Rundskriv

Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Pensjonskontoret. Endret 27.02.2008 av NAV Drift og utvikling, Fag drift og utvikling, Pensjon og ytelser jf. overskriftene:

3.2 Økonomisk hjelp i pleieperioden
4 Forholdet til andre land

I tillegg er enhetsnavn endret

1 Innledning

1.1 Formål

Hovedformålet med stønadsordningen til tidligere familiepleiere er å sikre inntekt for enslige personer som i lengre tid har vært hjemme og utført samfunnsnyttig arbeid ved å pleie foreldre eller andre nære pårørende. For disse personene vil det ofte være vanskelig å skaffe seg inntektsgivende arbeid når pleieforholdet opphører.

1.2 Historikk

Loven om enkje- og morstrygd av 20. juni 1964 nr. 3 trådte i kraft 1. januar 1965. Etter denne loven kunne ugift kvinne som i lengre tid hadde vært hjemme for at foreldre eller andre nærstående skulle få nødvendig stell og pleie, gis ytelser så langt det var rimelig etter en samlet vurdering av den situasjon hun var i.

I forarbeidene til lov om enkje- og morstrygd ble det sagt svært lite om intensjonene bak bestemmelsene om stønad til de såkalte familieenkene. Bakgrunnen for stønadsordningen var antakelig et ønske om å sikre økonomisk de kvinner som i lengre tid har vært hjemme og utført samfunnsnyttig arbeid ved å stelle og pleie foreldre eller nære pårørende.

Til alle tider har noen i samfunnet måttet stelle syke, funksjonshemmede og gamle. Tidligere tok storfamilien seg av de kvinner som hadde utført dette pleiearbeidet. Få kvinner ble overflødige dersom et pleieforhold opphørte. De fleste ble tatt hånd om av storfamilien.

Dette har endret seg i det moderne industrisamfunnet. Folk flest er avhengig av arbeidsinntekt for å skaffe seg midler til livsopphold. Deltakelse i arbeidslivet i dag forutsetter utdanning og yrkeserfaring. Personer som i lengre tid har gått hjemme og utført pleie- og tilsynsoppgaver, har vanskelig for å skaffe seg inntektsgivende arbeid. Det er derfor behov for en stønadsordning for denne persongruppen.

Bestemmelsene om ytelser til tidligere familiepleiere ble tatt inn i folketrygdloven da den kom i 1967. Med virkning fra 1. januar 1968 ble bestemmelsen endret til også å gjelde menn. Den kjønnsnøytrale betegnelsen “ugift person” ble da innført.

1.3 Situasjonen i dag

1.3.1 Antall tidligere familiepleiere og gruppens sammensetning

[Endret 7/02]

Fra 1967 til 1972 økte antallet tidligere familiepleiere fra 2.786 til 3.324. I 1973 ble det et markert fall i antallet. Dette skyldtes senkingen av pensjonsalderen fra 70 til 67 år fra 1. januar 1973. Deretter er det blitt stadig færre tidligere familiepleiere.

Det har alltid vært et langt større antall kvinner enn menn som har fått ytelser etter denne ordningen.

Antall tidligere familiepleiere i perioden 1980-2001 fordelt etter kjønn:

Kjønn	1980	1985	1990	1995	2001
Kvinner	1.554	1.019	525	319	172
Menn	230	215	175	123	81
Totalt	1.784	1.234	700	442	253

De fleste tidligere familiepleiere er over 60 år gamle. Meget få er under 50 år.

Antall tidligere familiepleiere i 2001 fordelt etter alder og kjønn:

 

Alder	Kvinner	Menn	Totalt	%
Under 40	4	1	5	2,0 %
40-49	10	3	13	5,1 %
50-59	62	25	87	34,4 %
60-67	96	52	148	58,5 %
Totalt			253	100 %

1.3.2 Ytelser fra folketrygden til tidligere familiepleiere

Tidligere familiepleiere kan få følgende ytelser etter folketrygdloven:

•        pensjon tilsvarende grunnpensjon og særtillegg

•        overgangsstønad beregnet på samme måte som pensjon når det ikke foreligger pensjonsrett

•        utdanningsstønad.

1.3.3 Utgifter

[Endret 7/02]

Folketrygdens utgifter til tidligere familiepleiere har vært synkende fra år til år, helt fra 1973. I årene 1985 - 2001 var utgiftene slik:

1985	1990	1995	2001
48,1 millioner	38 millioner	27 millioner	22 millioner

Utgiftene utgjorde i 2001 0,012 % av folketrygdens samlede utgifter.

Det har nesten ikke vært utgifter til utdanningsstønad til denne gruppen (39.000 kroner i 2001).

2 Oversikt over reglene i kapittel 16 om ytelser til tidligere familiepleiere

2.1 Sammenfatning av reglene

En enslig person som i minst fem år har vært hjemme og hatt nødvendig tilsyn og pleie av nærstående, kan tilstås pensjon eller overgangsstønad og eventuelt utdanningsstønad.

For å få rett til ytelser kreves det at pleieforholdet i det vesentlige forhindret vedkommende i å forsørge seg selv ved annen virksomhet enn forpleiningen. Videre er det en forutsetning at ervervsevne og ervervsmulighet på grunn av pleieforholdet er nedsatt så meget at søkeren ikke lenger kan forsørge seg selv ved eget arbeid og at vedkommende selv ikke har tilstrekkelige midler til livsopphold.

2.2 Medlemskap i folketrygden

Det er et vilkår at den tidligere familiepleieren har vært medlem i folketrygden i minst tre år fram til pleieforholdet opphørte.

Det er ikke adgang til å gjøre unntak for flyktninger når det gjelder denne gruppen. Det kan derimot gjøres unntak dersom familiepleieren har vært medlem i folketrygden fra fylte 16 år unntatt et tidsrom som ikke var lengre enn fem år.

Ytelser til tidligere familiepleier utbetales bare så lenge vedkommende er medlem i folketrygden. Det vil si at det kreves bosted i Norge. Trygdeavtaler med andre land kan imidlertid åpne for rett til å få ytelser utbetalt utenfor Norge. Dette gjelder f.eks. nordisk konvensjon og EØS-avtalen.

2.3 Sivilstatus "enslig person"

[Endret 2/00.]

For å bli berettiget til en ytelse må søkeren ha utført den nødvendige pleie som ugift person. Søkeren kan heller ikke ha inngått partnerskap (homofilt parforhold) etter partnerskapsloven etter 1. august 1993 eller blitt samboer med en person som vedkommende tidligere har vært gift med eller har/har hatt/får barn med etter 31. desember 1993, jf. lovens § 1-5.

Søker som har vært gift må således ha vært “enslig person”, dvs. ugift, enke/enkemann eller skilt i minst fem år av tilsyns- og pleietiden. Videre må vedkommende være “enslig person” når krav settes fram. Senere giftermål, partnerskap eller samboerforhold som omfattes av lovens § 1-5 medfører bortfall av stønad. Dette fremgår av § 16-10.

En person som er separert er fortsatt å anse som gift.

2.4 Vilkår knyttet til pleieforholdet

2.4.1 Tilsyn og pleie må ha vært nødvendig

Tilsyn alene er ikke tilstrekkelig. Også pleie må ha vært utført. Det er ikke tilstrekkelig at tilsyn og pleie faktisk er utført. Det kreves i tillegg at tilsyn og pleie har vært nødvendig. Når den som ble pleid er over 80 år, anses tilsyn og pleie som nødvendig uten nærmere prøving.

2.4.2 Pleie av nærstående

Det er tilsyn med og pleie av en nærstående som kan gi grunnlag for ytelser. Begrepet “nærstående” omfatter foreldre, fosterforeldre, besteforeldre, søsken, onkler, tanter og i særlige tilfeller andre personer.

Det er også et vilkår at den som er blitt pleid enten mottok pensjon fra folketrygden eller var medlem i folketrygden med et medlemskap som omfattet pensjonskapitlene i loven.

2.4.3 Øvrige krav

Pleieforholdet må dessuten

•        ha vart i minst fem år,

•        være opphørt før ytelser kan gis,

•        ha hindret familiepleieren i å forsørge seg selv mens tilsynet og pleien varte og

•        ha ført til at familiepleieren ikke er i stand til å forsørge seg selv etter at pleieforholdet er opphørt.

Det er i tillegg et overordnet krav at den tidligere familiepleieren ikke har tilstrekkelige midler til livsopphold. Dette medfører at selv om alle vilkårene for øvrig er oppfylt, gis det likevel ikke ytelser dersom vedkommende har god økonomi i form av kapitalinntekter, formue, andre pensjonsinntekter e.l.

2.5 Pensjon eller overgangsstønad

[Endret 7/02]

Overgangsstønad gis dersom familiepleieren ikke kan forsørge seg selv i en overgangsperiode. Dersom denne situasjonen er varig, gis pensjon.

Pensjon eller overgangsstønad består av grunnpensjon og særtillegg og reduseres dersom familiepleieren har arbeidsinntekt over 50 % av folketrygdens grunnbeløp.

Grunnpensjonen er i utgangspunktet lik folketrygdens grunnbeløp, men reduseres dersom familiepleieren ikke hadde opptjent rett til full grunnpensjon. Det kreves 40 års medlemskap i folketrygden etter fylte 16 år frem til og med det året vedkommende fyller 66 år for full opptjening.

Særtillegg tilsvarer 79,33 % av folketrygdens grunnbeløp og reduseres på samme måte som grunnpensjonen.

2.6 Avkorting mot arbeidsinntekt

[Endret 2/08]

Dersom familiepleieren har årlig arbeidsinntekt som overstiger “fribeløpet” på 50 % av folketrygdens grunnbeløp, gjøres det fradrag i pensjonen/ overgangsstønaden tilsvarende 40 % av den overskytende inntekten. Det er brutto arbeidsinntekt før fradrag og skatt som legges til grunn.

Den arbeidsinntekten NAV lokalt legger til grunn for fradrag i pensjonen blir alltid automatisk oppjustert i takt med endringene i folketrygdens grunnbeløp.

Når familiepleierens inntektsforhold endrer seg vesentlig (det vil i praksis si at inntekten blir mer enn 10 % høyere eller lavere), skal inntekten som legges til grunn for fradraget i pensjonen endres tilsvarende. Familiepleieren har plikt til selv å melde fra til NAV lokalt om inntektsendringer. NAV lokalt foretar dessuten årlig kontroll av inntektene mot inntektslister skrevet ut etter skattemyndighetenes inntektsopplysninger, og dersom det er utbetalt for mye på grunn av manglende melding fra stønadsmottakeren, blir dette krevet tilbakebetalt.

Dersom familiepleieren går over i et nytt pleieforhold, skal verdien av fri kost og losji beregnes etter skattemyndighetenes regler og komme i tillegg til eventuell annen inntekt ved fastsettelsen av forventet arbeidsinntekt.

2.7 Utdanningsstønad

Utdanningsstønad gis etter de samme regler som for enslig mor eller far, se kapittel 15.

2.8 Bortfall av ytelser

Retten til ytelser etter kapittel 16 faller bort dersom familiepleieren

•        gifter seg, eller

•        inngår registrert partnerskap, eller

•        inngår samboerforhold med en han/hun tidligere har vært gift med eller har/har hatt/får felles barn med.

Ytelser etter kapittel 16 faller også bort dersom familiepleieren

•        får rett til uførepensjon eller foreløpig uførestønad, eller

•        mottar avtalefestet pensjon, eller

•        får rett til alderspensjon, dvs. fyller 67 år.

3 Forholdet til annen lovgivning

3.1 Omsorgspoeng i pleieperioden

Dersom det utføres ulønnet pleiearbeid i mer enn 22 timer pr. uke i minst seks måneder pr. år, kan det godskrives pensjonspoeng i folketrygden. Dette kan medføre høyere fremtidig uføre- eller alderspensjon i folketrygden.

3.2 Økonomisk hjelp i pleieperioden

[Endret 2/08]

Kommer NAV lokalt i kontakt med personer som søker om, eller som antas å ha behov for økonomisk hjelp mens tilsynet og pleien pågår, bør vedkommende gjøres kjent med de eksisterende muligheter for hjelp fra helse- og sosialetaten i kommunen.

Det kan her nevnes følgende:

1.      Hjelp til hjemmene - husmorvikar, hjemmehjelp

2.      Hjemmesykepleien

3.      Omsorgslønn

Sosialkontoret kan være behjelpelig med å sette fram søknad.

4 Forholdet til andre land

[Endret 2/08]

Familiepleiere anses å være omfattet av nordisk konvensjon. Det medfører bl.a. at den som får utbetalt en ytelse etter kapittel 16 har rett til å få denne utbetalt selv om vedkommende er bosatt i et annet nordisk land eller et EØS-land.

Også andre trygdeavtaler kan være aktuelle for denne gruppen. EØS-avtalen er sjelden aktuell for familiepleiere, ettersom denne avtalen bare omfatter personer som er eller har vært yrkesaktive. Se de spesielle rundskrivene til de enkelte trygdeavtalene.

Det kan også opptjenes rettigheter under opphold i utlandet dersom familiepleieren under utenlandsoppholdet er frivillig medlem i folketrygden med rett til ytelser etter pensjonskapitlene, og pleier en nærstående som mottar pensjon fra folketrygden.