Rundskriv

§ 21-4 c Nærmere om innhenting av opplysninger

Utarbeidet 04.05.2011 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab ytelser, Ytelsesfaglig fellesseksjon

Folketrygdloven § 21-4c ble tilføyd ved lov 16. januar 2009 og trådte i kraft fra1. januar 2009. Bestemmelsen gir dels regler som avgrenser/presiserer det materielle innholdet av § 21-4 om hjemmelen til å innhente opplysninger (første og annet ledd), dels regler om framgangsmåten mv. ved innhenting av opplysninger etter § 21-4 og § 21-4a første ledd (tredje til sjette ledd).  

§ 21-4c første ledd – innhenting av spesifiserte eller redigerte utdrag fra pasientjournal   

I § 21-4c første ledd er det presisert at adgangen til å innhente opplysninger etter § 21-4 første ledd ikke omfatter innhenting av fullstendig pasientjournal. Det kan likevel innhentes spesifiserte eller redigerte utdrag av journalen, når det er nødvendig.  

Med pasientjournal/ journal mener en ”samling eller sammenstilling av nedtegnede/ registrerte opplysninger som en persons helsehjelp”, jf. forskrift om pasientjournal § 3a, jf. helsepersonelloven § 40 første ledd.  

Hvilke opplysninger som er nødvendig å innhente, vil variere fra sak til sak. Det må gjøres en konkret vurdering av hva som er nødvendig å belyse i saken. Dette vil avhenge av vilkårene for rett til ytelsen. I mange saker vil det være tilstrekkelig å innhente uttalelse fra lege, epikriser eller annet utdrag av nærmere angitt dokumentasjon.  

Det går fram av Ot. prp. nr. 76 (2007-2008) at med spesifisert utdrag av pasientjournal, mener en et utdrag som gjelder en bestemt periode eller et bestemt tema. Med redigert utdraget menes at en sletter alt som ikke er relevant ved behandlingen av kravet eller det kontrollen retter seg mot.  

Når en innhenter spesifisert eller redigert utdrag av pasientjournal, skal det angis helt konkret hvilken periode av journalen, eller hvilke opplysninger, som er nødvendig for å behandle krav om eller kontrollere en ytelse.  

Behandler bør gjøres oppmerksom på at sensitive opplysninger i journalutdraget, som ikke er relevant når det gjelder vilkårene for rett til den aktuelle ytelsen, for eksempel opplysninger om økonomiske forhold, om tredjeperson eller lignende, skal sladdes i utskriften som oversendes NAV.  

§ 21-4c andre ledd – innhenting av fullstendig og uredigert pasientjournal   

§ 21-4c andre ledd hjemler adgang til å innhente fullstendig og uredigert pasientjournal fra behandler. Vilkåret for innhentingen er at etaten har kvalifisert mistanke om at det på bakgrunn av opplysninger fra behandler (eventuelt i samarbeid mellom pasient og behandler) urettmessig utbetales ytelser. Innhentingen av pasientopplysninger innebærer en betydelig personvernutfordring. Derfor har lovgiver presisert at adgangen til å innhente denne typen opplysninger er begrenset til Arbeids- og velferdsdirektoratet og særskilt utpekte enheter. Direktoratet har begrenset adgangen til innhenting av opplysninger i disse sakene til NAV Kontroll.  

Pasienten skal varsles om innhentingen, dette følger av hovedregelen i personopplysningsloven § 20 første ledd. Det innebærer at det skal sendes varsel når etaten har mottatt pasientopplysningene fra behandler.  

Det kan imidlertid tenkes tilfeller der unntaket i personopplysningsloven § 20 annet ledd litra a) kan komme til anvendelse. Anvendelsen av unntaket er for denne typen opplysninger svært begrenset og krever en grundig konkret vurdering hvor personvernhensyn må vurderes opp mot hva som er nødvendige tiltak for å få gjennomført en effektiv kontroll. Vurderingen av om unntaket kan komme til anvendelse skal gjøres av Juridisk seksjon i Arbeids- og velferdsdirektoratet.   

§ 21-4c tredje og fjerde ledd – generelle regler for innhenting av opplysninger   

§ 21-4c tredje og fjerde ledd gjelder all innhenting av informasjon etter reglene i folketrygdloven, det vil si ikke bare ved rekvirering av pasientjournaler.  

Formålet med innhenting av opplysninger eller erklæringer skal oppgis. Videre skal en oppgi hjemmelen for pålegget, og opplyse om adgangen til å påklage kravet etter forvaltningsloven § 14. I saker om trygdemisbruk skal en kunne oppgi formålet med å innhente opplysningene etter at de er utlevert, dersom det er fare for at kontrollhensyn motvirkes.  

Klage i medhold av forvaltningsloven § 14, går til NAV Klageinstans. Klagen kan være muntlig. Den skal settes fram straks, når den pålegget gjelder er tilstede, og ellers innen tre dager. Hovedtema ved behandlingen av klagen vil være om de aktuelle opplysningene er nødvendige i forhold til formålet med innhentingen. Se også rundskrivet til forvaltningsloven § 14 i hovednummer 36.  

Reglene i personopplysningsloven om behandlingen av opplysninger gjelder også for behandlingen av opplysninger i Arbeids- og velferdsetaten. Dette inkluderer regler om varsling, og om oppbevaring og sletting av opplysninger. Se rundskrivet til § 21-4c andre ledd.  

Om oppbevaring, makulering og sletting av innhentede opplysninger, se rundskrivet til § 21-4 første ledd.  

§ 21-4c femte ledd – bevisfritak   

§ 21-4c femte ledd gir reglene i tvisteloven §§ 22-8 og 22-9 om avgrensning i plikten til å gi forklaring skal gjelder tilsvarende for plikten til å gi opplysninger til Arbeids- og velferdsetaten. Dette gir familie med flere adgang til å nekte å gi opplysninger.  

§ 21-4c sjette ledd – opplysninger skal gis uten ugrunnet opphold   

Det følger av § 21-4c sjette ledd at opplysninger, uttalelser og erklæringer etter § 21-4 og § 21-4a første ledd skal gis uten ugrunnet opphold.