Rundskriv

§ 20-17 Omregning av pensjon på grunnlag av opptjening mv. etter pensjonsuttak

Utarbeidet av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab Ytelser 01.01.2011

Generell kommentar

Uttak av alderspensjon er ikke til hinder for at det tjenes opp ytterligere pensjonsrettigheter. Fra 2010 kan det medregnes pensjonsopptjening til og med 75 år, se § 3-15. Dersom trygdetiden er mindre enn 40 år ved uttaket, vil økt trygdetid til og med det året man fyller 66 år, gi rett til ny opptjening av eventuell garantipensjon. Ved økt opptjening skal pensjonen omregnes. Endringer knyttet til sivilstand eller ektefelles inntektsforhold kan også medføre omregning av en løpende pensjon.

Folketrygdloven § 20-17 med tilhørende forskrift gir regler for omregninger ved ny opptjening, ved økt trygdetid og ved endring i sivilstand. Omregningene omfatter inntektspensjon og eventuell garantipensjon.

Reglene i § 20-17 gjelder for personer født fra og med 1954. For årskullene 1954 til 1962 gjelder reglene for den delen av alderspensjonen som beregnes etter kapittel 20. For personer født i 1963 eller senere beregnes hele alderspensjonen etter kapittel 20.

Tilsvarende regler for alderspensjon etter kapittel 19 er gitt i § 19-13.

Første til fjerde ledd i § 20-17 gir hovedreglene for omregning ved ny opptjening og økt trygdetid. Enkelte regler vedrørende beregning av garantipensjon følger av kapittel 6 i forskrift om alderspensjon i folketrygden av 22. desember 2009.

Det følger av første ledd i § 20-17 at ved uttak av hel alderspensjon skal økt pensjonsopptjening som tilføres pensjonsbeholdningen etter uttak komme til utbetaling på omregningstidspunktet. Det følger av tredje ledd at omregninger foretas med virkning fra januar året etter at skatteligningen foreligger. Ved gradert uttak omregnes den økte opptjeningen til pensjon når pensjonisten ønsker å endre eller oppdatere uttaksgraden, jf. bestemmelsens andre ledd.

Ved økt trygdetid skal eventuell garantipensjon omregnes. Ved uttak av hel alderspensjon omregnes verdien av økt trygdetid til årlig pensjon på omregningstidspunktet. Ved uttak av gradert pensjon tilføres verdien beholdningen av garantipensjon. Dette følger av fjerde ledd.

Femte ledd fastslår at pensjon under utbetaling og eventuell beholdning skal omregnes ved endring i sivilstand mv., mens reglene for denne omregningen i sin helhet følger av kapittel 6 i forskrift om alderspensjon i folketrygden av 22. desember 2009.

§ 20-17 første ledd - ny pensjonsopptjening ved uttak av hel alderspensjon

Første ledd omhandler ny pensjonsopptjening etter uttak av hel alderspensjon. Av første punktum går det fram at ny pensjonsopptjening skal regnes om til årlig pensjon på omregningstidspunktet. Det innebærer at ny pensjonsopptjening tilføres pensjonsbeholdningen og regnes om til årlig inntektspensjon ved at ny pensjonsbeholdning deles på delingstallet på omregningstidspunktet og legges til pensjonen som allerede er tatt ut. Eventuell garantipensjon avkortes med 80 prosent av økningen i inntektspensjonen. Grunnen til at det bare er økningen som garantipensjonen skal avkortes med, er at den resterende delen av inntektspensjonen er kommet til avkorting ved den opprinnelige beregningen av beholdningen av garantipensjon.

Omregningen skal foretas med virkning på pensjonen fra januar året etter at skattelikningen foreligger, jf. § 20-17 tredje ledd.

Eksempel 1 - Opptjening av pensjonsrettigheter etter uttak av hel pensjon. Beregning av inntektspensjon

En person født 18.12.1963 har hatt en inntekt lik 450 000 kroner i 40 år ved 67 år. Grunnbeløpet er 75 000 kroner slik at 450 000 kroner tilsvarer en inntekt på 6 G. Pensjonsbeholdningen kan da beregnes til 3 258 000 (18,1 % × 450 000 × 40).

Personen tar ut 100 prosent alderspensjon fra måneden etter fylte 67 år, dvs. fra 1.1.2031. Delingstallet for 1963-årskullet ved 67 år anslås til 15,91. Årlig alderspensjon fra 67 år tilsvarer 204 777 kroner (3 258 000/15,91).

I 2030 har personen ny opptjening basert på en inntekt på 450 000, noe som gir en opptjening på 81 450 kroner. Pensjonen omregnes pr 1.1.2032 ved 68 år. Den løpende pensjonen tilsvarer 204 265 kroner ved 68 år (204 777 × (1-0,0075×4/12)). Se rundskrivet til § 20-18 for nærmere omtale av regulering av pensjon.

Når uttaksgraden er 100 prosent, tillegges ny opptjening i pensjonen under utbetaling ved å dividere den nye opptjeningen med delingstallet ved 68 år. Delingstallet for 1963-årskullet ved 68 år anslås til 15,10.

Årlig pensjon ved 69 år:
204 265 + 81 450 / 15,10 = 209 659

Garantipensjonen kommer ikke til utbetaling på grunn av størrelsen på opptjent pensjonsbeholdning. Se nærmere under regneeksempel 2.

Eksempel 2 - Opptjening av pensjonsrettigheter etter uttak av hel pensjon. Beregning av inntektspensjon og garantipensjon

En person født 8.12.1963 har hatt en inntekt lik 225 000 kroner (3 G) i 40 år ved 67 år. Gjennomsnittlig G er i eksemplet satt til 75 000 for alle år. Pensjonsbeholdningen tilsvarer 1 629 000 (18,1 % × 225 000 × 40).

Personen tar ut 100 prosent alderspensjon fra måneden etter fylte 67 år, dvs. fra 1.1.2031. Delingstallet for 1963-årskullet ved 67 år anslås til 15,91.

Årlig inntektspensjon ved 67 år:
1 629 000 / 15,19 = 102 388

Dersom garantipensjonsnivået i 2030 utgjør 135 581 (høy sats), vil vedkommendes garantipensjonsbeholdning beregnes på følgende måte: 135 581 × 15,91 – (0,8 × 1 629 000) = 853 894. Garantipensjonsbeholdningen deles på delingstallet ved 67 år.

Årlig garantipensjon ved 67 år:

853 894 / 15,91 = 53 670

Samlet årlig alderspensjon blir 156 059.

For en person som også har garantipensjon, fører ny opptjening til at både inntekts- og garantipensjonen må regnes om. Personen har vært i jobb i 2030, men denne opptjeningen på 225 000 som gir ny pensjonsbeholdning på 40 725 kroner, medregnes først i pensjonen 1.1.2032, det vil si ved 68 år.

Delingstallet for 1963-årskullet ved 68 år anslås til 15,10. Når uttaksgraden er 100 prosent, tillegges ny opptjening i den regulerte pensjonen under utbetaling. Den nye opptjeningen divideres med delingstallet ved 68 år. Den løpende inntektspensjonen tilsvarer 102 132 kroner ved 68 år (102 388 × (1-0,0075×4/12)).

Årlig inntektspensjon ved 68 år:
Inntektspensjon: 102 132 + 40 725 / 15,10 = 104 829

Den løpende garantipensjonen tilsvarer 53 536 kroner ved 68 år (53 670 × (1-0,0075×4/12)). Garantipensjonen avkortes med 80 prosent av økningen i inntektspensjonen.

Årlig garantipensjon ved 68 år:
Garantipensjon: 53 536 - 0,8 × 40 725 / 15,10 = 51 378

Samlet årlig pensjon blir: 156 208

§ 20-17 andre ledd - ny pensjonsopptjening ved uttak av gradert alderspensjon

Andre ledd omhandler ny pensjonsopptjening etter uttak av gradert alderspensjon. Av første punktum går det fram at ny pensjonsopptjening som tilføres pensjonsbeholdningen etter uttak skal regnes om til årlig pensjon når uttaksgraden endres eller oppdateres, se § 20-16. Beholdning av garantipensjon, se § 20-11 avkortes med 80 prosent av økt pensjonsbeholdning. Det innebærer at den nye opptjeningen legges til pensjonsbeholdningen, og at beholdningen av garantipensjon avkortes med 80 prosent av økningen i pensjonsbeholdningen.

Eksempel 3 - Opptjening av pensjonsrettigheter etter uttak av gradert pensjon. Beregning av inntektspensjon og garantipensjon

En person født 28.12.1963 har hatt en inntekt lik 300 000 kroner (4 G) i 40 år ved 67 år. Gjennomsnittlig G er i eksemplet satt til 75 000 for alle år. Pensjonsbeholdningen tilsvarer 2 172 000 (18,1 % × 300 000 × 40).

Personen tar ut 50 prosent alderspensjon fra måneden etter fylte 67 år, dvs. fra 1.1.2031. Årlig inntektspensjon beregnes ved å dividere 50 prosent av pensjonsbeholdningen på delingstallet. Delingstallet for 1963-årskullet ved 67 år anslås til 15,91.

Årlig inntektspensjon ved 67 år:
0,5 × 2 172 000 / 15,91 = 68 259

Dersom garantipensjonsnivået i 2030 utgjør 135 581 (høy sats), vil vedkommendes beholdning av garantipensjon beregnes på følgende måte: 135 581 × 15,91 – (0,8 × 2 172 000) = 419 494. Årlig garantipensjon beregnes ved å dividere 50 prosent av beholdningen av garantipensjon på delingstallet.

Årlig garantipensjon ved 67 år:
0,5 × 419 494 / 15,91 = 13 183

Samlet årlig pensjon blir: 81 442.

Etter gradert uttak ved 67 år utgjør pensjonsbeholdningen 2 172 000 × (1 - 0,5) = 1 086 000 og garantipensjonsbeholdningen 419 494 × (1 - 0,5) = 209 747.

I 2030 opptjener personen nye pensjonsrettigheter basert på en inntekt på 4 G (300 000), som gir ny pensjonsopptjening på 54 300 kroner. Den nye opptjeningen legges til pensjonsbeholdningen. Garantipensjonsbeholdningen reduseres med 80 prosent av den nye opptjeningen.

Pensjonsbeholdning pr 1.1.2032: 1 086 000 + 54 300 = 1 140 300

Garantipensjonsbeholdning pr 1.1.2032: 209 747 – 0,8 × 54 300 = 166 307

Ved fylte 68 år ber personen om at uttaksgraden endres til 60 prosent. Den løpende inntektspensjonen ved 68 år tilsvarer 68 088 kroner (68 259 × (1-0,0075×4/12)). Først legges inntektspensjonen (etter regulering) tilbake i beholdningen ved å multiplisere pensjonen med delingstallet ved 68 år for 1963-årskullet og summere med pensjonsbeholdningen. Delingstallet for 1963-årskullet ved 68 år anslås til 15,10.

68 088 × 15,10 + 1 140 300 = 2 168 433

Årlig inntektspensjon ved 68 år:
0,6 × 2 168 433 / 15,10 = 86 163

Deretter legges garantipensjonen 13 150 (13 183 × (1-0,0075×4/12)) tilbake i garantipensjonsbeholdningen ved at garantipensjonen multipliseres med delingstallet og summeres med garantipensjonsbeholdningen.

13 150 × 15,10 + 166 307 = 364 878

Årlig garantipensjon ved 68 år:
0,6 × 364 878 / 15,10 = 14 498

Samlet årlig pensjon etter ny opptjening og økt uttaksgrad blir: 100 661.

§ 20-17 tredje ledd - tidspunkt for omregning ved ny pensjonsopptjening

Tredje ledd omhandler tidspunktet pensjonen skal omregnes som følge av økt opptjening etter uttak. Det framgår av paragrafens første, andre og fjerde ledd, at omregning skal foretas med virkning på pensjonen fra januar året etter at skattelikningen foreligger.

§ 20-17 fjerde ledd - omregninger ved økt trygdetid

Fjerde ledd omhandler økt trygdetid etter uttak av alderspensjon. Ved økt trygdetid beregnes ny opptjening av garantipensjon ved å multiplisere endringen i garantipensjonsnivået med delingstallet ved 67 år. Beregnet opptjening avkortes mot eventuell pensjonsbeholdning som det ikke er avkortet mot tidligere. Ved uttak av hel alderspensjon omregnes verdien av økt trygdetid til årlig pensjon ved å dividere med delingstallet på omregningstidspunktet, og legges til garantipensjonen, jf. tredje punktum. Ved uttak av gradert pensjon tilføres verdien beholdningen av garantipensjon, jf. fjerde punktum. Omregning av trygdetid skal foretas samtidig med omregning av øvrig opptjening, med virkning på pensjonen fra januar året etter at skattelikningen foreligger, jf tredje ledd.

Eksempel 4 - Økt trygdetid etter uttak av hel pensjon

En person født 1.12.1963 har hatt en inntekt lik 300 000 kroner (4 G) i 39 år ved 66 år. Gjennomsnittlig G er i eksemplet satt til 75 000 for alle år. Pensjonsbeholdningen tilsvarer 2 117 700 (18,1 % × 300 000 × 39).

Vedkommende tar ut 100 prosent alderspensjon fra måneden etter fylte 66 år, dvs. fra 1.1.2030. Delingstallet for 1963-årskullet ved 66 år anslås til 16,72.

Årlig inntektspensjon ved 66 år:
2 117 700 / 16,72 = 126 657

Dersom framskrevet garantipensjonsnivå ved 67 år utgjør 135 581 (høy sats), vil vedkommendes garantipensjonsbeholdning beregnes på følgende måte: 135 581 × 39/40 × 15,91 – (0,8 × 2 117 700) = 409 006. Garantipensjonsbeholdningen deles på delingstallet ved 66 år.

Årlig garantipensjon ved 66 år:
409 006 / 16,72 = 24 462

Samlet årlig pensjon ved 66 år blir 151 119

Pr. 1.1.2031 medregnes et års trygdetid for 2029. Det er ingen ny opptjening basert på inntekt. Dersom garantipensjonsnivået i 2030 utgjør 135 581 beregnes verdien av økt trygdetid ved å multiplisere garantipensjonsnivået med 1/40 og delingstallet ved 67 år (1 / 40 × 135 581 × 15,91 = 53 927). Verdien av økt trygdetid tilsvarer altså en beholdning av garantipensjon på 53 927. Når uttaksgraden er 100 prosent tillegges dette garantipensjonen ved å dividere beløpet på delingstallet ved 67 år.

Årlig inntektspensjon ved 67 år:
126 657 × (1 - 0,0075×4/12) = 126 340

Årlig garantipensjon ved 67 år:
24 462 × (1 - 0,0075×4/12) + 53 927/ 15,91 = 27 790

Samlet årlig pensjon ved 67 år blir 154 131

Eksempel 5 - Økt trygdetid etter uttak av gradert pensjon

Ved uttak av gradert pensjon tilføres verdien av økt trygdetid beholdningen av garantipensjon.

Eksempelet tar utgangspunkt i regneeksempel 4, med den forskjell at personen her tar ut halv alderspensjon ved 66 år.

Vedkommende tar ut 50 prosent alderspensjon fra måneden etter fylte 66 år, dvs. fra 1.1.2030. Delingstallet for 1963-årskullet ved 66 år anslås til 16,72.

Årlig inntektspensjon ved 66 år:
50 % × 2 117 700 / 16,72 = 63 328

Ved uttak skal beregnes garantipensjonsbeholdningen ved at vedkommendes garantipensjonsnivå (sats justert for trygdetid 39 / 40) multipliseres med delingstallet ved 67 år. Dersom vedkommendes framskrevne garantipensjonsnivå ved 67 år utgjør 135 581 beregnes beholdningen av garantipensjon på følgende måte: 135 581 × 39/40 × 16,72 – (0,8 × 2 117 700) = 409 006. Garantipensjonsbeholdningen multipliseres med uttaksgrad og deles på delingstallet ved 66 år.

Årlig garantipensjon ved 66 år:
0,5 × 409 006 / 16,72 = 12 231

Samlet årlig pensjon ved 66 år blir 75 559

Pr. 1.1.2031 medregnes et års trygdetid. Det er ingen ny opptjening basert på inntekt. Dersom garantipensjonsnivået i 2030 utgjør 135 581 beregnes verdien av økt trygdetid ved å multiplisere garantipensjonsnivået med 1/40 og delingstallet ved 67 år (1 / 40 × 135 581 × 15,91 = 53 927). Verdien av økt trygdetid tilsvarer altså en beholdning av garantipensjon på 53 927. Ved uttak av gradert pensjon tilføres verdien av økt trygdetid beholdningen av garantipensjon.

Etter gradert uttak ved 66 år utgjør pensjonsbeholdningen 1 058 850 (2 117 700 × (1 - 0,5)) og garantipensjonsbeholdningen 204 503 (409 006 × (1 - 0,5)).

Verdien av økt trygdetid legges til garantipensjonsbeholdningen. Etter at verdien av økt trygdetid er lagt til utgjør garantipensjonsbeholdningen 258 431 (204 503 + 53 927).

§ 20-17 femte ledd - omregninger ved endring i sivilstand

Ved endringer i sivilstand mv. som påvirker pensjonen skal pensjonen og eventuell restbeholdning av garantipensjon omregnes. Departementet har i forskrift gitt regler for hvordan denne omregningen skal gjennomføres, se nedenfor.

§ 20-17 sjette ledd - forskriftshjemmel

Departementet har gitt en samleforskrift til kapittel 19 og 20. Denne forskriften kapittel 6, del II inneholder bestemmelser for omregning av alderspensjon på grunnlag av opptjening mv. etter pensjonsuttak. Kapittel 6, del II er gitt med hjemmel i folketrygdloven § 20-17 sjette ledd og gjelder pensjon etter kapittel 20 for personer født i årene 1954 og senere.

Kapittel 6, del I i forskriften gjelder pensjon etter kapittel 19 for personer født i årene 1943 til 1962. Disse bestemmelsene er omtalt i rundskrivet til folketrygdloven § 19-13.

Forskriften ble fastsatt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet 22. desember 2009 og er nærmere omtalt nedenfor.

Kommentar til forskrift om alderspensjon i folketrygden, Kapittel 6 - Omregning av pensjonen på grunnlag av opptjening mv. etter pensjonsuttak

§ 6-1 Virkeområde

Kapittel 6 i forskriften om alderspensjon inneholder nærmere bestemmelser om omregning av pensjonen på grunnlag av opptjening mv. etter pensjonsuttak. I kapitlets del II gis det utfyllende bestemmelser til folketrygdloven § 20-17 om omregning av pensjon på grunnlag av opptjening mv. etter pensjonsuttak. Reglene i § 20-17 gjelder for personer som har tatt ut pensjon som beregnes etter kapittel 20. For årskullene 1954–1962 gjelder reglene for den delen av pensjonen som beregnes etter kapittel 20.

§ 6-8 Negative størrelser ved omregning etter folketrygdloven § 20-17

Av forskriften § 6-8 framgår det at man skal la garantipensjon og garantipensjonsbeholdning anta både positive og negative verdier. Årsaken til at dette er spesifisert i medhold av § 20-17, er at det er ved senere omregninger etter denne paragrafen at de negative størrelsene kan få betydning

Garantipensjonen vil være negativ dersom 80 prosent av pensjonsbeholdningen er større enn beholdningen av garantipensjon ved beregning etter folketrygdloven § 20-11. Dette innebærer altså at beholdningen av garantipensjon blir avkortet ned til null før hele pensjonsbeholdningen er hensyntatt. Negative størrelser kan også oppstå ved senere beregninger, i første rekke ved økt opptjening som fører til at garantipensjonen avkortes ytterligere, og i enkelte tilfeller når sivilstanden endres fra enslig til gift, fordi satsen for garantipensjonen da reduseres.

De negative størrelsene omregnes ved senere endringer, etter samme regler som gjelder for positive størrelser. Dette gjelder uavhengig av ved hvilket tidspunkt de negative størrelsene oppstod.

Hensikten med bestemmelsen er å sikre at personer ikke får utbetalt garantipensjon de ikke er berettiget til eller får utbetalt for høy garantipensjon ved økt trygdetid etter første uttak. I praksis vil garantipensjon som er negativ framstå som at garantipensjon under utbetaling er null. Formålet er altså å ha en hjelpestørrelse slik at videre omregninger av pensjonen blir korrekte.

Tilsvarende regler for pensjon etter kapittel 19 er gitt i forskriften § 6-3, se omtale i rundskrivet til folketrygdloven § 19-13.

§ 6-9 Omregning ved negativ garantipensjonsbeholdning etter gradert uttak

Det følger av folketrygdloven § 20-17 andre ledd andre punktum at ny pensjonsopptjening ved gradert uttak skal føre til at beholdningen av garantipensjon avkortes med 80 prosent av økt pensjonsbeholdning. I noen tilfeller kan restbeholdningen av garantipensjon være lavere enn 80 prosent av verdien av ny pensjonsbeholdning. Siden garantipensjonen skal sikre en minste utbetaling til personer med lav eller ingen opptjening av tilleggspensjon, ville det være uheldig om økt opptjening ikke skulle avkortes med 80 prosent mot garantipensjonen. På denne bakgrunn er det innført en særregel i forskriften slik at garantipensjonen under utbetaling ikke blir skjermet mot avkorting. I slike tilfeller skal det dermed skje en omregning av pensjon under utbetaling, selv om uttaket er gradert.

Metoden for denne omregningen framgår av andre ledd, og er den samme som for oppdatering av pensjonsgraden etter folketrygdloven § 20-16 første ledd.

Det framgår av tredje ledd at oppdatering av pensjonsgraden etter § 6-9, som skjer på administrativt grunnlag, ikke skal påvirke den enkeltes rett til å endre eller oppdatere pensjonsgraden iht. folketrygdloven § 20-14 fjerde ledd.

Tilsvarende regler for pensjon etter kapittel 19 er gitt i forskriften § 6-3, se omtale i rundskrivet til folketrygdloven § 19-13.

§ 6-10 Omregning av pensjon ved endring i sivilstand mv. etter uttak

I folketrygdloven § 20-17 femte ledd heter det at pensjonen skal omregnes ved endringer i sivilstand mv. som påvirker pensjonen. ”Med videre” viser til at retten til pensjonssatsene kan endres også i andre tilfeller enn endringer i sivilstand, for eksempel vil en person få endret sats dersom ektefellen får pensjon. Av forskriftens første ledd fremgår det at garantipensjon under utbetaling og beholdning av garantipensjon skal omregnes ved endringer i sivilstand mv. Bestemmelsene for hvordan garantipensjonen og beholdningen av garantipensjon skal omregnes framgår av forskriften § 6-10 andre og tredje ledd.

Omregningen ved endring i sivilstand foretas ved at garantipensjonen før avkortning multipliseres med forholdet mellom ny og gammel sats. Til slutt avkortes resultatet med 80 prosent av inntektspensjonen. Beholdningen av garantipensjon omregnes tilsvarende.

Eksempel 6 - Vedkommende gifter seg

En person født 15.12.1963 tar ut alderspensjon med uttaksgrad 50 prosent fra måneden etter fylte 67 år, dvs. 1.1.2031. Vedkommende er enslig. Trygdetiden er 40 år.

Det forutsettes at G pr 1.1.2031 er 75 000 og at personen har hatt en jevn inntekt på 3 G i opptjeningstiden. Pensjonsbeholdningen tilsvarer 1 629 000 (18,1 % × 225 000 × 40). Vedkommende tar ut 80 prosent alderspensjon fra måneden etter fylte 67 år, dvs. fra 1.1.2031. Delingstallet for 1963-årskullet ved 67 år anslås til 15,91.

Årlig inntektspensjon ved 67 år:
0,8 × 1 629 000 / 15,91 = 81 911

Årlig garantipensjon ved 67 år:
0,8 × 853 894 / 15,91 = 42 936

Vedkommende gifter seg i februar 2031 og pensjonen skal omregnes fra mars 2031. Inntektspensjonen påvirkes ikke av endret rett til garantipensjonssats, og det er bare garantipensjonen som skal omregnes. Garantipensjonen er avkortet med 80 prosent av inntektspensjonen. Det må først beregnes hva garantipensjonen ved høy sats ville vært uten avkorting mot inntektspensjonen. Dette gjøres ved å summere garantipensjonen med 80 prosent av inntektspensjonen:

42 935 + 0,8 × 81 911 = 108 465

Deretter multipliseres garantipensjonen under utbetaling med forholdet mellom satsen for garantipensjon personen hadde rett til etter og før endringen. Forholdet mellom ordinær og høy sats er 125 412 / 135 581. Garantipensjonen med ordinær sats før avkorting kan derfor beregnes ved å multiplisere med dette forholdet:

125 412 / 135 581 × 108 465 = 100 330

Til slutt beregnes garantipensjonen ved ordinær sats ved å avkorte med 80 prosent av inntektspensjonen:

100 330 – 0,8 × 81 911 = 34 801.

Når vedkommendes rett til garantipensjon endres fra høy sats til ordinær sats, reduseres dermed garantipensjonen fra 42 936 til 34 801 kroner.

Siden det er tatt ut gradert pensjon, har pensjonisten også beholdninger større enn null. Pensjonsbeholdningen utgjør 325 800 (0,2 × 1 629 000) og garantipensjonsbeholdningen 170 779 (0,2 × 853 894). Inntektspensjonen påvirkes ikke av endret rett til garantipensjonssats, og det er derfor bare garantipensjonsbeholdningen som skal omregnes. Omregningen foretas på tilsvarende vis som for selve garantipensjonen, men ved å benytte garantipensjonsbeholdningen i stedet for garantipensjonen. Garantipensjonsbeholdningen omregnes på følgende måte:

(170 779 + 0,8 × 325 800) × 125 412 / 135 581 - 0,8 × 325 800 = 138 421

Når vedkommendes rett til garantipensjon endres fra høy til ordinær sats, reduseres garantipensjonsbeholdningen fra 170 779 til 138 421.