Rundskriv

§ 20-15 Vilkår for uttak av alderspensjon før 67 år

Utarbeidet av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab ytelser 01.01.2011

Sist endret 08.07.2015 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Regelverkskontoret. 

Rundskrivet er endret i sin helhet

 

Generell kommentar

En person kan tidligst ta ut alderspensjon fra fylte 62 år. Ved uttak før fylte 67 år må imidlertid visse vilkår være oppfylt. Dette framgår av folketrygdloven § 20-2. Vilkårene for uttak før 67 år er angitt i § 20-15, og omtales nærmere i rundskrivet her.

Fleksibelt uttak av alderspensjon innebærer at den enkelte kan velge fra hvilken alder pensjonen skal tas ut og med hvilken grad, og at pensjonen kan kombineres fritt med fortsatt arbeidsinntekt. Fleksibelt uttak ble iverksatt 1. januar 2011, og nedre aldersgrense for uttak er 62 år. Før dette tidspunktet kunne alderspensjonen fra folketrygden først tas ut fra 67 år (kun hel alderspensjon). Ved innføringen av fleksibelt uttak ble det lagt til grunn at de økte valgmulighetene ikke skulle gi merkostnader for folketrygden. Det er derfor den enkelte som selv finansierer at pensjonen utbetales over flere år, i form av at den årlige pensjonen blir lavere, se § 20-12 andre ledd om nøytralt uttak.

Samtidig er retten til en minste alderspensjon videreført fra 67 års alder, som et garantipensjonsnivå. Som følge av at den årlige pensjonen blir lavere ved tidlig uttak, kan årlig pensjon bli varig lavere enn garantipensjonsnivået dersom pensjonen tas ut før 67 år. For at alle skal være sikret et minste inntektsnivå i alderdommen, er det ved uttak før 67 år et vilkår at pensjonen ved 67 år minst skal tilsvare garantipensjonsnivå. Det er i utgangspunktet bare alderspensjonen fra folketrygden som skal tas med i denne vurderingen. Ved mottak av avtalefestet pensjon (AFP) fra privat sektor skal også den livsvarige delen av avtalefestet pensjon (AFP) fra privat sektor tas med. I tillegg kan garantipensjonsnivået proratiseres i forhold til opptjeningstid i land vi har trygdeavtale med.

Vilkår for uttak skal vurderes både ved søknad om første uttak og ved senere økninger av pensjonsgraden før 67 år.

Tilsvarende bestemmelse for alderspensjon etter kapittel 19 er gitt i folketrygdloven § 19-11.

§ 20-15 første ledd – hovedregler

For at alle skal sikres et minste inntektsnivå i alderdommen, stilles det vilkår om et visst nivå på pensjonen for å kunne ta ut pensjon  før 67 år. Hovedreglene for vurderingen av om vilkårene for uttak før 67 år er oppfylt, er angitt i første ledd. Vilkåret er at alderspensjon (summen av inntektspensjon og eventuell garantipensjon) ved fylte 67 år, minst må tilsvare garantipensjonsnivået etter høy sats og med full trygdetid på samme tidspunkt. Et viktig hensyn bak utformingen av fleksibel alderspensjon er at tidlig uttak ikke skal medføre at den enkelte får lavere pensjon enn det garantipensjonsnivået som gjelder for personer som tar ut pensjon ved 67 år.

Dersom pensjoner under utbetaling og satsene for garantipensjonsnivå ble regulert på samme måte, ville det vært tilstrekkelig at pensjonen tangerte garantipensjonsnivået på uttakstidspunktet. Pensjon under utbetaling reguleres imidlertid forskjellig fra garantipensjonsnivå. Regulering av garantipensjonsnivå vil normalt være gunstigere enn regulering av pensjon til utbetaling. Det innebærer at ved tidliguttak må beregnet pensjon ved uttakstidspunktet være noe høyere enn garantipensjon høy sats som gjelder på uttakstidspunktet. Forholdet mellom størrelsen på pensjonen ved 67 år og størrelsen på garantipensjonsnivå ved 67 år avhenger av forholdet mellom de størrelsene som skal fratrekkes/justere lønnsveksten ved den årlige reguleringen (Det vil si henholdsvis 0,75 prosent og effekten av levealdersutviklingen for 67-åringer). Det må derfor på uttakstidspunktet foretas en framskriving av både garantipensjonsnivå og vedkommendes pensjon til 67 år, og det er disse framskrevne nivåene som sammenliknes. Av hensyn til likebehandling er det bestemt at vilkåret skal vurderes slik at to personer med lik opptjening av pensjonsrettigheter, men ulik sivilstand, kan ta ut pensjon fra samme tidspunkt. Også praktiske hensyn taler for dette. For eksempel ville det være urimelig dersom en person mistet retten til alderspensjon som følge av skilsmisse eller at ektefellen døde.

Ved vurdering av vilkåret skal derfor både pensjonen ved 67 år og garantipensjonsnivå ved 67 år beregnes som om vedkommende var enslig, uavhengig av faktisk sivilstand. Det skal altså benyttes garantipensjon høy sats. Etter vilkårsprøvingen, ved beregning av den pensjonen som eventuelt skal komme til utbetaling, benyttes garantipensjonsnivå ut fra faktisk sivilstand.

Vilkåret vurderes på følgende måte:

Først beregnes det hva garantipensjonsnivå høy sats med full trygdetid vil være når vedkommende fyller 67 år. Her benyttes samme metode som er beskrevet i § 20-11 andre ledd. Dette utgjør det beregnede garantipensjonsnivået som den beregnede pensjonen skal sammenliknes med. For personer som har opptjening i avtaleland som Norge har sammenleggingsbestemmelser med er det gitt regler for proratisering av garantipensjonsnivå, se avsnittet nedenfor om proratisering av garantipensjonsnivået.

Deretter beregnes det hva faktisk inntektspensjon og eventuell garantipensjon med høy sats på uttakstidspunktet vil utgjøre. Et eventuelt gjenlevendetillegg skal ikke medregnes. Det er summen av inntektspensjon og garantipensjon som inngår i vilkårsvurderingen. Dersom vedkommende allerede har en (gradert) alderspensjon, og er gift, må pensjonen omregnes etter forskriften om alderspensjon § 6-10 som om vedkommende var enslig.  Beregnet samlet pensjon framskrives deretter til det tidspunktet vedkommende fyller 67 år ved hjelp av reguleringsreglene i § 20-18 andre ledd, dvs. med fratrekk på 0,75 prosent. Første regulering etter uttak skal være en justert regulering etter § 20-18 sjuende ledd. (Det skal ikke medregnes noe tillegg til pensjonen etter § 20-18 femte ledd – om dette ble gjort, ville alle oppfylle uttaksvilkåret.) På samme måte som at garantipensjonsnivået er beregnet i lønnsnivået på uttakstidspunktet, skal også framskrivingen av pensjonen gjøres i faste lønninger jf. § 20-11 andre ledd. Det vil si i lønnsnivået på uttakstidspunktet. Siden  framtidig lønnsvekst ikke er kjent på uttakstidspunktet settes framtidig lønnsvekst alltid til null ved hvert reguleringstidspunkt i vilkårsprøvingen. Den beregnede pensjonen, framskrevet til fylte 67 år, sammenlignes så med det beregnede garantipensjonsnivået ved 67 år. Dersom pensjonen er minst like høy som garantipensjonsnivået, er vilkår for uttak før 67 år oppfylt. Den pensjonen som skal utbetales beregnes i så tilfelle på bakgrunn av faktisk sivilstand og trygdetid.

I første ledd siste punktum er det vist til § 20-19 tredje ledd. Av denne bestemmelsen framgår det at for personer født i 1954 til 1962, det vil si personer som delvis har alderspensjon etter kapittel 19 og delvis etter kapittel 20, er det den samlede pensjonen etter sammenvekting som skal benyttes ved vurderingen av om vilkåret er oppfylt. Det er ikke nødvendig å fylle vilkåret etter hvert av kapitlene separat. For øvrig vil satsene for garantipensjon og minste pensjonsnivå for en enslig være like (alltid høy sats i begge tilfeller), slik at det ikke er nødvendig å vekte sammen disse nivåene tilsvarende som i beregning av tillegg etter §§ 20-19 andre ledd og 19-15 andre ledd. Dersom garantipensjonsnivå skal proratiseres, må det likevel vektes ettersom trygdetiden kan være ulik etter kapittel 19 og 20.

For eksempel på vurdering av om vilkåret for rett til uttak er oppfylt for en person som er omfattet av både kapittel 19 og kapittel 20, vises det til beregningseksempel i rundskrivene til §§ 19-15 og 20-19.

Eksempel 1 - Vurdering av om vilkår for uttak av hel alderspensjon fra 62 år er oppfylt

En person har hatt en inntekt lik 352 000  kroner (4 G) i 40 år. Gjennomsnittlig G er i eksemplet satt til 88 000 for alle år. Pensjonsbeholdningen tilsvarer 2 548 480 kroner:

(18,1 % × 352000 × 40).

Vedkommende er født i april 1965 og ønsker å ta ut full pensjon fra 62 år (fra mai 2027). Delingstallet ved 62 år anslås til 20,27 for personer født i 1965. Delingstallet ved 67 år er 16,23. (I eksemplet er det brukt prognoser for delingstall som ble publisert 27. juni 2014.)  Det legges til grunn at vedkommende i eksemplet er gift med en ektefelle som har en årlig inntekt større enn 2 G. Ved vurderingen av om vilkåret for rett til uttak før 67 år er oppfylt skal det benyttes garantipensjon med høy sats også for gifte og samboende personer.

Vi må først beregne garantipensjonsnivå (GPN) ved 67 år med høy sats og full trygdetid. Se rundskrivet til § 20-11 for eksempel på slik beregning, jf. rundskrivet til § 20-18. Vi antar her i dette eksemplet at garantipensjonsnivået blir framskrevet til 156 130 kroner ved 67 år.

Årlig inntektspensjon ved 62 år:

Inntektspensjon = Pensjonsbeholdning / Delingstall på virkningstidspunktet

2 548 480 / 20,27= 125 727

Dersom garantipensjonsnivået framskrevet til fylte 67 utgjør 156 130 kroner, vil vedkommendes garantipensjonsbeholdning beregnes på følgende måte:

Garantipensjonsnivå ved 67 år x delingstall ved 67 år – (80 % x pensjonsbeholdningen)

 156 130 x 16,23 – (0,8 x 2 548 480) = 495 206.

Garantipensjonsbeholdningen deles også på delingstallet ved 62 år for å finne garantipensjonen.

Årlig garantipensjon ved 62 år:

Garantipensjon= Garantipensjonsbeholdningen / Delingstall på virkningstidspunktet

495 206 / 20,27 = 24 430

Samlet årlig alderspensjon ved 62 år:125 727 + 24 430 = 150 157

Samlet årlig alderspensjon ved 62 år blir 150 157 kroner. Dette er under garantipensjonsnivået ved 67 år på 156 130 kroner allerede før framskriving av årlig alderspensjon  til 67 år. Vilkåret for rett til hel pensjon fra 62 år er ikke oppfylt.

Da vilkåret ikke er oppfylt, jobber vedkommende i to år til, og ønsker å ta ut hel alderspensjon fra 64 år (mai 2029). Pensjonsbeholdningen tilsvarer 2 675 904 kroner (18,1 % × 352 000 × 42). Vi legger til grunn samme garantipensjonsnivå ved 67 år som over, det vil si 156 130 kroner. Delingstallet ved 64 år er 18,65.

Årlig inntektspensjon ved 64 år:

2 675 904 / 18,65 = 143 480

Garantipensjonsbeholdningen blir nå : 156 130 x 16,23 – (0,8 x 2 675 904) = 393 267

Garantipensjonsbeholdningen deles også på delingstallet ved 64 år for å finne garantipensjonen:

Årlig garantipensjon ved 64 år: 393 267 / 18,65 =21 087

Samlet årlig alderspensjon ved 64 år: 143 480 + 21 087 = 164 567

Samlet årlig pensjon ved 64 år blir da 164 567 kroner, det vil si over garantipensjonsnivået ved 67 år som er 156 130 kroner. Det må imidlertid også tas hensyn til at pensjonen skal reguleres tre ganger fram til 67 år. Pensjon under utbetaling reguleres i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent. Beregnet i fast lønnsnivå, det vil si lønnsvekst 0 prosent, skal pensjonen fratrekkes 0,75 prosent tre ganger. Ved første reguleringstidspunkt har uttaksgraden vært 100 % i hele reguleringsåret. Det er derfor ikke nødvendig å justere for forholdet mellom faktisk uttaksgrad pr. 1. mai og gjennomsnittlig uttaksgrad siste 12 måneder.

164 567 × (1 – 0,0075)³ = 160 892

Pensjonen er også etter framskrivningen til 67 år over garantipensjonsnivået ved 67 år, og vilkåret for uttak av hel alderspensjon fra 64 år er oppfylt.

Ved beregningene så langt har garantipensjon med høy sats vært benyttet. Siden vedkommende i dette eksemplet er gift og ektefellen har inntekt over 2 G, må den pensjonen han eller hun har rett til å få utbetalt ved 64 år, beregnes på nytt med den satsen for garantipensjon som vedkommende i dette tilfellet faktisk har rett til, det vil si garantipensjon med ordinær sats. Vi antar her i dette eksemplet at garantipensjonsnivå ordinær sats blir framskrevet til 144 426 kroner ved 67 år.

Pensjon til utbetaling ved 64 år:

Årlig inntektspensjon ved 64 år (Dette blir det samme som beregnet ved vilkårsprøvingen):

 2 675 904 / 18,65 = 143 480

Garantipensjonsbeholdningen beregnes nå med ordinær sats:

144 426 x 16,23 – (0,8 x 2 675 904) = 203 311

Garantipensjonsbeholdningen deles også på delingstallet ved 64 år for å finne garantipensjon til utbetaling:

Årlig garantipensjon ved 64 år:  203 311 / 18,65 = 10 901

Samlet årlig pensjon til utbetaling ved 64 år:

143 480 +10 901 = 154 381 kroner

Proratisering av garantipensjonsnivå

Ved vurdering av retten til tidlig uttak legges full trygdetid til grunn for garantipensjonsnivået som det sammenliknes med, mens faktisk trygdetid legges til grunn i beregningen av selve pensjonen. Dersom vedkommende har opptjening i et land Norge har trygdeavtale med som omfatter alderspensjon og som gir rett til pensjon gjennom sammenlegging, gjøres det unntak fra dette. Dette gjøres ved at minstekravet til pensjonens størrelse ved fylte 67 år reduseres forholdsmessig når det foreligger pensjonsopptjening i et eller flere slike avtaleland.

Reduksjonen av minstekravet gjøres ved å multiplisere det fulle minstekravet med en brøk der opptjeningstiden i Norge er teller og summen av opptjeningstid i Norge og avtaleland er nevner. Det vil si at det gjøres en proratisering av garantipensjonsnivået på bakgrunn av trygdetid i Norge og trygdetid i avtaleland. Dette gjør det enklere å fylle vilkåret for tidliguttak for personer som har opptjent trygdetid i avtaleland. Regelen virker slik at jo lavere trygdetiden i Norge er i forhold til samlet trygdetid i avtaleland, jo lavere blir kravet til garantipensjonsnivå ved 67 år.

Bakgrunnen for denne løsningen er at det ofte vil foreligge pensjonsrett fra de andre landene som vil supplere den norske pensjonen. Det er derfor ikke grunn til fullt ut å opprettholde det nasjonale minstekravet til pensjonens størrelse ved fylte 67 år. Denne gruppen vil kunne ha rett til delpensjoner etter opptjening i to eller flere land som til sammen gjør at de fyller kravet om garantipensjonsnivå ved 67 år for rett til uttak. Det er imidlertid ikke noe krav til at en person faktisk fyller eller vil fylle vilkår for pensjon i andre avtaleland for å anvende regelen om proratisering av garantipensjonsnivået. Løsningen er utformet i samråd med Arbeidsdepartementet, og det vil bli fastsatt en forskrift.

Regelen om proratisering av garantipensjonsnivået skal anvendes på opptjening i EØS-land (inkl. Sveits), USA, Chile, Israel, Australia, Canada, India, Quebec, Storbritannia og Portugal, og fremtidige avtaler som gir rett til pensjon etter sammenlegging av trygdetid.

Regelen om proratisering av garantipensjonsnivået skal ikke anvendes på opptjening i Tyrkia, Bosnia og Herzegovina og Serbia ettersom avtalene med disse landene ikke gir rett til pensjon gjennom sammenlegging.

Det er ikke noe krav til at pensjonen skal være innvilget etter bestemmelser i avtalene. Regelen skal anvendes for personer som fyller kravet til forutgående trygdetid i § 20-10, enten dette vilkåret er oppfylt etter sammenlegging eller ikke.

Regelen om proratisering av garantipensjonsnivå kan anvendes for en person som er bosatt i utlandet på kravtidspunktet, også i land vi ikke har trygdeavtale med, forutsatt at vedkommende har opptjening i avtaleland Norge har sammenleggingsbestemmelser med. Dersom pensjon er gitt etter reglene om proratisering av garantipensjonsnivået skal dette vilkåret ikke prøves om igjen ved eksport av pensjon. Det er kun vilkårene for eksport som skal vurderes, jf. folketrygdloven § 20-10 og eksportbestemmelser i trygdeavtalene.

Det kreves minst 1 måneds (30 dager) opptjening til sammen i det enkelte avtaleland for at opptjeningstiden i landet skal kunne anvendes ved proratisering av garantipensjonsnivået. Det skal ikke tas hensyn til opptjening i andre land utover de periodene som gir opptjening i Norge, jf. bestemmelsene om aldersgrenser i § 20-10. Opptjeningstiden i avtaleland regnes til og med det siste året det tas hensyn til ved beregningen av norsk trygdetid i pensjonsberegningen, og ikke fram til uttakstidspunktet, jf. § 20-10.

Ved proratisering av garantipensjonsnivået tas det hensyn til opptjeningstid i avtaleland som ville gitt trygdetid ved fastsettelse av en pro rata garantipensjon. Pro rata brøken fastsettes etter forholdet mellom trygdetid i Norge og samlet trygdetid i Norge og aktuelle avtaleland. Pro rata brøken fastsettes i måneder. Hverken nevneren eller telleren i brøken kan være høyere enn 480 måneder (40 år).

De vanlige prinsipper for avrunding av faktisk trygdetid til et antall måneder gjelder slik at faktisk trygdetid legges sammen i hele år og måneder og deretter rundes resterende dager opp. Det regnes da med 30 dager = 1 måned. Jf. rundskriv til § 20-10.

Dersom det er overlappende perioder i Norge og avtaleland, regnes perioden som norsk trygdetid. Hvis summen av resterende dager i Norge og avtaleland er 30 dager eller mindre regnes de som 1 måned norsk trygdetid. Hvis summen av resterende dager er mer enn 30 dager regnes de med som 1 måned både i norsk trygdetid og trygdetid i avtaleland.

Eksempel 2 - Vilkårsprøving med proratisering av garantipensjonsnivå

En person født i juni 1965 ønsker å ta ut hel pensjon fra fylte 62 år, det vil si juli 2027. Personen har opptjeningstid i Norge, USA og Australia. Personen har 19 års trygdetid i Norge og har tjent opp en pensjonsbeholdning på 1 592 800 kroner. Trygdetiden i USA er 8 år og i Australia 15 år. Delingstallet ved 62 år anslås til 20,27 for personer født i 1965. Delingstallet ved 67 år er 16,23 (I eksemplet er det brukt prognoser for delingstall som ble publisert 27. juni 2014).

Vi ønsker å vilkårsprøve om et slikt uttak er mulig. Ved vilkårsprøving beregner vi som om personen er enslig, uavhengig av faktisk sivilstand. Pensjonsbeløpet og garantipensjonsnivå framskrives til fylte 67 år før vi sammenlikner beløpene.

Først beregnes garantipensjonsnivået med høy sats (som enslig) og full trygdetid ved det tidspunktet vedkommende fyller 67 år. Se nærmere om framskriving i rundskriv til § 20-11, jf. rundskrivet til § 20-18. Vi antar her i dette eksemplet at garantipensjonsnivået blir framskrevet til 156 130 kroner ved 67 år.

 Pensjon som enslig ved fylte 67 år:

Årlig inntektspensjon ved 62 år:

1 592 800 / 20,27 =78 579

Dersom framskrevet garantipensjonsnivå ved 67 år (høy sats og med full trygdetid) utgjør 156 130 kroner, vil vedkommendes garantipensjonsbeholdning beregnes på følgende måte:

(Garantipensjonsnivå ved 67 år x trygdetid x delingstall ved 67 år) – (80 % x pensjonsbeholdningen)

(156 130 x 19/40 x 16,23) – (0,8 x 1 592 800) = -70 595.

Fordi garantipensjonsbeholdningen er negativ, vil det ikke bli utbetalt garantipensjon.

Ved vilkårsprøving må vi regulere den beregnede pensjonen (i dette tilfellet bare inntektspensjon siden garantipensjonsbeholdningen er negativ) fram til 67 år, det vil si fra juli 2027- juli 2032. Første gangen pensjonen skal reguleres (mai 2028) er det ti måneder siden uttakstidspunktet. Det framgår av § 20-18 at ved første regulering etter uttak, skal pensjonen reguleres med lønnsvekst og deretter fratrekkes 0,75 prosent i forhold til når på året pensjonen tas ut. Dette løses ved at det ved reguleringen beregnes en gjennomsnittlig uttaksgrad siste 12 måneder. Gjennomsnittlig uttaksgrad mai 2027-april 2028 er her (2/12 × 0 %) + (10/12 × 100 %). Faktoren som skal trekkes fra finner vi ved at 0,75 % multipliseres med den gjennomsnittlige uttaksgraden og deles på uttaksgraden 1. mai 2028, som her er 100 %. Se nærmere om dette i rundskriv til § 20-18. Jf. også forskrift om alderspensjon § 8-4.

Reguleringsårene mai 2028-april 2029, mai 2029-april 2030, mai 2030-april 2031 og mai 2031-april 2032 skal pensjonen reguleres med lønnsvekst og deretter fratrekkes 0,75 prosent (fire ganger). Beregnet i fast lønnsnivå, det vil si lønnsvekst 0 prosent, skal pensjonen først fratrekkes 0,75 prosent forholdsmessig for den første reguleringsperioden og deretter fire ganger.

Formelen for denne framskrivingen av alderspensjon til 67 år ved vilkårsprøving er:

Alderspensjon beregnet som enslig ×{1-[0,0075 × (Gjennomsnittlig uttaksgrad i første reguleringsår )/ Uttaksgrad pr.1. mai i første reguleringsår]} × (1-0,0075)^Gap

Gap er antall gjenstående reguleringstidspunkter etter den første reguleringen og fram til måneden etter fylte 67 år.

I dette tilfellet får vi:

78 579 × {1 – [0,0075 × (2/12 x 0% + 10/12 × 100 %) / 100 %]} × (1 – 0,0075)⁴ = 75 771

Garantipensjonsnivået framskrevet til 67 år uten proratisering utgjør 156 130 kroner. Alderspensjonen ved 67 år på 75 771 kroner er lavere enn dette. Vi må derfor prøve om vilkåret kan være oppfylt ved proratisering av garantipensjonsnivået i forhold til trygdetiden i USA (8 år) og Australia (15 år).

Ved søknad om alderspensjon har Norge mottatt opplysninger om trygdetid fra Australia, men ikke fra USA. Pro rata brøken angis i måneder, der trygdetiden i Norge er teller og trygdetid i Norge og Australia er nevner :

156 130 x 228/408 = 87 249

Alderspensjonen blir her lavere enn proratisert minste pensjonsnivå og vi må vente på trygdetidsopplysninger fra USA for å kunne vurdere om vilkårene er oppfylte.

Når vi har mottatt trygdetidsopplysninger fra USA blir nevner i proratabrøken trygdetid i Norge, Australia og USA, men begrenset til 480 måneder:

156 130 x 228/480 = 74 162

Alderspensjonen som er beregnet til 75 771 kroner ved 67 år, blir høyere enn proratisert garantipensjonsnivå ved 67 år som er 74 162 kroner og pensjonen kan innvilges.

§ 20-15 andre ledd – vilkår ved gradert uttak

Hovedregelen i første ledd dekker uttak av hel pensjon. I andre ledd er det beskrevet hvordan vilkår for uttak skal vurderes ved gradert uttak. Kravet til pensjonsopptjening er lavere for å ta ut gradert pensjon enn for hel pensjon. Dette skyldes at ved gradert uttak tar en ut mindre av pensjonsbeholdningen før 67 år. Når det tas ut gradert pensjon, vil det være deler av pensjonsbeholdningen som ikke er benyttet. Ved vurdering av om pensjonen minst vil tilsvare garantipensjonsnivået ved 67 år, skal det forutsettes at resten av pensjonsbeholdningen tas ut ved 67 år, det vil si at vedkommende endrer uttaksgraden til 100 prosent ved 67 år. Denne beregningen gjøres for å sikre at vedkommende vil ha rett til en pensjon som overstiger garantipensjonsnivået ved helt uttak ved 67 år. Det er imidlertid opp til vedkommende selv om han eller hun ønsker å øke uttaksgraden til 100 prosent ved 67 år.

Den delen av pensjonen som tas ut, beregnes og framskrives til 67 år etter reglene i første ledd. Den  gjøres så om til pensjonsbeholdning ved å multiplisere den med vedkommendes delingstall ved 67 år og legges så til pensjonsbeholdningen som ikke er tatt ut tidligere. Deretter beregnes hel pensjon ved å dividere dette beløpet med vedkommendes delingstall ved 67 år.

Vilkåret for rett til uttak er oppfylt dersom denne pensjonen er lik eller høyere enn den framskrevne satsen for garantipensjonsnivå ved 67 år.

Eksempel 3 - Vurdering av om vilkår for gradert uttak fra 62 år er oppfylt

En person har hatt en inntekt lik 352 000 kroner (4 G) i 40 år. Gjennomsnittlig G er i eksemplet satt til 88 000 for alle år. Pensjonsbeholdningen tilsvarer 2 548 480  kroner:

(18,1 % ×352 000 × 40).

Vedkommende er født i januar 1965 og ønsker å ta ut 20 prosent pensjon fra 62 år (fra februar 2027). Delingstallet ved 62 år for en person født i 1965 anslås til 20,27. Delingstallet ved 67 år er 16,23 (I eksemplet er det brukt prognoser for delingstall som ble publisert 27. juni 2014). Det legges til grunn at vedkommende i eksemplet er gift med en ektefelle som har en årlig inntekt større enn 2 G. Ved vurderingen av om vilkåret for rett til uttak før 67 år er oppfylt skal det benyttes garantipensjon med høy sats også for gifte og samboende personer.

Først beregnes garantipensjonsnivået med høy sats og full trygdetid ved det tidspunktet vedkommende fyller 67 år. Se nærmere om framskriving i rundskriv til § 20-11, jf. rundskrivet til § 20-18. Vi antar her i dette eksemplet at garantipensjonsnivået blir framskrevet til 156 130 kroner ved 67 år.

Årlig  inntektspensjon ved 62 år, uttaksgrad 20 prosent:

0,2 ×2 548 480 / 20,27 = 25 145

Dersom garantipensjonsnivået ved 67 år utgjør 156 130 kroner, vil vedkommendes garantipensjonsbeholdning beregnes på følgende måte:

156 130 × 16,23 – (0,8 × 2 548 480) = 495 206.

20 prosent av garantipensjonsbeholdningen deles på delingstallet ved 62 år for å finne garantipensjonen:

Årlig garantipensjon ved 62 år:

0,2 × 495 206 / 20,27 =4 886

Samlet årlig gradert (20 %) alderspensjon: 25 145 + 4 886 = 30 031 kroner.

Beholdningene etter uttak utgjør de 80 prosentene som ikke tas ut (multipliseres med 100 prosent fratrukket uttaksgraden):

Pensjonsbeholdning: (1 – 0,2) × 2 548 480 = 2 038 784

Garantipensjonsbeholdning: (1 – 0,2) × 495 206 = 396 165

Det må imidlertid også tas hensyn til at den graderte pensjonen skal reguleres fram til 67 år, det vil si fra februar 2027- februar 2032. Første gangen pensjonen skal reguleres (mai 2027) er det bare tre måneder siden uttakstidspunktet. Det framgår av § 20-18 at ved første regulering etter uttak, skal pensjonen reguleres med lønnsvekst og deretter fratrekkes 0,75 prosent i forhold til når på året pensjonen tas ut. Dette løses ved at det ved reguleringen beregnes en gjennomsnittlig uttaksgrad siste 12 måneder. Gjennomsnittlig uttaksgrad mai 2026-april 2027 er her (9/12 × 0 %) + (3/12 × 20 %). Faktoren som skal trekkes fra finner vi ved at 0,75 % multipliseres med den gjennomsnittlige uttaksgraden og deles på uttaksgraden 1. mai 2027, som her er 20 %. Se nærmere om dette i rundskriv til § 20-18. Jf. også forskrift om alderspensjon § 8-4.

Reguleringsårene mai 2027-april 2028, mai 2028-april 2029, mai 2029-april 2030 og mai 2030-april 2031 skal pensjonen reguleres med lønnsvekst og deretter fratrekkes 0,75 prosent (fire ganger). Beregnet i fast lønnsnivå, det vil si lønnsvekst 0 prosent, skal pensjonen først fratrekkes 0,75 prosent forholdsmessig for den første reguleringsperioden og deretter fire ganger:

30 031 × {1 – [0,0075 × ((9/12 x 0 %) + (3/12 × 20 %)) / 20 %]} × (1 – 0,0075)⁴ = 29 086

Oppdelt i to operasjoner:

30 031 × (1 – (0,0075  × 3/12)) = 29 975

29 975× (1 – 0,0075)⁴ = 29 086

Den framskrevne pensjonen på 29 086 kroner, hvorav 24 354 kroner er inntektspensjon og 4 732 kroner er garantipensjon, gjøres om til pensjonsbeholdning ved å multiplisere med delingstallet ved 67 år:

24 354 × 16,23 = 395 265

4 732 × 16,23 = 76 800

Samlet pensjonsbeholdning: 2 038 784 + 395 265 = 2 434 049

Samlet garantipensjonsbeholdning: 396 165 + 76 800 = 472 965

Beholdningene divideres med delingstallet ved 67 år (16,23):

Inntektspensjon ved 67 år:

2 434 049 / 16,23 = 149 972

Garantipensjon ved 67 år:

472 965 / 16,23 = 29 141

Samlet pensjon ved 67 år:

149 972 + 29 141 = 179 113

Beregningen viser at vedkommende vil ha rett til en pensjon fra 67 år som overstiger garantipensjonsnivået ved 67 år (garantipensjonsnivå framskrevet til 67 år var 156 130 kroner), og vilkåret for å ta ut 20 prosent pensjon er oppfylt.

Ved beregningene så langt, har garantipensjon med høy sats vært benyttet. Siden vedkommende i dette eksemplet er gift og ektefellen har inntekt over 2 G, må den pensjonen han eller hun har rett til, beregnes på nytt med den satsen for garantipensjon som vedkommende i dette tilfellet faktisk har rett til, det vil si garantipensjon med ordinær sats. Vi antar her i dette eksemplet at garantipensjonsnivå ordinær sats blir framskrevet til 144 426 kroner ved 67 år.

Årlig gradert inntektspensjon ved 62 år (Dette blir det samme som beregnet ved vilkårsprøvingen):

0,2 × 2 548 480 / 20,27 = 25 145

Garantipensjonsbeholdningen beregnes på følgende måte: 144 426 × 16,23 – (0,8 × 2 548 480) = 305 250.

20 prosent av garantipensjonsbeholdningen deles på delingstallet ved 62 år:

Årlig gradert garantipensjon ved 62 år:

0,2 × 305 250 / 20,27 = 3 012

Samlet årlig gradert pensjon ved 62 år: 25 145 + 3 012 = 28 157 kroner

§ 20-15 tredje ledd - medregning av AFP i privat sektor

Personer med rett til avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor kan få medregnet AFP som del av samlet beregnet pensjon ved vilkårsprøvingen. Dette gjør det enklere å oppfylle vilkåret for uttak.

For at AFP i privat sektor skal medregnes, kreves det at AFP i privat sektor allerede er tatt ut eller blir tatt ut sammen med uttaket av alderspensjonen. Videre er det bare den livsvarige delen av selve AFP-pensjonen som medregnes, det vil si den livsvarige delen som framkommer etter fratrekk for justeringsbeløp, se AFP-tilskottsloven § 7 tredje ledd. Dette er i tråd med hensynet til at vedkommende skal være sikret et varig pensjonsnivå minst tilsvarende garantipensjonsnivået. Kronetillegget fram til 67 år og eventuelt kompensasjonstillegg (for personer født tom 1962) medregnes altså ikke.

Den livsvarige delen av AFP-pensjonen reguleres på samme måte som alderspensjon fra folketrygden, se AFP-tilskottsloven § 7 fjerde ledd. AFP kan dermed framskrives til 67 år på samme måte som den beregnede pensjonen etter folketrygdloven § 20-15 første ledd.

Eksempel  4 - Vurdering av om vilkår for uttak fra 62 år medregnet AFP (privat sektor) er oppfylt

En person har hatt en inntekt lik 352 000 kroner (4 G) i 40 år. Gjennomsnittlig G er i eksemplet satt til 88 000 for alle år. Pensjonsbeholdningen tilsvarer 2 548 480 kroner:

(18,1 % × 352 000 × 40).

Vedkommende er født i april 1965 og ønsker å ta ut full pensjon fra 62 år (fra mai 2027). Det legges til grunn at vedkommende i eksemplet er gift med en ektefelle som har en årlig inntekt større enn 2 G. Ved vurderingen av om vilkåret for rett til uttak før 67 år er oppfylt, skal det benyttes garantipensjon med høy sats også for gifte og samboende personer. Eksemplet er tilsvarende som i beregningseksempel 1, men her har vedkommende i tillegg rett til AFP i privat sektor. Følgende ble beregnet/lagt til grunn i eksempel 1:

- Garantipensjonsnivået ved 67 er 156 130 kroner (høy sats) og 144 426 kroner (ordinær sats).

- Delingstall er 20,27 ved 62 år og 16,23 ved 67 år (I eksemplet er det brukt prognoser for delingstall som ble publisert 27. juni 2014).

- Inntektspensjon ved 62 år er 125 726 kroner.

- Garantipensjon ved 62 år med høy sats er 24 430 kroner.

Samlet pensjon på 150 156, var lavere enn garantipensjonsnivået allerede før framskriving til 67 år, og vilkåret for uttak fra 62 år var dermed ikke oppfylt.

I dette eksemplet har vedkommende i tillegg AFP i privat sektor. Denne pensjonen består av to komponenter; en livsvarig AFP-del på 21 900 kroner og et kronetillegg på 19 200 kroner. Total AFP er 41 100. (Se egne rundskriv for hvordan dette beregnes, beløpene som oppgis i eksemplet her er omtrentlige beløp.)

Summen av årlig pensjon, inkludert den livsvarige AFP-delen, ved 62 år blir 150 156 + 21 900 = 172 056 kroner, det vil si over garantipensjonsnivået. Det må imidlertid også tas hensyn til at pensjonen skal reguleres fem ganger fram til 67 år (Det er i dette tilfellet ikke nødvendig å beregne gjennomsnittlig grad ved første regulering slik det er gjort i eksempel 2 og 3 ovenfor, fordi uttaksgraden har vært 100 % i 12 måneder før første regulering). Pensjon under utbetaling reguleres i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent. Beregnet i fast lønnsnivå, det vil si lønnsvekst 0 prosent, skal pensjonen fratrekkes 0,75 prosent fem ganger:

172 056 × (1 – 0,0075)⁵ = 165 700

Beregningen viser at vedkommende vil ha rett til en samlet pensjon fra 67 år som overstiger garantipensjonsnivå ved 67 år, og vilkåret for å ta ut hel pensjon fra 62 år er oppfylt.

Ved beregningene så langt, har garantipensjon med høy sats vært benyttet. Siden vedkommende i dette eksemplet er gift og ektefellen har inntekt over 2 G, må den pensjonen han eller hun har rett til, beregnes på nytt med den satsen for garantipensjon som vedkommende i dette tilfellet faktisk har rett til, det vil si garantipensjon med ordinær sats. Det legges til grunn at garantipensjon ved 67 år ordinær sats tilsvarer 144 426 kroner.

Garantipensjonsbeholdningen beregnes på følgende måte: 144 426 × 16,23 – (0,8 ×2 548 480) = 305 250. Garantipensjonsbeholdningen deles på delingstallet ved 62 år:

Årlig gradert garantipensjon ved 62 år:

305 250 / 20,27 =15 159 kroner

Inntektspensjonen er 125 726 kroner. Samlet alderspensjon fra folketrygden blir 140 885 (inntektspensjon + garantipensjon) kroner. I tillegg ytes det AFP på 21 900 kroner og fram til 67 år et kronetillegg på 19 200 kr.