Rundskriv
§ 12-2 Forutgående medlemskap
Utarbeidet av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Regelverkskontoret.
Sist endret 10.03.2015 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Regelverkskontoret, jf. overskriften:
Generell kommentar
Innhold
Generell kommentar
§ 12-2 Første ledd, første punktum - Hovedvilkår om tre års forutgående medlemskap
§ 12-2 Første ledd, andre punktum - Tjeneste i internasjonale organisasjoner
§ 12-2 Andre ledd - Flyktninger
§ 12-2 Tredje ledd - Unntak - ett års ventetid
§ 12-2 Tredje ledd bokstav a - Medlem som blir ufør før fylte 26 år
§ 12-2 Tredje ledd bokstav b - Medlem som ikke har hatt mer enn fem år uten medlemskap
§ 12-2 Fjerde ledd - Medlem som har lang tidligere opptjening
Generell kommentar
[Endret 3/15]
I § 12-2 er det fastsatt hvilke krav som stilles om forutgående medlemskap for at medlemmet skal kunne få uføretrygd. Hovedregelen står i første ledd første punktum. Første ledd andre punktum inneholder en særbestemmelse til hovedregelen. Unntaksreglene står i andre, tredje og fjerde ledd.
Det gjøres også unntak fra hovedregelen om forutgående medlemskap når uførheten skyldes yrkesskade, se § 12-17.
Vilkårene om forutgående medlemskap vurderes kun før innvilgelse av uføretrygd, og skal ikke vurderes på nytt ved forhøyelse av uføregraden etter § 12-10 fjerde ledd.
Vær oppmerksom på at et medlem som har mottatt sykepenger og/eller arbeidsavklaringspenger ikke alltid vil fylle vilkåret om forutgående medlemskap for rett til uføretrygd. Dette skyldes at inngangsvilkårene for sykepenger og arbeidsavklaringspenger er annerledes enn inngangsvilkårene for uføretrygd.
Medlemskap
Når en person omtales som medlem i trygden i kapittel 12 er det forutsatt at medlemskapet omfatter uføretrygd. Se § 2-10.
Regler om medlemskap i folketrygden står i lovens kapittel 2. Medlemskapet kan omfatte hele folketrygden eller bare deler av den. Hovedregelen om medlemskap er at personer som er bosatt i Norge er pliktige medlemmer i trygden (§ 2-1). Det samme gjelder som hovedregel personer som er arbeidstakere i Norge (§ 2-2). Medlemskapet gjelder i utgangspunktet hele folketrygden. Kapittel 2 inneholder en rekke presiseringer av hovedreglene, bestemmelser om unntak fra pliktig medlemskap og om adgang til å søke frivillig medlemskap. Det må derfor vurderes konkret i hver sak om søkeren har hatt medlemskap som gir rett til uføretrygd. Se rundskriv til kapittel 2.
Når det gjelder personer som søker uføretrygd, skal en være oppmerksom på følgende grupper som ikke har fullt medlemskap i trygden:
Personer som har søkt asyl i Norge og deres familiemedlemmer har bare et begrenset medlemskap som hverken omfatter uføretrygd eller pensjonskapitlene. Dersom de får bli i Norge, skal likevel tiden som asylsøker i etterhånd regnes som om medlemskapet omfattet hele trygden. Asylsøkerperioden skal da medregnes som forutgående medlemstid og ved beregning av eventuell uføretrygd. Se § 2-16 og forskrift om trygdedekning for asylsøkere. Hvis asylsøkeren får flyktningstatus gjelder bestemmelsene i § 12-2 andre ledd og § 12-13 fjerde ledd.
Pensjonister og uføretrygdede med utenlandsk pensjon eller uføreytelse som har bosatt seg i Norge etter 1992, kan ha begrenset medlemskap som ikke omfatter rett til opptjening etter kapittel 12 eller pensjonskapitlene. Dette gjelder personer som ikke mottar pensjon eller uføretrygd fra folketrygden, men har utenlandsk pensjon eller uføreytelse som minst tilsvarer norsk minste pensjonsnivå eller minste ytelse for enslig. Bestemmelsen gjelder ikke dersom vedkommende har pensjonsgivende inntekt. Se § 2-13 og forskrift om unntak fra medlemskap for personer som er sikret tilfredsstillende dekning fra utlandet, og deres forsørgede familiemedlemmer.
Trygdeavtaler
Trygdeavtaler med andre land kan gi unntak fra reglene om forutgående medlemskap, når vedkommende omfattes av bestemmelsene i en slik avtale. Mange av trygdeavtalene har bestemmelser om medregning av medlemstid i avtalelandet etter dette landets lovgivning for å fylle vilkåret om forutgående medlemskap. Slike regler finnes i EØS-avtalens trygdedel, i Nordisk konvensjon om trygd og i de fleste andre trygdeavtaler.
Trygdeavtaler kan også ha betydning for hvilket lands trygdelovgivning en person er omfattet av. Slike trygdeavtaler går foran folketrygdlovens regler om medlemskap.
Se trygdeavtalene og rundskrivene til disse under Hovednummer 41, 42 og 45.
§ 12-2 Første ledd, første punktum - Hovedvilkår om tre års forutgående medlemskap
Vedkommende må ha vært medlem i folketrygden sammenhengende i de siste tre årene fram til uføretidspunktet slik det er definert i § 12-8 første ledd. Det innebærer at den som har fått sin inntektsevne varig nedsatt med minst halvparten før treårsvilkåret er oppfylt, aldri kan få uføretrygd etter hovedregelen.
Uføretidspunktet kan tidligst settes til fylte 16 år. Nedre aldersgrense for å få uføretrygd er 18 år. Unge uføre som får uføretrygd ved fylte 18 år, må ha vært medlem i trygden de tre siste årene fram til det uføretidspunktet som fastsettes. Hvis dette vilkåret ikke er oppfylt, anvendes unntaksreglene i tredje ledd.
Dersom uførheten skyldes yrkesskade, gjelder ikke vilkåret om minst tre års forutgående medlemskap, se § 12-17.
Regelen om forutgående medlemskap fram til uføretidspunktet medfører at uføretrygd normalt ikke kan gis til en person som bor i utlandet. Det kan likevel gjøres dersom vedkommende bor i utlandet på kravtidspunktet, forutsatt at vedkommende fylte treårsvilkåret og var medlem i trygden på uføretidspunktet. Om vedkommende har rett til en uføretrygd må i et slikt tilfelle også vurderes etter reglene i § 12-3 om fortsatt medlemskap.
§ 12-2 Første ledd, andre punktum – Tjeneste i internasjonale organisasjoner
Ved vurderingen av om vilkåret i første ledd om tre års forutgående medlemskap er oppfylt, skal det ses bort fra perioder med tjeneste i internasjonale organisasjoner eller organer som staten Norge er medlem av, yter økonomisk bidrag til, eller har ansvar for å bidra til bemanningen av.
Bakgrunnen for bestemmelsen er at personer som er i tjeneste for slike organisasjoner ofte ikke er medlem i folketrygden eller en ordning som omfattes av trygdeavtaler. Bestemmelsen skal sikre at de kan fylle vilkåret om minst tre års forutgående medlemskap etter tilbakekomst til Norge. Den vil også omfatte personer som etter tjenesten er medlem i folketrygden, men bosatt i utlandet.
Bestemmelsen innebærer ikke unntak fra kravet til medlemskap på uføretidspunktet.
Eksempel:
A har vært i internasjonal tjeneste, kommer tilbake til Norge og blir igjen medlem i trygden. A blir ufør ett år etter tilbakekomsten til Norge. Vilkåret om forutgående medlemskap vil være oppfylt dersom A har minst to års sammenhengende medlemskap fram til den internasjonale tjenesten tok til.
Personer som omfattes av bestemmelsen er de som har vært i tjeneste i FN, EFTA/ESA, Europarådet, NATO og andre organisasjoner med et overnasjonalt preg.
Det er ingen spesielle regler om beregning av ytelsen i disse tilfellene.
En likelydende bestemmelse i § 12-2 slik den lød før 1. januar 2015 trådte i kraft 1. januar 2009, og ble gitt virkning for tilfeller der uførheten skjedde før ikrafttredelsen. Det innebærer at uføre som tidligere ikke har fått innvilget uførepensjon fordi vilkåret om forutgående medlemskap ikke var oppfylt, har mulighet for å få det med virkning fra 1. januar 2009 dersom vilkåret i andre punktum er oppfylt.
§ 12-2 Andre ledd – Flyktninger
Vilkåret om tre års forutgående medlemskap etter første ledd gjelder ikke for flyktning som er medlem i trygden. Hvem som regnes som flyktning fremgår av lovens § 1-7. Medlemmet sin status som flyktning skal være bekreftet av Utlendingsdirektoratet.
Det stilles ingen krav til forutgående medlemskap for flyktning som er medlem i trygden. Vilkårene for å få uføretrygd anses oppfylt tidligst fra det tidspunkt vedtaket om flyktningstatus er fattet, og utbetales fra det tidspunkt som følger av bestemmelsene i kapittel 22.
Flyktninger som innvilges uføretrygd har rett til full minsteytelse uten hensyn til reglene om trygdetid (§ 12-13 fjerde ledd). Rettigheter som flyktning i trygden beholdes selv om vedkommende blir norsk statsborger.
En del av de som kommer til Norge som asylsøkere får ikke flyktningstatus, men får oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. Særreglene for flyktninger gjelder ikke for disse.
§ 12-2 Tredje ledd – Unntak - ett års ventetid
I tredje ledd er det gjort unntak fra vilkåret i første ledd om tre års forutgående medlemskap før uføretidspunktet. I disse unntakstilfellene kreves det likevel at vedkommende har vært medlem i folketrygden i minst ett år umiddelbart før krav om uføretrygd settes fram, det vil si at det kreves en ventetid på ett år.
Vilkårene for å få uføretrygd anses oppfylt tidligst fra det tidspunkt vedkommende har vært medlem i folketrygden i minst ett år, og utbetales tidligst fra måneden etter at vilkåret er oppfylt, jf. § 22-12 første ledd. Dersom det er aktuelt å gi uføretrygd til et medlem som har vært asylsøker og ikke får flyktningstatus, men oppholdstillatelse på humanitært grunnlag, anses vilkårene for ytelsen tidligst å være oppfylt fra vedtakstidspunktet for oppholdstillatelsen. Tiden som asylsøker medregnes i ventetiden.
§ 12-2 Tredje ledd bokstav a - Medlem som blir ufør før fylte 26 år
Bestemmelsen gjelder medlem som ble ufør før fylte 26 år og da var medlem i folketrygden. Det gjøres unntak fra vilkåret om tre års forutgående medlemskap, men det kreves at vedkommende var medlem i folketrygden på uføretidspunktet.
Aldersgrensen her på 26 år er den samme som aldersgrensen for rett til garantert minsteytelse, se § 12-13 tredje ledd. Det kreves imidlertid ikke at vilkårene for garantert minsteytelse til ung ufør skal være oppfylt for at unntaksbestemmelsen her kan anvendes.
Merk at uføre før fylte 21 år kan gis unntak etter tredje ledd bokstav b.
§ 12-2 Tredje ledd bokstav b - Medlem som ikke har hatt mer enn fem år uten medlemskap
Bestemmelsen gjelder personer som har vært medlem i folketrygden etter fylte 16 år med unntak av maksimum fem år sammenlagt. Det gis unntak fra vilkåret om minst tre års forutgående medlemskap. Det kreves ikke at vedkommende var medlem i folketrygden på uføretidspunktet. Det kreves heller ikke at vedkommende tidligere har vært medlem i folketrygden. Regelen skal derfor også anvendes for en ufør som kommer til Norge og blir medlem i folketrygden før fylte 21 år.
Når en person kommer ufør til Norge og får uføretrygd etter regelen i bokstav bregnes framtidig trygdetid fra det tidspunkt vedkommende sist ble medlem i folketrygden, se § 12-12 fjerde ledd. Uføretidspunktet fastsettes på vanlig måte.
§ 12-2 Fjerde ledd – Medlem som har lang tidligere opptjening
Det kan etter denne bestemmelsen gjøres unntak fra vilkåret om tre års forutgående medlemskap i § 12-2 første ledd hvis medlemmet har en opptjening i folketrygden som gir en uføretrygd som minst svarer til halvparten av full minsteytelse etter § 12-13 andre ledd når ytelsen beregnes på grunnlag av tidligere opptjening. Framtidig trygdetid skal ikke medregnes, se § 12-12 femte ledd. Ytelsen beregnes på grunnlag av faktisk trygdetid fram til uførheten inntrådte.
Det kreves at vedkommende er medlem i folketrygden på uføretidspunktet.
Unntaksregelen i fjerde ledd retter seg mot tilfeller der vedkommende har en betydelig pensjonsopptjening i folketrygden, men ikke fyller noen av de øvrige vilkårene i § 12-2.
Vær oppmerksom på at bestemmelsen i tredje ledd, om krav til medlemskap i minst ett år før krav settes fram, ikke gjelder for denne unntaksbestemmelsen. Hvis et medlem blir ufør i ventetiden på ett år etter tredje ledd, kan det derfor være aktuelt å anvende fjerde ledd inntil uføretrygd eventuelt kan gis etter tredje ledd.
Medlemskap i avtaleland på uføretidspunktet
I brev av 15. mai 2009 presiserte Arbeids- og inkluderingsdepartementet imidlertid at regelen om sammenlegging av trygdetid i artikkel 45 i EØS-avtalen (1408/71) og eventuelle bestemmelser om sammenlegging av trygdetid i andre trygdeavtaler skal komme til anvendelse også på bestemmelser som stiller krav til trygdetilknytning på et bestemt tidspunkt. Så lenge det er uten betydning hvor man er medlem i saker hvor det gjelder et krav om forutgående trygdetid, mener departementet at det også må være uten betydning hvor man er medlem når det gjøres unntak fra dette kravet om forutgående trygdetid.
Dette innebærer at medlemskap i et avtaleland på uføretidspunktet må likestilles med medlemskap i Norge når det gjelder denne unntaksbestemmelsen. Det vil derfor kunne gis uføretrygd etter dette unntaket selv om søkeren oppholdt seg og var medlem i et avtaleland på uføretidspunktet. Dette innebærer at ytelsen kan gis til en person som oppholder seg i avtaleland og ikke lenger er medlem i folketrygden.
Når det gjelder medlemskap i trygdeordningen til avtaleland utenfor EØS, er det en forutsetning at trygdeavtalen med dette landet inneholder bestemmelser om sammenlegging av trygdetid. Dette fordi hjemmelen for å tilstå uføretrygd i disse tilfellene vil være folketrygdlovens § 12-2 fjerde ledd og trygdeavtalens sammenleggingsbestemmelser.
Bestemmelsen i tidligere § 12-2 fjerde ledd er videreført for uføretrygd, og bestemmelsen i forordning 1408/71 artikkel 45 er videreført og presisert i forordning 883/2004 artikkel 5 og 6. Se rundskriv til Hovednummer 45. Personer som på uføretidspunktet oppholder seg i et EØS/avtaleland uten å være medlem i dette landets trygdeordning, og brukere som oppholder seg i land som Norge ikke har inngått trygdeavtale med, vil falle utenfor unntaksreglene, selv om de har tilstrekkelig opptjening.
Minstevilkåret til opptjening
Det er et vilkår at medlemmet har en opptjening som er tilstrekkelig til å utgjøre minst halvparten av en full minsteytelse når uføretrygden beregnes etter trygdetiden fram til uføretidspunktet etter § 12-12 andre ledd (faktisk trygdetid).
Med full minsteytelse menes her den satsen for minsteytelse som vedkommende har rett til etter § 12-13 andre ledd, beregnet etter 40 års trygdetid.
Hvis medlemmet kun har rett til minsteytelse skal både minstevilkåret og uføretrygden beregnes etter den satsen vedkommende har rett til ved vilkårsprøvingen.
Hvis medlemmet har rett til uføretrygd etter egen opptjening som er større enn minsteytelsen, skal denne sammenliknes med en halv minsteytelse beregnet etter den satsen vedkommende har rett til etter § 12-13 andre ledd ved vilkårsprøvingen.
.
Beregning av uføretrygden
Uføretrygd som tilstås etter § 12-2 fjerde ledd skal beregnes på grunnlag av trygdetid fram til og med måneden før uføretidspunktet (faktisk trygdetid). Det skal ikke medregnes framtidig trygdetid, se 12-12 femte ledd. Trygdetiden avrundes til nærmeste hele år, se § 12-12 sjette ledd.
Ved senere økning av uføregrad med fastsettelse av nytt uføretidspunkt skal faktisk opptjening av trygdetid i uføreperioden legges til i beregningen. Dette følger av § 12-8 andre ledd. Uføretrygden skal fortsatt kun beregnes på grunnlag av faktisk trygdetid.
Eksempler
A er født 5. april 1968. A har vært i utlandet og uten medlemskap i trygden i perioden 1. januar 2003 – 2. januar 2012. A blir 100 prosent ufør 1. februar 2014 etter tilbakekomst til Norge, og får uføretrygd fra 1. januar 2015. A er enslig.
Uføretrygden etter § 12-2 fjerde ledd:
Trygdetid (faktisk):
5. april 1984 – 31. desember 2002 = 224 mnd. 27 dager = 225 mnd.
2. januar 2012 – 31. januar 2014 = 25 mnd.
Til sammen 250 mnd. / 12 = 20,83 = 21 år
Pensjonsgivende inntekt de siste fem årene før uføretidspunktet:
2013: 6 G 2012: 6 G 2011: 0 G 2010: 0 G 2009: 0 G
Beregningsgrunnlag:
(6 G + 6 G + 0 G) / 3 = 4 G = 4 x 88 370 = 353 480 kroner
Uføretrygd etter egen opptjening:
100 % x 0,66 x 353 480 x 21/40 = 122 481 kroner
Minsteytelse med høy sats:
2,48 G x 21/40 = 115 058 kroner.
Minsteytelsen er i dette tilfellet lavere enn den egenopptjente ytelsen, slik at sistnevnte vil utgjøre det beløpet som skal sammenliknes med halv minsteytelse.
Halv minsteytelse per år (høy sats) utgjør 2,48 G x 88 370 / 2 = 109 579 kroner
Uføretrygden utgjør mer enn halvparten av full minsteytelse etter høy sats, og A fyller vilkåret for uføretrygd etter § 12-2 fjerde ledd.
Hvis A isteden er gift og har følgende beregningsgrunnlag:
Pensjonsgivende inntekt de siste fem årene før uføretidspunktet:
2013: 3 G 2012: 6 G 2011: 0 G 2010: 0 G 2009: 0 G
Beregningsgrunnlag:
(3 G + 6 G + 0 G) / 3 = 3 G = 3 x 88 370 = 265 110 kroner
Uføretrygd etter egen opptjening:
100 % x 0,66 x 265 110 x 21/40 = 91 861 kroner
Minsteytelse med ordinær sats:
2,28 G x 21/40 = 105 779 kroner.
Minsteytelsen er i dette tilfellet høyere enn den egenopptjente ytelsen, og vil utgjøre det beløpet som skal sammenliknes med halv minsteytelse.
Halv minsteytelse per år (ordinær sats) utgjør 2,28 G x 88 370 / 2 = 100 742 kroner
Uføretrygden utgjør mer enn halvparten av full minsteytelse etter ordinær sats, og A fyller vilkåret for uføretrygd etter § 12-2 fjerde ledd.
A er gift med B, som også er født 5. april 1968. B har vært i utlandet og uten medlemskap i trygden i perioden 1. januar 2001 – 2. januar 2012. B blir 100 prosent ufør 1. februar 2014 etter tilbakekomst til Norge, og får uføretrygd fra 1. januar 2015.
Uføretrygden etter § 12-2 fjerde ledd:
Trygdetid (faktisk):
5. april 1984 – 31. desember 2000 = 200 mnd. 27 dager = 201 mnd.
2. januar 2012 – 31. januar 2014 = 25 mnd.
Til sammen 226 mnd. / 12 = 18,83 = 19 år
Pensjonsgivende inntekt de siste fem årene før uføretidspunktet:
2013: 5 G 2012: 6 G 2011: 0 G 2010: 0 G 2009: 0 G
Beregningsgrunnlag:
(5 G + 6 G + 0 G) / 3 = 3,6666667 G = 3,6666667 x 88 370 = 324 023 kroner
Uføretrygd etter egen opptjening:
100 % x 0,66 x 324 023 x 19/40 = 101 581 kroner
Minsteytelse med ordinær sats:
2,28 G x 19/40 = 95 705 kroner.
Minsteytelsen er i dette tilfellet lavere enn den egenopptjente ytelsen, slik at sistnevnte vil utgjøre det beløpet som skal sammenliknes med halv minsteytelse.
Halv minsteytelse per år (ordinær sats) utgjør 2,28 G x 88 370 / 2 = 100 742 kroner
Uføretrygden utgjør mer enn halvparten av full minsteytelse etter ordinær sats, og B fyller vilkåret for uføretrygd etter § 12-2 fjerde ledd.