Forskrift
F22.12.2009 nr 1810 Forskrift om alderspensjon i folketrygden
F22.12.2009 nr 1810
Forskrift om alderspensjon i folketrygden
2015-01-02
Hjemmel: L28.02.1997 nr 19 §§ 3-16, 19-7, 19-13, 19-14, 19-16, 20-7, 20-8, 20-13, 20-17, 20-18, 20-20, 20-21
L05.06.2009 nr 32
Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet 22. desember 2009 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) § 3-16, § 19-7, § 19-13, § 19-14,
§ 19-16, § 20-7, § 20-8, § 20-13, § 20-17, § 20-18, § 20-20 og § 20-21 og lov 5. juni 2009 nr. 32 om endringer i folketrygdloven
(ny alderspensjon) avsnitt II niende ledd.
Endret ved F30.11.2010 nr 1502 i kraft straks og 01.01.2011, F19.12.2011 nr 1404 i kraft 01.02.2012, F31.07.2012 nr. 769 i
kraft straks, F10.03.2014 nr. 259 i kraft straks, F18.12.2014 nr. 1773 i kraft 01.01.2015.
Kapittel 1. Innledende bestemmelser
§ 1-1. Virkeområde
Forskriften inneholder bestemmelser til utfylling og gjennomføring av § 3-3 om særtillegg, kapittel 19 Alderspensjon og kapittel 20 Ny alderspensjon i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd.
§ 1-2. Definisjoner
I denne forskriften menes med:
a. Basispensjon: summen av grunnpensjon og tilleggspensjon beregnet etter reglene i folketrygdloven kapittel 3, se folketrygdloven § 19-5.
b. Basisgrunnpensjon: den delen av basispensjonen som er grunnpensjon.
c. Basistilleggspensjon: den delen av basispensjonen som er tilleggspensjon.
d. Basispensjonstillegg: minste pensjonsnivå multiplisert med forholdstallet ved 67 år og avkortet mot basispensjonen, se folketrygdloven § 19-9 fjerde ledd.
e. Restpensjon: summen av grunnpensjon, tilleggspensjon og pensjonstillegg som ikke tas ut ved gradert uttak, se folketrygdloven § 19-10 femte ledd.
f. Restgrunnpensjon: den delen av restpensjonen som er grunnpensjon.
g. Resttilleggspensjon: den delen av restpensjonen som er tilleggspensjon.
h. Restpensjonstillegg: den delen av restpensjonen som er pensjonstillegg.
Kapittel 2. Pensjonsopptjening ved avtjening av førstegangstjeneste, pensjonsopptjening for dagpengemottakere og pensjonsopptjening for mottakere av uføretrygd ved yrkesskade
I. Pensjonsopptjening ved avtjening av førstegangstjeneste
§ 2-2. Førstegangstjeneste
Med førstegangstjeneste menes her den del av den ordinære tjeneste som ikke er repetisjonstjeneste, jf. lov 17. juli 1953 nr. 29 § 9.
§ 2-3. Pensjonsopptjening for førstegangstjeneste
Ordningen skal omfatte kvinner som avtjener førstegangtjeneste, selv om tjenesten er frivillig. Frivillig tjeneste som utføres etter fullført pliktig førstegangstjeneste - eventuelt tilsvarende slik frivillig tjeneste for kvinner - gir ikke pensjonsopptjening. Pensjonsopptjening for førstegangstjeneste gis automatisk basert på godskrevet førstegangstjeneste i Vernepliktsverket og Siviltjenesten.
Det første året på befalsskolen regnes som førstegangstjeneste.
Når førstegangstjenesten inngår i 3-årig teknisk utdanning, godskriver Vernepliktsverket fire måneder førstegangstjeneste for hvert av de tre årene under utdanning. Det kreves seks måneders sammenhengende tjeneste før det gis pensjonsopptjening for førstegangstjeneste, jf. folketrygdloven § 20-6første ledd. Med en årlig godskriving tilsvarende fire måneder, må teknisk førstegangstjeneste utføres over en sammenhengende periode på minimum ett år og seks måneder for at førstegangstjeneste skal gi pensjonsopptjening.
Ved overføringer fra Vernepliktsverket til utenlandstjeneste skal samlet tjenestetid godskrives i inntil ett år.
§ 2-4. Krav til sammenhengende tjeneste
For personer som på grunn av sykdom mv. dimitteres med resttjeneste og senere innkalles for å fullføre førstegangstjenesten, skal tjenestetiden likevel regnes som sammenhengende. Tilsvarende gjelder hvis det blir opphold i tjenesten i forbindelse med overføring fra Vernepliktsverket til Siviltjenesten.
II. Pensjonsopptjening for dagpengemottakere
§ 2-5. Fastsetting av inntekt for pensjonsopptjeningen etter folketrygdloven § 20-7
Ved fastsetting av inntekt for pensjonsopptjening tas det utgangspunkt i utbetalte dagpenger i kalenderåret og inntekt forut for dagpengeperioden. Inntekt forut for dagpengeperioden beregnes på samme måte som dagpengegrunnlaget, se folketrygdloven § 4-11, men uten hensyn til begrensingen i fjerde ledd. Dersom medlemmet har mottatt dagpenger i medhold av folketrygdloven § 4-17, skal også inntekter som nevnt i bestemmelsens sjette ledd medregnes.
Endring Når inntekt forut for dagpengeperioden ikke er høyere enn seks ganger gjennomsnittlig grunnbeløp i alle utbetalingsvedtak for året, skal inntekten for pensjonsopptjening tilsvare utbetalte dagpenger i kalenderåret, eksklusive barnetillegg og ferietillegg, omregnet til 100 prosent kompensasjonsgrad.
Endring Når inntekten forut for dagpengeperioden er høyere enn seks ganger gjennomsnittlig grunnbeløp, framkommer inntekten for pensjonsopptjening ved at det først foretas en beregning som nevnt i andre ledd. Dette beløpet multipliseres med forholdet mellom inntekten opp til 7,1 ganger grunnbeløpet og seks ganger grunnbeløpet. Dersom inntekten har vært høyere enn seks ganger grunnbeløpet forut for to utbetalingsvedtak, anvendes den høyeste inntekten.
I inntekten for pensjonsopptjening som framkommer etter andre eller tredje ledd, skal det gjøres fradrag for utbetalte dagpenger, inklusive barnetillegg og ferietillegg, som har gitt opptjening etter folketrygdloven § 20-5.
Andre og fjerde ledd gjelder tilsvarende for medlemmer som har mottatt dagpenger etter folketrygdloven § 4-19.
§ 2-6. Pensjonsopptjening for fiskere og fangstmenn som mottar arbeidsledighetstrygd i fiske
For fiskere og fangstmenn som har mottatt arbeidsledighetstrygd etter forskrift 26. januar 1990 nr. 67 om arbeidsledighetstrygd i fiske, skal inntekten for pensjonsopptjeningen tilsvare utbetalt arbeidsledighetstrygd i kalenderåret eksklusive barnetillegg, multiplisert med en faktor f lik:
A skal være årlig kompensasjonsgrad for dagpenger etter folketrygdloven § 4-12. Satsen for dagpenger utgjorde 2,4 promille pr. 31. desember 2009 og dagpenger utbetales for fem dager pr. uke, hvilket gir en årlig kompensasjonsgrad på 62,4 prosent.
I inntekten for pensjonsopptjening som framkommer etter første ledd skal det gjøres fradrag for utbetalt arbeidsledighetstrygd i fiske i samme kalenderår.
III. Pensjonsopptjening for mottakere av uføretrygd ved yrkesskade
§ 2-7. Pensjonsopptjening for mottakere av uføretrygd når uførheten helt eller delvis skyldes yrkesskade
Den som mottar hel uføretrygd på grunn av en yrkesskade, får for hvert kalenderår han eller hun har mottatt uføretrygd en pensjonsopptjening på grunnlag av antatt inntekt.
Antatt inntekt fastsettes slik:
a) Dersom beregningsgrunnlaget for uføretrygden er fastsatt etter reglene i § 12-17, skal den antatte inntekten fastsettes på samme måte som beregningsgrunnlaget for uføretrygden. Det regnes bare med pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 ganger grunnbeløpet for hvert kalenderår.
b) Dersom uføretrygden er en omregnet uførepensjon, skal den antatte inntekten tilsvare den pensjonsgivende inntekten som etter folketrygdloven § 3-13 ville gitt et opptjent pensjonspoeng lik det sluttpoengtallet som var lagt til grunn for beregningen av tilleggspensjonen etter folketrygdloven § 3-30første ledd bokstav c slik den lød før lov 16. desember 2011 nr. 59 trådte i kraft.
For et medlem som mottar gradert uføretrygd på grunn av en yrkesskade, skal den antatte inntekten etter tredje ledd reduseres forholdsmessig.
Dersom bare en del av uføretrygden gis på grunnlag av en yrkesskade, fastsettes det en antatt inntekt etter tredje ledd i denne paragrafen og en antatt inntekt etter folketrygdloven § 20-7a tilsvarende den delen av uføretrygden som ikke gis på grunnlag av en yrkesskade. Det regnes bare med samlet antatt inntekt opp til 7,1 ganger grunnbeløpet. Dersom uføretrygden er gradert, skal inntekten reduseres forholdsmessig. Årlig pensjonsopptjening tilsvarer 18,1 prosent av antatt samlet årlig inntekt.
Kapittel 3. Pensjonsopptjening ved omsorgsarbeid
§ 3-1. Virkeområde
Kapitlet utfyller folketrygdloven § 20-8.
§ 3-2. Omsorgsopptjening
Med omsorgsopptjening menes her pensjonsopptjening ved omsorgsarbeid etter folketrygdloven § 20-8.
I. Pensjonsopptjening ved omsorgsarbeid for små barn
§ 3-3. Omsorgsyter
Med omsorgsyter menes en person som har den daglige omsorgen for barn og foreldreansvaret etter barneloven. Det samme gjelder en person med den daglige omsorgen for fosterbarn etter barnevernloven.
Som omsorgsyter kan også regnes annen omsorgsperson dersom det godtgjøres at vedkommende har hatt den faktiske og daglige omsorgen for barnet eller barna i minst halve kalenderåret.
§ 3-4. Tildeling av omsorgsopptjening
Omsorgsopptjening på grunnlag av omsorgen for ett barn eller for flere barn som bor sammen, gis bare én omsorgsyter for det enkelte kalenderår. Når en omsorgsyter gis omsorgsopptjening i et kalenderår, kan en annen omsorgsyter først gis opptjening for det påfølgende kalenderåret.
En person som mottar barnetrygd for barnet alene gis omsorgsopptjening uten å sette fram krav om det.
Når barnet eller barna bor skiftevis og tilnærmet like lenge hos mor og far, og begge omsorgsyterne hver måned får en del av barnetrygden eller får ytelsen utbetalt i tilnærmet lik lang periode av året, må omsorgsyterne sette fram krav om omsorgsopptjening med opplysning om hvem av omsorgsyterne som skal ha opptjeningen for kalenderåret.
Dersom det ikke ytes barnetrygd for barnet eller barna, må det settes fram krav om omsorgsopptjening med opplysning om hvem av omsorgsyterne som skal ha omsorgsopptjeningen. Omsorgsforholdet må dokumenteres.
Pliktige eller frivillige medlemmer av folketrygden som oppholder seg utenlands må sette fram krav om omsorgsopptjening.
Dersom flere omsorgsytere setter fram krav om omsorgsopptjening for samme år, gis opptjeningen til den av dem med lavest pensjonsgivende inntekt i vedkommende år. Hvis ingen av dem har pensjonsgivende inntekt, gis opptjeningen til den med lavest ytelse fra folketrygden.
§ 3-5. Overføring av omsorgsopptjeningen mellom omsorgsyterne
EndringOmsorgsytere som i et år var sammen om omsorgen for ett eller flere barn, kan overføre omsorgsopptjeningen for dette året til den av dem som ikke er barnetrygdmottaker. Dette gjelder ikke når opptjeningen ved omsorgsarbeid inngår i beregningsgrunnlaget for en alderspensjon eller avtalefestet pensjon som allerede har blitt eller blir utbetalt.Tilsvarende gjelder når omsorgsopptjening gitt i medhold av folketrygdloven § 3-16 før 1. januar 2015 inngikk i beregningsgrunnlaget for en uførepensjon.
Omsorgsopptjening etter paragrafen her kan bare overføres dersom omsorgspoeng samtidig overføres etter forskrift gitt i medhold av folketrygdloven § 3-16.
II. Pensjonsopptjening ved omsorgsarbeid for syk, funksjonshemmet eller eldre person
§ 3-6. Omsorgsarbeidets omfang
Når det skal vurderes om omsorgsarbeidet utgjør minst 22 timer pr. uke, regnes det med reisetid til og fra den omsorgstrengendes hjem med opptil en halv time pr. besøk. Dersom omsorgsarbeidet helt eller delvis utøves i tilknytning til arbeidsreise mv., skal bare ekstra reisetid som følge av omsorgsforholdet tas i betraktning.
§ 3-7. Omsorgsarbeid for flere personer
Dersom omsorgsyteren pleier to eller flere personer, kreves det at omsorgsarbeidet i minst ett av tilfellene fyller vilkårene til omsorgsarbeidets omfang. Når de omsorgstrengende tilhører samme husstand, skal omsorgsarbeidet likevel vurderes under ett.
§ 3-8. Flere utøver omsorgsarbeid for samme person
Når flere utøver omsorgsarbeid for samme person, kreves det at den enkelte omsorgsyteren fyller vilkårene for rett til omsorgsopptjening.
§ 3-9. Avgrensing mot omsorgsarbeid utført av personer i omsorgsyrker
Det gis ikke omsorgsopptjening for omsorg som utføres i institusjon. Med institusjon menes boformer som er omfattet av folketrygdloven § 3-27 og § 10-14 og boformer der den omsorgstrengende må betale vederlag til det offentlige for opphold og pleie. Arbeids- og velferdsdirektoratet kan bestemme at også annet omsorgsarbeid skal falle utenfor retten til omsorgsopptjening.
Omsorgsopptjening gis ikke for omsorg som er en del av omsorgsyterens arbeid i offentlig eller privat tjeneste (fast eller midlertidig) eller som ledd i virksomhet som selvstendig næringsdrivende.
Endring Omsorgsopptjening kan likevel gis personer som mottar omsorgslønn fra kommunen etter lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. § 3-6 eller får godtgjørelse som hjemmehjelper som alternativ til slik lønn.
§ 3-10. Framsetting av krav om omsorgsopptjening
Omsorgsopptjening gis bare etter krav fra omsorgsyter, se likevel § 3-11 første ledd.
Omsorgsopptjening for et kalenderår gis bare dersom krav om dette settes fram senest i løpet av de to påfølgende kalenderårene.
§ 3-11. Forhøyet hjelpestønad
Dersom den omsorgstrengende får forhøyet hjelpestønad etter de to høyeste satsene i henhold til folketrygdloven § 6-5, gis en av foreldrene omsorgsopptjening uten at det er nødvendig å sette fram krav.
Omsorgsopptjening etter første ledd gis den av foreldrene som mottar barnetrygd for barnet. Dersom foreldrene er sammen om omsorgen for barnet, kan de be om at opptjeningen gis den som ikke mottar barnetrygd.
Omsorgsopptjening etter første og andre ledd gis til og med kalenderåret retten til forhøyet hjelpestønad faller bort. Dersom omsorgen fortsetter etter dette tidspunktet, må det settes fram krav om omsorgsopptjening etter § 3-10.
Dersom det er aktuelt å gi omsorgsopptjening til mer enn én omsorgsyter, må det settes fram krav om omsorgsopptjening etter § 3-10.
§ 3-12. Attestasjon
Når Arbeids- og velferdsetaten krever det, har den omsorgstrengendes bostedskommune plikt til å attestere om omsorgsforholdet oppfyller vilkårene for rett til omsorgsopptjening og om det utføres av den som har krevd omsorgsopptjening. Slik attestasjon skal gis uten ugrunnet opphold.
For kommunens arbeid med attestasjon av omsorgsforhold ytes det en godtgjørelse etter satser som fastsettes av departementet. Godtgjørelsen utbetales av det organ som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer.
§ 3-13. Pleieforhold som strekker seg over flere kalenderår
Dersom det er truffet vedtak om å gi omsorgsopptjening for ett kalenderår, gis det omsorgsopptjening for påfølgende kalenderår uten at det er nødvendig å sette fram nytt krav etter § 3-10. Omsorgsyteren skal likevel bekrefte om omsorgsforholdet består og om det i det vesentligste har samme omfang som før. Som ledd i stikkprøvekontroll kan Arbeids- og velferdsetaten kreve at kommunen gir attest som nevnt i § 3-12.
Kapittel 4. Levealdersjustering. Beregning og fastsetting av forholdstall og delingstall. Fastsetting av skjermingstillegg for mottakere av uføretrygd ved overgang til alderspensjon
§ 4-2. Tidspunkt for fastsetting av forholdstall og delingstall
Forholdstallene og delingstallene for et årskull skal fastsettes innen 1. juli det året årskullet fyller 61 år.
§ 4-3. Dødelighet og forventet gjenstående levetid
Sannsynligheten for at en person i et årskull dør i en gitt alder fram til og med 59 år, beregnes ved gjennomsnittlig dødelighet i de to kalenderårene årskullet er i den gitte alderen, se vedlegg formel (1a).
Endring Sannsynligheten for at en person i et årskull dør i en gitt alder fra og med 60 år, beregnes ved gjennomsnittlig dødelighet for denne alderen i de ti siste kalenderårene før årskullet fyller 61 år. For høye aldre hvor Statistisk sentralbyrå ikke publiserer dødelighetssannsynligheter for det enkelte år, settes sannsynligheten i den videre beregningen til 1, se vedlegg formel (1b).
Sannsynlighetene beregnet etter første og andre ledd benyttes til å beregne sannsynligheten for at en person i et årskull overlever til en gitt alder ved å justere for årskullets sannsynlighet for å dø frem til denne alderen, se vedlegg formel (2).
Ved beregning av gjenstående levetid ved ulike uttaksaldre fra og med 62 år til og med 75 år skal det tas hensyn til at dødsfall skjer mellom aldre målt i hele år, se vedlegg formel (3).
§ 4-4. Delingstall
Delingstall etter folketrygdloven § 20-13 beregnes etter den matematiske formelen som er beskrevet i vedlegg formel (4). Delingstallet fremkommer ved at det tas hensyn til forholdet mellom regulering av pensjon under utbetaling og diskonteringsrenten og til forholdet mellom årskullets sannsynlighet for å overleve fram til uttaksalder og årskullets gjennomsnittlige sannsynlighet for å overleve fram til alderen 27 til 66 år, jf. § 4-3.
§ 4-5. Forholdstall
Forholdstall etter folketrygdloven § 19-7 beregnes ved en brøk der årskullets forventede gjenstående levetid inngår i telleren og utviklingen i forventet levealder fra 1943-kullet inngår i nevneren.
Ved beregningen av forventet gjenstående levetid tas det hensyn til forholdet mellom regulering av pensjon under utbetaling og diskonteringsrenten, og til forholdet mellom årskullets sannsynlighet for å overleve fram til uttaksalder og årskullets sannsynlighet for å overleve fram til 62 år beregnet etter § 4-3, se vedlegg formel (5).
Forholdstallet normeres til 1 for 1943-kullet ved 67 år etter folketrygdloven § 19-7andre ledd femte punktum. Det innebærer at brøkens nevner for 1943-kullet er lik telleren for 1943-kullet ved uttak ved 67 år, se vedlegg formel (6).
Ved beregningen av senere årskulls forholdstall tilpasses brøkens nevner for å ta hensyn til den gradvise innfasingen av levealdersjusteringen, se § 4-6.
§ 4-6. Gradvis innfasing av levealdersjusteringen
Gradvis innfasing av levealdersjusteringen etter folketrygdloven § 19-7tredje ledd gjennomføres ved å tilpasse nevneren i brøken som benyttes til beregning av forholdstall etter § 4-5 slik at økningen i forholdstallet ved 67 år oppfyller folketrygdloven § 19-7tredje ledd, se vedlegg formel (7).
Nevneren som framkommer etter første ledd skal også benyttes ved beregning av forholdstall for andre uttaksaldre enn 67 år, jf. folketrygdloven § 19-7 femte ledd, se vedlegg formel (8).
§ 4-7. Fastsetting av skjermingstillegg - folketrygdloven § 19-9a
Endring Bestemmelsene her utfyller folketrygdloven § 19-9a om skjermingstillegg ved overgang fra uføretrygd til alderspensjon ved 67 år. Skjermingstillegg ytes til personer født 1944–1951, som mottok uføretrygd ved 67 år og som mottar alderspensjon fra måneden etter fylte 67 år.
Ved fastsetting av helt skjermingstillegg benyttes den enkeltes basispensjon ved 67 år etter § 19-5 og eventuelt basispensjonstillegg etter § 19-9 ved 67 år, årskullets forholdstall ved 67 år og en prosentsats for hvert årskull.
Endring Prosentsatsen i skjermingstillegget er 0,25 for 1944-kullet, 0,50 for 1945-kullet, 0,75 for 1946-kullet, 1,00 for 1947-kullet, 1,25 for 1948-kullet, 1,51 for 1949-kullet, 1,76 for 1950-kullet og 2,01 for 1951-kullet.
Helt skjermingstillegg framkommer ved at prosentsatsen multipliseres med summen av den enkeltes basispensjon og basispensjonstillegg ved 67 år og divideres med forholdstallet ved 67 år. Eventuelle gjenlevenderettigheter i basispensjonen ved 67 år medregnes i skjermingstillegget.
Skjermingstillegget justeres for uføregraden ved 67 år ved at helt skjermingstillegg multipliseres med uføregraden.
Skjermingstillegget utbetales fra måneden etter fylte 67 år.
Endringer i basispensjon eller sivilstand etter fylte 67 år påvirker ikke skjermingstilleggets størrelse.
Skjermingstillegget graderes ikke og kan ikke tas ut fleksibelt.
Skjermingstillegget inngår som en del av den enkeltes alderspensjon og reguleres sammen med øvrig alderspensjon som nevnt i folketrygdloven § 19-14.
En pensjonist som ikke lenger er medlem i trygden, får utbetalt skjermingstillegget i sin helhet dersom hele eller deler av alderspensjonen utbetales i henhold til § 19-3.
For personer født i 1944 som mottok uførepensjon ved 67 år, utbetales skjermingstillegget fra februar 2012. Skjermingstillegget fastsettes på samme måte som for øvrige årskull, men i stedet for basispensjonen og basispensjonstillegg ved 67 år benyttes basispensjon og basispensjonstillegg per februar 2012.
Vedlegg
1. Dødelighet
qK,x i formlene 1a og 1b betegner et årskull (K) sin sannsynlighet for å dø (q) i en gitt alder (x) og beregnes som et gjennomsnitt av dødeligheten i kalenderår (d) slik:
(1a)
(1b)
2. Overlevelse
lK,x er sannsynligheten (l) for at en person i årskull (K) overlever fra fylte 27 år til fylte x år og beregnes slik:
(2)
3. Forventet gjenstående levetid
Et årskulls forventede gjenstående levetid (L) ved ulike uttaksaldre (A) fra og med 62 år til og med 75 år beregnes slik:
(3)
pK,A,x betegner gjennomsnittlig sannsynlighet for at en person fra årskull K overlever fra alder A år til alder mellom x og x + 1 år.
4. Delingstall
Delingstallet (DT) for årskull K ved en uttaksalder mellom 62 og 75 år framkommer ved at det i uttrykket for forventet gjenstående levetid tas hensyn til forholdet mellom regulering av pensjon under utbetaling og diskonteringsrenten og til forholdet mellom årskullets sannsynlighet for å overleve fram til uttaksalder og gjennomsnittlig sannsynlighet for å overleve fram til alderen 27 til 66 år slik:
(4)
5. Telleren i forholdstallet
Telleren (T) i forholdstallet for årskull K ved en uttaksalder mellom 62 og 75 år framkommer ved at det i uttrykket for forventet gjenstående levetid tas hensyn til forholdet mellom regulering av pensjon under utbetaling og diskonteringsrenten og til forholdet mellom årskullets sannsynlighet for å overleve fram til uttaksalder og årskullets sannsynlighet for å overleve fram til alderen 62 år slik:
(5)
6. Normering av forholdstallet
Forholdstallet normeres til 1 for 1943-kullet ved 67 år. Forholdstallene for 1943-kullet beregnes dermed som en brøk, der brøkens nevner (N) er lik brøkens teller ved pensjonsuttak ved 67 år:
(6)
7. Gradvis innfasing av levealdersjusteringen
Gradvis innfasing av levealdersjusteringen etter folketrygdloven § 19-7tredje ledd, gjennomføres ved å tilpasse nevneren (N) i brøken som uttrykker forholdstallet årskull K ved hjelp av vekter (v) slik:
(7)
der vektene vK er gitt ved:
8. Forholdstall
Forholdstallet (FT) for hvert årskull 1943-1962 for uttaksalder 62-75 blir beregnet ved følgende brøk, der telleren (T) er definert i (5), nevneren (N) for 1943-kullet er definert i (6) og nevneren (N) for årskullene 1944-1962 er definert i (7):
Kapittel 5. Beregning av særtillegg og minste samlede pensjonsnivå for pensjonistpar
I. Særtillegg for pensjonistpar
§ 5-2. Beregning av særtillegg for pensjonistpar som mottar alderspensjon eller avtalefestet pensjon
For en pensjonist som lever sammen med en ektefelle som mottar alderspensjon eller avtalefestet pensjon som nevnt i folketrygdloven § 3-19, ytes særtillegg etter folketrygdloven kapittel 3 etter minstesatsen når ektefellens tilleggspensjon etter folketrygdloven kapittel 3 overstiger ordinær sats, jf. folketrygdloven § 3-3femte ledd første punktum.
Samlet tilleggspensjon og særtillegg etter folketrygdloven kapittel 3 for pensjonistparet skal likevel utgjøre minst to ganger særtillegget etter ordinær sats, jf. folketrygdloven § 3-3femte ledd andre punktum. For hver av ektefellene justeres særtillegget etter ordinær sats for trygdetid. Summen av de to justerte særtilleggene utgjør minstegarantien etter første punktum. Når samlet tilleggspensjon og særtillegg skal beregnes, skal særtillegg og tilleggspensjon etter folketrygdloven kapittel 3 medregnes for hver av ektefellene.
II. Unntak fra minste pensjonsnivå med lav sats
§ 5-3. Virkeområde
Bestemmelsene i avsnittet her gjelder for personer som omfattes av folketrygdloven § 19-8tredje ledd og som mottar hel alderspensjon og lever sammen med en ektefelle som mottar
- hel alderspensjon eller
- alderspensjon og uføretrygd med en samlet pensjonsgrad på 100 prosent.
§ 5-4. Beregning av minste pensjonsnivå og tillegg til pensjonen
Dersom begge ektefellene mottar hel alderspensjon, settes minste pensjonsnivå for hver av ektefellene til gjeldende minste pensjonsnivå med ordinær sats, avkortet på grunnlag av egen trygdetid. Samlet minste pensjonsnivå settes lik summen av hver av ektefellenes minste pensjonsnivå beregnet etter første punktum.
Dersom pensjonistparets samlede pensjon etter § 5-5 er lavere enn samlet minste pensjonsnivå etter første ledd i bestemmelsen her, skal det utbetales et tillegg lik differansen mellom samlet minste pensjonsnivå og samlet pensjon. Tillegget utbetales til den av ektefellene som har lavere pensjon enn eget minste pensjonsnivå etter første ledd første punktum eller andre ledd første punktum. Dersom begge har lavere pensjon enn eget minste pensjonsnivå, skal det utbetales et tillegg til hver av ektefellene slik at den enkeltes pensjon tilsvarer eget minste pensjonsnivå.
En person som mottar alderspensjon og uføretrygd med en samlet pensjonsgrad på 100 prosent og lever sammen med en ektefelle som mottar hel alderspensjon, skal ha minste pensjonsnivå med ordinær sats.
§ 5-5. Samlet pensjon
For alderspensjon medregnes grunnpensjon, tilleggspensjon og pensjonstillegg i samlet pensjon. I samlet pensjon medregnes også ytelser som nevnt i folketrygdloven § 19-9a, § 19-11tredje ledd, og tillegg til pensjonen etter folketrygdloven § 19-14femte ledd og § 19-19. I samlet pensjon medregnes også alderspensjon beregnet etter folketrygdloven kapittel 20, herunder ytelser som nevnt i § 20-15tredje ledd og tillegg etter § 20-18femte ledd. Garantitillegg etter § 20-20 medregnes ikke i samlet pensjon.
Forsørgingstillegg for barn etter folketrygdloven § 3-25 medregnes ikke i samlet pensjon.
§ 5-6. Omregning, nytt tillegg og bortfall av tillegg
Ved hver endring som påvirker pensjonen eller minste pensjonsnivå, herunder ny opptjening, økt trygdetid, endring i medlemskap i trygden og årlige reguleringer, skal det foretas ny beregning av tillegg etter § 5-4.
III. Unntak fra minste pensjonsnivå med lav sats for personer født i 1943 som mottar pensjon pr. 31. desember 2010 og får pensjonen omregnet ved økt opptjening
§ 5-7. Virkeområde
Bestemmelsene i avsnittet her gjelder for personer født i 1943 som mottar pensjon pr. 31. desember 2010, omfattes av folketrygdloven § 19-8tredje ledd og som
a) mottar hel alderspensjon og lever sammen med en ektefelle som mottar avtalefestet pensjon som nevnt i folketrygdloven § 3-19, og
b) vedkommendes alderspensjon er omregnet etter § 11-4 i forskriften her som følge av økt opptjening og eventuelt økt trygdetid.
§ 5-8. Beregning av minste pensjonsnivå og tillegg til pensjonen
Endring Minste pensjonsnivå for personen omfattet av § 5-7 beregnes etter reglene i § 5-4 første ledd første punktum. Minste pensjonsnivå for ektefellen som mottar avtalefestet pensjon som nevnt i folketrygdloven § 3-19, beregnes som gjeldende minste pensjonsnivå med ordinær sats, avkortet for trygdetid.
Samlet minste pensjonsnivå for pensjonistparet settes lik summen av hver av ektefellenes minste pensjonsnivå.
§ 5-9. Samlet pensjon
Samlet pensjon for personen omfattet av § 5-7 beregnes etter reglene i § 5-5. Ektefellens samlede pensjon beregnes etter reglene i § 5-5, likevel slik at for ektefelle som mottar avtalefestet pensjon som nevnt i folketrygdloven § 3-19sjette ledd, skal pensjonen uten avgrensning på grunn av lav tidligere inntekt eller reduksjon for inntekt legges til grunn. I samlet pensjon medregnes tillegg etter § 7 i forskrift om statstilskott etter AFP-tilskottsloven kapittel 4 eller tillegg etter § 3 i forskrift om omregning av avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse ved endringer i sivilstand mv. Vedtektsfestet eller avtalefestet tillegg til pensjonen medregnes ikke i samlet pensjon.
§ 5-10. Omregning og bortfall av tillegg
Ved hver endring som påvirker pensjonen eller minste pensjonsnivå, herunder ny opptjening, økt trygdetid og årlige reguleringer, skal det foretas ny beregning av tillegg etter § 5-8.
Endring Ved endringer som fører til at vilkårene i § 5-7 ikke lenger er oppfylt, skal tillegget til pensjonen bortfalle. Tilsvarende gjelder ved endring i eget eller ektefellens medlemskap i trygden som påvirker pensjonen og når ektefellen tar ut alderspensjon. Bortfalt tillegg kan ikke tilstås på nytt dersom vilkårene senere igjen blir oppfylt, jf. § 5-8 tredje ledd.
Kapittel 6. Omregning av pensjonen på grunnlag av opptjening mv. etter pensjonsuttak
§ 6-1. Virkeområde
Kapitlet utfyller folketrygdloven § 19-3, § 19-13, § 19-16, § 19-18, § 19-20 og § 20-17. Bestemmelsene i avsnitt I gjelder alderspensjon beregnet etter folketrygdloven kapittel 19. Bestemmelsene i avsnitt II gjelder alderspensjon beregnet etter folketrygdloven kapittel 20.
I. Alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 19
§ 6-2. Negative størrelser ved omregning etter folketrygdloven § 19-13
Ved omregning av pensjon etter folketrygdloven § 19-13 vil tidligere beregninger av basispensjonstillegg, pensjonstillegg og restpensjonstillegg få betydning også om størrelsene har vært negative. Dersom basispensjonstillegg, pensjonstillegg eller restpensjonstillegg blir eller er negative ved beregning av pensjon etter folketrygdloven § 19-9, § 19-10, § 19-12, § 19-13 eller § 19-14, skal de negative størrelsene benyttes tilsvarende ved omregninger etter folketrygdloven § 19-13.
§ 6-3. Omregning ved negativt restpensjonstillegg ved gradert uttak
Dersom restpensjonstillegget ville blitt negativt ved avkortning etter regelen i folketrygdloven § 19-13 andre og fjerde ledd jf. § 6-2, og personen har pensjonstillegg under utbetaling, skal det foretas en oppdatering av pensjonsgraden samtidig med avkortningen.
Oppdatering og avkortning foretas ved at pensjon under utbetaling multipliseres med forholdstallet på omregningstidspunktet og tillegges restpensjonen. Økt basispensjon og endring i basispensjonstillegg overføres deretter til restpensjonen. Ny pensjon under utbetaling beregnes ved å multiplisere restpensjonen med gjeldende uttaksgrad og dividere med forholdstallet på omregningstidspunktet. Pensjon som ikke tas ut, utgjør ny restpensjon.
Oppdatering av pensjonsgraden etter denne bestemmelsen påvirker ikke den enkeltes rett til å endre eller oppdatere pensjonsgraden etter folketrygdloven § 19-10 fjerde ledd.
§ 6-4. Omregning av pensjon ved endring i sivilstand mv. etter uttak
Etter uttak av alderspensjon skal pensjonen og restpensjonen omregnes ved endring i sivilstand mv. som
a) endrer retten til grunnpensjon etter folketrygdloven § 19-5 jf. kapittel 3, eller endrer retten til sats for minste pensjonsnivå etter folketrygdloven § 19-8,
b) innebærer at pensjonisten får rett til en grunnpensjon basert på ektefellens trygdetid etter folketrygdloven § 19-16 eller en kombinert tilleggspensjon etter folketrygdloven § 19-16 jf. § 3-23, samt ved bortfall av disse rettighetene,
c) Endring innebærer at grunnpensjon, tilleggspensjon eller pensjonstillegg endres for personer som følger regler fra lov 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd § 7-2nr. 3 første ledd om godskriving av ektefellens trygdetid slik den lød pr. 31. desember 1990, § 7-2nr. 2 bokstav b om fastsetting av grunnpensjon når ektefellen har uføretrygd og hadde gradert uførepensjon, slik den lød pr. 31. desember 1989 eller § 7-3nr. 3 om poengtillegg slik den lød pr. 31. mars 1984.
Ny grunnpensjon under utbetaling beregnes ved å multiplisere basisgrunnpensjon etter endring i sivilstand mv. med forholdet mellom grunnpensjon under utbetaling og basisgrunnpensjon før endring i sivilstand mv.
Ny tilleggspensjon under utbetaling beregnes ved å multiplisere basistilleggspensjon etter endring i sivilstand mv. med forholdet mellom tilleggspensjon under utbetaling og basistilleggspensjon før endring i sivilstand mv. Dersom det ikke er tilleggspensjon under utbetaling før endring i sivilstand mv., multipliseres basistilleggspensjon etter endring i sivilstand mv. likevel med forholdet angitt i andre ledd.
Nytt pensjonstillegg under utbetaling beregnes ved å multiplisere basispensjonstillegg etter endring i sivilstand mv. med forholdet mellom pensjonstillegg under utbetaling og basispensjonstillegg før endring i sivilstand mv. Dersom det ikke er pensjonstillegg under utbetaling før endring i sivilstand mv., multipliseres basispensjonstillegg etter endring i sivilstand mv. likevel med forholdet angitt i andre ledd.
Ny restgrunnpensjon beregnes ved å multiplisere basisgrunnpensjon etter endring i sivilstand mv. med forholdet mellom restgrunnpensjon og basisgrunnpensjon før endring i sivilstand mv.
Ny resttilleggspensjon beregnes ved å multiplisere basistilleggspensjon etter endring i sivilstand mv. med forholdet mellom resttilleggspensjon og basistilleggspensjon før endring i sivilstand mv. Dersom det ikke er resttilleggspensjon før endring i sivilstand mv., multipliseres basistilleggspensjon etter endring i sivilstand mv. likevel med forholdet angitt i femte ledd.
Nytt restpensjonstillegg beregnes ved å multiplisere basispensjonstillegg etter endring i sivilstand mv. med forholdet mellom restpensjonstillegg og basispensjonstillegg før endring i sivilstand mv. Dersom det ikke er restpensjonstillegg før endring i sivilstand mv., multipliseres basispensjonstillegg etter endring i sivilstand mv. likevel med forholdet angitt i femte ledd.
§ 6-5. Omregning av pensjon ved endring i medlemskap etter uttak
Ved endring i medlemskap i trygden som påvirker retten til pensjon etter folketrygdloven § 19-3, skal pensjon under utbetaling omregnes etter § 6-4 andre til fjerde ledd.
Dersom bortfalt medlemskap medfører at retten til å få pensjon utbetalt faller bort, skal pensjonen likevel omregnes til restpensjon etter folketrygdloven § 19-12 andre ledd som om pensjonen er stanset. Dersom vedkommende senere igjen blir medlem i trygden, beregnes ny pensjon på bakgrunn av restpensjonen etter folketrygdloven § 19-12 første ledd.
Restpensjon beregnes som om vedkommende er medlem i trygden.
Dersom en person som ikke er medlem i trygden endrer uttaksgrad, skal pensjon under utbetaling omregnes etter § 6-4 andre til fjerde ledd som om vedkommende hadde blitt medlem i trygden. Pensjon under utbetaling og restpensjon omregnes deretter etter folketrygdloven § 19-12, og ny pensjon under utbetaling beregnes etter § 6-4 andre til fjerde ledd på grunnlag av faktisk medlemstilknytning.
§ 6-6. Beregning og omregning av pensjon for personer født i årene 1944 til 1948 som ble tilstått avtalefestet pensjon før 2011
For personer født i årene 1944 til 1948 som ble tilstått avtalefestet pensjon med statstilskott med virkningstidspunkt før 1. januar 2011, beregnes tilleggspensjonen etter paragrafen her.
Ved mottak av avtalefestet pensjon fram til fylte 67 år og uttak av alderspensjon samme år, skal det i basistilleggspensjonen fra 67 år medregnes
a) opptjente og godskrevne pensjonspoeng etter folketrygdloven § 3-14 og § 3-19 fram til og med det kalenderåret vedkommende fylte 65 år, og
b) antatte framtidige pensjonspoeng etter folketrygdloven § 3-17, § 3-18 og § 3-21 for det kalenderåret vedkommende fylte 66 år.
Med virkning på pensjonen fra januar det året vedkommende fyller 68 år omregnes pensjonen etter folketrygdloven § 19-13 på bakgrunn av opptjente og godskrevne pensjonspoeng for det kalenderåret vedkommende fylte 66 år.
Ved stans av avtalefestet pensjon før fylte 67 år og uttak av alderspensjon samme år, skal det i basistilleggspensjonen medregnes
a) godskrevne og opptjente pensjonspoeng etter folketrygdloven § 3-14 og § 3-19 fram til og med kalenderåret forut for året før avtalefestet pensjon ble stanset, og
b) antatte framtidige pensjonspoeng for året og året før avtalefestet pensjon ble stanset.
Med virkning på pensjonen fra januar året etter det året avtalefestet pensjon ble stanset og det påfølgende året, omregnes pensjonen etter reglene i folketrygdloven § 19-13 på bakgrunn av opptjente og godskrevne pensjonspoeng for henholdsvis året før året avtalefestet pensjon ble stanset og året avtalefestet pensjon ble stanset.
Dersom alderspensjon tas ut senere enn samme år som avtalefestet pensjon stanses eller opphører, gjelder andre og tredje ledd tilsvarende så langt de passer.
§ 6-7. Beregning og omregning av pensjon ved yrkesskade
For personer som ved fylte 67 år mottar både uføretrygd og alderspensjon og hele eller deler av uføretrygden er beregnet etter folketrygdloven § 12-17, skal en andel av basispensjonen fra 67 år som svarer til graden av uførhet som følger av yrkesskade beregnes etter § 3-18, jf. § 19-20første ledd. Pensjon under utbetaling og restpensjon omregnes med virkning fra fylte 67 år etter folketrygdloven § 19-13første til fjerde ledd. Det tilsvarende gjelder når uføretrygden er omregnet fra en uførepensjon beregnet etter tidligere § 3-30.
For personer som får rett til pensjon som gjenlevende ektefelle etter dødsfall på grunn av yrkesskade, skal basispensjonen beregnes etter folketrygdloven § 3-30fjerde ledd, jf. § 19-20andre ledd og § 19-16 slik bestemmelsene lød per 31. desember 2014. Pensjon under utbetaling og restpensjon omregnes etter folketrygdloven § 19-13femte ledd, jf. forskriften her § 6-4 andre til sjuende ledd.
II. Ny alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 20
§ 6-8. Negative størrelser ved omregning etter folketrygdloven § 20-17
Ved omregning av pensjon etter folketrygdloven § 20-17 vil tidligere beregninger av garantipensjon og garantipensjonsbeholdning få betydning også om størrelsene har vært negative. Dersom garantipensjon og garantipensjonsbeholdning blir eller er negative ved beregning av pensjon etter folketrygdloven § 20-11, § 20-14, § 20-16, § 20-17 eller § 20-18, skal de negative størrelsene benyttes tilsvarende ved omregninger etter folketrygdloven § 20-17.
§ 6-9. Omregning ved negativ garantipensjonsbeholdning ved gradert uttak
Endring Dersom garantipensjonsbeholdningen ville blitt negativ ved avkortning etter regelen i folketrygdloven § 20-17andre ledd, jf. § 6-8, og personen har garantipensjon under utbetaling, skal det foretas en oppdatering av pensjonsgraden samtidig med avkortningen.
Oppdatering og avkortning foretas ved at inntektspensjon og garantipensjon multipliseres med delingstallet på omregningstidspunktet og tillegges henholdsvis pensjonsbeholdning og garantipensjonsbeholdning. Økt opptjening tillegges pensjonsbeholdningen. Garantipensjonsbeholdningen tillegges verdien av eventuell økt trygdetid og avkortes med 80 prosent av økt opptjening. Ny inntektspensjon og garantipensjon under utbetaling beregnes ved at en andel av henholdsvis pensjonsbeholdningen og garantipensjonsbeholdningen som tilsvarer gjeldende uttaksgrad divideres med delingstallet på omregningstidspunktet. Pensjon som ikke tas ut, utgjør nye restbeholdninger.
Oppdatering etter denne bestemmelsen påvirker ikke vedkommendes rett til å endre eller oppdatere pensjonsgraden etter folketrygdloven § 20-14fjerde ledd.
§ 6-10. Omregning av garantipensjon ved endring i sivilstand mv. etter uttak
Ved endring i sivilstand mv. etter uttak av garantipensjon som medfører at satsen for garantipensjon etter folketrygdloven § 20-9 endres, skal garantipensjon under utbetaling og beholdning av garantipensjon omregnes.
Garantipensjon under utbetaling omregnes ved å summere garantipensjonen med 80 prosent av inntektspensjonen og multiplisere med forholdet mellom satsen for garantipensjon personen hadde rett til etter og før endringen. Omregnet garantipensjon avkortes deretter med 80 prosent av inntektspensjonen.
Beholdningen av garantipensjon omregnes ved å summere beholdningen av garantipensjon med 80 prosent av pensjonsbeholdningen og multiplisere med forholdet mellom satsen for garantipensjon personen hadde rett til etter og før endringen. Omregnet garantipensjonsbeholdning avkortes deretter med 80 prosent av pensjonsbeholdningen.
Kapittel 7. Beregning av effekten av levealdersjustering ved regulering av satsene for minste pensjonsnivå og garantipensjon
§ 7-2. Regulering av satsene for minste pensjonsnivå og garantipensjon
Satsene for minste pensjonsnivå og satsene for garantipensjon reguleres i samsvar med lønnsvekst, og justeres deretter for effekten av levealdersjusteringen for 67-åringer i reguleringsåret ved å multiplisere med forholdet mellom forholdstallet for 67-åringer i året før reguleringsåret og forholdstallet for 67-åringer i reguleringsåret.
For regulering i årene fra og med 2030 benyttes i stedet forholdet mellom delingstall for 67-åringer i året før reguleringsåret og delingstallet for 67-åringer i reguleringsåret.
Kapittel 8. Regulering av pensjon ved endring av pensjonsgrad
§ 8-2. Endring av pensjonsgrad
Gjennomsnittlig uttaksgrad beregnes som summen av månedlige uttaksgrader siste tolv måneder delt på tolv.
Første gangs uttak av pensjon regnes også som endring av pensjonsgrad.
§ 8-3. Regulering av restpensjon, pensjonsbeholdning og garantipensjonsbeholdning etter endring av pensjonsgrad
Restpensjon, pensjonsbeholdning og garantipensjonsbeholdning reguleres etter folketrygdloven § 19-14 første ledd, § 20-18første ledd og § 20-14femte ledd årlig i samsvar med lønnsveksten, med virkning fra 1. mai.
Er uttaksgraden pr. 1. mai lavere enn gjennomsnittlig uttaksgrad siste tolv måneder, reguleres restpensjonen, pensjonsbeholdningen og garantipensjonsbeholdningen med lønnsvekst og fratrekkes deretter en faktor f1 lik:
§ 8-4. Regulering av pensjon under utbetaling etter endring av pensjonsgrad
Pensjon under utbetaling reguleres etter folketrygdloven § 19-14 andre ledd og § 20-18andre ledd i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent med virkning fra 1. mai.
Er uttaksgraden pr. 1. mai høyere enn gjennomsnittlig uttaksgrad siste tolv måneder, reguleres pensjon under utbetaling med lønnsvekst og fratrekkes deretter en faktor f2 lik:
Kapittel 9. Garanti for opptjente rettigheter pr. 31. desember 2009
§ 9-1. Virkeområde
Kapitlet utfyller folketrygdloven § 20-20.
§ 9-2. Fastsetting av garantert opptjening
Endring Garantien for opptjente rettigheter gjelder den grunnpensjon og tilleggspensjon vedkommende har rett til etter folketrygdloven kapittel 3, slik kapitlet lød pr. 31. desember 2009. Grunnpensjon beregnes etter folketrygdloven kapittel 3 avsnitt I. Rettigheter som gjenlevende ektefelle skal ikke regnes med. Som trygdetid medregnes tidsrom til og med 31. desember 2009. Grunnpensjon fastsettes på bakgrunn av vedkommendes sivilstatus ved fylte 67 år, eller den sivilstatus vedkommende har ved uttak etter fylte 67 år. I tilfeller der pensjonen ved 67 år er stanset, skal sivilstatus på tidspunktet der pensjonen igjen tas ut benyttes. Tilleggspensjon beregnes etter folketrygdloven kapittel 3 avsnitt II.
For personer som har rett til uførepensjon pr. 31. desember 2009 beregnes tilleggspensjon på grunnlag av faktiske og godskrevne pensjonspoeng til og med 31. desember 2009.
§ 9-3. Levealdersjustering av opptjente rettigheter
For personer født til og med 1962 skal opptjente rettigheter som framkommer ved beregning etter § 9-2 divideres med vedkommendes forholdstall ved 67 år.
For personer født fra og med 1963 skal opptjente rettigheter som framkommer ved beregning etter § 9-2 divideres med forholdstallet for 1962-kullet ved 67 år. Dette beløpet multipliseres med 1962-kullets delingstall ved 67 år dividert med vedkommendes delingstall ved 67 år.
§ 9-4. Beregning av garantitillegg
Garantitillegget beregnes som differansen mellom pensjon beregnet etter § 9-2 og § 9-3 og det vedkommendes samlede pensjon ville utgjort etter folketrygdloven kapitlene 19 og 20 dersom uttak hadde skjedd ved 67 år. Vedkommendes pensjon beregnes på grunnlag av opptjening og trygdetid til og med kalenderåret for fylte 66 år.
§ 9-5. Endringer i pensjon etter fylte 67 år
Endringer i den enkeltes pensjon etter fylte 67 år som følge av ny opptjening eller økt trygdetid, påvirker ikke garantitillegget. Endret sivilstatus etter innvilgelse av garantitillegg påvirker heller ikke tillegget.
Kapittel 10. Fastsetting av pensjonsbeholdning for pensjonsgivende inntekt og pensjonspoeng mv. opptjent før 1. januar 2010
§ 10-1. Virkeområde
Kapitlet utfyller folketrygdloven § 20-21.
§ 10-2. Pensjonsopptjening for omsorgsarbeid
Dersom poengtallet etter folketrygdloven § 3-16 er redusert etter folketrygdloven § 3-16tredje ledd, eller det hadde vært grunnlag for slik reduksjon når det gis pensjonsopptjening på grunnlag av omsorgsarbeid som nevnt i folketrygdloven § 3-16første ledd bokstav a før 1992, skal en tilsvarende reduksjon gjøres i pensjonsbeløpet før det tilføres pensjonsbeholdningen.
§ 10-3. Inntekter som ikke er ferdig lignet pr. 1. januar 2010
Pensjonsgivende inntekt for tiden før 1. januar 2010 som ikke er ferdig lignet pr. 1. januar 2010, oppreguleres ved at den multipliseres med forholdet mellom grunnbeløpet på beregningstidspunktet og gjennomsnittlig grunnbeløp for 2009.
§ 10-4. Tildeling av pensjonsopptjening for omsorgsarbeid for små barn for år før 1992
En person som har mottatt barnetrygd for barnet alene gis omsorgsopptjening uten å sette fram krav om det. Hvis opplysninger om barnetrygdmottaker mangler, legges historiske opplysninger om barnets mor i folkeregisteret til grunn.
Endring Dersom vilkårene for omsorgsopptjening etter folketrygdloven § 3-16første ledd bokstav a er oppfylt for år før 1992, men ikke tildelt omsorgsytere etter denne bestemmelsen første ledd, må det settes fram krav om slik opptjening.
§ 10-5. Overføring av pensjonsopptjening for omsorgsarbeid mellom omsorgsyterne
Endring Omsorgsyter som gis pensjonsopptjening etter § 10-2, kan fremme krav om at opptjeningen for et år overføres til annen omsorgsyter dersom omsorgsyterne i dette året var sammen om omsorgen for ett eller flere barn. Dette gjelder likevel ikke når opptjeningen på grunnlag av omsorgsarbeidet inngår i beregningsgrunnlaget for en alderspensjon eller avtalefestet pensjon som allerede har blitt eller blir utbetalt. Tilsvarende gjelder når omsorgsopptjening gitt i medhold av folketrygdloven § 3-16 før 1. januar 2015 inngikk i beregningsgrunnlaget for en uførepensjon. Omsorgsopptjening kan bare overføres dersom omsorgspoeng samtidig overføres etter forskrift gitt i medhold av folketrygdloven § 3-16.
Omsorgsyter som gis pensjonsopptjening etter § 10-4, kan fremme krav om at opptjeningen for et år overføres til annen omsorgsyter som er omfattet av folketrygdloven § 20-21 tredje ledd andre punktum eller AFP-tilskottsloven § 6andre ledd dersom omsorgsyterne i dette året var sammen om omsorgen for ett eller flere barn. Dette gjelder likevel ikke når opptjeningen på grunnlag av omsorgsarbeidet inngår i beregningsgrunnlaget for en alderspensjon eller avtalefestet pensjon som allerede har blitt eller blir utbetalt. Omsorgsopptjening kan bare overføres dersom omsorgsopptjening samtidig overføres etter forskrift gitt i medhold av AFP-tilskottsloven § 30første ledd bokstav a.
Kapittel 11. Overgangsbestemmelser
I. Personer født i 1943 som tar ut pensjon i 2010
§ 11-2. Restpensjon pr. 1. januar 2011 for personer født i 1943 som tar ut og stanser eller gir avkall på pensjon i 2010
Dersom personer født i 1943 tar ut og stanser eller gir avkall på pensjon i 2010, skal det fastsettes en restpensjon pr. 1. januar 2011.
Restpensjonen skal settes til summen av basisgrunnpensjon, basistilleggspensjon og basispensjonstillegg multiplisert med forholdstallet fastsatt for det tidspunktet pensjonen ble stanset.
Endring Verdien av basispensjon og eventuelt basispensjonstillegg skal beregnes etter reglene i folketrygdloven § 19-5 og § 19-9. Dersom pensjonen tatt ut i 2010 er beregnet med foreløpige poengtall, skal endelig fastsatte pensjonspoeng benyttes ved beregningen av basispensjonen og eventuelt basispensjonstillegg.
Ved nytt uttak av pensjon i 2011 eller senere beregnes pensjonen etter reglene om alderspensjon i folketrygdloven kapittel 19.
§ 11-3. Omregning av pensjon pr. 1. januar 2011 for visse grupper personer født i 1943 som mottok pensjon pr. 31. desember 2010
For personer født i 1943 som har pensjon under utbetaling pr. 31. desember 2010, skal pensjonen omregnes pr. 1. januar 2011 med endelige fastsatte poengtall dersom den er beregnet med foreløpig poengtall etter folketrygdloven § 19-6 tredje punktum slik den lød pr. 31. desember 2010.
For personer født i 1943 som har alderspensjon under utbetaling pr. 31. desember 2010 og fram til fylte 67 år mottok avtalefestet pensjon med statstilskott, skal pensjonen omregnes pr. 1. januar 2011 med opptjente pensjonspoeng etter folketrygdloven § 3-14 fram til og med det året vedkommende fylte 66 år.
Omregning etter første og andre ledd skal foretas etter § 11-7 tredje ledd.
§ 11-4. Omregning av pensjon for personer født i 1943 som mottok pensjon pr. 31. desember 2010 ved endring i pensjonsgrad eller økt opptjening etter uttak
For personer født i 1943 som har pensjon under utbetaling pr. 31. desember 2010, skal pensjonen ved første endring i pensjonsgrad eller stans av pensjon, se folketrygdloven § 19-12, eller første gang det foreligger opptjening og eventuelt økt trygdetid etter uttak, se folketrygdloven § 19-13første ledd, omregnes etter reglene i tredje til femte ledd. Endret opptjening som nevnt i § 11-3 første og andre ledd regnes ikke som opptjening etter første punktum.
Dersom pensjonen tidligere er omregnet etter tredje til femte ledd, skal pensjonen ved senere endringer omregnes etter reglene i folketrygdloven § 19-12 og § 19-13første til fjerde ledd, jf. forskriften her kapittel 6avsnitt I.
Basisgrunnpensjon, basistilleggspensjon og basispensjonstillegg beregnes etter reglene i folketrygdloven § 19-5 og § 19-9. Ved opptjening og eventuelt økt trygdetid skal opptjeningen før omregningen legges til grunn ved beregningen etter første punktum. Ny grunnpensjon, ny tilleggspensjon og nytt pensjonstillegg under utbetaling beregnes ved å multiplisere henholdsvis basisgrunnpensjon, basistilleggspensjon og basispensjonstillegg med forholdet mellom grunnpensjon under utbetaling og grunnpensjon etter kapittel 3 før omregningen.
Ved endring i pensjonsgrad eller stans av pensjon, skal pensjonen deretter omregnes etter reglene i folketrygdloven § 19-12.
Ved opptjening og eventuelt økt trygdetid etter uttak, skal pensjonen deretter omregnes etter reglene i folketrygdloven § 19-13første til fjerde ledd. Se også forskriften her kapittel 5avsnitt III.
§ 11-5. Omregning av pensjon for personer født i 1943 som mottok pensjon pr. 31. desember 2010 ved endring i sivilstand mv. etter uttak
For personer født i 1943 som har pensjon under utbetaling pr. 31. desember 2010, og pensjonen ikke tidligere er omregnet etter forskriften her § 11-4, skal pensjonen ved endring i sivilstand mv. omregnes etter reglene i forskriften her § 11-7 andre og tredje ledd.
Dersom pensjonen tidligere er omregnet etter forskriften her § 11-4, skal pensjonen omregnes etter reglene i folketrygdloven § 19-13femte ledd, jf. forskriften her § 6-4.
§ 11-6. Omregning av pensjon for personer født i 1943 som mottok pensjon pr. 31. desember 2010 ved endring i medlemskap etter uttak
For personer født i 1943 som har pensjon under utbetaling pr. 31. desember 2010, og pensjonen ikke tidligere er omregnet etter forskriften her § 11-4, skal pensjonen ved endring i medlemskap i trygden som påvirker retten til pensjon etter folketrygdloven § 19-3, skal pensjonen omregnes etter forskriften her § 11-8.
II. Personer født til og med 1942
§ 11-7. Omregning av pensjon for personer født til og med 1942 ved økt opptjening og endring i sivilstand mv. etter uttak
For personer født i 1942 og tidligere år som har tatt ut pensjon beregnet med foreløpige poengtall, skal alderspensjonen omregnes dersom pensjonsuttak beregnet med endelig fastsatte poengtall ville gitt ulik alderspensjon. Omregning skal også foretas dersom opptjente pensjonspoeng eller økt trygdetid etter uttaket kan gi høyere pensjon. Omregningen skal foretas i året pensjonisten fyller 70 år. Tilsvarende gjelder for personer født i 1942 og tidligere år som fram til fylte 67 år hadde avtalefestet pensjon med statstilskott, jf. folketrygdloven § 19-18 andre ledd.
For personer født i 1942 og tidligere år skal pensjonen omregnes ved endring i sivilstand mv. etter uttak av alderspensjon som:
a) endrer retten til grunnpensjon eller særtillegg etter folketrygdloven kapittel 3,
b) innebærer at pensjonisten får rett til grunnpensjon og særtillegg beregnet med ektefellens trygdetid etter folketrygdloven § 19-16 eller en kombinert tilleggspensjon etter folketrygdloven § 19-16 jf. § 3-23, samt ved bortfall av disse rettighetene,
c) Endring innebærer at grunnpensjon, tilleggspensjon eller særtillegg endres for personer som følger regler fra lov 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd § 7-2nr. 3 første ledd om godskriving av ektefellens trygdetid slik den lød pr. 31. desember 1990, § 7-2nr. 2 bokstav b om fastsetting av grunnpensjon når ektefellen har uføretrygd og hadde gradert uførepensjon, slik den lød pr. 31. desember 1989 eller § 7-3nr. 3 om poengtillegg slik den lød pr. 31. mars 1984.
Omregningen etter første og andre ledd foretas ved at ny grunnpensjon, ny tilleggspensjon og nytt særtillegg under utbetaling beregnes ved å multiplisere henholdsvis grunnpensjon, tilleggspensjon og særtillegg etter folketrygdloven kapittel 3 etter endring i sivilstand mv. med forholdet mellom grunnpensjon under utbetaling og grunnpensjon etter folketrygdloven kapittel 3 før endring i sivilstand mv.
§ 11-8. Omregning av pensjon for personer født til og med 1942 ved endring i medlemskap etter uttak
Ved endring i medlemskap i trygden som påvirker retten til pensjon etter folketrygdloven § 19-3, skal pensjon under utbetaling omregnes etter § 11-7 tredje ledd.
Dersom bortfalt medlemskap medfører at retten til å få pensjon utbetalt faller bort, skal pensjonen stanses. Dersom vedkommende senere igjen blir medlem i trygden, beregnes ny pensjon etter folketrygdloven kapittel 3.
Kapittel 12. Avsluttende bestemmelser
§ 12-1. Ikraftsetting
Forskriften trer i kraft 1. januar 2010, med unntak av bestemmelsene som er gitt med hjemmel i folketrygdloven kapittel 19 som skal gjelde fra 1. januar 2011.
F30.11.2010 nr 1502 i kraft 01.01.2011. § 1-1 er endret. Før endring:
§ 1-1. Virkeområde
Forskriften inneholder bestemmelser til utfylling og gjennomføring av kapittel 19 Alderspensjon og kapittel 20 Ny alderspensjon i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd.
F18.12.2014 nr. 1773 i kraft 01.01.2015. Kap. 4 overskriften tredje punktum er endret. Før endring:
Fastsetting av skjermingstillegg for uførepensjonister ved overgang til alderspensjon
F19.12.2011 nr 1404 i kraft 01.02.2012. Kap. 4 overskriften er endret. Før endring:
Kapittel 4. Beregning og fastsetting av forholdstall og delingstall
F30.11.2010 nr 1502 i kraft straks. § 4-3 annet ledd annet punktum er endret. Før endring:
For aldre hvor man mangler observasjoner i det enkelte år, settes sannsynligheten i den videre beregningen til 1, se vedlegg formel (1b).
F19.12.2011 nr 1404 i kraft 01.02.2012. Ny § 4-7.
F18.12.2014 nr. 1773 i kraft 01.01.2015. § 4-7 første ledd er endret. Før endring:
Bestemmelsene her utfyller folketrygdloven § 19-9a om skjermingstillegg ved overgang fra uførepensjon til alderspensjon ved 67 år. Skjermingstillegg ytes til personer født 1944–1951, som mottok uførepensjon ved 67 år og som mottar alderspensjon fra måneden etter fylte 67 år.
F31.07.2012 nr. 769 i kraft straks. § 4-7 tredje ledd er endret. Før endring:
Prosentsatsen i skjermingstillegget er 0,25 for 1944-kullet, 0,50 for 1945-kullet, 0,75 for 1946-kullet, 1,00 for 1947-kullet, 1,25 for 1948-kullet, 1,51 for 1949-kullet og 1,76 for 1950-kullet. Prosentsatsen for 1951-kullet fastsettes etter at forholdstallene for dette årskullet er fastsatt.
F30.11.2010 nr 1502 i kraft straks. Kap. 4 vedleggets formel nr. 4 er endret. Før endring:
(4)
F30.11.2010 nr 1502 i kraft straks. Kap. 4 vedleggets formel nr. 5 er endret. Før endring:
(5)
F30.11.2010 nr 1502 i kraft straks. Kap. 4 vedleggets formel nr. 7 er endret. Før endring:
(7)
F30.11.2010 nr 1502 i kraft straks. Kap. 4 vedleggets formel nr. 8 er endret. Før endring:
(8)
F30.11.2010 nr 1502 i kraft 01.01.2011. Nytt kap. 5.
F18.12.2014 nr. 1773 i kraft 01.01.2015. Kapittel 2 overskriften er endret. Før endring:
Kapittel 2. Pensjonsopptjening ved avtjening av førstegangstjeneste, pensjonsopptjening for dagpengemottakere og pensjonsopptjening for uførepensjonister
F30.11.2010 nr 1502 i kraft straks med virkning fra 01.01.2010. Kap. 2 er endret. Før endring:
Kapittel 2. Pensjonsopptjening for dagpengemottakere
§ 2-1. Virkeområde
Kapitlet utfyller folketrygdloven § 20-7.
§ 2-2. Fastsetting av inntekt for pensjonsopptjeningen etter folketrygdloven § 20-7
Ved fastsetting av inntekt for pensjonsopptjening tas det utgangspunkt i utbetalte dagpenger i kalenderåret og inntekt forut for dagpengeperioden. Inntekt forut for dagpengeperioden beregnes på samme måte som dagpengegrunnlaget, se folketrygdloven § 4-11, men uten hensyn til begrensingen i fjerde ledd. Dersom medlemmet har mottatt dagpenger i medhold av folketrygdloven § 4-17, skal også inntekter som nevnt i bestemmelsens sjette ledd medregnes.
Når inntekt forut for dagpengeperioden ikke er høyere enn seks ganger grunnbeløpet i alle utbetalingsvedtak for året, skal inntekten for pensjonsopptjening tilsvare utbetalte dagpenger i kalenderåret, eksklusive barnetillegg og ferietillegg, omregnet til 100 prosent kompensasjonsgrad.
Når inntekten forut for dagpengeperioden er høyere enn seks ganger grunnbeløpet, framkommer inntekten for pensjonsopptjening ved at det først foretas en beregning som nevnt i andre ledd. Dette beløpet multipliseres med forholdet mellom inntekten opp til 7,1 ganger grunnbeløpet og seks ganger grunnbeløpet. Dersom inntekten har vært høyere enn seks ganger grunnbeløpet forut for to utbetalingsvedtak, anvendes den høyeste inntekten.
I inntekten for pensjonsopptjening som framkommer etter andre eller tredje ledd skal det gjøres fradrag for utbetalte dagpenger som er opptjent etter folketrygdloven § 20-5.
Andre og fjerde ledd gjelder tilsvarende for medlemmer som har mottatt dagpenger etter folketrygdloven § 4-19.
§ 2-3. Pensjonsopptjening for fiskere og fangstmenn som mottar arbeidsledighetstrygd i fiske
For fiskere og fangstmenn som har mottatt arbeidsledighetstrygd etter forskrift 26. januar 1990 nr. 67 om arbeidsledighetstrygd i fiske, skal inntekten for pensjonsopptjeningen tilsvare utbetalt arbeidsledighetstrygd i kalenderåret eksklusive barnetillegg, multiplisert med en faktor f lik:
A skal være årlig kompensasjonsgrad for dagpenger etter folketrygdloven § 4-12. Satsen for dagpenger utgjorde 2,4 promille pr. 31. desember 2009 og dagpenger utbetales for fem dager pr. uke, hvilket gir en årlig kompensasjonsgrad på 62,4 prosent.
I inntekten for pensjonsopptjening som framkommer etter første ledd skal det gjøres fradrag for utbetalt arbeidsledighetstrygd i fiske i samme kalenderår.
F18.12.2014 nr. 1773 i kraft 01.01.2015. § 5-1 annet ledd er opphevet. Før endring:
Bestemmelsene i avsnittene I og II omfatter også uførepensjonister.
F18.12.2014 nr. 1773 i kraft 01.01.2015. Kap. 5 deloverskrift I er endret. Før endring:
I. Særtillegg når samlet pensjon består av både uførepensjon og alderspensjon
F18.12.2014 nr. 1773 i kraft 01.01.2015. § 5-2 er endret. Før endring:
§ 5-2. Beregning av særtillegg for pensjonist eller pensjonistpar som mottar både uførepensjon og alderspensjon
For en pensjonist som mottar både uførepensjon og alderspensjon, faller særtillegget i uførepensjonen bort i den utstrekning det ytes tilleggspensjon i uførepensjonen, jf. folketrygdloven § 3-3første ledd andre punktum.
For en pensjonist som lever sammen med en ektefelle som mottar alderspensjon, uførepensjon eller avtalefestet pensjon som nevnt i folketrygdloven § 3-19sjette ledd, ytes særtillegg etter folketrygdloven kapittel 3 etter minstesatsen når ektefellens ugraderte tilleggspensjon etter folketrygdloven kapittel 3 overstiger ordinær sats, jf. folketrygdloven § 3-3femte ledd første punktum. Dersom ektefellen mottar både uførepensjon og alderspensjon, legges ektefellens ugraderte tilleggspensjon i uførepensjonen til grunn.
Samlet tilleggspensjon og særtillegg etter folketrygdloven kapittel 3 for pensjonistparet skal likevel utgjøre minst to ganger særtillegget etter ordinær sats, jf. folketrygdloven § 3-3femte ledd andre punktum. For hver av ektefellene justeres særtillegget etter ordinær sats for trygdetid og, dersom vedkommende mottar uførepensjon, uføregrad. Summen av de to justerte særtilleggene utgjør minstegarantien etter første punktum. Når samlet tilleggspensjon og særtillegg skal beregnes, medregnes for hver av ektefellene
a) ugradert særtillegg og tilleggspensjon etter folketrygdloven kapittel 3 dersom vedkommende kun mottar alderspensjon eller mottar avtalefestet pensjon, eller
b) gradert særtillegg og tilleggspensjon i uførepensjonen dersom vedkommende kun mottar uførepensjon eller mottar både uførepensjon og alderspensjon.
F18.12.2014 nr. 1773 i kraft 01.01.2015. § 5-3 er endret. Før endring:
§ 5-3. Virkeområde
Bestemmelsene i avsnittet her gjelder for personer som omfattes av folketrygdloven § 19-8tredje ledd og som
a) mottar hel alderspensjon og lever sammen med en ektefelle som mottar hel alderspensjon, hel uførepensjon eller alders- og uførepensjon med en samlet pensjonsgrad på 100 prosent, eller
b) mottar alders- og uførepensjon med en samlet pensjonsgrad på 100 prosent og lever sammen med en ektefelle som mottar hel alderspensjon, hel uførepensjon eller alders- og uførepensjon med en samlet pensjonsgrad på 100 prosent.
Som uførepensjon regnes ikke foreløpig uførepensjon etter folketrygdloven § 12-16.
F18.12.2014 nr. 1773 i kraft 01.01.2015. § 5-4 er endret. Før endring:
§ 5-4. Beregning av minste pensjonsnivå og tillegg til pensjonen
Dersom begge ektefellene mottar hel alderspensjon, settes minste pensjonsnivå for hver av ektefellene til gjeldende minste pensjonsnivå med ordinær sats på virkningstidspunktet, avkortet på grunnlag av egen trygdetid. Samlet minste pensjonsnivå settes lik summen av hver av ektefellenes minste pensjonsnivå beregnet etter første punktum.
Dersom én av eller begge ektefellene mottar uførepensjon, beregnes minste pensjonsnivå for hver av ektefellene som summen av gjeldende minste pensjonsnivå med ordinær sats på virkningstidspunktet, avkortet på grunnlag av egen trygdetid og multiplisert med uttaksgraden for alderspensjon, og grunnpensjon og fullt ordinært særtillegg, avkortet for trygdetid og multiplisert med uføregraden. Samlet minste pensjonsnivå for pensjonistparet settes lik summen av hver av ektefellenes minste pensjonsnivå beregnet etter første punktum.
Dersom pensjonistparets samlede pensjon etter § 5-5 er lavere enn samlet minste pensjonsnivå etter første eller andre ledd, skal det utbetales et tillegg lik differansen mellom samlet minste pensjonsnivå og samlet pensjon. Tillegget utbetales til den av ektefellene som har lavere pensjon enn eget minste pensjonsnivå etter første ledd første punktum eller andre ledd første punktum. Dersom begge har lavere pensjon enn eget minste pensjonsnivå, skal det utbetales et tillegg til hver av ektefellene slik at den enkeltes pensjon tilsvarer eget minste pensjonsnivå.
F18.12.2014 nr. 1773 i kraft 01.01.2015. § 5-5 er endret. Før endring:
For alderspensjon medregnes grunnpensjon, tilleggspensjon og pensjonstillegg i samlet pensjon. I samlet pensjon medregnes også ytelser som nevnt i folketrygdloven § 19-11tredje ledd, og tillegg til pensjonen etter folketrygdloven § 19-14femte ledd og § 19-19. I samlet pensjon medregnes også alderspensjon beregnet etter folketrygdloven kapittel 20, herunder ytelser som nevnt i § 20-15tredje ledd og tillegg etter § 20-18femte ledd. Garantitillegg etter § 20-20 medregnes ikke i samlet pensjon.
For uførepensjon medregnes grunnpensjon, tilleggspensjon og særtillegg i samlet pensjon. I samlet pensjon medregnes også tillegg til uførepensjon til personer som følger regler fra lov 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd § 8-5første ledd slik den lød pr. 7. juni 1973.
Forsørgingstillegg for barn etter folketrygdloven § 3-25 medregnes ikke i samlet pensjon.
F18.12.2014 nr. 1773 i kraft 01.01.2015. § 5-7 er endret. Før endring:
Bestemmelsene i avsnittet her gjelder for personer født i 1943 som mottar pensjon pr. 31. desember 2010, omfattes av folketrygdloven § 19-8tredje ledd og som
a) mottar hel alderspensjon og lever sammen med en ektefelle som mottar gradert uførepensjon, men ikke alderspensjon, eller mottar avtalefestet pensjon som nevnt i folketrygdloven § 3-19sjette ledd, og
b) vedkommendes alderspensjon er omregnet etter § 11-4 som følge av økt opptjening og eventuelt økt trygdetid.
Som uførepensjon regnes ikke foreløpig uførepensjon etter folketrygdloven § 12-16.
F18.12.2014 nr. 1773 i kraft 01.01.2015. § 5-8 første ledd annet punktum er endret. Før endring:
Minste pensjonsnivå for ektefellen skal dersom ektefellen mottar
a) gradert uførepensjon, beregnes som summen av grunnpensjon og fullt ordinært særtillegg, avkortet for trygdetid. Grunnpensjon og særtillegg uten reduksjon for uføregrad og inntekt legges til grunn.
b) avtalefestet pensjon som nevnt i folketrygdloven § 3-19sjette ledd, beregnes som gjeldende minste pensjonsnivå me
F18.12.2014 nr. 1773 i kraft 01.01.2015. § 5-9 er endret. Før endring:
Samlet pensjon for personen omfattet av § 5-7 beregnes etter reglene i § 5-5. Ektefellens samlede pensjon beregnes etter reglene i § 5-5, likevel slik at dersom ektefellen mottar
a) gradert uførepensjon, skal pensjonen uten reduksjon for uføregrad legges til grunn, eller
b) avtalefestet pensjon som nevnt i folketrygdloven § 3-19sjette ledd, skal pensjonen uten avgrensning på grunn av lav tidligere inntekt eller reduksjon for inntekt, legges til grunn. I samlet pensjon medregnes tillegg etter § 7 i forskrift om statstilskott etter AFP-tilskottsloven kapittel 4 eller tillegg etter § 3 i forskrift om omregning av avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse ved endringer i sivilstand mv. Vedtektsfestet eller avtalefestet tillegg til pensjonen medregnes ikke i samlet pensjon.
F18.12.2014 nr. 1773 i kraft 01.01.2015. § 5-10 annet ledd annet punktum er endret. Før endring:
Tilsvarende gjelder ved endring i eget eller ektefellens medlemskap i trygden som påvirker pensjonen, når ektefellen tar ut alderspensjon eller når ektefellen mottar uførepensjon og får fastsatt nytt uføretidspunkt.
F18.12.2014 nr. 1773 i kraft 01.01.2015. I § 2-5 annet ledd er ordet "grunnløpet" erstattet med "gjennomsnittlig grunnbeløp".
F30.11.2010 nr 1502 i kraft straks. § 6-1 første punktum er endret. Før endring:
Kapitlet utfyller folketrygdloven § 19-13, § 19-16 og § 20-17. Bestemmelsene i avsnitt I gjelder alderspensjon beregnet etter folketrygdloven kapittel 19.
F30.11.2010 nr 1502 i kraft straks. § 6-4 er endret. Før endring:
Etter uttak av alderspensjon skal pensjonen og restpensjonen omregnes ved endring i sivilstand mv. som
a) endrer retten til grunnpensjon etter folketrygdloven § 19-5 jf. kapittel 3, eller endrer retten til sats for minste pensjonsnivå etter folketrygdloven § 19-8,
b) innebærer at pensjonisten får rett til en grunnpensjon basert på ektefellens trygdetid etter folketrygdloven § 19-16 eller en kombinert tilleggspensjon etter folketrygdloven § 19-16 jf. § 3-23, samt ved bortfall av disse rettighetene,
c) innebærer at grunnpensjon, tilleggspensjon eller pensjonstillegg endres for personer som følger regler fra lov 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd § 7-2 nr. 3 første ledd om godskriving av ektefellens trygdetid slik den lød pr. 31. desember 1990, § 7-2 nr. 2 bokstav b om fastsetting av grunnpensjon når ektefellen har gradert uførepensjon slik den lød pr. 31. desember 1989 eller § 7-3 nr. 3 om poengtillegg slik den lød pr. 31. mars 1984.
Ny grunnpensjon, tilleggspensjon og pensjonstillegg under utbetaling beregnes ved å multiplisere henholdsvis basisgrunnpensjon, basistilleggspensjon og basispensjonstillegg etter endring i sivilstand mv. med forholdet mellom grunnpensjon under utbetaling og basisgrunnpensjon før endring i sivilstand mv.
Ny restgrunnpensjon, resttilleggspensjon og restpensjonstillegg beregnes ved å multiplisere henholdsvis basisgrunnpensjon, basistilleggspensjon og basispensjonstillegg etter endring i sivilstand mv. med forholdet mellom restgrunnpensjon og basisgrunnpensjon før endring i sivilstand mv.
F18.12.2014 nr. 1773 i kraft 01.01.2015. § 6-4 første ledd bokstav c er endret. Før endring:
c) innebærer at grunnpensjon, tilleggspensjon eller pensjonstillegg endres for personer som følger regler fra lov 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd § 7-2 nr. 3 første ledd om godskriving av ektefellens trygdetid slik den lød pr. 31. desember 1990, § 7-2 nr. 2 bokstav b om fastsetting av grunnpensjon når ektefellen har gradert uførepensjon slik den lød pr. 31. desember 1989 eller § 7-3 nr. 3 om poengtillegg slik den lød pr. 31. mars 1984.
F30.11.2010 nr 1502 i kraft straks. Ny § 6-5. Tidligere § 6-5 er nå § 6-8.
F30.11.2010 nr 1502 i kraft straks. Ny § 6-6. Tidligere § 6-6 er nå § 6-9.
F18.12.2014 nr. 1773 i kraft 01.01.2015. § 6-7 er endret. Før endring:
§ 6-7. Beregning og omregning av pensjon ved yrkesskade
For personer som ved fylte 67 år mottar både uførepensjon og alderspensjon og hele eller deler av uførepensjonen er beregnet etter folketrygdloven § 3-30, skal en andel av basispensjonen fra 67 år som svarer til graden av uførhet som følger av yrkesskade beregnes etter folketrygdloven § 3-30, jf. § 19-20 første ledd. Pensjon under utbetaling og restpensjon omregnes med virkning fra fylte 67 år etter folketrygdloven § 19-13 første til fjerde ledd.
For personer som får rett til pensjon som gjenlevende ektefelle etter dødsfall på grunn av yrkesskade, skal basispensjonen beregnes etter folketrygdloven § 3-30 fjerde ledd, jf. § 19-20 andre ledd, og § 19-16. Pensjon under utbetaling og restpensjon omregnes etter folketrygdloven § 19-13 femte ledd, jf. forskriften her § 6-4 andre til sjuende ledd.
F30.11.2010 nr 1502 i kraft straks. Ny § 6-7. Tidligere § 6-7 er nå § 6-10.
F30.11.2010 nr 1502 i kraft straks. I § 6-9 er henvisningen til § 6-5 endret til § 6-8.
F30.11.2010 nr 1502 i kraft 01.01.2011. Nytt kap. 7.
F18.12.2014 nr. 1773 i kraft 01.01.2015. § 9-2 første ledd er endret. Før endring:
Garantien for opptjente rettigheter gjelder den grunnpensjon og tilleggspensjon vedkommende har rett til etter folketrygdloven kapittel 3, slik kapitlet lød pr. 31. desember 2009. Grunnpensjon beregnes etter folketrygdloven kapittel 3 avsnitt I. Som trygdetid medregnes tidsrom til og med 31. desember 2009. Grunnpensjon fastsettes på bakgrunn av vedkommendes sivilstatus ved fylte 67 år. Tilleggspensjon beregnes etter folketrygdloven kapittel 3 avsnitt II.
F18.12.2014 nr. 1773 i kraft 01.01.2015. § 9-4 nytt annet ledd.
F18.12.2014 nr. 1773 i kraft 01.01.2015. I § 2-5 tredje ledd er ordet "grunnløpet" erstattet med "gjennomsnittlig grunnbeløp".
F18.12.2014 nr. 1773 i kraft 01.01.2015. § 9-5 er endret. Før endring:
§ 9-5. Endringer i pensjon etter fylte 67 år
Endringer i den enkeltes pensjon etter fylte 67 år som følge av endret sivilstatus, ny opptjening eller økt trygdetid, påvirker ikke garantitillegget.
F30.11.2010 nr 1502 i kraft straks med virkning fra 01.01.2010. § 10-2 overskriften er endret. Før endring:
§ 10-2. Pensjonsgivende inntekt for omsorgsarbeid
F30.11.2010 nr 1502 i kraft straks med virkning fra 01.01.2010. § 10-3 er endret. Før endring:
§ 10-3. Inntekter som ikke er ferdig lignet pr. 1. januar 2010
Pensjonsgivende inntekt for tiden før 1. januar 2010 som ikke er ferdig lignet pr. 1. januar 2010, oppreguleres ved at den multipliseres med forholdet mellom grunnbeløpet på beregningstidspunktet og gjennomsnittlig grunnbeløp for 2009 og tilføres deretter beholdningen.
F30.11.2010 nr 1502 i kraft straks med virkning fra 01.01.2010. § 10-4 tredje ledd er opphevet. Før endring:
Omsorgsyter som gis pensjonsopptjening etter denne bestemmelsen kan fremme krav om at opptjeningen overføres til annen omsorgsyter som er omfattet av folketrygdloven § 20-21tredje ledd, jf. folketrygdloven § 3-16første ledd bokstav a. Dette gjelder ikke når opptjeningen på grunnlag av omsorgsarbeid etter folketrygdloven § 3-16 første ledd bokstav a inngår i beregningsgrunnlaget for en alderspensjon eller avtalefestet pensjon som allerede har blitt eller blir utbetalt.
F18.12.2014 nr. 1773 i kraft 01.01.2015. § 10-4 annet ledd er endret. Før endring:
Dersom vilkårene for omsorgsopptjening etter folketrygdloven § 3-16 a er oppfylt for år før 1992, men ikke tildelt omsorgsytere etter denne bestemmelsen første ledd, må det settes fram krav om slik opptjening.
F30.11.2010 nr 1502 i kraft straks med virkning fra 01.01.2010. Ny § 10-5.
F18.12.2014 nr. 1773 i kraft 01.01.2015. § 10-5 første ledd tredje punktum er endret. Før endring:
Tilsvarende gjelder når omsorgsopptjening gitt i medhold av folketrygdloven § 3-16 inngår i beregningsgrunnlaget for en uførepensjon som allerede har blitt eller blir utbetalt.
F30.11.2010 nr 1502 i kraft 01.01.2011. § 11-1 er endret. Før endring:
Kapitlet utfyller lov 5. juni 2009 nr. 32 om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon) avsnitt II niende ledd.
F30.11.2010 nr 1502 i kraft 01.01.2011. Ny overskrift etter § 11-1.
F18.12.2014 nr. 1773 i kraft 01.01.2015. Kapittel 2 deloverskriften til del III er endret. Før endring:
III. Pensjonsopptjening for uførepensjonister
F30.11.2010 nr 1502 i kraft 01.01.2011. Ny § 11-3. Tidligere § 11-3 er nå § 11-7.
F30.11.2010 nr 1502 i kraft 01.01.2011. Ny § 11-4.
F30.11.2010 nr 1502 i kraft 01.01.2011. Ny § 11-5.
F30.11.2010 nr 1502 i kraft 01.01.2011. Ny § 11-6.
F30.11.2010 nr 1502 i kraft 01.01.2011. Ny avsnittsoverskrift etter § 11-6.
F30.11.2010 nr 1502 i kraft 01.01.2011. § 11-7 er endret. Før endring:
§ 11-7. Omregning av pensjon for personer født til og med 1942 ved økt opptjening og endring i sivilstand mv. etter uttak
For personer født i 1942 og tidligere år som har tatt ut pensjon beregnet med foreløpige poengtall, skal alderspensjonen omregnes dersom pensjonsuttak beregnet med endelig fastsatte poengtall ville gitt ulik alderspensjon. Omregning skal også foretas dersom opptjente pensjonspoeng eller økt trygdetid etter uttaket kan gi høyere pensjon. Omregningen skal foretas i året pensjonisten fyller 70 år.
For personer født i 1942 og tidligere år skal pensjonen omregnes ved endring i sivilstand mv. etter uttak av alderspensjon som:
a) endrer retten til grunnpensjon eller særtillegg etter folketrygdloven kapittel 3,
b) innebærer at pensjonisten får rett til grunnpensjon og særtillegg beregnet med ektefellens trygdetid etter folketrygdloven § 19-16 eller en kombinert tilleggspensjon etter folketrygdloven § 19-16 jf. § 3-23, samt ved bortfall av disse rettighetene,
c) innebærer at grunnpensjon, tilleggspensjon eller pensjonstillegg endres for personer som følger regler fra lov 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd § 7-2 nr. 3 første ledd om godskriving av ektefellens trygdetid slik den lød pr. 31. desember 1990, § 7-2 nr. 2 bokstav b om fastsetting av grunnpensjon når ektefellen har gradert uførepensjon slik den lød pr. 31. desember 1989 eller § 7-3 nr. 3 om poengtillegg slik den lød pr. 31. mars 1984.
Omregningen etter første og andre ledd foretas ved at ny grunnpensjon, ny tilleggspensjon og nytt særtillegg under utbetaling beregnes ved å multiplisere henholdsvis grunnpensjon, tilleggspensjon og særtillegg etter folketrygdloven kapittel 3 etter endring i sivilstand mv. med forholdet mellom grunnpensjon under utbetaling og grunnpensjon etter folketrygdloven kapittel 3 før endring i sivilstand mv.
F18.12.2014 nr. 1773 i kraft 01.01.2015. § 11-7 annet ledd bokstav c er endret. Før endring:
c) innebærer at grunnpensjon, tilleggspensjon eller særtillegg endres for personer som følger regler fra lov 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd § 7-2 nr. 3 første ledd om godskriving av ektefellens trygdetid slik den lød pr. 31. desember 1990, § 7-2 nr. 2 bokstav b om fastsetting av grunnpensjon når ektefellen har gradert uførepensjon slik den lød pr. 31. desember 1989 eller § 7-3 nr. 3 om poengtillegg slik den lød pr. 31. mars 1984.
F30.11.2010 nr 1502 i kraft 01.01.2011. Ny § 11-8.
F18.12.2014 nr. 1773 i kraft 01.01.2015. § 2-7 er endret. Før endring:
§ 2-7. Pensjonsopptjening for uførepensjonist når uførheten helt eller delvis skyldes yrkesskade
Bestemmelsene her gjør unntak fra reglene i folketrygdloven § 20-7aførste og andre ledd.
Et medlem som mottar hel uførepensjon på grunn av en yrkesskade, får for hvert kalenderår han eller hun har mottatt slik pensjon en pensjonsopptjening på grunnlag av antatt inntekt.
Antatt inntekt skal tilsvare den pensjonsgivende inntekten som etter folketrygdloven § 3-13 ville gitt et opptjent pensjonspoeng lik det poengtallet som etter folketrygdloven § 3-30første ledd bokstav c er lagt til grunn for beregningen av tilleggspensjonen. Det regnes bare med inntekt opp til 7,1 ganger grunnbeløpet. Årlig pensjonsopptjening tilsvarer 18,1 prosent av antatt årlig inntekt.
For et medlem som mottar gradert uførepensjon på grunn av en yrkesskade, skal den antatte inntekten etter andre ledd reduseres forholdsmessig.
Dersom bare en del av uførepensjonen gis på grunnlag av en yrkesskade, fastsettes det en antatt inntekt etter tredje ledd i denne paragrafen og en antatt inntekt etter folketrygdloven § 20-7a tilsvarende den delen av uførepensjonen som ikke gis på grunnlag av en yrkesskade. Det regnes bare med samlet antatt inntekt opp til 7,1 ganger grunnbeløpet. Dersom uførepensjonen er gradert, skal inntekten reduseres forholdsmessig. Årlig pensjonsopptjening tilsvarer 18,1 prosent av antatt samlet årlig inntekt.
F30.11.2010 nr 1502 i kraft straks med virkning fra 01.01.2010. § 3-5 er endret. Før endring:
Omsorgsytere som er sammen om omsorgen for ett eller flere barn, kan overføre omsorgsopptjeningen til den av dem som ikke er barnetrygdmottaker. Dette gjelder ikke når opptjeningen ved omsorgsarbeid inngår i beregningsgrunnlaget for en alderspensjon eller avtalefestet pensjon som allerede har blitt eller blir utbetalt.
F18.12.2014 nr. 1773 i kraft 01.01.2015. § 3-5 første ledd tredje punktum er endret. Før endring:
Omsorgsytere som i et år var sammen om omsorgen for ett eller flere barn, kan overføre omsorgsopptjeningen for dette året til den av dem som ikke er barnetrygdmottaker.
F10.03.2014 nr. 259 i kraft straks. § 3-9 tredje ledd er endret. Før endring:
Omsorgsopptjening kan likevel gis personer som mottar omsorgslønn fra kommunen etter lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. § 4-2 bokstav e eller får godtgjørelse som hjemmehjelper som alternativ til slik lønn.