Rundskriv

§ 12-16 Reduksjon av barnetillegg på grunn av inntekt

 Utarbeidet 20.02.2015 Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Regelverkskontoret 

Omarbeidet i sin helhet 08.02.2016 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Kontor for pensjonsytelser

Sist endret 22.06.2016 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Kontor for pensjonsytelser, jf. overskriftene:

§ 12-16 femte ledd – Etteroppgjør for barnetillegg (tilføyd)

Kommentarer til forskriftsbestemmelser til § 12-16 - Forskrift om uføretrygd fra folketrygden, § 3-2 inntekt som ikke skal føre til reduksjon, § 3-3 tidspunkt for når barnetillegg skal reduseres på grunn av inntekt, og fordeling av reduksjon gjennom kalenderåret, og § 5-1 inntekt som har betydning for reduksjon av barnetillegg. (tilføyd)

 

 

Generell kommentar

Bestemmelsen regulerer reduksjon av barnetillegg på grunn av inntekt for uføretrygdede som forsørger egne barn og fosterbarn, jf. § 12-15. 

Det er behovet for dekninger av kostnader til forsørgelse av barn som er bakgrunnen for regler som regulerer hvordan barnetillegget skal reduseres som følge av inntekt. Familiene skal sikres et visst inntektsnivå. Dette omtales også som behovsprøving av barnetillegget. 

Etter hovedregelen i første ledd første punktum skal barnetillegget gitt etter § 12-15, reduseres med 50 prosent av inntekten som overstiger et fastsatt fribeløp. 

Det fremkommer av andre ledd at inntekt som skal legges til grunn for behovsprøvingen av barnetillegget er personinntekt etter skatteloven § 12-2. Det samme gjelder for tilsvarende inntekter og ytelser fra utlandet. 

Etter tredje ledd skal begge foreldrenes inntekter medregnes når barnetillegget er innvilget for barn som har foreldre som bor sammen, barn som har foreldre som bor sammen er definert som fellesbarn. Inntekten til den forelderen som ikke har barnetillegg skal reduseres med inntil folketrygdens grunnbeløp (G). Dette gjelder ikke for uføretrygd fra folketrygden og pensjonsytelser fra folketrygden. 

Dersom barnetillegget er innvilget for barn som har foreldre som ikke bor sammen, er det kun den uføretrygdede sin inntekt som skal medregnes i behovsprøvingen. Barn som har foreldre som ikke bor sammen er definert som særkullsbarn. Inntekt til ektefelle eller samboer som den uføretrygdede ikke har fellesbarn med, skal ikke tas med i behovsprøvingen av barnetillegget. 

Fribeløpet fremkommer av fjerde ledd. Fribeløpet er 4,6 G dersom det er innvilget barnetillegg for ett fellesbarn. Når barnetillegg er innvilget for ett særkullsbarn, er fribeløpet 3,1 G. For hvert ekstra barn økes fribeløpet med 0,4 G, dette gjelder både for fellesbarn og særkullsbarn. Etter fjerde ledd, tredje punktum skal fribeløpet reduseres på grunn av manglende trygdetid. Barnetillegget reduseres også på grunn av redusert trygdetid, jf. § 12-15 andre ledd. Barnetillegget påvirkes imidlertid ikke av om uføregraden er lavere enn 100 prosent, jf. § 12-15 andre ledd. 

Etter femte ledd skal bestemmelsen om etteroppgjør i § 12-14 fjerde ledd gjelde tilsvarende for barnetillegget. 

§ 12-16 første ledd - Hovedregel for reduksjon av barnetillegg på grunn av inntekt 

I første ledd fremkommer utgangspunktet for reduksjonen av barnetillegget som følge av inntekt. Barnetillegget skal reduseres med et beløp som tilsvarer 50 prosent av inntekt som overstiger fribeløpet. Fribeløpet fremkommer av fjerde ledd. Det er den samlede inntekten som har betydning for reduksjon av barnetillegg. Reduksjonen kan medføre at et innvilget barnetillegg blir fastsatt til null kroner, men retten til barnetillegget beholdes likevel. Dersom inntekten blir lavere kan barnetillegget på nytt komme til utbetaling.   

Hvilke inntekter som har betydning for reduksjonen fremkommer av andre ledd. Det fremkommer av tredje ledd at det er inntekten til begge foreldrene som skal medregnes når barnetillegget er innvilget for barn som har foreldre som bor sammen. 

Etter § 12-14 tredje ledd blir det ikke utbetalt uføretrygd når inntekten overstiger 80 prosent av inntekt før uførhet justert for endringer i folketrygdens grunnbeløp. Det kan imidlertid fortsatt utbetales barnetillegg selv om uføretrygden er redusert til null kroner. Dette er fordi det er ulike regler for reduksjon av hhv uføretrygd og barnetillegg som følge av inntekt.   

Det er som hovedregel inntekten for hele kalenderåret som legges til grunn for behovsprøvingen av barnetillegget. 

Inntekt som legges til grunn når en bruker er innvilget uføretrygd for hele året 

Dersom en person er innvilget uføretrygd og barnetillegg for hele året benyttes inntekten som gjelder hele året. 

Dersom en person er innvilget uføretrygd hele året, men barnetillegg kun deler av året benyttes også inntekten for hele året. Men i disse tilfellene periodiseres inntekten i henhold til perioden med barnetillegg. Det tas dermed ikke hensyn til om inntekten har fordelt seg ujevnt gjennom året. Uføretrygd inngår i inntekten som legges til grunn for reduksjon av barnetillegg. Uføretrygden periodiseres ikke tilsvarende som annen inntekt. Det er faktisk uføretrygd (etter eventuell reduksjon på grunn av inntekt) og eventuell alderspensjon for perioden det er innvilget barnetillegg, som legges til grunn. 

Eksempel: 

En person er innvilget uføretrygd for hele året, og barnetillegg fra 1. juli. Personen har 100 000 kroner i uføretrygd i perioden 1. juli til 31. desember. Samlet inntekt (unntatt uføretrygd) for året utgjør 400 000 kroner. Den årlige inntekten periodiseres slik at inntekten som legges til grunn er 6 / 12 av den årlige inntekten. Dette gjøres fordi bruker har barnetillegg i 6 måneder.  

Dette gjøres slik: 

400 000 kr / 12 mnd. x 6 mnd. = 200 000 kroner 

Inntekt som skal legges til grunn for behovsprøvingen av barnetillegget utgjør dermed: 

200 000 kr + 100 000 kr (uføretrygd) = 300 000 kroner 

Fribeløpet periodiseres tilsvarende, dette fremkommer i fjerde ledd. Fribeløpet står dermed i samsvar med perioden inntekten gjelder for. 

Inntekt som legges til grunn når en bruker er innvilget uføretrygd for en del av året 

Når en person er innvilget uføretrygd for en del av året er det inntekt i denne perioden som har betydning for reduksjonen av barnetillegget. Inntekt i perioder før innvilgelse og etter opphør av uføretrygd har ikke betydning for behovsprøvingen av barnetillegget.    

Dersom den uføretrygdede er innvilget uføretrygd for en del av året og barnetillegg for den samme perioden, er det inntekten for denne perioden som legges til grunn for behovsprøvingen av barnetillegget. 

Eksempel: 

En person innvilges uføretrygd og barnetillegg fra 1. juli 2016. Samlet inntekt for 2016 er 600 000 kroner. For perioden bruker har uføretrygd er den samlede inntekten på 250 000 kroner. Da er det inntekten på 250 000 kroner som legges til grunn for behovsprøvingen av barnetillegget.   

Dersom den uføretrygdede er innvilget uføretrygd for en del av året, og barnetillegg for en kortere del av denne perioden, er det inntekten for perioden med uføretrygd som legges til grunn for behovsprøvingen av barnetillegget. Denne inntekten periodiseres til å gjelde perioden med barnetillegg. Uføretrygden periodiseres ikke tilsvarende som annen inntekt. Det er faktisk uføretrygd (etter eventuell reduksjon på grunn av inntekt) og eventuell alderspensjon for perioden det er innvilget barnetillegg, som legges til grunn. 

Eksempel: 

En person innvilges uføretrygd fra 1. mai 2016. Fra 1. september 2016 innvilges det barnetillegg til denne personen. Personen har dermed innvilget uføretrygd i 8 måneder og barnetillegg i 4 måneder i løpet av 2016. Personen har 50 000 kroner i uføretrygd i perioden 1. september til 31. desember. Samlet inntekt (unntatt uføretrygd) fra 1.mai til 31. desember 2016 utgjør 400 000 kroner. Denne inntekten periodiseres slik at det er halve inntekten som har betydning for reduksjonen av barnetillegget. 

Dette gjøres slik: 

400 000 kr / 8 mnd. x 4 mnd. = 200 000 kroner   

Inntekt som skal legges til grunn for behovsprøvingen av barnetillegget utgjør dermed: 

200 000 kr + 50 000 kr (uføretrygd) = 250 000 kroner 

§ 12-16 andre ledd - Inntekter som kan føre til reduksjon av barnetillegg

Bestemmelsen i andre ledd omhandler hvilke inntekter som skal legges til grunn for behovsprøvingen av barnetillegget. 

§ 12-16 andre ledd første punktum – personinntekt legges til grunn for behovsprøving  

Det er personinntekt etter skattelovens § 12-2 og tilsvarende inntekter og ytelser fra utlandet som skal legges til grunn for behovsprøvingen. Definisjonen i skattelovens § 12-2 over inntektstyper er uttømmende. Det vil si at andre inntekter ikke har betydning for behovsprøving av barnetillegg. 

Personinntekt er skattbar inntekt vunnet ved arbeid, og kan grupperes slik:

• Arbeidsinntekt (inkludert ytelser fra folketrygden som er pensjonsgivende inntekt, eksempelvis sykepenger og arbeidsavklaringspenger)
• Næringsinntekt
• Pensjon fra andre enn folketrygden
• Pensjon fra folketrygden
• Uføretrygd fra folketrygden

 

§ 12-16 andre ledd andre punktum – Ytelser fra utlandet som ikke skal medregnes 

I følge andre punktum skal det ses bort fra utenlandske ytelser eller deler av slike ytelser som allerede er redusert på grunn av behovsprøving mot inntekt. Denne begrensingen skyldes at det ikke skal bli foretatt dobbel reduksjon av barnetillegget basert på de samme inntektene.  

§ 12-16 tredje ledd - Begge foreldrenes inntekt medregnes ved barnetillegg for fellesbarn 

Etter tredje ledd skal begge foreldrenes inntekter medregnes i behovsprøvingen når barnetillegg er innvilget for fellesbarn. Inntekter til en ektefelle eller samboer som ikke er forelder til barnet inngår ikke i behovsprøvingen av barnetillegget. 

§ 12-16 tredje ledd første punktum – den andre forelderens inntekt 

Den andre forelderens inntekt har kun betydning for barnetillegg for fellesbarn. Dersom den uføretrygdede har både særkullsbarn og fellesbarn, har inntekten til ektefelle, partner, samboer, jf. ftrl § 1-5, kun betydning for behovsprøvingen av barnetillegget for fellesbarn. 

I tilfeller hvor den uføretrygdede har innvilget uføretrygd hele året og barnetillegg for fellesbarn kun deler av året, skal inntekten til ektefellen periodiseres ut fra antall måneder den uføretrygdede har innvilget barnetillegget. Dette gjelder uavhengig av når på året ektefellen har inntekten. Jf. rundskrivet til første ledd. 

Eksempel: 

En person har innvilget uføretrygd hele året og barnetillegg i 8 måneder. Ektefellen har dette året en inntekt på 500 000 kroner. 

Inntekten for året periodiseres slik: 

500 000 kr / 12 mnd. x 8 mnd. = 333 333 kroner. Det er denne inntekten som inngår i behovsprøvingen.    

Inntektene periodiseres tilsvarende når endring fra fellesbarn til særkullsbarn medfører at den andre forelderens inntekt kun skal regnes med for deler av året. Dette betyr at når det er endring fra fellesbarn til særkullsbarn så skal inntektene periodiseres ut fra månedene med henholdsvis barnetillegg for fellesbarn og særkullsbarn. Det er ikke de faktiske inntektene i perioden med fellesbarn som legges til grunn, men inntektene i kalenderåret. 

Har for eksempel en uføretrygdet mottatt barnetillegg for fellesbarn i 4 måneder av et kalenderår, og ektefellen har en årsinntekt på 450 000 kroner, skal denne periodiseres slik: 

450 000 kr  / 12 mnd. x 4 mnd. = 150 000 kroner 

Det er 150 000 kroner av ektefellen sin årsinntekt som benyttes i behovsprøvingen av barnetillegget for den aktuelle perioden. 

Dersom den andre forelderen mottar uføretrygd og barnetillegg for særkullsbarn, holdes dette barnetillegget utenfor behovsprøvingen av barnetillegg for barn de har sammen. 

§ 12-16 tredje ledd andre punktum – fradrag i den andre forelderens inntekt 

Har ektefellen inntekt som nevnt i andre ledd, kan det gjøres et fradrag i inntekten på inntil en ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Inntekten til den som mottar barnetillegget skal ikke reduseres med 1G. Dersom inntekten til den andre av foreldrene består av pensjon eller uføretrygd fra folketrygden, skal det ikke gjøres fradrag for 1G i denne delen av inntekten. Det skal imidlertid gjøres fradrag i inntekt som er pensjon fra andre enn folketrygden. Har ektefellen eksempelvis både arbeidsinntekt og uføretrygd, er det bare arbeidsinntekten som skal reduseres med inntil 1G.    

Dersom inntekten som legges til grunn for behovsprøvingen av barnetillegget er periodisert, skal beløpet som trekkes fra inntekten til den andre forelderen periodiseres tilsvarende. 

Eksempel: 

En person har uføretrygd innvilget i 11 måneder og ektefellen har en arbeidsinntekt høyere enn 1G.  Fradraget i ektefellens inntekt periodiseres slik: 

1G (G per 1.1.2016 tilsvarer 90 068 kr) / 12 mnd. x 11 mnd.:

90 068 kr / 12 mnd. x 11 mnd. = 82 526 kroner. Dette beløpet trekkes fra ektefellen sin arbeidsinntekt.

§ 12-16 fjerde ledd - Fribeløp for barnetillegg 

Fribeløpet er grensen som avgjør når inntekt skal føre til reduksjon av barnetillegg. Fribeløpet er en årlig størrelse, dersom den årlige inntekten overstiger dette beløpet skal barnetillegget reduseres.  Størrelsen på fribeløpet avhenger av:

• antall barn det er innvilget barnetillegg for
• om foreldrene til barnet bor sammen eller ikke
• trygdetiden anvendt i uføretrygden 

§ 12-16 fjerde ledd første punktum – Størrelsen på fribeløpet 

Dersom foreldrene til barnet bor sammen (fellesbarn) utgjør det årlige fribeløpet 4,6 ganger grunnbeløpet (G). Dersom foreldrene til barnet ikke bor sammen (særkullsbarn) utgjør det årlige fribeløpet 3,1 G. Det fremkommer av andre punktum at det årlige fribeløpet økes med 0,4 G for hvert ekstra barn. 

Dersom en person er innvilget barnetillegg både for særkullsbarn og fellesbarn, gjelder det ulike fribeløp for de to barnetilleggene. 

En person er eksempelvis innvilget barnetillegg for 2 fellesbarn og 2 særkullsbarn. Fribeløpet som gjelder for barnetillegget for fellesbarn er: 4,6 G + 0,4 G = 5 G. Fribeløpet som gjelder for barnetillegget for særkullsbarn er: 3,1 G + 0,4 G = 3,5 G. 

Fribeløpets størrelse ved overgang fra fellesbarn til særkullsbarn

Når barnetillegget endres fra å gjelde for fellesbarn til å gjelde for særkullsbarn eller motsatt, blir det to ulike barnetillegg i løpet av året. For perioden med fellesbarn gjelder tilhørende fribeløp for denne perioden, og for perioden med særkullsbarn gjelder tilhørende fribeløp for denne perioden. De årlige fribeløpene periodiseres ut fra månedene med henholdsvis barnetillegg for fellesbarn og særkullsbarn.  Dette gjøres tilsvarende som periodisering av inntekter, jf. 1. ledd og rundskrivet til denne bestemmelsen. Ved å periodisere både fribeløpene og inntektene for de aktuelle periodene blir størrelsene sammenlignbare.  

En bruker har eksempelvis barnetillegg for ett fellesbarn når året starter, fra 1. september endres tillegget til å gjelde for ett særkullsbarn. Fribeløpene periodiseres slik:

Fribeløpet for perioden med fellesbarn blir 4,6 G / 12 mnd. x 8 mnd.

Fribeløpet for perioden med særkullsbarn blir 3,1 G / 12 mnd. x 4 mnd.

Fribeløpets størrelse ved opphør og innvilgelse av barnetillegg

Når barnetillegget opphører slik at bruker ikke lenger har barnetillegg for noen barn, blir fribeløpet periodisert til å gjelde den perioden av året bruker har rett til barnetillegg. Det samme gjelder når det innvilges barnetillegg til en bruker som tidligere ikke mottok barnetillegg for noen barn. Dette gjøres slik for at fribeløpet og inntekten som gjelder for perioden skal være sammenlignbare størrelser.

En bruker er eksempelvis innvilget barnetillegg for et særkullsbarn. Barnet fyller 18 år i april, og barnetillegg opphører fra 1. mai.

Fribeløpet for perioden med barnetillegg blir periodisert slik: 3,1 G / 12 mnd. x 4 mnd.

§ 12-16 fjerde ledd andre punktum – Antall barn har betydning for størrelsen på fribeløpet 

Størrelsen på det årlige fribeløpet avhenger av antall barn det er innvilget barnetillegg for. Fribeløpet øker med 0,4 ganger grunnbeløpet for hvert ekstra barn. En endring i antall barn det er innvilget barnetillegg for medfører dermed en endring i det årlige fribeløpet. I situasjoner med endring i antall barn må det derfor tas hensyn til at året består av perioder med ulike fribeløp.  

Endring i antall barn en bruker er innvilget barnetillegg for skjer eksempelvis når:

• Barn fyller 18 år
• Barn blir født
• Barn får inntekt over 1 G, og barnetillegg for barnet bortfaller
• Barnetillegg for et av flere særkullsbarn flyttes til den andre forelderen
• Forsørgelse av et barn starter (eksempelvis fosterbarn)  

Når fribeløpet endres som følge av endring i antall barn, skjer det samtidig en endring i størrelsen på barnetillegget, jf.§ 12-15, 2. ledd. Behovsprøvingen av barnetillegget isoleres til å gjelde for periodene med likt antall barn. Det betyr at dersom det eksempelvis er innvilget barnetillegg for 2 barn fra 1. januar, og et barn fyller 18 år i juni, så blir behovsprøvingen fordelt på ulike perioder. Denne isoleringen av behovsprøvingen i ulike perioder sikrer at reduksjonen av barnetillegget innenfor en periode forholder seg til riktig fribeløp, og at reduksjonen ikke blir større enn størrelsen på barnetillegget (før reduksjon pga. inntekt) for samme periode.  

Siden året består av flere perioder blir det ved inngangen til en ny periode beregnet om bruker har fått for lite elle for mye utbetalt i tidligere periode(r).  En bruker som har fått for lite utbetalt i en periode får beregnet et negativt avviksbeløp. Et negativt avviksbeløp trekkes fra reduksjonen som behovsprøvingen for resten av året tar utgangpunkt i. En bruker som har fått for mye utbetalt i tidligere periode(r) får beregnet et positivt avviksbeløp. Et positivt avviksbeløp legges til den årlige reduksjonen som behovsprøvingen for resten av året tar utgangspunkt i.

Dersom forventet årlig inntekt øker i løpet av året, og det fortsatt gjenstår en periode med eksempelvis 2 barn og deretter en periode med 1 barn, blir reduksjonen fordelt forholdsmessig i disse to periodene. Dette sikrer at barnetillegget reduseres mer i den perioden barnetillegget er høyest. I tilfeller der barnetillegget i siste periode blir satt til 0 kroner, knyttes hele reduksjonen til perioden før barnetillegget settes til 0 kroner.  

Eksempel 1 - endring i antall barn, som følge av at ett barn fyller 18 år i løpet av året

En person har uføretrygd med barnetillegg for 2 særkullsbarn. Barnetillegget er ikke redusert som følge av trygdetid eller tak, se § 12-15.  Fribeløpet for 2 særkullsbarn er 3,5 ganger grunnbeløpet (G), dette utgjør 315 238 kroner. Fordi det ene barnet fyller 18 år i mars, gis det fra 1. april barnetillegg for 1 barn, og fribeløpet settes på dette tidspunktet ned til 3,1 G, dette utgjør 279 211 kroner. Personen har 350 000 kroner i forventet årlig inntekt. Det er grunnbeløpet per 1. januar 2016 som benyttes i dette eksempelet. Det er sett bort fra endring i grunnbeløpet fra 1. mai 2016.

Siden et barn fyller 18 år i løpet av året er det ved inngangen til året kjent at året har to perioder. Disse periodene har ulik størrelse på barnetillegget (før reduksjon pga. inntekt) og ulike årlige fribeløp.

Fremtidig periode nr. 1: Fra 1. januar til 31. mars (3 mnd.), 2 barn

Fremtidig periode nr. 2: Fra 1. april til 31. desember (9 mnd.), 1 barn

Fremtidig periode nr. 1 – barnetillegg for 2 barn fra 1. januar til 31. mars

Ved inngangen til året beregnes det en årlig reduksjon ut fra forventet årlig inntekt og årlig fribeløp, som gjelder for 2 særkullsbarn. Dette gjøres slik: 350 000 kr – 315 238 kr x 0,5 = 17 381 kroner.

Månedlig reduksjon i starten av året er dermed: 17 381 kr / 12 mnd. = 1 448 kroner per måned.

Årlig størrelse på barnetillegget (før reduksjon pga. inntekt) for 2 barn er 72 054 kroner (2 x 0,4 G). Månedlig størrelse er dermed: 72 054 kr / 12 mnd. = 6005 kroner.

Månedlig størrelse på barnetillegget (etter reduksjon pga. inntekt) i perioden med 2 barn er:

6 005 kr – 1 448 kr = 4 557 kroner

Legg merke til at beregningen tar utgangspunkt i årlige størrelser, dette er for å sikre likhet i størrelsen på barnetillegget uavhengig av om bruker har barnetillegg som gjelder for to barn hele året eller bare deler av året.

Fremtidig periode nr. 2 – barnetillegg for 1 barn fra 1.april til 31. desember

Fra 1. april mottar bruker barnetillegg for 1 barn. Det årlige fribeløpet reduseres, dermed må reduksjonen av barnetillegget beregnes på nytt. Dette gjøres slik:

Det beregnes først en årlig reduksjon ut fra forventet årlig inntekt og årlig fribeløp som gjelder for 1 særkullsbarn, dette gjøres slik: 350 000 kr - 279 211 kr x 0,5 = 35 395 kroner.

Månedlig reduksjon i perioden med 1 barn er dermed: 35 395 kr / 12 mnd. = 2 950 kroner per måned.

Årlig størrelse på barnetillegget (før reduksjon pga. inntekt) for 1 barn er 36 027 kroner (0,4 G). Månedlig størrelse er dermed: 36 027 kr / 12 mnd. = 3 002 kroner.           

Månedlig størrelse på barnetillegget (etter reduksjon pga. inntekt) i perioden med 1 barn er:

3 002 kr – 2 950 kr = 52 kroner

Barnetillegg (etter reduksjon pga. inntekt) for hele året utgjør:

Periode 1 (fra og med januar til og med mars): 6 005 kr – 1 448 kr = 4 557 kroner. Dette utgjør den månedlige størrelsen på barnetillegget, etter reduksjon på grunn av inntekt.

Periode 2 (fra og med april til og med desember): 3 002 kr – 2 950 kr = 52 kroner. Dette utgjør den månedlige størrelsen på barnetillegget, etter reduksjon på grunn av inntekt.

Eksempel 2 (tilsvarende som eksempel 1, men med inntektsendring fra 1. februar)

En person har uføretrygd med barnetillegg for 2 særkullsbarn. Barnetillegget er ikke redusert som følge av trygdetid eller tak, se § 12-15.  Fribeløpet for 2 særkullsbarn er 3,5 ganger grunnbeløpet (G), dette utgjør 315 238 kroner. Fordi det ene barnet fyller 18 år i mars, gis det fra 1. april barnetillegg for 1 barn, og fribeløpet settes på dette tidspunktet ned til 3,1 G, dette utgjør 279 211 kroner. Når året starter har personen en forventet årlig inntekt på 360 000. Det er grunnbeløpet pr 1. januar 2016 som benyttes i dette eksempelet. Det er sett bort fra endring i grunnbeløpet fra 1. mai 2016.

Personen melder i slutten av januar fra om ny forventet årlig inntekt på 380 000 kroner. Reduksjonen i barnetillegget endrer seg fra 1. februar. Reduksjonen som gjelder fra 1. februar tar hensyn til at det i januar ble benyttet en lavere årsinntekt som grunnlag for reduksjonen, og at reduksjonen dermed var for lav i januar.

Året fordeles nå i 3 perioder:

Tidligere periode: fra 1. januar til 31. januar (1 mnd.). Inntekten som opprinnelig ble lagt til grunn: 360 000 kroner, barnetillegg for 2 barn

Fremtidig periode nr. 1: fra 1. februar til 31. mars (2 mnd.). Inntekt lagt til grunn: 380 000 kroner, barnetillegg for 2 barn

Fremtidig periode nr. 2: fra 1. april til 31. desember (9 mnd.). Inntekt lagt til grunn: 380 000 kroner, barnetillegg for 1 barn

Opprinnelig reduksjon i den tidligere perioden (januar)

For denne perioden (januar) ble det beregnet en årlig reduksjon basert på årlig fribeløp og årlig forventet inntekt som opprinnelig gjaldt for denne perioden. Dette er gjort slik:

360 000 kr – 315 238 kr x 0,5 = 22 381 kroner. Dette er den årlige reduksjonen som det ble tatt utgangspunkt i for denne perioden. Reduksjon i januar var: 22 381 kr / 12 mnd. = 1 865 kroner.

Årlig størrelse på barnetillegget (før reduksjon pga. inntekt) for 2 barn er 72 054 kroner (2 x 0,4 G). Månedlig størrelse er dermed 72 054 kr / 12 mnd. = 6 005 kroner.        

Månedlig størrelse på barnetillegget (etter reduksjon pga. inntekt) i januar var:

6 005 kr – 1 865 kr = 4 140 kroner

Siden forventet årlig inntekt har økt, må det i den videre behovsprøvingen tas hensyn til at reduksjonen i januar var for lav.

Fremtidig periode nr. 1: Inntektsendring

Fra 1. februar tar reduksjonen i barnetillegget utgangspunkt i at forventet årlig inntekt er økt fra 360 000 kroner til 380 000 kroner. Inntektsendringen får betydning for hele den årlige reduksjonen av barnetillegget, det må dermed gjøres en beregning som gjelder for årets tre perioder.

Tidligere periode (januar):

Det beregnes en ny årlig reduksjon for denne perioden, basert på årlig fribeløp og ny forventet årlig inntekt: 380 000 kr – 315 238 kr x 0,5 = 32 381 kroner

Den årlige reduksjonen som opprinnelig ble lagt til grunn i denne perioden var 22 381 kroner. Dette betyr at året har startet med for lav reduksjon. Det tas hensyn til dette avviket i fremtidige perioder.

Det årlige avviket beregnes slik:

32 381 kr – 22 381 kr = 10 000 kroner. I januar ble det dermed lagt til grunn en årlig reduksjon som var 10 000 kroner for lav. 

Avviket for tidligere periode (januar):

10 000 kr / 12 mnd. x 1 mnd. = 833 kroner (positivt avviksbeløp)

Det må i fremtidige perioder tas hensyn til at personen har fått 833 kroner for mye i januar.

Fremtidige periode nr. 1 (februar og mars):

Den nye årlige reduksjonen, basert på den nye inntekten er: 32 381 kroner

Årlig størrelse på barnetillegget (før reduksjon pga. inntekt) for 2 barn er: 72 054 kroner.

Årlig størrelse på barnetillegget (etter reduksjon pga. inntekt) er dermed:

72 054 kr – 32 381 kr = 39 673 kroner.

Fremtidig periode nr. 1 er 2 måneder, og barnetillegget (etter reduksjon pga. inntekt) for perioden utgjør:

39 673 kr / 12 mnd. x 2 mnd. = 6 612 kroner  

Reduksjonen i denne perioden må i tillegg ta hensyn til:

• at det ble redusert for lite i januar
• at et barn fyller 18 år senere i året

Fremtidig periode nr. 2 (fra og med april til og med desember – 9 måneder):

Før reduksjonen for februar og mars kan fastsettes endelig må det også tas hensyn til endringene som skjer med barnetillegget i fremtidig periode nr. 2. I denne perioden er bruker innvilget barnetillegg kun for 1 barn. Det årlige fribeløpet for 1 barn er lavere enn fribeløpet som gjelder for 2 barn, og barnetillegget (før reduksjon pga. inntekt) er lavere enn for 2 barn.  

Det beregnes en ny årlig reduksjon for fremtidig periode 2, basert på årlig fribeløp for 1 barn og ny forventet årlig inntekt:

380 000 kr – 279 211 kr x 0,5 = 50 395 kroner

Den årlige reduksjonen det tas utgangspunkt i for perioden med ett barn kan ikke være høyere enn størrelsen på årlig barnetillegg (før reduksjon pga. inntekt) for ett barn, dvs. 36 027 kroner (0,4 G).

Siden den årlige reduksjonen er høyere enn årlig størrelse på barnetillegget (før reduksjon pga. inntekt) for ett barn, vil barnetillegget i fremtidig periode 2 bli satt til 0 kroner.

Barnetillegg for fremtidige perioder (etter reduksjon pga. inntekt):

Avviksbeløpet fra den tidligere perioden (januar) fordeles forholdsmessig på de to fremtidige periodene. Den forholdsmessige fordelingen tar utgangspunkt i størrelsen på barnetillegget etter reduksjon på grunn av inntekt, i de fremtidige periodene.

(Siden barnetillegget etter reduksjon på grunn av inntekt i fremtidig periode nr. 2 er 0 kroner, er det i dette eksemplet allerede kjent at hele det positive avviksbeløpet må fordeles på fremtidig periode nr. 1.)

Størrelse på barnetillegget etter reduksjon for inntekt i de to periodene legges sammen:

6 612 kr + 0 kr = 6 612 kroner.

Slik gjøres den forholdsmessige fordelingen:  

Fremtidig periode 1:

Avviksbeløp x «årlig størrelse på barnetillegget (etter reduksjon pga. inntekt) for fremtidig periode nr. 1»  / « sum forventet størrelse på barnetillegget etter reduksjon for inntekt i de to fremtidige periodene» = årlig fradrag i fremtidig periode nr. 1

833 kroner x 39 673 / 6 612 kr = 5 000 kroner

Fremtidig periode 2:

Avviksbeløp x «årlig størrelse på barnetillegget (etter reduksjon pga. inntekt) for fremtidig periode nr. 2»  / « sum forventet størrelse på barnetillegget etter reduksjon for inntekt i de to fremtidige periodene» = årlig fradrag i fremtidig periode nr. 2

833 kroner x 0 / 6 612 kr = 0 kroner

Årlig fradrag i fremtidig periode nr. 1 utgjør 5 000 kroner. Dette må legges til den årlige reduksjonen som gjelder for denne perioden. Det betyr at årlig reduksjon for fremtidig periode nr. 1 er:

 32 381 kr + 5 000 kr = 37 381 kroner.

Reduksjon for fremtidig periode nr. 1 (februar og mars) er:

37 381 kr / 12 mnd. x 2 mnd. = 6 230 kroner.

Reduksjon per måned i denne perioden er: 6 230 kr / 2 mnd. = 3 115 kroner per måned

Barnetillegg (før reduksjon pga. inntekt) utgjør per måned i denne perioden:72 054 kroner /12 mnd. = 6 004 kroner per måned

Månedlig størrelse på barnetillegget (etter reduksjon pga. inntekt) i fremtidig periode nr. 1 er:

6 004 kr – 3 115 kr = 2 889 kroner

Barnetillegg (etter reduksjon pga. inntekt) for hele året utgjør:

Tidligere periode: (januar): 4 114 kroner utgjorde den månedlige størrelsen på barnetillegget etter reduksjon pga. inntekt.

Fremtidig periode nr. 1: (februar og mars) 2 889 kroner utgjør den månedlige størrelsen på barnetillegget etter reduksjon pga. inntekt.

Fremtidig periode nr. 2: (fra og med april til og med desember): 0 kroner er det forventet at den månedlige størrelsen på barnetillegget etter reduksjon pga. inntekt blir. 

§ 12-16 fjerde ledd, tredje punktum - Reduksjon av fribeløp på grunn av redusert trygdetid

Fribeløpet skal reduseres dersom trygdetiden i uføretrygden, se § 12-13 fjerde ledd, er kortere enn 40 år. Dette betyr at når en person har en uføretrygd som er beregnet med en trygdetid på for eksempel 35 år, så skal fribeløpet reduseres til 35 / 40 av fullt fribeløp. 

Dersom uføretrygden er innvilget til en flyktning (se § 1-7) som er medlem i folketrygden, skal fribeløpet ikke reduseres selv om personen har kortere trygdetid enn 40 år. 

Dersom uføretrygden helt eller delvis er innvilget med bakgrunn i yrkesskadebestemmelsen i § 12-17, skal fribeløpet ikke reduseres selv om personen har kortere trygdetid enn 40 år. 

Eksempel: 

En person mottar uføretrygd med en fastsatt trygdetid på 18 år. Vedkommende har ett barn som bor sammen med begge foreldrene. Barnetillegget skal beregnes til 18 / 40 av fullt barnetillegg, jf. § 12-15 andre ledd. Ut fra folketrygdens grunnbeløp pr. 1. mai 2015, som er 90 068 kroner, utgjør dette: 

(0, 4  x  90 068) x 18 / 40 = 16 213 kr 

Fribeløpet blir beregnet til 18/40 av fullt fribeløp fastsatt etter fjerde ledd. Dette utgjør: 

(4,6  x  90 068) x 18 / 40 = 186 440 kr

 

§ 12-16 femte ledd – Etteroppgjør for barnetillegg

[Tilføyd 6/16]

Det fremkommer av femte ledd at bestemmelsene om etteroppgjør i § 12-14 fjerde ledd gjelder tilsvarende for barnetillegg. Dersom det er utbetalt for lite eller for mye barnetillegg foretas det et etteroppgjør. Se forskrift om uføretrygd fra folketrygden kapittel 4 for detaljering av reglene som gjelder for etteroppgjør for barnetillegg.  

 

Kommentarer til forskriftsbestemmelser til § 12-16 - Forskrift om uføretrygd fra folketrygden, § 3-2 inntekt som ikke skal føre til reduksjon, § 3-3 tidspunkt for når barnetillegg skal reduseres på grunn av inntekt, og fordeling av reduksjon gjennom kalenderåret, og § 5-1 inntekt som har betydning for reduksjon av barnetillegg.

[Tilføyd 6/16]

Generell kommentar

Bestemmelser i kapittel 3 og 5 i forskriften er hjemlet i folketrygdlovens § 12-16 sjette ledd.                         

• § 3- 2 Pensjonsgivende inntekt som ikke skal føre til reduksjon av uføretrygd og barnetillegg
• § 3- 3 Tidspunktet for når uføretrygden og barnetillegget skal reduseres på grunn av inntekten og fordeling av reduksjon gjennom kalenderåret 
• § 5-1 Inntekt som har betydning for reduksjon av barnetillegg          

 § 3-2 Pensjonsgivende inntekt som ikke skal føre til reduksjon av uføretrygd 

Utgangspunktet etter folketrygdloven § 12-14 er at alle pensjonsgivende inntekter medfører reduksjon av uføretrygd, se bestemmelsens andre ledd tredje punktum. Utgangspunktet etter folketrygdlovens § 12-16 er at all personinntekt medfører reduksjon av barnetillegg.  § 3-2 beskriver unntak fra disse.   

Første ledd – Pensjonsgivende inntekter som ikke medfører reduksjon i uføretrygd 

I første ledd er det beskrevet hvilke inntekter som ikke skal medføre reduksjon av uføretrygd. Dette gjelder erstatning for inntektstap og etterslepsinntekter.   

Første ledd bokstav a) - Erstatning for inntektstap

Det fremkommer i første ledd hvilke pensjonsgivende inntekter som ikke skal regnes med ved reduksjon av uføretrygd. Dette er erstatninger etter: 

Lov om skadeserstatning (skadeserstatningsloven) § 3-1 som omhandler skade på person.

Lov om yrkesskadeforsikring (yrkesskadeforsikringsloven) § 13 som omhandler erstatningsutmåling.

Lov om erstatninger ved pasientskader mv (pasientskadeloven) § 4 første ledd som omhandler tapsutmåling, skadelidtes medvirkning og erstatning (oppreisning) for skade av ikke – økonomisk art.   

Erstatningene som nevnes utmåles kun i den grad tapet ikke dekkes av folketrygdens ytelser. Det kan fremstå som urimelig om uføretrygden skulle reduseres eller falle bort på grunn av en erstatning som er utmålt under forutsetning av at skadelidte mottok ytelsen uten reduksjon. 

Erstatninger for inntektstap vil i all hovedsak bli betalt ut etter uføretidspunktet men før virkningstidspunktet for uføretrygden. I slike tilfeller vil utbetalingen av erstatningen uavhengig av denne bestemmelsen ikke ha betydning for en eventuell reduksjon av uføretrygd.    

Første ledd bokstav b) – Etterslepsinntekter

Det fremkommer av bokstav b) at inntekter som kommer fra aktivitet som er helt avsluttet, ikke skal medføre reduksjon av uføretrygd. I bestemmelsen er feriepenger særskilt nevnt. Dette vil gjelde feriepenger opptjent fra arbeid som er helt avsluttet.    

Eksempel:

En person har fått innvilget 60 prosent uføretrygd. Vedkommende har jobbet 100 prosent, men skal nå fortsette i en 40 prosent stilling. Vedkommende mottar feriepenger på 40 000 kroner og halvparten av disse stammer fra avsluttet arbeid. Inntekt unntatt etter første ledd bokstav b) er:   

40 000 x 0,60 = 24 000 kr

Andre ledd – Inntekt nevnt i første ledd skal heller ikke føre til reduksjon av barnetillegg

Det fremkommer av andre ledd at tilsvarende unntak som i første ledd, gjelder for inntekten til personer som har rett til barnetillegg.

Det er pensjonsgivende inntekt som fører til reduksjon av uføretrygd, mens det er personinntekt som fører til reduksjon av barnetillegg. Forskjellen er at personinntekten inneholder flere inntektstyper enn pensjonsgivende inntekt.

Inntektene det er unntak for i første ledd inngår dermed både som en del av pensjonsinntekten og som en del av personinntekten. Det er derfor den samme inntekten som kan holdes utenfor både ved reduksjon av uføretrygd og ved reduksjon av barnetillegg.

Unntaket gjelder kun for inntekten til personen som er innvilget barnetillegget. Det er ikke tilsvarende unntak for å holde utenfor inntekt til ektefelle, partner eller samboer, i tilfeller hvor det er innvilget barnetillegg for fellesbarn.

Tredje ledd – Personens opplysnings – og dokumentasjonsplikt

Det fremkommer av tredje ledd at personen selv har plikt til å opplyse om inntektene som er nevnt i første ledd. Personen må også dokumentere at vedkommende har inntekter som omfattes av denne bestemmelsen. Det må foreligge dokumentasjon fra erstatningsoppgjøret hvor grunnlaget for erstatningen fremkommer. Inntekt som stammer fra avsluttet arbeid må dokumenteres fra arbeidsgiver. Når personen påberoper seg at inntekten er fra avsluttet virksomhet, må det dokumenteres at virksomheten er helt avsluttet og at inntekten stammer direkte fra den tidligere virksomheten.  

Klarer ikke vedkommende å frembringe denne dokumentasjonen, vil inntektene i forbindelse med reduksjon av uføretrygd og barnetillegg bli vurdert på lik linje med annen inntekt. Dette gjelder også i forbindelse med etteroppgjøret.    

§ 3-3 Tidspunkt for når uføretrygd, barnetillegg og gjenlevendetillegg skal reduseres på grunn av inntekt og fordeling av reduksjon gjennom kalenderåret

Mottakere av uføretrygd skal selv melde fra om inntekt som har betydning for størrelsen på uføretrygden, gjenlevendetillegget og barnetillegget. § 3-3 første ledd understreker at det må opplyses om forventet inntekt før kalenderåret starter for at personen skal få en jevn reduksjon gjennom året. Det fremkommer også hvordan uføretrygd og barnetillegg skal reduseres når personen opplyser om inntektsendringer i løpet av året.

Andre ledd gir bestemmelser om hvordan uføretrygden kan reduseres basert på inntektsopplysninger fra a-ordningen (elektroniske opplysninger fra arbeidsgiver).

Tredje ledd regulerer at første og andre ledd gjelder tilsvarende for barnetillegg.

I fjerde ledd fremkommer det at barnetillegget baserer seg på et annet inntektsbegrep enn det som er gjeldende for hhv uføretrygden og gjenlevendetillegget. 

Femte ledd regulerer at det tas hensyn til inntekt i perioder bruker har uføretrygd, dersom barnetillegget i et år gjelder for en kortere periode enn uføretrygden tas det utgangspunkt i en forholdsmessig andel av inntekten i perioden med uføretrygd. 

I det følgende er også gjenlevendetillegget inkludert der begrepet uføretrygd benyttes i denne bestemmelsen.

Første ledd – Reduksjon på grunn av inntekt fra ulike tidspunkt i kalenderåret

Når det er forventet at inntekten i et kalenderår vil overstige inntektsgrensen, kan personen få en jevn reduksjon i uføretrygden. For at reduksjonen skal være jevn gjennom hele kalenderåret må personen melde fra om inntekten før året starter. Tilsvarende gjelder for barnetillegget. Dersom det er forventet at inntekten i et kalenderår vil overstige fribeløpet jf. § 12-16, 4. ledd, kan personen få en jevn reduksjon av barnetillegget ved å melde fra om inntekten før året starter. NAV kan i slike tilfeller iverksette den reduserte utbetalingen av uføretrygd og barnetillegg fra starten av året, og dermed fordele reduksjonen på flere måneder i kalenderåret.  

Dersom bruker gir opplysning om endret inntekt i løpet av et kalenderår, blir reduksjonen fordelt jevnt på månedene som er igjen av året. Endringen foretas som hovedregel fra måneden etter at nye inntektsopplysninger er mottatt. Dette gjelder både for uføretrygden og barnetillegget.  

Andre ledd - Reduksjon i uføretrygd basert på inntektsopplysninger fra a-ordningen

Bestemmelsen inneholder regler om at NAV kan legge til grunn inntektsopplysninger som mottas fra a-ordningen til å redusere uføretrygden. Dette gjelder i tilfeller hvor opplysninger om inntekt hittil i år som er mottatt fra a-ordningen er høyere enn inntektsgrensen eller en forventet inntekt personen selv har meldt inn.  

Reduksjon i uføretrygden som følge av inntektsopplysninger fra a-ordningen kan tidligst foretas fra måneden etter at inntektsopplysningene er mottatt fra a-ordningen.

Eksempel:

Personen har en inntektsgrense på 150 000 kroner. Gjennom a-ordningen blir det i juli 2015 mottatt opplysninger om at inntekten så langt i kalenderåret har vært 160 000 kroner. Personen har tidligere ikke opplyst om dette. Opplysningene mottatt fra a–ordningen gjør at uføretrygden reduseres fra august ut fra en inntekt i kalenderåret på 160 000 kroner. I august blir det mottatt opplysninger gjennom a- ordningen som viser at inntekten per juli har vært 180 000 kroner. Uføretrygden reduseres da ytterligere fra september. Personen melder deretter fra i selvbetjeningsløsningen at forventet inntekt i kalenderåret er 220 000 kroner. Uføretrygden reduseres ut fra en forventet inntekt på 220 000 kroner fra oktober. 

Hadde personen meldt fra om en forventet inntekt i kalenderåret på 220 000 kroner før inntektsgrensen ble overskredet, ville reduksjonen i uføretrygden ha blitt jevn i kalenderåret ut fra en forventet inntekt på 220 000 kroner.    

Tredje ledd – Første og andre ledd gjelder tilsvarende for barnetillegget

Bestemmelsene i tredje ledd ivaretar at første og andre ledd gjelder tilsvarende for barnetillegget.

Det er inntekten til begge foreldrene som legges til grunn for reduksjon av barnetillegg som er innvilget for fellesbarn. I slike tilfeller kan NAV også motta opplysninger fra a-ordningen om arbeidsinntekten til ektefelle, partner eller samboer.

Eksempel:

Personen er innvilget barnetillegg for et fellesbarn. Grensen for friinntekt er på 462 880 kroner. Det er ikke opplyst om en forventet inntekt for kalenderåret som overstiger denne grensen. I august viser opplysningene fra a-ordningen at ektefellene til sammen har hatt inntekt hittil i året på 470 000 kroner.  Opplysningene mottatt fra a–ordningen gjør at barnetillegget reduseres fra september ut fra en inntekt i kalenderåret på 470 000 kroner. I september viser opplysningene fra a-ordningen at ektefellene har hatt en inntekt hittil i året på 615 000. Det årlige barnetillegget for to fellesbarn reduseres til null kroner ved årlig inntekt høyere enn 611 002 kroner. Inntekten er dermed så høy at barnetillegget for hele året skal settes til null kroner. Barnetillegget reduseres til null kroner fra første mulige måned som er oktober. Barnetillegg som er for mye utbetalt i starten av året vil bruker måtte tilbakebetale til NAV i etteroppgjøret det påfølgende året.

Dersom personen før året startet hadde meldt fra om en samlet forventet inntekt på 615 000 kroner, ville barnetillegget blitt satt til null kroner fra starten av året, og personen ville unngått å måtte tilbakebetale til NAV i etteroppgjøret.

Fjerde ledd – inntekt som inngår i reduksjon av uføretrygd og barnetillegg

Bestemmelsen i fjerde ledd regulerer hvilke inntekter som legges til grunn for reduksjon av uføretrygd, og for reduksjon av barnetillegg.

Det er pensjonsgivende inntekt som legges til grunn for reduksjon av uføretrygd. Hvilke inntekter som er pensjonsgivende inntekt fremkommer av folketrygdlovens § 3-15, jf. folketrygdlovens § 12-14. I hovedsak kan pensjonsgivende inntekt grupperes som arbeidsinntekt og næringsinntekt, herunder eventuell utlandsinntekt.

Det er personinntekt som legges til grunn for reduksjon av barnetillegg, dette fremkommer av folketrygdlovens § 12-16. I hovedsak kan personinntekt gruppers som arbeidsinntekt, næringsinntekt, pensjon, pensjon fra utland og uføretrygden.

De samme inntektstypene (pensjonsgivende inntekt) som legges til grunn for reduksjon av uføretrygd inngår også i personinntekten som legges til grunn for reduksjon av barnetillegg, samtidig som personinntekten består av flere inntektstyper.

Femte ledd – Det er inntekt for perioden med uføretrygd som har betydning for reduksjon av uføretrygd og barnetillegg

Det fremkommer av bestemmelsen i femte ledd at det er inntekter i den perioden personen mottar uføretrygd som har betydning for reduksjon av uføretrygd og barnetillegg.

Inntekt i en periode før uføretrygd innvilges og i en periode etter at uføretrygd har opphørt har ingen betydning for reduksjon av uføretrygd og barnetillegg.

Inntekt i innvilgelsesmåneden holdes utenfor da inntekt denne måneden skriver seg fra periode før innvilgelsen av uføretrygd. Eksempel på slik inntekt er sykepenger eller arbeidsavklaringspenger.

Dersom perioden bruker har barnetillegg er kortere enn perioden med uføretrygd, skal inntekten for perioden med uføretrygd likevel legges til grunn. Men det tas utgangspunkt i en forholdsmessig andel av inntekten i perioden med uføretrygd.

Det vises til rundskrivet til § 12-16 første ledd for en mer detaljert beskrivelse og eksempler som viser dette.

§ 5-1 Første ledd - Inntekt som har betydning for reduksjon av barnetillegg

Det er personinntekt som legges til grunn for reduksjon av barnetillegg, dette fremkommer av folketrygdlovens § 12-16. I hovedsak kan personinntekt gruppers som arbeidsinntekt, næringsinntekt, pensjon, pensjon fra utland og uføretrygden.