Rundskriv
§ 13-9 Medlemmer som utfører branntjeneste, redningstjeneste e.l.
Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Yrkesskadekontoret 01.05.97
Sist endret 07.09.2011
§ 13-9 Første ledd bokstav d, jf. fjerde ledd
§ 13-9 Første ledd bokstavene a og b, jf. andre ledd
Personer utskrevet til tjeneste i brannvesen i medhold av lov om brannvern mv. § 8 andre ledd, eller som på forlangende eller tilsigelse deltar i rednings- og eller slukningsarbeide etter samme lovs § 16 første ledd, omfattes av yrkesskadedekningen. Bestemmelsen gjelder ikke de som er ansatt i tjeneste i brannvesenet. Disse er yrkesskadetrygdet som arbeidstakere, jf. § 13-6 .
Stønad gis bare for skader påført under pålagt tjeneste eller hjelp, organisert øvelse eller vakttjeneste. Av brannvernslovens § 16 første ledd følger imidlertid at enhver person på eget initiativ plikter å forsøke å slukke brann eller å avverge fare for brann. Disse vil også omfattes av yrkesskadedekningen under utøvelse av slik virksomhet, se også kommentarene nedenfor til bokstav d.
§ 13-9 Første ledd bokstav c, jf. tredje ledd
Medlemmer av organisasjoner, foreninger o.l. som driver redningstjeneste, er yrkesskadedekket mens de deltar i redningsaksjoner, organisert opplæring/ øvelse og organisert transport- og vakttjeneste o.l. Som eksempel på foreninger og organisasjoner som har til formål å drive redningstjeneste, vesentlig basert på ulønnet innsats fra medlemmene, nevnes Norges Røde Korps hjelpekorps, Trekkhundklubben og Industrivernet.
§ 13-9 Første ledd bokstav d, jf. fjerde ledd
[Endret 1/05, 9/11]
Personer som skades mens de er i ferd med å forsøke å redde menneskeliv eller avverge større kulturelle eller materielle tap, er yrkesskadedekket.
Yrkesskadedekningen gjelder skader som påføres under redningsaksjonen. Formålet må være å redde andres liv.
Bestemmelsen er et unntak fra lovens hovedregel om at bare særlige grupper (personkretser) er omfattet av yrkesskadedekningen. Det er dermed medlemmets aktivitet som gir grunnlag for yrkesskadedekningen uavhengig av om vedkommende tilhører den ordinære personkrets som er omfattet av yrkesskadedekningen (arbeidstaker, skoleelev, militær etc). Også grupper som ellers ikke omfattes av reglene om yrkesskade, f.eks. barn, pensjonister, uføretrygdede, selvstendig næringsdrivende etc. vil på denne måten kunne få godkjent eventuelle skader under ”redningsdåd”. De øvrige krav for godkjenning (årsakskravet etc.) gjelder imidlertid fullt ut, herunder vilkåret om medlemskap i trygden, se folketrygdlovens kap 2.
Lovens ordlyd gjelder den typiske ”redningsdåd” der medlemmet befinner seg ”på trygg grunn” men likevel velger å utsette seg for risiko ved å redde menneskeliv.
Også tilfeller der medlemmet selv befinner seg i det farefulle element sammen med den man søker å redde og derved utsetter seg for en ekstra risiko vil anses som yrkesskadedekket. Det er medlemmets subjektive oppfatning av ekstrarisikoen som her bør legges til grunn.
Når det gjelder å avverge større kulturelle eller materielle tap, er eierforholdet ikke av avgjørende. Dersom medlemmet for eksempel griper inn for å hindre skadeverk på en kulturgjenstand av stor samfunnsmessig verdi vil skaden han eventuelt påføres kunne godkjennes som yrkesskade.