Rundskriv

§ 2-6 Medlemskap som gir trygdedekning bare ved yrkesskade og dødsfall

Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Internasjonalt kontor 01.09.2003.

Sist endret 30.06.2016 (gjeldende fra 01.07.2016),  jf overskriften:

§ 2-6 Første ledd bokstav b - Utenlandsk statsborger på norske fiskefartøy, underoverskrift "Unntak"

 

Generell kommentar

Paragrafen gjelder bare utenlandske statsborgere som ikke er medlem i trygden etter § 2-1 , § 2-2 eller § 2-5 .

§ 2-6 Første ledd - Medlemskap som gir trygdedekning bare ved yrkesskade og dødsfall

Utenlandske statsborgere som ikke er bosatt i Norge har en begrenset trygdedekning selv om de arbeider om bord på et skip som er registrert i det ordinære norske skipsregisteret (NOR), på et norsk fiskefartøy eller er arbeidstakere i et norsk sivilt luftfartsselskap i utlandet.

For statsborgere i EØS-land gjelder reglene i rådsforordning nr. 1408/71 og 574/72. Forordningene kan gi et annet resultat enn folketrygdlovens regler. I slike tilfeller er det forordningenes bestemmelser som skal gjelde. EØS-reglene er nærmere omtalt i rundskriv hovednummer 40.

§ 2-6 Første ledd bokstav a - Utenlandsk statsborger på norsk skip i utenriksfart

Utenlandsk statsborger på skip registrert i NOR

Etter § 2-6 første ledd bokstav a er en utenlandsk statsborger som ikke er bosatt Norge, pliktig medlem i trygden med begrenset trygdedekning dersom vedkommende er arbeidstaker på et norsk skip i utenriksfart som er registrert i NOR.

Loven gjør unntak for utenlandske statsborgere bosatt i utlandet som er i tjeneste hos en utenlandsk arbeidsgiver som driver selvstendig næringsvirksomhet om bord, typisk cateringvirksomhet.

Utenlandsk statsborger på skip registrert i NIS

Utenlandske statsborgere som er bosatt i utlandet og arbeider på skip registrert i NIS (norsk internasjonalt skipsregister), er fra 1. mars 1990 ikke medlemmer i trygden. For denne gruppen er det etablert en tvungen forsikring etter sjømannsloven § 32.

Arbeidstakere på kontinentalsokkelen

Boreplattformer regnes ikke som skip og arbeidstakerne om bord ikke som sjømenn i folketrygdlovens forstand. Dette gjelder uansett om det foretas mønstringsforretning.

Når det gjelder trygdedekning for arbeidstakere på kontinentalsokkelen, se § 2-4 med merknader.

§ 2-6 Første ledd bokstav b - Utenlandsk statsborger på norske fiskefartøy

Hovedregler

Etter første ledd bokstav b er en utenlandsk statsborger som ikke er bosatt i Norge, pliktig medlem i trygden med begrenset trygdedekning dersom vedkommende arbeider om bord på et norsk fiskefartøy.

Dette gjelder enten fiskeren regnes om arbeidstaker eller som selvstendig næringsdrivende (lottfisker).

Det er ikke fastsatt noen særlig avgift for denne dekningen for utenlandske statsborgere som arbeider på norske fiskefartøy, da produktavgiften må anses å finansiere ordningen, jf. folketrygdloven § 23-5 .

Særlige regler om fiskere fra andre EØS-land eller andre nordiske land

[Endret 12/03]

Det gjelder særlige regler for fiskere som er statsborgere i andre EØS-land eller er bosatt i andre nordiske land. Slike personer er likestilt med norske statsborgere mht. medlemskap i trygden. Dette gjelder enten fiskeren regnes som arbeidstaker eller som selvstendig næringsdrivende (slik lottfiskere regnes i Norge) og uten hensyn til om fiskeren er bosatt i Norge.

Fiskere fra andre EØS-land som er medlem i trygden skal betale samme avgift som norske fiskere og ha de samme rettigheter som dem, jf. artikkel 13 nr. 2 bokstav c i forordning nr. 1408/71, som sier at personer som arbeider på skip skal være underlagt lovgivningen i flagglandet.

Er de ikke oppført i fiskermanntallets blad B, må de likevel regnes å ha trygderettigheter som om de var oppført der, når de fyller manntallskravet om fiske av et visst omfang.

Det samme gjelder for tredjelandsborgere (dvs. statsborgere i land utenfor EØS) som er bosatt i Norden, og for fiskere fra Færøyene, Grønland og Åland (som alle er utenfor EØS), jf. bestemmelsene i Nordisk konvensjon om trygd.

Fiskere som er medlem i trygden uten å være skattlagt i Norge for inntekten av arbeid på norsk fiskefartøy, skal betale trygdeavgift til trygdekontoret i kommunen der fartøyet hører hjemme .

Unntak

[Endret 3/09, 6/16]

Fra hovedregelen i artikkel 13 nr. 2 bokstav c i forordning 1408/71 om trygd i flagglandet er det i artikkel 14b gitt visse unntak. Disse antas lite aktuelle for fiskere.

Mer praktisk er unntak avtalt mellom to land etter artikkel 17. Bestemmelsen åpner for at lovvalget til fordel for enkeltpersoner eller grupper av personer skal være et annet enn det som følger av de øvrige lovvalgsreglene i forordningen. Slike avtaler kan gjøres også for tredjelandsborgere bosatt i Norden og i forhold til Færøyene og Grønland, jf. nordisk konvensjon artikkel 7 og 8. At en person skal være medlem i trygden i et annet land etter avtale, dokumenteres med blankett E 101, (eventuelt N 101 for den utvidede personkrets i Norden) attestert av trygdemyndighetene der.

Mellom de nordiske land er man enige om å se positivt på anmodninger om artikkel 17-avtaler for fiskere bosatt i et nordisk land, som ønsker fortsatt medlemskap i trygden i bostedslandet istedenfor hyppig skifte av trygdetilknytning, når de gjennom året arbeider på fartøy registrert i to eller flere nordiske land. Initiativ til artikkel 17-avtaler tas normalt av det landet vedkommende etter avtalen skal være medlem i trygden. Som regel vil dette være bostedslandet.

I Norge er NAV Medlemskap og avgift gitt myndighet til å inngå artikkel 17-avtaler, både mht. å godta anmoding fra andre land og ta initiativ til slike avtaler overfor andre land, for personer som er i utlandet og ønsker fortsatt medlemskap i trygden. Det er ingen særlige formkrav til slike avtaler som normalt inngås ved en enkel brevveksling mellom de institusjoner i de berørte land som er gitt myndighet til å inngå dem.

I brev av 20. desember 1999 til Social- og Sundhedsministeriet på Færøyene har Rikstrygdeverket anbefalt at det inngås artikkel 17-avtaler (artikkel 7 og 8-avtaler) for fiskere bosatt på Færøyene som arbeider på norskregistrerte fartøy over lengre tid, dersom de ønsker å fortsette å være med i trygden på Færøyene. Dette begrunnes med at trygden på Færøyene er finansiert gjennom den alminnelige beskatning som dermed er relativt høy, og ikke gjennom egne trygdeavgifter. Når fiskerne bosatt på Færøyene fortsatt skatter dit når de arbeider på norske fiskefartøy, betaler de som medlem i folketrygden i realiteten to ganger for trygdedekning, på Færøyene gjennom skatten (uten at de får noe igjen så lenge de er medlemmer av folketrygden) og i Norge ved at de trekkes for trygdeavgift. Den enkelte yrkesaktive må samtykke til den individuelle avtale.

Trygdemyndighetene på Færøyene utsteder blankett E 101 til den enkelte fisker, eventuelt N 101 for tredjelandsborgere i Norden). Når blanketten er godkjent av NAV, vil unntaket bli registrert som periode uten medlemskap i NAV sitt saksbehandlingssystem Gosys.

Dette gjelder også saker fremmet før 20. desember 1999, og trygdeforholdet kan overføres til Færøyene også for de fortidige perioder saken omfatter, forutsatt at det ikke har skjedd noe stønadstilfelle.

Når det gjelder fiskere bosatt i Norge i arbeid på utenlandsregistrerte fartøy, se § 2-1 med merknader.

§ 2-6 Første ledd bokstav c - Arbeidstaker i norsk sivilt luftfartsselskap

Etter første ledd bokstav c er en utenlandsk statsborger som ikke er bosatt i Norge, pliktig medlem i trygden med begrenset trygdedekning dersom vedkommende er arbeidstaker i et norsk sivilt luftfartsselskap. Det gjelder både besetning på fly, bakkemannskap og andre ansatte på kontorene til norske luftfartsselskaper i utlandet.

Med norsk sivilt luftfartsselskap menes et selskap som har luftfartøy som er registrert etter luftfartsloven. SAS er en sammenslutning av Det norske luftfartsselskap og tilsvarende selskaper i Danmark og Sverige. Den delen av SAS-flåten som eies av Det norske luftfartsselskap er registrert etter luftfartsloven.

§ 2-6 Andre ledd - Omfanget av trygdedekningen

Andre ledd regner opp de ytelser som kan gis etter denne paragrafen.

Ved yrkesskade som går inn under kapittel 13 har vedkommende medlem rett til ytelser etter kapittel 5, 8, 10, 11, og 12.

Ved dødsfall ytes det gravferdsstønad etter kapittel 7.

Familiemedlemmer

Familiemedlemmer til personer som er medlem i trygden etter § 2-6 har ingen rettigheter etter folketrygdloven, bortsett fra at det ved dødsfall som skyldes en yrkesskade som går inn under kapittel 13, kan ytes pensjon til gjenlevende ektefelle etter § 17-12 .

§ 2-6 Tredje ledd - Varigheten av medlemskapet etter at tjenesten er opphørt

Personer som er omtalt i § 2-6 første ledd opprettholder medlemskapet i trygden under hjemreise som rederen bekoster etter at tjenesten er slutt. Utover dette gjelder det ingen bestemmelser om fortsatt trygdedekning. Dersom rederen ikke bekoster hjemreisen, opphører medlemskapet når tjenesten opphører.

Vedkommende opprettholder likevel retten til ytelser for yrkesskade inntrådt mens han eller hun var medlem.