Omarbeidet i sin helhet 15.04.2016 av av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Kunnskapsavdelingen, Juridisk seksjon .
Det er Arbeids- og velferdsdirektoratet som er gitt myndighet til å fatte vedtak etter folketrygdloven. Direktoratet kan delegere vedtaksmyndigheten til underliggende organer.
Arbeids- og velferdsdirektoratet har en generell adgang til å delegere myndighet til underliggende organer i Arbeids- og velferdsetaten, jf. NAV- loven § 5. Se fullmaktsoversikten i Vedlegg 1 til hovednummer 30.
Arbeids- og velferdsdirektoratet har en generell adgang til å omgjøre vedtak etter folketrygdloven som underliggende organer i Arbeids- og velferdsetaten har fattet. Omgjøringsadgangen omfatter både gyldige og ugyldige vedtak til gunst og ugunst for medlemmet. Den samme adgangen har også annet overordnet organ i Arbeids- og velferdsetaten på de saksområder som hører inn under dette.
Fylkeskontorene i NAV er overordnet organ i forhold til NAV- kontorene.
NAV Klageinstans er ikke overordnet organ, og kan ikke omgjøre underinstansenes vedtak med hjemmel i § 21-11. NAV Klageinstans er delegert myndighet som klageinstans for enkeltvedtak fattet av ulike enheter i Arbeids- og velferdsetaten, jf. NAV- loven § 5. Se fullmaktsoversikten i Vedlegg 1 til hovednummer 30. Klageinstansen har adgang til å omgjøre vedtak i klagesak, jfr. forvaltningsloven § 34 og vedtak uten klage, jf. forvaltningsloven § 35 andre ledd.
Omgjøringsadgangen etter folketrygdloven § 21-11 gjelder kun for overordnet organ i forhold til underordnet organs vedta
Begrunnelsen for å opprettholde en egen omgjøringsadgang i folketrygdloven er gitt i Ot.prp. nr. 44 (1989-90) punkt 8.2. Der står det at omgjøringsadgangen i folketrygdloven først og fremst er gitt på grunn av den snevre tidsfristen i forvaltningsloven § 35 tredje ledd. Folketrygdloven § 21-11 er først og fremst begrunnet i at den snevre tidsfristen i forvaltningsloven i praksis ville avskjære overordnede organs adgang til omgjøring på grunn av at de ikke mottar kopi av vedtakene når disse fattes. For øvrig skal prinsippene for omgjøring etter forvaltningsloven legges til grunn. Vi viser derfor til kommentarene til forvaltningsloven § 35 som er gitt i tilknytning til folketrygdloven § 21-1 .
Det forhold at man i trygdesaker ikke er bundet av de senere tidsfristene i forvaltningsloven, tilsier ikke at arbeids- og velferdsetaten bør stå helt fritt til å omgjøre i alle saker hvor det har gått svært lang tid. Det må foretas en konkret vurdering i hver sak. Tidsmomentet må avveies i forhold til hvordan medlemmet kan innrette seg etter vedtaket og for øvrig vurderes ut fra hensynet til konkret rimelighet. Hvor alvorlig feilen er, og hvor synbar den har vært for den private part kan det også være aktuelt å tillegge vekt.