Rundskriv

Utarbeidet  av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Regelverkskontoret 

 

 

§ 15-9 første ledd - Forventet arbeidsinntekt

Overgangsstønaden skal reduseres i forhold til den arbeidsinntekt den enslige forsørgeren har eller kan forventes å få. Det er derfor viktig med dokumentasjon og kontroll av inntekten. Det vises til kommentarene under overskriften ”Dokumentasjon og kontroll av inntekt.”

Som hovedregel skal inntekt som er pensjonsgivende, jf. § 3-15 (som igjen viser til skattelovens § 12-2) anses som arbeidsinntekt i forhold til lovens § 15-9. Begrepet arbeidsinntekt omfatter etter dette både inntekt i tjenesteforhold og inntekt av selvstendig næringsvirksomhet. Når en og samme person både har inntekt av selvstendig næringsvirksomhet og arbeidsinntekt i tjenesteforhold, må begge inntekter medregnes. Beregnet negativ personinntekt fra selvstendig foretak skal ikke komme til fradrag i personinntekt utenfor foretaket, jf. skattelovens § 12-2.

Når det gjelder hva som skal legges til grunn som arbeidsinntekt for selvstendig næringsdrivende, vises det til kommentarer til § 17-8 "Arbeidsinntekt m.m."

Overgangsstønaden skal bare reduseres så lenge den enslige forsørgeren faktisk er i arbeid. Uttrykket "arbeidsinntekt den enslige forsørgeren har eller kan forventes å få" gir likevel hjemmel for å redusere stønaden selv om søkeren ikke har inntekt. For stønadsmottakere etter kapittel 15 vil dette bare være aktuelt å vurdere hvis den enslige forsørgeren faktisk utfører et arbeid for andre uten inntekt. I slike tilfeller må det fremgå av saken om de personer som det utføres arbeid for, ville leid hjelp om den enslige forsørger ikke hadde utført dette arbeid for dem. Det må vurderes om arbeidsgiveren har økonomisk evne til å betale for det arbeid vedkommende utfører. Verdien av eventuelle naturalytelser (fri kost og losji) må i denne forbindelse også vurderes.

Det må foretas en konkret vurdering av arbeidets omfang. At den enslige forsørgeren bor sammen med en annen voksen person er ikke i seg selv nok til å forsvare reduksjon av stønaden. Det vil stille seg annerledes hvis samboerens behov for bistand til husarbeidet er så omfattende at vedkommende ellers måtte leie hjelp, f.eks. hvis samboeren har egne mindreårige barn.

§ 15-9 andre ledd - Fastsettelse av forventet arbeidsinntekt

§ 15-7 og § 15-9 er endret fra 1. april 2014. Dette har sin bakgrunn i endringer i skattereglene. Endringene gjelder bare nye mottakere. Det er fastsatt forskrift om overgangsregler. Fra 1. januar 2017 skal endringene i §§ 15-7 og 15-9 gjøres gjeldende for alle tilfeller. Dette innebærer at forvaltningsenhetene må administrere to sett beregningsregler frem til dette tidspunktet. I rutinen håndteres dette som to overgangsstønader, det vises til endringer i brukerhåndboka for EF-rutinen.

Ny overgangsstønad

Endringene i § 15-7 og 15-9 skal som nevnt gjelde for alle «nye mottakere» av stønaden. Med begrepet «nye mottakere» menes enslig mor eller far som fremsetter søknad og som aldri har mottatt overgangsstønad etter folketrygdloven kapittel 15 og de som tidligere har mottatt stønaden, men brukt opp hovedperioden på tre år  og som fremsetter ny søknad på grunn av nytt barn.

Det er avklart at nye mottakere som søker om overgangsstønad 1. april 2014 eller senere, skal få stønad etter nye regler, også der stønaden har virkningstidspunkt forut for 1. april.

Eksempel: Bruker ble separert i februar 2014. Hun søker først om overgangsstønad i mai 2014. Stønad innvilges fra 1. mars 2014 og beregnes etter nye regler.

Eksempel: Bruker søker om overgangsstønad i april 2014 for barn som blir født i april. Bruker fyller vilkårene for stønad fra 1. mars 2014 og stønaden skal beregnes etter nye regler.

Det er videre avklart at nye mottakere som søker om overgangsstønad før 1. april 2014, men fyller vilkårene for overgangsstønaden først etter 1. april 2014, skal få stønad etter nye regler.

Eksempel: Bruker søker om overgangsstønad i mars 2014. Hun blir først separert i april 2014. Stønaden innvilges fra 1. mai 2014 og beregnes etter nye regler.

Ny årlig overgangsstønad utgjør 2.25 ganger grunnbeløpet, jf. § 15-7. Stønaden reduseres med 45 pst. dersom forsørgeren har arbeidsinntekt som overstiger halvparten av grunnbeløpet, jf. § 15-9 andre ledd.

Gammel overgangsstønad – overgangssaker

Det er fastsatt forskrift om overgangsregler i forbindelse med endringene i §§ 15-7 og 15-9 fra 1. april 2014.

Forskriften § 1 a

Det følger av forskriften § 1 a at det i tilfeller hvor det er fattet et vedtak om overgangsstønad den 31. mars 2014 eller tidligere og overgangsstønad er innvilget ut over 31. mars 2014, fortsatt skal gis stønad etter gamle regler. Dette gjelder også ved fremtidige søknader om overgangsstønad, med mindre vedkommende 1. april 2014 eller senere har brukt opp hovedperioden på tre år  og søker om ny periode med  overgangsstønad på grunn av et nytt barn.

Eksempel: Bruker mottok overgangsstønad etter tidligere § 15-6 andre ledd andre punktum ut over 31. mars 2014 og frem til hovedperioden på tre år  utløper 1. april 2014 eller senere. Bruker søker om forlenget tid med overgangsstønad på grunn av sykdom hos barnet. Stønaden skal beregnes etter gamle regler.

Eksempel: Bruker mottok overgangsstønad etter tidligere § 15-6 andre ledd andre punktum ut over 31. mars 2014 og frem til hovedperioden på tre år  utløper 1. april 2014 eller senere. Bruker søker om utvidet tid med overgangsstønad på grunn av utdanning. Stønaden skal beregnes etter gamle regler uavhengig av om vedkommende har hatt et opphold i stønadstiden.

Eksempel: Bruker mottok overgangsstønad etter tidligere § 15-6 andre ledd andre punktum ut over 31. mars 2014 og frem til hovedperioden på tre år  utløper 1. april 2014 eller senere. Bruker søker om ny periode med overgangsstønad da hun fått et nytt barn. Stønaden skal beregnes etter nye regler da bruker anses å være et nytt tilfelle.

Forskriften § 1 b og c

I henhold til forskriften § 1 b og c skal enslig mor eller far som har søkt om overgangsstønad før 1. april 2014 og fyller vilkårene for overgangsstønaden før 1. april 2014 få stønad etter gamle regler.

Eksempel: Bruker søker om overgangsstønad i mars 2014 på bakgrunn av separasjon i mars 2014. Bruker innvilges overgangsstønad fra 1. april 2014. Stønaden beregnes etter gamle regler.

Eksempel: Bruker søker i mars 2014 om overgangsstønad for barn som ventes født i april. Bruker fyller vilkårene for stønad fra 1. mars 2014 og skal ha stønad etter gamle regler.

Eksempel: Bruker søker i mars 2014 om overgangsstønad for barn som ventes født i mai, men føder allerede i april. I dette tilfellet fyller bruker vilkårene fra 1. mars 2014 og skal ha stønad etter gamle regler.

Eksempel: Bruker søkte i november 2013 om overgangsstønad da hun ventet barn i januar 2014. Søknaden ble avslått da hun ble ansett for å leve sammen med barnets far. I mai 2014 blir vedtaket omgjort etter klage. Etterbetaling og fortsatt stønad skal beregnes etter gamle regler.

Enslig mor eller far som omfattes av forskriften § 1 b og c skal også ved fremtidige søknader ha stønad etter gamle regler med mindre vedkommende 1. april 2014 eller senere har brukt opp hovedperioden på tre år og søker om ny periode om overgangsstønad på grunn av et nytt barn.

Eksempel: Bruker søkte om overgangsstønad i mars 2014 på bakgrunn av separasjon i mars 2014. Bruker mottok overgangsstønad etter tidligere § 15-6 andre ledd frem til stønadstiden utløp fordi barnet fylte åtte år i desember 2014. Bruker søkte om forlenget tid med overgangsstønad på grunn av sykdom hos barnet. Stønaden skal beregnes etter gamle regler.

Eksempel: Bruker søkte i januar 2014 om overgangsstønad i omstillingstid etter samlivsbrudd i januar 2014. Søknaden ble avslått da hun ikke ble ansett for å være alene om omsorgen pga. nære boforhold. I mai 2014 blir vedtaket omgjort etter klage. Bruker mottok stønad etter tidligere § 15-6 femte ledd frem til 1. februar 2015. Hun søkte i august 2015 om stønad på grunn av særlig tilsynskrevende barn. Det bekreftes at barnet ble alvorlig skadet i en bilulykke i juli 2015. Overgangsstønad skal beregnes  etter gamle regler.

Forskriften § 1 d

Det vil forekomme tilfeller hvor bruker har mottatt overgangsstønad etter tidligere § 15-6 andre eller tredje ledd på bakgrunn av søknad fremsatt før 1. april 2014, men hvor det ikke er innvilget stønad ut over 31. mars 2014 slik som nevnt i forskriften 1 bokstav a. Dersom bruker ikke har brukt opp hovedperioden på tre år, eventuelt perioden med utvidet tid med overgangsstønad på grunn av utdanning, skal stønaden beregnes etter gamle regler dersom vedkommende gjenopptar stønadsperioden.(Tidligere forskrift om stønadstid for overgangsstønad til enslig mor eller far videreføres i den nye samleforskriften til kapittel 15). Dette vil være brukere som har vært ute av ordningen i en periode fordi inngangsvilkårene ikke har vært oppfylt (§§15-2 til 15-4) og brukere som av andre årsaker har hatt opphold i periodene med overgangsstønad. . Stønad skal beregnes  etter gamle regler uavhengig av om søknaden fremsettes før eller etter 1. april 2014 og om vilkårene for fortsatt stønad er oppfylt før eller etter 1. april 2014. Dersom bruker søker før 1. april og fyller vilkårene før 1. april omfattes vedkommende også av forskriften § 1 b, jf. ovenfor.

Eksempel: Bruker mottok overgangsstønad etter tidligere § 15-6 andre ledd i ett år frem til november 2013 da hun flyttet sammen med barnets far. Bruker søker om overgangsstønad etter samlivsbrudd i mai 2014. Overgangsstønad skal beregnes  etter gamle regler.

Eksempel: Bruker mottok stønad i ett år etter tidligere § 15-6 andre ledd frem til november 2013. Hun begynte da i arbeid. Da hun planla å ta utdanning senere valgte hun å si fra seg retten til overgangsstønad og stønad til barnetilsyn for å spare tiden med overgangsstønad. Hun begynte i utdanning høsten 2014 og søker om overgangsstønad. Overgangsstønad skal beregnes  gamle regler.

Eksempel: Bruker har mottatt overgangsstønad i tre år etter tidligere § 15-6 andre ledd og deretter i ett år etter tidligere § 15-6 tredje ledd skoleåret 2012/2013. Høsten 2014 fremsetter hun ny søknad om overgangsstønad da hun skal fortsette i utdanning. Overgangsstønad skal beregnes  etter gamle regler.

Forskriften § 1 e

Forskriften § 1 e slår fast at det skal gis overgangsstønad etter gamle regler dersom bruker har brukt opp perioden med overgangsstønad etter tidligere § 15-6 andre ledd før 1. april 2014 og søker om forlengelse eller utvidelse etter unntaksbestemmelsene i tidligere § 15-6 tredje, fjerde, sjette eller syvende ledd ledd/tilsvarende besgtemmelser i ny § 15-8.  Dette gjelder uavhengig av om søknaden fremsettes før eller etter 1. april 2014 og om vilkårene for fortsatt stønad er oppfylt før eller etter 1. april 2014. Dersom bruker søker før 1. april og fyller vilkårene før 1. april omfattes vedkommende også av forskriften § 1 b, jf. ovenfor. Det er uansett et vilkår etter tidligere § 15-6 fjerde og sjette ledd/ny § 15-8 fjerde og femte ledd at stønadsperioden skal være sammenhengende.

Eksempel: Bruker har mottatt overgangsstønad i tre år etter tidligere § 15-6 andre ledd frem til 1. mars 2014. Hun søkte i april 2014 om forlengelse av tiden med overgangsstønad da barnet har en forbigående sykdom. Det bekreftes at barnet har vært sykt siden januar 2014. Overgangsstønad skal beregnes  etter gamle regler.

Eksempel: Bruker har mottatt overgangsstønad etter tidligere § 15-6 andre ledd frem til stønaden opphørte da barnet fylte åtte år i 2010. Hun søkte i august 2014 om stønad på grunn av særlig tilsynskrevende barn. Det bekreftes at barnet ble alvorlig skadet i en bilulykke i juli 2014. Overgangsstønad skal beregnes etter gamle regler.

Eksempel: Bruker har mottatt overgangsstønad i tre år etter tidligere § 15-6 andre ledd frem til november 2013. Høsten 2014 søkte hun om utvidet tid med overgangsstønad på grunn av utdanning. Overgangsstønad skal beregnes  etter gamle regler.

Forskriften § 2 og § 3

I overgangssaker utgjør årlig overgangsstønad 2 ganger grunnbeløpet, jf. forskriften § 2. Stønaden reduseres med 40 pst. dersom forsørgeren har arbeidsinntekt som overstiger halvparten av grunnbeløpet, jf. forskriften § 3.

Forskriften § 4

Overgangsreglene gjelder til og med 31. desember 2016. Fra 1. januar 2017 skal alle motta overgangsstønad etter nye regler.

Fastsettelse av forventet arbeidsinntekt

Stønaden reduseres etter arbeidsinntekt. På bakgrunn av ordlyden i § 15-9 første og andre ledd fastsettes det en årlig arbeidsinntekt som medlemmet har eller kan forventes å få. Fordi lovteksten bruker uttrykkene "årsbasis" og "kan forventes å få" er det lagt til grunn at det er forventet arbeidsinntekt i de kommende 12 måneder som benyttes ved beregningen. Arbeidsinntekten skal således fastsettes for kommende 12 måneder og ikke for kalenderår.

"Forventet arbeidsinntekt" (F) fastsettes som hovedregel til månedsbeløpet multiplisert med 12 og avrundes ned til nærmeste tusen kroner.

Eksempel:

Månedslønn er oppgitt til	6 760	kroner
Forventet inntekt 6.760 X 12 =	81 120	kroner

Stønaden skal reduseres med 45 pst (40 pst for overgangstilfellene) dersom forsørgeren har en forventet arbeidsinntekt som overstiger halvparten av grunnbeløpet. Forsørgeren har rett til å beholde stønaden uredusert i den måneden vedkommende begynner i arbeid.

Overgangsstønaden skal ikke reduseres i tilfeller hvor den månedlige inntekten er så lav at den multiplisert med 12 ikke vil overstige halvparten av folketrygdens grunnbeløp. Forventet arbeidsinntekt settes i slike tilfeller til 0.

Viser det seg i ettertid at den enslige forsørgerens samlede inntekt, i den aktuelle 12-månedersperioden, ble lavere enn halvparten av folketrygdens grunnbeløp, har vedkommende rett til etterbetaling av differansen mellom uredusert og redusert overgangsstønad.

Beregningen av overgangsstønad gjøres automatisk i EF-rutinen. Forvaltningsenheten vil imidlertid ha behov for å kunne beregne stønadsbeløpene manuelt.

G		=	Grunnbeløp
F		=	forventet arbeidsinntekt
O		=	Overgangsstønad
O	Pr. md.	=	G x 2.25 12

Beløpet avrundes til nærmeste hele krone.

Fradrag pr. mnd. i O på grunn av F:

F -		G 2		x	45
	12				100

Beløpet avrundes til nærmeste hele krone.

Hvis inntekten endres vesentlig, mer enn 10 %, fastsettes ny forventet inntekt for nye 12 måneder, jf. § 21-6. Det skal ikke fastsettes en ny forventet inntekt dersom endringen er mindre enn 10 % selv om forvaltningsenheten blir oppmerksom på endringen. Bestemmelsen om at endringen må være vesentlig skal forhindre at vedtakene må tas opp til ny vurdering ved mindre endringer. Det vil føre til forskjellsbehandling dersom enkelte enheter velger å regne om stønaden på bakgrunn av mindre endringer.

Blir inntekten vesentlig høyere enn tidligere fastsatt skal endring skje med virkning fra og med kalendermåneden etter at inntektsnivået endret seg vesentlig. Blir imidlertid inntekten vesentlig lavere, endres den forventede arbeidsinntekten fra og med den måned inntektsendringen inntrer, jf. § 22-12. Stønaden settes likevel ikke opp for lenger tid tilbake enn tre måneder fra det tidspunkt NAV ble gjort kjent med endringen, jf. § 22-13.

Hvis forsørgeren slutter i arbeid, tilstås uredusert stønad fra og med samme måned som vilkårene er oppfylt, jf. § 22-12.

Varierende inntekter

Som det fremgår ovenfor er utgangspunktet at stønaden skal settes opp/ned dersom inntekten endrer seg vesentlig (mer enn 10 %). Dersom inntektene varierer, er det av administrative hensyn lagt til grunn at F etter en periode bør fastsettes etter en gjennomsnittsberegning. Beregningen skal være i samråd med forsørgeren i den forstand at det skal fremgå av vedtaket at forventet inntekt er fastsatt etter et gjennomsnitt og hvilke inntekter som er lagt til grunn ved beregningen.

I tilfeller hvor det skal etterbetales overgangsstønad for tidsrom hvor det foreligger faktiske inntektsopplysninger, skal F fastsettes og stønaden beregnes måned for måned dersom inntektene varierer. Dette gjelder selv om forventet inntekt innenfor den aktuelle perioden endrer seg mindre enn 10 %. Ved revisjoner er det en imidlertid en forutsetning at endringen må være vesentlig, jf. § 21-6. Stønaden skal derfor bare endres fra og med den måneden ny forventet inntekt har endret seg mer enn 10 %.

Hvorvidt det vil være aktuelt å fastsette fremtidig forventet inntekt etter en gjennomsnittsberegning, vil avhenge av om det kan legges til grunn at inntekten fortsatt vil variere.

Eksempel: Bruker søker i august om overgangsstønad på bakgrunn av separasjon i april. Hun er i arbeid og fremlegger lønnsslipper for mai, juni og juli. Inntekten varierer, da hun ofte tar ekstravakter som hjelpepleier. Stønaden skal fastsettes på bakgrunn av faktiske inntektsopplysninger i mai, juni og juli.

Eksempel: Bruker mottar overgangsstønad redusert etter en gjennomsnittsberegning. Hun melder i august fra om at inntekten har endret seg og fremlegger lønnslipper for mai, juni og juli som viser at hun har lavere inntekt enn tidligere. Inntekten varierer fortsatt. Stønaden skal etterbetales på bakgrunn av faktiske inntektsopplysninger fra den måneden inntekten har endret seg mer enn 10 %. Dersom forventet inntekt for mai utgjør mer enn 10 % endring skal stønaden fastsettes på bakgrunn av faktiske inntektsopplysninger i mai, juni og juli. Det er uten betydning om endringen i juni og juli er mindre enn 10 %. Det er de faktiske inntektsopplysningene for disse månedene som skal legges til grunn ved beregningen.

Kortvarig avbrudd i arbeid

Hvis forsørgeren får en avbruddsperiode uten arbeidsinntekt eller ferielønn (og uten rett til sykepenger eller dagpenger under arbeidsløshet), kan vedkommende bli berettiget til uredusert overgangsstønad i avbruddsperioden. Det forutsettes at avbruddet må vare i minst fem uker for at stønaden skal omregnes. Dette for at inntektssvikten skal anses som vesentlig(mer enn 10 % i løpet av en 12-måneders perioden). Dersom forsørgeren har krav om yrkesrettet aktivitet, kan det bare gis stønad i avbruddsperioden dersom dette følger av rundskrivet til § 15-8. Dette vil være tilfeller hvor det kan gjøres unntak fra aktivitetskravet eller hvor stønad kan gis i en kortere periode dersom forsørgeren får et uforskyldt opphold i aktiviteten.

Uredusert overgangsstønad kan unntaksvis likevel gis i noe kortere avbruddsperiode. Dette vil kunne være tilfelle hvis en uventet avbruddsperiode inntreffer like etter at den enslige forsørgeren har startet opp i et arbeidsforhold.

I fjerde ledd er det gitt hjemmel for forskrift hvor det kan gjøres unntak fra bestemmelsene i § 22-12. Slik forskrift er ikke gitt. Det er likevel lagt til grunn at stønad ved kortvarig avbrudd i arbeidet kan gis for en periode som tilsvarer avbruddet avrundet oppover til hele måneder (seks ukers avbrudd gir to måneders stønad).

Kortvarige arbeidsforhold/uvisst hvor lenge arbeidsforholdet varer

Arbeidsforholdets varighet kan ofte fremstå som usikkert. Også i slike tilfeller skal stønaden beregnes ut fra det inntektsnivå forsørgeren har for tiden fremover (dvs. som hovedregel månedslønn multiplisert med 12). Det samme gjelder ved tidsbegrensede arbeidsforhold. Når en enslig forsørger begynner i arbeid, må en som hovedregel se det slik at vedkommende er gått ut i arbeidslivet selv om det, ofte uventet, kan komme kortere eller lengre avbruddsperioder. Det kan meget sjelden på forhånd anses "helt klart" at et oppgitt tidsbegrenset arbeidsforhold vil bli etterfulgt av yrkespassivitet i resten av 12-månedersperioden. Også i disse tilfeller må stønaden beregnes ut fra det inntektsnivå forsørgeren har for tiden fremover (dvs. månedslønn multiplisert med 12).

Når søkeren avslutter arbeidsforholdet, omregnes F til 0 og uredusert stønad tilstås med mindre det er klart at det vil bli et avbrudd som ikke medfører en vesentlig endring i inntekten over 12-månedersperioden.

Spesielt om saksbehandlingen - dokumentasjon og kontroll av inntekt

Det må foreligge nødvendige inntektsopplysninger før vedtak om overgangsstønad kan fattes.

Dersom den enslige forsørgeren er arbeidstaker, skal det foreligge lønnslipper som viser inntekt for minimum de tre siste månedene. Det er tilstrekkelig med en lønnslipp hvis den inneholder lønn utbetalt hittil i år for minst tre måneder.. Dersom forsørgeren ikke har vært i arbeid i tre måneder, må aktuell inntekt dokumenteres/kontrolleres på annen måte.

Dersom den enslige forsørgeren er selvstendig næringsdrivende må det innhentes skatteoppgjør eller eventuelt næringsoppgaver. Det vises til kommentarene til folketrygdloven § 17-8.

Det skal utføres kontroll mot AA registret, også i de tilfeller der det ikke er oppgitt arbeidsgiver. Dersom opplysninger i AA registret ikke er i samsvar med oppgitte opplysninger i saken, må det innhentes ytterligere opplysninger.

Det må kontrollers mot etatens egne IKT systemer om forsørgeren mottar andre ytelser eller har inntekter som kan få betydning for overgangsstønadens størrelse.

Alle opplysninger vedrørende arbeidsforhold og inntekter skal dokumenteres og arkiveres i saken. Dette gjelder også i forbindelse med senere revisjoner.

Det skal alltid fremgå av vedtaket hvilket inntektsgrunnlag som er benyttet og begrunnelsen for det. Saksbehandlers vurderinger må fremgå av saken/vedtaket.

Dersom stønadsmottakeren mottar overgangsstønad og stønad til barnetilsyn, skal inntektsdokumentasjonen som innhentes årlig i forbindelse med stønad til barnetilsyn, også benyttes for å kontrollere om det er samsvar med den inntekten overgangsstønaden eventuelt er redusert etter.

§ 15-9 tredje ledd - Forholdet til andre ytelser etter folketrygdloven

Dagpenger etter kapittel 4, sykepenger etter kapittel 8, stønad ved barns og nære pårørendes sykdom etter kapittel 9, arbeidsavklaringspenger etter kapittel 11 og fødsels-, svangerskaps- og adopsjonspenger etter kapittel 14 regnes som arbeidsinntekt og fører til reduksjon i stønaden på samme måte som arbeidsinntekt.

Engangsstønad ved fødsel og adopsjon etter kapittel 14 fører ikke til reduksjon i stønad etter kapittel 15.

§ 15-9 fjerde ledd - Forskriftshjemmel

Det er gitt hjemmel for forskrifter om fastsetting og endring av forventet arbeidsinntekt. Det kan herunder gjøres unntak fra bestemmelsene i § 22-12. Slike forskrifter er ikke gitt.