Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Pensjonskontoret
Sist endret 26.05.2016 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Kontor for pensjonsytelser jf overskriftene:
Generell kommentar
§ 17- 3 Første ledd bokstav b - Pensjon etter folketrygdloven i de siste tre årene før dødsfallet
§ 17- 3 Første ledd bokstav c - Avdøde var flyktning
§17-3 Andre ledd andre punktum – Avdøde var ufør uten rett til uføretrygd på grunn av manglende forutgående medlemskap
§17-3 Tredje ledd – Gjenlevende er flyktning
§17-3 Femte ledd – Virkningstidspunkt ved anvendelse av unntaksreglene i fjerde ledd
§ 17-3 Sjuende ledd – Avdøde hadde lang tidligere opptjening i folketrygden
[Endret 2/09, 5/16]
I § 17-3 er det fastsatt hvilke krav som stilles til avdødes forutgående medlemskap for at gjenlevende kan få pensjon eller overgangsstønad.
Vilkårene i § 17-3 første ledd bokstavene a - c er alternative vilkår, dvs. at det er tilstrekkelig at ett av dem er oppfylt. Det samme gjelder unntaksvilkårene i andre ledd første punktum, fjerde ledd bokstavene a og b, og sjuende ledd.
Det gjøres også unntak fra vilkåret om forutgående medlemskap når dødsfallet skyldes yrkesskade, se § 17-12.
Unntaksvilkårene er i prinsippet de samme som unntaksvilkårene i § 12-2 om unntak fra vilkåret om trygdetilknytning forut for det tidspunkt da uførheten inntraff. Reglene for rett til ytelser etter kapittel 17 tilsvarer på dette området reglene for rett til ytelser som ufør, fordi det prinsipielt ikke skal kunne gis pensjon etter kapittel 17 når avdøde ikke kunne ha fått uføretrygd etter kapittel 12 dersom han/hun var blitt ufør i stedet for å dø.
Det er ikke mulig å gjøre unntak fra kravet om forutgående trygdetilknytning i andre tilfeller enn de som er angitt i loven, med mindre tilfellet omfattes av bestemmelser om dette i trygdeavtaler vi har med andre land (se punkt 4.2 i generell del og de særskilte rundskrivene til disse avtalene).
Vilkårene i § 17-3 gjelder bare for pensjon og overgangsstønad. Stønad til barnetilsyn, utdanningsstønad og tilskudd/lån kan ytes uten forutgående medlemstid når den gjenlevende er medlem i folketrygden med rett til ytelser etter kapitlene for pensjon og uføretrygd (jf. § 17‑4). Disse ytelsene gis etter bestemmelsene i § 17-9 der det er vist til reglene i kapittel 15.
Når en person omtales som medlem i trygden i kapittel 17 er det forutsatt at medlemskapet omfatter ytelser etter kapitlene for pensjon og uføretrygd. Se § 2-10.
Regler om medlemskap i folketrygden står i lovens kapittel 2. Medlemskapet kan omfatte hele trygden eller bare deler av den. Hovedregelen om medlemskap er at personer som er bosatt i Norge er pliktige medlemmer i trygden (§ 2-1). Det samme gjelder som hovedregel personer som er arbeidstakere i Norge (§ 2-2). Medlemskapet gjelder i utgangspunktet hele trygden. Kapittel 2 inneholder en rekke presiseringer av hovedreglene, bestemmelser om unntak fra pliktig medlemskap og om adgang til å søke frivillig medlemskap. Det må derfor vurderes konkret i hver sak om avdøde har hatt medlemskap som omfatter kapitlene for pensjon og uføretrygd. Se rundskriv til kapittel 2.
En må være spesielt oppmerksom på følgende grupper som ikke har fullt medlemskap i trygden:
Trygdeavtaler med andre land kan gi utvidede muligheter for unntak når avdøde var omfattet av bestemmelsene i en slik avtale. Mange av trygdeavtalene har bestemmelser om medregning av medlemstid i avtalelandet etter dette landets lovgivning for å fylle vilkåret om forutgående medlemskap. Slike regler finnes i EØS-avtalens trygdedel, i Nordisk konvensjon om trygd og i en rekke andre trygdeavtaler. Se punkt 4.2 i rundskrivets generelle del om hvilke land vi har trygdeavtale med.
Trygdeavtaler kan også ha betydning for hvilket lands trygdelovgivning en person er omfattet av. Dette kan føre til fravik fra folketrygdlovens regler om medlemskap.
Se trygdeavtalene og rundskrivene til disse under hovednummer 40, 41 og 45.
Dette gjelder avdødes medlemskap umiddelbart forut for dødsfallet. Det har altså ingen betydning i denne sammenheng at avdøde eventuelt har vært medlem i folketrygden i en eller flere tidligere perioder. Det har heller ingen betydning om den gjenlevende har lang forutgående trygdetid.
Når dødsfallet skyldes yrkesskade, gjelder ikke vilkåret om minst tre års forutgående medlemskap, jf. § 17-12.
[Endret 10/02]
Bestemmelsen om minst tre års kvalifiseringsperiode (dvs. sammenhengende medlemskap frem til dødsfallet) ble innført ved lovendring fra 1. januar 1994 og gjelder når dødsfallet skjedde tidligst 1. januar 1994. Endringen er omtalt i Ot prp nr 4 (1993-94).
Før 1. januar 1994 var kvalifiseringsperioden (sammenhengende medlemskap frem til dødsfallet) bare ett år. Dette ble innført fra 1. januar 1990 og gjaldt for tilfeller hvor ytelsene gis med virkning tidligst fra denne datoen, jf. Ot prp nr 65 (1988-89) og Ot prp nr 19 (1989-90).
Før 1. januar 1993 kunne kravet om kvalifiseringsperiode oppfylles både av den avdøde og den gjenlevende. Dette ble endret fra 1. januar 1993 slik at bare avdødes medlemstilknytning kan legges til grunn, og gjenlevendepensjon/overgangsstønad ble fullt ut gjort til en ytelse avledet av avdødes medlemskap og opptjening, jf. Ot prp nr 99 (1991-92). Endringen fikk virkning for tilfeller hvor dødsfallet skjer tidligst 1. januar 1993.
Før 1. januar 1990 var kvalifiseringsperioden tre år for enten den avdøde eller den gjenlevende, med mulighet for unntak etter forskrifter. Dette gjelder saker med virkningstidspunkt før 1. januar 1990.
[Endret 2/09, 5/16]
Dette er et selvstendig vilkår som kan erstatte vilkåret i bokstav a om tre års forutgående medlemskap. Det betyr at dersom avdøde ikke var medlem i folketrygden, men var pensjonist med pensjon fra folketrygden i de siste tre årene frem til dødsfallet, er vilkåret om forutgående trygdetilknytning oppfylt. Det samme gjelder dersom avdøde mottok uføretrygd. Denne bestemmelsen kan f.eks. være aktuell i tilfeller der pensjonisten har bosatt seg i utlandet. Se også bestemmelsen i sjette ledd om pensjoner som likestilles med pensjon fra folketrygden etter denne bestemmelsen.
Dersom avdøde dels var medlem og dels var pensjonist i folketrygden eller mottakerav uføretrygd fra folketrygden i de siste tre årene frem til dødsfallet, anses også vilkåret om forutgående trygdetilknytning som oppfylt.
[Endret 5/16]
Vilkåret om forutgående trygdetilknytning gjelder ikke når avdøde var medlem i folketrygden på tidspunktet for dødsfallet og hadde status som flyktning. Det er bare de som er omfattet av bestemmelsene i § 1-7 som kan regnes som flyktninger. Det vil si at det må foreligge et vedtak fra Utlendingsdirektoratet om at slik status er gitt.
Mange av de som kommer til Norge som asylsøkere får ikke flyktningestatus, men får oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. For denne gruppen gjelder det ingen spesielle regler, slik at de i mange tilfeller ikke vil kunne fylle vilkårene om forutgående trygdetilknytning. De kan da hverken få pensjon eller overgangsstønad etter kapittel 17.
Se også § 2-1 om flyktninger, Se for øvrig rundskrivet til § 17-7 for beregning av pensjon til flyktninger.
[Endret 02/09]
Ved vurderingen av om treårsvilkåret i første ledd bokstav a er oppfylt, skal det ses bort fra perioder avdøde var i tjeneste i internasjonale organisasjoner eller organer som staten Norge er medlem av, yter økonomisk bidrag til eller har ansvar for å bidra til bemanningen av.
Regelen skal dekke gjenlevende etter avdød som var i en risikoposisjon i forhold til treårsvilkåret ved dødsfall etter tilbakekomst til Norge etter internasjonal tjeneste i utlandet. Den vil også omfatte gjenlevende etter personer som etter tjenesten var medlem i folketrygden i utlandet.
Bestemmelsen innebærer ikke unntak fra kravet til at avdøde var medlem i trygden på dødsfallstidspunktet.
Eksempel:
A har vært i internasjonal tjeneste, kommer tilbake til Norge og blir igjen medlem i trygden. A dør ett år etter tilbakekomsten til Norge. Vilkåret om forutgående medlemskap vil være oppfylt dersom A hadde minst to års sammenhengende medlemskap fram til den internasjonale tjenesten tok til.
Personer som omfattes av bestemmelsen vil være gjenlevende etter personer som har vært i tjeneste i FN, EFTA/ESA, Europarådet, NATO og andre organisasjoner med et overnasjonalt preg.
Det er ingen spesielle regler om beregning av ytelsen i disse tilfellene. Hvis avdøde ikke var i arbeid på dødsfallstidspunktet kan det hende at det ikke foreligger rett til framtidige pensjonspoeng ved beregning av gjenlevendepensjon, jf. § 3-17.
Bestemmelsen i første punktum trådte i kraft 1. januar 2009, og gis også virkning for tilfeller der dødsfallet skjedde før ikrafttredelsen. Det innebærer at gjenlevende som tidligere ikke har fått pensjon eller overgangsstønad fordi vilkåret om avdødes forutgående medlemskap ikke var oppfylt, har mulighet til å få slik ytelse fra 1. januar 2009 dersom vilkåret i unntaksbestemmelsen i sjuende ledd er oppfylt.
[Endret 2/09, 5/16]
Det forekommer at et medlem er blitt ufør i et tidsrom da vedkommende ikke var medlem i folketrygden (f.eks. under botid i et annet land) eller er blitt ufør før vedkommende hadde vært medlem i folketrygden i minst tre år frem til uføretidspunktet. Slike personer fyller ikke vilkåret om tre års forutgående medlemskap for å få uføretrygd etter lovens kapittel 12, og dersom en slik person dør, kan heller ikke gjenlevende få pensjon eller overgangsstønad etter kapittel 17. Dette henger sammen med at gjenlevendepensjon er en “avledet” ytelse, dvs. at den er basert på den avdødes forhold.
Trygdeavtaler med andre land kan imidlertid åpne for rett til ytelser fra folketrygden likevel, dersom den avdøde gjennom bestemmelser i en slik avtale kan anses å ha oppfylt vilkåret om forutgående trygdetilknytning. Dette gjelder f.eks. arbeidstakere som omfattes av EØS-avtalen (se eget rundskriv under hovednummer 40 til denne avtalen).
[Endret 5/16]
Vilkåret om avdødes forutgående trygdetilknytning gjelder ikke når gjenlevende har status som flyktning. Det er bare de som er omfattet av bestemmelsene i § 1-7 som kan regnes som flyktninger. Det vil si at det må foreligge et vedtak fra Utlendingsdirektoratet om at slik status er gitt.
Mange av de som kommer til Norge som asylsøkere får ikke flyktningestatus, men får oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. For denne gruppen gjelder det ingen spesielle regler, slik at de i mange tilfeller ikke vil kunne fylle vilkårene for rett til pensjon eller overgangsstønad etter kapittel 17.
Når unntaksvilkåret for flyktning må benyttes for å fylle inngangsvilkårene om forutgående medlemskap, kan ytelsene bare utbetales når den gjenlevende er medlem i folketrygden med rett til ytelser etter kapitlene for pensjon og uføretrygd, jf. § 17-4 fjerde ledd. Det vil si at ytelsene ikke kan utbetales når gjenlevende bor i et annet land enn Norge, med mindre det foreligger fullt medlemskap i folketrygden under utenlandsoppholdet. Se også § 2-1 for regler om flyktning, Se for øvrig rundskriv til § 17-7 for beregning av pensjon til flyktning.
[Endret 2/98]
Denne bestemmelsen tilsvarer vilkåret i § 12-2 tredje ledd bokstav a om unntak dersom uførheten inntreffer på et tidspunkt da vedkommende er medlem og ikke har fylt 26 år, dvs. blir “ung ufør”.
Dette er en unntaksbestemmelse som åpner for å gi pensjon eller overgangsstønad til gjenlevende når avdøde var under 26 år gammel og var medlem i trygden på tidspunktet for dødsfallet.
[Endret 2/98]
Denne bestemmelsen tilsvarer vilkåret i § 12-2 tredje ledd bokstav b om unntak for de som bare har hatt kortvarig (ikke over fem år) fravær fra medlemskap i folketrygden.
Unntaksbestemmelsen åpner for å gi pensjon eller overgangsstønad til gjenlevende når avdøde var medlem i trygden på tidspunktet for dødsfallet og etter fylte 16 år ikke hadde hatt avbrudd i sitt medlemskap i trygden på mer enn fem år sammenlagt. Det skal i denne sammenheng legges til grunn alle perioder avdøde ikke var medlem i trygden, og hvis disse til sammen utgjør mer enn fem år, er ikke unntaksvilkåret oppfylt.
[Endret 5/16]
Det kreves en “ventetid” på ett år fra det tidspunktet avdøde sist ble medlem i folketrygden. Dersom dette er oppfylt på tidspunktet for dødsfallet, kan ytelsene tilstås etter de vanlige reglene for virkningstidspunkt.
Dersom det er gått kortere tid enn ett år fra starten av siste medlemsperiode når dødsfallet inntreffer, må virkningstidspunktet for pensjon/overgangsstønad utsettes til måneden etter at det er gått ett år fra starten av avdødes siste medlemsperiode.
MERK: Når unntaksvilkårene i § 17-3 fjerde ledd må benyttes for å fylle inngangsvilkårene om forutgående medlemskap, kan ytelsene bare utbetales når den gjenlevende er medlem i folketrygden med rett til ytelser etter kapitlene om pensjon og uføretrygd, jf. § 17‑4 fjerde ledd. Det vil si at ytelsene ikke kan utbetales når den gjenlevende bor i et annet land enn Norge, med mindre det foreligger fullt medlemskap i folketrygden under utenlandsoppholdet.
[Endret 2/09]
Tidsrom da avdøde hadde avtalefestet pensjon med statstilskott skal være likestilt med tidsrom med pensjon fra folketrygden ved anvendelsen av bestemmelsen i første ledd bokstav b. Det samme gjelder tidsrom da avdøde hadde pensjon fra en lovfestet pensjonsordning som er tilpasset folketrygden ved at det ikke gis ordinær pensjon til gjenlevende ektefelle. Dette vil for eksempel være pensjon fra Pensjonstrygden for sjømenn som ikke gir barnepensjon eller vanlig etterlattepensjon.
[Endret 1/09, 1/11, 5/16]
Det kan etter denne bestemmelsen gjøres unntak fra vilkåret i første ledd. Dette gjelder hvis avdøde var medlem ved dødsfallet og kunne fått en ytelse på grunnlag av tidligere opptjening som minst svarer til folketrygdens grunnbeløp. Med «ytelse på grunnlag av tidligere opptjening» menes en ytelse beregnet etter reglene for alderspensjon etter kapittel 3 på grunnlag av faktiske poengår og faktiske perioder som medlem av folketrygden før dødsfallet. Før 1. januar 2015 var vilkåret at avdødes pensjon måtte være minst halv minstepensjon.
Det kreves av avdøde var medlem i trygden på dødsfallstidspunktet. I brev av 15. mai 2009 har Arbeids- og velferdsdepartementet imidlertid presisert at regler om sammenlegging av trygdetid i artikkel 45 i forordning 1408/71 og bestemmelser om sammenlegging av trygdetid i andre trygdeavtaler skal komme til anvendelse også på bestemmelser som stiller krav til trygdetilknytning på et bestemt tidspunkt. Dette innebærer at medlemskap i et avtaleland må likestilles med medlemskap i Norge med hensyn til denne unntaksbestemmelsen. Det vil således kunne gis pensjon etter denne bestemmelsen selv om avdøde oppholdt seg og var medlem i et avtaleland på dødsfallstidspunktet. Pensjon gitt etter denne bestemmelsen kan eksporteres til EØS-land og andre land som Norge har trygdeavtale med, jf rundskrivskommentar til § 17-4 fjerde ledd. Mottak av pensjon i trygdeavtaleland på dødsfallstidspunktet kan ikke likestilles med medlemskap i folketrygden eller medlemskap i trygdeavtaleland for å få rett til pensjon etter § 17-3 sjuende ledd.
Denne unntaksregelen retter seg mot tilfeller der avdøde hadde en betydelig pensjonsopptjening i folketrygden, men hvor ingen av de øvrige vilkårene i § 17-3 er oppfylt.
Vær oppmerksom på at bestemmelsen i femte ledd om virkningstidspunkt for ytelser ikke gjelder for denne unntaksbestemmelsen. Det kan derfor være aktuelt å anvende sjuende ledd i ventetiden som er fastsatt i femte ledd, inntil ordinært beregnet pensjon eller overgangsstønad kan gis etter unntaksreglene i fjerde ledd. Jf. at § 17-7 femte ledd bestemmer at pensjon eller overgangsstønad gitt etter unntaksvilkåret i § 17-3 sjuende ledd skal beregnes uten framtidig trygdetid eller framtidige poengår.
Bestemmelsen i sjuende ledd trådte i kraft 1. januar 2009, og gis også virkning for tilfeller der dødsfallet skjedde før ikrafttredelsen. Det innebærer at gjenlevende som tidligere ikke har fått pensjon eller overgangsstønad fordi vilkåret om avdødes forutgående medlemskap ikke var oppfylt, har mulighet til å få slik ytelse fra 1. januar 2009 dersom vilkåret i unntaksbestemmelsen i sjuende ledd er oppfylt.
Minstevilkåret til opptjening
[Endret 12/12, 5/16]
Det er et vilkår at avdøde hadde en pensjonsopptjening som er tilstrekkelig til å utgjøre minst folketrygdens grunnbeløp når pensjonen beregnes etter faktisk opptjening. Pensjonen beregnes etter pensjonsreglene for alderspensjon etter kapittel 3 i folketrygden. Pensjon tilsvarende folketrygdens grunnbeløp tilsvarer således beløpet for 20/40 grunnpensjon og 20/40 særtillegg etter kapittel 3 til enslig pensjonist. Det vil si at pensjonen beregnes etter bestemmelsene i kapittel 3 slik de gjaldt før 1. januar 2011, selv om den avdøde var født i 1943 eller senere. For å unngå at sivilstand får betydning for vilkårsprøvingen beregnes avdødes pensjon her etter reglene for enslig pensjonist. Pensjonen prøves mot uavkortet grunnbeløp.
Regelen innebærer for eksempel at vilkåret alltid vil være oppfylt dersom avdøde var bosatt i Norge og hadde vært sammenhengende medlem i trygden fram til fylte 36 år. Avdøde vil da ha 20 års trygdetid etter fylte 16 år, og pensjon beregnet etter kapittel 3 vil da minst utgjøre 20/40 grunnpensjon og 20/40 særtillegg, som tilsvarer grunnbeløpet i folketrygden. Vilkåret om opptjent rett til pensjon svarende til grunnbeløpetvil kunne være oppfylt selv om avdøde hadde kortere medlemstid i folketrygden enn 20 år, dersom han eller hun hadde opptjent rett til tilleggspensjon høyere enn særtillegget.
Beregning av gjenlevendepensjonen
[Endret , 5/16]
Pensjon eller overgangsstønad som tilstås etter § 17-3 sjuende ledd skal beregnes på grunnlag av avdødes trygdetid fram t.o.m. måneden før dødsfallet og avdødes poengår fram t.o.m. kalenderåret før dødsfallet skjedde, slik faktisk trygdetid beregnes for gjenlevendepensjon. Dette står i § 17-7 femte ledd første punktum. Det skal ikke beregnes framtidig trygdetid, framtidig poengtall eller framtidige poengår. Videre gjelder de samme regler som for alderspensjon etter kapittel 3. Den faktiske trygdetiden avrundes til nærmeste hele år, jf. § 3-5 sjette ledd. Sluttpoengtallet beregnes på grunnlag av de faktiske poengtallene, jf. § 3-11.
Eksempel:
I eksempelet er grunnbeløpssatsen og særtilleggssatsen pr. 01.02.2015 brukt.
B er født 05.04.1970. B har vært i utlandet og uten medlemskap i trygden i perioden 01.05.2002 – 01.06.14. B dør 01.02.15 etter tilbakekomst til Norge, og har da følgende opptjening i folketrygden:
Pensjonspoeng:
1990 2,00 1994 4,00 1998 4,50 2002 2,50
1991 3,00 1995 4,00 1999 5,00 2014 2.50
1992 3,50 1996 4,00 2000 5,00
1993 3,50 1997 4,50 2001 5,00
Sluttpoengtall: (2,00+3,00+3,50+3,50+4,00+4,00+4,00+4,50+4,50+5,00+5,00+5,00+2,50+2,50):14 = 3,79
Trygdetid:
05.04.86- 31.12.02 = 200 mnd. 27 dager = 201 mnd.
01.01.14 – 31.01.15 = 13 mnd.
Til sammen 214 mnd. : 12 = 17,83 = 18 år
Pensjon etter avdødes faktiske opptjening:
Tilleggspensjon pr. mnd.:
88 370 x 0,42 x 3,79 x 12/40 x 1/12 = 3516,68
88 370 x 0,45 x 3,79 x 2/40 x 1/12 = 627,98
Til sammen 4 145
Grunnpensjon pr. mnd. 88 370 x 18/40 x 1/12 = 3 314
Pensjon pr. mnd. 7 459
Grunnbeløp pr. mnd.: 88 370 : 12 = 7 364
Pensjon som kunne blitt tilstått til avdøde utgjør mer enn grunnbeløpet, og vilkåret for gjenlevendepensjon etter sjuende ledd er oppfylt.
Gjenlevendepensjon til utbetaling pr. mnd:
Tilleggspensjon: 4 145 x 0,55= 2 280
Grunnpensjon: 88 370 x 18/40 x 1/12 = 3 314
Differanse mellom særtillegg og tilleggspensjon:
88 370 x 1,00x 18/40 x 1/12 =3 314
3 314 – 2 280 = 1 034
Gjenlevendepensjon pr. mnd.: 6628