Rundskriv

§ 21-11 Omgjøring av vedtak

Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Generelt kontor

[Endret 3/04]

Folketrygdloven § 21-11 svarer innholdsmessig fullt ut til den gamle folketrygdloven § 14-6 tredje og fjerde ledd slik disse lyder etter endringslov av 15 juni 1990 nr. 34 se Ot.prp nr. 44 (1989-90).

Bestemmelsen gir overordnet organ, for eksempel fylkestrygdekontoret og Rikstrygdeverket, en generell mulighet til å overprøve trygdekontorenes vedtak. Dette gjelder selv om omgjøringen er til ugunst for medlemmet.

Utgangspunktet er at det foreligger et gyldig vedtak. (Vi minner om at ugyldige vedtak kan omgjøres med hjemmel i forvaltningsloven § 35, jf. kommentarene til denne bestemmelsen.)

Omgjøringsadgangen etter folketrygdloven § 21-11 gjelder kun for overordnet organ i forhold til underordnet organs vedtak.

Begrunnelsen for å opprettholde en egen omgjøringsadgang i folketrygdloven fremgår av Ot.prp. nr. 44 (1989-90) punkt 8.2. Det fremgår der at omgjøringsadgangen i folketrygdloven først og fremst er gitt på grunn av den snevre tidsfristen i forvaltningsloven § 35 tredje ledd.

Bestemmelsen avviker fra forvaltningsloven § 35 tredje ledd. Folketrygdloven § 21-11 er først og fremst begrunnet i at den snevre tidsfristen i forvaltningsloven i praksis ville avskjære overordnede organs adgang til omgjøring på grunn av at de ikke mottar kopi av vedtakene når disse fattes. For øvrig skal prinsippene for omgjøring etter forvaltningsloven legges til grunn. Vi viser derfor til kommentarene til forvaltningsloven § 35 som er gitt i tilknytning til folketrygdloven § 21-1 .

Det forhold at man i trygdesaker ikke er bundet av de senere tidsfristene i forvaltningsloven, tilsier ikke at trygdeetaten bør stå helt fritt til å omgjøre i alle saker hvor det har gått svært lang tid. Det må foretas en konkret vurdering i hver sak. Tidsmomentet må avveies i forhold til hvordan medlemmet kan innrette seg etter vedtaket og for øvrig vurderes ut fra hensynet til konkret rimelighet. Hvor alvorlig feilen er, og hvor synbar den har vært for den private part kan det også være aktuelt å tillegge vekt.

Når et vedtak blir endret til gunst for medlemmet, kan medlemmet få dekket sine saksomkostninger dersom vedkommende har hatt utgifter i forbindelse med omgjøringssaken. Det vises til rundskriv til kapittel 21 del III kap. V om kommentarene til forvaltningsloven § 36 om saksomkostninger.