Utarbeidet av Rikstrygdeverket Internasjonalt kontor 01.09.2000
Sist endret: 30.08.2001
[Endret 8/01.]
§ 2-4 , § 2-4 første setning bestemmer at trygdekoordineringsreglene i EØS-avtalen skal gjelde tilsvarende for sokkelarbeidere som er omfattet av EØS-avtalens personkrets som om de hadde arbeidet i Norge. Dette innebærer at også selvstendige næringsdrivende som er EØS-borgere,statsløse, flyktninger og deres familiemedlemmer gis samme rettigheter som de ville ha hatt dersom de arbeidet på norsk territorium.
Bestemmelsen omfatter bare personer som arbeider om bord på faste eller flyttbare innretninger som er i virksomhet i forbindelse med leting etter eller utvinning av naturforekomster på havbunnen på den norske del av kontinentalsokkelen.
§2-4 andre setning bestemmer at andre trygdeavtaler gjelder på sokkelen i den utstrekning sokkelen omhandles i den enkelte avtale.
Pliktige medlemmer skal betale trygdeavgift med 7.8 % av brutto arbeidsinntekt. I de tilfeller skatteavtalen medfører skattefritak fra å betale skatt til Norge, skal det likevel trekkes trygdeavgift. Se forøvrig kapittel 23 rundskrivet om trygdeavgift
Se også § 2-2 om pliktig medlemskap i trygden for arbeidstakere
[Endret 8/01.]
Den norske delen av kontinentalsokkelen er ikke en del av Norge i folketrygdlovens forstand, jf. § 2-1 første ledd.
Kontinentalsokkelen betyr i denne sammenheng havbunnen og undergrunnen i de undersjøiske områder som grenser opp til kysten, men som ligger utenfor norsk sjøterritorium. Sokkelen går ut til en dybde av 200 m eller så langt utenfor denne grense som havets dybde tillater utnyttelse av naturforekomstene i områdene. Se artikkel 1 i Konvensjonen om kontinentalsokkelen som er inntatt i Overenskomster med fremmede stater av 5. februar 1971 side 445 flg. Når kontinentalsokkelen grenser til en annen stat, skal grensen for den del av kontinentalsokkelen som tilkommer hver av statene, fastsettes ved avtale mellom dem. Dersom ingen avtale foreligger, følges som hovedregel midtlinjen mellom statene (artikkel 6). Norges del av kontinentalsokkelen er i syd og vest begrenset til slik midtlinje.
Ifølge artikkel 2 nr. 1 utøver kyststaten suverene rettigheter over kontinentalsokkelen for så vidt angår utforskningen av sokkelen og utnyttelse av naturforekomster der. Kyststatens rettigheter over kontinentalsokkelen berører ikke de overliggende havområders status som fritt hav eller den tilsvarende status for luftrommet over disse havområder (artikkel 3).
§ 2-4 gjelder derfor bare for de som er i arbeid på den norske delen av kontinentalsokkelen med utforskning og utnyttelse av naturforekomstene på havbunnen.
Norge utøver suverene rettigheter på den norske delen av kontinentalsokkelen, se foran. Arbeid der i forbindelse med utforskning av og utnyttelse av naturressursene på havbunnen, anses ikke som arbeid utført i utlandet i relasjon til folketrygdlovens omfangsbestemmelser.
Selv om det fra norsk side er antatt at EØS-avtalens ikke omfatter norsk kontinentalsokkel, har imidlertid Regjeringen ut fra en rimelighet- og rettferdighetsbetraktning funnet at arbeidstakere på sokkelen skal ha en trygdedekning på lik linje med arbeidstakere i land. § 2-4 gir derfor trygdereglene i EØS-avtalen tilsvarende anvendelse på den personkrets som ville ha kommet inn under EØS-avtalen dersom virksomheten hadde foregått på norsk territorium