Rundskriv

§ 19-11 Vilkår for uttak av alderspensjon før 67 år

Omarbeidet av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab Ytelser 01.01.2011

Sist endret 08.07.2015 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Regelverkskontoret, jf. overskriftene:

Generell kommentar
§ 19-11 første ledd – hovedregler
Proratisering av minste pensjonsnivå
§ 19-11 andre ledd – vilkår ved gradert uttak
§ 19-11 tredje ledd – medregning av AFP i privat sektor

Generell kommentar

[Endret 7/15]

En person kan tidligst ta ut alderspensjon fra fylte 62 år. Ved uttak av alderspensjon før fylte 67 år må imidlertid visse vilkår være oppfylt. Dette framgår av folketrygdloven § 19-4. Vilkårene for uttak før 67 år er angitt i § 19-11, som omtales nærmere i rundskrivet her.

Fleksibelt uttak av alderspensjon innebærer at den enkelte kan velge ved hvilken alder pensjonen skal tas ut, kan velge ulike grader av pensjonsuttak, og dessuten at pensjonen kan kombineres fritt med arbeidsinntekt. Fleksibelt uttak ble iverksatt 1. januar 2011, og nedre aldersgrense for uttak er 62 år. Før dette tidspunktet kunne alderspensjonen fra folketrygden først tas ut fra 67 år. Ved innføringen av fleksibelt uttak ble det lagt til grunn at de økte valgmulighetene ikke skulle gi merkostnader for folketrygden. Det er derfor den enkelte som selv finansierer at pensjonen betales ut i flere år, i form av at den årlige pensjonen blir lavere, se § 19-6 andre ledd om nøytralt uttak.

Samtidig er retten til en minste alderspensjon, et minste pensjonsnivå, videreført fra 67 års alder. Som følge av at den årlige pensjonen blir lavere ved tidlig uttak, kan årlig pensjon bli varig lavere enn minste pensjonsnivå dersom pensjonen tas ut før 67 år. For at alle skal være sikret et minste inntektsnivå i alderdommen, er det ved uttak før 67 år et vilkår at pensjonen ved 67 år minst skal tilsvare minste pensjonsnivå. Det er i utgangspunktet bare alderspensjonen fra folketrygden som skal tas med i denne vurderingen. Ved mottak av avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor skal den livsvarige delen også tas med. I tillegg kan minste pensjonsnivå proratiseres i forhold til opptjeningstid i land vi har trygdeavtale med.

Vilkår for uttak skal vurderes både ved søknad om første uttak og ved senere økninger av pensjonsgraden før 67 år.

Tilsvarende bestemmelse for alderspensjon etter kapittel 20 er gitt i folketrygdloven § 20-15.

§ 19-11 første ledd – hovedregler

[Endret 7/15]

For at alle skal sikres et minste inntektsnivå i alderdommen, stilles det vilkår om et visst nivå på pensjonen for å kunne ta ut pensjon før 67 år. Hovedreglene for vurderingen av om vilkårene for uttak før 67 år er oppfylt, er angitt i første ledd. Vilkåret er at summen av grunnpensjon, tilleggspensjon og eventuelt pensjonstillegg når vedkommende fyller 67 år, minst må tilsvare minste pensjonsnivå med full trygdetid på samme tidspunkt. Et viktig hensyn bak utformingen av fleksibel alderspensjon er at tidlig uttak ikke skal medføre at den enkelte får lavere pensjon enn det minste pensjonsnivået som gis til personer som tar ut pensjon ved 67 år.

Dersom løpende pensjoner og minste pensjonsnivå ble regulert etter like prinsipper, ville det vært tilstrekkelig dersom pensjonen på uttakstidspunktet tangerte minste pensjonsnivå på uttakstidspunktet. Pensjon under utbetaling reguleres imidlertid forskjellig fra minste pensjonsnivå. Regulering av minste pensjonsnivå vil normalt være gunstigere enn regulering av pensjon til utbetaling. Det innebærer at ved tidliguttak må beregnet pensjon ved uttakstidspunktet være noe høyere enn høy sats for minste pensjonsnivå som gjelder på uttakstidspunktet. Forholdet mellom størrelsen på pensjonen ved 67 år og størrelsen på minste pensjonsnivå ved 67 år avhenger av forholdet mellom de størrelsene som skal fratrekkes/justere lønnsveksten ved den årlige reguleringen. (Det vil si henholdsvis 0,75 prosent og effekten av levealdersutviklingen for 67-åringer). Det må derfor på uttakstidspunktet foretas en framskriving av minste pensjonsnivå og vedkommendes pensjon til 67 år, og det er disse fremskrevne nivåene som sammenliknes. Av hensyn til likebehandling er det bestemt at vilkåret skal vurderes slik at to personer med lik opptjening av pensjonsrettigheter, men ulik sivilstand, kan ta ut pensjon fra samme tidspunkt. Også praktiske hensyn taler for dette. For eksempel ville det være urimelig dersom en person mistet retten til alderspensjon som følge av skilsmisse eller at ektefellen døde.

Ved vurdering av vilkåret skal derfor både pensjonen ved 67 år og minste pensjonsnivå ved 67 år beregnes som om vedkommende var enslig, uavhengig av faktisk sivilstand. Det skal altså benyttes grunnpensjon som enslig og høy sats for minste pensjonsnivå. (Av § 19-16 sjette ledd framgår for øvrig at bare egenopptjent pensjon regnes som del av pensjonen. Dette skyldes at eventuelle gjenlevenderettigheter faller bort dersom vedkommende gifter seg.)

Vilkåret vurderes på følgende måte:

Først beregnes det hva minste pensjonsnivå med høy sats og full trygdetid vil være når vedkommende fyller 67 år. Her benyttes samme metode som er beskrevet i § 19-9 andre ledd. Dette utgjør det beregnede minste pensjonsnivået som den beregnede pensjonen skal sammenliknes med. For personer som har opptjening i avtaleland som Norge har sammenleggingsbestemmelser med er det gitt regler for proratisering av minste pensjonsnivå, se avsnittet nedenfor om proratisering av minste pensjonsnivå.

Det neste som må gjøres er å beregne pensjonen på ønsket uttakstidspunkt. Dersom det uttaket som skal vilkårsprøves er første uttak skal pensjonen beregnes direkte på bakgrunn av basispensjon og basispensjonstillegg som enslig uten gjenlevenderettigheter. Dersom uttaket som skal vilkårsprøves ikke er første uttak men gjelder økning av grad, beregnes det hva faktisk grunnpensjon, tilleggspensjon og pensjonstillegg på uttakstidspunktet vil utgjøre. Dersom vedkommende i et slikt tilfelle er gift eller har gjenlevenderettigheter, må pensjonen deretter omregnes etter forskriften om alderspensjon § 6-4 til pensjon som enslig uten gjenlevenderettigheter.

Beregnet samlet pensjon framskrives deretter til det tidspunktet vedkommende fyller 67 år ved hjelp av reguleringsreglene i § 19-14 andre ledd, det vil si med fratrekk på 0,75 prosent. Første regulering etter uttak skal være en justert regulering etter § 19-14 sjuende ledd. (Det skal ikke medregnes noe tillegg til pensjonen etter § 19-14 femte ledd (minstenivåtillegg)– om dette ble gjort, ville alle oppfylle uttaksvilkåret). På samme måte som at minste pensjonsnivå er beregnet i lønnsnivået på uttakstidspunktet, skal også framskrivingen av pensjonen gjøres i lønnsnivået på uttakstidspunktet. Siden framtidig lønnsvekst ikke er kjent på uttakstidspunktet, settes framtidig lønnsvekst alltid til null ved hvert reguleringstidspunkt i vilkårsprøvingen. Beregningen gjøres i faste lønninger som det går fram i § 19-9 andre ledd.

Den beregnede pensjonen ved 67 år sammenliknes så med det beregnede minste pensjonsnivået ved 67 år. Dersom beregnet pensjon er minst like høy som minste pensjonsnivå, er vilkår for uttak før 67 år oppfylt. Den pensjonen som skal utbetales beregnes i så tilfelle på bakgrunn av faktisk sivilstand.

I første ledd siste punktum er det vist til § 19-15 tredje ledd. Av denne bestemmelsen framgår at for personer født fom 1954 tom 1962, det vil si personer som delvis har alderspensjon etter kapittel 19 og delvis etter kapittel 20, er det den samlede pensjonen etter sammenvekting som skal benyttes ved vurderingen av om vilkåret er oppfylt. Det er ikke nødvendig å fylle vilkåret etter hvert av kapitlene separat. For øvrig vil satsene for minste pensjonsnivå og garantipensjon for en enslig være like (alltid høy sats i begge tilfeller), slik at det ikke er nødvendig å vekte sammen disse nivåene slik som ved beregning av tillegg etter § 19-15 andre ledd og § 20-19 andre ledd. Dersom minste pensjonsnivå skal proratiseres må det likevel vektes ettersom trygdetiden kan være ulik etter kapittel 19 og 20.

For eksempel på vurdering av om vilkåret for rett til uttak er oppfylt for en person som er omfattet av både kapittel 19 og kapittel 20, vises det til beregningseksempel i rundskrivene til §§ 19-15 og 20-19.

Eksempel 1 - vurdering av om vilkår for uttak av hel alderspensjon fra 62 år er oppfylt

En person født i juni 1950, med 40 års trygdetid, ønsker å ta ut pensjon måneden etter fylte 62 år, det vil si juli 2012. Personen har hatt en inntekt lik 4,8 G i 40 år, og vil få et sluttpoengtall på 3,80. Det antas videre at vedkommende har 20 poengår før 1992 (pensjonsprosent 45) og 19 poengår fra og med 1992 (pensjonsprosent 42). Vi ønsker å vilkårsprøve om et slikt uttak er mulig. Ved vilkårsprøving beregner vi som om personen er enslig, uavhengig av faktisk sivilstand.

Vi må først beregne personens minste pensjonsnivå (MPN) med høy sats og full trygdetid når vedkommende er 67 år. Gjeldende minste pensjonsnivå høy sats på uttakstidspunktet er 162 615 kroner. Det blir framskrevet til 158 534 kroner. Se rundskrivet til § 19-9 for eksempel på slik beregning.

Så beregnes basispensjonen ved måneden etter fylte 62 år etter reglene i folketrygdloven kapittel 3 (G er lik 82 122):

Basisgrunnpensjon: 82 122 (alltid som enslig i vilkårsprøving)

Basistilleggspensjon: (82 122 × 0,45 × 3,80 × 20/40) + (82 122 × 0,42 × 3,80 × 19/40) =

132 471 (alltid uten gjenlevenderettigheter i vilkårsprøving)

Sum basispensjon: 82 122 + 132 471 = 214 593

Deretter beregnes et eventuelt basispensjonstillegg som minste pensjonsnivå framskrevet til 67 år, multiplisert med vedkommendes forholdstall ved 67 år og avkortet mot basispensjonen:

Basispensjonstillegg: 158 534 × 1,036 – 214 593 = -50 352

Fordi basispensjonstillegget er negativt, vil det ikke bli utbetalt pensjonstillegg.

Basispensjonen (og basispensjonstillegg hvis dette hadde vært positivt) justeres så for uttaksalder ved hjelp av forholdstallet på uttakstidspunktet:

214 593 / 1,324 = 162 202

Denne alderspensjonen er over framskrevet minste pensjonsnivå. Ved vilkårsprøving må vi imidlertid regulere denne pensjonen fram til 67 år , det vil si fra juli 2012-juli 2017. Første gangen pensjonen skal reguleres (mai 2013) er det ti måneder siden uttakstidspunktet. Det framgår av § 19-14 at ved første regulering etter uttak, skal pensjonen reguleres med lønnsvekst og deretter fratrekkes 0,75 prosent i forhold til når på året pensjonen tas ut. Dette løses ved at det ved reguleringen beregnes en gjennomsnittlig uttaksgrad siste 12 måneder. Gjennomsnittlig uttaksgrad mai 2012 - april 2013 er her (2/12 × 0 %) + (10/12 × 100 %). Faktoren som skal trekkes fra finner vi ved at 0,75 % multipliseres med den gjennomsnittlige uttaksgraden og deles på uttaksgraden 1. mai 2013, som her er 100 %. Se nærmere om dette i rundskriv til § 19-14, jf. også forskrift om alderspensjon § 8-4.

Reguleringsårene mai 2013-april 2014, mai 2014-april 2015, mai 2015-april 2016 og mai 2016-april 2017 skal pensjonen reguleres med lønnsvekst og deretter fratrekkes 0,75 prosent (fire ganger). Beregnet i fast lønnsnivå, det vil si lønnsvekst 0 prosent, skal pensjonen først fratrekkes 0,75 prosent forholdsmessig for den første reguleringsperioden og deretter fire ganger.

Formelen for denne beregningen ved vilkårsprøving er:

(Alderspensjon beregnet som enslig uten gjenlevenderettigheter) ×{1-[0,0075 × (Gjennomsnittlig uttaksgrad i første reguleringsår) / Uttaksgrad pr. 1 mai i første reguleringsår]} × (1-0,0075) ^Gap

Der Gap er antall gjenstående reguleringstidspunkter etter den første reguleringen og fram til måneden etter fylte 67 år.

I dette tilfellet får vi:

162 202 × [1–(0,0075 × 2/12 X 0% + 10/12 X 100%) / 100 %]} × (1–0,0075)⁴ = 156 407

Dette er under framskrevet minste pensjonsnivå og personen vil derfor ikke kunne ta ut full pensjon ved 62 år.

Proratisering av minste pensjonsnivå

[Endret 4/12, 7/15]

Ved vurdering av retten til tidlig uttak legges full trygdetid til grunn for minste pensjonsnivået som det sammenliknes med, mens faktisk trygdetid legges til grunn i beregningen av selve pensjonen. Dersom vedkommende har opptjening i et land Norge har trygdeavtale med som omfatter alderspensjon og som gir rett til pensjon gjennom sammenlegging, gjøres det unntak fra dette. Dette gjøres ved at minstekravet til pensjonens størrelse ved fylte 67 år reduseres forholdsmessig når det foreligger pensjonsopptjening i et eller flere slike avtaleland.

Reduksjonen av minstekravet gjøres ved å multiplisere det fulle minstekravet med en brøk der opptjeningstiden i Norge er teller og summen av opptjeningstid i Norge og avtaleland er nevner. Det vil si at det gjøres en proratisering av minste pensjonsnivå på bakgrunn av trygdetid i Norge og trygdetid i avtaleland. Dette gjør det enklere å fylle vilkåret for tidliguttak for personer som har opptjent trygdetid i avtaleland. Regelen virker slik at jo lavere trygdetiden i Norge er i forhold til samlet trygdetid i avtaleland, jo lavere blir kravet til minste pensjonsnivå ved 67 år.

Bakgrunnen for denne løsningen er at det ofte vil foreligge pensjonsrett fra de andre landene som vil supplere den norske pensjonen. Det er derfor ikke grunn til fullt ut å opprettholde det nasjonale minstekravet til pensjonens størrelse ved fylte 67 år. Denne gruppen vil kunne ha rett til delpensjoner etter opptjening i to eller flere land som til sammen gjør at de fyller kravet om minste pensjonsnivå ved 67 år for rett til uttak. Det er imidlertid ikke noe krav til at en person faktisk fyller eller vil fylle vilkår for pensjon i andre avtaleland for å anvende regelen om proratisering av minste pensjonsnivå. Løsningen er utformet i samråd med Arbeidsdepartementet, og det vil bli fastsatt en forskrift.

Regelen om proratisering av minste pensjonsnivå skal anvendes på opptjening i EØS-land (inkl. Sveits), USA, Chile, Israel, Australia, Canada, Quebec, India, Storbritannia og Portugal, og fremtidige avtaler som gir rett til pensjon etter sammenlegging av trygdetid.

Regelen om proratisering av minste pensjonsnivå skal ikke anvendes på opptjening i Tyrkia, Bosnia og Herzegovina, Serbia og Montenegro ettersom avtalene med disse landene ikke gir rett til pensjon gjennom sammenlegging.

Det er ikke noe krav til at pensjonen skal være innvilget etter bestemmelser i avtalene. Regelen skal anvendes for personer som fyller kravet til forutgående trygdetid i § 19-2, enten dette vilkåret er oppfylt etter sammenlegging eller ikke.

Regelen om proratisering av minste pensjonsnivå kan anvendes for en person som er bosatt i utlandet på kravtidspunktet, også i land vi ikke har trygdeavtale med, forutsatt at vedkommende har opptjening i avtaleland Norge har sammenleggingsbestemmelser med. Dersom pensjon er gitt etter reglene om proratisering av minste pensjonsnivå skal dette vilkåret ikke prøves om igjen ved eksport av pensjon. Det er kun vilkårene for eksport som skal vurderes, jf. folketrygdloven § 19-3 og eksportbestemmelser i trygdeavtalene.

Det kreves minst 1 måneds (30 dager) opptjening til sammen i det enkelte avtaleland for at opptjeningstiden i landet skal kunne anvendes ved proratisering av minste pensjonsnivå. Det skal ikke tas hensyn til opptjening i andre land utover de periodene som gir opptjening i Norge, jf. bestemmelsene om aldersgrenser i § 3-5. Opptjeningstiden i avtaleland regnes til og med det siste året det tas hensyn til ved beregningen av norsk trygdetid i pensjonsberegningen, og ikke fram til uttakstidspunktet, jf. § 3-5 sjuende ledd.

Ved proratisering av minste pensjonsnivå tas det hensyn til opptjeningstid i avtaleland som ville gitt trygdetid ved fastsettelse av en pro rata grunnpensjon. Pro rata brøken fastsettes etter forholdet mellom trygdetid i Norge og samlet trygdetid i Norge og aktuelle avtaleland. Pro rata brøken fastsettes i måneder. Hverken nevneren eller telleren i brøken kan være høyere enn 480 måneder (40 år).

De vanlige prinsipper for avrunding av faktisk trygdetid til et antall måneder gjelder slik at faktisk trygdetid legges sammen i hele år og måneder og deretter rundes resterende dager opp. Det regnes da med 30 dager = 1 måned. Jf. rundskriv til § 3-5.

Perioder som yrkesaktiv i avtaleland på minst 3 måneder i et kalenderår (fra og med 1967) likestilles med poengår og regnes som et helt års trygdetid (12 måneder).

Dersom det er overlappende perioder i Norge og avtaleland, regnes perioden som norsk trygdetid. Hvis summen av resterende dager i Norge og avtaleland er 30 dager eller mindre regnes de som 1 måned norsk trygdetid. Hvis summen av resterende dager er mer enn 30 dager regnes de med som 1 måned både i norsk trygdetid og trygdetid i avtaleland.

Eksempel 2 - vilkårsprøving med proratisering av minste pensjonsnivå

En person født i juni 1950, ønsker å ta ut full pensjon fra måneden etter fylte 62 år, det vil si juli 2012. Personen har opptjeningstid i Norge, USA og Australia. Personen har 20 års trygdetid og 20 poengår i Norge. Inntekten i Norge var lik 6 G i 20 år, og sluttpoengtallet er 5,00. Vedkommende har 10 poengår før 1992 (pensjonsprosent 45) og 10 poengår fra og med 1992 (pensjonsprosent 42). Trygdetiden i USA er 15 år og i Australia 5 år.

Vi ønsker å vilkårsprøve om et slikt uttak er mulig. Ved vilkårsprøving beregner vi som om personen er enslig, uavhengig av faktisk sivilstand. Pensjonsbeløpet og minste pensjonsnivå framskrives til fylte 67 år før vi sammenlikner beløpene.

Vi finner først minste pensjonsnivå (MPN) ved 67 år med høy sats. Gjeldende minste pensjonsnivå høy sats på uttakstidspunktet er 162 615 kroner. Det blir framskrevet til 158 534 kroner ved 67 år. Se rundskrivet til § 19-9 for eksempel på slik beregning.

Pensjon som enslig ved fylte 67 år:

Pensjon ved 62 år:

Basispensjonen beregnes etter reglene i folketrygdloven kapittel 3 (G er lik 82 122):

Basisgrunnpensjon: 82 122 x 20/40 = 41 061

Basistilleggspensjon: (82 122 × 0,45 × 5,00 × 10/40) + (82 122 × 0,42 × 5,00 × 10/40) =

89 308

Sum basispensjon: 41 061 + 89 308 = 130 369

Deretter beregnes et eventuelt basispensjonstillegg som minste pensjonsnivå ved 67 år justert for trygdetid, multiplisert med vedkommendes forholdstall ved 67 år og avkortet mot basispensjonen:

Basispensjonstillegg: (158 534 x 20/40× 1,036) – 130 369 = -48 248

Fordi basispensjonstillegget er negativt, vil det ikke bli utbetalt pensjonstillegg.

Basispensjonen justeres så for uttaksalder ved hjelp av forholdstallet på uttakstidspunktet:

130 369 / 1,323 = 98 540

Framskriving av pensjonen til fylte 67 år:

Ved vilkårsprøving må vi regulere denne pensjonen fram til 67 år, det vil si fra juli 2012-juli 2017. Første gangen pensjonen skal reguleres (mai 2013) er det ti måneder siden uttakstidspunktet. Det framgår av § 19-14 at ved første regulering etter uttak, skal pensjonen reguleres med lønnsvekst og deretter fratrekkes 0,75 prosent i forhold til når på året pensjonen tas ut. Dette løses ved at det ved reguleringen beregnes en gjennomsnittlig uttaksgrad siste 12 måneder. Gjennomsnittlig uttaksgrad mai 2012 - april 2013 er her (2/12 × 0 %) + (10/12 × 100 %). Faktoren som skal trekkes fra finner vi ved at 0,75 % multipliseres med den gjennomsnittlige uttaksgraden og deles på uttaksgraden 1. mai 2013, som her er 100 %. Se nærmere om dette i rundskriv til § 19-14, jf. også forskrift om alderspensjon § 8-4.

Formelen for denne framskrivingen av alderspensjon til 67 år ved vilkårsprøving er:

Alderspensjon beregnet som enslig uten gjenlevenderettigheter ×{1-[0,0075 × (Gjennomsnittlig uttaksgrad i første reguleringsår) / Uttaksgrad pr.1. mai i første reguleringsår]} × (1-0,0075)^Gap

Gap er antall gjenstående reguleringstidspunkter etter den første reguleringen og fram til måneden etter fylte 67 år.

I dette tilfellet får vi:

98 540 × {1 – (0,0075 × (2/12x0% + 10/12 × 100 %) / 100 %]} × (1 – 0,0075)⁴ = 95 019

Minste pensjonsnivå som enslig ved fylte 67 år:

Minste pensjonsnivå framskrevet til 67 år uten proratisering utgjør 158 534 kr. Alderspensjonen ved 67 år på 95 019 kroner er lavere enn dette. Vi må derfor prøve om vilkåret kan være oppfylt ved proratisering av minste pensjonsnivå i forhold til trygdetiden i USA (15 år) og Australia (5 år).

Ved søknad om alderspensjon har Norge mottatt opplysninger om trygdetid fra Australia, men ikke fra USA. Pro rata brøken angis i måneder der trygdetiden i Norge er teller og trygdetid i Norge og Australia er nevner:

158534 x 240/300 = 126 827

Alderspensjonen blir her lavere enn proratisert minste pensjonsnivå og vi må vente på trygdetidsopplysninger fra USA for å kunne vurdere om vilkårene er oppfylte.

Når vi har mottatt trygdetidsopplysninger fra USA blir nevner i proratabrøken trygdetid i Norge, Australia og USA:

158 534 x 240/480 = 79 267

Alderspensjonen blir høyere enn proratisert minste pensjonsnivå, og pensjonen kan innvilges.

Dersom Norge ved søknad om alderspensjon hadde mottatt opplysninger om trygdetid fra USA, men ikke fra Australia, så ville proratiseringen bli:

158 534 x 240/420 = 90 591

Alderspensjonen er her høyere enn proratisert minste pensjonsnivå, og vi kunne innvilget pensjon uten å vente på trygdetidsopplysninger fra Australia.

§ 19-11 andre ledd – vilkår ved gradert uttak

[Endret 7/15]

Hovedregelen i første ledd dekker helt uttak. I andre ledd er det beskrevet hvordan vilkår for uttak skal vurderes ved gradert uttak. Kravet til opptjening er lavere for å ta ut gradert enn hel pensjon.

Når det tas ut gradert pensjon, vil det være en restpensjon som ikke er benyttet. I vilkårsprøvingen skal det legges til grunn at denne restpensjonen tas ut ved 67 år, det vil si at pensjonsgraden omregnes til 100 prosent. Dette innebærer ikke at vedkommende vil bli tvunget til å øke uttaksgraden til 100 prosent ved 67 år, bare at pensjonen ved 67 år skal beregnes slik ved vilkårsprøvingen. Dermed vil det framgå om vedkommende vil ha mulighet til å ha en pensjon som overstiger minste pensjonsnivå ved 67 år ved helt uttak dersom det graderte uttaket tillates nå før 67 år.

Den delen av pensjonen som tas ut, beregnes og framskrives til 67 år etter reglene i første ledd. Deretter multipliseres den framskrevne pensjonen med forholdstallet ved fylte 67 år og restpensjonen legges til. Hel pensjon beregnes ved å dividere dette beløpet med vedkommendes forholdstall ved 67 år.

Vilkåret for rett til uttak er oppfylt dersom denne pensjonen er lik eller høyere enn den framskrevne satsen for minste pensjonsnivå ved 67 år.

Eksempel 3 - vurdering av om vilkår for gradert uttak fra 62 år er oppfylt

En person født i juni 1950, med 40 års trygdetid, ønsker å ta ut 50 prosent gradert pensjon fra måneden etter fylte 62 år, det vil si juli 2012. Personen har hatt en inntekt lik 4,3 G i 40 år og vil få et sluttpoengtall på 3,3. Vedkommende har 21 poengår før 1992 (pensjonsprosent 45) og 19 poengår fra og med 1992 (pensjonsprosent 42). Vi ønsker å vilkårsprøve om et slikt uttak er mulig. Ved vilkårsprøving beregner vi som om personen er enslig, uavhengig av faktisk sivilstand.

Vi må først beregne minste pensjonsnivå. Gjeldende minste pensjonsnivå høy sats på uttakstidspunktet er 162 615 kroner. Det blir framskrevet til 158 534 kroner ved 67 år. Se rundskrivet til § 19-9 for eksempel på framskriving.

Så beregnes basispensjonen fra måneden etter fylte 62 år etter reglene i folketrygdloven kapittel 3 (G er lik 82 122 kr):

Basisgrunnpensjon: 82 122

Basistilleggspensjon: (82 122 × 0,45 × 3,3 × 21/40) + (82 122 × 0,42 × 3,3 × 19/40) = 118 089

Sum basispensjon: 82 122 + 118 089 = 200 211

Det beregnes også basispensjonstillegg, se eksempel 1. I dette tilfellet vil basispensjonstillegget bli negativt, slik at det ikke vil bli utbetalt pensjonstillegg.

Deretter justeres 50 prosent av basispensjonen (og basispensjonstillegg hvis det var positivt) for uttaksalder ved hjelp av forholdstallet på uttakstidspunktet:

Pensjon: 50 % × 200 211 / 1,323 = 75 666

Restpensjonen er den delen av basispensjonen som ikke tas ut, se rundskriv til § 19-10:

Restpensjon: (100 % – 50 %) × 200 211 = 100 106

Ved vilkårsprøving skal den delen av pensjonen som skal tas ut reguleres fram (framskrives) til 67 år, det vil si fra juli 2012-juli 2017. Første gangen pensjonen skal reguleres (mai 2013) er det ti måneder siden uttakstidspunktet. Det framgår av § 19-14 at ved første regulering etter uttak, skal pensjonen reguleres med lønnsvekst og deretter fratrekkes 0,75 prosent i forhold til når på året pensjonen tas ut. Dette løses ved at det ved reguleringen beregnes en gjennomsnittlig uttaksgrad siste 12 måneder. Gjennomsnittlig uttaksgrad mai 2012 - april 2013 er her (2/12 × 0 %) + (10/12 × 50 %). Faktoren som skal trekkes fra finner vi ved at 0,75 % multipliseres med den gjennomsnittlige uttaksgraden og deles på uttaksgraden 1. mai 2013, som her er 50 %. Se nærmere om dette i rundskriv til § 19-14, jf. også forskrift om alderspensjon § 8-4.

Formelen for denne framskrivingen av alderspensjon til 67 år ved vilkårsprøving er:

Alderspensjon beregnet som enslig uten gjenlevenderettigheter ×{1-[0,0075 × (Gjennomsnittlig uttaksgrad i første reguleringsår) / Uttaksgrad pr.1. mai i første reguleringsår]} × (1-0,0075)^Gap

Gap er antall gjenstående reguleringstidspunkter etter den første reguleringen og fram til måneden etter fylte 67 år.

I dette tilfellet får vi:

75 666 × {1 – [0,0075 × (2/12 x 0% + 10/12 × 50 %) / 50 %]} × (1–0,0075)^{4 =} 72 963

Pensjonsgraden endres til 100% og beregnes slik:

[(Pensjon framskrevet til 67 år x forholdstallet ved 67 år) + restpensjon] x 100 % / forholdstallet ved 67 år

[(72 963 × 1,036) + 100 106] × 100 % / 1,036= 169 590

Dette er over framskrevet minste pensjonsnivå på 158 534 kroner, og personen vil derfor kunne ta ut 50 prosent pensjon ved 62 år.

§ 19-11 tredje ledd – medregning av AFP i privat sektor

[Endret 7/15]

Personer med rett til avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor kan få medregnet AFP som del av samlet beregnet pensjon ved vilkårsprøvingen. Dette gjør det enklere å oppfylle vilkåret for uttak før fylte 67 år. Regelen gjelder bare AFP i privat sektor som tas ut med virkning fra 1. januar 2011 eller senere.

Det forutsettes at AFP i privat sektor faktisk er tatt/tas ut for at den skal medregnes ved vilkårsprøvingen. Videre er det bare den livsvarige delen av selve AFP-pensjonen som medregnes, det vil si den livsvarige delen som framkommer etter fratrekk for justeringsbeløp, se AFP-tilskottsloven § 7 tredje ledd. Kronetillegget fram til 67 år og kompensasjonstillegget medregnes ikke.

Den livsvarige delen av AFP-pensjonen reguleres på samme måte som alderspensjon fra folketrygden, se AFP-tilskottsloven § 7 fjerde ledd. AFP kan dermed framskrives til 67 år på samme måte som den beregnede pensjonen etter folketrygdloven § 19-11 første ledd.

Eksempel 4 - v urdering av om vilkår for uttak av hel alderspensjon fra 62 år med AFP (privat sektor) er oppfylt

Vi tar utgangspunkt i beregningseksempel 1, med den forskjellen at brukeren i dette tilfellet har rett til AFP (i privat sektor.) Vi så i beregningseksempel 1 at personen ikke hadde rett til å ta ut hel pensjon ved 62 år. Vi ønsker nå å gjenta vilkårsprøvingen for å demonstrere hvordan det påvirker vilkårsprøvingen når AFP i privat sektor tas med i vurderingen av rett til uttak før 67 år.

Personen er født i juni 1950, har 40 års trygdetid og ønsker å ta ut pensjon fra måneden etter fylte 62 år, det vil si juli 2012. Personen har hatt en inntekt lik 4,8 G i 40 år. (20 poengår før 1992 og 19 poengår fra og med 1992).

I beregningseksempel 1 fant vi ut at minste pensjonsnivå framskrevet til det året brukeren fyller 67 år er 158 534 kroner og at basispensjonen måneden etter fylte 62 år er 214 593 kroner. Når vi deler basispensjonen på forholdstallet1,323, (det vil si forholdstallet på uttakstidspunktet), får vi en alderspensjon på 162 202 kroner.

Personen har i tillegg AFP. Personens AFP består av tre komponenter; en livsvarig del på 28 009 kroner, et kronetillegg på 19 200 kroner som kun utbetales fram til 67 år, og et kompensasjonstillegg på 10 800 kroner. Total AFP er 58 009 kroner. (Se egne rundskriv for hvordan dette beregnes.)

I vilkårsprøvingen skal kun den livsvarige delen på 28 009 kroner tas med i beregningen. Denne reguleres på samme måte som alderspensjon fram til 67 år, se eksempel 1, og kan således legges til alderspensjonen før reguleringsfaktorene ganges inn. Vi får da (merk forskjellen fra formelen i beregningseksempel 1):

(162 202 + 28 009) × {1 – [0,0075 × (2/12x0% +10/12 × 100 %) / 100 %]} × (1-0,0075)⁴ = 183 415

Dette er over framskrevet minste pensjonsnivå på 158 534 kroner, og personen kan derfor ta ut full pensjon og AFP ved 62 år.