Rundskriv

Sist endret 08.07.2013 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Kunnskapsstaben, Juridisk seksjon, jf. overskriften "§ 21-3 fjerde ledd".

Innledning

Arbeids- og velferdsetaten har plikt til å klarlegge saken før en søknad innvilges, jf forvaltningsloven § 17. Ansvaret for at saken er godt utredet må i den sammenheng ses sammen med medlemmets plikt til å gi opplysninger. Folketrygdloven § 21-3 omhandler medlemmets plikt til å bidra til å opplyse egen sak. 

Nærmere om vilkårene

§ 21-3 første ledd

Bestemmelsens første punktum omhandler medlemmets opplysningsplikt når det søkes om en ytelse, og gir Arbeids- og velferdsetaten en rett  til å kreve at søkeren gir de opplysninger og leverer de dokumenter som etaten vurderer som nødvendige for å avgjøre søknaden. Dette kan f.eks. være familieforhold, bo- og arbeidsforhold, inntektsopplysninger mv. Hva som menes med «nødvendige opplysninger» er nærmere beskrevet i rundskriv til folketrygdloven § 21-4. Pålegget må ha hjemmel i folketrygdloven. 

Bestemmelsens andre punktum lovfester en generell plikt for medlemmet til å underrette etaten om endringer i forhold som kan være avgjørende for om vedkommende fortsatt har rett til innvilget ytelse. Hvilke forhold det skal gis melding om, vil som hovedregel fremgå av kravskjemaet, vedtaket eller en generell orientering som vedtaket viser til. Stønadsmottaker plikter tilsvarende å si fra om endringer i forhold som kan ha betydning for ytelsens størrelse, eksempelvis når medlemmet arbeider mer enn det som er forutsatt da ytelsen ble fastsatt. 

§ 21-3  andre ledd

Bestemmelsen presiserer at Arbeids- og velferdsetaten kan kreve at medlemmet gir de  opplysninger og leverer de dokumenter som den vurderer som nødvendige  for å kontrollere om vedkommende fortsatt har rett til ytelsen eller ytelsens størrelse. Hva som menes med «nødvendige opplysninger» er nærmere beskrevet i rundskriv til folketrygdloven § 21-4. Pålegget må ha hjemmel i folketrygdloven. 

§ 21-3  tredje ledd

For mange av folketrygdens ytelser stilles det vilkår om at medisinske kriterier skal foreligge. Ulike forhold kan imidlertid medføre at Arbeids- og velferdsetaten er i tvil om den medisinske dokumentasjonen i saken. For å få saken tilfredsstillende vurdert, kan det være nødvendig å be om at det gjennomføres en kontrollundersøkelse, herunder avgis erklæring mv. fra en ny behandler (sakkyndig). Medlemmet har i et slikt tilfelle plikt til å la seg undersøke. Det er i utgangspunktet etaten som bestemmer hvilken behandler som skal utføre undersøkelsen/avgi erklæring, men dersom det er forenlig med kontrollhensyn, skal det tas hensyn til medlemmets ønske, jf siste setning. 

Formkrav ved innhenting av opplysninger

Lovteksten i første og andre ledd gir ingen anvisning på hvilken form innhenting av opplysningene skal ha. Hvilken form som velges vil måtte avhenge av hva Arbeids- og velferdsetaten anser som tilstrekkelig og formålstjenlig i den enkelte saken. 

Skriftlig innhenting

For å sikre dokumentasjon og notoritet skal opplysninger primært innhentes skriftlig. Det skal i brevet fremgå hva som er formålet med innhenting av opplysningene, hjemmel for innhenting og en konkretisering av det som er nødvendig å få besvart/dokumentert. I tillegg skal det varsles om at søknaden kan avslås eller at en løpende ytelse kan stanses dersom medlemmet ikke etterkommer pålegget. Mal skal benyttes der det er utarbeidet. 

Samtale

Dersom et personlig fremmøte vurderes som nødvendig for å få saken tilstrekkelig opplyst, kan etaten velge å innkalle medlemmet til en samtale. Det er en innarbeidet praksis over år i NAV-kontorene. 

I tilfeller hvor det er mistanke om trygdemisbruk, vil det i mange saker være mer formålstjenlig å innkalle medlemmet til en samtale enn å nytte skriftlig kommunikasjon. I slike saker har etaten som oftest allerede hatt en skriftlig kommunikasjon med medlemmet i det lokale NAV-kontoret. Faktum i sakene kan tidvis være komplekst å avklare, og det kan være behov for gjennomgang av dokumenter, herunder stille nødvendige oppfølgingsspørsmål. Selv om det strengt tatt kan være mulig å fremskaffe opplysningene skriftlig, vil det i slike saker kunne være relevant å legge vekt på hvor raskt etaten kan få opplysningene. En samtale kan også bidra til at mistanken raskt avkreftes. 

I innkallingen til samtale skal det fremgå hva som er formålet med samtalen, hjemmel for innkalling til samtale, hvilken dokumentasjon som medlemmet skal ha med seg til samtalen og at medlemmet kan la seg bistå av ledsager/fullmektig. I tillegg bør det varsles om at søknaden kan avslås eller at en løpende ytelse kan stanses dersom medlemmet ikke etterkommer pålegget. Mal skal benyttes der det er utarbeidet. 

Dersom saken avsluttes uten at det fattes vedtak, skal den enhet som avslutter saken informere medlemmet om resultatet av kontrollen. Det skal også informeres om retten til innsyn i sakens dokumenter etter forvaltningsloven § 18 jf § 19 samt retten til retting/sletting av opplysninger etter personopplysningsloven § 27 og § 28. Mal skal benyttes der det er utarbeidet. 

Unnlatelse av å opplyse egen sak/nye opplysninger i saken – følger for trygdeytelsene

Dersom søkeren ikke fremskaffer de opplysninger og leverer de dokumenter som Arbeids- og velferdsetatens har vurdert som nødvendige for å avgjøre søknaden, eller ikke vil gjennomføre en kontrollundersøkelse, kan kravet avslås, jf folketrygdloven § 21-7 c og rundskriv til bestemmelsen. Hva som menes med «nødvendige opplysninger» er beskrevet i rundskriv til folketrygdloven § 21-4. Regelen må ses i sammenheng med at etaten har ansvar for at saken er tilstrekkelig opplyst før vedtak treffes, jf forvaltningsloven § 17. I tilfeller hvor etaten selv kan innhente opplysninger uten urimelig merarbeid, skal dette forsøkes før kravet avslås eller stønaden stanses, eksempelvis i saker hvor arbeidsgiver er kjent og kan gi opplysninger om medlemmets arbeidsforhold.Vedtaket kan påklages til NAV Klageinstans. 

Tilsvarende kan en løpende ytelse stanses. Medlemmet må imidlertid på forhånd være varslet om konsekvensene av ikke å etterkomme pålegget, jf forvaltningsloven § 16. Vedtaket kan påklages til NAV Klageinstans. Etaten må også vurdere om tidligere utbetalt ytelse skal kreves tilbake, jf folketrygdloven § 22-15. 

Dersom etaten på grunn av nye opplysninger fra medlemmet finner at vilkårene for rett til ytelsen ikke lenger er oppfylt eller at en løpende ytelse skal reduseres, må ytelsen revurderes. Med mindre det er åpenbart at det foregår misbruk av ytelsen, skal medlemmet først varsles om at saken vil bli tatt opp til revurdering, jf forvaltningsloven § 16.  Vedtaket kan påklages til NAV Klageinstans. Etaten må også vurdere om tidligere utbetalt stønad skal kreves tilbake, jf. folketrygdloven § 22-15 og § 22-16 .

§ 21-3  fjerde ledd

[Tilføyd 7/13] 

Første punktum fastslår at en person som krever eller mottar en ytelse plikter å legitimere seg når Arbeids- og velferdsetaten krever det. Innføringen av bestemmelsen er et tiltak mot misbruk av velferdsordninger, og skal sikre at ytelse utbetales til rett person.

NAV skal så langt mulig forsikre seg om vedkommendes identitet. Legitimasjon skal imidlertid ikke kreves når vedkommende er kjent for etaten.

Vedkommende skal legitimere seg ved å fremvise «pass eller annen gyldig legitimasjon». Utenom pass godtas norsk førerkort og annen minst like sikkert identitetskort med bilde og fødselsnummer, for eksempel bankkort.  

I legitimasjonsplikten ligger et krav om personlig oppmøte. Innsending av identifikasjonsdokumenter elektronisk eller pr. post er ikke tilstrekkelig.  

Andre punktum fastslår at identifikasjonsplikten også gjelder ved kontakt med helsepersonell eller andre med henblikk på erklæringer og uttalelser til NAV som gir grunnlag for utbetaling av ytelser.