Rundskriv

§ 19-8 Minste pensjonsnivå

Omarbeidet av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab Ytelser 01.01.2011

Sist endret 01.09.2016 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Kontor for pensjonsytelser, se overskriftene:

Generell kommentar
§ 19-8 Andre ledd – fastsetting av satser
§ 19-8 Fjerde ledd – ordinær sats
§ 19-8 Femte ledd – høy sats
§ 19-8 Sjette ledd – enslig alderspensjonist og alderspensjonist som forsørger ektefelle

Generell kommentar

[Endret 9/16]

Personer med full trygdetid og ugradert ytelse har ved fylte 67 år rett til et uavkortet minste alderspensjonsnivå, uavhengig av tidligere inntekt.

Paragrafen gir regler om minste pensjonsnivå.

Det minste pensjonsnivået som gjelder når en person fyller 67 år, danner utgangspunktet for beregning av vedkommendes pensjonstillegg etter § 19-9. Dersom basispensjonen (summen av grunnpensjon og tilleggspensjon etter kapittel 3) er lavere enn det minste pensjonsnivået som vedkommende har rett til ved 67 år, multiplisert med forholdstallet ved 67 år, så utbetales differansen i form av et pensjonstillegg.

Regler om minste pensjonsnivå og pensjonstillegg erstattet fra 1. januar 2011den tidligere ordningen med minstepensjon og særtillegg, som har vært utmålt i prosent av grunnbeløpet. Den nye utformingen av alderspensjonens minsteytelse må ses på bakgrunn av at minstepensjoner ikke lenger skal følge utviklingen i grunnbeløpet fullt ut, da nivået skal justeres for utvikling i levealder. De ulike satsene for minste pensjonsnivå er fra 1. januar 2011 angitt i kronebeløp. Da satsene ble fastsatt første gang tilsvarte de gjeldende minstepensjonsnivåer pr. 1. januar 2011. Satsene justeres hvert år i forbindelse med den årlige reguleringen i mai, og ble oppjustert første gang fra mai 2011.

Hovedregelen er at satsene for minste pensjonsnivå endres i forbindelse med den årlige reguleringen av alderspensjon, men satsene kan også bli endret på andre tidspunkter. Den særskilte satsen for minste pensjonsnivå for personer som fyller vilkårene for rett til ektefelletillegg for forsørget ektefelle over 60 år i § 19-8 sjette ledd ble endret med virkning fra 1.1.2014, i forbindelse med statsbudsjettet for 2014. Lav og ordinær sats endres fra 1. september 2016, som følge av endringen i grunnpensjonssatsen for ektefeller i § 3-2 fjerde ledd fra samme tidspunkt. Fra 1.september 2016 ble det også innført en ny særskilt sats for enslige alderspensjonister i bestemmelsens sjette ledd, bokstav a) for å øke pensjonen til denne gruppen. Disse endringene ble vedtatt som en følge av statsbudsjettet for 2016.

Det er krav til 40 års trygdetid for å få rett til full minsteytelse, og nivået på ytelsen er blant annet avhengig av sivilstatus. Se oversikt over satsene for minste pensjonsnivå fra 1.1.2011 og fremover, på nav.no

Reglene om pensjonstillegg får virkning for alle som er født etter 1942 og tar ut alderspensjon etter kapittel 19 fra 1. januar 2011 eller senere.

Personer født i 1942 eller tidligere vil fortsatt følge reglene for særtillegg etter § 3-3. Det samme gjelder personer fra 1943- kullet som tok ut alderspensjon i 2010 og som ikke endrer uttaksgrad eller får ny opptjening. Alle disse personene har likevel rett på et minste pensjonsnivå etter § 19-8.

I tillegg til at minste pensjonsnivå danner utgangspunkt for beregning av pensjonstillegg fra 1. januar 2011, har nivået også betydning for tidligere innvilgede alderspensjoner og AFP.

Som følge av at minste pensjonsnivå som regel vil reguleres noe bedre enn pensjon under utbetaling, se § 19-14 andre og tredje ledd, vil enkelte pensjonister kunne få en pensjon som faller under minste pensjonsnivå etter noe tid. I slike tilfeller løftes den enkeltes pensjon opp til minstenivået (forutsatt at hele pensjonen er tatt ut) ved at det beregnes et eventuelt tillegg etter § 19-14 femte ledd. Dette tillegget kalles ”minstenivåtillegg individuelt”. Tilsvarende har ektefeller mv. en minstesikring for paret samlet ved at det beregnes et ”minstenivåtillegg pensjonistpar” etter regler i forskriften om alderspensjon i folketrygden kapittel 5 gitt med hjemmel i § 19-8 niende ledd.

Reglene for regulering av alderspensjon som gjelder fra 1. januar 2011 gjelder også for personer som mottok alderspensjon pr. 1. januar 2011. Dette innebærer at pensjonsnivået for alle pensjonister med minsteytelse som mottar alderspensjon og AFP vil være det samme, uavhengig av om den enkelte mottar særtillegg eller pensjonstillegg.

§ 19-8 Første ledd – trygdetid

Det er et vilkår for rett til alderspensjon at vedkommende har minst tre års trygdetid, se § 19-2 jf. § 3-5. Det foreligger derfor heller ikke rett til å få fastsatt et minste pensjonsnivå ved 67 år for personer som har mindre enn tre års trygdetid. § 19-8 erstatter således ikke kravene til forutgående medlemskap for rett til pensjon i § 19-2. Det kreves 40 års trygdetid for å få uavkortet minste pensjonsnivå. Hva som er minste pensjonsnivå for den enkelte, avhenger blant annet av sivilstatus og ektefellens ytelses- og inntektsforhold, se nærmere tredje til femte ledd. Dersom trygdetiden er mindre enn 40 år, avkortes nivået forholdsmessig. For eksempel vil en enslig person som har 20 års trygdetid ha rett til 20/40 av minste pensjonsnivå etter høy sats.

§ 19-8 Andre ledd – fastsetting av satser

Satsene for minste pensjonsnivå for ugradert pensjon ble fastsatt for første gang pr. 1. januar 2011, jf. forskrift om minstepensjonsnivå for alderspensjon fastsatt 8. juli 2010, og videreførte de dagjeldende nivåene på minstepensjon etter folketrygdloven kapittel 3. Per 31. desember 2010 ville personer som etter dagens regler skal ha lav sats etter § 19-8 tredje ledd, ha fått grunnpensjon lik 0,85 G og særtillegg lik 0,74 G (til sammen 1,59 G). Det samme gjelder de som etter overgangen fra uførepensjon til uføretrygd og som fra 1. januar 2015 skal ha ordinær sats etter § 19-8 fjerde ledd første punktum. Personer som skal ha ordinær sats etter de øvrige punktene i § 19-8 fjerde ledd ville fått grunnpensjon lik 0,85 G og særtillegg lik 1 G (til sammen 1,85 G), og personer som skal ha høy sats etter § 19-8 femte ledd ville fått grunnpensjon og ordinært særtillegg tilsvarende 2 G. Særskilt sats etter § 19-8 sjette ledd er en videreføring av samlet nivå på grunnpensjon og særtillegg etter §§ 3-2 tredje ledd og 3-3 sjette ledd, og ville per 31. desember 2010 gitt full grunnpensjon og to ganger særtillegg med ordinær sats, tilsvarende 3 G.

Fra 1. mai 2011 fastsettes satsene som hovedregel i forbindelse med den årlige reguleringen av alderspensjoner, se § 19-14 åttende ledd med kommentarer. Unntaksvis kan satsene også endres på andre tidspunkter. Se Generell kommentar ovenfor.

§ 19-8 Tredje ledd – lav sats

Lav sats ytes til den som lever sammen med en ektefelle som mottar alderspensjon, AFP i offentlig sektor fram til 65 år eller AFP i privat sektor med uttak før 2011.

Se likevel § 19-8 fjerde ledd, for tilfeller der ektefellen mottar både alderspensjon og uføretrygd. Se også niende ledd med kommentar til forskrift om alderspensjon § 5-4 tredje ledd, for tilfeller der en person som mottar alderspensjon og uføretrygd med en samlet uttaksgrad på 100 prosent og lever sammen med en ektefelle som mottar hel alderspensjon.

Den som lever sammen med en ektefelle som mottar AFP i offentlig sektor, vil få minste pensjonsnivå med lav sats fram til ektefellen fyller 65 år. Deretter vil pensjonisten få ordinær eller høy sats, avhengig av størrelsen på inntekten til ektefellen. AFP medregnes i denne inntekten, se fjerde og femte ledd.

Den som lever sammen med en ektefelle som mottar AFP i privat sektor med uttak 1. januar 2011 eller senere, vil få minste pensjonsnivå med lav sats dersom ektefellen samtidig mottar alderspensjon. Dersom ektefellen har stanset alderspensjonen og kun mottar AFP, vil pensjonisten få ordinær eller høy sats, avhengig av størrelsen på inntekten til ektefellen. AFP medregnes i denne inntekten, se fjerde og femte ledd.

§ 19-8 Fjerde ledd – ordinær sats

[Endret 9/16]

Ordinær sats ytes til den som lever sammen med en ektefelle som har uføretrygd. Dette gjelder også hvis ektefellen mottar alderspensjon ved siden av uføretrygden.

Ordinær sats ytes også til den som lever sammen med en ektefelle som ikke mottar ytelser som nevnt i tredje ledd, men har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn to ganger grunnbeløpet.

Ordinær sats ytes til den som i 12 av de siste 18 månedene har vært samboer med en person som mottar ytelser som nevnt i tredje ledd, uføretrygd, pensjon eller overgangsstønad etter kapitlene 16 og 17 (ytelser til tidligere familiepleier og gjenlevende ektefelle), eller som har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn to ganger grunnbeløpet.

Tidligere var ordlyden i § 19-8 slik at en samboer som i 12 av de siste 18 månedene hadde vært samboer med en som mottok uførepensjon skulle ha ordinær sats jf. § 19-8 fjerde ledd tredje punktum, som henviste til § 19-8 tredje ledd. I forbindelse med at uførepensjon ble avløst av uføretrygd ble ordlyden i § 19-8 endret slik at det framsto som om den som i 12 av de siste 18 månedene har vært samboer med en som mottar uføretrygd skal ha minste pensjonsnivå med høy sats. Hensikten med endringene i § 19-8 var imidlertid at alderspensjonister som lever sammen med en som mottar uføretrygd, skal ha rett til minste pensjonsnivå med ordinær sats. Også den som i 12 av de siste 18 månedene har vært samboer med en som mottar uføretrygd skal det derfor fortsatt ytes ordinær sats. Dette følger av se Prop. 66 L (2013–2014) og er også senere presisert i lovteksten i § 19-8 fjerde ledd bokstav a i forbindelse med behandlingen av Prop.11 L (2015-2016) Endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover (økning i grunnpensjon til gifte og samboende pensjonister og andre endringer).

§ 19-8 Femte ledd – høy sats

[Endret 9/16]

Høy sats ytes til personer som ikke omfattes av tredje, fjerde eller sjette ledd.

§ 19-8 Sjette ledd – enslig alderspensjonist og alderspensjonist som forsørger ektefelle

[Endret 9/16]

Bestemmelsen regulerer hvilke grupper som har rett på særskilte satser.

For en enslig alderspensjonist er det fastsatt en særskilt sats for minste pensjonsnivå. Ektefeller som ikke lever sammen, skal også regnes som enslige.

For personer som fyller vilkårene for rett til ektefelletillegg for forsørget ektefelle over 60 år, se § 3-24, fastsettes det en særskilt sats for minste pensjonsnivå. Dette gjelder også for personer som fyller vilkårene i § 3-24, men som ikke får utbetalt ektefelletillegget som følge av inntektsprøvingsreglene i § 3-26.

§ 19-8 Sjuende ledd – flyktninger

Bestemmelsen viderefører gjeldende regler om at flyktninger får full minsteytelse uavhengig av faktisk trygdetid. Flyktninger som opprettholder medlemskapet i folketrygden har rett til minste pensjonsnivå etter reglene i andre til sjette ledd, uten hensyn til bestemmelsene om trygdetid. For øvrig beregnes pensjonen etter bestemmelsene i kapittel 19 jf. kapittel 3. Hvem som er flyktning framgår av § 1-7.

§ 19-8 Åttende ledd – pensjonstillegg

Hvis summen av grunnpensjon og tilleggspensjon er lavere enn pensjonsnivået vedkommende har rett til, skal differansen utbetales som et pensjonstillegg, se § 19-9

Reglene om pensjonstillegg er en teknisk justering for å tilpasse minstepensjonen til nye regler om uttak og regulering. Formålet med pensjonstillegget er at det skal gis til personer som har lav (eller ingen) opptjening av tilleggspensjon. Pensjonstillegget er dermed subsidiært i forhold til størrelsen på vedkommendes tilleggspensjon, på samme måte som særtillegget etter kapittel 3. Hvorvidt det skal utbetales pensjonstillegg, avhenger derfor av størrelsen på tilleggspensjonen. Det minste pensjonsnivået som den enkelte har rett til, skal sammenlignes med summen av grunnpensjon og tilleggspensjon. Nærmere bestemmelser om utmålingen av pensjonstillegget er gitt i egen paragraf, se § 19-9.

§ 19-8 Niende ledd – forskriftshjemmel. Minste samlede pensjonsnivå til pensjonistektepar

Bestemmelsen gir departementet hjemmel til å gi forskrifter om minste samlet pensjonsnivå til pensjonistektepar, og kan herunder fravike satsene i tredje ledd. Intensjonen er at ektepar fortsatt skal være sikret et visst samlet pensjonsnivå, som en videreføring av særtilleggsgarantien i § 3-3 femte ledd andre punktum.

Kommentar til forskrift om alderspensjon i folketrygden, Kapittel 5 – Beregning av særtillegg og minste samlede pensjonsnivå for pensjonistpar

Nedenfor er §§ 5-1, 5-3, 5-4, 5-5, 5-6, 5-7, 5-8, 5-9 og 5-10 i forskriften kommentert. § 5-2 i forskriften er kommentert i rundskrivet til § 3-3.

Til § 5-1 Virkeområde

Kapittel 5 i samleforskriften til alderspensjon utfyller og presiserer folketrygdloven §§ 3-3 og 19-8 og lov 5. juni 2009 nr. 32 om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon) del II sjette ledd.

II. Unntak fra minste pensjonsnivå med lav sats

Til § 5-3 Virkeområde

Del II i kapittel 5 i forskriften omfatter regler om beregning, omregning og opphør av et tillegg til alderspensjonen for ektepar som omfattes av § 19-8 tredje ledd og som tar ut hel alderspensjon. Tillegget kalles minstenivåtillegg pensjonistpar og skal sikre et minste samlet pensjonsnivå for pensjonistpar.

Personer som mottar AFP i offentlig sektor eller i privat sektor med uttak før 1. januar 2011 er ikke omfattet av denne bestemmelsen. For personer som mottar hel alderspensjon og som samtidig mottar AFP i privat sektor med uttak 1. januar 2011 eller senere, skal likevel den delen som er livsvarig og gjenstand for regulering medregnes i samlet pensjon, se kommentar til § 5-5 nedenfor.

Del II i kapittel 5 har også en bestemmelse om unntak fra reglene om lav sats i § 19-8 tredje ledd, for personer som mottar alderspensjon og uføretrygd med en samlet pensjonsgrad på 100 prosent og lever sammen med en ektefelle som mottar hel alderspensjon, se § 5-4 i forskriften.

Det framgår av § 5-3 at del II i kapittel 5 også gjelder for personer som mottar hel alderspensjon og lever sammen med ektefelle som mottar alderspensjon og uføretrygd med en samlet pensjonsgrad på 100 prosent. Denne type tilfeller er imidlertid ikke ytterligere kommentert i del II i kapittel 5. Disse personene vil ha rett til ordinær sats, se rundskrivet til § 19-8 fjerde ledd.

En pensjonist som er gift med en annen pensjonist som mottar alderspensjon skal etter folketrygdloven § 19-8 ha minste pensjonsnivå med lav sats. Lav sats er en videreføring av minstepensjonsnivået til en gift pensjonist etter folketrygdloven § 3-2 og § 3-3, som gjaldt ved innvilgelse av alderspensjon til og med 31. desember 2010. § 3-3 har en garantiregel for særtillegget om at summen av ektefellenes tilleggspensjoner og særtillegg ikke skal være lavere enn summen av to ordinære særtillegg (til sammen 2 G). Dersom begge ektefellene hadde tilleggspensjon lavere enn ordinært særtillegg, fikk begge særtillegg med ordinær sats (1G). Dersom den ene av ektefellene hadde tilleggspensjon høyere enn ordinær sats, ble den andres særtillegg et beløp mellom lav og ordinær sats (0,74 og 1 G), slik at summen av begges tilleggspensjon og særtillegg ble minst to ganger ordinær sats. Denne regelen, som også kalles særtilleggsgarantien eller glidende særtillegg, er videreført i forskriften her ved at det gjøres unntak fra reglene om lav sats, når ektefellenes samlede pensjon er lavere enn et visst nivå. I tillegg til minste pensjonsnivå lav sats, utbetales det i slike tilfeller et minstenivåtillegg pensjonistpar, se §§ 5-4 til 5-6. Reglene er tilpasset endringene i alderspensjon fra 1. januar 2011.

Før 1. januar 2015 gjaldt bestemmelsene om minstenivåtillegg pensjonistpar også for:

a) personer som mottok hel alderspensjon og levde sammen med en ektefelle som mottok hel uførepensjon eller alders- og uførepensjon med en samlet pensjonsgrad på 100 prosent, eller

b) personer som mottok alders- og uførepensjon med en samlet pensjonsgrad på 100 prosent og levde sammen med en ektefelle som mottok hel uførepensjon eller alders- og uførepensjon med en samlet pensjonsgrad på 100 prosent.

I forbindelse med innføringen av uføretrygd fra 1. januar 2015 ble del II i kapittel 5 i forskriften endret og den omfatter ikke tilfeller der en person eller ektefellen mottar uføretrygd. Dette har sammenheng med at også § 19-8 fjerde ledd ble endret fra 1.1.2015, slik at den som lever sammen med ektefelle som mottar uføretrygd har rett til alderspensjon med ordinær sats.

Til § 5-4 Beregning av minste pensjonsnivå og tillegg til pensjonen

§ 5-4 Første og andre ledd – Beregning av tillegg for ektefeller med hel alderspensjon, som har en samlet pensjon under et visst nivå

Det må fastsettes hva ektefellene minst skal ha rett til i samlet pensjon. Dette gjøres ved at minste pensjonsnivå for hver av ektefellene settes til gjeldende minste pensjonsnivå med ordinær sats på virkningstidspunktet, avkortet på grunnlag av egen trygdetid. Summen av disse nivåene utgjør det minste pensjonsnivå pensjonistparet til sammen har rett til.

Det pensjonsnivået pensjonistparet til sammen har rett til sammenlignes med summen av ektefellenes ordinært beregnede pensjoner, se § 5-5. . Dersom pensjonistparets samlede pensjon etter § 5-5 er lavere enn pensjonistparets samlede minste pensjonsnivå etter § 5-4 første ledd, skal det utbetales et tillegg lik differansen mellom samlet minste pensjonsnivå og samlet pensjon for ektefellene. Dette tillegget kalles minstenivåtillegg pensjonistpar.

Minstenivåtillegg pensjonistpar utbetales til den av ektefellene som har lavere pensjon enn sitt eget fastsatte minste pensjonsnivå etter denne forskriften. Dersom begge ektefellene har lavere pensjon enn sitt fastsatte minste pensjonsnivå, skal begge få utbetalt et minstenivåtillegg pensjonistpar lik differansen mellom eget minste pensjonsnivå og egen pensjon .

For eksempel, dersom begge ektefellene mottar hel alderspensjon og har full trygdetid, så vil det bli utbetalt minstenivåtillegg pensjonistpar til en eller begge ektefellene dersom samlet pensjon er lavere enn to ganger minste pensjonsnivå etter ordinær sats. Det tas altså ikke hensyn til om pensjonen er redusert på grunn av tidliguttak, eller om den er høyere som følge av utsatt uttak.

§ 5-4 Tredje ledd – Minste pensjonsnivå for personer som mottar alderspensjon og uføretrygd med en samlet pensjonsgrad på 100 prosent og lever sammen med en ektefelle som mottar hel alderspensjon

En person som mottar alderspensjon og uføretrygd med en samlet pensjonsgrad på 100 prosent og lever sammen med en ektefelle som mottar hel alderspensjon har rett til minstepensjonsnivå med ordinær sats.

Til § 5-5 Samlet pensjon

Det må fastsettes hva ektefellene får i samlet pensjon, før beregningen av minstenivåtillegg pensjonistpar etter § 5-4.

Som alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 19 medregnes grunnpensjon, tilleggspensjon og pensjonstillegg i samlet pensjon. Dersom pensjonisten mottar særtillegg istedenfor pensjonstillegg, skal dette medregnes. Dersom pensjonisten samtidig mottar AFP i privat sektor med uttak 1. januar 2011 eller senere, skal den delen som er livsvarig og gjenstand for regulering medregnes i samlet pensjon, se folketrygdloven § 19-11 tredje ledd. I tillegg medregnes også minstenivåtillegg individuelt etter folketrygdloven § 19-14 femte ledd, og ventetillegg etter folketrygdloven § 19-19.

Som alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 20 medregnes inntektspensjon og garantipensjon i samlet pensjon. Dersom pensjonisten samtidig mottar AFP i privat sektor med uttak 1. januar 2011 eller senere, skal den delen som er livsvarig og gjenstand for regulering medregnes i samlet pensjon, se folketrygdloven § 20-15 tredje ledd. I tillegg medregnes også minstenivåtillegg individuelt etter folketrygdloven § 20-18 femte ledd. Garantitillegg etter folketrygdloven § 20-20 medregnes ikke i samlet pensjon.

Forsørgingstillegg for barn etter folketrygdloven § 3-25 medregnes ikke i samlet pensjon. Forsørgingstillegg for ektefelle er ikke relevant i beregningen av minstenivåtillegg pensjonistpar, siden ektefellen ikke kan motta pensjon og samtidig være forsørget.

Til § 5-6 Omregning, nytt tillegg og bortfall av tillegg

Minstenivåtillegg pensjonistpar er behovsprøvd, slik at dersom det skjer endringer i den enkeltes pensjonsforhold, må tillegget vilkårsprøves og eventuelt fastsettes på nytt etter §§ 5-3, 5-4 og 5-5.

Ved hver endring som påvirker pensjonen eller minste pensjonsnivå, skal det foretas en ny beregning av minstenivåtillegg pensjonistpar etter § 5-4. Med endring menes her omregning av pensjon på grunnlag av opptjening eller økt trygdetid etter pensjonsuttak, endring i medlemskap i trygden og årlige reguleringer. Dersom en av ektefellene etter uttak av hel alderspensjon, tilstås AFP i privat sektor med uttak 1. januar 2011 eller senere, skal den delen som er livsvarig og gjenstand for regulering medregnes i samlet pensjon etter § 5-5, og minstenivåtillegg pensjonistpar må beregnes på nytt.

Ved endring som fører til at vilkårene i § 5-3 blir oppfylt etter endringen, skal minstenivåtillegg pensjonistpar etter § 5-4 beregnes. I motsatt tilfelle, dersom endring i pensjonsgrad mv. fører til at vilkårene i § 5-3 ikke lenger er oppfylt etter endringen, skal minstenivåtillegg pensjonistpar bortfalle. Med endring menes her endring i pensjonsgrad, endring i sivilstand mv. og tilståelse eller bortfall av pensjon.

III. Unntak fra minste pensjonsnivå med lav sats for personer født i 1943 som mottar pensjon pr. 31. desember 2010 og får pensjonen omregnet ved økt opptjening

Til § 5-7 Virkeområde

Bestemmelsene i avsnittet her gjelder for personer født i 1943 som mottar pensjon pr. 31. desember 2010, omfattes av folketrygdloven § 19-8 tredje ledd og som

a) mottar hel alderspensjon og lever sammen med en ektefelle som mottar AFP i privat sektor med uttak før 1. januar 2011 eller AFP i offentlig sektor før fylte 65 år, og

b) vedkommendes alderspensjon er omregnet etter § 11-4 i forskriften som følge av økt opptjening og eventuelt økt trygdetid.

Bestemmelsen skal sikre at personer født i 1943 som før 1. januar 2011 fikk beregnet særtilleggsgaranti i alderspensjonen, se kommentar til § 5-3, ikke skal få lavere pensjon etter konvertering til fleksibel alderspensjon som følge av omregning på grunnlag av opptjening mv. etter pensjonsuttak, se folketrygdloven § 19-13 og § 11-4 i forskriften. Disse personene kan før en slik konvertering ha mottatt et såkalt glidende særtillegg, jf. folketrygdloven § 3-3 femte ledd. Dersom ektefellen mottar AFP i privat sektor med uttak før 1. januar 2011 eller AFP i offentlig sektor før fylte 65 år, vil særtilleggsgarantien ikke videreføres som minstenivåtillegg pensjonistpar etter § 5-4 ved konvertering til fleksibel alderspensjon. Bestemmelsen her er derfor innført som unntak fra minste pensjonsnivå med lav sats for disse personene.

Personer født i 1943 som tok ut alderspensjon i 2010, og som endrer uttaksgrad etter folketrygdloven § 19-12, omfattes ikke av denne bestemmelsen. Dette gjelder både når pensjonen blir konvertert til fleksibel alderspensjon på grunn av endret uttaksgrad og når uttaksgraden endres etter at pensjonen er konvertert til fleksibel alderspensjon på grunn av økt pensjonsopptjening.

Før 1. januar 2015 gjaldt bestemmelsene i del III i kapittel 5 i forskriften også tilfeller der ektefellen mottok gradert uførepensjon. I forbindelse med innføringen av uføretrygd fra 1. januar 2015 ble del III i kapittel 5 i forskriften endret og bestemmelsen omfatter ikke tilfeller der ektefellen har uføretrygd. Dette har sammenheng med at også § 19-8 fjerde ledd ble endret fra 1.1.2015, slik at den som lever sammen med ektefelle som mottar uføretrygd har rett til alderspensjon med ordinær sats.

Til § 5-8 Beregning av minste pensjonsnivå og tillegg til pensjonen

Det må fastsettes hva ektefellene minst skal ha rett til i samlet pensjon. Dette gjøres ved å fastsette et minste pensjonsnivå for den enkelte. Ektefellenes fastsatte minste pensjonsnivå legges sammen og t utgjør pensjonistparets minste samlede pensjonsnivå.

For alderspensjonisten settes minste pensjonsnivå til gjeldende minste pensjonsnivå med ordinær sats på virkningstidspunktet, avkortet på grunnlag av egen trygdetid.

Dersom ektefellen mottar AFP i privat sektor med uttak før 1. januar 2011 eller AFP i offentlig sektor før fylte 65 år, settes minste pensjonsnivå til gjeldende minste pensjonsnivå med ordinær sats på virkningstidspunktet, avkortet for trygdetid.

Samlet minste pensjonsnivå for pensjonistparet settes lik summen av hver av ektefellenes minste pensjonsnivå. Dersom pensjonistparets samlede pensjon , se § 5-9, er lavere enn pensjonistparets minste samlede pensjonsnivå, skal det utbetales et minstenivåtillegg pensjonistpar lik differansen mellom samlet minste pensjonsnivå og samlet pensjon . Tillegget utbetales til alderspensjonisten, og kan kun ytes dersom vilkårene i § 5-7 har vært oppfylt i en uavbrutt periode fra og med virkningstidspunktet for omregningen ved konvertering til fleksibel alderspensjon etter § 11-4.

Til § 5-9 Samlet pensjon

Det må fastsettes hva ektefellene får i samlet pensjon, før beregningen av minstenivåtillegg pensjonistpar etter § 5-8.

For alderspensjonisten medregnes grunnpensjon, tilleggspensjon og pensjonstillegg i samlet pensjon. I tillegg medregnes også minstenivåtillegg individuelt etter folketrygdloven § 19-14 femte ledd.

Dersom ektefellen mottar AFP i privat sektor med uttak før 1. januar 2011 eller avtalefestet pensjon i offentlig sektor før 65 år, medregnes grunnpensjon, tilleggspensjon og særtillegg i samlet pensjon. Pensjonen uten avgrensning på grunn av lav tidligere inntekt (70 prosent-regelen) eller reduksjon for inntekt legges til grunn. I samlet pensjon medregnes tillegg etter § 7 i forskrift om statstilskott etter AFP-tilskottsloven kapittel 4 eller tillegg etter § 3 i forskrift om omregning av avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse ved endringer i sivilstand mv.. Vedtektsfestet eller avtalefestet tillegg til pensjonen (AFP-tillegg) medregnes ikke i samlet pensjon.

Til § 5-10 Omregning og bortfall av tillegg

Ved hver endring som påvirker pensjonen eller minste pensjonsnivå, skal det foretas en ny beregning av minstenivåtillegg pensjonistpar etter § 5-8. Med endring menes her omregning av pensjon på grunnlag av ny opptjening eller økt trygdetid og årlige reguleringer.

Ved endringer som fører til at vilkårene i § 5-7 ikke lenger er oppfylt, skal minstenivåtillegg pensjonistpar etter § 5-8 bortfalle. Tilsvarende gjelder ved endring i eget eller ektefellens medlemskap i trygden som påvirker pensjonen eller når ektefellen tar ut alderspensjon. . Bortfalt tillegg kan ikke tilstås på nytt dersom vilkårene igjen blir oppfylt, jf. § 5-8 fjerde ledd. Derimot kan minstenivåtillegg pensjonistpar etter § 5-4 tilstås dersom vilkårene i § 5-3 er oppfylt.

Reglene om pensjonstillegg får virkning for alle som er født etter 1942 og tar ut alderspensjon etter kapittel 19 fra 1. januar 2011 eller senere.

I tillegg til at minste pensjonsnivå danner utgangspunkt for beregning av pensjonstillegg fra 1. januar 2011, har nivået også betydning for tidligere innvilgede alderspensjoner og AFP.