Rundskriv

§ 2-2 Arbeidstakere i Norge og på kontinentalsokkelen

Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Internasjonalt kontor 01.09.2000

Enhetsnavn mv. endret av NAV Drift og utvikling, Fag drift og utvikling, Pensjon og ytelser 31.10.2007

Sist endret 18.03.2009 jf. overskriftene:

2. Utenlandske arbeidstakere som utfører bygge- og monteringsarbeid

3. Utenlandske artister på kortvarig opphold i Norge

4. Arbeidende gjest

§ 2-2 Første ledd andre punktum - Unntak

§ 2-2 Andre ledd - Lovlig adgang til inntektsgivende arbeid i Norge

Generell kommentar

[Endret 8/01]

Paragrafen gjelder arbeidstakere som oppholder seg midlertidig i Norge eller arbeider på norsk kontinentalsokkel slik at de ikke blir medlem som bosatt.

Trygdedekningen for arbeidstakere er den samme som for bosatte. Ikke-bosatte arbeidstakere på den norske delen av kontinentalsokkelen er pliktige medlemmer i trygden på lik linje med arbeidstakere på land i Norge. Dette gjelder for arbeidstakere på faste anlegg, bore- eller produksjonsplattformer.

Sokkelarbeidere anses som medlemmer i trygden både i arbeidsperioder og i friperioder så lenge arbeidsforholdet består.

§ 2-2 Første ledd første punktum - Medlemskap for arbeidstakere i Norge eller på norsk kontinentalsokkel

[Endret 8/01]

Arbeidstakere

[Endret 8/01]

Folketrygdloven skiller mellom tre typer yrkesaktive: arbeidstakere, frilansere og selvstendig næringsdrivende.

Det er bare arbeidstakere som er pliktige medlemmer i folketrygden når de ikke er bosatt i Norge. Frilansere og selvstendig næringsdrivende må være bosatt i Norge for å bli pliktige medlemmer. Det er unntak for de som omfattes av EØS-avtalen. Etter forordning 1408/71 er alle tre grupper i utgangspunktet medlem i trygden i landet der de utfører arbeidet selv om de ikke bor der, se nærmere om dette i EØS-rundskrivet hovednummer 40.

De tre gruppene yrkesaktive er definert i § § 1-8 , 1-9 og 1-10. I lovforarbeidene er det forutsatt at skattemyndighetenes vurdering av hvilken gruppe en person tilhører, skal følges også av trygdemyndighetene, slik at det blir samsvar mellom avgiftsbetaling og rettigheter.

Frilansere er definert i § 1-9 og skiller seg fra arbeidstakere ved at de har en friere stilling i forhold til sin oppdragsgiver (arbeidsgiver). Utøvende kunstnere og journalister uten fast oppdragsgiver (arbeidsgiver), samt medlemmer av styrer og råd, er eksempler på frilansere.

Selvstendig næringsdrivende er definert i § 1-10 .

Arbeidstakere er definert i § 1-8 og omfatter enhver som er ansatt i en annens tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse.

Arbeidstakerens statsborgerskap er uten betydning for spørsmålet om medlemskap i trygden.

Det er ikke noe vilkår for medlemskap at trygdeavgift etter § 23-3 er betalt. Det er heller ikke noe krav om skatteplikt til Norge.

Loven stiller ikke noe vilkår om at arbeidsforholdet må være av et visst omfang eller en viss varighet. Det er ingen nedre grense for omfanget av det arbeid en arbeidstaker må utføre for å bli medlem i trygden, slik det er for registrering i A/A-registeret, der arbeid som varer under sju dager eller gjennomsnittlig under fire timer per uke ikke skal registreres, jf. § 25-1 . Arbeid i annens tjeneste én eller noen få dager er nok til å bli medlem i trygden. Vedkommende blir medlem idet han eller hun påbegynner arbeidet i Norge eller på norsk kontinentalsokkel.

Arbeidstakere som ikke skal arbeide i Norge eller på norsk kontinental sokkel utover tre måneder, er unntatt fra pliktig medlemskap forutsatt at de ikke er skattepliktige til Norge og har tilfredsstillende trygdedekning i utlandet som gjelder under arbeidet her. Se § 1 nr. 3 i forskriften til § 2-13 med merknader.

For at arbeidstakeren skal bli pliktig medlem i trygden etter § 2-2 , er det ikke stilt noen formelle krav til arbeidsgiveren. Arbeidsgiveren kan være utenlandsk. Det kreves ikke at arbeidsgiveren har forretningskontor e.l. i Norge eller at lønn utbetales i Norge. Det er ikke noe vilkår at arbeidsgiveren faktisk betaler eller plikter å betale arbeidsgiveravgift etter § 23-2 . Normalt vil det imidlertid foreligge en slik plikt.

I Norge

Det er tilstrekkelig at arbeidstakeren utfører arbeidet i Norge. Det er ikke nødvendig at arbeidsgiveren har forretningskontor eller driftssted her i landet. Se for øvrig § 2-1 med merknader

Lønn eller annen godtgjørelse

Det er ikke nødvendig at lønnen eller godtgjørelsen faktisk gir rett til pensjon eller at pensjonspoeng godskrives. Også personer med inntekt m.v. som mottas før det år vedkommende fyller 17 år regnes som arbeidstakere. I slike tilfeller blir det ikke fastsatt pensjonsgivende inntekt.

Varigheten av medlemskapet etter at arbeidsforholdet er opphørt

Medlemskapet som arbeidstaker etter § 2-2 varer inntil en måned etter at arbeidsforholdet er slutt, jf. § 2‑14 . Det er et vilkår at vedkommende oppholder seg i Norge. Når det gjelder EØS-borgere, er disse fortsatt medlem i inntil en måned etter at arbeidsforholdet er slutt også når de oppholder seg i et annet EØS-land. Medlemskapet opphører imidlertid dersom de i denne tiden kommer i arbeid.

Familiemedlemmer til personer som er medlemmer i trygden etter § 2-2

Forsørget ektefelle og barn til den som er medlem i trygden etter § 2-2 , har rett til stønad ved helsetjenester etter lovens kapittel 5. Likeledes ytes gravferdshjelp etter kapittel 7. Det er et vilkår for slike trygderettigheter at de oppholder seg i Norge. Dette framgår av § § 5-2 og 7-2. Statsborgere i EØS-land har også rettigheter når de oppholder seg i andre EØS-land.

Varigheten av trygderettigheter for familiemedlemmer

Retten til ytelser foreligger også i inntil en måned etter opphøret av forsørgerens arbeidsforhold.

Særlig om arbeidstakere på norsk kontinentalsokkel

[Endret 8/01,10/07]

Ved lov av 30. mars 2001 nr. 10 ble det gjort endringer i folketrygdloven § § 2-2 og 2-4 vedrørende trygdeforhold på den norske delen av kontinentalsokkelen.

Endringen i § 2-2 innebærer at arbeid på norsk kontinentalsokkel trygdemessig likestilles med arbeid i land i Norge. Det vil si at også ikke bosatte arbeidstakere på den norske delen av kontinentalsokkelen er pliktige medlemmer i trygden på lik linje med arbeidstakere på land i Norge. I tillegg innebærer bestemmelsen i § 2-4 at EØS-avtalen og forordning 1408/71 skal gjelde tilsvarende for sokkelarbeidere som er omfattes av avtalens personkrets. Se merknader til § 2-4 .

Endringene i folketrygdloven § § 2-2 , 2-4 og 13-6 trådte i kraft 1. januar 2001, og fikk virkning fra samme dato.

Personer som ønsker det, kan likevel gis medlemskap regnes tidligst fra 1. januar 1994 mot å innbetale trygdeavgift på grunnlag av sin inntekt i de aktuelle periodene etter reglene i folketrygdloven § 23‑2.

Slikt medlemskap må gjelde alle tidsrom etter 1. januar 1994 da vedkommende fylte vilkårene for dette i henhold til § § 2-2 og 2-4 i folketrygdloven.

Ved krav om ytelser for tidsrom før 1. januar 2001 på grunnlag av slikt medlemskap gjelder ikke bestemmelsene i folketrygdloven § § 22-13 og 22-14 om begrensninger i adgangen i etterbetaling mv. Krav om medlemskap for tidsrom før 1. januar 2001 og krav om ytelser på grunnlag av slikt medlemskap må settes frem senest 31. desember 2002.

Det kan ikke gis medlemskap i folketrygden med tilbakevirkning for tidsrom før 1. januar 2001 til personer som har vært unntatt trygde- og avgiftsplikt i medhold av folketrygdloven § 1‑3 (trygdeavtaler).

Krav om medlemskap for tidsrom før 1. januar 2001 og krav om ytelser fra folketrygden for medlemmer som ikke er bosatt i Norge, settes frem for NAV  Utland.

Særlige grupper av arbeidstakere

Noen særlige grupper arbeidstakere er beskrevet nedenfor under følgende overskrifter:

1.      Trailersjåfører, bussjåfører og lignende

2.      Utenlandske arbeidstakere som utfører bygge- og monteringsarbeid

3.      Utenlandske artister på kortvarig opphold i Norge

4.      Arbeidende gjest

5.      “Familiemedlemmer” - “au pair”

1. Trailersjåfører, bussjåfører og lignende

Trailersjåfører, bussjåfører og lignende som utfører transportoppdrag til Norge for utenlandsk arbeidsgiver regnes ikke som medlemmer mens de kjører i Norge. Som medlemmer regnes heller ikke utenlandske arbeidstakere som bare er i Norge på forretningsreise eller som deltagere på konferanser, kurs, seminarer eller lignende.

2. Utenlandske arbeidstakere som utfører bygge- og monteringsarbeid

[Endret 10/07, 3/09]

Utenlandske arbeidstakere som utfører bygge- og monteringsarbeid i Norge for arbeidsgiver uten forretningskontor her i landet, er unntatt fra registrering i A/A-registeret og skal i stedet av den norske oppdragsgiver eller arbeidsgiveren, meldes til Sentralskattekontoret for utenlandssaker. For slike arbeidstakere, som ikke er bosatt i Norge, tar NAV Utland stilling til om de er medlemmer av folketrygden. Skal arbeidstakerne være unntatt fra folketrygden, får NAV forvaltning på stedet der arbeidet utføres melding om det fra NAV Utland.

Mange av arbeidstakerne nevnt i forrige avsnitt kan være unntatt fra folketrygden som utsendte arbeidstakere etter trygdekoordineringsreglene i EØS-avtalen eller andre avtaler om trygd. Andre er unntatt etter § 1 nr. 3 i forskriften til § 2-13 .

3. Utenlandske artister på kortvarig opphold i Norge

[Endret 10/07, 3/09]

Lov om skatt på honorar til utenlandske artister m.v. (artistskatteloven) av 13. desember 1996 nr. 87 trådte i kraft 1. januar 1998. Samtidig ble lov av 5. april 1963 nr. 10 om avgift på honorarer til utenlandske kunstnere m.v. opphevet.

Artistskatteloven gjelder utenlandske artister som opptrer eller deltar i arrangement i Norge, på norskregistrert skip eller på norsk kontinentalsokkel. Som artister regnes bl.a. musikere, skuespillere og idrettsutøvere.

Skatteplikt etter den nye artistskatteloven gjelder for de første seks månedene artisten oppholder seg i Norge, uansett oppholdets varighet. Artistskatten er en flat skatt på 15 %, enten vedkommende er medlem i folketrygden eller ikke.

Plikten til å betale artistskatt og spørsmålet om medlemskap i trygden må vurderes separat. En person kan være skattepliktig etter loven om artistskatt uten å være medlem i trygden.

Spørsmålet om en utenlandsk artist er medlem i trygden avgjøres etter de vanlige regler. For de utenlandske arbeidstakere som blir medlemmer i trygden, anses skatten å inkludere også trygdeavgiften.

Artister som er arbeidstakere og ikke statsborgere i et EØS-land, må regnes som medlemmer i trygden etter § 2-2 dersom de ikke er har slik dekning som kreves for unntak etter § 2-13 . Artistskatteloven anses i denne forbindelse ikke som en ordinær skattelov som nevnt i § 1 nr. 3 i forskriften til § 2-13 . Varer oppholdet i Norge utover tre måneder (per 12-månedersperiode), er det i tillegg nødvendig med vedtak fra NAV Utland på oppholdsstedet om unntak fra trygden etter søknad fra artisten selv.

Dersom artisten er selvstendig næringsdrivende og ikke statsborger i et EØS-land, regnes han eller hun ikke som medlem i trygden.

Artister som er statsborgere i et EØS-land må framlegge dokumentasjon for medlemskap i trygden i et annet EØS-land (normalt bostedslandet) ved attestasjon på blankett E 101. Tilsvarende gjelder for tredjelandsborgere bosatt i Norden etter Nordisk konvensjon om trygd. Uten slik dokumentasjon må artistene regnes som medlemmer i trygden. Dette gjelder både arbeidstakere og næringsdrivende.

Sentralskattekontoret for utenlandssaker fastsetter pensjonsgivende inntekt i tilfeller der artisten blir medlem i trygden.

NAV Utland sin oppgave er begrenset til å ta stilling til om artistene er medlemmer i trygden i tilfeller der det er tvil om dette. Dette vil typisk være på spørsmål fra Sentralskattekontoret for utenlandssaker eller artistene selv.

4. Arbeidende gjest

[Endret 10/07, 3/09]

Landsrådet for norske ungdomsorganisasjoner arrangerer “Arbeidende gjest program”. Målsettingen med programmet er at ungdom fra hele verden skal ha mulighet til å komme til Norge for å lære norske forhold å kjenne og at de samtidig skal kunne gjøre nytte for seg her, vanligvis på gårdsbruk. Ungdommene er vanligvis mellom 18 og 30 år gamle. Den enkelte skal bo i en vertsfamilie som familiemedlem og utføre arbeid på lik linje med familiens øvrige medlemmer. Oppholdet varer fra fire uker til tre måneder.

Som arbeidende gjester skal ungdommene ha fri kost og losji. De skal ha utbetalt et minimum i lommepenger per uke.

De arbeidende gjester regnes som arbeidstakere da de har arbeidsplikt og er underlagt gårdbrukerens instruksjonsmyndighet. De er derfor pliktige medlemmer i trygden etter § 2-2 med rettigheter etter alle kapitler i folketrygdloven.

I den orientering som gårdbrukeren får fra Landsrådet, heter det at ungdommene skal være med i norsk trygd og at gårdbrukeren skal kontakte NAV lokalt.

NAV Utland skal ikke kreve inn trygdeavgift. Avgift vil eventuelt bli trukket sammen med skatten. Arbeidsgiveravgift betales etter de vanlige regler. Spørsmål om arbeidsgiveravgift hører inn under skattemyndighetene.

5. "familiemedlemmer" - "au pair"

Utenlandsk ungdom kan oppholde seg midlertidig i Norge som “familiemedlem”, for eksempel for å lære landet å kjenne. Det kan være aktuelt å vurdere om vedkommende i realiteten er arbeidstaker i familien, for eksempel som “au pair”. I så fall er vedkommende medlem i trygden etter § 2‑2 . Dette gjelder selv om vedkommende mottar “lommepenger” i stedet for lønn.

§ 2-2 Første ledd andre punktum - Unntak

[Endret 8/01, 3/09]

Bestemmelsen i første ledd andre punktum om at en person som omtalt i første punktum bare er medlem i trygden dersom ikke annet er bestemt i eller i medhold av loven, er tatt inn av informasjonsgrunner. For en rekke arbeidstakere er det gitt særregler som innebærer at vedkommende ikke blir medlem i trygden selv om han eller hun arbeider i Norge. De viktigste unntakene gjelder ambassadepersonell, jf. § 2-11 , enkelte ansatte på turistskip, jf. § 2-12 og personer med rettigheter i utenlandske trygdeordninger, jf. § 2-13 . Etter § 1-3 kan dessuten loven fravikes ved avtale med andre land.

EØS-avtalens trygdebestemmelser og de trygdeavtaler (konvensjoner) som er inngått i henhold til folketrygdloven, inneholder særlige bestemmelser som kan føre til at en person som arbeider i Norge ikke blir medlem i trygden. Dette gjelder særlig for såkalte utsendte arbeidstakere som skal arbeide forholdsvis kort tid i Norge. Arbeidstakere som omfattes av disse bestemmelsene, skal være underlagt trygdelovgivningen i utsenderlandet. De er unntatt fra norsk trygdelovgivning og er dermed ikke medlemmer i trygden etter § 2-2 . Det må i disse tilfellene legges frem bekreftelse fra trygdemyndighetene i utsenderlandet om at vedkommende opprettholder sitt medlemskap der under arbeid i Norge eller på sokkelen. Bekreftelse må legges frem for NAV Utland. Forholdet til de enkelte avtalene er nærmere omtalt i rundskriv hovednumrene 40 - 42.

Vi minner om at EØS-reglene også kan føre til at statsborgere fra andre EØS-land som driver selvstendig næringsvirksomhet eller har arbeid utenfor tjenesteforhold i Norge, blir pliktige medlemmer i trygden selv om de ikke er bosatte her i landet, se EØS-rundskrivet hovednummer 40.

§ 2-2 Andre ledd - Lovlig adgang til inntektsgivende arbeid i Norge

[Endret 3/09]

Andre ledd innebærer at arbeidstakeren må ha lovlig adgang til å ta inntektsgivende arbeid i Norge. Vedkommende må ha arbeidstillatelse eller det må foreligge et annet grunnlag som gir vedkommende rett til å ta lønnet arbeid i Norge. Statsborgere fra EØS - land har i kraft av EØS - avtalen rett til å ta arbeid i Norge.