Rundskriv

§ 2-16 - Forskrifter om asylsøkere

Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Internasjonalt kontor

Endret 31.07.2007 av NAV Drift og utvikling, fag drift og utvikling, Pensjon og ytelser

Sist endret 19.03.2009 jf. overskriften:

§ 2 andre ledd - hvor lenge varer asylsøkerdekningen ?

Generell kommentar

I forhold til trygdereglene er det viktig å skille mellom fire hovedgrupper av utlendinger som kommer til Norge pga. politisk uro, krigstilstander eller andre katastrofelignende situasjoner i hjemlandet: Asylsøkere, statsløse, flyktninger og personer med flyktningelignende utgangspunkt, dvs. personer med midlertidig kollektiv beskyttelse, opphold på humanitært grunnlag og lignende.

Reglene for asylsøkere omtales her. Reglene for de andre hovedgruppene er omtalt i avsnittet “Den som kommer til Norge” i merknadene til § 2-1 .

Asylsøkere er personer som oppholder seg i Norge og som søker om asyl her. De har en egen begrenset trygdedekning mens søknaden om asyl er under behandling. Trygdedekningen gjelder bare under opphold i Norge.

Asylsøkere fra Irak

Det har vist seg at de færreste av asylsøkerne fra Irak fyller vilkårene for asyl. I mars 2000 endret Justisdepartementet derfor praksis i forhold til denne gruppen. Endringen innebærer at personer som verken har behov for beskyttelse eller rett til oppholdstillatelse på annet grunnlag, får en tidsbegrenset oppholdstillatelse etter utlendingsforskriften § 21 andre og femte ledd. Den tidsbegrensede oppholdstillatelsen vil ikke gi rett til fornyelse. I dette tidsrommet vil utlendingsmyndighetene utrede muligheten for returer, samtidig som irakerne med slike begrensede tillatelser sikres sosialt og økonomisk. De kan også bosettes i kommunene.

Forskrift om asylsøkere

Forskrift om trygdedekning for asylsøkere og deres familiemedlemmer er fastsatt av Sosial- og helsedepartementet 15. april 1997 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 2-16 .

Merknader til forskriften

§ 1 Første ledd - Asylsøker

Med “asylsøker” menes person som oppholder seg i Norge og som søker om asyl her.

Den lokale politimyndighet har opplysninger om hvilke personer som er asylsøkere. De fleste blir innkvartert på asylmottak. Utlendingsdirektoratet (UDI) avgjør asylsøknaden i første instans. Vedtaket kan klages inn for Justisdepartementet.

§ 1 Andre ledd - Familiemedlem

Med “familiemedlem” menes ektefelle eller barn under 18 år som oppholder seg i Norge sammen med asylsøkeren.

§ 2 Første ledd - Hva dekningen omfatter

[Endret 7/07]

Asylsøkerne og deres familiemedlemmer, jf. forskriften § 1, er medlemmer i trygden med rett til ytelser etter kapittel 4 (arbeidsløshet), kapittel 5 (stønad ved helsetjenester) med unntak for stønad ved fødsel utenfor institusjon etter § 5-13, kapittel 7 (stønad ved gravferd), 8 (sykepenger), 9 (stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom), 10 (ytelser under medisinsk rehabilitering), 11 (ytelser under yrkesrettet attføring), 13 (yrkesskadedekning) og kapittel 14 (ytelser ved fødsel og adopsjon) med unntak for engangsstønad etter §14-17 .

Ved yrkesskade etter kapittel 13, presiserer forskriften at asylsøkerne og deres familiemedlemmer har rett til de ytelser som er nevnt i § 13-2 andre ledd.

Det er viktig å merke seg at dekningen ikke omfatter engangsstønad ved fødsel og adopsjon etter lovens §14-17 . Det ytes heller ikke stønad ved fødsel utenfor institusjon etter lovens § 5-13 . Det avgjørende er tidspunktet for fødselen: Det kan ikke ytes engangsstønad når fødselen skjer før datoen for vedtak om asyl eller annen oppholdstillatelse (som gir grunnlag for å anse vedkommende som medlem i trygden som bosatt, jf. § 2-1 ).

Stønad ved helsetjenester ytes etter vanlige regler. Unntak kan anses gitt fra bestemmelsen i § 5-26 om at det ikke gis stønad når sykdommen har oppstått i et tidsrom da vedkommende ikke hadde rett til stønad.

Så lenge det er uvisst om asylsøkeren får bli i landet, omfatter unntaket fra bestemmelsen i § 5-26 ikke innledning av langvarig behandling for mindre alvorlige tilstander, når utsettelse av behandlingen ikke kan anses å medføre risiko for vesentlig forringelse av helsetilstanden.

Egenandeler må vedkommende selv betale av de midler han/hun får fra UDI til livsopphold.

§ 2 Andre ledd - Hvor lenge varer asylsøkerdekningen?

[Endret 7/07, 3/09]

For de som får bli i landet, gjelder den begrensede dekningen fra det tidspunkt vedkommende har registrert seg som asylsøker og fram til det er gjort vedtak om asyl eller opphold på annet grunnlag (normalt opphold på humanitært grunnlag). Dette gjelder uansett hvor lang tid det tar før søknaden er endelig avgjort.

Når asyl eller annen oppholdstillatelse er gitt, skal medlemskap vurderes etter de alminnelige reglene om medlemskap i kapittel 2. Dette vil normalt bety at vedkommende blir medlem som bosatt etter lovens § 2-1 .

Vedtak om asyl eller annen oppholdstillatelse har ingen tilbakevirkning for trygdedekningen i perioden som asylsøker. Det kan for eksempel ikke ytes engangsstønad for fødsel som fant sted mens vedkommende ennå var asylsøker, selv om kvinnen senere blir medlem som følge av at hun får oppholdstillatelse.

Skulle det forekomme at vedkommende bare får en kortvarig oppholdstillatelse som sammen med tiden som asylsøker ikke utgjør minst ett år, må asylsøkerdekningen anses å gjelde videre inntil oppholdstillatelsen eventuelt forlenges slik at ettårs kravet oppfylles.

For de som ikke får bli i landet, gjelder dekningen fram til datoen for innvandringsmyndighetenes endelige vedtak om å nekte opphold i Norge, eventuelt fram til datoen for tidligere vedtak der vedkommende etter klage på avslag, er nektet opphold i landet under klagebehandlingen. Ved behov må NAV undersøke med UDI om det er gjort slikt vedtak.

De som faktisk oppholder seg i landet etter at asylsøkerdekningen er opphørt etter andre ledd, gis likevel dekning for akutt betinget medisinsk behandling. Etter denne bestemmelsen vil for eksempel personer i “kirkeasyl” få stønad til helsetjenester etter lovens kapittel 5.

§ 3 - Forholdet til pensjonskapitlene

For den som får asyl eller oppholdstillatelse i Norge på annet grunnlag, og som blir medlem i trygden med rettigheter etter pensjonskapitlene, skal man ved vurderingen av om inngangsvilkårene for rett til ytelser etter kapitlene 12, 15, 16, 17, 18 og 19 er oppfylt, også medregne den tiden da vedkommende var medlem i trygden etter § 2 i forskriften.

For disse personene skal tiden som medlem etter § 2 i forskriften også medregnes ved beregningen av ytelser etter kapitlene 12, 16, 17, 18 og 19.

Bestemmelsen har liten praktisk betydning for dem som får asyl. Disse vil fra datoen av vedtaket om asyl, komme inn under de gunstigere reglene som gjelder flyktninger.