Rundskriv

§ 19-2 Forutgående medlemskap - minste trygdetid

Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Pensjonskontoret 

Sist endret 22.12.2015 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Regelverkskontoret, jf. overskrift

 

Trygdeavtaler

§ 19-2 Første ledd - minst tre års trygdetid, underoverskriften "Eksempel"

§ 19-2 Andre ledd bokstav a og b – unntak for personer med yrkesskade og de som fyller vilkårene for rett til gjenlevendepensjon (ny)

§ 19-2 Andre ledd bokstav c- unntak for flyktninger (endringer kun i overskrift)

 

Generell kommentar

[Endret 1/11]

I § 19-2 er det fastsatt hvilke krav som stilles om forutgående trygdetid for at medlemmet kan få alderspensjon. Hovedregelen er at det kreves minst tre års trygdetid i perioden fra fylte 16 år og fram til uttak av alderspensjon. Det gjøres unntak for flyktninger i bestemmelsens andre ledd.  

I § 19-8 finnes bestemmelser om hva som kreves for å få fullt minste pensjonsnivå. Denne bestemmelsen erstatter ikke kravene til forutgående medlemskap for rett til pensjon i § 19-2.

Medlemskap

Når en person omtales som medlem i trygden i kapittel 19 er det forutsatt at medlemskapet omfatter ytelser etter pensjonskapitlene.

Regler om medlemskap i folketrygden står i lovens kapittel 2. Medlemskapet kan omfatte hele trygden eller bare deler av den. Hovedregelen om medlemskap er at personer som er bosatt i Norge er pliktige medlemmer i trygden (§ 2-1). Det samme gjelder som hovedregel personer som er arbeidstakere i Norge (§ 2-2). Medlemskapet gjelder i utgangspunktet hele trygden. Kapittel 2 inneholder en rekke presiseringer av hovedreglene, bestemmelser om unntak fra pliktig medlemskap og om adgang til å søke frivillig medlemskap. Det må derfor vurderes konkret i hver sak om søkeren har hatt medlemskap som omfatter pensjonskapitlene. Se rundskriv til kapittel 2.

Når det gjelder personer som søker alderspensjon, skal en være oppmerksom på følgende grupper som ikke har fullt medlemskap i trygden:

• Personer som har søkt asyl i Norge og deres familiemedlemmer har bare et begrenset medlemskap som ikke omfatter pensjonskapitlene. Dersom de får bli i Norge, skal likevel tiden som asylsøker i etterhånd regnes som om medlemskapet omfattet hele trygden. Asylsøkerperioden skal da medregnes som forutgående medlemstid og ved beregning av eventuell alderspensjon. Se § 2-16 og forskrift om trygdedekning for asylsøkere.
• Pensjonister med utenlandsk pensjon som har bosatt seg i Norge etter 1992, kan ha begrenset medlemskap som ikke omfatter rett til opptjening etter pensjonskapitlene. Dette gjelder personer som ikke mottar pensjon fra folketrygden, men har utenlandsk pensjon som minst tilsvarer norsk minstepensjon for enslig. Bestemmelsen gjelder ikke dersom vedkommende har pensjonsgivende inntekt. Se § 2-13 og forskrift om unntak fra medlemskap for personer som er sikret tilfredsstillende dekning fra utlandet og deres forsørgede familiemedlemmer.

Trygdeavtaler

[Endret 1/11, 12/15]

Trygdeavtaler med andre land kan gi rett til pensjon selv om vilkåret om forutgående medlemskap i folketrygdloven ikke er oppfylt. Mange av trygdeavtalene har bestemmelser om medregning av medlemstid i avtalelandet etter dette landets lovgivning for å fylle vilkåret om forutgående medlemskap. Slike regler finnes i EØS-avtalens trygdedel, i Nordisk konvensjon om trygd og i en rekke andre trygdeavtaler.

Trygdeavtaler kan også ha betydning for hvilket lands trygdelovgivning en person er omfattet av. Dette kan føre til fravik fra folketrygdlovens regler om medlemskap.

Se trygdeavtalene og rundskrivene til disse under hovednummer 41, 42 og 45.

§ 19-2 Første ledd - minst tre års trygdetid

[Endret 1/11]

Det er et vilkår for rett til alderspensjon at vedkommende har minst tre års trygdetid. Trygdetiden kan være opparbeidet i flere perioder før vedkommende når pensjonsalderen, men periodene må til sammen utgjøre minst tre år (det skal ikke foretas avrunding når det vurderes om minstekravet er oppfylt). Det er heller ikke noe krav at vedkommende faktisk var medlem i folketrygden i  tre hele år. Ett poengår regnes som et helt års trygdetid selv om vedkommende ikke var medlem i trygden hele året, se § 3-5 om fastsettelse av trygdetid. Dersom summen av trygdeperiodene utgjør minst tre år, fastsettes trygdetiden til nærmeste hele år. Dersom vedkommende ikke er medlem i trygden når kravet om alderspensjon settes fram, må retten til alderspensjon også vurderes etter reglene om utbetaling i utlandet i § 19-3.

Eksempel

[Endret 12/15]

Erik er født i 15. juni 1943.  Han arbeidet i Norge i en periode i 1975 og opptjente pensjonspoeng for dette året. I august 2008 kom han tilbake til Norge og bosatte seg her. Han arbeidet i 2008 og opptjente pensjonspoeng.  Han søkte om alderspensjon fra måneden etter han fylte 67 år i 2010.  Eriks trygdetid blir

1. januar 1975 til 31. desember 1975           1 år

1. januar 2008 til 31. desember 2009           2 år

Til sammen                                                    3 år

Erik fyller kravet til 3 års trygdetid i § 19-2

Med trygdetid menes det tidsrom en person har vært medlem i trygden med rett til ytelser etter pensjonskapitlene

Trygdetid med rett til ytelser etter dette kapittel opptjenes fra fylte 16 år og til og med det året vedkommende fyller 66 år. For kalenderår hvor det er opptjent pensjonspoeng medregnes hele året som trygdetid. Kalenderår etter fylte 66 år hvor det er opptjent pensjonspoeng medregnes også som trygdetid. Fra og med inntektsåret 2010 er aldersgrensen for opptjening av pensjonspoeng hevet fra 69 til 75 år for personer født i 1943 eller senere. Se § 3-15 og § 3-5.   Nærmere bestemmelser om hva som regnes som trygdetid er gitt i § 3-5.

Mange av trygdeavtalene Norge har inngått med andre land har bestemmelser om medregning av medlemstid i avtalelandet etter dette landets lovgivning for å fylle vilkåret om forutgående medlemskap. Slike regler finnes i EØS-avtalens trygdedel, i Nordisk konvensjon om trygd og i en rekke andre trygdeavtaler. Se rundskrivene til disse avtalene for nærmere beskrivelse av reglene.

§ 19-2 Andre ledd bokstav a  og b – unntak for personer med yrkesskade og de som fyller vilkårene for rett til gjenlevendepensjon 

[Tilføyd 12/15]

Kravet til tre års forutgående trygdetid i første ledd gjelder ikke personer som ved fylte 67 år hadde rett til uføretrygd ved yrkesskade. Kravet til 3 års forutgående trygdetidgjelder heller ikke for gjenlevende ektefeller når den avdøde hadde minst tre års trygdetid.

Når en person med uføretrygd ved yrkesskade fyller 67 år skal ytelsen regnes om til en alderspensjon. Det ses da bort fra kravet til tre års trygdetid.

Før 1.1.2012 fikk personer som ikke hadde tre års trygdetid men enten hadde uførepensjon ved yrkesskade eller gjenlevendepensjon da de fylte 67 år beholde ytelsen også etter fylte 67 år, siden de ikke hadde rett til en alderspensjon . Ved innføring av pensjonsreformen med levealdersjustering og nye reguleringsbestemmelser ville denne videreførte uføre/gjenlevendepensjonsberegningen være mer gunstig enn en alderspensjonl. Det ble derfor nødvendig å regne uførepensjon om til en alderspensjon som kan levealdersjusteres og reguleres på samme måte som alderspensjon etter lovens vanlige bestemmelser.

§ 19-2 Andre ledd bokstav c- unntak for flyktninger

[Endret 9/97, 1/11, 12/15]

Kravet til tre års forutgående trygdetid i første ledd gjelder ikke for flyktninger som er medlem av trygden. Hvem som regnes som flyktning fremgår av lovens § 1-7. Vedkommendes status som flyktning skal være bekreftet ved vedtak fra Utlendingsdirektoratet.

Det stilles således ingen krav til minst tre års forutgående trygdetid for flyktning som er medlem av trygden. Vilkårene for å få alderspensjon anses oppfylt tidligst fra det tidspunktet vedtaket om flyktningestatus er fattet, og utbetales fra det tidspunkt som følger av bestemmelsene i kapittel 22.

En flyktning som innvilges alderspensjon får full grunnpensjon og særtillegg/pensjonstillegg uten hensyn til egen opptjent trygdetid. Dersom en flyktning har opptjent tilleggspensjon, skal den beregnes etter §§ 3-8 og 3-9. En alderspensjon som er innvilget etter særreglene for flyktning beholdes selv om vedkommende blir norsk statsborger.

Mange av de som kommer til Norge som asylsøkere får ikke flyktningestatus, men får oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. Særreglene for flyktninger gjelder ikke for disse.

Retten til å få beregnet alderspensjonen etter denne bestemmelsen gjelder bare så lenge vedkommende er medlem i folketrygden. Dersom vedkommende flytter til et annet land og ikke lenger er medlem i trygden faller retten til beregning etter disse særreglene bort, se § 19-3 fjerde ledd.