Utarbeidet av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Regelverkskontoret
Sist endret 06.03.2015, jf. overskriften:
§ 7-2 Reduksjon av uføretrygd på grunn av inntekt
Forskriften inneholder bestemmelser til utfylling av folketrygdloven kapittel 12.
Forskrifen trådte kraft 1. januar 2015, jf. forskriften § 9-1.
Dette rundskrivet kommenterer kapittel 7 i forskriften, med unntak av § 7-4 som er kommentert i rundskriv til folketrygdloven § 12-11 om grunnlaget for beregning av uføretrygd. Resten av forskriften er kommentert under de aktuelle paragrafer i folketrygdloven hvor det er forskriftshjemmel (§ 12-9, § 12-11, § 12-14, § 12-15, § 12-16, § 12-17 og § 21-10).
Kapittel 7 i forskriften er hjemlet i lov 16. desember 2011 nr. 59 om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) del II fjerde ledd, og gir særlige bestemmelser for personer som har fått uførepensjon omregnet til uføretrygd etter forskrift 3. juli 2014 nr. 947 om omregning av uførepensjon til uføretrygd.
Bestemmelsen angir omfanget for kapittel 7. Kapittelet gjelder beregning av uføretrygd for personer som har fått uførepensjon omregnet til uføretrygd etter forskrift om omregning av uførepensjon til uføretrygd, og det senere skjer endringer som har betydning for beregning av uføretrygd. Dette vil for eksempel være aktuelt når en person med omregnet gradert uførepensjon blir innvilget en økning av uføregrad med et virkningstidspunkt etter 31. desember 2014.
[Endret 3/15]
Bestemmelsen omhandler reduksjon av uføretrygd når inntekten overstiger inntektsgrensen og fastsettelse av kompensasjonsgrad for personer som mottar uføretrygd som er omregnet uførepensjon. Etter tredje punktum kan kompensasjonsgraden for denne gruppen ikke settes høyere enn 70 prosent.
Dette gjelder selv om det skjer senere endringer som innvirker på beregningen av kompensasjonsgraden, for eksempel ved økning av uføregrad.
Kompensasjonsgraden fastsettes i prosent med to desimaler.
Etter folketrygdloven § 12-14 andre ledd og inneværende forskriftsbestemmelse andre punktum er det kompensasjonsgraden som avgjør hvor mye uføretrygden skal reduseres hvis inntekten overstiger inntektsgrensen.
Etter folketrygdloven § 12-14 andre ledd og inneværende forskriftsbestemmelse andre punktum regnes kompensasjonsgraden ut ved å dividere 100 prosent uføretrygd med inntekt før uførhet (IFU) justert for endringer i folketrygdens grunnbeløp. Se rundskrivet til folketrygdloven § 12-9 for en nærmere redegjørelse av hvordan IFU oppjusteres. Kompensasjonsgraden regnes ut slik:
100 prosent uføretrygd / oppjustert inntekt før uførhet x 100 = kompensasjonsgrad
Eksempel
En person har en 100 prosent uføretrygd som utgjør 271 300 kroner per år. Oppjustert inntekt før uførhet er 409 500 kroner. Kompensasjonsgraden beregnes til:
271 300 / 409 500 x 100 = 66,25 %
Kompensasjonsgraden kan ikke settes høyere enn 70 prosent
Når personen har en uføretrygd som er omregnet uførepensjon, kan kompensasjonsgraden etter tredje punktum ikke settes høyere enn 70 prosent. Dette betyr at en person som får regnet ut en kompensasjonsgrad på for eksempel 72 prosent, vil få fastsatt en kompensasjonsgrad på 70 prosent. Det er ingen nedre grense for fastsettelse av kompensasjonsgrad.
Eksempel
En person mottar 100 prosent uføretrygd som utgjør 290 000 kroner per år. Oppjustert inntekt før uførhet er 390 000 kroner. Kompensasjonsgraden beregnes til:
290 000 / 390 000 x 100 = 74,35 %
Den beregnede kompensasjonsgraden er her høyere enn den maksimale kompensasjonsgraden, og kompensasjonsgraden settes derfor til 70 prosent.
Eksempel
En person mottar en 100 prosent uføretrygd på 220 000 kroner per år. Oppjustert inntekt før uførhet er 600 000 kroner. Kompensasjonsgraden beregnes til:
220 000 / 600 000 x 100 = 36,66 %
Kompensasjonsgraden blir her fastsatt til 36,66 prosent.
Kompensasjonsgraden kan endres i løpet av et kalenderår, se kommentar til folketrygdloven, se kommentarer til folketrygdloven § 12-14 andre ledd angående dette.
Når inntektsevnen reduseres ytterligere kan det innvilges økning av uføregrad, jf. folketrygdloven
§ 12-10. Det skal i slike tilfeller fastsettes et nytt uføretidspunkt. Det nye alternative uføretidspunktet benyttes dersom dette er til fordel for personen, se folketrygdloven § 12-8 andre ledd og rundskrivet til den bestemmelsen. § 7-3 hjemler hva som skal sammenlignes i denne vurderingen.
For tilfeller som omfattes av kapittel 7 hjemler første ledd hvordan vurderingen skal gjøres når det forrige og det nye uføretidspunktet skal sammenlignes for å avgjøre om det nye uføretidspunktet er til gunst for bruker. Det følger av bokstav a) og b) hva som skal sammenlignes.
Årene hvor personen mottok uførepensjon skal etter bokstav b) beregnes etter § 7-4, se kommentaren til den bestemmelsen. Beregning etter bokstav a) skal gjøres ut fra forrige uføretidspunkt og beregning etter bokstav b) skal gjøres ut fra nytt alternativt uføretidspunkt.
Ved økning av uføregrad skal det foretas en sammenligning av hva personen vil få i uføretrygd, etter økning av uføregrad, når beregningen er gjort etter reglene for omregnet uførepensjon og etter reglene for uføretrygd. Dersom reglene for omregnet uførepensjon gir best resultat for personen, skal hele uføretrygden beregnes ut fra disse reglene. Vedkommende vil da fortsatt anses for å motta en omregnet uførepensjon. Dersom det er en fordel for personen å få beregnet hele uføretrygden ut fra reglene om uføretrygd i folketrygdloven §§ 12-13 og 12-11, vil vedkommende ikke lenger anses for å ha en omregnet uførepensjon.
Eksempel
En gift person har 50 prosent uførepensjon. Uføretidspunktet er fastsatt til juni 2011. Nytt alternativt uføretidspunkt er mai 2014. Vedkommende har 40 års trygdetid og ingen tilleggsytelser. Det skal innvilges en økning av uføregrad til 100 prosent. 100 prosent uførepensjon utgjør 270 000 kroner. Beregningsgrunnlag ut fra nytt uføretidspunkt er fastsatt til 445 000 kroner.
Beregning etter bokstav a):
Uførepensjonen er omregnet til uføretrygd etter forskrift om omregning av uførepensjon til uføretrygd § 3 tredje ledd bokstav g) fordi 100 prosent uførepensjon per 31. desember 2014 utgjør 270 000 kroner. Beregningen etter første ledd bokstav a) ut fra forrige uføretidspunkt blir slik:
(270 000 x 1,06474) + 163 883 kr = 451 363 kr
Dette gir en uføretrygd etter reglene i folketrygdloven §§ 12-11 og 12-13 på:
451 363 x 0,66 = 297 900 kr
Beregning etter bokstav b):
Beregningsgrunnlag fastsatt etter folketrygdloven § 12- 11 og forskriften § 7- 4 med uføretidspunkt mai 2014 er 445 000 kroner. Dette gir en 100 prosent uføretrygd fastsatt etter folketrygdloven § 12-13 på:
445 000 x 0,66 = 293 700 kr
Det vil etter dette være en fordel for personen å få beregnet 100 prosent uføretrygd etter bokstav a) fordi uføretrygden da vil utgjøre 297 900 kroner per år. Dette er en omregnet uførepensjon med uføretidspunkt fastsatt til juni 2011.
I andre ledd fremkommer at gjenlevendetillegg etter forskrift om omregning av uførepensjon til uføretrygd § 7 ikke skal tas med ved sammenligningen etter første ledd. Dette er fordi sammenligningen skal gjøres ut fra sammenlignbare størrelser.
Gjenlevendetillegget er en tilleggsytelse som er innvilget fra tidligere og som ikke skal ha innvirkning på uføretrygden ved økning av uføregrad. Tillegget skal derfor ikke beregnes på nytt ved økning av uføregrad. Tillegget skal imidlertid justeres for økning av uføregrad.
Ved fastsetting av nytt uføretidspunkt skal trygdetid etter forrige uføretidspunkt beregnes etter folketrygdloven § 12-12 og legges til faktisk trygdetid fastsatt ved forrige uføretidspunkt.
Første ledd slår fast at dersom medlemskapet opphører, skal uføretrygden fastsettes på nytt etter folketrygdloven § 12-3.
Bestemmelsen presiserer at beregningsgrunnlaget fastatt etter forskrift om omrenging av uførepensjon til uføretrygd, skal være grunnlaget for beregning av uføretrygden ved eksport av uføretrygd. Hvis vedkommende ikke har minst 20 års botid, skal uføretrygden ytes på grunnlag av dette beregningsgrunnlaget, men slik at år før uføretidspunktet da vedkommende ikke har hatt pensjonsgivende inntekt over grunnbeløpet ikke regnes som trygdetid ved beregningen.
Andre ledd omhandler situasjonen hvor personen ikke var medlem i trygden på omregningstidspunktet 1. januar 2015, men senere blir medlem fordi personen flytter tilbake til Norge. Når personen blir medlem i trygden skal uføretrygden fastsettes som om vedkommende hadde vært medlem på omregningstidspunktet.
Uføretrygden skal da fastsettes etter reglene i forskrift om omregning av uførepensjon til uføretrygd § 4. Se rundskrivskommentaren til forskriften.
Tilsvarende omregning skal gjøres når en person på grunn av flytting blir omfattet av EØS-forordningen eller annen trygdeavtale Norge har inngått. Dette vil f.eks. gjelde når en person som mottar uføretrygd som er omregnet fra uførepensjon bor i et land Norge ikke har avtale med, flytter tilbake til Norge eller til et avtale-land.
Det følger av tredje ledd at det er trygdetiden som er fastsatt ved innvilgelse av uførepensjonen som skal legges til grunn når uføretrygden omregnes etter andre ledd. Dette tilsvarer bestemmelsen i forskrift om omregning av uførepensjon til uføretrygd § 2 andre ledd andre punktum.
Ved endring av uføretrygden skal gjenlevendetillegg etter forskriften om omregning av uførepensjon til uføretrygd § 7 endres forholdsmessig ved omregning etter forskriften her.
Hvis medlemskapet opphører, jf. første ledd, skal gjenlevendetilleget reduseres tilsvarende den prosentmessige reduksjonen av uføretrygden. Dette tilsvarer regelen i forskrift om omregning av uførepensjon til uføretrygd § 7 åttende ledd om reduksjon av tillegget når uføretrygden blir redusert etter folketrygdloven § 12-3.
Hvis en person flytter tilbake til Norge eller blir omfattet av EØS-forordning eller annen trygdeavtale, jf. andre ledd, blir uføretrygden beregnet uten reduksjon etter § 12-3. Gjenlevendetillegget må da fastsettes etter reglene om omregning av uførepensjon til uføretrygd § 7 uten hensyn til omregningen som ble gjort etter åttende ledd. Se kommentaren til § 7-5 andre ledd ovenfor.
I første ledd framkommer at uføretrygd fastsatt på grunnlag av omregnet uførepensjon med antatte framtidige pensjonspoeng for unge uføre bare beholdes så lenge personen er medlem i folketrygden. Dersom medlemskapet opphører skal uføretrygden fastsettes etter folketrygdloven § 12-3.
Hvis vedkommende ikke har minst 20 års botid, skal uføretrygden ytes på grunnlag av beregningsgrunnlaget fastsatt etter forskrift om omregning av uførepensjon til uføretrygd, men slik at år før uføretidspunktet da vedkommende ikke har hatt pensjonsgivende inntekt over grunnbeløpet, ikke regnes som trygdetid ved beregningen.
Dette innebærer at uføretrygden ved eksport skal beregnes på grunnlag av en omregnet uførepensjon uten antatte framtidige pensjonspoeng for unge uføre.
Andre ledd omhandler situasjonen hvor personen ikke var medlem i trygden på omregningstidspunktet 1. januar 2015, men senere blir medlem. Fra det tidspunktet personen blir medlem i trygden, skal vedkommende få rett til en minste årlig ytelse til medlem som er blitt ufør før fylte 26 år (ung ufør) etter folketrygdloven § 12-13 tredje ledd.
Etter tredje ledd er det trygdetiden som ble fastsatt ved innvilgelse av uførepensjonen som skal legges til grunn når uføretrygden omregnes etter første ledd eller det gis uføretrygd etter andre ledd. For unge uføre kan trygdetiden bestå av bare framtidig trygdetid.
Når uføretrygden omregnes ved eksport etter første ledd, finnes tilsvarende bestemmelsen om trygdetid i forskrift om omregning av uførepensjon til uføretrygd § 2 andre ledd andre punktum.