Revidert av Kunnskapsstaben, Juridisk seksjon.
Sist endret 17.12. 2014, jf overskriften:
Personer som oppholder seg på Svalbard, Jan Mayen eller norske biland
§ 21-2 angir hovedregelen for hvor krav skal fremsettes. Departementet har adgang til å gi forskrifter om behandling av saker etter denne lov, jf. § 21-17 . Videre gir Arbeids- og velferdsforvaltningsloven hjemmel til å bestemme organiseringen for behandling av saker etter denne loven.
Bestemmelsen angir hvor krav som hovedregel skal settes fram.
Bostedskontoret er det felles arbeids- og velferdskontoret for den kommunen hvor vedkommende er folkeregisterført. Hvis en person er folkeregisterført i en annen kommune enn den han oppholder seg i, er det den folkeregisterførte kommunen han skal anses bosatt i. Studenter og pendlere er eksempler på grupper som oppholder seg i en annen kommune enn bostedskommunen.
NAV-kontoret bør ikke avvise et krav selv om det ikke er fremsatt overfor bostedskontoret, men sørge for at saken blir oversendt til det kontoret som skal behandle saken.
[Endret 12/14]
Departementet og Arbeids- og velferdsdirektoratet kan gi regler om hvor krav skal settes fram. Dette følger forutsetningsvis av arbeids- og velferdsforvaltningsloven.
Krav fra personer som oppholder seg på Svalbard, Jan Mayen eller norske biland skal fremsettes på vedkommendes bostedskontor i Norge.
Krav om hjelpemidler kan fremsettes for Nav hjelpemiddelsentral Tromsø.
Direktoratet har fastsatt retningslinjer for behandling av stønadssaker til tilsatte og deres nærmeste familie. Det fremgår av retningslinjene at slike saker skal behandles ved et annet navkontor. Dette gjelder i utgangspunktet alle typer saker og alle sider ved saksbehandlingen (fremsettelse av krav, vedtak og eventuell senere oppfølging).
Med tilsattes nærmeste familie menes ektefelle/registrert partner/samboer og barn. Når det gjelder lederen, følger det av reglene om inhabilitet i forvaltningsloven § 6 at saker som skal behandles ved et annet kontor gjelder en større personkrets enn for de tilsatte ved enheten. Se mer om reglene ved inhabilitet i forvaltningsloven §§ 6-10, og kommentar til disse.
Retningslinjene er gitt ut fra diskresjonshensyn for å sikre tilsatte at kolleger ved samme arbeidssted ikke får innsyn i personlige opplysninger i trygde- og bidragssaker.
Retningslinjene gjelder først og fremst for de tilsatte ved de ulike nav-kontorene på ulikt nivå i et fylke/region, og deres nærmeste familie.
Med “nærmeste familie” menes i dette tilfellet ektefelle/samboer og barn. Når det gjelder øverste leder i enheten, er det reglene om inhabilitet i forvaltningsloven § 6 som regulerer hvilke personer som omfattes av reglene.
I prinsippet skal retningslinjene gjelde alle trygdesaker og bidragssaker hvor den tilsatte eller en av hans nærmeste familie er part. Unntaket er ordinær barnetrygd, kontantstøtte, alderspensjon/ AFP og stønad til båretransport.
Alle slike saker skal heretter overføres til et annet kontor enn det kontoret hvor den tilsatte er tilsatt eller har arbeidet sitt.
NAV fylkeskontor bestemmer hvilket lokale navkontor som skal behandle slike saker som nevnt ovenfor (settekontor). Fylkene må også gjøre avtale om hvilket annet fylke som skal behandle slike saker på forvaltningsenhetsnivå etc.
Med behandling av saken menes fremsettelse av krav, saksbehandling av saken herunder oppfølging av sykmelding, iverksetting av vedtak og arkivering etter at saken er sluttbehandlet.
Lederen av kontoret som overtar saken er ansvarlig for at det opprettes sperre på EDB-systemet. Det vil bli utarbeidet egne rutinebeskrivelser for dette.
Dette gjøres for allerede tilsatte og alle nytilsatte når de tilsettes.