Rundskriv

§ 19-6 Levealdersjustering og nøytralt uttak

§ 19-6 Alderspensjon mellom 67 og 70 år

Omarbeidet av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab Ytelser, 01.01.2011

Generell kommentar

[Utarbeidet 1/11]

Innholdet i § 19-6 endres fra 1. januar 2011 for personer født i 1943 eller senere. Bestemmelsen gjelder levealdersjustering og nøytralt uttak.

Det følger av overgangsbestemmelsene i forbindelse med innføringen av fleksibel alderspensjon at § 19-6 slik den lød fram til 1. januar 2011 fortsatt skal gjelde for personer som er født i 1942 og tidligere år, se Ot.prp.nr.37 Om lov om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon) (2008-2009). Bestemmelsen regulerer opptjening av alderspensjon mellom 67 og 70 år. For personer født i 1943 eller senere skal opptjening for år etter fylte 66 godskrives årlig, jf. 19-13.

I dette rundskrivet er begge bestemmelsene kommentert. For personer født i 1943 eller senere skal opptjening for år etter fylte 66 godskrives årlig, jf. 19-13.

§ 19-6 Levealdersjustering og nøytralt uttak

Utarbeidet av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab Ytelser 01.01.2011

Generell kommentar

§ 19-6 slik den lyder fra 1. januar 2011 gjelder personer født i 1943 eller senere, jf overgangsreglene som ble gitt ved innføringen av fleksibel alderspensjon. 

Alderspensjonen kan tas ut fleksibelt. Det betyr at den enkelte kan velge ved hvilken alder pensjonen skal tas ut, kan velge ulike grader av pensjonsuttak, og dessuten at pensjonen kan kombineres fritt med arbeidsinntekt. Alderspensjonen kan tidligst tas ut fra fylte 62 år. Ved uttak før fylte 67 år gjelder visse vilkår, se § 19-11. Dersom uttaket utsettes, vil den årlige alderspensjonen bli høyere. Årlig alderspensjon øker ikke videre dersom uttaket utsettes til etter fylte 75 år. 

Til grunn for fleksibelt uttak av alderspensjon ligger prinsippet om nøytralt uttak. Nøytralt uttak innebærer at pensjonen beregnes med sikte på at samlet utbetalt pensjon i perioden som pensjonist, skal være uavhengig av ved hvilken alder pensjonen tas ut. Videre skal alderspensjonen justeres for endringer i befolkningens levealder, såkalt levealdersjustering. For alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 19 ivaretas nøytralt uttak og levealdersjustering gjennom at alderspensjonen beregnes ved hjelp av forholdstall. 

Prinsippene levealdersjustering og nøytralt uttak slås fast i folketrygdloven § 19-6. Paragrafen gir også visse overordnede bestemmelser for hvordan forholdstallene skal fastsettes. Folketrygdloven § 20-12 inneholder tilsvarende bestemmelser for alderspensjon etter kapittel 20, som beregnes ved hjelp av delingstall. 

Nøytralt, fleksibelt uttak ble innført 1. januar 2011 for personer født i 1943 eller senere. Fra samme tidspunkt ble levealdersjustering av alderspensjon innført. Levealdersjusteringen tar utgangspunkt i endringer i levealderen fra 1943-kullet, som fylte 67 år i 2010. Før 2011 var nivået på årlig alderspensjon uavhengig av uttaksalder og befolkningens levealder, og alderspensjonen kunne tidligst tas ut fra 67 år.

Første ledd - levealdersjustering

Av første ledd framgår det at alderspensjonen skal levealdersjusteres. Dette innebærer at den enkeltes pensjon påvirkes av endringer i befolkningens levealder. Justeringen gjøres ved hjelp av forholdstall som fastsettes med endelig virkning det året man fyller 61 år, se § 19-7 første ledd, slik at pensjonen ikke påvirkes av at levealderen endrer seg i løpet av den perioden man er pensjonist. Utgangspunktet er at pensjonen skal justeres på bakgrunn av forventet levealder til eget årskull, som anslås ved hjelp av statistikk over dødelighet i eldre årskull. Se nærmere i folketrygdloven § 19-7 andre ledd om statistikkgrunnlag for forholdstallene.

Forutsatt at levealderen i befolkningen øker, innebærer levealdersjusteringen at den enkelte må ta ut pensjonen noe senere enn personer i det foregående (eldre) årskullet for å oppnå samme årlige pensjon som disse. Alternativt kan man ta ut pensjonen ved samme alder. Dersom dette velges, blir den årlige pensjonen lavere som følge av at pensjonen skal betales ut over en lengre periode man lever lenger.

Levealdersjusteringen ble innført i 2011 og beregnes med utgangspunkt i endringer i levealderen fra 1943-kullet, som fylte 67 år i 2010. Siktemålet med levealdersjusteringen er en automatisk stabilisering av folketrygdens utgifter til alderspensjon når levealderen i befolkningen endres. Dette bidrar til bedre økonomisk bærekraft.

Andre ledd - nøytralt uttak

Andre ledd slår fast at alderspensjonen skal være nøytral i forhold til uttaksalder, dvs. såkalt nøytralt uttak. Nøytralt uttak medfører at den årlige pensjonen blir høyere desto senere den tas ut. Dette skyldes at samme totale pensjon – målt i forventet nåverdi – skal betales ut over færre år, slik at mer pensjon blir betalt ut pr. år ved sent uttak.

I tillegg til at nøytralt uttak gir høyere årlig pensjon ved senere uttak, kan årlig pensjon også bli høyere som følge av at man får ny pensjonsopptjening når man fortsetter lenger i arbeid. Med dagens alderspensjon kan pensjonen øke som følge av nye poengår opp til 40 år og/eller høyere sluttpoengtall. Pensjonen kan også øke ved økt trygdetid opp til 40 år.

Nøytralt uttak innebærer at forventet nåverdi av samlet utbetalt pensjon over livet skal være uavhengig av ved hvilken alder pensjonen tas ut. «Nåverdi» er den samlede verdien i dag av framtidige utbetalinger. I beregningen av nåverdi nedjusteres verdien av framtidige utbetalinger ved hjelp av en diskonteringsrente. «Forventet nåverdi» betyr at det også skal tas hensyn til sannsynligheten for at pensjonen blir utbetalt på ulike tidspunkt, det vil si at statistikk over dødelighet/forventet gjenstående levetid inngår i beregningen.  

Nøytralt uttak ble innført i 2011. Før dette var det ikke mulig å ta ut alderspensjon før fylte 67 år, og årlig alderspensjon var uavhengig av ved hvilken alder den ble tatt ut.  

Tredje ledd - gjennomføring ved hjelp av forholdstall

Både levealdersjustering og nøytralt uttak ivaretas ved at alderspensjonen justeres ved hjelp av forholdstall. Dette følger av tredje ledd.  

Slik det framgår av fjerde ledd, skal hvert enkelt årskull få fastsatt et sett med forholdstall som gjelder for uttak av alderspensjon mellom fylte 62 og fylte 75 år. Under gjengis anslag på forholdstall ved alder i hele år for årskullene 1949 til 1953, slik disse anslagene foreligger pr. januar 2010. (Forholdstallene for et årskull fastsettes endelig det året årskullet fyller 61 år.)

Tabell   Foreløpige anslag på forholdstall for årskullene 1949 til 1953 pr. januar 2010

	1949	1950	1951	1952	1953
62	1,319	1,323	1,328	1,334	1,340
63	1,261	1,266	1,271	1,277	1,282
64	1,203	1,208	1,213	1,219	1,225
65	1,145	1,150	1,156	1,162	1,168
66	1,088	1,093	1,099	1,105	1,111
67	1,030	1,036	1,042	1,048	1,055
68	0,974	0,979	0,985	0,992	0,998
69	0,917	0,923	0,930	0,936	0,943
70	0,862	0,868	0,874	0,881	0,887
71	0,807	0,813	0,819	0,826	0,832
72	0,752	0,759	0,765	0,772	0,778
73	0,699	0,705	0,712	0,719	0,725
74	0,647	0,653	0,659	0,666	0,673
75	0,595	0,602	0,608	0,615	0,621

Hver kolonne i tabellen angir et årskulls sett med forholdstall. Det nøytrale uttaket kommer til uttrykk i forholdstallene ved at de er ulike for ulike uttaksaldrer innen hvert årskull. Forholdstallene blir lavere ved høyere aldrer, eksempelvis anslås forholdstallet for 1949-kullet her til 1,030 ved 67 år og 0,974 ved 68 år. Årlig alderspensjon beregnes ved å dividere basispensjonen på et forholdstall. Forholdstallene blir lavere jo lenger man venter med å ta ut pensjon, og dermed blir den årlig pensjonen høyere.

Hver rad i tabellen angir forholdstallene ved en gitt uttaksalder for ulike årskull. Levealdersjusteringen kommer til uttrykk ved at forholdstallet for en gitt uttaksalder endres fra et årskull til det neste. I tabellen over framgår dette for eksempel ved at forholdstallet ved 67 år øker fra 1,030 for 1949-kullet til 1,036 for 1950-kullet. Dette skyldes at den statistisk beregnede levealderen øker over tid. For å få samme årlig alderspensjon som 1949-kullet, må 1950-kullet dermed ta ut pensjonen ved en noe høyere alder enn 1949-kullet.

Fjerde ledd - overordnede regler for forholdstallene

Fjerde ledd angir visse overordnede regler for fastsettingen av forholdstallene.

Det skal fastsettes forholdstall for hvert årskull fra og med 1943-kullet til og med 1962-kullet. Forholdstallene benyttes for å beregne alderspensjon etter kapittel 19. 1943-kullet er det første årskullet som omfattes av fleksibelt uttak. 1962-kullet er det siste årskullet som (delvis) omfattes av kapittel 19, og det er derfor ikke aktuelt å fastsette forholdstall for yngre årskull enn dette.

For hvert årskull skal det fastsettes forholdstall for hver måned fra og med fylte 62 til og med fylte 75 år. Det er alderen ved inngangen av virkningsmåneden for pensjonsuttaket som avgjør hvilket forholdstall som skal benyttes i beregningen av alderspensjonen.

Den nedre aldersgrensen på fylte 62 år for fastsetting av forholdstall samsvarer med at alderspensjon tidligst kan tas ut med virkning fra måneden etter man fyller 62 år, se folketrygdloven § 19-4, jf. § 20-2. Dette vil altså være den måneden man er 62 år ved inngangen av. Den øvre aldersgrensen på 75 år er den samme aldersgrensen som gjelder for opptjening av pensjonspoeng for personer født i 1943 eller senere, se folketrygdloven § 3-15. Aldersgrensen på 75 år for forholdstall innebærer at den årlige pensjonen ikke vil øke dersom uttaket utsettes videre etter at man har fylt 75 år.

Settene med forholdstall skal være felles for hele årskullet. Herunder skal menn og kvinner i samme årskull tildeles samme forholdstall, noe som er presisert i tredje punktum. I denne sammenheng kan det vises til at det for eksempel i private tjenestepensjonsordninger ofte legges til grunn ulike forutsetninger om dødelighet for menn og kvinner ved fastsetting av premie mv.

Nærmere bestemmelser om beregning og fastsetting av forholdstallene er gitt i folketrygdloven § 19-7.

Femte ledd – gradvis innfasing av levealdersjusteringen

I femte ledd bestemmes det at levealdersjusteringen skal fases gradvis inn. Dette innebærer at økningen i forholdstallene ved en gitt uttaksalder for de første årskullene kan bli satt lavere enn den faktiske levealdersutviklingen isolert sett tilsier.

Nærmere bestemmelser om hvordan den gradvise innfasingen skal gjennomføres er gitt i folketrygdloven § 19-7 tredje ledd.

§ 19-6 Alderspensjon mellom 67 og 70 år

Utarbeidet av Rikstrygdeverket 01.05.97

Endret 12.09.2007 av NAV Drift og utvikling, Fag drift og utvikling, Pensjon og ytelser

Endret 07.01.2010. § 19-6 andre, tredje og fjerde ledd er opphevet med virkning fra 1.01.2010.

Sist endret av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab Ytelser 01.01.2011

Generell kommentar

[Tilføyd 1/11]

§ 19-6 slik den lød fram til 1. januar 2011 gjelder personer født i 1942 eller tidligere, jf overgangsreglene som ble gitt ved innføringen av fleksibel alderspensjon.

§ 19-6 første ledd - Når opparbeidede rettigheter skal tas med i alderspensjonen

[Endret 1/98, 12/00, 12/02, 9/07, 3/08, 1/11]

Ved uttak av alderspensjon fra 67 år skal trygdetiden beregnes til og med for det kalenderår vedkommende fyller 66 år, jf. § 3-5. Forutsetningen for å få godskrevet pensjonsrettigheter for det 67., 68. og 69. år er at vedkommende opptjener pensjonspoeng, jf. § 3-5.

Dersom vedkommende har vært i arbeid mellom 67 og 70 år og ikke har satt frem krav om alderspensjon, kan det tenktes at vedkommende setter frem krav om alderspensjon fra 70 år. Fra 1. januar 1997 bortfalt bestemmelsen om at summen av pensjon og pensjonsgivende inntekt ikke kan utgjøre mer enn 100 % av tidligere inntekt. Dette kan medføre at den som har vært i fullt arbeid mellom 67 og 70 år kan bli berettiget til etterbetaling av alderspensjon fra fylte 67 år. NAV lokalt må avklare med den enkelte om vedkommende ønsker å få satt virkningstidspunktet til måneden etter fylte 67 år.

Sosial- og helsedepartementet har den 11. mars 1997 fastsatt forskrift for de tilfellene hvor den pensjonsgivende inntekten for året før det året da medlemmet får rett til en trygdeytelse ikke er fastsatt, jf. § 3-15.

Når alderspensjonen er beregnet på grunnlag av foreløpig poengtall for det 66. året, skal det regnes med opptjent pensjonspoeng for dette året først fra fylte 70 år. Pensjonen skal ikke omregnes som følge av mottatt inntektsrapport før fra fylte 70 år.

Dersom pensjonisten dør før fylte 70 år og har ektefelle som skal ha pensjon hvor det tas hensyn til avdødes opptjening, regner man med opptjent pensjonspoeng for det 66. året. Dersom skatteoppgjøret ikke er ferdig, skal pensjonen omregnes når pensjonsgivende inntekt for dette året er innrapportert.

For personer født i 1943 eller senere skal opptjening for år etter fylte 66 godskrives årlig, jf. 19-13.