eller har vært oppfylt i tilbakelagte perioder. Hvilke opplysninger som er nødvendig å innhente, vil være avhengig av om opplysningene skal anvendes i ordinær saksbehandling eller i kontrolløyemed. Selv om det er samme vilkårsvurdering som gjøres i ordinær saksbehandling og ved kontrollvirksomhet, krever kontrollbehandling innhenting av mer dokumentasjon. Behovet for innhenting av opplysninger i denne sammenheng oppstår som følge av at det er forhold i saken som gir grunn til å betvile om vilkårene for ytelsen er eller har vært oppfylt.  

Folketrygdloven § 21-4 a gjelder bare ved mistanke om trygdemisbruk, og kan bare brukes av Arbeids- og velferdsdirektoratet og de særskilte kontrollenhetene i etaten, se rundskriv til bestemmelsen.  

§ 21- 4 Første ledd - Innhenting av opplysninger

[Endret 11/12]

Generelt 

Bestemmelsen gir Arbeids- og velferdsetaten rett til å innhente nødvendige opplysninger fra nærmere angitte instanser i forbindelse med behandling eller kontroll av saker, og kan benyttes av alle saksbehandlende enheter i etaten. Se dog spesielle fullmakter ved innhenting av opplysninger fra finansinstitusjon, som omtalt under overskriften «Særskilt om forvaltningsenheter og spesialenheter».

Bestemmelsen gjelder for innhenting av opplysninger i forhold til alle ytelser som behandles etter folketrygdloven. Det vises til at loven bruker den uspesifiserte betegnelsen «en ytelse».  Enkelte av lovene som administreres av Arbeids- og velferdsetaten har imidlertid egne bestemmelser om innhenting av opplysninger. Der det er gitt bestemmelser i særlov skal de anvendes. 

Hovedreglene er gitt i først ledd. Det er Arbeids- og velferdsetaten (og Helsedirektoratet) som er gitt kompetanse til å innhente opplysninger. Dette innebærer at den kommunale delen av Arbeids- og velferdsforvaltningen ikke er omfattet. Bestemmelsen legger ingen begrensninger for hvem i Arbeids- og velferdsetaten som kan innhente opplysninger. Det er heller ikke gitt spesifikke regler for hvilke konkrete opplysninger som kan innhentes. I det videre gis det derfor presiseringer for å sikre at personvernet i forhold til den det innhentes opplysninger om blir ivaretatt.  Loven stiller krav om at opplysningene som innhentes må være «nødvendige» for å kontrollere om vilkårene for en ytelse er oppfylt.

Nødvendige opplysninger

Arbeids- og velferdsetaten har plikt til å påse at saken er så godt opplyst som mulig, jf. forvaltningsloven § 17. I ordinære stønadssaker dreier det seg om å skaffe tilstrekkelig dokumentasjon for at medlemmet fyller vilkårene for ytelsen, eller eventuelt ikke gjør det. § 21-4 må sees i sammenheng med § 21-3 og medlemmets opplysningsplikt. Medlemmet plikter selv å bidra til sakens opplysning. Primært skal derfor opplysninger innhentes fra medlemmet så langt dette anses tilstrekkelig og formålstjenlig. 

Ved kontroll av stønadsforholdet eller ved mistanke om urettmessige utbetalinger, er vurderingstema i utgangspunktet det samme som i en vanlig stønadssak. Det er likevel den forskjell at etaten i slike tilfeller allerede har den nødvendige dokumentasjon i forhold til stønadsvilkårene, men ulike forhold gjør at det er grunn til å stille spørsmål om dokumentasjonen er korrekt. Det en trenger er nye opplysninger som kan belyse hvorvidt utbetalingen er rettmessig eller ikke. Det må først gjøres en vurdering av de opplysningene en har tilgang til via NAV sine registre. Resultatet av denne undersøkelsen har betydning for om det er behov for å innhente ytterligere opplysninger. I tilfeller hvor det ikke er mulig å få opplyst saken gjennom medlemmets medvirkning eller det er mistanke om urettmessig utbetaling av ytelser, har Arbeids- og velferdsetaten hjemmel til å innhente opplysninger også fra andre enn medlemmet. Det kan bare innhentes opplysninger fra den eller de som er nevnt i      § 21-4. Kommer en til at opplysningene en vurderer å innhente vil kaste lys over stønadsforholdet, må de anses som nødvendige for å få opplyst saken. Kravet til dokumentasjon øker jo flere indikasjoner det er for at de faktiske forhold ikke stemmer med de opplysninger stønadsmottakeren selv har gitt. Hva som er tilstrekkelig dokumentasjon i saken, må vurderes konkret og stegvis ut fra sakstype og forholdene knyttet til saken.  Det skal i den enkelte sak skrives en kort begrunnelse for hvorfor det har vært nødvendig å innhente opplysningene.

Formkrav ved innhenting av opplysninger

Ved innhenting av opplysninger fra tredjeperson skal dette gjøres ved skriftlig henvendelse, med opplysning om formålet med innhentingen, hjemmelsgrunnlag og klageadgang, jf. § 21-4 c tredje og femte ledd. Ved innhenting av opplysninger fra personer som omfattes av tvisteloven, skal vedkommende gjøres oppmerksom på at en ikke er pliktig til å gi opplysningene til Arbeids- og velferdsetaten. Det gjelder også der daglig leder i en virksomhet og nærstående er ansatt/arbeider i samme virksomhet, jf. tvisteloven § 22-8. Der mal er utarbeidet skal denne benyttes.   

Hvem opplysninger kan innhentes fra og hvilke opplysninger som kan innhentes

§ 21-4 første ledd annet punktum inneholder en uttømmende oppregning av hvem det kan innhentes opplysninger fra. Det er således ikke hjemmel i § 21-4 til å innhente opplysninger fra andre enn de som er nevnt i oppregningen. Dersom det er nødvendig å innhente opplysninger fra andre, skal dette hjemles i § 21-4 a, se rundskriv til § 21-4 a.

Spesielt om opplysninger fra helsepersonell og andre som yter tjenester for trygdens regning

Det kan innhentes erklæringer og uttalelser fra helsepersonell, se rundskriv til § 21-4 andre ledd og      § 21-4 c.

Spesielt om pasientjournaler

Det følger av § 21-4 c første ledd at adgangen til innhenting av opplysninger etter § 21-4 første ledd i saker om stønad etter folketrygdloven og ved rutinemessig kontroll av behandlere, ikke omfatter innhenting av fullstendig pasientjournal. Det kan imidlertid kreves spesifiserte eller redigerte utdrag av journalen når dette anses nødvendig, se rundskriv til § 21-4 c første ledd.

Spesielt om opplysninger fra arbeidsgiver og tidligere arbeidsgiver

Det kan innhentes opplysninger som er relatert til medlemmets arbeidsforhold.

Spesielt om opplysninger fra postoperatør

Det kan innhentes opplysninger om en persons adresse.

Spesielt om opplysninger fra utdanningsinstitusjon

Det kan innhentes opplysninger fra offentlige og private utdanningsinstitusjoner om medlemmets, eventuelt medlemmets barns tilknytning til institusjonen. Behovet for innhenting av opplysninger fra utdanningsinstitusjon gjelder også ytelser etter forskotteringsloven og barnetrygdloven. Det er gitt henvisning til § 21-4 første ledd i forskotteringsloven § 9 siste ledd og til § 21-4 i barnetrygdloven      § 16.

Se også rundskrivet til § 21-4 fjerde ledd andre punktum om skolers plikt til å gi melding om fravær som kan skyldes utenlandsopphold.

Spesielt om opplysninger fra barnetilsynsordning

Ved lovendring 16.01.09 ble barnetilsynsordning tatt inn i opplistingen i § 21-4 første ledd andre punktum. I Ot. prp. nr. 76 (2007-2008) vises det til at barnehager og andre som har tilsyn med barn ofte vil inneha informasjon som kan være av betydning for stønadssaken, for eksempel i saker om stønad til enslige forsørgere. Informasjonen kan bekrefte eller avkrefte om barn faktisk er tilstede i barnehagen, og vil kunne være avgjørende for å avdekke om vedkommende har rett til ytelsen.

Med barnetilsynsordning sikter en til barnehager som er omfattet av barnehageloven, barneparker og andre tilbud om barnepass, for eksempel dagmamma. Det er bare aktuelt å innhente opplysninger fra en barnetilsynsordning som stønadsmottakeren oppgir å bruke.

Behovet for innhenting av opplysninger fra barnetilsynsordning gjelder også ytelser etter forskotteringsloven og barnetrygdloven. Det er gitt henvisninger til § 21-4 i forskotteringsloven § 9 siste ledd og barnetrygdloven § 16. 

Spesielt om opplysninger fra offentlig virksomhet

Ved lovendring 16.01.09 ble begrepet ”offentlig myndighet” erstattet med ”offentlig virksomhet”. I Ot. prp. nr. 76 (2007-2008) er endringen begrunnet med endringer i driftsform og organisering av tidligere statlige virksomheter. Instansene som er omfattet av opplysningsplikten er de samme som er underlagt offentleglova, se offentleglova § 2.

Spesielt om opplysninger fra pensjonsinnretning

Ved lovendring 16.01.09ble begrepet ”privat pensjonsordning” erstattet med ”pensjonsinnretning”. I Ot. prp. nr. 76 (2007-2008) er endringen begrunnet med at pensjonsinnretninger kan være organisert som kommunale, statlige eller private ordninger, uten at dette bør virke inn på plikten til å gi Arbeids- og velferdsetaten opplysninger. Begrepet pensjonsinnretning omfatter derfor både offentlige og private ordninger.

Spesielt om opplysninger fra forsikringsselskap

Det kan innhentes opplysninger fra forsikringsselskap. Dette vil særlig være relevant i saker om uføretrygd, yrkesskade og menerstatning.

Spesielt om opplysninger fra finansinstitusjon

Ved lovendringen 16.01.09, ble ordet ”bank” tatt ut av opplistingen i § 21-4 første ledd andre punktum. I Ot. pr. nr. 76 (2007-2008) er endringen begrunnet med at ordet ”finansinstitusjon” er tatt inn som et mer omfattende begrep. Bakgrunnen for å utvide hjemmelen til også å omfatte andre finansinstitusjoner enn banker, var at alle typer økonomiske opplysninger er viktige i saker om trygdemisbruk. Med finansinstitusjoner mener en selskap, foretak eller andre institusjoner som driver finansieringsvirksomhet, jf. finansieringsvirksomhetsloven § 1-3 og ligningsloven § 6-4.

Henvendelse til finansinstitusjon skal være spesifisert til å gjelde nærmere angitte opplysninger for å foreta kontroll før og etter utbetaling ved begrunnet mistanke om at det kan skje/har skjedd en urettmessig utbetaling. Innhenting av slike opplysninger skal ikke være en rutinemessig del av saksbehandlingen.  Det vil særlig være aktuelt i arbeidet med å avdekke trygdemisbruk. 

Særskilt for forvaltningsenhetene og spesialenhetene

Dersom andre enn NAV Kontroll har behov for å innhente opplysninger fra finansinstitusjon, er det lederen for den enkelte forvaltningsenhet og spesialenhet som skal stå for innhentingen. Leder kan delegere sin fullmakt til inntil tre ansatte i sin enhet. Ved enheter med mer enn 80 ansatte, kan leder ved behov delegere fullmakt til ytterligere inntil tre ansatte. Fullmakten skal være skriftlig, datert og signert av leder og medarbeider. Fullmakten skal oppbevares i medarbeiderens personalmappe. Leder skal føre oversikt over delegerte fullmakter.

Anmodning om opplysninger fra finansinstitusjon skal ha to underskrifter, hvorav den ene underskriften skal være fra leder eller ansatt med fullmakt.

Ved vurderingen av om det er nødvendig å innhente opplysninger fra finansinstitusjon, skal det alltid først vurderes om tilstrekkelige opplysninger kan innhentes fra medlemmet selv. Dersom det er mulig å opplyse saken tilstrekkelig med opplysninger fra medlemmet, anses det ikke som nødvendig å innhente opplysninger fra finansinstitusjon. Om medlemmets plikt til å gi opplysninger, se folketrygdloven § 21-3.

Ved utbetaling til feil konto kan det innhentes opplysninger om hvem som er eier av kontoen. 

Spesielt om opplysninger fra regnskapsfører

[Tilføyd 7/13]

Ved lovendring 19. april 2013 ble «regnskapsfører» tilføyd i oppregningen i andre punktum over hvem det kan innhentes opplysninger fra. I forarbeidene til lovendringen er det pekt på at NAV ofte har behov for å kunne verifisere inntektsopplysninger som medlemmet gir i forbindelse med krav om inntektsavhengige ytelser. For arbeidstakere vil slike kontrollopplysninger normalt kunne innhentes fra arbeidsgiver. For selvstendig næringsdrivende vil kontrollopplysningene nå kunne innhentes direkte fra regnskapsfører med hjemmel i § 21-4. Tidligere kunne dette bare gjøres etter § 21-4 a, som blant annet forutsetter mistanke om trygdemisbruk, og som bare kan anvendes av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Helsedirektoratet og visse særskilt utpekte enheter.

Da departementet sendte lovforslaget på høring var også «revisor» inntatt i listen over hvem det kan innhentes opplysninger fra. Etter innvendinger fra høringsinstansene ble dette sløyfet. Det er altså helt klart at revisor ikke omfattes av bestemmelsen.

Av forarbeidene fremgår at en målsetting med tilføyelsen i § 21-4 første ledd andre punktum var å legge til rette for en best mulig verifisering av inntektsgrunnlaget for inntektsavhengige ytelser på kravstidspunktet. Av forarbeidene fremgår også hensikten er at regnskapsfører ikke skal gå lengere enn å bidra med faktaopplysninger. Det er viktig at bestemmelsen praktiseres i samsvar med dette.

Som nevnt ovenfor vil sikre inntektsopplysninger normalt kunne innhentes fra arbeidsgiver i saker som gjelder vanlige lønnsmottakere. Det fremgår imidlertid klart av forarbeidene at bestemmelsen primært tenkes brukt i saker som gjelder selvstendig næringsdrivende. Det er derfor viktig at bestemmelsen kun benyttes unntaksvis i saker som gjelder vanlige lønnsmottakere, f. eks der det er berettiget tvil om hvorvidt inntektsopplysningene fra arbeidsgiver er reelle.  

§ 21-4 første ledd tredje punktum

[Tilføyd 7/13]

Bestemmelsen fastslår at adgangen til å innhente opplysninger etter første og andre punktum også omfatter opplysninger om andre enn stønadstakeren. Bestemmelsen er tilføyd for at det ikke skal være tvil om bestemmelsens rekkevidde.

At opplysningene må falle inn under første og andre ledd innebærer at opplysningene må være nødvendige for å kontrollere om vilkårene for en ytelse er eller har vært oppfylt. Ettersom stønadsretten i visse situasjoner avhenger av andres forhold må adgangen til å innhente kontrollopplysninger omfatte opplysninger om andre enn stønadstakeren. Eksempelvis er retten til ektefelletillegg avhengig av ektefellens inntekt. Det kan da innhentes opplysninger om ektefellens inntekt. Et annet eksempel er retten til stønad som enslig forsørger, som forutsetter at stønadstakeren ikke lever sammen med den andre forelderen. Det kan da innhentes opplysninger om den andre forelderens adresse eller bosted.  

Forholdet til personopplysningsloven § 20 og informasjonsplikt når det samles inn opplysninger fra andre enn den registrerte, spesielt om unntaket i personopplysningsloven § 20 andre ledd bokstav a.

Hovedregelen i personopplysningsloven § 20 er at behandlingsansvarlig av eget tiltak skal informere den registrerte om hvilke opplysninger som samles inn. Det er gitt unntak i bestemmelsens andre ledd fra plikten til å informere dersom innsamlingen av opplysningene er uttrykkelig fastsatt i lov. Det har gjennom flere år vært diskutert adgangen til å unnta varsling med henvisning til personopplysningsloven § 20 annet ledd bokstav a). Etatens praksis er i tråd med Personvernnemdas avgjørelse i 2009 og lovavdelingen sin uttalelse i 2012. I tilfeller der folketrygdloven gir uttrykkelig hjemmel for innhenting av opplysninger, kan unntaksbestemmelsen i personopplysninglovens § 20 annet ledd få anvendelse. Personvernnemnda begrunner sitt vedtak på følgende måte:

«Det er et unntak fra informasjonsplikten i personopplysningsloven § 20 annet ledd bokstav a. Av denne bestemmelsen følger at den registrerte ikke har krav på varsel etter første ledd dersom innsamlingen av opplysningene er uttrykkelig fastsatt i lov. 

NAV kan innhente pasientjournaler i kontrolløyemed, og denne innsamlingen er fastsatt i lov, jf folketrygdloven § 21-4 første ledd. I utgangspunktet skulle dette bety at den registrerte ikke har krav på varsel, jf personopplysningsloven § 20 annet ledd bokstav a. Imidlertid har folketrygdloven selv bestemmelser om informasjonsplikten. I folketrygdloven § 21-4c 4.ledd fastslås det at personopplysningslovens regler om informasjonsplikt skal gjelde for opplysninger innhentet etter reglene i folketrygdloven, med de unntak som følger av folketrygdlovens § 21-4b. Nemnda tolker dette slik at folketrygdloven § 21-4c 4.ledd bestemmer at reglene om informasjon/varsel til den registrerte skal gjelde selv om innsamlingen har hjemmel i lov.» 

Lovavdelingen uttalte i brev av 31.05.2012 at bestemmelsen må forstås slik at personopplysningsloven i sin helhet gjelder også for Arbeids- og velferdsetaten, men med de unntak fra sistnevnte lov som går fram av folketrygdloven § 21-4 b. 

I tråd med Lovavdelingen sin uttalelse kan unntaksregelen i personopplysningsloven § 20 annet ledd komme til anvendelse ved innhenting av nødvendig informasjon med hjemmel i folketrygdloven § 21- 4 og § 21-4 a. En anvendelse av bestemmelsen fordrer imidlertid en konkret vurdering av hjemmelsgrunnlaget for den innhentingen som skal foretas.

Dette innebærer at det for de mest åpenbare tilfeller må kunne legges til grunn at innhenting av opplysningene er uttrykkelig fastsatt i lov. Her vil man, på bakgrunn av lovens angivelse av hvem opplysningene kan innhentes fra, kunne dra en klar slutning om hvilke opplysninger som kan innhentes. Når loven uttrykkelig sier at det kan innhentes opplysninger fra arbeidsgiver (og tidligere arbeidsgiver), er det åpenbart at dette må gjelde opplysninger om eksempelvis lønnsforhold og arbeidets omfang. Det må da kunne legges til grunn at innhenting av opplysninger fra arbeidsgiver om medlemmets lønn og eventuelt hvor omfattende arbeidsforholdet er, ikke medfører informasjonsplikt. Det samme resonnement kan gjøres gjeldende ved innhenting av opplysninger som innhentes fra andre som er angitt konkret i loven. Dette er situasjoner der det er forutsigbart for medlemmet at det vil bli innhentet opplysninger i kontrolløyemed. 

Varsling

Med mindre opplysningene er av en art som ikke utløser informasjonsplikt til medlemmet, se  opplistingen i avsnittet under, skal medlemmet varsles i medhold av personopplysningsloven § 20 første ledd. Som hovedregel skal slikt varsel gis straks opplysningene er mottatt. Varselet må si noe om hvem opplysningene er innhentet fra, for hvilken periode og til hvilket formål (kontrollformål). Det skal også informeres om retten til innsyn etter personopplysningsloven § 18 og retten til retting/sletting av opplysninger etter samme lovs § 27 og § 28. Der det er utarbeidet mal skal denne benyttes. 

Personopplysningsloven skiller ikke mellom myndige og umyndige, og en må således anta at også umyndige har krav på varsel. Det kan imidlertid reises spørsmål ved hvem som skal varsles, den umyndige eller vergen. Som et ledd i inkorporeringen av FN’s barnekonvensjon ble det i 2003 gjort en del endringer i forvaltningsloven. Ønsket om å ivareta barnets synspunkter i saker som angår dem selv medførte tilføyelser i blant annet § 16 om forhåndsvarsling, § 17 om utrednings- og informasjonsplikt og § 18 om adgangen til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter. Hovedprinsippet var at dersom barnet var over 15 år så skulle vedkommende, i tillegg til vergen, også forhåndsvarsles, informeres osv.

Personopplysningsloven har ikke samme eksplisitte grensedragning med hensyn til alder. Datatilsynet har imidlertid uttalt når det gjelder krav til samtykke at mindreårige må kunne antas å oppfylle kravene til å gi dette dersom en kan forvente en tilstrekkelig modenhet til å forstå hva et samtykke innebærer. 

På bakgrunn av ovennevnte legger Arbeids- og velferdsdirektorartet til grunn samme praksis som i forvaltningsloven. Dette innebærer at varsel etter personopplysningsloven § 20 kun skal sendes til vergen dersom vedkommende barn er under 15 år. Dersom barnet er over 15 år skal både vergen og barnet selv varsles. 

Av hensyn til utredningen av en sak vil det noen ganger være uheldig å måtte varsle om at opplysningene blir innhentet. I personopplysningsloven § 23 bokstav b) er det gjort unntak fra plikten til å varsle dersom det er påkrevd med hemmelighold av hensyn til forebygging, etterforskning, avsløring eller rettslig forfølging av straffbare handlinger. Hvorvidt hemmelighold er påkrevd må vurderes konkret i det enkelte tilfellet. Det vises til at uttrykket ”påkrevd” i juridisk terminologi er ansett å være et meget strengt vilkår, og normalt innebærer en skjerpelse sammenlignet med uttrykket ”nødvendig”. 

Når hemmelighold ikke lenger er påkrevd, må medlemmet gis informasjon, med mindre andre unntaksbestemmelser da kommer til anvendelse. Som utgangspunkt vil hemmelighold neppe anses å være påkrevd etter at kontrollen er gjennomført. 

Opplysninger som kan innhentes uten at det utløser plikt til å varsle

[Endret 3/15]

• Innhenting av opplysninger fra nåværende og tidligere arbeidsgiver

I saker med inntektsavhengige ytelser kan det innhentes arbeidskontrakt, opplysninger om ansettelsesforholdets start- og sluttdato, arbeidsoppgaver, dagsoppgjør ved kontantuttak og omfanget av arbeidsforholdet, herunder timelister og lønnsslipper. 

• Innhenting av opplysninger fra offentlig virksomhet

Det kan innhentes følgende fra: 

• Skatteetaten: Opplysninger om inntekt, konti, likning, selvangivelse, næringsoppgave o.l, omsetningsoppgave/terminsammendrag fra mva-registeret, bokettersynsrapporter, grunnlagsdokumenter for folkeregistrering og om skatteetaten har andre opplysninger om medlemmet som kan ha betydning for stønadsforholdet.
• Skatteoppkreveren: Opplysninger om innbetaling av forskuddstrekk/arbeidsgiveravgift og om skatteoppkreveren har andre opplysninger om medlemmet som kan ha betydning for stønadsforholdet.
• Brønnøysundregistrene: Oversikt over medlemmets roller i selskap, årsregnskap og revisjonsberetning.
• Lånekassen: Opplysninger som lånekassen mottar fra utdanningsinstitusjoner, dvs. oversikt over om medlemmet er aktiv student og har kundeforhold i lånekassen.
• Utlendingsdirektoratet: Opplysninger om og grunnlaget for oppholdstillatelse/arbeidstillatelse, undersøkelser som er gjort for å fastslå identitet(-er) og/eller sivilstatus for medlemmet og familiemedlemmer, asyl- og flyktningstatus, reisebevis og om en person er definert som en «tjenesteyter».
• Utenriksstasjoner: Opplysninger om medlemmet lever, er bosatt i utlandet, adresser, dødsbo og bistand til verifisering av dokumentasjon og intervju av medlemmet.
• Mattilsynet, Arbeidstilsynet og Tollvesenet: Opplysninger om det har vært utført kontroll/tilsyn og om etatene har opplysninger om medlemmet som kan ha betydning for stønadsforholdet.
• Helsestasjon: Om barn under skolepliktig alder har møtt til helsekontroll (ved mistanke om at barnet oppholder seg i utlandet og ved mistanke om fiktivt fødselsnummer).
• Helfo: Opplysninger om en behandlers krav og refunderte takster for en nærmere avgrenset periode, og om Helfo har andre opplysninger av betydning for personens stønadsforhold (ved mistanke om at behandler arbeider i strid med innvilget stønad).
• Kommunen

             - Byggesaksmyndighetene: Opplysninger om medlemmet har ansvarsrett i byggesaker.

             - Skjenkemyndigheter: Opplysninger om medlemmet har gjennomført kurs og har

              skjenkebevilling.

             - Landbruksmyndighetene: Opplysninger om medlemmet er tildelt produksjonstillegg/

               andre tilskudd, årsverksberegning eller har hatt avløser.

- NAV kommunal del vedrørende opplysninger av betydning for medlemmets

  stønadsforhold.

• Statens vegvesen: Opplysninger om førerkort eller gjennomførte kontroller i verksteder, kjøreskoler eller transportfirma knyttet til medlemmet.
• Offentlige autorisasjonsordninger: Opplysninger om medlemmet er tildelt autorisasjon.

 

• Innhenting av opplysninger fra Politiet:

Det kan innhentes opplysninger som kan ha betydning for stønadsforholdet.

 

• Innhenting av opplysninger fra postoperatør

Det kan innhentes opplysninger om medlemmets adresser og omadresseringer i en nærmere angitt periode. 

• Innhenting av opplysninger fra utdanningsinstitusjon

Det kan innhentes opplysninger om medlemmet eller barn er innskrevet og følger undervisningen ved utdanningsinstitusjon, er oppmeldt til eksamen og gjennomført eksamener og andre obligatoriske studieaktiviteter.  

• Innhenting av opplysninger fra barnetilsynsordning

Det kan innhentes opplysninger om medlemmets barn går i den barnehagen som vedkommende selv har opplyst, sluttet/søkt permisjon.        

• Innhenting av opplysninger fra pensjonsinnretning

Det kan innhentes opplysninger som kan ha betydning for stønadsforholdet 

• Innhenting av opplysninger fra forsikringsselskap

Det kan innhentes:

• Melding om skade til forsikringsselskapet med beskrivelse av skaden og skadehendelsen
• Selskapets systembaserte skadehistorikk over arbeidsgiver og skadelidte
• Skadelidtes egenmelding/egenerklæring der skadelidte beskriver skadehendelse, tidligere helse, nåværende helse osv
• Legeerklæringen avgitt i forbindelse med og etter forsikringstilfellet
• Primærlegejournaler og sekundærlegejournaler for tiden før og etter forsikringstilfellet
• Sykehusjournaler
• Rapporter fra arbeidstilsyn (dersom det finnes opplysninger som kan ha betydning for stønadsforholdet)
• Politidokumenter i forsikringssak (dersom det finnes opplysninger som kan ha betydning for stønadsforholdet)
• Spesialisterklæringer
• Interne legevurderinger

 

• Innhenting av opplysninger fra finansinstitusjon

Det kan innhentes opplysninger fra bankforbindelse som medlemmet har eller disponerer om spesifiserte innbetalinger og utbetalinger i en angitt periode.  Dersom medlemmet disponerer flere konti i banken enn det som fremgår av de opplysninger Arbeids- og velferdsetaten har, kan tilsvarende opplysninger bes utlevert for disse.

•  Innhenting av opplysninger fra regnskapsfører

Det kan innhentes inntektsopplysninger for selvstendig næringsdrivende, og unntaktsvis for lønnsmottakere.

Godtgjørelse

Opplysningene etter § 21-4 første ledd skal gis uten godtgjørelse. Det er derfor viktig å skille mellom det å innhente opplysninger (første ledd) og å be om en uttalelse/vurdering av sakkyndige (andre ledd) som det skal ytes godtgjørelse for.

Dersom en lege gir Arbeids- og velferdsetaten opplysninger som han sitter inne med i egenskap av behandlende lege, dreier det seg om å innhente opplysninger etter § 21-4 første ledd. Slike opplysninger kan for eksempel være objektive fakta som diagnose, sykmeldingsperioder eller utskrift av spesifiserte utdrag av en journal.

Hvis legen blir bedt om å komme med en uttalelse / vurdering for eksempel om pasientens tilstand eller hvilket arbeid pasienten kan utføre, må han regnes som sakkyndig, jf. andre ledd. Han deltar da i saksbehandlingen etter oppdrag fra Arbeids- og velferdsetaten, og har rett til godtgjørelse.

Krav til oppbevaring, makulering og arkivering av innhentede opplysninger

En del opplysninger som innhentes med hjemmel i § 21-4 er av mer sensitiv art. Dette dreier seg blant annet om kopi av spesifisert eller redigert utdrag fra pasientjournaler. En bør i slike saker være særlig varsom med hvordan en oppbevarer og bruker opplysningene, og sikre seg at uvedkommende ikke får tilgang til opplysningene. Oppbevaring skjer i samsvar med retningslinjer for arkivering av sensitive opplysninger. Tilsvarende skal praktiseres for bankopplysninger, herunder kontoutskrifter.

Dersom en mottar originaldokumenter, tas det kopi og dokumentene returneres til avsender.

I den grad de innkomne opplysningene bekrefter øvrige opplysninger i saken eller avkrefter vår mistanke / ikke gir ytterligere informasjon, er det tilstrekkelig å skrive et kort notat om gjennomgangen av for eksempel utdrag av journaler/kontoutskrift. I slike tilfeller makuleres de mottatte kopiene.

Dersom de innkomne opplysningene er av en slik art at de vil bli brukt i den videre saksbehandling, skal saksbehandler vurdere hvor mye som bør legges inn i saken. En kan for eksempel sladde poster i kontooversikter som er uten betydning for saken. Tilsvarende kan en holde utenfor deler av en utskrift av en pasientjournal som ikke belyser saken. All ”overskuddsinformasjon” skal makuleres eller sladdes.

 

§ 21-4 andre ledd – plikt til å gi erklæringer og uttalelser (omarbeidet10.03.2015)

[Endret 3/15, 11/15 ]

Det følger av folketrygdloven § 21-4 andre ledd at helsepersonell plikter etter krav fra Arbeids- og velferdsetaten (NAV), Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer å undersøke eller intervjue en pasient og gi de erklæringer og uttalelser som er nødvendige for å kunne vurdere rettigheter og plikter etter loven her. Plikten til å gi erklæringer og uttalelser omfatter både offentlige og privatpraktiserende helsepersonell. Det samme gjelder andre som yter tjenester, forutsatt at de gjør det for trygdens regning, og andre særskilt sakkyndige.  

Det går fram av Ot. prp. nr. 76 (2007-2008) at plikten til å gi erklæringer og uttalelser gjelder uten hensyn til om behandleren har hatt stønadsmottakeren som pasient fra før. Dette må ses i sammenheng med reglene i § 21-3 tredje ledd om stønadsmottakerens plikt til å la seg undersøke eller intervjue av den legen eller annen sakkyndig som NAV bestemmer.

Det følger av folketrygdloven § 21-4c siste ledd at erklæringene skal gis uten ugrunnet opphold.

Dokumentasjon fra helsepersonell

Det er ulike former for erklæringer fra helsepersonell, som for eksempel:

• Legeerklæring fra allmennpraktiserende leger, inkludert spesialister i allmennmedisin, spesialister i samfunnsmedisin og fastlegen.
• Legeerklæring fra spesialister.
• Spesialisterklæring.
• Erklæringer fra annet helsepersonell.

Forholdet mellom utredning hos fastlege og spesialist på forespørsel fra NAV

Fastlegen (eller annen behandler) har ansvar for behandling og utredning, og NAV skal ikke overta dennes rolle i dette arbeidet. NAV kan ikke kreve at fastlegen skal henvise til spesialist for nærmere utredning.

NAV kan imidlertid be om fastlegens vurdering av om ytterligere utredning eller behandling er aktuelt. Fastlegen vurderer om det er behov for dette, og i så tilfelle er det fastlegen som henviser til spesialist på vanlig måte.

NAV kan innhente spesialisterklæring når NAV har behov for ytterligere medisinsk dokumentasjon i forbindelse med saksbehandling, oppfølging og vedtak i sak. Spesialisten er da sakkyndig for NAV, og får sin betaling etter egne takster for legeerklæringer, se «Kommentar til Vedlegg 1 til § 21-4 (L-takster)» under.

Generelt om innhenting av erklæringer og uttalelser

Etter forvaltningsloven § 17 har NAV plikt til å påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak fattes. Behovet for innhenting av erklæringer og uttalelser må derfor vurderes i lys av de medisinske opplysningene som NAV allerede har i en sak. Det må vurderes om saken er tilstrekkelig medisinsk belyst, eller om det er behov for å innhente ytterligere medisinske opplysninger for å kunne følge opp saken og for å fatte vedtak.

Rådgivende lege kan gi råd vedrørende de medisinske forhold i saken; om det er aktuelt å innhente ytterligere opplysninger, samt gi råd om hvilke spørsmål som bør stilles.

Når det er behov for å innhente ytterligere medisinske opplysninger skal det ytes godtgjørelse etter ulike takster, avhengig av hva som etterspørres. Under vises de vanligste, i kombinasjon med aktuelle takster.

Medisinsk vurdering av arbeidsmulighet ved sykdom (sykmelding)	Takst L 1
Tilleggsopplysninger ut over tidligere utfylte erklæringer (forespørsel pasient)	Takst L 8
Medisinske årsaker til at arbeidsrelatert aktivitet ikke er igangsatt innen 8-ukerstidspunktet	Takst L 4
Legeerklæring ved arbeidsuførhet (blankett NAV 08-07.08)	Takst L 40
Spesialisterklæring	Takst L120/L30

Der NAV ber om erklæring eller uttalelse skal det alltid opplyses om hvilken takst som skal benyttes. For nærmere forklaring av de ulike takstene, se «Kommentar til Vedlegg 1 til § 21-4 (L-takster)» under.

I utgangspunktet skal erklæringer og uttalelser innhentes fra brukers fastlege. Ved alle konsultasjoner hos spesialister sendes det normalt epikrise/poliklinisk notat til fastlegen. Fastlegen vil derfor kunne gi erklæring med bakgrunn i egen kjennskap til bruker og den utredning og behandling som har funnet sted, også i spesialisthelsetjenesten. Kun i spesielle tilfeller, der det for eksempel pågår behandling og bruker ikke har kontakt med fastlegen for den aktuelle lidelsen, vil det være aktuelt å innhente legeerklæring fra sykehuslegen/spesialist som behandlende lege.

I noen tilfeller, der saksbehandlingen i tilknytning til enkelte ytelser krever at det innhentes erklæringer eller annen medisinsk dokumentasjon fra særlige angitte spesialiteter, skal dette innhentes i henhold til regelverket for ytelsen.

Svartiden bør normalt ikke overstige 3 uker for erklæringer som ikke krever egen legeundersøkelse av pasienten, og 6 uker for erklæringer som krever slik undersøkelse.

Særlig om innhenting av spesialisterklæring

Det er fastlege/behandlende lege som har ansvar å utrede bruker. Spesialisterklæring innhentes når NAV har behov for ytterligere medisinsk dokumentasjon i forbindelse med saksbehandling, herunder utredning og vurdering av medisinske forhold, som det er nødvendig at en spesialist uttaler seg om.

Behovet for innhenting av spesialisterklæring må alltid vurderes i lys av de medisinske opplysningene som NAV allerede har innhentet i saken. Det kan for eksempel være aktuelt å innhente spesialisterklæring når det foreligger for lite medisinsk dokumentasjon i saken til at NAV kan fatte vedtak, eller når det er behov for tilleggsutredning fordi det foreligger motstridene helseopplysninger/vurderinger fra behandlere i saken.

Før innhenting av spesialisterklæring bør saken forelegges rådgivende lege for vurdering av behovet for spesialisterklæring, og for nærmere konkretisering av de medisinske problemstillingene som ønskes belyst. Kvaliteten på utredningen avhenger av en presis bestilling.  Dersom spesialisten skal fylle ut/avgi erklæring i tilknytning til spesifiserte blanketter, for eksempel ved søknad om ortopediske hjelpemidler, er det ikke nødvendig å forelegge saken for rådgivende lege.

Bruker skal informeres før NAV igangsetter henvisning til spesialist og bestilling av spesialisterklæring. Det er i utgangspunktet NAV som bestemmer hvilken behandler som skal utføre undersøkelsen/avgi erklæring. Likevel skal NAV ta hensyn til brukers ønske når det gjelder valg av lege eller sakkyndig, men bare dersom det er forenelig med kontrollhensynet. Dette innebærer at den sakkyndige skal være objektiv og nøytral ved behandlingen av saken. I denne sammenheng viser vi til § 21-3 med kommentarer. NAV bør informere fastlege om henvisningen til spesialist, forutsatt at bruker har gitt sitt samtykke til dette.  

Bestillingen skal gjøres ved at NAV henvender seg skriftlig til spesialisten, og uttrykkelig ber om «spesialisterklæring», samt opplyser om at erklæringen vil bli honorert med L120 og L30. Det er vesentlig at informasjon om takstbruk kommer tydelig frem av bestillingen, da dette er av betydning for korrekt utbetaling av honorar til spesialisten. Det er ikke tilstrekkelig at for eksempel fastlegen eller bruker selv ber om spesialisterklæring på vegne av NAV. Spesialisten skal heller ikke sende inn erklæring på eget initiativ. I slike tilfeller kan det ikke ytes godtgjørelse for erklæringen. Se nærmere informasjon om bruk av takst L 120 under «Kommentar til Vedlegg 1 til § 21-4 (L-takster)».

I tilfeller hvor brukerens medisinske tilstand kan medføre at vedkommende ikke møter til avtalt time hos spesialist, eksempelvis bruker med hukommelses- og konsentrasjonsproblemer som er henvist til nevropsykologisk utredning, må NAV-veileder/saksbehandler sørge for tettere oppfølging i forkant av timen. For eksempel ved muntlig påminnelse dagen før avtalt time.

Erklæringens innhold

Erklæringen skal være en objektiv og nøytral beskrivelse av den medisinske tilstand sett i forhold til den problemstilling NAV reiser. Gir ikke erklæringen tilstrekkelig svar på det NAV har etterspurt eller tilstrekkelige opplysninger til bruk i den videre saksbehandlingen, skal det sendes forespørsel om supplerende opplysninger eller ny erklæring til utsteder, med begrunnelse for hvorfor det er nødvendig. Før dette gjøres kan saken eventuelt drøftes med rådgivende lege.

Behandler skal bistå NAV med å utrede og belyse saken, men det er NAV som har vedtaksmyndighet i den enkelte sak. Det betyr at det ikke er avgjørende for saken at behandler har tatt stilling til om vilkårene for rett til en ytelse er oppfylt eller ikke.

Godtgjørelse

Bestemmelsen i § 21-4 andre ledd gjelder erklæringer og uttalelser som vedkommende helsepersonell må utarbeide, og for slikt arbeid ytes godtgjørelse. Formidling av journalopplysninger, epikriser og andre medisinske opplysninger som helsepersonellet allerede besitter fall er utenfor denne bestemmelsen. Slike opplysninger kan NAV, Helsedirektoratet eller annet bemyndiget organ innhente vederlagsfritt med hjemmel i § 21-4 første ledd. 

Det er Arbeids- og velferdsdirektoratet som fastsetter godtgjørelsen etter drøfting med berørte organisasjoner.

Godtgjørelse ytes etter Honorartakst for legeerklæringer m.m. (L-takster), som er NAVs takster. Dette er betaling for ulike legeerklæringer og utfylling av konkrete blanketter når NAV har behov for dette i sin saksbehandling, og for dialogmøter legen (eller annen behandler) deltar i.

Når NAV ber om erklæring eller uttalelse fra helsepersonell skal det alltid opplyses om hvilken takst som skal benyttes. Takstene fremgår av Vedlegg 1 til § 21-4 i folketrygdloven, og de dekkes av NAV. Vedlegget er uttømmende.

Behandlere som har avtale om direkteoppgjør med HELFO sender inn regninger med L-takster elektronisk sammen med krav om oppgjør etter Normaltariffen (eller annen forskrift om oppgjør). HELFO utbetaler godtgjørelsen på vegne av NAV. Behandlere som ikke har avtale om direkteoppgjør må sende inn regning manuelt til den NAV-enheten som har bedt om erklæringen. Regningen skal altså følge erklæringen/blanketten, og HELFO involveres ikke i dette oppgjøret.

Bruker skal ikke betale når NAV har bedt om erklæring eller uttalelse fra helsepersonell

Det kan ikke kreves betaling fra bruker i forbindelse med innhenting av erklæringer og uttalelser som NAV har bedt om. Lege (eller annen behandler) honoreres med L-takster for arbeidet i tilknytning til den enkelte blankett eller erklæring. L-taksten kan ikke kombineres med HELFOs takster (konsultasjonstakst/særtakst/prosedyretakster etter annet regelverk) for dette arbeidet.

Når NAV henviser bruker til spesialistpraksis i forbindelse med innhenting av spesialisterklæring, skal eventuelle reiseutgifter og oppholdsutgifter dekkes. Dette gjelder for eksempel ved yrkesskader. 

Kommentar til Vedlegg 1 til § 21-4 (L-takster)

Generelt

Vedlegg 1 til § 21-4 er uttømmende. Det betyr at dersom blankett/legeerklæring ikke fremkommer av dette vedlegget, honoreres det ikke etter L-takstsystemet.

Takstene kan i hovedsak utløses av lege, med mindre det fremkommer noe annet under den enkelte takst. Dersom NAV ber spesialist om å fylle ut/avgi erklæring i tilknytning til spesifiserte blanketter skal spesialist benytte takstene som er fastsatt for den enkelte blankett.

Takstene kan også benyttes av leger uten avtale om rett til refusjon fra folketrygden.

Det er en forutsetning for å kreve honorar for utfylt erklæring at blankettene er fullstendig utfylt. Dette gjelder både bruk av korrekt blankett, samt kvaliteten på opplysningene i erklæringen. Det kan ikke kreves nytt honorar dersom behandler må skrive ny erklæring i tilfelle der den første erklæringen returneres fordi den ikke er fullstendig utfylt eller mangler opplysninger.

Krav om oppgjør etter L-takstene må være fremsatt innen 6 måneder etter at kravet tidligst kunne vært satt frem, og regninger for erklæringer betales innen de samme frister som gjelder for de øvrige legeregningene; krav fremsatt elektronisk over linje skal skje innen 5 virkedager etter at kravet er mottatt. Manuelle krav utbetales innen 30 dager etter at kravet er mottatt.

Takst L1:

L1 benyttes hver gang man fyller ut blankett NAV 08-07.04 «Vurdering av arbeidsmulighet/sykmelding». Hvis pasienten har to arbeidsgivere skal det skrives to sykemeldinger, én til hver arbeidsgiver. Legen kan da kreve L1 for hver sykemelding, og følgelig angi L1 to ganger på den samme regningen.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har utviklet en revidert digital sykmelding. Den nye versjonen av sykmeldingen er tilgjengelig hos flere av leverandørene av elektroniske pasientjournalsystemer (EPJ) fra februar 2015. Sykmelder kan ta den nye versjonen i bruk når den er implementert i EPJ-systemet. Hver sykmelding som sendes inn vil honoreres med L1. 

Manuellterapeuter og kiropraktorer, som har rett til å dokumentere arbeidsuførhet (sykmelde), kan utløse L1 i tilknytning til pasienter de sykmelder. Manuellterapeuter og kiropraktorer har bare adgang til å dokumentere arbeidsuførhet i en periode på inntil tolv uker fra første sykefraværsdag.

Takst L4:

L4 benyttes når man fyller ut punkt 6.1 på blankett NAV 08-07.04 «Vurdering av arbeidsmulighet/sykmelding». Utfylling av punkt 6.1 gjelder i de tilfellene der arbeidsrelatert aktivitet ikke er igangsatt ved 8 ukers- tidspunktet. Taksten kan kun kreves en (1) gang per sykmeldingstilfelle, senest ved 8 uker.

I den nye versjonen av sykmeldingen (se omtale under punkt «Takst L1»), stilles det utdypende spørsmål når sykmeldingen passerer 8, 17 og 39 uker. Disse utdypende spørsmålene honoreres med L4 i tillegg til L1. L4 kan altså kreves inntil tre ganger pr. sykmeldingstilfelle i den nye versjonen av sykmeldingen.

Manuellterapeuter og kiropraktorer, som har rett til å dokumentere arbeidsuførhet (sykmelde), kan utløse L4 i tilknytning til pasienter de sykmelder. Manuellterapeuter og kiropraktorer har bare adgang til å dokumentere arbeidsuførhet i en periode på inntil tolv uker fra første sykefraværsdag.

Takst L8:

[Endret 11/15]

L8 benyttes ved utfylling av Blankett NAV 08-20.05 «Søknad om unntak fra arbeidsgiveransvar» og Blankett NAV 09-06.05 «Krav om forhåndsgodkjenning – økt antall stønadsdager med omsorgspenger».

L8 benyttes også ved besvarelse av skriftlig/muntlig forespørsel fra NAV om tilleggsopplysninger ut over det som følger av tidligere utfylte blanketter/erklæringer. L8 kan benyttes når NAV ber om tilleggsopplysninger per telefon, men er likevel ikke en generell telefontakst.

Manuellterapeut og kiropraktor med sykmeldingsrett kan også utløse L8 når NAV ber om tilleggsopplysninger i tilknytning til sykmeldinger de har skrevet.

I de tilfeller der NAV særskilt har bedt om Blankett NAV 08-07.08 «Legeerklæring ved arbeidsuførhet» fra henholdsvis psykolog, fysioterapeut, manuellterapeut og kiropraktor, og deretter ber om tilleggsopplysninger utover det som følger av tidligere utfylt blankett, kan også disse som nevnt utløse takst L8 for tilleggsopplysninger.

Takst L9:

L9 benyttes ved legeerklæring ved søknad om hjelpemidler i tilknytning til Blankett NAV 10-07.03 (hjelpemidler), Blankett NAV 10-07.06 (tolkehjelp - ny bruker) og Blankett NAV 10-03.30 (lese- og sekretærhjelp for blinde og svaksynte).

Taksten kan ikke benyttes ved behov for ordinær tolkehjelp når pasienter ikke snakker norsk.

Takst L15:

[Endret 11/15]

L15 benyttes ved utfylling av Blankett NAV 10-07.10 «Søknad om ortopediske hjelpemidler». Taksten kan brukes av følgende spesialister: spesialist i ortopedisk kirurgi, fysikalsk medisin og rehabilitering. Sykehuslege med fullmakt kan også skrive slik erklæring. I tillegg kan spesialist i nevrologi, revmatologi eller indremedisin skrive erklæring ved søknad om ortoser og ortopedisk fottøy. Spesialist i pediatri kan skrive erklæring ved søknad om ortoser i barns første leveår. 

Takst L20:

L20 kan kun benyttes av manuellterapeut og kiropraktor, ved deltakelse i dialogmøte i tilknytning til pasienter de sykmelder. For å få rett til å utløse taksten må møtet oppfylle kravene i loven til et dialogmøte, jf. arbeidsmiljøloven § 4-6 og folketrygdloven § 8-7a. 

Taksten kan i tillegg benyttes der den sykmeldte ikke har arbeidsgiver (som ikke er et dialogmøte i lovs forstand). Forutsetningen for å kunne utløse taksten i sistnevnte tilfelle er at NAV og sykmeldt deltar i møtet.

Taksten beregnes for arbeid i inntil en halv time og repeteres deretter per påbegynte halvtime. Det gis alltid honorar for minst en time, dvs. at taksten skal ha minst én repetisjon (L20*2). Taksten dekker også praksisutgifter.

Ved reise i forbindelse med deltakelse i dialogmøte benyttes dialogmøtetakst også for den tiden reisen tar til/fra dialogmøte. Taksten beregnes for den samlede møte-/reisetid, ikke per pasient. Manuellterapeuten eller kiropraktoren må på anmodning opplyse hvem det har vært holdt møte med.

Takst L20a:

L20a benyttes hvis et dialogmøte blir avlyst senere enn 24 timer før møtet skulle vært avholdt. Taksten kan kun benyttes av manuellterapeuter og kiropraktorer i tilknytning til pasienter de sykmelder.

Takst L25:

[Endret 11/15]

L25 benyttes ved utfylling av Blankett NAV 06-03.04 «Søknad om grunnstønad», Blankett NAV 06-04.04 «Søknad om hjelpestønad» og Blankett NAV 13-00.41 «Yrkesskade/yrkessykdom».

Blankettene NAV 13-00.48 og NAV 13-00.49 skal ved håndskade vedlegges Blankett NAV.13-00.41. Det ytes heller ingen tilleggs refusjon for utfylling av blankettene NAV 13-00.48, NAV 13-00.49 og Blankett NAV 13-00.08 «Tannlegeerklæring ved yrkesskade»..

Takst L30:

L30 benyttes ved spesialisterklæring for hver påbegynte halvtime utover to timer. Taksten kan altså bare benyttes hvis spesialisten bruker mer enn to timer på spesialisterklæringen. Spesialisten må på anmodning kunne dokumentere og sannsynliggjøre tidsbruken. Bruk av taksten forutsetter at takst L120 er brukt på samme regning. Hvis takst L30 sendes inn alene - uten L120, vil regningen med L30 bli avvist.

Taksten er forbeholdt spesialistpraksis, inkludert spesialist i klinisk psykologi. Spesialist i allmennmedisin eller samfunnsmedisin kan ikke utløse taksten.

Takst L34:

L34 benyttes ved reise i forbindelse med deltakelse i dialogmøte, og ytes som godtgjørelse per km for reiseutgifter.

Taksten kan benyttes av lege, legespesialist, manuellterapeut og kiropraktor.

Takst L35 («dialogmøtetakst»):

L35 benyttes ved sykmeldende lege/fastleges deltakelse i dialogmøte. Taksten benyttes for den første timen (60 minutter). For dialogmøter som varer utover dette, se takst L36.

For å få rett til å utløse dialogmøtetakst må møtet oppfylle kravene i loven til et dialogmøte, jf. arbeidsmiljøloven § 4-6 og folketrygdloven § 8-7a. Dialogmøtetakst kan også benyttes om det skulle være behov for ekstra dialogmøter utover dialogmøte 1, 2 og 3, forutsatt at møtet oppfyller kravene som nevnt.

Dialogmøtetakst kan i tillegg benyttes der den sykmeldte ikke har arbeidsgiver, og også i de tilfellene det er aktuelt med slike møter når bruker mottar arbeidsavklaringspenger (som ikke er dialogmøter i lovs forstand). Forutsetningen for å kunne utløse dialogmøtetakst i sistnevnte tilfeller er at NAV og bruker/pasient deltar i møtet.

Ved reise i forbindelse med deltakelse i dialogmøte benyttes dialogmøtetakst også for den tiden reisen tar til/fra dialogmøte. Takstene beregnes for den samlede møte-/reisetid, og ikke per pasient dersom det avholdes flere dialogmøter på samme reise.

Legen må på anmodning opplyse hvem det har vært holdt møte med.

Særlig om bedriftshelsetjenesten (BHT):

Når det gjelder BHTs deltakelse i dialogmøter honoreres disse etter egne satser, og følgelig honoreres de ikke etter L-takstsystemet.

Arbeidsgiver sender søknad om refusjon av honorar til bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste i dialogmøte 1 (gjelder bedrifter som har inngått samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv med NAV; IA-virksomheter). Skjema ligger tilgjengelig i skjemaveileder på http://www.nav.no/.

Hvis det ses som hensiktsmessig og nødvendig at BHT deltar i dialogmøte 2 eller 3 som et ledd i oppfølging av den ansatte, i forbindelse med å finne mulige tiltak og tilrettelegging på arbeidsplassen, kan honorar til BHT brukes. 

Takst L35 a:

L35 a benyttes hvis et dialogmøte blir avlyst senere enn 24 timer før møtet skulle vært avholdt. Taksten er forbeholdt leger.

Takst L35 d:

L35 d benyttes ved legespesialisters (inkludert spesialist i allmennmedisin) deltakelse i dialogmøte, forutsatt at spesialisten er sykmeldende behandler. Spesialist i samfunnsmedisin kan ikke utløse taksten. Taksten benyttes for den første timen (60 minutter). For dialogmøter som varer utover dette, se takst L36 d.

For øvrig gjelder tilsvarende krav som angitt under takst L35.

Takst L35 ad:

L35 ad benyttes hvis et dialogmøte blir avlyst senere enn 24 timer før møtet skulle vært avholdt. Taksten er forbeholdt legespesialister, inkludert spesialist i allmennmedisin. Spesialist i samfunnsmedisin kan ikke utløse taksten.

Takst L36:

L36 benyttes ved sykmeldende lege/fastleges deltakelse i dialogmøte. Taksten benyttes for hver påbegynte halvtime utover 1 time.

For øvrig gjelder tilsvarende krav som angitt under takst L35.

Takst L36 d:

L36 d benyttes ved legespesialisters (inkludert spesialist i allmennmedisin) deltakelse i dialogmøte, forutsatt at spesialisten er sykmeldende behandler. Spesialist i samfunnsmedisin kan ikke utløse taksten. Taksten benyttes for hver påbegynte halvtime utover 1 time.

For øvrig gjelder tilsvarende krav som angitt under takst L35.

Takst L40:

L40 benyttes ved utfylling av Blankett NAV 10-07.40 «Søknad om stønad til bil» og Blankett NAV 08-07.08 «Legeerklæring ved arbeidsuførhet».

Taksten omfatter vanlig undersøkelse, porto og skrivehjelp. Taksten kan ikke kombineres med konsultasjonstakst eller særtakster for dette arbeidet. Forbeholdet om at konsultasjonstakst ikke kan benyttes i denne sammenheng gjelder dersom pasient er ferdig utredet. Dersom pasienten ikke er ferdig utredet, og utfylling av blankett krever ytterligere undersøkelse, kan imidlertid legen kreve honorartakster for dette arbeidet (som da er utredning av pasienten og innebærer egenandel fra pasient).

Når det gjelder Blankett NAV 08-07.08 «Legeerklæring ved arbeidsuførhet» er det NAV som i utgangspunktet vurderer behovet for- og etterspør erklæringen. Unntaksvis kan bruker/pasient selv be sykmeldende lege om legeerklæring i forbindelse med søknad om AAP og overgang til uførepensjon. Dette fordi det i brevet til den sykmeldte ved 39 uker står at de i forbindelse med søknaden skal legges ved nye medisinske opplysninger, herunder oppdatert legeerklæring. I slike tilfeller kan sykmeldende lege utløse takst L40 uten at det foreligger særskilt forespørsel fra NAV. 

Blankett NAV 08-07.08 «Legeerklæring ved arbeidsuførhet» kan også skrives av psykolog. Unntaksvis kan fysioterapeut, manuellterapeut og kiropraktor skrive denne. Forutsetningen for at nevnte behandlere skal kunne utløse takst for denne erklæringen er at NAV særskilt har bedt om det. Med særskilt menes: Skriftlig henvendelse fra NAV, hvor det uttrykkelig bes om en slik erklæring på det aktuelle skjemaet, og samtidig opplyses om at det kan kreves takst L40 for arbeidet.

Dersom NAV ber spesialist om «Legeerklæring ved arbeidsuførhet» (Blankett NAV 08-07.08) skal takst L40 benyttes. 

Takst L60:

L60 benyttes når bruker er henvist fra NAV for spesialisterklæring, og bruker ikke møter til avtalt time eller avbestiller senere enn 24 timer før timen. For å få rett til å utløse taksten må NAV ha bestilt time for bruker.

Taksten er forbeholdt spesialistpraksis, inkludert spesialist i klinisk psykologi. Spesialist i allmennmedisin eller samfunnsmedisin kan ikke utløse taksten.

Taksten kan ikke repeteres. Dette gjelder også i de tilfelle der det var satt av mer tid til undersøkelse utover en time (60 minutter).

Takst L90:

L90 benyttes ved utfylling av Blankett NAV 13-00.30 «Yrkesskade/yrkessykdom», Blankett NAV 13-00.11 «Yrkesskade/yrkessykdom ved hørselstap» og Blankett NAV 31-00.01 «Krigspensjon».

Det er ikke fastsatt særskilt honorar for blankett NAV 13-00.31 som anses som en del av arbeidet med utfylling av blankett NAV 13-00.30. Blankettene NAV 13-00.48 og NAV 13-00.49 skal ved håndskade vedlegges blankett NAV 13-00.30. Det ytes heller ingen tilleggs refusjon for utfylling av blankettene NAV 13-00.48 og NAV 13-00.49.

Takst L120:

L120 benyttes ved spesialisterklæring for de to første timene. For arbeid med spesialisterklæring som varer utover to timer, se takst L30. Taksten er forbeholdt spesialistpraksis, inkludert spesialist i klinisk psykologi. Spesialist i allmennmedisin eller samfunnsmedisin kan ikke utløse taksten.

Taksten omfatter vanlig undersøkelse, porto og skrivehjelp. Omkostninger til fakturering/fakturagebyr dekkes ikke. Taksten kan ikke kombineres med konsultasjonstakst eller andre prosedyretakster/særtakster. Ved behov for særskilte undersøkelser i tilknytning til erklæringen skal det benyttes takstene L120+L30 for den totale tidsbruken medgått til undersøkelse, vurdering og skriving av erklæring. Spesialisten må på anmodning kunne dokumentere og sannsynliggjøre tidsbruken.

Dersom pasienten i tillegg mottar behandling hos vedkommende spesialist skal det ikke benyttes L-takst for behandling, eller for tid medgått til behandling. Behandling dekkes etter egne særtakster fastsatt av HELFO, se kapittel 5 i folketrygdloven.

For å få rett til å utløse taksten må NAV ha bedt særskilt om at det skrives en spesialisterklæring. Med særskilt menes: Skriftlig henvendelse fra NAV, hvor det uttrykkelig blir bedt om «spesialisterklæring», samt at det opplyses om at erklæringen vil bli honorert med L120. Det er altså ikke tilstrekkelig med muntlig henvisning fra NAV, eller at for eksempel fastlegen eller pasienten selv ber om spesialisterklæring på vegne av NAV. Dersom vedkommende spesialist likevel velger å skrive spesialisterklæring i slike tilfeller, kan det ikke ytes godtgjørelse og regning vil bli avvist.

Dersom NAV ber spesialist om å fylle ut/avgi erklæring i tilknytning til spesifiserte blanketter skal spesialist benytte takstene som er fastsatt for den enkelte blankett.

Takst L180:

L180 benyttes ved utfylling av Blankett E 213 «EØS – detaljert legeerklæring» og Blankett AUS 109 «Australia – detaljert legeerklæring». 

§ 21-4 tredje ledd – ved innhenting av opplysninger etter første og andre ledd gjelder  § 21-4 c

§ 21-4 c tredje og fjerde ledd har regler som gjelder generelt ved all innhenting av informasjon etter bestemmelsene i folketrygdloven. Se nærmere om formkrav, klageadgang og varsling i rundskrivet til § 21-4 c.

§ 21-4 fjerde ledd (nytt)

[tilføyd 7/13]

Første punktum fastslår at helsepersonell og andre som avgir uttalelser og erklæringer av betydning for stønadsretten har plikt til å kreve at stønadstakeren legitimerer seg. Stønadstakerens plikt til å legitimere seg i slike tilfeller, og det nærmere innholdet av denne plikten følger folketrygdloven § 21-3 fjerde ledd. Det vises til kommentarene til denne bestemmelsen.

Andre punktum fastslår at det skal fremgå av erklæringen eller uttalelsen at vedkommende har legitimert seg.

Tredje punktum åpner for å unnlate å kreve legitimasjon når stønadstakeren er kjent for den som avgir erklæringen. I slike tilfeller skal det fremgå av erklæringen eller uttalelsen at legitimasjon ikke er krevd.

Ut i fra en ren ordlydsfortolkning av bestemmelsen kan det se ut som at det kun er unntak fra plikten til å kreve legitimasjon når stønadstakeren er kjent for den som skal avgi uttalelse eller erklæring. Det fremgår imidlertid klart av forarbeidene at legitimasjonsplikten skal praktiseres lempelig. I høringsrunden kom særlig Legeforeningen med sterke innvendinger mot en en streng legitimasjonsregel. Departementet delte langt på veg legeforeningens synspunkter, men fastholdt at hovedregelen skal være at legitimasjon avkreves.

Departementet uttalte:

«Departementet mener uttalelsen fra Legeforeningen inneholder flere gode eksempler på situasjoner hvor unntak kan tenkes. Departementet er ikke enige i Legeforeningens forslag om at lovteknikken endres slik at legitimasjonsplikt gjøres til et unntak. Det er etter departementets vurdering viktige å få frem kravet om rett identitet, og at det åpnes for unntak for å ivareta behovene for det i praksis. Utkastet i høringsnotatet med en hovedregel om legitimasjonsplikt bør opprettholdes, og samtidig bør det tas inn en åpning for unntak direkte i loven. Departementet ser heller ikke bort fra at realiteten i legeforeningens forslag vil kunne oppleves å være hovedregelen i praksis.»

Departementet viste dessuten til at flere av uttalelsene i høringen beskrev sitasjoner som vil kunne utgjøre praktisk viktige unntak fra legitimasjonsplikten.

Arbeids- og velferdsdirektoratet mener at departementets uttalelser gir en god pekepinn på hvordan bestemmelsen skal praktiseres. Direktoratet er opptatt av at legitimasjonsplikten praktiseres slik at den ikke er til hinder for at pasienter oppsøker lege for nødvendig helsehjelp.  Det må blant annet kunne gjøres unntak fra legitimasjonsplikten når stønadstakeren er

• mindreårig
• alvorlig syk
• trenger øyeblikkelig hjelp
• er kjent for helsepersonellet fra før

Videre mener direktoratet at praksis knyttet til legitimasjonsplikten må kunne differensieres, avhengig av hvor stor risikoen for trygdemisbruk er. Man må i det enkelte tilfelle både kunne se på  sannsynligheten for misbruk, og det potensielle misbrukets omfang. For eksempel må legitimasjonskravet følges tettere opp ved langtidsytelser enn ved korttidsytelser.      

Dersom NAV etter en konkret vurdering kommer til at den som har avgitt erklæring eller uttalelse har unnlatt å kreve nødvendig legitimasjon, vil erklæringen eller uttalelsen være mangelfull. Avgiveren bør da gis anledning til å rette opp denne mangelen. Dersom dette ikke lar seg gjøre kan erklæringen eller uttalelsen ikke godtas.

§ 21-4  femte ledd første punktum - institusjoners plikt til å melde om inn- og utskrivning

Bestemmelsen er en lovfesting av nærmere oppregnede institusjoners plikt til rutinemessig å gi trygden melding om inn- og utskrivning av pasienter/ klienter. Rapporteringsplikten er ikke bare knyttet opp mot de som mottar stønad, noe som betyr at Arbeids- og velferdsetaten mottar meldinger også om dem som ikke er stønadsmottakere. Bakgrunnen for denne rapporteringen er at stønadsmottakere som oppholder seg i en av de oppregnede institusjoner ofte skal få sine trygdeytelser redusert, da institusjonen for eksempel står for kost og losji. For pensjonsytelsene, arbeidsavklaringspenger, sykepenger, grunn- og hjelpestønad, reguleres reduksjon av stønad direkte i loven (se for eksempel sykepenger, folketrygdloven §§ 8-53 og 8-54). Uten adgangen til rapportering som lovfestet i § 21-4 fjerde ledd, vil det være vanskelig å håndheve reduksjonsreglene i folketrygdloven.