Rundskriv

§ 14-9 Stønadsperioden for foreldrepenger

Utarbeidet av NAV Drift og utvikling, Fag drift og utvikling, Pensjon og ytelser 18.12.2006

Gjelder fra 01.01.2007

Sist endret 23.05.2014 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Seksjon for ytelsesfag, Regelverkskontoret, jf. overskriftene:

§ 14-9 Første ledd - Stønadsperiodens lengde ved fødsel
§ 14-9 Andre ledd - Stønadsperiodens lengde ved adopsjon

§ 14-9 Tredje ledd - Dekningsgrad for foreldrepenger

§ 14-9 Femte ledd - Deling av stønadsperioden mellom foreldrene

§ 14-9 Første ledd - Stønadsperiodens lengde ved fødsel

[Tilføyd 6/09, endret 6/11, 7/12, 6/13, 5/14]

Fra 1. juli 2013 ble det innført en tredeling av foreldrepengeperioden og en forlengelse av den totale stønadsperioden med to uker til 49 uker ved 100 prosent dekningsgrad og 59 uker ved 80 prosent dekningsgrad. Fedrekvoten ble utvidet med to uker til 14 uker. Det ble fra samme tidspunkt innført en mødrekvote av samme varighet som fedrekvoten. Fellesperioden ble på 18 uker eller 28 uker avhengig av dekningsgrad. Dette gjelder for tilfeller der fødsel var 1. juli 2013 eller senere.

Fra 1. juli 2014 er kvotene - både fedrekvoten og mødrekvoten redusert fra 14 uker til 10 uker. De åtte ukene er lagt til fellesperioden, slik at den totale stønadsperioden fortsatt er på 49 uker eller 59 uker, avhengig av dekningsgrad. Fellesperioden blir på 26 uker eller 36 uker avhengig av dekningsgrad. Lovendringen gjelder for tilfeller der fødsel skjer 1. juli 2014 eller senere.

§ 14-9 Andre ledd - Stønadsperiodens lengde ved adopsjon

[Tilføyd 6/09, endret 6/11, 7/12, 6/13, 5/14]  

Fra 1. juli 2013 ble det innført en tredeling av foreldrepengeperioden og en forlengelse av den totale stønadsperioden med to uker til 46 uker ved 100 prosent dekningsgrad og 56 uker ved 80 prosent dekningsgrad. Fedrekvoten ble utvidet med to uker til 14 uker. Det ble fra samme tidspunkt innført en mødrekvote av samme varighet som fedrekvoten. Fellesperioden ble på 18 uker eller 28 uker avhengig av dekningsgrad. Lovendringen gjelder for tilfeller der dato for omsorgsovertakelse ved adopsjon var 1. juli 2013 eller senere.

Fra 1. juli 2014 er kvotene - både fedrekvoten og mødrekvoten redusert fra 14 uker til 10 uker. De åtte ukene er lagt til fellesperioden, slik at den totale stønadsperioden fortsatt er på 46 uker eller 56 uker, avhengig av dekningsgrad. Fellesperioden blir på 26 uker eller 36 uker avhengig av dekningsgrad. Lovendringen gjelder for tilfeller der dato for omsorgsovertakelse ved adopsjon skjer 1. juli 2014 eller senere.

§ 14-9 Tredje ledd - Dekningsgrad for foreldrepenger

[Tilføyd 10/07, 11/11, 5/14]

Foreldrepenger kan velges utbetalt med full sats, dvs. 100 prosent av beregningsgrunnlaget eller redusert sats, dvs. 80 prosent av beregningsgrunnlaget. Stønadsperioden blir lengre ved 80 prosent dekning. Det er ikke fullt samsvar mellom utbetaling av 100 og 80 prosent av grunnlaget. Dette innebærer at totalutbetalingen ved 80 prosent dekning vil være noe lavere enn utbetalingen ville vært ved 100 prosent dekning.

Valget av dekningsgrad må gjøres av stønadsmottakeren ved stønadsperiodens begynnelse. Dekningsgraden kan ikke endres i løpet av stønadsperioden. Dersom begge foreldrene skal motta foreldrepenger må de velge samme dekningsgrad. Den valgte dekningsgraden vil også gjelde for uttak av fedrekvoten.

Dersom barnet dør ved eller rett etter fødselen eller adopsjonen, se kommentarene i siste avsnitt til § 14-9 sjette ledd,  nedenfor.

§ 14-9 Fjerde ledd - Flerbarnsfødsler/adopsjon

[ Endret 10/07, 6/11]

Etter denne bestemmelsen utvides stønadsperioden ved flerbarnsfødsler eller dersom flere barn blir adoptert samtidig.

Dette gjelder selv om ett eller flere av barna er dødfødt.

Det finnes tilfredsstillende regler for når adopsjon regnes som samtidig. I de fleste tilfeller av samtidig adopsjon vil barna komme samlet til Norge. Man må likevel akseptere at barnas ankomst til Norge kan variere. Hensikten er at adopsjon av flere barn på en gang skal utløse rett til utvidet stønadsperiode.

Foreldrene kan velge ett samtidig uttak av foreldrepenger på opptil 200 prosent, se § 14‑10 sjette ledd. Mulighet for samtidig uttak er imidlertid begrenset til den ekstra stønadsperioden som disse foreldrene er berettiget til. Samtidig uttak må ikke tas ut sammenhengende, men kan deles opp i perioder.

Utvidelsen kan også inngå som en del av et gradert uttak.

Henvisningen til § 14‑10 første ledd åpner også for at far ved flerbarnsfødsler eller flerbarnsadopsjon kan ta ut foreldrepenger samtidig med moren i de første seks ukene etter fødselen eller omsorgsovertakelsen, fedrekvoten inkludert. I brev av 16. mars 2011 uttaler Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet blant annet:

"Forholdet mellom den ekstra stønadsperioden ved flerbarnsfødsel og fedrekvoten er ikke diskutert ved senere utvidelser av fedrekvoten. Etter 1995-forarbeidene og folketrygdloven §§ 14-9 og 14-10 er det ingenting som tyder på at lovgiver har ment å utvide perioden flerbarnsforeldre kan ha samtidig uttak av foreldrepenger ut over det som følger av ordlyden i folketrygdloven.

Ut i fra dette synes det klart at lovgivers intensjon har vært at samtidig uttak av den ekstra stønadsperioden ved flerbarnsfødsel kan regnes som uttak av fedrekvote, men ikke at uttak at fedrekvote i seg selv gir særlige retter ved flerbarnsfødsler.

Ved flerbarnsfødsler kan far ta ut den ekstra stønadsperioden på fem eller sju uker per barn ut over ett samtidig med mor, også i de første seks ukene etter fødselen. Foreldrene velger selv om dette uttaket skal være fedrekvote eller ikke. Ut over de ekstra ukene ved flerbarnsfødsel kan ikke foreldrene ha samtidig foreldrepengeuttak, bortsett fra de unntakene som gjelder for alle foreldre ved gradert uttak."

Etter det ovenstående kan ikke foreldrene ved flerbarnsfødsel ha samtidig uttak av foreldrepenger to ganger ved at far tar ut fedrekvoten i de første seks ukene etter fødsel og senere tar ut den ekstra stønadsperioden samtidig med at mor mottar foreldrepenger.

Eksempel:

Foreldrene får tvillinger og har valgt 80 prosent dekningsgrad. Foreldrene har bestemt at far skal ta de syv ekstra ukene i forbindelse med flerbarnsfødselen. I tillegg ønsker de at far skal ta ut fedrekvote i de første seks ukene etter fødselen for så å fortsette med de ekstra ukene samtidig med at mor mottar foreldrepenger. Far kan få foreldrepenger i de første seks ukene. Det betyr at han "bruker opp" seks uker av ekstra ukene, slik at det ved 80 prosent dekningsgrad bare gjenstår en uke som han senere kan ta samtidig med at mor mottar stønad. Hvorvidt foreldrene mener det er fedrekvote eller ekstra-ukene med foreldrepenger er ikke avgjørende. De kan bare få samtidig uttak en gang ved flerbarnsfødsel eller adopsjoner. Det betyr at samtidig uttak maksimalt kan utgjøre til sammen syv uker.

Dersom bare far fyller vilkårene for rett til foreldrepenger (mor mottatt engangsstønad), kan far velge å ta ut den utvidede stønadsperioden fra fødsels- eller adopsjonstidspunktet.

Dersom det er faren som helt eller delvis skal ta ut utvidelsen, gjelder ikke vilkårene i § 14‑13 første ledd.

§ 14-9 Femte ledd - Deling av stønadsperioden mellom foreldrene

[Endret 6/13, 5/14]

Fra 1. juli 2013 ble det  innført en mødrekvote som er av samme varighet som fedrekvoten. Dette innebærer en tredeling av stønadsperioden, når begge foreldrene fyller vilkårene for rett til foreldrepenger etter § 14-6. Mødrekvoten som er forbeholdt mor, og fedrekvoten som er forbeholdt far er unntatt fra deling.  Unntatt fra deling er også de siste tre ukene før termindatoen og de første seks ukene etter fødselen, som er forbeholdt mor.  De seks første ukene etter fødselen går av mødrekvoten. Resten av stønadsperioden er en fellesperiode som foreldrene fritt kan dele seg imellom.  

Farens rett, slik den fremgår av denne bestemmelsen, gjelder selv om faren ikke har plikt til å ta ut fedrekvoten. Det kan derfor gjerne være slik at faren har rett til å ta ut foreldrepenger, men ingen plikt til å ta fedrekvoten.

Når det gjelder spørsmål om farens plikt, dvs. spørsmål om fedrekvote, viser vi til § 14‑12

§ 14-9 Sjette ledd - Ved barns død

[Endret 11/11]

Formålet med bestemmelsen om fortsatt rett til foreldrepenger ved barnets død er å hindre et brått avbrudd i en planlagt løpende permisjon med foreldrepenger.

Foreldrenes adgang til å dele stønadsperioden for foreldrepenger, gjelder også i forbindelse med denne ordningen.

Den eller de stønadsberettigede står fritt til å velge hele stønadsperioden eller å gjenoppta arbeidet tidligere.

I slike tilfeller kan uttaket være seks uker uansett hvilken dekningsgrad foreldrene har valgt.

Etter § 14-9 tredje ledd, kan foreldrene ved stønadsperiodens begynnelse velge dekningsgrad (80 prosent eller 100 prosent). Valget gjelder for hele stønadsperioden. Dersom barnet dør ved fødselen eller rett etter adopsjonen, kan denne bestemmelsen virke uheldig. Rikstrygdeverkets kjennelse nr. 93/02472 åpner derfor muligheten for at valget av dekningsgrad kan omgjøres når barnet dør rett etter fødselen. Når barnet dør er forutsetningen for valget, dvs. en lengre stønadsperiode, ikke lenger til stede.