Rundskriv

Forskrift om omregning av uførepensjon til uføretrygd

Utarbeidet av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Regelverkskontoret.

Forskrift om omregning av uførepensjon til uføretrygd er fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 3. juli 2014 med hjemmel i lov 16. desember 2011 nr. 59 om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) del II fjerde ledd bokstav a. Forskriften gjelder for personer som har rett til uførepensjon med virkning før 1. januar 2015.

Forskriften inneholder omregningsregler for overgang fra uførepensjon til uføretrygd.  

Ikrafttredelse 1. januar 2015.

Sist endret 09.06.2016, jf. følgende underoverskrifter til § 9:

Første ledd første punktum - rett til uføretrygd tilsvarende 3,76 ganger folketrygdens grunnbeløp

Andre ledd første og andre punktum - bortfall av retten til minste uføretrygd på minimum 3,76 ganger folketrygdens grunnbeløp

 

 

Innhold

 

§ 1 Virkeområde 
§ 2 Overgang til uføretrygd 
§ 3 Grunnlaget for beregningen av uføretrygd 
§ 4 Grunnlaget for beregning av uføretrygd der mottakeren ikke er medlem av trygden, får uførepensjon beregnet etter EØS-forordning 883/2004 eller 1408/71 eller får uførepensjon beregnet etter en trygdeavtale som gir rett til sammenlegging av trygdeperioder. 
§ 5 Grunnlaget for beregning av uføretrygd der mottaker har uførepensjon med yrkesskadefordeler 
§ 6 Grunnlaget for beregning av uføretrygd der mottaker har en uførepensjon som er redusert fordi mottakeren oppholder seg på en institusjon per 31. desember 2014 
§ 7 Tillegg til uføretrygd for person som mottar uførepensjon til gjenlevende ektefelle   
§ 8 Ektefelletillegg 
§ 9 Uføretrygd for minstepensjonister som forsørger en ektefelle som har fylt 60 år

 

§ 1 Virkeområde

Bestemmelsen omhandler virkeområdet for forskriften.

Hvem omfattes av forskriften?

Det fremkommer av bestemmelsen at forskriften gjelder for personer som før 1. januar 2015 har rett til uførepensjon. Det avgjørende er virkningstidspunktet for ytelsen.

En person som får uførepensjon til utbetaling før 1. januar 2015 omfattes av overgangsreglene. Det samme gjør en person som etter det tidspunktet blir innvilget uførepensjon tilbake til før 1. januar 2015. Derimot vil en person som for eksempel i desember 2014 innvilges uføretrygd fra 1. februar 2015 ikke omfattes av forskriften.

En person som fyller 67 år i desember 2014 og har rett til uførepensjon den måneden, omfattes ikke av forskriften på grunn av overgangen til alderspensjon fra og med 1. januar 2015, jf. folketrygdloven § 12- 4.

§ 2 - Overgang til uføretrygd

Bestemmelsen omhandler tidspunkt for omregning av uførepensjon til uføretrygd, og hvilke regler som gjelder for uførepensjon som er omregnet til uføretrygd.

Første ledd - tidspunkt for omregning av uførepensjon til uføretrygd

Alle som pr. 31.desember 2014 har uførepensjon får omregnet denne til uføretrygd med virkning fra 1. januar 2015.

Personer som fyller 67 år i desember 2014 og har rett til uførepensjon den måneden, omfattes ikke av forskriften på grunn av overgangen til alderspensjon fra og med 1. januar 2015, jf. folketrygdloven § 12-4.

Andre ledd - omregning fra uførepensjon til uføretrygd

Uføretrygd tilsvarer 66 prosent av det grunnlaget som er fastsatt etter §§ 3 til 6. Med unntak av § 12-11 gjelder folketrygdloven kapittel 12 for uførepensjon som er omregnet til uføretrygd.

Det er en fordel at omregnede uførepensjoner også kan beregnes etter reglene i kapittel 12 slik de lyder fra 1. januar 2015. Det er da ikke nødvendig å håndtere to ulike uføreordninger i parallell. Brutto uføretrygd blir om lag lik brutto uførepensjon, hensyntatt forskjellene i skattleggingen, og ved eventuelle senere endringer som medfører omregning kan de samme reglene som for uføretrygd benyttes.

Trygdetid og uføregrad som er lagt til grunn for beregningen av uførepensjonen pr. 31. desember 2014 legges til grunn når uføretrygden skal beregnes. Egen trygdetid betyr den trygdetiden som personen selv har fått fastsatt i forbindelse med uførepensjonen pr. 31. desember 2014. Det skal ikke tas hensyn til avdød ektefelles trygdetid. Det gjøres unntak for de som har fått godskrevet trygdetid fra ektefelle etter reglene som gjaldt før 1991, jf. lov av 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd § 7-2 nr. 3 første ledd.

§ 3 - Grunnlaget for beregning av uføretrygd

Nye beregningsregler for uføretrygd fra 2015 gjelder også personer som mottar uførepensjon når de nye reglene trer i kraft, med unntak av grunnlaget for beregning, jf. § 12-11. Personer som mottar full uførepensjon, og som ikke har andre inntekter eller fradrag utover standardfradrag, får utbetalt en ytelse etter skatt på samme nivå som før 1. januar 2015.

Første ledd  - omregning med utgangspunkt i egenopptjent grunn- og tilleggspensjon pr. 31. desember 2014

Det skal fastsettes et grunnlag for beregning av uføretrygd med bakgrunn i personens grunn- og tilleggspensjon. Avdød ektefelles rettigheter som er anvendt ved beregning av uførepensjon pr. 31. desember 2014 til gjenlevende ektefelle etter tidligere § 12-15 skal ikke inngå i omregningen etter paragrafen her. Se § 7 for egen bestemmelse om gjenlevendetillegg.

Særtillegget skal som hovedregel ikke legges til grunn i omregningen. Årsaken til dette er at uførepensjonister som mottar særtillegg (minstepensjonister) også vil være omfattet av de nye minstesatsene for uføretrygd i § 12-13 andre ledd. Det vil derfor ikke ha konsekvenser for ytelsesnivået for den enkelte at særtillegget holdes utenfor omregningen.

For personer som er gift eller samboer og som pr. 31. desember 2014 mottok grunnpensjon tilsvarende 100 prosent, skal særtillegget inngå i omregningen. Grunnen til dette er det tas utgangspunkt i grunn- og tilleggspensjon basert på personens sivilstand og ektefellens inntekt pr. 31. desember 2014. For at disse personene skal få en uføretrygd om lag på nivå med uførepensjonen, hensyntatt ulik skattlegging, må særtillegget inngå i omregningen. Se rundskriv til folketrygdloven § 3-2 om grunnpensjon og hvem dette gjelder for.

Eksemplene som følger viser første steg i fastsetting av beregningsgrunnlaget etter første ledd..

Eksempel 1 - omregning til uføretrygd på bakgrunn av 100 prosent uførepensjon

Jens er enslig, og mottok 50 prosent uførepensjon pr. 31. desember 2014 tilsvarende:

Grunnpensjon: 44 185 kr

Tilleggspensjon: 74 231 kr

118 416 kr

Beløpet som skal omregnes skal være uten reduksjon for uføregrad:

118 416 x 100 / 50 % = 236 832 kr

Eksempel 2 – omregning til uføretrygd på bakgrunn av egne rettigheter

Anne er enke og har fått tilleggspensjonen beregnet etter 55 prosent av summen av egen tilleggspensjon, og avdødes tilleggspensjon. Pr. 31. desember 2014 mottok Anne 100 prosent uførepensjon tilsvarende:

Grunnpensjon: 88 370 kr

Egen og avdødes tilleggspensjon (70 000 + 300 000) x 55 prosent 203 500 kr

291 870 kr

Hun får etter bestemmelsen her ikke omregnet avdødes tilleggspensjon. Beløpet som skal omregnes er

88 370 + 70 000 = 158 370 kr

Eksempel 3 – særtillegg medregnes for gifte og samboende som mottok grunnpensjon tilsvarende 100 prosent pr. 31. desember 2014

Nils er gift med Elin, og han mottar 100 prosent uførepensjon pr. 31. desember 2014. Elin arbeider noen timer i uka som dagmamma, og hennes inntekt utgjør 100 000 kroner pr. år. Ettersom Elins inntekter er lavere enn 2 G, jf. folketrygdloven § 3-2, får Nils grunnpensjon tilsvarende 100 prosent.

Nils sin uførepensjon pr. 31. desember 2014:

Grunnpensjon: 88 370 kr

Tilleggspensjon: 60 000 kr

Særtillegg: 28 370 kr

176 740 kr

Ettersom Nils er gift og mottar grunnpensjon tilsvarende 100 prosent, skal særtillegget medregnes ved omregningen til uføretrygd. Beløpet som skal omregnes er 176 740 kroner.

Andre ledd – omregning basert på folketrygdens gjennomsnittlige grunnbeløp for 2014

Grunn- og tilleggspensjon som angitt i første ledd skal omregnes til en årlig størrelse basert på folketrygdens gjennomsnittlige grunnbeløp for 2014, som utgjør 87 328 kroner. Det vil si at grunn- og tilleggspensjonen etter første ledd multipliseres med gjennomsnittlig grunnbeløp for 2014 og divideres med grunnbeløpet pr. 1. mai 2014.

Tredje ledd – fastsettelse av et grunnlag for gifte/samboere (ordinær sats)

[Endret 11/15]

Alle som mottar uførepensjon pr. 31. desember 2014 skal få denne omregnet til uføretrygd fra 1. januar 2015. I tredje og fjerde ledd framkommer hvilken omregningsfaktor som skal benyttes i omregningen. Hvilken omregningsfaktor som skal benyttes for den enkelte avhenger av sivilstanden etter folketrygdloven § 12-13 andre ledd, det vil si hvilken sats for minsteytelse man har rett til, og størrelsen på grunn- og tilleggspensjonen omregnet i forhold til andre ledd.

For medlemmer som er gift eller samboer og som per 31. desember 2014 mottok grunnpensjon tilsvarende 100 prosent av grunnbeløpet, skal omregningen gjøres etter tredje ledd. Dette fordi personene har rett til minsteytelse etter ordinær sats.

I tredje ledd framkommer omregningsfaktorene for den som har rett til minste årlige ytelse i uføretrygden etter ordinær sats. I omregningen tas det utgangspunkt i den årlige størrelsen som er fastsatt etter andre ledd. Denne størrelsen avgjør hvilken omregningsfaktor som skal benyttes etter bokstav a) til h). Det er summen etter andre ledd som omregningsfaktoren skal multipliseres med og legges til eller trekkes fra.

Eksempel 4 – omregningsfaktor ordinær sats

Per er 100 prosent ufør, og gift med en ektefelle som har inntekt over to ganger grunnbeløpet. Han mottar grunnpensjon tilsvarende 85 prosent. Per har full trygdetid, og han mottar 200 000 kroner i tilleggspensjon.

Pers uførepensjon pr. 31.desember 2014:

Grunnpensjon: 75 115 kr

Tilleggspensjon: 200 000 kr

Uførepensjon: 275 115 kr

Beløpet omregnes i henhold til andre ledd:

275 115 x (87 328 / 88 370) = 271 871 kr

Ettersom Per er gift og bor sammen med sin ektefelle, har han rett til minste ytelse i uføretrygden etter ordinær sats, jf. folketrygdloven § 12-13 andre ledd. Pers årlige 100 prosent uførepensjon, justert for endringer i grunnbeløpet i 2014, utgjør 271 871 kroner. Dette beløpet skal derfor multipliseres med 1,06474 og deretter økes med 163 883 kroner, jf. tredje ledd bokstav g.

(271 871 x 1,06474) + 163 883 = 453 355 kr

Per har full trygdetid, slik at dette beløpet også utgjør beregningsgrunnlaget for uføretrygd. Se femte ledd for justering av beregningsgrunnlaget med hensyn til trygdetid.

Fjerde ledd – fastsettelse av beløp for enslige (høy sats)

I fjerde ledd framkommer omregningsfaktorene for den som har rett til minste årlige ytelse i uføretrygden etter høy sats, jf. folketrygdloven § 12-13 andre ledd. Omregningen foretas på samme måte som etter tredje ledd.

Eksempel 5 – omregningsfaktor høy sats

Samme eksempel som under tredje ledd, men i dette tilfellet er Per enslig.

Grunnpensjon: 88 370 kr

Tilleggspensjon: 200 000 kr

Uførepensjon: 288 370 kr

Beløpet omregnes i henhold til andre ledd.

288 370 x (87 328 / 88 370) = 284 970 kr

Ettersom Per er enslig har han rett til minste ytelse i uføretrygden etter høy sats, jf. folketrygdloven

§ 12-13 andre ledd. Pers årlige 100 prosent uførepensjon, justert for endringer i grunnbeløpet i 2014, utgjør 284 970 kroner. Dette beløpet skal derfor multipliseres med 1,06474 og deretter økes med

177 678 kroner, jf. bokstav fjerde ledd bokstav g.

(284 970 kr x 1,06474) + 177 678 kr = 481 097 kr

Fordi Per har full trygdetid, vil dette beløpet også utgjøre beregningsgrunnlaget for uføretrygd. Se femte ledd for justering av beregningsgrunnlaget med hensyn til trygdetid.

Femte ledd – fastsettelse av beregningsgrunnlaget for uføretrygd

Når beregningsgrunnlaget skal fastsettes, benyttes beløpet som framkommer etter tredje eller fjerde ledd. Dette beløpet skal divideres med personens trygdetid, og deretter multipliseres med 40. Ved å oppjustere for manglende trygdetid vil tidligere uførepensjonister etter konverteringen være likestilt i beregningssammenheng med nye mottakere av uføretrygd fra 2015. Etter oppjusteringen kan de ordinære beregningsreglene i folketrygdloven kapittel 12 anvendes på det fastsatte beregningsgrunnlaget også for denne gruppen. Se også nærmere om dette i rundskrivet til § 2.

Med egen trygdetid menes her den trygdetiden som personen selv hadde i sin  uførepensjon per 31. desember 2014.Dette gjelder også for personer som har fått beregnet sin pensjon med 40 års trygdetid på bakgrunn av status som flyktning. Det skal ikke tas hensyn til avdødes trygdetid. Det er unntak for de som har fått godskrevet trygdetid fra ektefelle etter reglene som gjaldt før 1991, jf. lov av 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd § 7-2 nr. 3 første ledd.

Eksempel 5 - beregningsgrunnlag

Kari er enslig, og har fått utbetalt uførepensjon pr. 31. desember 2014 etter redusert trygdetid på 35 år.

Grunnpensjon: 77 324 kr

Tilleggspensjon: 160 000 kr

Uførepensjon: 237 324 kr

Beløpet omregnes i henhold til andre ledd:

237 324 x (87 328 / 88 370) = 234 526 kr

Ettersom Kari er enslig har hun rett til minste årlige ytelse i uføretrygden etter høy sats, jf. § 12-13 andre ledd. Karis uførepensjon utgjør 234 526 kroner, og skal derfor multipliseres med 1,41610 og deretter økes med 86 063 kroner, jf. fjerde ledd bokstav f.

(234 526 x 1,41610) + 86 063 = 418 175 kr

Karis trygdetid er 35 år, og beregningsgrunnlaget skal oppjusteres med hensyn til denne.

418 175 x (40 / 35) = 477 914 kr

Karis beregningsgrunnlag er 477 914 kroner og vil være utgangspunktet for beregningen av uføretrygd etter reglene i kapittel 12.

Sjette ledd – grunnlaget reguleres i samsvar med senere endringer i grunnbeløpet

Grunnlaget for beregning av uføretrygd skal reguleres i samsvar med senere endringer i grunnbeløpet, jf. folketrygdloven § 1-4.

Grunnlaget fastsettes ikke på nytt etter 31. desember 2014 selv om personens sivilstand endres eller ektefellen får endret inntekt. Dette betyr for eksempel at en person som er enslig pr. 31. desember 2014, og som senere gifter seg, ikke vil få endret beregningsgrunnlaget som følge av sivilstandsendringen. Derimot vil retten til sats for minsteytelse etter 12-13 andre ledd endres og uføretrygden omregnes med hensyn til dette.

Grunnlaget for beregning av uføretrygd skal imidlertid fastsettes på nytt i henhold til reglene i folketrygdloven § 12-11 i tilfeller hvor uføregraden øker og det skal vurderes om et nytt uføretidspunkt vil være til fordel for vedkommende. Dette vil avhenge av om det nye uføretidspunktet totalt sett vil være til fordel med hensyn til fastsetting av både ny trygdetid og nytt beregningsgrunnlag. Se nærmere om dette i rundskrivet til § 12-8 andre ledd.

§ 4 Grunnlaget for beregning av uføretrygd der mottakeren ikke er medlem av trygden, får uførepensjon beregnet etter EØS-forordning 883/2004 eller 1408/71 eller får uførepensjon beregnet etter en trygdeavtale som gir rett til sammenlegging av trygdeperioder.

Generell kommentar

Bestemmelsen omhandler grunnlaget for beregning av uføretrygd for personer som ikke er medlem av trygden 31. desember 2014 eller som har uførepensjon beregnet etter

EØS-forordning 883/2004 eller 1408/71 eller har uførepensjon beregnet etter andre trygdeavtaler som gir rett til sammenlegging av trygdeperioder.

Det er bare grunnlaget for beregning som blir fastsatt etter denne bestemmelsen Når dette beregningsgrunnlaget er fastsatt skal det beregnes 66 prosent, og justeres for trygdetid og uføregrad på samme måte som ved omregning til uføretrygd i andre tilfeller.

Se Hovednummer 41, 42 og 45 for nærmere redegjørelse angående EØS-forordning 883/2004 og 1408/71 og aktuelle trygdeavtaler.

Første ledd – Grunnlaget for beregning av uføretrygd fastsettes etter § 3

I første ledd fremkommer det at grunnlaget for beregning av uføretrygd skal fastsettes etter

§ 3 også i tilfeller hvor personen ikke er medlem av trygden, mottar uførepensjon beregnet etter EØS-forordning 883/2004 eller 1408/71, eller har uførepensjon beregnet etter andre trygdeavtaler som gir rett til sammenlegging av trygdeperioder.

Det fremkommer av første ledd andre punktum at det er gitt unntak fra bestemmelsen i § 3 femte ledd. Disse unntakene fremkommer av andre og tredje ledd i denne paragrafen. Se kommentarene nedenfor.

Andre ledd – Grunnlaget for beregning av uføretrygd for personer som ikke er medlem av trygden 31. desember 2014

I andre ledd fremkommer det hvordan grunnlaget for beregning av uføretrygd skal fastsettes for personer som ikke er medlem av trygden 31. desember 2014 og som har mindre enn

20 års trygdetid (botid) etter folketrygdloven § 12-12 andre ledd, jf. 12-3 første ledd. Se rundskrivene til de bestemmelsene.

Folketrygdloven kapittel 2 inneholder bestemmelser om medlemskap i trygden. Se nærmere om medlemskap i rundskrivet til det kapittelet.

I tilfellene som omfattes av andre ledd skal beløpet som er fastsatt etter § 3 tredje eller fjerde ledd divideres med en trygdetid som tilsvarer det antall poengår personens egen tilleggspensjon er beregnet etter. Dette utgjør grunnlaget for beregning av uføretrygd.

Eksempel:

En person som ikke er medlem av trygden 31. desember 2014 har ved 100 prosent uføregrad en grunn- og tilleggspensjon på 79 000 kroner. Vedkommende er gift. Personen vil etter dette omfattes av § 3 tredje ledd bokstav d).

Beløpet etter den bestemmelsen fastsettes slik:

(79 000 x 2,00658) - 26 439 = 132 081 kr

Tilleggspensjonen er beregnet etter 15 poengår. Regnestykket blir slik:

132 081 x (40/15) = 352 216 kr

Grunnlaget for beregningen av uføretrygd blir etter dette 352 216 kroner.

Tredje ledd - Grunnlaget for beregning av uføretrygd for personer med uførepensjon per 31. desember 2014 beregnet etter EØS-forordningene 883/2004 eller 1408/71 og øvrige trygdeavtaler

I tredje ledd fremkommer hvordan grunnlaget for beregning av uføretrygd skal fastsettes når personen 31. desember 2014 har rett til uførepensjon beregnet etter EØS-forordningene 883/2004 eller 1408/71 eller har uførepensjon beregnet etter andre trygdeavtaler Norge har med land som gir rett til pensjon ved sammenlegging av trygdeperioder.

Tredje ledd første punktum – Grunnlaget for beregning av uføretrygd for personer med rett til uførepensjon beregnet etter EØS- forordningene 883/2004 eller 1408/71

I tilfeller hvor personen har rett til uførepensjon beregnet etter EØS-forordningene 883/2004 eller 1408/71 skal beløpet som er fastsatt etter § 3 tredje eller fjerde ledd divideres med personens trygdetid for teoretisk beløp. Dette betyr at det først skal beregnes en trygdetid som om alle trygdetidsperioder var opptjent i Norge. Dette beløpet skal så multipliseres med 40. Deretter skal beløpet divideres med personens faktiske norske trygdetid multiplisert med personens samlede faktiske trygdetid i EØS-land.

Eksempel:

En person har bodd 25 år i Norge og 13 år i Sverige. Vedkommende har også bodd i land Norge ikke har trygdeavtale med. Ved 100 prosent uføregrad utgjør grunn- og tilleggspensjon 165 000 kroner. Vedkommende er enslig. Personen vil etter dette omfattes av § 3 fjerde ledd bokstav e). Beløpet etter den bestemmelsen fastsettes slik:

(165 000 x 2,36609) - 84 934 = 305 471 kr

Samlet trygdetid i EØS- land er 38 år. Dette er også personens trygdetid for teoretisk beløp.

Regnestykket blir slik:

305 471 x (40/38) = 321 548 kr

Dette beløpet må så justeres ut fra forholdet mellom personens faktiske norske trygdetid og samlet trygdetid i EØS- land. Trygdetiden oppgis her i måneder.

321 548 x (456/300) = 488 753 kr

Grunnlaget for beregningen av uføretrygd blir etter dette 488 753 kroner.

Tredje ledd andre punktum – Grunnlaget for beregning av uføretrygd for personer som mottar uførepensjon beregnet etter øvrige trygdeavtaler som gir rett til pensjon ved sammenlegging av tr ygdeperioder

Det fremkommer av tredje ledd andre punktum at bestemmelsen i første punktum gjelder så langt det passer for de tilfeller hvor personen mottar uførepensjon beregnet etter øvrige trygdeavtaler Norge har med andre land som gir rett til pensjon ved sammenlegging av trygdeperioder. Dette betyr at det er den samme beregningen som skal gjøres som etter første punktum, se kommentarene ovenfor om første punktum.

Eksempel:

En person har bodd 10 år i Norge og 30 år i USA. Ved 100 prosent uføregrad utgjør grunn - og tilleggspensjon 45 000 kroner. Personen er gift og omfattes av § 3 tredje ledd bokstav b). Beløpet etter den bestemmelsen fastsettes slik:

(45 000 x 2,04430) - 20 239 = 71 755 kr

Samlet trygdetid i avtaleland er 40 år. Dette er også personens trygdetid for teoretisk beløp.

Regnestykket blir slik:

71 755 x (40/40) = 71 755 kr

Dette beløpet må så justeres ut fra forholdet mellom personens faktiske norske trygdetid og samlet trygdetid i avtaleland. Trygdetiden oppgis her i måneder.

71 755 x (480/120) = 287 020 kr

Grunnlaget for beregningen av uføretrygd blir etter dette 287 020 kroner.

§ 5 Grunnlaget for beregning av uføretrygd der mottaker har uførepensjon med yrkesskadefordeler

Generell kommentar

§ 5 gir regler for hvordan omregningen av uførepensjon til uføretrygd skal gjøres for personer som mottar uførepensjon med yrkesskadefordeler. Utgangspunktet for omregningen er reglene i § 3, men med de særreglene som fremkommer av § 5.

Første ledd - særregler for beregning av uføretrygd når uførepensjonisten har yrkesskadefordeler

Første ledd hjemler at særfordelene ved yrkesskade i uførepensjon per 31. desember 2014 skal tas med ved omregningen til uføretrygd. Grunnlaget for beregning av uføretrygd skal også i disse tilfellene fastsettes etter § 3, men det er i andre og tredje ledd i paragrafen her gitt særregler for tilfeller hvor hele eller deler av uførepensjonen er innvilget med yrkesskadefordeler.

Andre ledd- hele uførheten skyldes yrkesskade

I andre ledd fremkommer det hvordan omregningen til uføretrygd skal gjøres i tilfeller hvor hele uførepensjonen er innvilget etter særbestemmelsene for yrkesskade. I slike tilfeller skal det ved fastsetting av trygdetid etter § 3 femte ledd benyttes en trygdetid på 40 år, uavhengig av personens beregnede trygdetid. Dette betyr at en person som for eksempel har en trygdetid på 15 år i omregningen til uføretrygd vil få medregnet en trygdetid på 40 år.

Eksempel:

En person har en 100 prosent uførepensjon på 275 000 kroner per år og hele uførheten skyldes yrkesskade. Vedkommende har en beregnet trygdetid på 19 år. Fordi vedkommende er gift og har rett til minsteytelse i uføretrygd etter ordinær sats, jf. § 12-13 andre ledd, skal beregningen av uføretrygd gjøres med utgangspunkt i § 3 tredje ledd bokstav g).

(275 000 kr x 1,06474) + 163 883 kroner = 456 687 kr

Fordi hele uførepensjonen er innvilget etter særbestemmelsene for yrkesskade skal trygdetiden i

§ 3 femte ledd settes til 40 år.

456 687/ 40 x 40 = 456 687 kr

Grunnlaget for beregning av uføretrygd blir 456 687 kroner.

Se tredje ledd tredje punktum for fastsettelse av trygdetid i omregningen når deler av uførepensjonen er innvilget etter særbestemmelsene for yrkesskade.

Tredje ledd – deler av uførheten skyldes yrkesskade

I tredje ledd fremkommer hvordan fastsettingen av grunnlaget for uføretrygd skal være i tilfeller hvor deler av uførepensjonen er innvilget etter særbestemmelsene for yrkesskade.

Tredje ledd første punktum – utgangspunktet for beregningen er den samlede uførepensjonen

Når det skal vurderes hvilken bokstav i § 3 tredje og fjerde ledd som skal anvendes i omregningen, skal utgangspunktet være den samlede uførepensjonen. I denne vurderingen har det derfor ingen betydning hvor mye av uførepensjonen som er innvilget etter særbestemmelsene for yrkesskade.

Eksempel:

To personer med rett til minste årlige ytelse i uføretrygden etter høy sats, jf. folketrygdloven

§ 12-13 andre ledd, har hver sin uførepensjon på 300 000 kroner per år. Den ene personen har innvilget 50 prosent med yrkesskadefordeler, den andre 30 prosent. Uførepensjonen til begge to skal omregnes til uføretrygd etter § 3 fjerde ledd bokstav g).

Tredje ledd andre punktum – fastsetting av to grunnlag

Det fremkommer av andre punktum at det skal fastsettes to grunnlag når deler av uførepensjonen skyldes yrkesskade. Det skal dermed fastsettes et grunnlag for den delen av uførepensjonen som er beregnet med yrkesskadefordeler og et grunnlag for den delen som er beregnet etter ordinære regler. I dette beregningssteget vil det ha avgjørende betydning hvor stor del av uførheten som skyldes yrkesskade.

Ved fastsetting av grunnlaget etter § 3 første ledd første punktum skal det tas utgangspunkt i en 100 prosent uføregrad, se rundskrivet til den bestemmelsen.

Dersom en person har 80 prosent uførepensjon og 60 prosent er innvilget etter særbestemmelsene for yrkesskade, må 60 prosent uførepensjon med yrkesskade omregnes til 100 prosent og danne et beregningsgrunnlag for dette. De resterende 20 prosent uførepensjon etter ordinære regler omregnes til 100 prosent og danner et eget beregningsgrunnlag. De to beregningsgrunnlagene vil hver for seg være utgangspunktet for beregning av uføretrygd, hvor det justeres med 60 prosent og 20 prosent i beregningen av andelene med og uten yrkesskade før sammenlegging av beløpene til slutt utgjør personens uføretrygd.

Tredje ledd tredje punktum – trygdetid fastsettes til 40 år for den delen av uførepensjonen som skyldes yrkesskade

Uavhengig av personens egen trygdetid skal den settes til 40 år for den delen av uførepensjonen som er innvilget etter særbestemmelsene for yrkesskade.

Se andre ledd for fastsettelse av trygdetid i omregningen når hele uførepensjonen er innvilget etter særbestemmelsene for yrkesskade.

Eksempel 1:

En person mottar uførepensjon og 60 prosent av denne er innvilget etter særbestemmelsene for yrkesskade. Vedkommende har 30 års trygdetid. Her skal det fastsettes et grunnlag for yrkesskadedelen på 60 prosent hvor trygdetiden settes til 40 år, og et grunnlag for den resterende delen av uførepensjonen hvor trygdetiden settes til 30 år.

Eksempel 2:

En person har rett til minsteytelse i uføretrygden etter høy sats, jf. § 12-13 andre ledd. Vedkommende har en årlig 100 prosent uførepensjon på 290 000 kroner, noe som medfører at beregningen av uføretrygd skal gjøres basert på § 3 fjerde ledd bokstav g).

Personen har en trygdetid på 36 år og 50 prosent av uførepensjonen er innvilget etter særbestemmelsene for yrkesskade. Trygdetiden skal være 40 år i det grunnlaget som fastsettes for yrkesskadefordeler. Når det andre grunnlaget fastsettes, skal faktisk trygdetid legges til grunn.

50 prosent av uførheten skyldes yrkesskade og dette utgjør 160 000 kroner av uførepensjonen. Dette må omregnes til 100 prosent for å fastsette beregningsgrunnlaget for yrkesskade.

Uførepensjon beregnet etter ordinære regler utgjør 130 000. Dette må, justert for trygdetid, omregnes til 100 prosent for å fastsette beregningsgrunnlaget for yrkesskade.

Personen har en trygdetid på 36 år og 50 prosent av uførepensjonen er innvilget etter særbestemmelsene for yrkesskade. Trygdetiden skal være 40 år i det grunnlaget som fastsettes for yrkesskadefordeler. Når det andre grunnlaget fastsettes, skal faktisk trygdetid legges til grunn.

Først må de ulike delene av uførepensjonen justeres opp til 100 prosent uføregrad:

Uførepensjon beregnet med yrkesskadefordel:

160 000 x 100 / 50 = 320 000 kr

Uførepensjon beregnet etter ordinære regler:

130 000 x 100 / 50 = 260 000 kr

Beløpene må deretter justeres i samsvar med regelen § 3 fjerde ledd bokstav g).

(320 000 x 1,06474) + 177 678 kr = 518 395 kr

(260 000 x 1,06474) + 177 678 kr = 454 510 kr

Grunnlaget for den delen av uførepensjonen som er innvilget etter yrkesskadefordeler blir slik:

518 395 / 40 x 40 = 518 395 kr

Grunnlaget for den delen av uførepensjonen som er innvilget etter ordinære regler blir slik:

454 510 / 36 x 40 = 505 011 kr

§ 6 Grunnlaget for beregning av uføretrygd der mottaker har en uførepensjon som er redusert fordi mottakeren oppholder seg på en institusjon per 31. desember 2014

Generell kommentar

Bestemmelsen omhandler fastsetting av grunnlag for beregning av uføretrygd for personer som 31. desember 2014 har redusert uførepensjon grunnet opphold i institusjon. Se §§ 3-27, 3-28 og 3-29 i folketrygdloven slik den lød før 1. januar 2015.

Grunnlaget for beregning av uføretrygd når uførepensjon er redusert fordi personen oppholder seg på institusjon

Det fremkommer av bestemmelsen at for personer som mottar redusert uførepensjon grunnet opphold i institusjon så skal grunnlaget for beregning av uføretrygd fastsettes som i §§ 3 til 5 med utgangspunkt i den uførepensjonen vedkommende ville hatt rett til utenfor institusjonen. Se §§ 3 til 5 og kommentarene til bestemmelsene for en nærmere redegjørelse av beregningen for uføretrygd.

Med institusjon menes rett til fri forpleining under langtidsopphold i helseinstitusjon og lignende under statlig ansvar som ikke er somatiske sykehusavdelinger, og fengsel for den som sitter i varetekt, soner straff eller utholder særreaksjon i en av kriminalomsorgens anstalter.

Institusjonsbegrepet i folketrygdloven §§ 12-19 og 12-20 er en videreføring av bestemmelsene i §§ 3-27, 3-28 og 3-29 i folketrygdloven slik den lød før 1. januar 2015.

Rett til å beholde en ytelse som minst tilsvarer uførepensjonen 31. desember 2014

Personer som har redusert uførepensjon grunnet opphold i institusjon har rett til å beholde en ytelse som minst tilsvarer uførepensjonen vedkommende får utbetalt ved overgang til uføretrygd 31. desember 2014. Denne garantien beholdes til vedkommende utskrives eller blir løslatt. Det vises til forskrift om overgangsregler for beregning av redusert ytelse under opphold i institusjon og under straffegjennomføring angående dette.

 

§ 7 - Tillegg til uføretrygd for person som mottar uførepensjon til gjenlevende ektefelle

Bestemmelsen omhandler omregning av uførepensjon til uføretrygd for personer som har rettighet som gjenlevende ektefelle i sin uførepensjon.

Første ledd – gjenlevendetillegg med avdødes rettigheter

Det følger av første ledd at personer som 31. desember 2014 mottar uførepensjon som er beregnet på grunnlag av avdød ektefelles rettigheter, vil få et tillegg i uføretrygden.

Andre ledd – grunnlag for beregning av tillegget

I andre og tredje ledd framgår hvordan gjenlevendetillegget beregnes. Utgangspunktet for beregningen framgår av andre ledd.

Når gjenlevendetillegget skal beregnes, skal det først fastsattes et grunnlag etter reglene i § 3 med unntak av femte ledd, se rundskrivet til bestemmelsen. Ved fastsetting av grunnlaget i § 3 første ledd legges det til et beløp som tilsvarer differansen mellom uførepensjon medregnet avdødes rettigheter, og uførepensjon beregnet på grunnlag av egne rettigheter, se folketrygdloven § 12-15. Beløpet (differansen) skal ta utgangspunkt i uførepensjon etter inntektsavkorting. Dette betyr at uførepensjon basert på egne rettigheter graderes med uføregrad, og den delen som er basert på avdødes rettigheter avkortes mot inntekt.

Tredje ledd – beregning av tillegget

Det framkommer i tredje ledd at grunnlaget for tillegget skal utgjøre differansen mellom grunnlaget som er fastsatt etter andre ledd og grunnlaget fastsatt etter § 3, justert for egen trygdetid. Differansen skal divideres med uføregraden. I tilfeller med hvilende pensjonsrett er det uføregraden i uførepensjonen som kommer til utbetaling. Det man da kommer fram til er et uavkortet gjenlevendetillegg per 31. desember 2014. Dette gjenlevendetillegget vil være et utgangspunkt for framtidig endringer som for eksempel regulering, og justering med hensyn til inntektsavkorting og eksport.

Tillegget skal utgjøre 66 prosent av dette grunnlaget justert for uføregrad. I tilfeller med hvilende pensjonsrett ved overgang fra uførepensjon per 1. januar 2015 er dette garantigraden.

Eksempel 1 - beregning av gjenlevendetillegget andre og tredje ledd - ikke arbeidsinntekt

Kari er enke. Hun har fått pensjon på grunnlag av avdød ektefelles grunnpensjon, og tilleggspensjonen beregnet etter 55 prosent av summen av egen tilleggspensjon og avdødes tilleggspensjon, Kari har full trygdetid.

Pr. 31. desember 2014 mottok Kari 100 prosent uførepensjon tilsvarende 313 870 kroner:

Grunnpensjon: 88 370 kr

Egen og avdødes tilleggspensjon (160 000 + 250 000) x 0,55: 225 500 kr

313 870 kr

Beregning etter § 3, jf. kommentarer ovenfor.

Karis grunn- og tilleggspensjon basert på egne rettigheter pr. 31.desember 2014:

Grunnpensjon: 88 370 kr

Tilleggspensjon: 160 000 kr

Uførepensjon: 248 370 kr

Dette beløpet skal tillegges differansen mellom uførepensjon medregnet avdødes rettigheter tilsvarende 313 870 kroner, og uførepensjon beregnet på grunnlag av egne rettigheter tilsvarende 248 370 kroner.

Uførepensjon medregnet avdødes rettigheter: 313 870 kr

Uførepensjon egne rettigheter: 248 370 kr

Differanse: 65 500 kr

Summen er lik 313 870 kroner (248 370 kr + 65 500 kr), som må omregnes i henhold til andre ledd.

313 870 x 87 328 = 310 169 kr

88 370

Grunnlag med gjenlevenderett etter § 3, uten oppjustering for trygdetid:

(310 169 x 1,60657) + 11 659 = 509 967 kr

Grunnlag uten gjenlevenderett etter § 3, justert for egen trygdetid.

248 370 x 87 328 = 245 441

88 370

((245 441 x 1,41610) + 86 063 ) x 40/40 = 433 632 kr

Differanse 76 335 kr

Differansen mellom grunnlagene, dividert med uføregrad:

(509 967 kr – 433 632 )/100 % = 76 335 kr

Gjenlevendetillegg = 100 % x 0,66 x 76 335 = 50 381 kr

Det betyr at Kari får uføretrygd tilsvarende 66 prosent av beregningsgrunnlaget 433 632 kroner, justert for uføregrad og trygdetid. Karis uføretrygd utgjør:

433 632 x 0,66 = 286 197 kr

Hun får i tillegg et gjenlevendetillegg på 50 381 og samlet årlig utbetaling blir:

286 197 + 50 381 = 336 578 kr

Eksempel 2 - beregning av gjenlevendetillegget andre og tredje ledd - redusert for arbeidsinntekt

Det tas utgangspunkt i samme eksempel som ovenfor, men i dette tilfellet har Kari en årlig arbeidsinntekt på 130 000 kroner i 2014. Ettersom oppjustert inntekt før uførhet tilsvarer 469 000 kroner tilsier dette en uføregrad på 70 prosent.

Den delen av uførepensjonen som er basert på avdødes rettigheter er redusert med 40 øre for hver krone Kari tjener utover ½ grunnbeløp, jf. folketrygdloven § 17-8. Grunnbeløpet pr. 1. mai 2014 er 88 370 kroner og halvparten av dette er 44 185 kroner. Det understrekes at reduksjon på grunn av inntekt gjøres ved månedlig beløp og det foretas en forholdsmessig fordeling av fradraget på grunnpensjon og tilleggspensjon. Dette eksemplet er derfor noe forenklet, men viser i prinsippet hvordan beregningen foregår.

Grunnpensjon: 88 370 kr

Tilleggspensjon:

Avdødes (250 000 x 0,55): 137 500 kr

-((130 000 – 44 185 ) x 0,4)): 34 327 kr

103 173 kr

Egen

(160 000 kroner x 0,55) x 0,70: 61 600 kr

164 773 kr

Sum: 253 143 kr

Beregning etter § 3, jf. kommentarer ovenfor.

Karis grunn- og tilleggspensjon basert på egne rettigheter pr. 31. desember 2014:

Grunnpensjon: 88 370 x 0,70 61 859 kr

Tilleggspensjon: 160 000 x 0,70 112 000 kr

Uførepensjon: 173 859 kr

Dette beløpet skal tillegges differansen mellom uførepensjon medregnet avdødes rettigheter tilsvarende 253 143 kroner, og uførepensjon beregnet på grunnlag av egne rettigheter tilsvarende 173 859 kroner.

Uførepensjon medregnet avdødes rettigheter: 253 143 kr

Uførepensjon egne rettigheter: 173 859 kr

Differanse: 79 284 kr

Summen er lik 253 143 kroner (173 859 kr + 79 284 kr), som omregnes i henhold til andre ledd.

253 143 x 87 328 = 250 158 kroner

88 370

Grunnlag med gjenlevende rett etter § 3, uten oppjustering for trygdetid:

(250 158 x 1,41610) + 86 063 = 371 643 kr

Grunnlag uten gjenlevende rett etter § 3, justert for egen trygdetid.

173 859 x 87 328 = 171 809

88 370

((171 809 x 2,36609) – 84 934 ) x 40/40 = 321 582 kr

Differanse 50 061 kr

Differansen mellom grunnlagene, dividert med uføregrad:

(371 643 – 321 582 )/0, 70 = 71 516 kr

Gjenlevendetillegg = 0, 70 x 0,66 x 71 516 = 33 040 kroner

Det betyr at Kari får uføretrygd tilsvarende 66 prosent av beregningsgrunnlaget 321 582 kroner, justert for uføregrad og trygdetid. Karis uføretrygd utgjør:

321 582 x 0, 66 = 212 244 kr

Hun får i tillegg et gjenlevendetillegg på 33 040 og samlet årlig utbetaling blir:

212 244 + 33 040 = 245 284 kr

Fordi forventet inntekt på130 000 kroner er lavere enn inntektsgrensen på 190 000 kroner, blir dette beløpet utbetalt og det blir ingen inntektsavkorting i dette tilfellet.

Fjerde ledd – vurderingen av krav om minsteytelse etter § 12-13

Det framgår av fjerde ledd at det ikke skal tas hensyn til gjenlevendetillegget ved vurderingen av om en person har krav på å motta minsteytelse etter folketrygdloven § 12-13.

Femte ledd – reduksjon på grunn av inntekt

I femte ledd framgår hvordan gjenlevendetillegget skal reduseres når personen har inntekt som etter folketrygdloven § 12-14 fører til redusert utbetaling av uføretrygd. Se rundskrivet til folketrygdloven § 12-14 for nærmere angivelse av reglene for inntektsreduksjon.

Gjenlevendetillegget skal reduseres forholdsmessig likt som uføretrygden. Dette gjøres ved at gjenlevendetillegget multipliseres med forholdet mellom personens reduserte uføretrygd og uføretrygd uten inntektsreduksjon.

Eksempel 3 – 100 prosent uførepensjon pr. 31. desember 2014

Det tas utgangspunkt i eksempel 1. Som det framgår av dette eksemplet så utgjør Karis uføretrygd og gjenlevendetillegg pr. 1. januar 2015 henholdsvis 286 197 kroner og 50 381 kroner.

Kari begynner i jobb og melder fra om forventet inntekt lik 130 000 kroner. Hennes kompensasjonsgrad er etter folketrygdloven § 12- 14 fastsatt til:

286 197 / 469 000 x 100 = 61, 02 %

Inntekten overstiger inntektsgrensen på 60 000 kroner med 70 000 kroner. Dette multipliseres med kompensasjonsgraden, og resultatet trekkes fra årlig (maks) uføretrygd.

70 000 x 0,6102 = 42 714 kr

Ny årlig uføretrygd: 286 197 – 42 714 = 243 483 kr

Forholdet mellom uføretrygd til utbetaling og uføretrygden før inntektsavkorting:

(243 483 / 286 197) = 0,85

Gjenlevendetillegget reduseres til:

50 381 x 0,85 = 42 824 kr

Eksempel 4 – 70 prosent uførepensjon pr. 31. desember 2014

Det tas utgangspunkt i eksempel 2. Kari mottok 70 prosent uførepensjon ved overgangen til uføretrygd. Karis uføretrygd og gjenlevendetillegg utgjorde pr. 1. januar 2015 henholdsvis 212 244 kroner og 33 040 kroner.

Kari har fått tilbud om økt stilling, og dette fører til at hennes forventede inntekt økes til 200 000 kroner. Hennes kompensasjonsgrad skal etter folketrygdloven § 12- 14 fastsettes i forhold til 100 prosent uføretrygd, slik at denne tilsvarer fortsatt 61,02. Inntekten overstiger inntektsgrense på 190 000 kroner med 10 000 kroner.

10 000 x 0,6102 = 6 102 kr

Ny årlig uføretrygd: 212 244 – 6 102 = 206 142 kr

(206 142 /212 244 ) = 0,97

Gjenlevendetillegget reduseres til:

33 040 x 0,97 = 32 090 kr

Sjette ledd – regulering

Det framkommer av sjette ledd at gjenlevendetillegget skal reguleres i samsvar med endringer i folketrygdens grunnbeløp. Endringer av grunnbeløpet er hjemlet i folketrygdloven § 1-4.

Sjuende ledd – bortfall av gjenlevendetillegget

I sjuende ledd framkommer at gjenlevendetillegget faller bort dersom mottakeren gifter seg, se folketrygdloven § 1-5.

Åttende ledd – omregning på grunn av eksport

I åttende ledd er det gitt en bestemmelse om reduksjon av gjenlevendetillegg når uføretrygden er redusert etter folketrygdloven § 12-3. I slike tilfeller skal tillegget reduseres tilsvarende den prosentmessige reduksjonen i uføretrygden.

Gjenlevendetillegg(eksport) = Gjenlevendetillegg x (Uføretrygd(eksport) / Uføretrygd)

Eksempel 5 – opphør av medlemskap

Anne kom til Norge som 29-åring, og begynte å jobbe i landet da hun var 35 år gammel. Hun blir 100 prosent ufør i en alder av 41 år. Annes faktiske trygdetid i uføretrygden utgjør 12 år. Fordi dette er lavere enn 4/5 av opptjeningstiden (25 år), skal hennes framtidige trygdetid reduseres, etter bestemmelsen i folketrygdloven § 12-12 tredje ledd.

Annes framtidige trygdetid fastsettes til: 40 – (4/5 x 25) = 40 – 20 = 20 år

Dette gir en samlet trygdetid på 32 år. Anne har pensjonsgivende inntekt lik fire ganger folketrygdens grunnbeløp (G) i de siste fem årene før uføretidspunktet. Dette gir følgende beregningsgrunnlag for uføretrygd:

(4 G + 4 G + 4 G) / 3 = 4 G = 4 x 88 370 = 353 480 kr

Dette gir en uføretrygd, redusert for manglende trygdetid, som tilsvarer:

100 % x 0,66 x 353 480 x 32/40 = 186 637 kr

Dette overstiger minsteytelse etter høy sats som Anne har rett til etter § 12-13 andre ledd. Hun mottar samtidig et gjenlevendetillegg på 13 216 kroner.

Anne flytter fra Norge som 45-åring og medlemskapet i folketrygden opphører. Siden Annes botid er lavere enn 20 år, skal uføretrygden og gjenlevendetillegget omregnes. Tiden fra 29 år fram til 35 år regnes ikke som trygdetid fordi hun ikke har inntekt over ett grunnbeløp disse årene. Faktisk trygdetid blir redusert til 7 år, og samlet trygdetid utgjør nå 27 år.

Uføretrygden som blir eksportert fastsettes til:

100 % x 0,66 x 353 480 x 27/40 = 157 475 kr

Gjenlevendetillegget skal reduseres tilsvarende den prosentmessige reduksjonen i uføretrygden:

13 216 x (157 475 / 186 637) = 11 151 kr

Anne vil få utbetalt uføretrygd med gjenlevendetillegg i utlandet tilsvarende 168 626 kroner.

§ 8 Ektefelletillegg

Generell kommentar

§ 8 er en bestemmelse om tillegg for personer som før innføringen av uføretrygd har rett til ektefelletillegg i uførepensjon utover 1. januar 2015. Reglene for ektefelletillegg i uførepensjon fremkommer av folketrygdloven §§ 3-24 og 3-26 slik de lød før lovendring.

Det er innført en overgangsregel for uførepensjonister som har ektefelletillegg. Bestemmelsen hjemler hvordan tillegget skal beregnes. Ulike opphørsgrunner fremkommer også.

Første ledd – tillegg i uføretrygd

I første ledd fremkommer det at uførepensjonister som før 1. januar 2015 har rett til utbetaling av ektefelletillegg utover den datoen får utbetalt et tillegg i uføretrygden. Ektefelletillegget må komme til utbetaling. Dersom retten til ektefelletillegget opphører før 1. januar 2015, vil personen ikke ha rett til utbetaling av ektefelletillegg i uføretrygd.

Andre ledd- beregning av tillegget

I andre ledd fremkommer hvordan beregningen av ektefelletillegget skal gjennomføres i forbindelse med omregning fra uførepensjon til uføretrygd. Har en uførepensjonist ektefelletillegg, får vedkommende en skattefri nettoinntekt som tilsvarer det dobbelte av den skattefrie nettoinntekten for andre gifte. For uførepensjonister med ektefelletillegg er det dermed særlig gunstige skatteregler for hele uførepensjonen. Uførepensjon blir ikke omregnet til uføretrygd basert på disse skattereglene. Det er derfor behov for en oppjustering av ektefelletillegget slik at det kompenserer for bortfallet av disse skattereglene.

Utgangspunktet for beregningen av ektefelletillegget er størrelsen på den årlige uførepensjonen

31. desember 2014. Har vedkommende særtillegg skal dette tas med. Barnetillegg og ektefelletillegg skal ikke medregnes. Dersom personen har gradert uførepensjon, skal uførepensjonen oppjusteres til 100 prosent uførepensjon før beregning av tillegget. Årlig uførepensjon omregnes også basert på folketrygdens gjennomsnittlige grunnbeløp for 2014, jf. § 3 andre ledd. Det vil si at grunn- og tilleggspensjonen multipliseres med gjennomsnittlig grunnbeløp for 2014 og divideres med grunnbeløpet per 1. mai 2014.

Andre ledd første punktum – beregning av tillegget når 100 prosent uførepensjonen er lavere enn 165 000 kroner

Beregningen av ektefelletillegget for personer som har en 100 prosent uførepensjon lavere enn 165 000 kroner fremkommer av første punktum. I slike tilfeller skal ektefelletillegget utgjøre

131 prosent av ektefelletillegget i uførepensjonen før skatt. Dette betyr at det årlige ektefelletillegget før 31. desember 2014 i disse tilfellene skal multipliseres med 1,31.

Eksempel:

En person har en 100 prosent uførepensjon på 160 000 kroner. Ektefelletillegget i uførepensjonen er på 15 000 kroner før skatt per år. Tillegget i uføretrygd blir slik:

15 000 x 1,31 = 19 650 kr

Andre ledd andre punktum – beregning av tillegget når uførepensjonen er fra 165 000 kroner til og med 268 000 kroner

Beregningen av tillegget for personer som har en 100 prosent uførepensjon fra 165 000 kroner til og med 268 000 kroner fremkommer av andre punktum. I slike tilfeller skal tillegget etter justeringen i første punktum ytterligere oppjusteres med 62 prosent for den delen av uførepensjonen som overstiger 165 000 kroner. Regnestykket blir slik:

Ektefelletillegg i uførepensjon x 1,31 + 0,62 x (uførepensjon - 165 000) = tillegg

Eksempel:

En person har en 100 prosent uførepensjon på 200 000 kroner per år. Ektefelletillegget i uførepensjonen er på 20 000 kroner før skatt per år. Tillegget blir:

20 000 x 1,31 + 0,62 x (200 000 – 165 000) = 47 900 kr

Andre ledd tredje punktum - beregning av tillegget når uførepensjonen overstiger 268 000 kroner

Beregningen av tillegget for personer som har en 100 prosent uførepensjon over 268 000 kroner fremkommer av tredje punktum. I slike tilfeller skal tillegget etter justeringen i første og andre punktum også nedjusteres med 5 prosent for den delen av uførepensjonen som overstiger 268 000 kroner. Regnestykket blir slik:

Ektefelletillegg i uførepensjon x 1,31 + 0,62 x (268 000 – 165 000) – 0,05 x

(uførepensjon – 268 000) = tillegg

Eksempel:

En person har en 100 prosent uførepensjon på 275 000 kroner per år. Ektefelletillegget i uførepensjonen er på 22 000 kroner før skatt per år. Tillegget blir:

22 000 x 1,31 + 0,62 x (268 000 – 165 000) – 0,05 x (275 000 – 268 000) = 92 330 kr

Oppjustering til 100 prosent uførepensjon

Når en person har en gradert uførepensjon, må denne justeres opp til 100 prosent uførepensjon før beregningen av ektefelletillegget.

Eksempel:

En person har en 50 prosent uførepensjon på 120 000 kroner per år. Ektefelletillegget er på 13 000 kroner før skatt per år. For å regne ut tillegget må uførepensjonen først justeres til 100 prosent uføregrad.

120 000 x 100/ 50 = 240 000 kr

Dette beløpet må så omregnes basert på gjennomsnittlig grunnbeløp i 2014.

240 000 x 87 328/ 88 370 = 237 170 kr

100 prosent uførepensjon er mellom 165 000 kroner og 268 000 kroner. Utregningen av tillegget skal derfor gjøres etter andre ledd andre punktum.

13 000 x 1,31 + 0,62 x (237 170 – 165 000) = 61 775 kr

Tredje ledd – tidspunkt for opphør av tillegget

Det følger av tredje ledd at tillegget skal gis ut vedtaksperioden for ektefelletillegget som er innvilget til uførepensjonen. Dette betyr at et ektefelletillegg som er innvilget frem til 31. oktober 2015, vil opphøre på det tidspunktet. Det er imidlertid hjemlet et absolutt opphør av tillegget 31. desember 2024. En person som ikke har opphørsdato på ektefelletillegget vil derfor uansett ikke ha rett til tillegget etter den datoen. Se fjerde ledd andre punktum for andre opphørsgrunner.

Fjerde ledd – ingen nominell endring av tillegget og opphørsgrunner for tillegget

I motsetning til uføretrygden, fremkommer det av fjerde ledd at tillegget ikke skal nominelt endres. Ulike opphørsgrunner for tillegget fremkommer også av fjerde ledd.

Fjerde ledd første punktum – tillegget beholdes nominelt uendret

Det fremkommer av første punktum at tillegget skal beholdes nominelt uendret. Tillegget skal ikke reguleres ved senere endringer av folketrygdens grunnbeløp.

Endringer av medlemskap etter 1. januar 2015 vil ikke ha betydning for størrelsen på tillegget. Heller ikke endringer i inntektene vil ha betydning for tillegget. Dette betyr at et tillegg på for eksempel 25 000 kroner per år, ikke vil endres ved endringer i egen eller ektefellens inntekt.

Fjerde ledd andre, tredje og fjerde punktum – bortfall av tillegg

[Endret 4/15, 8/15]

I andre og tredje punktum fremkommer opphørsgrunner for tillegget. Det er en forutsetning for rett til ektefelletillegg i uføretrygd at personen er gift. Personer av samme kjønn som har inngått partnerskap er regnet som ektefeller etter folketrygdloven § 1-5 andre ledd. Også samboere som tidligere har vært gift med hverandre og/eller har eller har hatt barn med hverandre, er regnet som ektefeller, jf.§ 1-5 tredje ledd.

Tillegget opphører dersom vedkommende blir skilt. Blir ektefellene separert, vil derimot ikke tillegget opphøre. Dersom ektefellen dør, eller uføretrygden opphører, skal tillegget også opphøre. Videre vil tillegget opphøre dersom den forsørgede ektefellen har inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn grunnbeløpet, mottar uføretrygd,alderspensjon eller avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for.

Ektefelletillegget opphører dersom uføretrygden opphører. Tillegget vil imidlertid ikke opphøre selv om uføretrygden ikke utbetales etter Folketrygdloven § 12-14 tredje ledd.

Det fremkommer av av fjerde punktum at den uføretrygdede selv må informere om forhold som nevnt i andre og tredje punktum som gjør at tillegget vil bortfalle.

 

§ 9 Uføretrygd for minstepensjonister som forsørger en ektefelle som har fylt 60 år

Generell kommentar

Bestemmelsen omhandler overgangen fra uførepensjon til uføretrygd for uførepensjonister med minstepensjon som har rett til utbetaling av ektefelletillegg for ektefelle over 60 år. Disse personene har rett til dobbelt særtillegg i sin uførepensjon.

Første ledd første punktum - rett til uføretrygd tilsvarende 3,76 ganger folketrygdens grunnbeløp

[Endret 8/15, 6/16]

I første punktum fremkommer at minstepensjonister som 31. desember 2014 har rett til å få utbetalt ektefelletillegg for ektefelle som har fylt 60 år skal motta uføretrygd fastsatt til minimum 3,76 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). For definisjon av minstepensjon, se folketrygdloven § 3–4 slik den lød før opphevingen 1. januar 2015.

Ektefellen må ha fylt 60 år innen 30. november 2014 slik at retten til minimum 3,76 G gjelder for desember 2014. Det må foreligge rett til ektefelletillegget per desember 2014.

Det er grunnbeløpet per 1. mai 2014 som er avgjørende ved overgangen til uføretrygd. Fordi dette er 88 370 kroner vil 3,76 G utgjøre:

3,76 x 88 370 = 332 271 kr

Dette beløpet skal justeres for uføregrad og trygdetid. En minstepensjonist som for eksempel mottar 60 prosent uføretrygd og har en trygdetid på 30 år vil få dette i uføretrygd:

332 271 x 0,6 x 30/40 = 149 522 kr

Retten til 3,76 G beholdes så lenge vedkommende har rett til ektefelletillegg, se § 8 og rundskrivet til den bestemmelsen. Når ektefelletillegget er opphørt skal uføretrygden beregnes etter ordinære beregningsregler i folketrygdloven kapittel 12, gjeldende fra 01.01.15.

Første ledd andre punktum – Ektefelletillegg skal ikke regnes med i uføretrygden

[Endret 8/15]

Det fremkommer i andre punktum at ektefelletillegget etter § 8 ikke skal regnes med i uføretrygden i første ledd. Se § 8 og kommentaren til den bestemmelsen for en nærmere redegjørelse av ektefelletillegg ved overgang til uføretrygd.

Andre ledd første og andre punktum - bortfall av retten til minste uføretrygd  på minimum 3,76 ganger folketrygdens grunnbeløp

[Tilføyd 8/15. Endret 6/16]

I likhet med bortfall av ektefelletillegg etter § 8, faller retten til minste uføretrygd etter første ledd bort dersom ekteparet skilles, ektefellen dør eller uføretrygden opphører. Retten faller videre bort dersom den forsørgede ektefellen har inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn grunnbeløpet, mottar uføretrygd, alderspensjon eller avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for. Ved bortfall av retten til minste uføretrygd på 3,76 ganger folketrygdens grunnbeløp skal uføretrygden beregnes på nytt etter regler gjeldende fra 01.01.15

Det fremkommer av andre punktum at den uføretrygdede selv må informere om forhold som nevnt i første punktum som gjør at retten til minste uføretrygd vil bortfalle.