Rundskriv

§ 12- 8 Uføretidspunkt      

Utarbeidet av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Regelverkskontoret.

 

Innhold

Generell kommentar 
§ 12- 8 første ledd – Fastsettelse av uføretidspunkt 
Krav til varighet 
Forholdet til vilkåret om å ha gjennomført hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak  
Hovedregel - varig nedsatt inntektsevne med minst halvparten 
Unntak - varig nedsatt inntektsevne med 40 prosent 
Yrkesskade eller yrkessykdom - varig nedsatt inntektsevne med 30 prosent 
Endring av inntektsevnen over tid 
Uføretidspunkt og pensjonsgivende inntekt 
§12- 8 andre ledd – Fastsettelse av nytt uføretidspunkt ved økning av uføregrad

 

 

Generell kommentar

§ 12- 8 omhandler fastsettelsen av uføretidspunkt både når det innvilges uføretrygd første gang og når uføregraden økes. Uføretidspunktet er blant annet avgjørende for vurderingen av om personen har rett til uføretrygd og for beregningen av ytelsen.   

Uføretidspunktet kan ha betydning for retten til uføretrygd fordi en person som hovedregel må ha vært medlem i folketrygden sammenhengende i de tre siste årene frem til uføretidspunktet for at det kan  innvilges uføretrygd. Se nærmere om dette i § 12- 2 og rundskrivet til den bestemmelsen. 

Fastsettelsen av uføretidspunktet har betydning for beregningen av uføretrygd fordi det er inntekt forut for dette tidspunktet som utgjør grunnlaget for uføretrygdens størrelse, jf. § 12-11. Det er også et av vilkårene for innvilgelse av rettighet som ung ufør at uføretidspunktet fastsettes til før fylte 26 år, jf. § 12-13 tredje ledd. 

Uføretidspunktet skal som hovedregel fastsettes til det tidspunktet da personens inntektsevne ble varig nedsatt med minst halvparten på grunn av sykdom, skade eller lyte. Det er ikke tilstrekkelig at vedkommende en kortere periode har vært helt eller delvis arbeidsufør. 

Uføretidspunktet skal fastsettes til måned og år, for eksempel januar 2011 eller august 2014.

Hvis  personen ble sykmeldt 15. juni 2010 og fra dette tidspunktet har tapt minst halvparten av inntektsevnen, skal uføretidspunktet fastsettes til juni 2010. Uføretidspunktet kan tidligst fastsettes til den måneden personen fylte 16 år. Dette har sammenheng med at trygdetid opptjenes fra fylte 16 år, jf. § 12-12 andre ledd andre punktum. 

Det er ingen direkte sammenheng mellom uføretidspunktet og tidspunktet for rett til utbetaling av uføretrygd (virkningstidspunktet). Virkningstidspunktet vil likevel alltid være et senere tidspunkt enn uføretidspunktet. Uføretrygd kan tidligst gis med virkning fra måneden etter uføretidspunktet. Se §§ 22-12 og 22-13 vedrørende fastsettelse av virkningstidspunktet.   

 

§ 12- 8 første ledd – Fastsettelse av uføretidspunkt 

I første ledd fremkommer det at utgangspunktet for fastsettelsen av uføretidspunktet er tidspunktet da inntektsevnen ble varig nedsatt med halvparten, og i visse tilfeller 40 prosent, eller 30 prosent. 

Hovedregelen er at uføretidspunktet fastsettes til det tidspunktet hvor inntektsevnen ble varig nedsatt med minst halvparten, jf. § 12-7 første ledd. Det er gitt en unntaksbestemmelse for personer som mottok arbeidsavklaringspenger da søknaden om uføretrygd ble fremsatt. I disse tilfellene er det    tilstrekkelig at inntektsevnen på uføretidspunktet er varig nedsatt med minst 40 prosent, jf. § 12-7 andre ledd. Innvilges det uføretrygd med yrkesskadefordeler, kan inntektsevnen være varig nedsatt med minst 30 prosent, jf. § 12-17 første ledd bokstav c.   

Det er for fastsettelse av uføretidspunktet ikke tilstrekkelig at det er stilt en medisinsk diagnose. Det er ikke uvanlig at en person har en eller flere diagnoser uten at dette medfører en varig nedsatt inntektsevne. Det avgjørende for fastsettelse av uføretidspunktet er hvordan sykdomstilstanden innvirker på personens inntektsevne og om den reduserer inntektsevnen på varig basis. En person kan ha flere diagnoser samtidig og sykdomsutviklingen kan være ulik for de forskjellige diagnosene. Det er i slike tilfeller viktig å klargjøre de samlede sykdomsforholdene.   

For personer som var i arbeid frem til sykmelding, vil uføretidspunktet ofte settes til sykmeldingstidspunktet. Dette forutsetter likevel at det var på dette tidspunktet personen faktisk falt helt eller delvis ut av arbeidslivet som følge av den medisinske lidelsen som er årsaken til den varige nedsatte inntektsevnen.  

Eksempel:

En person blir 30 prosent sykmeldt fra en 100 prosent stilling i oktober 2012. Sykmeldingen økes deretter til 50 prosent fra april 2013. Fra dette tidspunktet anses personen å ha fått sin inntektsevne varig nedsatt. Uføretidspunktet skal her settes til april 2013. 

Hvis personen ikke var i arbeid da den medisinske lidelsen oppstod, må det gjøres en individuell vurdering for å fastsette uføretidspunktet. Det samme gjelder hvis det ikke har vært noen helt klar sykdomsdebut. Det er her viktig å få klarhet i hvordan sykdommen har utviklet seg. Opplysninger fra fastlege og spesialisthelsetjenesten er svært sentrale i disse vurderingene.      

Like sykdomstilstander kan utvikle seg ulikt og ha forskjellig innvirkning på inntektsevnen. Dette gjør at uføretidspunktet i hvert tilfelle må fastsettes etter en konkret individuell vurdering. 

Når det er flere sykmeldingstidspunkt vil tidsrommet mellom disse, sammen med sykmeldingsårsakene være avgjørende for fastsettelsen av uføretidspunktet. Hvis vedkommende har opparbeidet seg ny rett til sykepenger, skal uføretidspunktet som hovedregel fastsettes til siste sykmeldingstidspunkt. Det kan likevel være unntak fra dette. I denne vurderingen er sykmeldingsårsakene avgjørende. En person har for eksempel flere ganger tidligere vært sykmeldt grunnet leddgikt. Vedkommende opparbeider seg ny rett til sykepenger og blir så sykmeldt grunnet lungebetennelse. Etter dette klarer ikke vedkommende å komme tilbake i arbeid. Det er leddgikten som er årsaken til den varige nedsatte inntektsevnen. Etter en konkret vurdering kan det i dette tilfelle være nærliggende å fastsette uføretidspunktet tilbake i tid. Dette forutsetter likevel at det ikke er en lengre periode mellom de ulike sykmeldingsperiodene slik at den siste perioden i realiteten var da vedkommende falt helt eller delvis ut av arbeidslivet.  

Eksempel:

En person jobber 100 prosent som rørlegger i et større firma. Vedkommende har over tid hatt ryggplager og blir sykmeldt for dette i mars 2012. Etter tilrettelegging av arbeidsoppgaver og arbeidstid klarer vedkommende å komme tilbake i full jobb hos arbeidsgiver fra februar 2013. Personen klarer å jobbe med kontorarbeid og som ekspeditør i rørleggerbutikken. I januar 2014 blir likevel vedkommende 50 prosent sykmeldt grunnet ryggplagene. Inntektsevnen er her blitt varig nedsatt med minst halvparten fra januar 2014. Uføretidspunktet skal derfor settes til januar 2014. Personen har i dette tilfellet klart å arbeide mer enn 50 prosent i en lengre periode etter mars 2013. Derfor kan ikke uføretidspunktet settes så langt tilbake i tid.    

 

Krav til varighet 

§ 12- 8 første ledd viser til § 12‑7 og kravet til varighet av den nedsatte inntektsevnen er det samme i de to bestemmelsene. Det vises til rundskrivet til den bestemmelsen for en nærmere redegjørelse av kravet til varighet. Dersom det etter § 12- 6  ikke er dokumentert at personen har varig sykdom, kan det heller ikke tas stilling til i hvor stor grad inntektsevnen er varig nedsatt. 

Dette betyr at om det er vurdert at vilkårene i §§ 12-6 og 12-7 ikke er oppfylt, kan  det ikke fastsettes et uføretidspunkt 

 

Forholdet til vilkåret om å ha gjennomført hensiktsmessig behandling og individuelle og hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak

Det er et vilkår for innvilgelse av uføretrygd at personen har gjennomgått hensiktsmessig behandling og individuelle og arbeidsrettede tiltak, jf. § 12- 5.   

Gjennomføring av behandling og arbeidsrettede tiltak har ikke betydning for fastsettelse av uføretidspunktet,  hvis det etter slike tiltak vurderes at inntektsevnen er varig nedsatt. 

Eksempel:

En person er i full jobb men blir så sykmeldt etter en ulykke i juni 2011. Etter dette har vedkommende vært 100 prosent sykmeldt og mottatt sykepenger og arbeidsavklaringspenger. Personen har vært til utredninger og i behandling, i tillegg til å ha gjennomført ulike arbeidsrettede tiltak. Etter en del år viser det seg imidlertid at vedkommende ikke vil klare å komme tilbake til arbeidslivet og det innvilges uføretrygd. Uføretidspunktet settes her til juni 2011. 

 

Hovedregel - varig nedsatt inntektsevne med minst halvparten

Hovedregelen er at uføretidspunktet skal fastsettes til det tidspunktet det kan dokumenteres at inntektsevnen er varig nedsatt med minst halvparten på grunn av varig sykdom, skade eller lyte. Dette har sammenheng med at hovedregelen for innvilgelse av uføretrygd er at inntektsevnen skal være varig nedsatt med minst halvparten, jf. § 12- 7 første ledd. 

Uføretidspunktet skal fastsettes ut fra det tidspunktet da inntektsevnen ble varig nedsatt med minst halvparten, selv om det innvilges uføretrygd med en høyere uføregrad enn 50 prosent. For fastsettelsen av uføretidspunktet er det ikke avgjørende når vedkommende for eksempel fikk en 100 prosent nedsatt inntektsevne. 

Eksempel:

En person blir 50 prosent sykmeldt i november  2010. Sykmeldingsprosenten økes til 70 prosent fra januar 2011 og fra oktober 2011 til 100 prosent. Vedkommende innvilges 100 prosent uføretrygd fra februar 2015 etter å ha mottatt 100 prosent arbeidsavklaringspenger fra utløpet av sykepengeperioden.  Uføretidspunktet skal her fastsettes til november 2010.         

 

Unntak - varig nedsatt inntektsevne med 40 prosent

Det kan innvilges henholdsvis 40 og 45 prosent uføretrygd hvis personen mottok arbeidsavklaringspenger da søknaden om uføretrygd ble fremsatt, jf. § 12–7 andre ledd. Uføretidspunktet kan i disse tilfellene settes til det tidspunktet hvor inntektsevnen ble varig nedsatt med minst 40 prosent. 

Eksempel 1:

En person blir 100 prosent sykmeldt i april 2011. Etter sykmeldingsperioden mottar personen arbeidsavklaringspenger og arbeider 60 prosent fra november 2014. Personen innvilges uføretrygd med en uføregrad på 40 prosent, jf. § 12-10. Uføretidspunktet fastsettes til april 2011 fordi vedkommende etter dette har hatt en varig nedsatt inntektsevne med 40 prosent. 

Det er bare for tilfeller hvor det innvilges 40 prosent eller 45 prosent uføretrygd etter § 12- 7 andre ledd og § 12- 10 første ledd at uføretidspunktet skal fastsettes til da inntektsevnen ble varig med 40 prosent. Hvis personen innvilges en uføregrad på 50 prosent eller mer, skal uføretidspunktet fastsettes etter hovedregelen.  

Eksempel 2:

En person mottok arbeidsavklaringspenger da søknaden om uføretrygd ble fremsatt. Vedkommende har vært helt arbeidsufør fra sykmeldingen i mai 2013. Det blir innvilget 100 prosent uføretrygd med virkning fra april 2015. Uføretidspunktet skal fastsettes til mai 2013 og hjemmelen er første alternativ i første ledd, det vil si tidspunktet da inntektsevnen ble varig nedsatt med minst halvparten.     

 

Yrkesskade eller yrkessykdom - varig nedsatt inntektsevne med 30 prosent

For tilfeller hvor uførheten skyldes yrkesskade eller yrkessykdom kan det innvilges uføretrygd med 30 prosent uføregrad, jf. § 12- 17 første ledd bokstav c. Det fastsettes i slike saker et skadetidspunkt i tillegg til uføretidspunktet. Skadetidspunktet kan fastsettes til samme måned som uføretidspunktet eller tidligere. 

Eksempel 1:

En person blir skadet i en arbeidsulykke 1. oktober 2008. Vedkommende er sykmeldt en kortere periode, men kommer tilbake i full jobb. Så blir personen grunnet yrkesskaden 30 prosent sykmeldt i september 2013 og inntektsevnen er varig nedsatt med 30 prosent  fra dette tidspunktet. Ved innvilgelse av uføretrygd skal skadetidspunktet fastsettes til  1. oktober 2008, men uføretidspunktet er september 2013.     

Når det innvilges 30 eller 35 prosent uføretrygd med yrkesskadefordeler, skal uføretidspunktet fastsettes til da inntektsevnen ble varig nedsatt med minst 30 prosent. Innvilges det 40 eller 45 prosent uføretrygd med yrkesskadefordeler og personen mottok arbeidsavklaringspenger da søknaden om uføretrygd ble fremsatt, skal uføretidspunktet fastsettes til da inntektsevnen ble varig nedsatt med minst 40 prosent. 

Eksempel 2:

En person blir skadet i en arbeidsulykke 11.august 2012. Vedkommende blir 100 prosent sykmeldt fra samme tidspunkt og er det frem til utløpet av sykepengeperioden. Personen innvilges arbeidsavklaringspenger og mottar dette da søknaden om uføretrygd blir fremsatt. Det innvilges 80 prosent uføretrygd fra mars 2015 fordi vedkommende anses å ha en restinntektsevne på 20 prosent.

Uføretidspunktet skal fastsettes til da inntektsevnen ble varig nedsatt med minst halvparten og hjemmelen er hovedregelen. I dette tilfellet vil skadetidspunktet og uføretidspunktet være sammenfallende fordi uføretidspunktet fastsettes til august 2012.    

 

Endring av inntektsevnen over tid

Uføregraden kan være lavere enn den opprinnelige sykmeldingsgraden fordi restinntektsevnen til personen over tid har økt. I slike tilfeller skal fastsetting av uføretidspunktet hjemles i henholdsvis varig nedsatt inntektsevne med minst halvparten, 40 prosent eller 30 prosent. Likevel vil uføretidspunktet være tilbake til det opprinnelige sykmeldingstidspunktet.    

Eksempel:

En person blir 50 prosent sykmeldt i oktober 2012 grunnet en yrkesskade. Etter behandling og tilrettelegging kommer vedkommende tilbake til 65 prosent inntektsgivende arbeid. Det innvilges 35 prosent uføretrygd med virkning fra februar 2015. Uføretidspunktet fastsettes her til oktober 2012 fordi det legges til grunn at inntektsevnen fra dette tidspunktet ble varig nedsatt med 30 prosent, jf. § 12- 17 første ledd bokstav c.  

 

Uføretidspunkt og pensjonsgivende inntekt

Det er ved fastsettelsen av uføretidspunktet ikke krav til at den pensjonsgivende inntekten er redusert. For eksempel kan en person motta lønn fra arbeidsgiver uten at dette har innvirkning på fastsettelsen av uføretidspunktet. Dette forutsetter likevel at utbetalingen ikke har sammenheng med noen reell inntektsevne og inntekten vil ha betydning for fastsettelsen av virkningstidspunktet og for retten til uføretrygd.

 

12-8 andre ledd – Fastsettelse av nytt uføretidspunkt ved økning av uføregrad 

I andre ledd fremkommer at det skal fastsettes et nytt uføretidspunkt når uføregraden økes. Det nye uføretidspunktet benyttes hvis det er til fordel for personen. Se § 12-10 og rundskrivet til den bestemmelsen for nærmere angivelse av fastsetting av uføregrad. Det nye alternative uføretidspunktet skal fastsettes til da inntektsevnen ble ytterligere varig nedsatt. 

For å kunne vurdere om det er en fordel for personen med nytt uføretidspunkt, må beregningene til de to uføretidspunktene sammenlignes. Uføretrygd knyttet til det tidligere fastsatte uføretidspunktet oppjusteres i samsvar med den økte uføregraden, og sammenlignes med en uføretrygd knyttet til det nye uføretidspunktet. Det tas deretter stilling til hvilket av uføretidspunktene som skal anvendes. 

Årsaken til at det kan være en fordel å få fastsatt et nytt uføretidspunkt, er at personen kan ha fått inntekten mindre redusert enn det uføregraden tilsier.

Beregningsgrunnlaget blir da høyere. Nytt uføretidspunkt kan også i noen tilfeller gi lengre trygdetid, jf. § 12-12 sjette ledd. Hvis det tidligere fastsatte uføretidspunktet er en fordel, skal hele uføretrygden beregnes ut fra dette. På samme måte vil hele uføretrygden bli beregnet ut fra det nye uføretidspunktet hvis dette er en fordel for personen.   

Eksempel 1:

En person mottar 50 prosent uføretrygd med et uføretidspunkt fastsatt til mai 2007. Vedkommende blir 100 prosent sykmeldt i oktober 2012 fra en 50 prosent jobb og mottar sykepenger og arbeidsavklaringspenger etter dette. Det innvilges økning til 100 prosent uføretrygd fra juni 2015. Det legges til grunn at inntektsevnen ble ytterligere varig nedsatt fra oktober 2012. Her skal uføretrygd beregnet med utgangspunkt i de to uføretidspunktene sammenlignes. Det uføretidspunktet som gir den gunstigste beregningen benyttes. 

En person kan ha flere økninger av uføregrad, for eksempel fra 50 prosent, til 70 prosent og deretter innvilges det 100 prosent uføretrygd. Når det innvilges økning av uføregrad fra 50 prosent til 70 prosent, er det uføretidspunktene som fastsettes i disse to tilfellene som skal sammenlignes. Det er det vinnende uføretidspunktet i denne vurderingen som skal sammenlignes med alternativt uføretidspunkt fastsatt ved den senere innvilgelsen av 100 prosent uføretrygd. 

I noen tilfeller har personen etter innvilgelse av gradert uføretrygd, ikke reelt sett hatt noen restinntektsevne. Oppfølgingen fra NAV har for eksempel bare opphørt en kort periode og    vedkommende har etter dette mottatt arbeidsavklaringspenger kombinert med gradert uføretrygd. Vedkommende må ha hatt en forverring av helsetilstanden og derfor fått en ytterligere varig nedsatt inntektsevne hvis det skal fastsettes et annet uføretidspunkt enn det som er fastsatt fra tidligere. Lengden på perioden uten oppfølging fra NAV, er ikke utslagsgivende i denne vurderingen. Selv om tidspunktene er like, blir det likevel formelt sett fastsatt et nytt uføretidspunkt som skal sammenlignes med det tidligere fastsatte uføretidspunktet. 

Eksempel 2:

En person blir innvilget 70 prosent uføretrygd fra januar 2015. Uføretidspunktet er fastsatt til november 2009. Etter noen måneder får vedkommende ny oppfølging fra NAV og mottar på ny arbeidsavklaringspenger samtidig som det gjennomføres arbeidsutprøving. Arbeidsavklaringen medfører ikke at vedkommende klarer å komme tilbake i arbeid og den blir avsluttet i november 2015. Det innvilges 100 prosent uføretrygd med virkning fra desember 2015. Inntektsevnen har ikke blitt ytterligere varig redusert fordi vedkommende reelt sett ikke har hatt noen inntektsevne etter november 2009. Dette betyr at også i forhold til økningen av uføregrad skal uføretidspunktet fastsettes til november 2009.