Rundskriv

§ 15-10  Stønad til barnetilsyn til enslig mor eller far som er i arbeid mv. 

Utarbeidet av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen,  Regelverkskontoret 

Sist endret 30.06.2016 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Kontor for arbeidsytelser, jf. overskriften:  

§ 15-10 tredje  ledd - Stønadens størrelse - utmåling av stønaden

  

Generelt

Paragrafen gir regler om når en enslig mor eller far kan tilstås stønad til barnetilsyn på grunn av arbeid/etablering av virksomhet. Det er en forutsetning at forsørgeren fyller de generelle vilkårene for rett til stønad til enslig mor eller far, jf. § 15‑2 til § 15‑4.

Stønad til barnetilsyn er det viktigste virkemidlet for å gjøre enslige forsørgere i stand til å opprettholde eller ta inntektsgivende arbeid. For at tilsynsordningen skal kunne opprettholdes i en sykdomsperiode, skal stønaden kunne gis i inntil ett år når forsørgeren har en forbigående sykdom.

I henhold til lovens forarbeider skal stønad til barnetilsyn spesielt ivareta stønadsbehovet for enslige forsørgere med lavere eller middels inntekt. Derfor er stønaden behovsprøvd mot inntekt.

Frem til 1. januar 2016 ble stønad til barnetilsyn gitt etter den samme bestemmelsen uavhengig av om forsørgeren var i arbeid, utdanning eller tilmeldt NAV som reell arbeidssøker. Fra 1. januar 2016 dekkes tilsynsutgifter som forsørgeren har på grunn av utdanning eller som reell arbeidssøker etter ny § 15-11 og forskrift om tilleggsstønader. Stønad til barnetilsyn for de som er i arbeid eller etablerer egen virksomhet omfattes ikke av endringen.

I Prop. 115 L (2014-2015), «Merknader til de enkelte bestemmelsene», fremgår det i merknadene til § 15-10:

«Bestemmelsen regulerer stønad til barnetilsyn til enslig mor eller far som er i arbeid eller etablerer egen virksomhet. Den viderefører for disse gruppene reglene i gjeldende § 15-11…»

Ovennevnte innebærer at etablert praksis i henhold til tidligere § 15-11 videreføres for enslig mor eller far som er i arbeid eller etablerer egen virksomhet.

Reglene for når det kan gis stønad til dekning av tilsynsutgifter når forsørgeren er i utdanning eller tilmeldt NAV som reell arbeidssøker er endret. Det stilles krav til utdanningen og også krav om at forsørgeren må ha rett til overgangsstønad. Det er vedtatt overgangsregler for tilfeller hvor forsørgeren før 1. januar 2016 har søkt om og fyller vilkårene for stønad til barnetilsyn pga. utdanning eller som reell arbeidssøker og som fra 1. januar 2016 ikke vil ha rett til stønad etter ny § 15-11 og forskrift om tilleggsstønader. Se forskrift om overgangsregler og tilhørende rundskriv. 

Forholdet til stønad til tilsyn av barn etter § 15-11 og tilleggsstønadsforskriften

Forsørgeren kan ha rett til stønad til tilsyn av barn etter både §§ 15-10,  15-11 og tilleggsstønadsforskriften dersom vedkommende både er i arbeid og utdanning, eventuelt både er i arbeid og tilmeldt NAV som reell arbeidssøker. Det er imidlertid lagt til grunn at det i tilfeller hvor forsørgeren benytter samme tilsynsordning både på grunn av arbeid og på grunn av utdanning, eventuelt tilmelding til NAV som reell arbeidssøker, skal det gis stønad til barnetilsyn på grunn av arbeid. Det vises til rundskriv til tilleggstønadsforskriften. Utgiftene til denne tilsynsordningen vil i sin helhet være med i beregningen av stønad til barnetilsyn som gis på grunn av arbeid. Det vises til kommentarene til § 15-10 tredje nedenfor.

I tilfeller hvor forsørgeren mottar stønad til tilsyn av barn etter § 15-11 og søker om stønad til barnetilsyn etter § 15-10, skal det gis stønad etter § 15-10 og stønaden etter § 15-11 skal opphøre.

Forholdet til andre ytelser

Folketrygdloven kapittel 15 inneholder ingen bestemmelser om at retten til stønad til barnetilsyn etter § 15-10faller bort eller at stønaden skal reduseres dersom den enslige moren eller faren har rett til eller mottar andre ytelser (herunder sosialhjelp) som helt eller delvis dekker samme formål. Forsørgeren vil dermed ha rett til begge ytelser med mindre lovverket som regulerer ”den andre ytelsen” er til hinder for dette. Dette medfører for eksempel at vedkommende kan få utbetalt både hjelpestønad til barn og stønad til barnetilsyn.

Hvorvidt den enslige moren eller faren kan unnlate å benytte seg av retten til å motta stønad til barnetilsyn etter § 15-10  for i stedet å motta en annen og eventuelt høyere ytelse avhenger også av det regelverket som regulerer den andre ytelsen.

§ 15-10 første ledd første punktum Vilkår for stønad til barnetilsyn

Paragrafens første ledd angir de spesielle vilkår for rett til stønad til barnetilsyn.

"overlate nødvendig tilsyn med barn til andre"

Stønad til barnetilsyn kan bare gis dersom tilsynet er overlatt til andre. Det er i utgangspunktet uten betydning hvem som har tilsyn med barnet. Dette gjelder selv om tilsynet utføres av nære slektninger. Dersom eldre søsken har tilsyn med yngre, legges det til grunn at stønad til barnetilsyn som hovedregel bare kan gis dersom den som utøver tilsynet er over 16 år. Det kan imidlertid ikke gis stønad til barnetilsyn hvis det er den andre av barnets foreldre som tar hånd om barnet, da dette blir å anse som samvær/omsorg i relasjon til vilkåret om å være alene om omsorgen for barn. Det vises til kommentarene til lovens § 15‑4  fjerde  ledd.

Stønad til barnetilsyn kan tilstås i de tilfeller der forsørgeren arbeider i samme barnehage, skolefritidsordning eller familiebarnehage som barnet er. I slike tilfeller anses barnehagen, skolefritidsordning eller familie­barnehagen for å ha tilsynet med barnet. Dette vil for eksempel være aktuelt for enslig mor eller far  som er førskolelærere og arbeider i samme barne­hage som barnet er.

Barnets skolegang anses ikke som tilsynsordning. For at stønad til barnetil­syn skal kunne tilstås når barnet er skoleelev, må tilsynet være overlatt til andre før/etter skoletid, for eksempel SFO (skolefritidsordning).

Selv om tilsyn faktisk er etablert kan stønad bare gis dersom barnet har behov for tilsyn, jf. lovens uttrykk "nødvendig". Vilkåret om at tilsynet skal være nødvendig vurderes strengere dersom barnet har fullført fjerde skoleår, jf. § 15‑10 andre  ledd. Dersom det dreier seg om tilsyn av flere barn, skal vilkåret om nødvendig tilsyn være oppfylt for hvert enkelt barn.

Det legges til grunn at barn som ikke har fullført fjerde skoleår har behov for tilsyn. I tilfeller hvor barn har behov for tilsyn etter utløpet av fjerde skoleår, vises det til kommentarene til § 15‑10 andre  ledd nedenfor.

"på grunn av  arbeid eller at de etablerer egen virksomhet "

Tilsynsbehovet må skyldes  arbeid eller etablering av egen virksomhet, jf. lovens § 15‑10  første ledd. Tilsyn etablert fordi barnet f.eks. har behov for kontakt med andre barn eller på grunn av militær­tjeneste, gir ikke rett til stønad til barnetilsyn. Det samme gjelder tilsyn som er etablert på grunn av sykdom hos forsørgeren. Se likevel det som er sagt under kommentarene til  § 15‑10  andre ledd siste punktum nedenfor.

Dersom forsørgeren er i utdanning eller er reell arbeidssøker kan vedkommende ha rett til stønad til tilsyn av barn etter § 15-11 og tilleggsstønadsforskriften.

Arbeid

Det er ikke et krav  at  arbeidet må foregå utenfor hjemmet for at rett til stønad til barnetilsyn skal foreligge. En del typer arbeid  kan i dag i stor grad foretas i hjemmet, for eksempel fordi forsørgeren har mulighet for hjemmekontor. Stønad til barnetilsyn kan derfor gis til enslig mor eller far  som er i  arbeid i hjemmet.

Det forutsettes  at arbeidet skal gi inntekter for å gi grunnlag for stønad til barnetilsyn. Det gis imidlertid stønad til barnetilsyn når man har praksisplass, har lærlingkontrakt mv. selv om arbeidet ikke er lønnet. Det samme gjelder dersom forsørgeren er selvstendig nærings­drivende uten at dette gir inntekter, og i tilfeller hvor forsørgeren utfører ulønnet arbeid, men får overgangsstønad som er redusert med en hypotetisk forventet arbeidsinntekt.

Dersom praksisplass eller lærlingekontrakt er godkjent som nødvendig og hensiktsmessig utdanning, jf. § 15-6 første ledd bokstav c, vil forsørgeren ha rett til stønad til tilsyn av barn etter § 15-11. Det vil imidlertid kunne forekomme tilfeller hvor forsørgeren har praksisplass mv. uten å ha rett til stønad til barnetilsyn etter § 15-11. I slike tilfeller kan det gis stønad til barnetilsyn etter § 15-10 fordi forsørgeren er i arbeid. Arbeidsforholdet må dokumenteres.

Det forekommer at forsørgeren får avbrudd i arbeidet.. Dette kan skyldes permisjon, ferie mv. Forsørgeren er da ikke lenger i arbeid  og stønad til barnetilsyn skal opphøre ved utløpet av den kalendermåned avbruddet skjer, jf. § 22‑12. Se § 15‑10 andre ledd siste punktum når avbruddet skyldes at forsørgeren har en forbigående sykdom.

"Etablerer egen virksomhet"

Det kan gis stønad til barnetilsyn til enslig mor eller far som etablerer egen virksomhet dersom etableringen er godkjent av NAV etter § 4-6 tredje ledd.  

§ 15-10 første ledd andre punktum – forholdet til overgangsstønad

Stønad til barnetilsyn på grunn av arbeid eller etablering av virksomhet kan gis selv om forsørgeren ikke mottar eller har rett til overgangsstønad.

Eksempel:

• Forsørgeren blir separert når det yngste barnet er åtte og et halvt år. Hun er i arbeid og barnet er på SFO før og etter skoletid. Stønad til barnetilsyn kan gis, som hovedregel frem til barnet har fullført fjerde skoleår, se imidlertid kommentarene til andre ledd nedenfor.
• Forsørgeren har mottatt overgangsstønad redusert etter foreldrepenger/inntekt i tre år fra barnets fødsel og stønad til barnetilsyn siden barnet var ett år. Hun fyller ikke vilkårene for overgangsstønad ut over hovedperioden. Stønad til barnetilsyn kan fortsatt gis selv om hun ikke lenger har rett til overgangsstønad.

Det er viktig å være oppmerksom på at tiden med rett til overgangsstønad løper selv om den enslige moren eller faren bare mottar stønad til barnetilsyn. Det vises til kommentarene til § 15-8.

§ 15-10 andre ledd første og andre punktum ‑ Aldersgrenser

Før barnet har fullført fjerde skoleår

Stønad til barnetilsyn gis som hovedregel til barnet har fullført fjerde skoleår. Barnet er da vanligvis ca. 10 år. På dette alderstrinnet er barn normalt blitt tilstrekkelig selvhjulpne og modne slik at de klarer seg utenfor skoletiden både i hjemmet og i sitt vanlige nærmiljø i den tiden forsørgeren er fraværende på grunn av arbeid eller utdanning.

Etter at barnet har fullført fjerde skoleår

"barnet må ha  vesentlig mer tilsyn enn det det som er vanlig for jevnaldrende"

Etter fjerde skoleår kan det gis stønad når barnet trenger vesentlig mer tilsyn enn det som er vanlig for jevnaldrende. Behovet for vesentlig mer tilsyn må dokumenteres med attest fra lege, pedagogisk‑psykologisk tjeneste e.l. Omfanget av tilsynsbehovet skal fremgå av attesten, og de problemer som sykdommen eller forholdene for øvrig består av, må beskrives. Dokumen­tasjonen må særlig beskrive tilsynsbehov og forhold omkring dette barnet sammenlignet med barn på samme alder. Hvor grensen går for at barn trenger vesentlig mer tilsyn enn jevnaldrende, må vurderes i det enkelte tilfellet. På den ene siden er det klart at hvis barnet bare f.eks. trenger ekstra hjelp til lekselesing, er dette ikke nok. På den andre siden må det være på det rene at det ikke skal stilles like strenge krav som ved overgangsstønad på grunn av særlig tilsynskrevende barn, jf. i § 15‑8 tredje ledd,  jf. at loven her sier "barnet krever særlig tilsyn " mens bestemmelsene i § 15‑10 tredje ledd sier "barnet må ha vesentlig mer tilsyn". Sykdom, funksjonshemning, store sosiale problemer og psykisk belastning f.eks. ved tap av den andre av foreldrene, kan imidlertid legges til grunn for vurderingen av tilsynsbehovet.

"forsørgeren må være borte fra hjemmet i lengre perioder eller til andre tidspunkter enn det en vanlig arbeidsdag medfører»

Det kan også gis stønad til barnetilsyn etter fjerde skoleår når forsørgeren er borte fra hjemmet på grunn av arbeid eller etablering  og fraværet er mer langvarig eller uregelmessig enn det en vanlig arbeidsdag medfører.

Behovet for tilsyn vurderes i forhold til barnets alder og fraværets karakter og omfang. Det er lagt til grunn at stønad til barnetilsyn på grunn av uregelmessig eller langvarig fravær fra hjemmet vanligvis ikke kan gis ut over det tidspunkt barnet har fullført tiårig skole. Det kan likevel forekomme tilfeller hvor fraværet er av en slik karakter at stønad til barnetilsyn kan gis, f.eks. til sjømenn, nordsjøarbeidere o.l.

For at fraværet skal anses som mer langvarig enn vanlig, må det overstige ti timer pr. dag. Som uregelmessig fravær regnes fravær om kvelden og natten, skiftarbeid, helgearbeid, turnustjeneste, pendlerforhold, arbeid til sjøs mv. Arbeidsforholdet må dokumenteres.

§ 15-10 andre ledd siste punktum - "stønad ved forbigående sykdom hos forsørgeren"

Bestemmelsen  slår fast at stønad til barnetilsyn gis i inntil ett år ved forbigående sykdom hos forsørgeren. Sosialkomiteen uttalte følgende om dette i Ot prp nr 8 (1996‑97):

"Det er også sentralt at forsørgeren kan motta stønad til barnetilsyn når forsørgeren er sjuk, slik at ikke familien står i fare for å miste sin tilsynsordning når familien er i en periode med ekstraordinære påkjenninger. Om nødvendig må regelverket endres på dette området."

I tilfeller med forbigående sykdom som hindrer arbeid eller etablering av virksomhet,  kan stønad til barnetilsyn gis i inntil ett år. Det er en forutsetning at tilsynsordningen faktisk fortsetter i sykdoms­perioden. Er det tvil om at tilsynsforholdet opprettholdes, må dette dokumenteres. Forbigående sykdom hos barnet gir ikke rett til fortsatt utbetaling av stønad etter denne bestemmelsen. Bestemmelsen hjemler ikke stønadsrett i tilfeller hvor tilsynsbehovet oppstår på grunn av sykdom.

Eksempel:

Forsørgeren mottar kun overgangsstønad (er ikke i arbeid mv)  og må inn­legges på sykehus i to måneder. Vedkommende trenger av den grunn tilsyn med barnet. Stønad til barnetilsyn kan ikke gis i et slikt tilfelle.

.§ 15-10 tredje  ledd - Stønadens størrelse - utmåling av stønaden

Stønad til barnetilsyn gis med 64 prosent av faktiske dokumenterte utgifter opptil de maksimalbeløp som fastsettes av Stortinget. Maksimalbeløpene fastsettes i tre satser - en sats for ett barn, en sats for to barn og en sats for tre eller flere barn.

Stønaden er skattefri.

Tilsynsutgiftene må dokumenteres. Dokumentasjon er nødvendig for at det skal være mulig å praktisere en ordning med prosentvis dekning av faktiske utgifter innen visse rammer. Utgifter til kost, utført husarbeid eller lignende, skal ikke regnes som tilsynsutgifter.

Den enkelte kommune fastsetter betalingssatsen pr. måned for barns opphold i kommunale tilsynsordninger. Stønad til barnetilsyn beregnes ut i fra det beløpet som forsørgeren faktisk betaler for tilsynet med barnet/barna. Det vil forekomme tilfeller hvor forsørgeren er både i arbeid og utdanning, eventuelt i arbeid og reell arbeidssøker. Dersom forsørgeren har flere tilsynsordninger fordi vedkommende også er i utdanning eller er reell arbeidssøker, er det bare utgiftene til den tilsynsordningen som refererer seg til arbeidsforholdet som skal være med i beregningen av stønad til barnetilsyn etter § 15-10. Dersom forsørgeren i tillegg har tilsynsutgifter fordi vedkommende er i utdanning eller reell arbeidssøker, kan hun/han også ha rett til stønad til tilsyn av barn etter § 15-11 og tilleggsstønadsforskriften. Dersom den samme tilsynsordningen og tilsynsutgiften dekker tidsrom hvor forsørgeren både er i arbeid og utdanning, skal den i sin helhet tas med ved beregningen av stønad til barnetilsyn på grunn av arbeid. Tilsynet og utgiftene skal ikke deles opp i forhold til hva som refererer seg til arbeid og utdanning.

Eksempler:

• Forsørgeren fyller aktivitetskravet ved å være i 50 prosent utdanning på dagtid og har barnehageplass. I tillegg arbeider hun annenhver helg og to kvelder hver uke. Hun betaler da sin mor for å passe barnet om kvelden og i helgene. Det er bare utgiftene til tilsynet på kveld og helg som skal tas med ved beregningen av stønad til barnetilsyn etter § 15-10.
• Forsørgeren fyller aktivitetskravet ved å være i 50 prosent utdanning. I tillegg vasker hun på den lokale barneskolen hver ettermiddag. Hun har full barnehageplass. Utgiftene til barnehageplassen skal i sin helhet tas med ved beregningen av stønad til barnetilsyn etter § 15-10.

Som nevnt under overskriften «Forholdet til stønad til tilsyn av barn etter § 15-11 og tilleggsstønadsforskriften» skal forsørgeren motta stønad etter § 15-10 for tilsynsutgifter som omfatter både arbeid og utdanning, eventuelt tilmelding til NAV som reell arbeidssøker.

Stønaden faller helt bort når inntekten er over seks ganger grunnbeløpet. I følge lovens forarbeider er det Regjeringens syn at stønadsordningen bør rettes mot enslige forsørgere med lavere og middels inntekter. Når arbeidsinntekten er av en slik størrelse at overgangsstønaden faller bort, legges alltid aktuell arbeids­inntekt til grunn, uavhengig av bestemmelsen om 10 prosentinntekts­endring, jf. § 21‑6. Se kommen­tarene om fastsetting av arbeids­inn­tekt under § 15‑9.

Det må alltid innhentes dokumentasjon på inntekt slik at det kan kontrolleres at den ikke overstiger seks ganger grunnbeløpet. NAV skal som hovedregel benytte  lønnsinntekt som fremkommer av A-inntekt. For selvstendig næringsdrivende må det innhentes skatteoppgjør eller eventuelle næringsoppgaver, da denne gruppen ikke er rapporteringspliktig via A-meldingen.  

Dersom lønnsinntekt som fremkommer av A-inntekt avviker fra andre opplysninger NAV har mottatt i saken, må det innhentes ytterligere opplysninger og dokumentasjon. Inntekten kontrolleres ved at forsørgeren  sender inn lønnslipper for de siste tre månedene, evt. for en lenger periode.

Opplysninger om inntekt skal fremgå av saken. Dersom forsørgeren også mottar overgangsstønad, skal inntektsdokumentasjonen også benyttes for å kontrollere om det er samsvar med den inntekten overgangsstønaden eventuelt er redusert etter. NAV skal da som hovedregel benytte lønnsinntekt som fremkommer av A-inntekt. Det kan innhentes ytterligere dokumentasjon ved behov. Det vises for øvrig til kommentarene til § 15-9 under punktet ”Spesielt om saksbehandlingen – dokumentasjon og kontroll av inntekt”.

Eksempler (2015-satser):

• Søkeren har ett barn, arbeider i full stilling med ordinær arbeidstid. Barnet er i barnehage og hun betaler 3 000 kroner for tilsynet. Utgiftene kan dekkes med 64 prosent av utgiftene opptil maksimalsatsen for ett barn som er 3 379  kroner. I dette tilfellet kommer 1 920 kroner til utbetaling.
• Søkeren har to barn og er i arbeid  tre dager pr. uke. Samlede tilsynsutgifter utgjør 4 200 kroner, da hun må betale for to fulle plasser i familiebarnehage. Maksimalsatsen for to barn utgjør 4 931  kroner. I dette tilfellet kommer 2 688 kroner til utbetal­ing.
• Søkeren arbeider som salgskonsulent i databransjen, har fulltids­jobb og tjener 650  000 kroner pr. år. Vedkommende har to barn.. Tilsynet med barna foretas av praktikant som lønnes med 5 000 kroner pr. måned. Maksimal­satsen for to barn utgjør  4 931 kroner. I dette tilfellet kommer imidlertid ingenting til utbetaling, da vedkommendes inntekt overstiger seks ganger grunnbeløpet.
• Søkeren har ett barn og arbeider full stilling som nattevakt. Vedkom­mende betaler ikke for nattilsynet, men må ha barnet i barnehage for å sove ut om dagen. Hun betaler 2 200 kroner for tilsynet i barnehagen. Maksimalsatsen for ett barn er 3 379 kroner. I dette tilfellet kommer 1 408 kroner til utbetaling.
• Søkeren har ett barn og arbeider full stilling. Hun reiser mye og betaler 7 000 kroner i måneden for tilsynet av barnet. Utgiftene kan dekkes med 64 prosent av utgiftene opptil maksimalsatsen for ett barn -  3 379 kroner. I dette tilfellet utgjør 64 prosent mer enn maksimalsatsen og stønaden begrenses til maksimalsatsen. Kroner 3 379  kommer til utbetaling. (Beløpet beregnes automatisk når data registreres i Infotrygd.)

Stønad til barnetilsyn utbetales fra og med den måneden vedkommende fyller vilkårene, jf. § 22‑12.

Dersom tilsynsutgiftene endrer seg skal stønaden reguleres fra og med den måneden endringen skjer, uavhengig av om dette medfører en høyere eller lavere utbetaling. Det følger av særbestemmelsen i § 15-10 tredje  ledd at ”Stønaden er 64 prosent  av dokumenterte utgifter ”. Denne bestemmelsen går foran de generelle bestemmelsene om utbetaling i § 22-12. Stønad til barnetilsyn er en direkte utgiftsdekning og den enslige moren eller faren har derfor til enhver tid bare krav på 64 prosent av de dokumenterte tilsynsutgiftene.

Stønaden gis for ett år om gangen. Tilsynsbehovet og utgiftene kan endre seg og det er derfor praktisk å ta saken opp til ny vurdering årlig, eventuelt oftere i tvilstilfeller. Spørsmål om fortsatt stønad ut over det aktuelle året blir alltid å anse som et nytt krav om stønad til barnetilsyn.

Det er i denne forbindelse følgende to alternativer:

• Forsørgeren  blir allerede i vedtaket gjort spesielt oppmerksom på at stønaden gis frem til et gitt tidspunkt og at fortsatt stønad ut over dette avhenger av at hun/han henvender seg til NAV med nye opplysninger/nytt krav (ikke nødvendigvis på fastsatt kravskjema). Det kan i denne forbindelse gjerne henvises til etterbetalingsreglene i § 22-13.
• Det legges opp til en rutine hvor forsørgeren tilskrives i god tid før vedtaket utløper og orienteres om at fortsatt stønad avhenger av at hun/han henvender seg til NAV med nye opplysninger/nytt krav (ikke nødvendigvis på fastsatt kravskjema). Det kan også i denne forbindelse gjerne henvises til etterbetalingsreglene i § 22-13.

Det er ikke noe krav at forsørgeren sender inn nytt kravskjema hvert år. Dersom det kan være endringer i forsørgerens situasjon for øvrig, må kravskjema innhentes. 

§ 15-10 fjerde ledd - Forskriftshjemmel 

Det er gitt hjemmel for forskrifter om stønad til barnetilsyn. Slik forskrift er ikke gitt.