Rundskriv

§ 12- 9 - Fastsetting av inntekt før og etter uførhet

Utarbeidet av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Regelverkskontoret.

Sist endret 13.01.2016 av Ytelsesavdelingen, Kontor for pensjonsytelser, jf. overskriften:

§ 12- 9 tredje ledd - Inntekt etter uførhet (IEU), underoverskrift "Godtgjørelse som fosterforelder"

§ 12- 9 femte ledd - Betydningen av pensjonsgivende inntekt, underoverskrift "Femte ledd tredje punktum - Inntekt som ikke er uttrykk for reell inntektsevne"

Innhold

Generell kommentar
§ 12- 9 første ledd - Fastsettelse av inntekt før uførhet (IFU)
Første ledd første punktum - Fastsettelse av inntekt før uførhet
Første ledd andre punktum – Fastsettelse av inntekt før uførhet for selvstendig næringsdrivende
§ 12-9 andre ledd - Minstenivå på inntekt før uførhet
Andre ledd bokstav a) - Minstenivå på inntekt før uførhet for personer som lever sammen med ektefellen
Andre ledd bokstav b) - Minstenivå på inntekt før uførhet for enslige
Andre ledd bokstav c - Minstenivå på inntekt før uførhet for personer som er innvilget rettighet som ung ufør
§ 12- 9 tredje ledd - Inntekt etter uførhet (IEU)
Fastsetting av inntekt etter uførhet
Inntektsmuligheter som ikke utnyttes
Godtgjørelse som fosterforelder
§ 12-9 fjerde ledd – Justering av inntekt før og etter uførhet ut fra endringer i folketrygdens grunnbeløp
§ 12- 9 femte ledd - Betydningen av pensjonsgivende inntekt
Femte ledd første punktum - Pensjonsgivende inntekt
Femte ledd andre punktum - Inntekt fra avsluttet aktivitet
Femte ledd tredje punktum - Inntekt som ikke er uttrykk for reell inntektsevne
§ 12- 9 sjette ledd - Forskriftshjemmel

Kommentarer til forskriftsbestemmelser til § 12-9 - Forskrift om uføretrygd fra folketrygden, Kapittel 2 Inntekt før og etter uførhet

Generell kommentar

Inntekt før uførhet (IFU) skal være et uttrykk for personens inntektssituasjon før uføretidspunktet. IFU har betydning for fastsettelse av uføregrad og for reduksjon i utbetaling av uføretrygd hvis personens inntekt overstiger inntektsgrensen.

Inntekt etter uførhet (IEU) skal angi hvilke inntektsmuligheter personen har etter at uførheten oppstod.

Uføregrad fastsettes ved å sammenligne inntekt før og etter uførhet,se § 12- 10 og rundskrivet til den bestemmelsen.

Fastsetting av IFU har betydning for kompensasjonsgraden, se § 12- 14 og rundskrivet til den bestemmelsen. Kompensasjonsgraden er avgjørende for hvor mye uføretrygden reduseres når personen har inntekt som overstiger inntektsgrensen.

Avrundingsregler

Inntekt før og etter uførhet fastsettes som årsinntekt og settes til nærmeste hele krone.

§ 12- 9 første ledd – Fastsettelse av inntekt før uførhet (IFU)

I første ledd er det gitt bestemmelser for fastsettelse av inntekt før uførhet ( IFU). Hovedregelen er at IFU skal fastsettes til personens normale årsinntekt før vedkommende ble ufør. Det er i første ledd andre punktum gitt unntak fra dette for selvstendig næringsdrivende.

For personer som har både arbeids – og næringsinntekt, benyttes en lønnsomhetsvurdering av reglene i første og andre punktum.

Det er i forskrift om uføretrygd fra folketrygden § 2-1 gitt utfyllende regler for fastsettelse av IFU og unntak fra første ledd. I forskriften § 2-3 er det gitt regler for når fastsatt IFU kan endres. Se kommentarene til bestemmelsene nedenfor.

Første ledd første punktum - Fastsettelse av inntekt før uførhet

Etter første ledd første punktum skal inntekt før uførhet (IFU) fastsettes til det som er personens normale årsinntekt i full stilling før uføretidspunktet. Denne bestemmelsen gjelder for alle som ikke er selvstendig næringsdrivende. Se nærmere om fastsettelse av uføretidspunktet i § 12- 8 og rundskrivet til den bestemmelsen.

Hvis personen har arbeidet i gradert stilling, må tidligere inntekt justeres opp til 100 prosent stilling før IFU fastsettes. Har vedkommende ikke hatt inntekt, skal IFU fastsettes til minstenivået etter andre ledd.

For at inntekter fra ulike perioder skal være sammenlignbare, må de justeres slik at de relateres til en periode med samme grunnbeløp. Inntektene skal justeres opp til uføretidspunktet. Hvis det for eksempel tas utgangspunkt i pensjongivende inntekt for et kalenderår skal inntekten oppjusteres med forholdet mellom grunnbeløpet på uføretidspunktet og gjennomsnittlig grunnbeløp for det aktuelle året.

Når IFU skal sammenlignes med inntekt etter uførhet (IEU) for å fastsette uføregrad etter § 12- 10, må IFU justeres opp til virkningstidspunktet.

Har det ikke vært endringer i grunnbeløpet mellom de ulike tidspunktene, foretas det ingen justering av inntektene. Hvis for eksempel uføretidspunktet fastsettes til mars 2012, skal inntekten for 2011 ikke justeres opp.

Normal årsinntekt

Hva som skal anses som normal årsinntekt må vurderes konkret i hvert tilfelle. Utgangspunktet er at inntekt før uførhet (IFU) skal fastsettes til det vedkommende hadde i inntekt umiddelbart før uføretidspunktet. Dette kan være inntekten på uføretidspunktet eller året før. Se likevel forskrift om uføretrygd fra folketrygden § 2-1 andre ledd og kommentaren til den bestemmelsen nedenfor.

Endring av arbeidsforhold eller perioder med mye overtidsjobbing gir seg utslag i inntektsforholdene. Bakgrunnen for endringen i inntekt må klargjøres når inntektene i tiden før uføretidspunktet har endret seg mer enn ordinær lønnsutvikling. Inntekten må være dokumentert av arbeidsgiver. Inntekt fra overtidsjobbing som har vært jevn over flere år, skal tas med ved fastsettelsen av IFU fordi dette anses som en del av den normale årsinntekten. Se forskrift om uføretrygd fra folketrygden § 2-1 angående når inntekter fra overtidsarbeid skal tas med.

Fordi IFU skal fastsettes til den normale årsinntekten, skal det ses bort fra inntekt som har vært forholdsmessig lav eller høy. Dette betyr for eksempel at hvis en person hadde en inntekt på uføretidspunktet på 350 000 kroner, og inntekten året før var 500 000 kroner, skal IFU ikke uten videre fastsettes til 500 000 kroner.

Omregning til årsinntekt i full stilling

Det er ikke alle som arbeider i 100 prosent stilling. De som arbeider i gradert stilling vil ha en inntekt som er forholdsmessig lavere enn for de som arbeider full tid. Det fremkommer derfor av første ledd første punktum at inntekt før uførhet (IFU) skal fastsettes ut fra en inntekt i full stilling. Hvis stillingsgraden har vært forskjellig i løpet av kalenderåret, må gjennomsnittlig stillingsgrad regnes ut før oppjusteringen til 100 prosent stilling gjennomføres. Er gjennomsnittlig stillingsgrad mer enn 100 prosent, brukes faktisk inntekt for året uten at det justeres for stillingsgrad.

Omregning til full stilling må gjøres før det vurderes hvilken inntekt som skal legges til grunn for fastsettelsen av IFU.

Oppjustering til full stilling er nødvendig for å sikre at uføregrad og kompensasjonsgrad blir riktig. Denne oppjusteringen er nødvendig for at deltidsarbeidende skal få en kompensasjonsgrad som er forholdsmessig lik de som arbeider i full stilling. Kompensasjonsgraden er avgjørende for hvor mye uføretrygden skal reduseres når vedkommende har inntekt over inntektsgrensen, se § 12- 14 andre ledd.

Oppjustering til 100 prosent stilling gjelder ikke for selvstendig næringsdrivende. Dette skyldes at de ikke på samme måten arbeider i avgrensede stillingsandeler. For selvstendig næringsdrivende fastsettes derfor IFU ut fra faktisk inntekt uavhengig av om vedkommende har arbeidet full tid som næringsdrivende eller ikke, se første ledd andre punktum.

For personer som har både arbeids– og næringsinntekt skal arbeidsinntekten oppjusteres til full stilling når vurderingen gjøres etter første ledd første punktum. Arbeidsinntekten skal ikke oppjusteres når vurderingen gjøres etter første ledd andre punktum. Se kommentaren under første ledd andre punktum angående dette.

Eksempel:

En persons uføretidspunkt er fastsatt til mai 2013. Vedkommende har arbeidet i 50 prosent stilling forut for uføretidspunktet. Den pensjonsgivende inntekten året før uføretidspunktet var på 220 345 kroner. Oppjustering til 100 prosent stilling blir slik:

220 345 x 100 / 50 = 440 690 kr

Deretter må denne inntekten oppjusteres ut fra endringer i grunnbeløpet frem til uføretidspunktet. Grunnbeløpet på uføretidspunktet var 85 245 kroner og gjennomsnittlig grunnbeløp i 2012 var 81 153 kroner. Inntekt oppjustert til uføretidspunktet blir:

440 690 x 85 245 / 81 153 = 462 911 kr

Vedkommende hadde på uføretidspunktet en årsinntekt på 255 998 kroner i 50 prosent stilling. Dette gir en årsinntekt i 100 prosent stilling på:

255 998 x 100/ 50 = 511 996 kr

Årsaken til økningen i inntekten var endring av arbeidsoppgaver. Den normale årsinntekten i full stilling utgjorde 511 996 kroner og IFU fastsettes til det.

Varierende stillingsgrader i løpet av et kalenderår

Når en person har hatt varierende stillingsgrader i løpet av et kalenderår, må det beregnes en gjennomsnittlig stillingsgrad for dette året før inntekt før uførhet (IFU) kan fastsettes. En person som har flere arbeidsforhold samtidig vil få medregnet alle arbeidsforholdene.

Periodene avrundes til nærmeste hele måned. Dette betyr at en periode fra 1. januar til 23. februar skal avrundes til to måneder. En periode på 1 måned og 14 dager avrundes nedover til en måned.

Eksempel 1:

[Endret 10/15]

En person blir sykmeldt i august 2012 og uføretidspunktet fastsettes til dette tidspunktet. Personen har hatt ulike stillingsgrader i løpet av 2011. Inntekten det året var 260 000 kroner.

Beregning av stillingsgrad for 2011 gjøres slik:

Periode	Periode avrundet til måneder	Stillingsgrad	Utregning andel stillingsprosent i året
03.01.2011-31-05.2011	5 mndr	50	5x50/12=20,83%
01.06.2011-31.08.2011	3 mndr	100	3x100/12=25%
10.09.2011-29.12.2011	4 mndr	40	4x40/12=13,33%
Gjennomsnittelig stillingsgrad			= 59,16

Gjennomsnittlig stillingsgrad for år 2011 er 59,16. Dette avrundes til 59 prosent.

Når gjennomsnittlig stillingsgrad er fastsatt, må den brukes for å omregne inntekten det året til en årsinntekt i full stilling. For år 2011 blir det slik:

260 000 x 100 / 59 = 440 678 kr

Det er denne inntekten som skal sammenlignes med inntekten på uføretidspunktet før IFU fastsettes.

Når en person i løpet av et kalenderår har måneder uten arbeidsforhold, skal disse månedene regnes med som perioder med null i stillingsgrad når gjennomsnittlig stillingsrad for året fastsettes. Har vedkommende flere arbeidsforhold i samme periode, skal samlet stillingsandel legges til grunn.

Eksempel 2:

En person får fastsatt uføretidspunkt til mai 2010. Personen har hatt ulike stillingsgrader i løpet av 2009. Det har vært overlappende perioder og måneder hvor vedkommende ikke har hatt arbeidsforhold. Inntekten i det året var 120 000 kroner.

Beregning av stillingsgrad for 2009 gjøres slik:

Periode	Periode avrundet til måneder	Stillingsgrad	Utregning andel stillingsprosent i året
13.01.2009-19.05.2009	5 mndr	35	5x35/12 = 14,58%
01.05.2009-19.05.2009	1 mnd	25	1x25/12 = 2,08%
01.06.2009-27.08.2009	3 mndr	50	3x50/12 = 12,5%
01.09.2009-31.10.2009	2 mndr	0	2x0/12 = 0%
01.11.2009-31.12.2009	2 mndr	40	2x40/12 = 6,67%
Gjennomsnittelig stillingsgrad			= 35,83%

Gjennomsnittlig stillingsgrad for år 2009 er 35, 83 prosent. Dette avrundes til 36 prosent.

Personen hadde overlappende stillingsforhold i mai. Samlet stillingsgrad den måneden er 60 prosent fordi vedkommende arbeidet i to stillinger på henholdsvis 35 og 25 prosent.

Når gjennomsnittlig stillingsgrad er fastsatt, må den brukes for å omregne inntekten det året til en årsinntekt i full stilling. For år 2009 blir det slik:

120 000 x 100 / 36 = 333 333 kr.

Det er denne inntekten som skal sammenlignes med inntekten på uføretidspunktet før IFU fastsettes.

Når en person har timelønn må denne ses i forhold til stillingsgraden vedkommende har. Før IFU fastsettes må timelønnen justeres til en månedslønn og oppjusteres til full stilling.

I tilfeller hvor vedkommende har varierende timelønn må den til en hver tid gjeldende timelønnen justeres til månedslønn og til full stilling.

Eksempel 3:

En person får fastsatt uføretidspunktet til sykmeldingsmåneden. Vedkommende har på det tidspunktet en timelønn på 240 kroner i 50 prosent stilling og full stilling utgjør 162 timer per måned. Dette betyr at 100 prosent stilling gir en månedslønn på:

240 x 162 = 38 880 kr

Årslønnen blir:

38 880 x 12 = 466 560 kr

Før IFU fastsettes skal denne inntekten sammenlignes med inntekten året før uføretidspunktet.

Første ledd andre punktum - Fastsettelse av inntekt før uførhet for selvstendig næringsdrivende

I første ledd andre punktum er det en særbestemmelse for fastsettelse av inntekt før uførhet (IFU) for selvstendig næringsdrivende. For denne gruppen skal IFU fastsettes til den gjennomsnittlige inntekten de siste tre kalenderårene før uføretidspunktet. Alle tre årene skal være med, uavhengig av om personen hadde ett eller flere år med svært lav eller høy inntekt. Hadde vedkommende år med null i inntekt skal også disse tas med. Viser utregningen at gjennomsnittlig inntekt er lavere enn minstenivået på IFU etter andre ledd, skal IFU fastsettes til minstenivået. Se kommentaren til andre ledd angående minstenivået på IFU.

Inntekten for alle tre årene må justeres ut fra endringer i folketrygdens grunnbeløp frem til uføretidspunktet. I justeringen brukes gjennomsnittlig grunnbeløp for de enkelte år og grunnbeløpet på uføretidspunktet.

Eksempel 1:

En selvstendig næringsdrivende som får innvilget uføretrygd har fått fastsatt uføretidspunktet til juli 2010. Justering av inntekten for de ulike årene blir slik:

2009: 506 489 x 75 641/ 72 006 = 532 058 kr

2008: 570 168 x 75 641/ 69 108 = 624 068 kr

2007: 437 134 x 75 641/ 65 505 = 504 774 kr

IFU fastsettes til:

(532 058 + 624 068 + 504 774) / 3 = 553 633 kr

Eksempel 2:

En selvstendig næringsdrivende som får innvilget uføretrygd har fått fastsatt uføretidspunktet til november 2012. Justering av inntekten for de ulike årene blir slik:

2011: 334 009 x 82 122 / 78 024 = 351 552 kr

2010: 0 x 82 122 / 74 721 = 0 kr

2009: 520 211 x 82 122 / 72 006 = 593 938 kr

IFU fastsettes til:

(351 552 + 0 + 593 938) / 3 = 315 163 kr

Personer som har hatt både arbeids- og næringsinntekt

For personer som hadde både arbeids – og næringsinntekt umiddelbart før uføretidspunktet fastsatt etter § 12- 8, skal det foretas en lønnsomhetsvurdering av reglene i første og andre punktum, når inntekt før uførhet (IFU) fastsettes.

Etter første punktum tas bare arbeidsinntekten med i vurderingen. Dette betyr for eksempel at en arbeidsinntekt i 100 prosent stilling legges til grunn, eller at en arbeidsinntekt i 50 prosent stilling oppjusteres til 100 prosent stilling. Næringsinntekten skal ikke tas med. Vurderingene gjøres slik det fremkommer av kommentaren under første punktum.

Etter andre punktum tas nærings- og arbeidsinntekten med tre år tilbake i tid. Arbeidsinntekten skal da ikke oppjusteres til full stilling.

I vurderingen av om IFU skal fastsettes etter første eller andre punktum, skal det mest gunstige alternativet benyttes.

Eksempel 1:

En person som innvilges uføretrygd har uføretidspunkt fastsatt til august 2013. Vedkommende har de tre siste årene før uføretidspunktet hatt både arbeids – og næringsinntekt. Vedkommende har arbeidet i en 70 prosent stilling. Fastsettelse av IFU må vurderes ut fra både første og andre punktum. Inntektene de aktuelle årene har vært slik:

År	Arbeidsinntekt	Næringsinntekt	Samlet inntekt
På Uføretidspunktet	350 000	Ikke liknet	-
2012	308 999	200 000	508 999
2011	364 805	150 000	514 805
2010	299 300	180 000	479 300

Vurdering etter første punktum:

Etter første punktum skal den normale årsinntekten i full stilling legges til grunn for fastsettelse av IFU. Næringsinntektene holdes utenfor. Først skal inntekten året før uføretidspunktet oppjusteres til full stilling. Dette gjøres slik:

308 999 x 100 / 70 = 441 427 kr

441 427 x 85 245 / 81 153 = 463 685 kr

Vedkommende hadde på uføretidspunktet en årsinntekt på 350 000 kroner. Dette gir en årsinntekt i 100 prosent stilling på:

350 000 x 100 / 70 = 500 000 kr

Årsaken til økningen i arbeidsinntekt fra 2012 til 2013 har vært en generell lønnsøkning. Dette medfører at inntekten på uføretidspunktet anses som personens normale årsinntekt. IFU etter første punktum fastsettes derfor til 500 000 kroner.

Vurdering etter andre punktum:

Etter andre punktum skal samlet arbeids- og næringsinntekt for de tre siste årene før uføretidspunktet brukes som utgangspunkt for fastsettelse av IFU. Justering av inntekten for de ulike årene blir slik:

2012: 508 999 x 85 245 / 81 153 = 534 664 kr

2011: 514 805 x 85 245 / 78 024 = 562 449 kr

2010: 479 300 x 85 245 / 74 721 = 546 807 kr

IFU etter andre punktum blir fastsatt til:

534 664 + 562 449 + 546 807 / 3 = 547 973 kr

Det mest gunstige for personen er å få IFU fastsatt etter andre punktum. IFU blir derfor fastsatt til 547 973 kroner.

Eksempel 2:

En person som innvilges uføretrygd har uføretidspunkt fastsatt til juni 2009. Vedkommende har de tre siste årene før uføretidspunktet hatt både arbeids- og næringsinntekt. Vedkommende har arbeidet i en 50 prosent stilling. Fastsettelse av IFU må vurderes ut fra både første og andre punktum. Inntektene de aktuelle årene har vært slik:

År	Arbeidsinntekt	Næringsinntekt	Samlet inntekt
På Uføretidspunktet	180 000	Ikke liknet	-
2008	165 000	100 000	265 000
2007	150 000	170 000	320 000
2006	145 000	90 000	235 000

Vurdering etter første punktum:

165 000 x 100 / 50 = 330 000 kr

Deretter må denne inntekten oppjusteres ut fra endringer i grunnbeløpet frem til uføretidspunktet. Grunnbeløpet på uføretidspunktet var 72 881 kroner og gjennomsnittlig grunnbeløp i 2008 var 69 108 kroner. Inntekt oppjustert til uføretidspunktet blir:

330 000 x 72 881 / 69 108 = 348 017 kr

Vedkommende hadde på uføretidspunktet en årsinntekt på 180 000 kroner. Dette gir en årsinntekt i 100 prosent stilling på:

180 000 x 100 / 50 = 360 000 kr

Etter en konkret vurdering anses ikke 360 000 kroner som representativ inntekt. Dette skyldes at inntektsøkningen har sammenheng med kortvarig overtidsarbeid, se forskrift om uføretrygd fra folketrygden § 2-1. IFU etter første punktum fastsettes derfor til 348 017 kroner fordi dette anses som den normale årsinntekten før uførhet.

Vurdering etter andre punktum:

2008: 265 000 x 72 881 / 69 108 = 279 468 kr

2007: 320 000 x 72 881 / 65 505 = 356 033 kr

2006: 235 000 x 72 881 / 62 161 = 275 527 kr

IFU etter andre punktum blir fastsatt til:

279 468 + 356 033 + 275 527 / 3 = 303 676 kr

Det mest gunstige for personen er å få IFU fastsatt etter første punktum. IFU blir derfor fastsatt til 348 017 kroner.

§ 12-9 andre ledd - Minstenivå på inntekt før uførhet

Det er i andre ledd angitt et minstenivå på inntekt før uførhet (IFU). Dette skal sikre at personer med lav eller ingen opptjening i årene før uføretidspunktet får fastsatt en IFU som ikke er for lav. Hvis vedkommende har arbeidet i 100 prosent stilling, er det sannsynlig at inntekten på årsbasis minimum er på minstenivået. Det er dette som er bakgrunnen for størrelsen på minstenivået.

Minstenivå på IFU skal anvendes hvis fastsettelse av IFU etter første ledd gir en lavere IFU enn minstenivået.

Minstenivået er forskjellig for personer som lever sammen med en ektefelle og for enslige, se bokstav a) og b). Størrelsen på minsteytelsen er også avhengig av personens sivilstand, se § 12-13.

Det er i andre ledd også angitt et minstenivå på IFU for personer som er innvilget rettighet som ung ufør.

Andre ledd bokstav a) – Minstenivå på inntekt før uførhet for personer som lever sammen med ektefellen

Bokstav a) angir et minstenivå på inntekt før uførhet (IFU) på 3, 3 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) for personer som lever sammen med ektefellen. Se nærmere om definisjonen av ektefelle i § 1-5. I tillegg er minstenivået 3, 3 G for personer som lever sammen med en samboer i et samboerforhold som har vart minst 12 av de siste 18 månedene.

IFU fastsettes til 3,3 G på uføretidspunktet.

Andre ledd bokstav b) – Minstenivå på inntekt før uførhet for enslige

Bokstav b) angir et minstenivå på inntekt før uførhet (IFU) på 3,5 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) for enslige. Personer som ikke omfattes av bokstav a) anses som enslige.

IFU fastsettes til 3,5 G på uføretidspunktet.

Endring av minstenivået på inntekt før uførhet ved ny sivilstand

Fordi minstenivået på inntekt før uførhet ( IFU) er ulikt ut fra personens sivilstand, endres dette når vedkommende får ny sivilstand. For eksempel vil en enslig person som har hatt 3,5 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) i IFU, få fastsatt en IFU på 3,3 G når vedkommende gifter seg og lever sammen med ektefellen. Samtidig vil en person som mottar minsteytelse etter § 12- 13 få en endret uføretrygd. Konsekvensen av at minstenivået på IFU endres ved ny sivilstand er at en person med minsteytelse og minstenivå på IFU vil beholde tilnærmet samme kompensasjonsgrad uavhengig av sivilstand. Se § 12- 14 og rundskrivet til den bestemmelsen for en nærmere redegjørelse av hva kompensasjonsgrad er.

En enslig person som har en fastsatt IFU etter første ledd mellom 3,3 G og 3,5 G vil etter andre ledd få en IFU på 3,5 G. Personen beholder IFU fastsatt etter første ledd hvis vedkommende gifter seg.

Eksempel 1:

En gift person har fått fastsatt uføretidspunktet til juni 2014 og er innvilget uføretrygd fra januar 2015. På uføretidspunktet er inntekt før uførhet (IFU) 300 458 kroner. Dette utgjør 3,4 G. Vedkommende blir skilt i februar 2015 og IFU skal da økes til 3,5 G som per 1.mai 2014 utgjør:

3,5 x 88 370 = 309 295 kr

Hvis vedkommende senere gifter seg på nytt, vil IFU ikke reduseres til 3,3 G, men til tidligere fastsatt IFU tilsvarende 3,4 G.

Endring av inntekt før uførhet (IFU) kan få betydning for uføretrygden til personer som har inntekt ved siden av uføretrygden. Dette er fordi endring av IFU også endrer IEU og inntektsgrensen etter § 12- 14 første ledd.

Eksempel 2:

En enslig person mottar 50 prosent uføretrygd. Vedkommende har fått fastsatt minstenivå på inntekt før uførhet (IFU). Uføretidspunktet er januar 2007 og det er folketrygdens grunnbeløp (G) per 1. mai 2006 som er brukt ved fastsettelsen av IFU:

3,5 x 62 892 = 220 122 kr

Vedkommende har en inntekt etter uførhet (IEU) på halparten av IFU. IEU fastsettes ut fra gjeldende G per 1. mai 2014 og er i februar 2015:

(3,5 x 88 370) x 0, 50 = 154 648 kr

Personen har en beløpsgrense etter § 12- 14 første ledd på 40 prosent av G. Dette utgjør:

88 370 x 0,40 = 35 348 kr

Inntektsgrensen er etter § 12- 14 første ledd fastsatt til:

154 648 + 35 348 = 189 996 kr

Vedkommende gifter seg i februar 2015. Ny IFU på uføretidspunktet blir fra mars 2015:

3, 3 x 62 892 = 207 544 kr

Etter giftemålet blir IEU endret til:

(3,3 x 88 370) x 0, 50 = 145 811 kr

Dette gir en ny inntektsgrense på:

145 811 + 35 348 = 181 159 kr

Personen har en inntekt på 189 000 kroner per kalenderår. Endring av IFU og IEU medfører at inntektsgrensen overskrides. Vedkommende vil derfor få en reduksjon i uføretrygden etter § 12- 14.

Eksempel 3:

En gift person mottar 55 prosent uføretrygd. Vedkommende har fått fastsatt minstenivå på inntekt før uførhet (IFU). Uføretidspunktet er november 2010 og det er folketrygdens grunnbeløp per. 1. mai 2010 som er brukt ved fastsettelsen av IFU:

3,3 x 75 641 = 249 615 kr

Vedkommende har en inntekt etter uførhet (IEU) på 45 prosent IFU. IEU er fastsatt ut fra gjeldende G per 1. mai 2014:

(3,3 x 88 370) x 0,45 = 131 229 kr

Personen har en beløpsgrense etter § 12- 14 første ledd på 60 000 kroner.

Inntektsgrensen er etter § 12- 14 første ledd fastsatt til:

131 229 + 60 000 = 191 229 kr

Personen blir separert og flytter fra ektefellen i mars 2015. Ny IFU på uføretidspunktet blir fra april 2015:

3,5 x 75 641 = 264 744 kr

IEU etter separasjonen blir:

(3,5 x 88 370) x 0,45 = 139 183 kr

Inntektsgrensen blir:

139 183 + 60 000 = 199 183 kr

Personen har meldt fra til NAV om en forventet inntekt på 195 000 kroner for 2015. Vedkommende har derfor fått en reduksjon i uføretrygden etter § 12- 14. Etter endring av IFU og IEU overstiger ikke den forventede inntekten inntektsgrensen. Personen vil derfor ikke lenger ha en reduksjon i uføretrygden.

Andre ledd bokstav c – Minstenivå på inntekt før uførhet for personer som er innvilget rettighet som ung ufør

Bestemmelsen angir minstenivå på inntekt før uførhet (IFU) på 4,5 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) for personer som er innvilget rettighet som ung ufør. Se § 12- 13 tredje ledd for reglene om innvilgelse av rettighet som ung ufør. For unge uføre er minstenivået på IFU det samme uavhengig av sivilstand.

En person som er innvilget rettighet som ung ufør kan få fastsatt en høyere IFU enn 4,5 G hvis vedkommendes normale årsinntekt etter første ledd første punktum har vært høyere. Dette gjelder også hvis personen var selvstendig næringsdrivende etter første ledd andre punktum.

IFU fastsettes til 4,5 G på uføretidspunktet.

Fastsettelse av inntekt før uførhet ved økning av uføregrad

Når en person med gradert uføretrygd får innvilget økning av uføregrad, skal det etter § 12- 8 andre ledd fastsettes et nytt uføretidspunkt. Det nye uføretidspunktet benyttes hvis det er til gunst for personen. Endring av uføretidspunktet medfører at inntekt før uførhet (IFU) også skal endres. IFU skal da fastsettes ut fra det nye uføretidspunktet og skal ikke justeres ut fra endringer i grunnbeløpet tilbake til det opprinnelige uføretidspunktet.

§ 12- 9 tredje ledd - Inntekt etter uførhet (IEU)

Det skal fastsettes en inntekt etter uførhet (IEU) i alle saker. Har personen ingen restinntektsevne vil inntekt etter uførhet være null kroner.

IEU skal etter tredje ledd fastsettes til den inntekten personen forutsettes å kunne skaffe seg ved å utnytte restinntektsevnen. Inntekten skal dermed angi det inntektsnivået personen forutsettes å kunne ha etter uførhet. Dette vil ikke nødvendigvis tilsvare den faktiske inntekten på virkningstidspunktet. Hvis vedkommende har inntektsmuligheter som ikke utnyttes, skal disse medregnes ved fastsettelsen av IEU. Dette betyr at IEU kan settes til et høyere nivå enn den faktiske inntekten.

I vurderingen av IEU skal det legges vekt på personens alder, evner, utdannelse, og erfaring fra arbeidsmarkedet. Det er videre viktig å vurdere arbeidsmulighetene på hjemstedet og andre steder det er rimelig at vedkommende tar arbeid.

IEU fastsettes ut fra virkningstidspunktet for uføretrygden.

Det er i forskrift om uføretrygd fra folketrygden § 2-2 gitt utfyllende bestemmelse om fastsettelse av IEU. Se kommentaren til bestemmelsen nedenfor.

Fastsetting av inntekt etter uførhet

Utgangspunktet for fastsettelsen av inntekt etter uførhet (IEU) er personens fremtidige pensjonsgivende inntekt. Det er uten betydning om dette er arbeidsinntekt eller næringsinntekt. Eventuelle tillegg som vedkommende har, skal også tas med. Det avgjørende er at tillegget er pensjonsgivende, se likevel femte ledd. Det er uten betydning om tillegget betales ut jevnlig, eller om det betales ut med ujevne mellomrom.

Alle pensjonsgivende tillegg som er avtalt på forhånd skal tas med i beregningen av inntekt etter uførhet. Ved fastsetting av IEU når tilleggene ikke er bestemt på forhånd, og det er usikkert i hvor stor grad personen vil jobbe overtid eller ha vakter på helligdager, må vedkommende selv sannsynliggjøre forventet inntekt.

Inntektsmuligheter som ikke utnyttes

Det er ikke bare den faktiske videre inntekten som er av betydning. Har personen inntektsmuligheter som ikke utnyttes, skal disse tas med i beregningen av inntekt etter uførhet (IEU). I noen tilfeller er denne vurderingen helt klar. Etter avklaring av arbeidsevnen er det for eksempel godtgjort at personen kan arbeide i 40 prosent stilling, men det er bare en 30 prosent stilling som er tilgjengelig hos arbeidsgiver. Her skal inntekt etter uførhet fastsettes ut fra en 40 prosent stilling. Når det er usikkert hvilke inntektsmuligheter som ikke utnyttes vil opplysninger fra personen selv, og dokumentasjon fra oppfølgingen fra NAV være av betydning.

Arbeidsevnevurderingen skal inneholde informasjon om personens arbeidsevne som kan brukes i vurderingen. Det er imidlertid vedkommendes muligheter til å skaffe seg pensjonsgivende inntekt som er det avgjørende. Denne vurderingen er ikke alltid overførbar til personens arbeidsevne slik den er vurdert av NAV.

For selvstendig næringsdrivende er det i noen grad mulig å overføre inntekter mellom ektefeller. Har en slik overføring ikke sammenheng med faktisk arbeidsutførelse, vil den overførte inntekten anses som inntektsmuligheter som personen ikke utnytter. Inntekten skal dermed tas med ved fastsettelsen av IEU.

Godtgjørelse som fosterforelder

[Endret 1/16]

Har personen arbeidsgodtgjørelse som fosterforelder skal denne tas med i fastsettelsen av inntekt etter uførhet (IEU). I tilfeller hvor det er gitt arbeidsgodtgjørelse som fosterforelder til personens ektefelle, kan det være aktuelt å vurdere om dette er i samsvar med hvem som fungerer som fosterforelder. Hvis personen faktisk fungerer som fosterforelder, skal arbeidsgodtgjørelse som fosterforelder legges til grunn for IEU selv om den utbetales til ektefellen. Godtgjørelsen er i slike tilfeller et uttrykk for at vedkommende har inntektsmuligheter som ikke utnyttes. Samme vurdering skal gjøres når ektefellene fordeler godtgjørelsen mellom seg. Arbeidsgodtgjørelse som er innrapportert på bruker skal likevel legges til grunn, selv om ektefellene deler på arbeidsoppgavene som fosterforeldre. Dette følger av femte ledd første punktum, der det fremkommer at all pensjonsgivende inntekt skal medregnes. Dersom fosterforeldrene mener at arbeidsgodtgjørelsen som fosterforeldre ikke er innrapportert med riktig andel på riktig person, er dette et forhold de må ta opp med den kommunen som utbetaler godtgjørelsen.

§ 12-9 fjerde ledd - Justering av inntekt før og etter uførhet ut fra endringer i folketrygdens grunnbeløp

Fjerde ledd hjemler en justering av inntekt før og etter uførhet som følge av endringer i folketrygdens grunnbeløp. Dette betyr at personens inntekt før og etter uførhet vil økes i takt med de årlige endringene i folketrygdens grunnbeløp. Endringer av grunnbeløpet er hjemlet i § 1-4.

§ 12- 9 femte ledd - Betydningen av pensjonsgivende inntekt

I femte ledd fremkommer hovedregelen om at all pensjonsgivende inntekt har betydning for fastsettelse av inntekt før og etter uførhet. Bestemmelsen angir imidlertid også unntak fra dette.

Femte ledd første punktum – Pensjonsgivende inntekt

I femte ledd første punktum fremkommer at inntekt i paragrafen betyr pensjonsgivende inntekt etter § 3‑15. I utgangspunktet er dette personinntekt etter lov om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 12-2. Hovedregelen er at hele personens pensjonsgivende inntekt har betydning for fastsettelse av inntekt før og etter uførhet og dermed også for fastsettelsen av uføregrad etter § 12- 10.

Femte ledd andre punktum – Inntekt fra avsluttet aktivitet

Etter femte ledd andre punktum kan det gjøres unntak fra første punktum hvis den pensjonsgivende inntekten er fra avsluttet aktivitet. Inntekt fra avsluttet aktivitet betyr inntekt som er opptjent mens personen var i inntektsgivende aktivitet, men som kommer til utbetaling eller beskatning på et senere tidspunkt.

Hensikten med unntaket i andre punktum er å unngå urimelige og utilsiktede resultater som en anvendelse av hovedregelen om vektlegging av all pensjonsgivende inntekt ville medført.

Nedenfor følger eksempler på inntekter som kan omfattes av unntaket:

Produksjonstillegg og andre overføringer til gårdbrukere
Inntekter fra salg av produksjonsmidler i forbindelse med opphør av en virksomhet

For at inntekten skal omfattes av unntaket må det være en engangsutbetaling. Inntekt som utbetales over flere perioder og år vil derfor ikke omfattes.

Se også forskrift om uføretrygd fra folketrygden § 2-2 andre ledd og kommentarer til den bestemmelsen angående inntekt fra avsluttet aktivitet.

Femte ledd tredje punktum - Inntekt som ikke er uttryk for reell inntektsevne

[Endret 1/16]

Det fremkommer av tredje punktum at inntekt som ikke er uttrykk for reell inntektsevne ikke skal medregnes. Unntaket gjelder bare for arbeidstakere. Med arbeidstakere menes alle som ikke anses som selvstendig næringsdrivende. Unntaket har bare betydning ved fastsettelse av inntekt etter uførhet (IEU).

Det skal svært mye til for at en pensjonsgivende inntekt ikke anses for å ha sammenheng med en reell inntektsevne. En person som klarer å ha en pensjonsgivende inntekt også etter at vedkommende ble ufør, vil derfor i de aller fleste tilfeller få medregnet denne inntekten ved fastsettelse av IEU. Arbeidsgodtgjørelse som fosterforeldre er uttrykk for reell inntektssevne, jf. også det som fremkommer av rundskrivet til tredje ledd.

Erstatninger for inntektstap vil i all hovedsak bli betalt ut etter uføretidspunktet men før virkningstidspunktet for uføretrygden og vil derfor ikke innvirke på fastsettelsen av IFU.

Etterlønn vil alltid anses for å være uttrykk for en reell restinntektsevne.

Selv om en inntekt ikke anses for å gi uttrykk for en reell inntektsevne, skal den regnes med ved reduksjon av uføretrygd når inntekten overstiger innteksgrensen, jf. § 12- 14.

Krav til dokumentasjon

For at unntaket i tredje punktum skal komme til anvendelse, må vedkommende dokumentere at fremtidig inntekt ikke har sammenheng med en reell inntektsevne. Slik dokumentasjon kan for eksempel være uttalelse fra arbeidsgiver.

Eksempel 1:

En person skal fortsette å arbeide i en 50 prosent stilling. Imidlertid utfører vedkommende kun arbeid tilsvarende 40 prosent stilling. Arbeidsgiver utbetaler lønn tilsvarende 50 prosent stilling. Hvis det blir dokumentert at faktisk arbeidsutførelse ikke tilsvarer mer enn 40 prosent stilling, vil kun 40 prosent lønn ha betydning for fastsettelsen av IEU. Overstiger inntekten inntektsgrensen, skal uføretrygden reduseres etter reglene i § 12- 14.

Eksempel 2:

En person har sluttet å arbeide, men fortsetter å ha en inntekt på 100 000 kroner i kalenderåret. Inntekten blir utbetalt fra tidligere arbeidsgiver som en del av en sluttpakke. Dette anses som etterlønn og omfattes ikke av unntaket.

§ 12- 9 sjette ledd - Forskriftshjemmel

Departementet er i sjette ledd gitt en forskriftshjemmel for fastsettelse av inntekt før og etter uførhet. Slik forskrift er gitt 5. desember 2014 og kapittel 2 omhandler inntekt før og etter uførhet.

Kommentarer til forskriftsbestemmelser til § 12-9 -Forskrift om uføretrygd fra folketrygden. Kapittel 2 Inntekt før og etter uførhet

Generell kommentar

Bestemmelsene i kapittel 2 i forskriften er hjemlet i folketrygdloven § 12-9 sjette ledd. Kapittelet gir presiseringer om inntekt før og etter uførhet.

§ 2-1 Fastsetting av inntekt før uførhet
§ 2-2 Fastsetting av inntekt etter uførhet
§ 2-3 Endring av inntekt før og etter uførhet

§ 2-1 Fastsetting av inntekt før uførhet

Bestemmelsen inneholder i første ledd en unntaksbestemmelse for fastsettelse av inntekt før uførhet (IFU) ved bruk av stillingsandel. Andre ledd omhandler fastsetting av IFU når inntektsevnen er blitt redusert gradvis over flere år. Det er i tredje ledd ledd gitt presiseringer av hvilke pensjonsgivende inntekter som ikke skal tas med ved fastsetting av IFU etter folketrygdloven § 12-9.

Første ledd - Bruk av stillingsandel ved fastsettelse av inntekt før uførhet

Den fremtidige inntekten til en person som har blitt delvis ufør, kan være forholdsmessig høyere enn det vedkommende har hatt tidligere. Hovedregelen for fastsettelse av inntekt før uførhet (IFU) i folketrygdloven § 12-9 første ledd første punktum kan gi uheldige utslag i slike tilfeller. Dette kan skyldes at personen har fått ny jobb som er bedre betalt enn den jobben vedkommende hadde tidligere. Det er derfor gitt en unntaksregel for fastsettelse av IFU for arbeidstakere. Etter unntaksregelen kan IFU fastsettes ut fra den fremtidige stillingsandelen.

Bestemmelsen vil være aktuell i tilfeller hvor en person arbeider deltid, og tjener forholdsmessig mer enn hva vedkommende gjorde tidligere enten i full stilling eller i deltidsstilling. Bruk av hovedregelen for fastsettelse av IFU vil kunne medføre avslag på kravet om uføretrygd fordi en sammenligning av inntekt før og etter uførhet ikke tilsier en nedsatt inntektsevne med minst 50 prosent, eventuelt 40 prosent ved overgang fra arbeidsavklaringspenger, jf. folketrygdloven § 12-7 første og andre ledd. Uføregraden kan også bli satt for lavt selv om det er vurdert at inngangsvilkårene for uføretrygd er oppfylt. Unntaksbestemmelsen skal sikre at personenfår korrekt uføregrad ut fra hvilken stillingsandel vedkommende klarer å arbeide i.

Ved fastsetting av IFU etter andre ledd skal inntekten på virkningstidspunktet justeres opp til 100 prosent stilling og deretter nedjusteres ut fra endringer i folketrygdens grunnbeløp tilbake til uføretidspunktet.

Unntaksregelen gjelder bare for arbeidstakere som innvilges gradert uføretrygd og har en fremtidig arbeidsinntekt. Selvstendig næringsdrivende omfattes ikke av unntaksregelen fordi de ikke har en angitt stillingsandel. En person som har både arbeids- og næringsinntekt kan omfattes av unntaksregelen for den delen som utgjør arbeidsinntekt, se nedenfor angående dette.

Det er ikke krav til at medlem tidligere har vært i arbeid. Unntaksregelen kan derfor anvendes i tilfeller hvor personenfør uførheten oppstod for eksempel var under utdanning eller var hjemmeværende med små barn. Regelen kan også anvendes når personen var i deltidsarbeid før uførhet.

Første ledd første punktum – Unntaket gjelder for arbeidstakere med ett eller flere arbeidsforhold

Unntaket gjelder for medlemmer som er arbeidstakere og som har ett eller flere arbeidsforhold. Det forutsettes at personen skal fortsette i arbeid og ha pensjonsgivende inntekt fra dette arbeidet. Hvis det er mer gunstig for personen, skal det tas utgangspunkt i inntekten fra denne stillingen ved fastsettelsen av inntekt før uførhet (IFU). En sykepleier endrer for eksempel jobb fra dagarbeid til nattarbeid. Vedkommende vil da få en økt inntekt i samme stillingsandel. Det skal i disse tilfellene alltid vurderes om det er en fordel for personen å bruke unntaksregelen, eller om IFU skal fastsettes ut fra hovedregelen. Det er derfor nødvendig å sammenligne resultatet etter en fastsettelse IFU ved bruk av hovedregelen i folketrygdloven § 12-9 og unntaksregelen.

Arbeidsforholdet må være stabilt, selv om det ikke stilles krav om at jobben er fast. Medlemmer som kommer inn på arbeidsmarkedet gjennom midlertidige stillinger vil også kunne omfattes av unntaksregelen. For tilkallingsvikarer forutsettes det at arbeidsforholdet er stabilt. Dette betyr at en person som er ansatt i en fast gradert stilling og en person som regelmessig jobber som tilkallingsvikar, vurderes likt.

Det er ikke krav til at personen faktisk har begynt i det aktuelle arbeidsforholdet. Det kan hende at personen begynner i stillingen samtidig som det innvilges en gradert uføretrygd. Dette vil for eksempel være medlemmer som etter oppfølging fra NAV skal begynne i nytt arbeid.

Den fremtidige inntekten må oppjusteres tilsvarende inntekt i 100 prosent stilling. Tillegg som er uavhengig av stillingsandel, må også oppjusteres til 100 prosent stilling.

Eksempel 1:

En person har vært i full jobb og inntekt før uførhet (IFU) fastsatt etter hovedregelen på uføretidspunktet i juni 2010 er 375 000 kroner. Virkningstidspunktet for uføretrygd er januar 2015. Personen skal fortsette i 50 prosent stilling, men dette er en lederstilling og videre inntekt er forholdsmessig høyere enn tidligere inntekter. Personens fremtidige inntekt i halv stilling er 290 000 kroner. Inntekt justert opp til 100 prosent stilling vil være:

290 000 x 100/ 50 = 580 000 kr

Videre inntekt i full stilling må nedjusteres tilbake til uføretidspunktet når vi sammenligner IFU fastsatt etter hovedregelen og IFU fastsatt etter unntaksregelen.

580 000 x 75 641 / 88 370 = 496 456 kr

Bruk av unntaksregelen gir en høyere IFU.

Det må deretter regnes ut hvor mye videre inntekt utgjør sammenlignet med IFU fastsatt etter hovedregelen. Dette gjøres for å kunne fastsette uføregraden etter folketrygdloven § 12-10. IFU fastsatt etter hovedregelen oppjusteres først til virkningstidspunktet:

375 000 x 88 370 / 75 641= 438 106 kr

Personens inntektstap er:

((438 106 – 290 000) / 438 106) x 100 = 34 prosent

Etter folketrygdloven § 12-7 er det et vilkår for innvilgelse av uføretrygd at inntektsevnen er varig nedsatt med minst halvparten, eventuelt 40 prosent ved overgang fra arbeidsavklaringspenger. Personen skal fortsette å arbeide i en 50 prosent stilling, men det reelle inntektstapet er bare på 34 prosent. Her er det en klar fordel for personen at IFU fastsettes etter unntaksregelen. Inntekten må deretter oppjusteres til 100 prosent stilling.

Hadde IFU blitt fastsatt ut fra hovedregelen, ville personenfått avslag på kravet om uføretrygd. Ved bruk av unntaksbestemmelsen kan personen innvilges 50 prosent uføretrygd.

IFU blir fastsatt til 496 456 kroner. Oppjustert til virkningstidspunktet utgjør dette 580 000 kroner. Inntekt etter uførhet (IEU) er lik fremtidig inntekt og blir 290 000 kroner.

Eksempel 2:

En person har ikke vært i arbeid de siste årene før uføretidspunktet. Når personenønsker å gå tilbake til arbeidslivet, blir vedkommende utsatt for en ulykke. Personen klarer likevel å arbeide i en 40 prosent stilling. Uføretidspunktet er mai 2011, og virkningstidspunktet er mars 2015. Videre inntekt i 40 prosent stilling utgjør 180 000 kroner. Justert opp til 100 prosent stilling blir dette:

180 000 x 100 /40 = 450 000 kr

I dette tilfellet vil en fastsettelse av inntekt før uførhet (IFU) etter unntaksregelen lønne seg for personen, hvis ikke videre inntekt i full stilling er lavere enn minstenivå på IFU, se folketrygdloven § 12-9 andre ledd.

Personen er enslig og minstenivå på IFU på uføretidspunktet er:

3,5 x 79 216 = 277 256 kr

Videre inntekt i full stilling må så nedjusteres til uføretidspunktet:

450 000 x 79 216 / 88 370 = 403 386 kr

Bruk av unntaksregelen gir en høyere IFU.

IFU blir etter unntaksregelen fastsatt til 403 386 kroner. På virkningstidspunktet utgjør dette 450 000 kroner. Inntekt etter uførhet (IEU) fastsettes til den videre inntekten på 180 000 kroner.

Eksempel 3:

En person er ansatt i en 45 prosent stilling med en inntekt på 270 000 kroner. Uføretidspunktet er fastsatt til november 2007, og virkningstidspunktet er februar 2015. Videre inntekt justert opp til 100 prosent stilling blir:

270 000 x 100 / 45 = 600 000 kr

Inntekt før uførhet (IFU) fastsatt etter hovedregelen på uføretidspunktet er 407 500 kroner. Oppjustert til virkningstidspunktet blir dette:

407 500 x 88 370 / 66 812 = 538 987 kr

Personens inntektstap er:

((538 987 – 270 000) / 538 987) x 100 = 50 prosent

Uføregraden blir da 50 prosent og personen kan innvilges 50 prosent uføretrygd. Restinntektsevnen er likevel kun 45 prosent.

Personen vil derfor ha en fordel av å få fastsatt IFU etter unntaksregelen fordi det ved anvendelsen av denne vil kunne innvilges 55 prosent uføretrygd ut fra faktisk restinntektsevne.

Videre inntekt i 100 prosent stilling nedjusteres til uføretidspunktet og IFU etter unntaksbestemmelsen blir fastsatt til:

600 000 x 66 812 / 88 370 = 453 629 kr

Inntekt etter uførhet (IEU) fastsettes til den videre inntekten på 270 000 kroner.

Pensjonsgivende tillegg som er uavhengig av stillingsandel

I noen arbeidsforhold er størrelsen på de pensjonsgivende tilleggene uavhengig av hvilken stillingsandel vedkommende har. Når inntekt før uførhet (IFU) skal fastsettes etter unntaksbestemmelsen, må tillegget oppjusteres til en 100 prosent stilling. Dette er for at uføregraden etter folketrygdloven § 12-10 skal bli korrekt.

Eksempel:

En personskal arbeide videre i en 50 prosent stilling og har en inntekt på 250 000 kroner. Vedkommende har også et pensjonsgivende tillegg på 1 000 kroner måneden som er det samme uavhengig av stillingsandel. Videre inntekt per år i 50 prosent stilling blir:

250 000 + (1 000 x 12) = 262 000 kr

Justert opp til 100 prosent stilling blir dette:

262 000 x 100 / 50 = 524 000 kr

Inntekt før uførhet (IFU) etter unntaksbestemmelsen blir på virkningstidspunktet 524 000 kroner. Det er dette beløpet som skal sammenlignes med IFU fastsatt etter hovedregelen i folketrygdloven § 12-9 første ledd første punktum.

Flere fremtidige arbeidsforhold

Når en person har flere arbeidsforhold, legges inntektene fra de ulike stillingene sammen og så omregnes dette beløpet til 100 prosent stilling.

Eksempel:

En person skal fremover arbeide i 50 prosent stilling fordelt på to ulike arbeidsforhold. Den ene stillingen er redusert fra 80 prosent til 30 prosent. I den andre stillingen skal personen fortsette å arbeide 20 prosent. Videre inntekt i 30 prosent stilling er 140 000 kroner, og i 20 prosent stilling er inntekten 85 000 kroner. Samlet videre inntekt er:

140 000 + 85 000 = 225 000 kr

Justert opp til 100 prosent stilling blir dette:

225 000 x 100 / 50 = 450 000 kr

Uføretidspunktet er mars 2009 og virkningstidspunktet er april 2015.Personens inntekt før uførhet (IFU) fastsatt etter hovedregelen er på uføretidspunktet 325 000 kroner. Oppjustert til virkningstidspunktet blir dette:

325 000 x 88 370 / 70 256 = 408 794 kr

Personens inntektstap er:

((408 794 – 225 000) / 408 794) x 100 = 45 prosent

Inntekten er bare redusert med 45 prosent og personen oppfyller ikke inngangsvilkårene for rett til uføretrygd etter hovedregelen om varig nedsatt inntektsevne med minst halvparten, jf. folketrygdloven § 12-7 første ledd. Det er klart at personen bare klarer å arbeide 50 prosent. For at personen skal få fastsatt korrekt uføregrad må unntaksregelen brukes ved fastsettelsen av IFU.

Videre inntekt i 100 prosent stilling nedjusteres til uføretidspunktet og IFU etter unntaksbestemmelsen blir fastsatt til:

450 000 x 70 256 / 88 370= 357 759 kr

Inntekt etter uførhet (IEU) fastsettes til den videre inntekten på 225 000 kr.

Personen har både arbeids - og næringsinntekt

For personer som har både arbeids - og næringsinntekt holdes næringsinntekten utenfor ved fastsetting av inntekt før uførhet (IFU) etter unntaksbestemmelsen. For nærmere redegjørelse av fastsettelse av IFU etter hovedregelen i slike tilfeller, se folketrygdloven § 12-9 første ledd og kommentarer til dette.

Eksempel:

En person har en videre arbeidsinntekt på 150 000 kroner i en 30 prosent stilling og en næringsinntekt på 40 000 kroner. Uføretidspunktet er desember 2009 og virkningstidspunktet er april 2015. Videre inntekt i 100 prosent stilling er:

150 000 x 100 / 30 = 500 000 kr

Denne inntekten nedjusteres så til uføretidspunktet:

500 000 x 72 881 / 88 370 = 412 363 kr

Inntekt før uførhet (IFU) fastsatt etter unntaksbestemmelsen blir dermed 412 363 kroner.

Første ledd andre punktum - Krav til dokumentasjon av arbeidsforholdet

I andre punktum fremkommer krav til dokumentasjon av arbeidsforholdet for at unntaksregelen skal anvendes. Arbeidsforholdet må være dokumentert ved en arbeidsavtale. Arbeidsavtalen må angi hvilken stillingsandel personen skal arbeide i fremover og startdato for arbeidsforholdet. Stillingsandelen må oppgis i prosent. Dokumentasjonskravet skal sikre at bare konkrete og avtalte arbeidsforhold omfattes. Det er likevel ikke krav til at stillingen er fast. Kravet til fremvisning av arbeidsavtale har sammenheng med at personen i noen tilfeller ikke har begynt i jobben. Lønnsslipper vil derfor ikke være tilgjengelige. Hvis det ikke kan dokumenteres at det foreligger en arbeidsavtale med stillingsandel og startdato for arbeidsforholdet, skal inntekt før uførhet (IFU) fastsettes etter hovedregelen i folketrygdloven § 12-9 første ledd første punktum.

Hvis personen har flere arbeidsforhold, må arbeidsavtale med stillingsandel og startdato fremvises for alle arbeidsforholdene.

Andre ledd - Gradvis reduksjon av inntektsevnen

I andre ledd fremkommer presiseringer i forhold til fastsetting av inntekt før uførhet (IFU) for tilfeller hvor inntektsevnen til personen som følge av sykdom, skade eller lyte har blitt gradvis redusert over flere år. I slike tilfeller kan vurderingene av IFU gjøres ut fra inntektsevnen før sykdommen oppstod. I denne sammenhengen skal lidelsen anses for å ha oppstått det kalenderåret den forårsaket en inntektsreduksjon. Dette vil ikke nødvendigvis være samme tidspunkt som lidelsen medisinsk sett oppstod eller ble diagnostisert.

Den gradvise reduksjonen i inntektsevnen som omhandles i bestemmelsen gjelder frem til fastsettelsen av uføretidspunktet etter folketrygdloven § 12-8.

I siste punktum fremkommer at IFU fastsatt etter andre ledd skal gjøres ut fra hovedregelen i folketrygdloven § 12-9 første ledd. Det er dermed ikke anledning til å benytte unntaksbestemmelsen om stillingsandel i første ledd i disse tilfellene.

Tredje ledd - Inntekter som ikke skal tas med ved fastsettelse av inntekt før uførhet

I tredje ledd fremkommer en oversikt over hvilke pensjonsgivende inntekter som ikke skal tas med ved fastsetting av inntekt før uførhet (IFU).

Tredje ledd bokstav a) – Ekstrainntekter og inntekter fra overtidsarbeid

Det følger av bokstav a) at ekstrainntekter og inntekter fra overtidsarbeid skal unntas hvis inntektene ikke har vært stabile. Ekstrainntekter vil være inntekter som kommer i tillegg til den ordinære lønnen, for eksempel utbetaling av godtgjørelse for reisetid til arbeidsstedet eller timer til avspasering som utbetales.

Øker inntektene bare en kortvarig periode, skal de ikke tas med ved fastsettelsen av inntekt før uførhet (IFU). Inntekter som det er avtalt at skal være varige eller som allerede har vedvart over en lengre periode, anses for å være stabile. En person som for eksempel har arbeidet mye overtid i noen få måneder rett før uføretidspunktet fastsatt etter folketrygdloven § 12-8 uten at det er sannsynlig at dette ville vedvare, vil ikke få medregnet inntekten fra overtiden ved fastsettelse av IFU.

Eksempel 1:

En person har fått fastsatt uføretidspunkt til april 2013. Inntekten året før var 401 700 kroner. Fordi det ikke har vært endringer i grunnbeløpet frem til uføretidspunktet, skal denne inntekten ikke justeres. Inntekten på uføretidspunktet er 420 000 kroner. Økningen i inntekt skyldes at vedkommende i noen måneder fikk utbetalt godtgjørelse for reisetid til og fra arbeid. Fordi dette ikke har vært stabile inntekter over tid, skal økningen i inntekt ikke tas med ved fastsettelsen av inntekt før uførhet (IFU). Dette betyr at IFU fastsettes til 401 700 kroner.

Eksempel 2:

En person har fått fastsatt uføretidspunkt til mai 2011. Inntekten året før var på 425 000 kroner. Denne inntekten justeres opp ut fra endringer i grunnbeløpet frem til uføretidspunktet. Grunnbeløpet på uføretidspunktet var 79 216 kroner og gjennomsnittlig grunnbeløp i 2010 var 74 721 kroner. Inntekt oppjustert til uføretidspunktet blir:

425 000 x 79 216 / 74 721= 450 567 kr

Vedkommende hadde på uføretidspunktet en årsinntekt på 399 500 kroner. Inntekten i 2010 var høyere grunnet overtidsarbeid. Fordi overtidsjobbingen hadde pågått hver høst over flere år og det var sannsynlig at vedkommende også i 2011 ville arbeidet ekstra, fastsettes IFU til 450 567 kroner.

Tredje ledd bokstav b) – Erstatning for inntektstap

Det fremkommer av bokstav b) at erstatninger for inntektstap ved erstatningsoppgjør ikke skal tas med ved fastsettelsen av inntekt før uførhet (IFU). Dette er erstatninger etter:

Lov om skadeserstatning (skadeserstatningsloven) § 3-1 som omhandler skade på person
Lov om yrkesskadeforsikring (yrkesskadeforsikringsloven) § 13 som omhandler erstatningsutmåling
Lov om erstatninger ved pasientskader mv (pasientskadeloven) § 4 første ledd som omhandler tapsutmåling, skadelidtes medvirkning og erstatning (oppreisning) for skade av ikke-økonomisk art

Erstatningene som nevnes utmåles kun i den grad tapet ikke dekkes av folketrygdens ytelser. Dette er bakgrunnen for presiseringen i bokstav b). I tillegg vil slike inntekter i stor grad ikke anses som en del av personens normale arbeidsinntekt og derfor ikke regnes med ved fastsettelsen av IFU, se folketrygdloven § 12- 9 første ledd første punktum

Erstatninger for inntektstap vil i all hovedsak bli betalt ut etter uføretidspunktet men før virkningstidspunktet for uføretrygden. Inntektene vil da uavhengig av denne bestemmelsen ikke ha betydning for fastsettelsen av IFU.

Erstatningene nevnt i bestemmelsen skal heller ikke tas med ved fastsettelsen av inntekt etter uførhet (IEU), jf. § 2-2 andre ledd bokstav a).

§ 2-2 Fastsetting av inntekt etter uførhet

Bestemmelsen inneholder presiseringer av hvilke inntekter som skal tas med ved fastsettelse av inntekt etter uførhet (IEU) etter folketrygdloven § 12- 9 tredje ledd og hvilke inntekter som skal unntas.

Første ledd – Inntekter som skal tas med ved fastsetting av inntekt etter uførhet

I første ledd fremkommer hvilke inntekter som skal tas med når inntekt etter uførhet (IEU) skal fastsettes.

Første ledd første punktum – Pensjonsgivende inntekter som skal tas med ved fastsetting av inntekt etter uførhet (IEU)

Etter første punktum skal inntekt etter uførhet (IEU) fastsettes til den pensjonsgivende inntekten personen vil ha fremover. En person som forventer å ha en fremtidig pensjonsgivende inntekt på 200 000 kroner, skal i utgangspunktet få fastsatt IEU til 200 000 kroner. Se likevel presiseringen i andre punktum.

Feriepenger er pensjonsgivende og skal tas med i IEU, se likevel andre ledd bokstav b).

Det samme gjelder andre pensjonsgivende tillegg vedkommende vil motta. Slike tillegg kan for eksempel være nattillegg eller godtgjørelse for reisetid til og fra arbeidsstedet.

Det er ikke alltid klart på forhånd hvor høye tilleggene vil være. Dette kan for eksempel skyldes usikkerhet rundt overtidsarbeid eller arbeid på helligdager. Personen må selv sannsynliggjøre størrelsen på disse tilleggene. Ofte vil usikkerhet rundt dette også medføre usikkerhet rundt hvilke inntektsmuligheter personen har, se andre punktum. Hvis det anføres at tilleggene vil utgjøre for eksempel mellom 8 000 og 15 000 kroner, skal 15 000 kroner legges til grunn fordi det avgjørende er inntektsmulighetene vedkommende har.

Eksempel 1:

En person skal ha en fremtidig inntekt på 150 000 kroner i en 40 prosent stilling. I tillegg vil vedkommende ha et fast pensjonsgivende tillegg på 3 000 kroner per måned. Vedkommende vil motta feriepenger på grunnlag av året før på 9 000 kroner.

IEU fastsettes til:

150 000 + (3 000 x 12) + 9 000 = 195 000 kr

Eksempel 2:

En person skal ha en inntekt på 220 000 kroner i en 50 prosent stilling. Det gis faste tillegg på til sammen 50 000 kroner per år, og 30 000 kroner av dette er pensjonsgivende. På personens arbeidsplass er det vanlig å ha andre pensjonsgivende tillegg på mellom 5 000 og 10 000 kroner per år.

IEU fastsettes til:

220 000 + 30 000 + 10 000 = 260 000 kr

Første ledd andre punktum - Inntektsmuligheter som ikke benyttes

I andre punktum presiseres det at inntektsmuligheter som personenikke benytter seg av, skal tas med ved fastsettelse av inntekt etter uførhet (IEU). Det er derfor nødvendig å foreta en konkret vurdering av om personens fremtidige inntekt er i samsvar med de inntektsmuligheter vedkommende har. Personen vil ha inntektsmuligheter som ikke benyttes hvis vedkommende for eksempel velger å arbeide i en lavere stillingsprosent enn det vedkommende helsemessig kan klare.

For selvstendig næringsdrivende må det vurderes hvilken arbeidsinnsats vedkommende kan utøve og hvilke sannsynlige inntekter dette kan innbringe. Valg av oppdrag og tidspunktet for disse kan være avgjørende her.

Eksempel 1:

En person skal ha en fremtidig inntekt på 130 000 kroner. Dette er fra en 30 prosent stilling. Vedkommende er avklart i forhold til arbeid og kan arbeide i en 40 prosent stilling. Personen har imidlertid ikke tilgang til en så høy stillingsprosent når uføretrygd blir innvilget. Her skal IEU fastsettes ut fra 40 prosent stilling.

Eksempel 2:

En person har en 50 prosent restinntektsevne. Vedkommende er dataingeniør og har tidligere arbeidet som dette. Personenarbeider nå med undervisning, men kunne helsemessig ha fortsatt som dataingeniør. Videre inntekt er 240 000 kroner i en 50 prosent stilling. Ved å ta en 50 prosent jobb som dataingeniør kunne vedkommende få en inntekt på 300 000 kroner. Her skal det tas utgangspunkt i den inntekten vedkommende kunne hatt ved å endre arbeidsforhold.

Eksempel 3:

En person skal arbeide videre i en 20 prosent stilling og ha en inntekt på 80 000 kroner. Vedkommende har blitt fulgt opp av NAV og er avklart i forhold til den nåværende jobben i 20 prosent. Det anses klart at personen nå utnytter sin maksimale restinnteksevne.

IEU fastsettes til den faktiske fremtidige inntekten på 80 000 kroner.

Eksempel 4:

En person er selvstendig næringsdrivende og arbeider som snekker. Inntekt før uførhet (IFU) er fastsatt til 550 000 kroner ut fra bestemmelsen i folketrygdloven § 12- 9 første ledd andre punktum. Vedkommende oppgir at videre inntekt er 100 000 kroner, og forklarer dette med at arbeidsinnsatsen skal reduseres til en dag per uke. Vedkommende skal fortsette som snekker men ta færre og mindre omfattende oppdrag. Hvis inntektsreduksjonen og reduksjonen i arbeidsinnsats samsvarer med de helsemessige begrensningene, vil personen anses for å utnytte alle inntektsmulighetene. Er det derimot sannsynlig at vedkommende på tross av reduksjonen i arbeidsinnsatsen kan ha en inntekt på 150 000 kroner ved å ta andre oppdrag, skal disse inntektsmulighetene tas med ved fastsettelsen av IEU.

Andre ledd - Pensjonsgivende inntekter som ikke skal tas med ved fastsettng av inntekt etter uførhet (IEU)

Bestemmelsen fastsetter hvilke pensjonsgivende inntekter som skal unntas ved fastsetting av inntekt etter uførhet ( IEU).

Andre ledd bokstav a) - Erstatning for inntektstap

Det fremkommer av bokstav a) at erstatninger for inntektstap ved erstatningsoppgjør ikke skal tas med ved fastsettelsen av inntekt etter uførhet (IEU). Dette er erstatninger etter:

Lov om skadeserstatning (skadeserstatningsloven) § 3-1 som omhandler skade på person
Lov om yrkesskadeforsikring (yrkesskadeforsikringsloven) § 13 som omhandler erstatningsutmåling
Lov om erstatninger ved pasientskader mv (pasientskadeloven) § 4 første ledd som omhandler tapsutmåling, skadelidtes medvirkning og erstatning (oppreisning) for skade av ikke – økonomisk art

Erstatningene som nevnes utmåles kun i den grad tapet ikke dekkes av folketrygdens ytelser.

Erstatningene nevnt i bestemmelsen skal heller ikke tas med ved fastsettelsen av inntekt før uførhet (IFU), jf. § 2-1 tredje ledd bokstav b).

Andre ledd bokstav b) - Etterslepsinntekter

Det fremkommer av bokstav b) at inntekter som kommer fra aktivitet som er helt avsluttet, ikke skal tas med ved fastsettelsen av inntekt etter uførhet (IEU). I bestemmelsen er feriepenger særskilt nevnt. Dette vil gjelde feriepenger opptjent fra arbeid som er helt avsluttet. I tilfeller hvor vedkommende fortsatt er i arbeid og feriepengene stammer fra dette arbeidet, skal feriepengene tas med ved fastsettelsen av IEU, jf. første ledd første punktum.

I de tilfellene hvor personen mottar feriepenger som både stammer fra avsluttet og fra fortsatt arbeid, skal inntektene fordeles når IEU fastsettes.

Eksempel:

En person har fått innvilget 50 prosent uføretrygd. Vedkommende har jobbet 100 prosent, men skal nå fortsette i en 50 prosent stilling. Vedkommende mottar feriepenger på 30 000 kroner og halvparten av disse stammer fra avsluttet arbeid. Unntatt fra fastsettelsen av inntekt etter uførhet (IEU) blir følgende:

30 000 x 0,50 = 15 000 kr

Tredje ledd - Personens opplysnings– og dokumentasjonsplikt

Det fremkommer av tredje ledd at personen selv har plikt til å opplyse om inntektene som er nevnt i andre ledd. Personen må også dokumentere at vedkommende har inntekter som kan omfattes av denne bestemmelsen. Det må foreligge dokumentasjon fra erstatningsoppgjøret hvor grunnlaget for erstatningen fremkommer. Inntekt som stammer fra avsluttet arbeid må dokumenteres fra arbeidsgiver. Når personen påberoper seg at inntekten er fra avsluttet virksomhet, må det dokumenteres at virksomheten er helt avsluttet og at inntekten stammer direkte fra den tidligere virksomheten.

Klarer ikke vedkommende å frembringe denne dokumentasjonen, vil inntektene ha betydning for fastsetting av inntekt etter uførhet (IEU).

§ 2-3 Endring av inntekt før og etter uførhet

Bestemmelsen omhandler endring av tidligere fastsatt inntekt før uførhet (IFU). Dette er bare aktuelt hvis personen får en inntektsøkning som overstiger justeringen av folketrygdens grunnbeløp (G). Etter anmodning fra personen vurderes det i slike tilfeller om vedkommende har fått en ny normal årsinntekt og at IFU derfor kan endres. Se kommentar til folketrygdloven § 12- 9 angående hva som menes med «normal årsinntekt».

Endring av IFU etter bestemmelsen medfører ingen endring av uføregrad.

Første punktum - Ny fastsettelse av inntekt før uførhet

[Endret 3/15]

Det fremkommer av første punktum at en ny fastsettelse av inntekt før uførhet (IFU) forutsetter at personen har gradert uføretrygd. En person som har 100 prosent uføretrygd vil ikke få fastsatt ny IFU.

Ny fastsettelse av IFU forutsetter at personen er arbeidstaker. Selvstendig næringsdrivende kan lettere tilpasse uttak av lønn og inntekten kan i tillegg være sesong– og markedsavhengig. Arbeidstakere har stillingsandeler som inntektsøkningen kan knyttes til. En person som var selvstendig næringsdrivende ved innvilgelsen av uføretrygd men som har blitt arbeidstaker, kan ha rett til ny fastsettelse av IFU. Dette forutsetter at vedkommende allerede har en inntekt i en stillingsandel og nå får en inntektsøkning. En person som både er arbeidstaker og selvstendig næringsdrivende, kan bare få fastsatt ny IFU hvis tidligere IFU er fastsatt ut fra arbeidstakerdelen etter folketrygdloven § 12-9 første ledd første punktum eller unntaket om stillingsandel i § 2-1 første ledd.

Det kan fastsettes ny IFU uavhengig av om arbeidstakeren har en fast stilling eller en midlertidig ansettelse. Det er likevel nødvendig med en avklaring av stillingsforholdet fordi det må dokumenteres at inntektsøkningen ikke skyldes økt arbeidsinnsats, se tredje punktum.

Det skal bare fastsettes ny IFU hvis dette er til gunst for personen. En fastsettelse av ny IFU etter denne bestemmelsen innebærer derfor en økning av IFU.

Virkningstidspunktet for endring av IFU fastsettes til den måneden personen har fått inntektsøkningen.

Andre punktum - Inntektsøkningen kan ikke skyldes økt stillingsandel

I andre punktum fremkommer at endring av inntekt før uførhet (IFU) forutsetter at personen har hatt en viss inntektsøkning. Det er dermed ikke aktuelt med endring av IFU i alle tilfeller hvor inntekten er økt.

Det forutsettes at økningen i inntekten har vært høyere enn økningen i folketrygdens grunnbeløp (G). Inntektsøkningen kan ha vært gradvis over tid eller ved overgang fra en stilling til en annen. Det avgjørende er om inntekten har økt.

Det er en forutsetning for endring av IFU at årsaken til økt inntekt ikke er at stillingsandelen har økt. Økning av inntekt som følge av annen form for økt arbeidsinnsats, for eksempel overtidsjobbing, kan heller ikke medføre endring av IFU. Dette betyr at IFU ikke skal endres for å unngå reduksjon i utbetaling av uføretrygd etter folketrygdloven § 12- 14 når det er økt arbeidsinnsats som har medført inntektsøkning.

IFU kan endres hvis personen samtidig får en økning i inntekt og går opp i stillingsandel. Dette forutsetter at inntektsøkningen også i samme stillingsandel som tidligere ville ha medført en økning i inntekt. Det er bare inntekten i den opprinnelige stillingsandelen som medregnes ved fastsettelsen av ny inntekt etter uførhet (IEU).

Eksempel:

En person arbeider som sykepleier i 40 prosent stilling. Vedkommende blir avdelingssykepleier i 50 prosent stilling. Endring av jobb til avdelingssykepleier ville også i en fortsatt 40 prosent stilling ha medført en økning i inntekt. Ny IFU fastsettes ut fra inntekten som avdelingssykepleier i en 100 prosent stilling. Ny IEU fastsettes til inntekten i 40 prosent stilling som avdelingssykepleier. Inntekten i de resterende 10 prosent vil vedkommende ikke få medregnet som en del av ny IEU.

Økning av inntekt ved reduksjon av stillingsandel, kan gi rett til endring av IFU. Dette kan være aktuelt hvis personen for eksempel endrer stilling fra arbeid på dagtid til kvelds - og nattjobbing.

Inntektsøkningens varighet

Selv om stillingen ikke må være fast, må inntektsøkningen være av en viss varighet for at inntekt før uførhet (IFU) skal kunne endres. En kortere periode med økt lønn fordi vedkommende for eksempel skal fungere i en annen stilling, gir ikke en varig inntektsøkning. Inntektsøkningen er varig hvis medlem går over fra en stilling til en annen selv om ansettelsen er midlertidig.

Eksempel 1:

En person har en midlertidig 50 prosent stilling som sykepleier på et sykehjem. Vedkommende får en annen midlertidig stilling som sykepleier på et sykehus. Dette er også en 50 prosent jobb, men stillingen har høyere lønn. Selv om også den nye stillingen er midlertidig, anses lønnsøkningen for å være varig fordi vedkommende går over fra en stilling til en annen. IFU kan derfor endres.

Eksempel 2:

En person har i flere år arbeidet i samme 40 prosent stilling. Vedkommende har gradvis fått en bedre lønnsutvikling enn folketrygdens grunnbeløp. Lønnsutviklingen har dermed over tid vært slik at inntekten nå anses som ny normal årsinntekt. Her kan IFU endres.

Tredje punktum - Medlem må be om endring av inntekt før uførhet

Endring av inntekt før uførhet (IFU) forutsetter at medlem selv ber om dette. Dette må ses i sammenheng med reglene om reduksjon av uføretrygd ved inntekt over inntektsgrensen, jf. folketrygdloven § 12-14.

Personen må skriftlig be om ny fastsettelse av IFU og inntektsøkningen må dokumenteres. Dokumentasjonen skal inneholde opplysninger fra arbeidsgiver som viser at inntektsøkningen ikke skyldes økt stillingsandel eller økt arbeidsinnsats. Det må for eksempel dokumenteres at inntektsøkningen ikke skyldes overtidsjobbing eller ekstravakter. .