Rundskriv
§ 12-14 Reduksjon av uføretrygd på grunn av inntekt
Utarbeidet av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Regelverkskontoret.
Sist endret 23.06.2016, se endringsmerking i overskriften:
Kommentarer til forskriftsbestemmelser til § 12-14 - Forskrift om uføretrygd fra folketrygden, Kapittel 3 Reduksjon av uføretrygd på grunn av inntekt og Kapittel 4 Etteroppgjør.
Innhold
Generell kommentar
§ 12- 14 første ledd - Inntektsgrense
Beløpsgrense og inntektsgrense
Inntektsgrense når vedkommende har hatt uførepensjon
§ 12- 14 andre ledd - Reduksjon av uføretrygd ved inntekt over inntektsgrensen
Hjemmel for reduksjon av uføretrygd
Reduksjon av uføretrygd
Kompensasjonsgrad
Fastsetting av reduksjon i uføretrygd ved inntekt over inntektsgrensen
Endring i inntekt i perioden mellom vedtakstidspunkt og virkningstidspunkt
Pensjonsgivende inntekt
§ 12- 14 tredje ledd - Inntekt over 80 prosent av inntekt før uførhet
§ 12-14 fjerde ledd - Forventet pensjonsgivende inntekt og etteroppgjør
Opplysninger om forventet pensjonsgivende inntekt
Etteroppgjør
For lite utbetalt uføretrygd - etterbetaling
For mye utbetalt uføretrygd - avregning
Tvangsgrunnlag for utlegg
Inndriving av krav
§ 12- 14 femte ledd - Økonomiske ytelser som ikke er pensjonsgivende
Reduksjon av uføretrygd grunnet økonomiske ytelser som ikke er pensjonsgivende
Meldeplikt om økonomiske ytelser
§ 12-14 sjette ledd - Forskriftshjemmel
Generell kommentar
I § 12-14 fremkommer hvilken inntekt en uføretrygdet kan ha ved siden av uføretrygden før den blir redusert. Det er inntektsgrensen som avgjør dette. Bestemmelsen omhandler også hvordan reduksjonen i uføretrygd foretas og etteroppgjør for tilfeller hvor det er utbetalt for lite eller for mye uføretrygd i løpet av et kalenderår.
Uføregraden endres ikke selv om uføretrygden blir redusert på grunn av inntekt, se § 12-10 og rundskrivet til den bestemmelsen.
§ 12-14 omhandler ikke tilfeller der den uføretrygdede øker arbeidsinnsatsen uten at inntekten øker tilsvarende.
§ 12- 14 første ledd - Inntektsgrense
Alle uføretrygdede får fastsatt en inntekt etter uførhet (IEU). For de som har 100 prosent uføretrygd er denne som utgangspunkt null kroner, se § 12-9 og rundskrivet til denne bestemmelsen.
Inntektsgrensen består av den enkeltes IEU og en fastsatt beløpsgrense. Beløpsgrensen er 40 prosent av folketrygdens grunnbeløp per kalenderår. For personer som har fått uførepensjon omregnet til uføretrygd er beløpsgrensen 60 000 kroner per kalenderår frem til og med 31. desember 2018.
Det er gitt forskriftsbestemmelse om inntektsgrensen for personer som er i eller har vært i varig tilrettelagt arbeid (VTA). Beløpsgrensen for denne gruppen er ett grunnbeløp, se Forskrift om uføretrygd § 3-1.
Første ledd første punktum - Beløpsgrense og inntektsgrense
I første ledd første punktum angis det hva inntektsgrensen er. Inntekt etter uførhet fastsettes ut fra hvilken inntektsevne den uføretrygdede har på vedtakstidspunktet. Dette beløpet avhenger av inntektsforholdet til vedkommende og blir fastsatt individuelt i hver sak. Beløpsgrensen på 40 prosent av folketrygdens grunnbeløp (0,4 G) er ikke avhengig av fastsatt uføregrad. Uføretrygden blir redusert når inntekten overstiger inntektsgrensen.
Inntekt etter uførhet og beløpsgrensen på 0,4 G utgjør inntektsgrensen og justeres ut fra endringer i folketrygdens grunnbeløp. Inntektsgrensen gjelder for hvert kalenderår.
Første ledd andre punktum - Inntektsgrense når vedkommende har hatt uførepensjon
For tilfeller hvor uføretrygden har blitt omregnet fra uførepensjon er beløpsgrensen 60 000 kroner. Dette gjelder også for de som per 1. januar 2015 har mottatt uførepensjon i mindre enn ett år og derfor har ventetid for rett til friinntekt. Videre gjelder det for de som har en friinntekt under ett grunnbeløp fordi uførepensjonen og inntekten overstiger tidligere inntekt (inntektstak). Se nærmere om dette i § 12-12 slik den lød før 1. januar 2015. Inntektsgrensen er i disse tilfellene inntekt etter uførhet tillagt 60 000 kroner.
Beløpsgrensen er høyere for tidligere uførepensjonister fordi denne gruppen hadde rett til å ha inntekt på inntil ett grunnbeløp ved siden av uførepensjonen før den ble redusert.
Det er ikke fullt samsvar mellom friinntekten som uførepensjonistene hadde rett til og beløpsgrensen. Konsekvensene av å ha inntekt som overstiger beløpsgrensen er forskjellig fra reglene om inntekt som overstiger friinntekten i uførepensjon. Se kommentarene til andre ledd og § 12-12 slik den lød før 1.januar 2015.
Beløpsgrensen på 60 000 kroner justeres ikke med endringer i folketrygdens grunnbeløp. Fra 1. januar 2019 vil beløpsgrensen være 40 prosent av grunnbeløpet også for denne gruppen. Beløpsgrensen på 60 000 kroner beholdes fram til dette tidspunktet, selv om personen får en økning av uføregrad.
§ 12- 14 andre ledd - Reduksjon av uføretrygd ved inntekt over inntektsgrensen
[Endret 2/16]
I andre ledd er det gitt regler for reduksjonen av uføretrygd når den uføretrygdede har en inntekt som overstiger inntektsgrensen. Hvis brutto uføretrygd har endret seg i løpet av året, f. eks ved grunnbeløpsomregningen, skal det ved reduksjon av uføretrygden tas utgangspunkt i summen av brutto uføretrygd gjennom kalenderåret. Selv om uføretrygden reduseres, endres ikke uføregraden.
Andre ledd første punktum - Hjemmel for reduksjon av uføretrygd
Andre ledd første punktum er hjemmelen for å kunne redusere uføretrygd når inntekten overstiger inntektsgrensen. Uføretrygden skal reduseres uavhengig av årsaken til at inntektsgrensen er overskredet.
Andre ledd andre punktum - Reduksjon av uføretrygd
I andre ledd andre punktum er det forklart hvordan reduksjonen av uføretrygd fastsettes. Det tas kun utgangspunkt i den delen av inntekten som overstiger inntektsgrensen. Inntekt opp til inntektsgrensen holdes dermed utenfor.
Eksempel:
En person har en inntekt på 130 000 kroner i kalenderåret. Inntektsgrensen er 60 000 kroner.
Inntekt som er utgangspunkt for reduksjon:
130 000 – 60 000 = 70 000 kroner
Det er kompensasjonsgraden som avgjør hvor stor reduksjonen i utbetalingen av uføretrygd skal være når inntekten overstiger inntektsgrensen. Kompensasjonsgraden er 100 prosent uføretrygd per kalenderår dividert med inntekt før uførhet som er justert for endringer i folketrygdens grunnbeløp (G). Kompensasjonsgraden viser dermed hvor stor andel av tidligere inntekt en uføretrygdet får kompensert gjennom uføretrygden. Det er den samme andelen uføretrygden reduseres med når vedkommende har inntekt som overstiger inntektsgrensen. Kompensasjonsgraden fastsettes i prosent med to desimaler.
Med 100 prosent uføretrygd menes uføretrygd uten eventuelle tillegg som barnetillegg, gjenlevendetillegg og ektefelletillegg. Inntekt før uførhet må oppjusteres ut fra endringer i folketrygdens grunnbeløp. For mottaker av gradert uføretrygd må det legges til grunn hva personen ville hatt rett til i 100 prosent uføretrygd, før kompensasjonsgraden fastsettes.
Eksempel 1:
En person mottar 100 prosent uføretrygd. Dette utgjør 264 000 kroner per år. Oppjustert inntekt før uførhet er 400 000 kroner. Kompensasjonsgraden er:
264 000 / 400 000 x 100 = 66,00 prosent
Eksempel 2:
En person mottar 50 prosent uføretrygd. Dette utgjør 150 000 kroner per år. 100 prosent uføretrygd utgjør:
150 000 x 100 / 50 = 300 000 kroner
Oppjustert inntekt før uførhet er 650 000 kroner. Kompensasjonsgraden er:
300 000 / 650 000 x 100 = 46,15 prosent
Kompensasjonsgraden kan bli endret i løpet av et kalenderår. Dette skjer dersom enten størrelsen på uføretrygden før inntektsavkorting eller oppjustert inntekt før uførhet, endres i løpet av kalenderåret.
For eksempel vil størrelsen på uføretrygd før inntektsavkorting endres dersom en uføretrygdet som mottar minsteytelse endrer sivilstand. Kompensasjonsgraden blir også endret når en mottaker av gradert uføretrygd får fastsatt ny inntekt før uførhet, se Forskrift til uføretrygd § 2-3.
I månedene etter at kompensasjonsgraden er endret, vil reduksjonen i uføretrygden ta utgangspunkt i kalenderårets gjennomsnittlige kompensasjonsgrad. Fra neste kalenderår vil reduksjonen ta utgangspunkt i en kompensasjonsgrad basert på uføretrygdens størrelse og gjeldende inntekt før uførhet.
Eksempel 3:
En person mottar 50 prosent uføretrygd, og har en oppjustert inntekt før uførhet (IFU) på 510 000 kroner. 100 prosent uføretrygd utgjør 320 000 kroner. Kompensasjonsgraden er:
320 000 / 510 000 x 100 = 62,75 prosent
IFU blir fra 1. april 2015 endret til 550 000 kroner. Kompensasjonsgraden for resten av kalenderåret endres som følge av dette. Den nye kompensasjonsgraden for resten av kalenderåret fastsettes som den gjennomsnittlige kompensasjonsgraden for kalenderåret. Gjennomsnittlig kompensasjonsgrad for kalenderåret regnes ut slik:
__________320_000_________ x 100 = 59,26 prosent
(3/12x510 000) + (9/12x550 000)
Gjennomsnittlig kompensasjonsgrad er 59,26 prosent og en eventuell reduksjon av uføretrygden tar utgangspunkt i denne fra 1. april 2015.
Fra neste kalenderår endres kompensasjonsgraden. Den blir da:
320 000 / 550 000 x 100 = 58,18 prosent
Kompensasjonsgraden kan for tidligere uførepensjonister ikke settes høyere enn 70 prosent, se forskrift om uføretrygd § 7-2. Dette betyr at en uføretrygdet som mottar en omregnet uførepensjon, vil få fastsatt en kompensasjonsgrad på 70 prosent selv om kompensasjonsgraden er regnet ut til for eksempel 72 prosent. Det er ingen nedre grense for fastsettelse av kompensasjonsgrad
Fastsetting av reduksjon i uføretrygd ved inntekt over inntektsgrensen
Når reduksjonen av uføretrygden blir fastsatt, brukes bare den delen av inntekten som overstiger inntektsgrensen. Uføretrygden blir redusert med overskytende inntekt multiplisert med kompensasjonsgraden.
Kompensasjonsgraden = 100 prosent uføretrygd / Oppjustert inntekt før uførhet
Reduksjonen i uføretrygd regnes ut slik:
Overskytende inntekt × ( 100 prosent uføretrygd) / (Oppjustert inntekt før uførhet) = Reduksjon i uføretrygd for kalenderåret.
Eksempel 1 - inntektsgrense på 40 prosent av grunnbeløpet
En person mottar 100 prosent uføretrygd. Dette utgjør 298 500 kroner per år. Oppjustert inntekt før uførhet er 487 100 kroner. Dette gir en kompensasjonsgrad på:
298 500 / 487 100 x 100 = 61,28 prosent
Inntektsgrensen er 40 prosent av folketrygdens grunnbeløp. Vedkommende melder fra om en forventet inntekt for 2015 på 75 000 kroner. Grunnbeløpet per 1. mai 2014 er 88 370 kroner.
Overskytende inntekt er:
75 000 kr – 0,4 G = 75 000 - 0,4 x 88 370 = 75 000 - 35 348 = 39 652 kroner
Reduksjonen i uføretrygden per år blir:
39 652 x 61,28 / 100 = 24 299 kroner
Uføretrygd for kalenderåret blir etter reduksjonen:
298 500 – 24 299 = 274 201 kroner
Samlet utbetaling av uføretrygd og inntekt før skatt for kalenderåret blir:
274 201 + 75 000 = 349 201 kroner
Dersom vedkommende ikke hadde overskredet inntektsgrensen på 40 prosent av folketrygdens grunnbeløp, det vil si at inntekten var lik 35 348 kroner, ville maksimal samlet uføretrygd og inntekt bli:
298 500 + 35 348 = 333 848 kroner
Eksempel 2 - Inntektsgrense på 60 000 kroner
En person mottar 100 prosent uføretrygd, som er omregnet fra uførepensjon. Dette utgjør
310 500 kroner per år. Oppjustert inntekt før uførhet er 550 000 kroner. Dette gir en kompensasjonsgrad på:
310 500 / 550 000 x 100 = 56,45 prosent
Inntektsgrensen er 60 000 kroner. Personen oppgir at inntekten i 2015 vil være 90 000 kroner.
Overskytende inntekt er:
90 000 – 60 000 = 30 000 kroner
Reduksjonen i uføretrygden per år blir:
30 000 x 56,45 / 100 = 16 935 kroner.
Uføretrygd etter reduksjon blir:
310 500 – 16 935 = 293 565 kroner
Samlet uføretrygd og inntekt før skatt for kalenderåret blir:
293 565 + 90 000 = 383 565 kroner.
Dersom personen i stedet hadde en inntekt tilsvarende inntektsgrensen på 60 000 kroner, ville maksimal samlet uføretrygd og inntekt før skatt for kalenderåret bli:
310 500 + 60 000 = 370 500 kroner
Eksempel 3 - gradert uføretrygd
En person mottar 50 prosent uføretrygd. Dette utgjør 140 000 kroner per år. 100 prosent uføretrygd tilsvarer:
140 000 x 100 / 50 = 280 000 kroner
Oppjustert inntekt før uførhet er på 520 000 kroner. Dette gir en kompensasjonsgrad på:
280 000 / 520 000 x 100 = 53,85 prosent
Personen har en inntektsgrense på 330 000 kroner, og oppgir at inntekten i 2015 vil bli 365 000 kroner.
Overskytende inntekt er:
365 000 – 330 000 = 35 000 kroner
Reduksjonen i uføretrygden per år blir:
35 000 x 53,85 / 100 = 18 848 kroner
Uføretrygd etter reduksjonen blir:
140 000 – 18 848 = 121 152 kroner.
Samlet uføretrygd og inntekt før skatt for kalenderåret blir:
121 152 + 365 000 = 486 152 kroner
Dersom personen ikke hadde overskredet inntektsgrensen, ville maksimal samlet uføretrygd og inntekt før skatt for kalenderåret bli:
140 000 + 330 000 = 470 000 kroner
Eksempel 1, 2 og 3 viser at uavhengig av størrelsen på inntektsgrensen, så vil det være lønnsomt for mottakere av uføretrygd å øke inntekten, selv om utbetalingen av uføretrygd reduseres når inntekten overskrider inntektsgrensen.
I de tilfeller hvor det underveis i kalenderåret blir meldt inn en inntekt som overstiger inntektsgrensen, skal reduksjonen ta hensyn til hvor mye uføretrygd personen har mottatt så langt i kalenderåret:
Gjenstående uføretrygd for resten av kalenderåret = uføretrygd før reduksjon for inntekt– årlig reduksjon – mottatt uføretrygd hittil i år
Deretter må gjenstående uføretrygd for resten av kalenderåret divideres på gjenstående antall måneder.
Eksempel 4 - inntektsendring underveis i kalenderåret
En person mottar 100 prosent uføretrygd. Dette utgjør 290 000 kroner per år. Oppjustert inntekt før uførhet er 500 000 kroner. Dette gir en kompensasjonsgrad på:
290 000 / 500 00 x 100 = 58,00 prosent
Inntektsgrensen er 40 prosent av folketrygdens grunnbeløp. Vedkommende melder i februar 2015 fra om en forventet inntekt for kalenderåret på 80 000 kroner. Grunnbeløpet per 1. mai 2014 er 88 370 kroner. Inntektsgrensen er:
88 370 x 0,4 = 35 348 kroner.
Overskytende inntekt er:
80 000 – 35 348 = 44 652 kroner
Reduksjonen i uføretrygden per år blir:
44 652 x 58,00 / 100 = 25 898 kroner
Så langt i kalenderåret har personen mottatt en månedlig uføretrygd på:
290 000 / 12 = 24 167 kroner
Gjenstående uføretrygd for resten av kalenderåret, hvor det er tatt hensyn til mottatt uføretrygd i to måneder:
290 000 – 25 898 – (2 x 24 167) = 215 768 kroner
Personen har mottatt uføretrygd for to måneder. Månedlig uføretrygd etter inntektsavkorting i de resterende 10 månedene blir:
215 768 / 10 = 21 577 kroner
Eksempel 5 - inntektsendring etter den årlige grunnbeløpsendringen
[Tilføyd 2/16]
En person mottar 100 prosent uføretrygd. Dette utgjør 290 000 kroner per år fra 1. januar 2015. Fra 1. mai 2015 utgjør uføretrygden 295 572 kroner årlig basert på det nye grunnbeløpet. Vedkommende melder i juli 2015 fra om en forventet inntekt for kalenderåret på 100 000 kroner. Virkningstidspunktet for endringen i uføretrygd blir 1. august. Oppjustert inntekt før uførhet er 500 000 kroner per 1. mai 2015. Dette gir en kompensasjonsgrad på:
295 572 kr / 500 000 kr x 100 pst = 59,11 prosent
Inntektsgrensen er 40 prosent av folketrygdens grunnbeløp. Grunnbeløpet per 1. mai 2015 er 90 068. Inntektsgrensen er:
90 068 kr x 0,4 G = 36 027 kroner.
Overskytende inntekt er:
100 000 kr – 36 027 kr = 63 973 kroner
Reduksjonen i uføretrygden i 2015 blir:
63 973 kr x 59,11 / 100 = 37 814 kroner
Så langt i kalenderåret har personen mottatt samlet brutto uføretrygd på:
(290 000 / 12 x 4) + (295 572 / 12 x 3) = 170 559 kroner
Gjenstående uføretrygd for resten av kalenderåret, hvor det er tatt hensyn til mottatt uføretrygd i syv måneder:
(290 000 / 12 x4) + (295 572 / 12 x 8) – 37 814 – 170 559 = 85 341 kroner
Personen har mottatt uføretrygd for sju måneder. Månedlig uføretrygd etter inntektsavkorting i de resterende 5 månedene blir:
85 341 / 5 = 17 068 kroner
Endring i inntekt i perioden mellom vedtakstidspunkt og virkningstidspunkt
Inntekt etter uførhet (IEU) fastsettes ut fra inntektsmulighetene på virkningstidspunktet for uføretrygden, se § 12-9 og rundskrivet til den bestemmelsen. Inntekten kan imidlertid endres i tiden mellom vedtakstidspunktet og virkningstidspunktet. Personen kan melde fra om endret inntekt i denne perioden. Meldes det inn inntekt som overstiger inntektsgrensen, skal uføretrygden reduseres fra virkningstidspunktet.
Retten til uføretrygd blir ikke revurdert i slike tilfeller og derfor skal heller ikke IEU og uføregrad endres. Dette er for å gi vedkommende insentiv til å melde fra om inntektene.
Eksempel:
En person får i vedtak av 15. januar 2015 innvilget 50 prosent uføretrygd med virkning fra 1. mars 2015. Inntektsgrensen er 235 000 kroner. Personen melder 5. februar fra om at inntekten fra 20. februar vil være 250 000 kroner per år. Inntekten overstiger inntektsgrensen og uføretrygden reduseres fra virkningstidspunktet 1. mars 2015.
Andre ledd tredje punktum - Pensjonsgivende inntekt
I andre ledd tredje punktum understrekes at inntekt etter paragrafen betyr pensjonsgivende inntekt, se likevel femte ledd. Likt med pensjonsgivende inntekt er inntekt fra utlandet som er av samme art.
I forskrift om uføretrygd § 3-2 er det gitt unntak fra hovedregelen om at all pensjonsgivende inntekt er av betydning ved beregningen av reduksjonen i utbetalingen. Se kommentaren til den bestemmelsen nedenfor.
§ 12-14 tredje ledd - Inntekt over 80 prosent av inntekt før uførhet
I tredje ledd er det fastsatt en grense for hvor høy inntekten til den uføretrygdede kan være samtidig som det er rett til utbetaling av uføretrygd. Når den pensjonsgivende inntekten per kalenderår overstiger 80 prosent av oppjustert inntekt før uførhet, har ikke personen rett på uføretrygd det aktuelle kalenderåret. Det samme gjelder for utlandsinntekt. Det er unntak fra dette for enkeltstående arbeidsforsøk, se forskrift om uføretrygd § 4-1 fjerde ledd.
Eksempel 1:
En uføretrygdet har en inntekt i kalenderåret på 430 000 kroner. Oppjustert inntekt før uførhet (IFU) er 500 000 kroner.
(430 000 / 500 000) x 100 = 86 prosent
Inntekten overstiger 80 prosent av oppjustert IFU, og personen har derfor ikke rett til uføretrygd i kalenderåret.
Eksempel 2:
En uføretrygdet oppgir at inntekten vil bli på 360 000 kroner i kalenderåret. Oppjustert inntekt før uførhet (IFU) er 470 000 kroner.
( 360 000 / 470 000) x 100 = 77 prosent
Inntekten overstiger ikke 80 prosent av oppjustert IFU, og det blir fortsatt utbetalt uføretrygd.
En uføretrygdet som har en inntekt i et kalenderår som overstiger 80 prosent av oppjustert inntekt før uførhet (IFU), får en hvilende rett til uføretrygd. Se § 12-10 tredje ledd og forskrift om uføretrygd § 3-4.
§ 12-14 fjerde ledd - Forventet pensjonsgivende inntekt og etteroppgjør
I fjerde ledd fremkommer regler for når det skal foretas etteroppgjør og hvordan dette skal gjennomføres. Det skal foretas et etteroppgjør når den uføretrygdede i løpet av et kalenderår har fått utbetalt for lite eller for mye uføretrygd. Årsaken til at det er utbetalt for lite eller for mye må ha sammenheng med inntekten til den uføretrygdede.
Fjerde ledd første punktum - Opplysninger om forventet pensjonsgivende inntekt
Mottaker av uføretrygd skal opplyse om forventet pensjonsgivende inntekt. Det samme gjelder endringer i inntekten. Det er viktig at den uføretrygdede melder fra om økning i inntekten til rett tid. Dette må vedkommende gjøre for å få en riktig reduksjon i utbetalingen av uføretrygd underveis i kalenderåret.
NAV mottar inntektsopplysninger for arbeidstakere ved a-melding gjennom a-ordningen (Elektronisk dialog med arbeidsgivere). Disse opplysningene brukes som supplement til opplysningene fra mottakeren av uføretrygd. A-ordningen gjelder kun for arbeidsgivere og NAV mottar derfor ikke opplysninger om inntekten til selvstendig næringsdrivende gjennom denne ordningen.
Dersom den uføretrygdede melder fra om at inntekten er redusert i forhold til tidligere innmeldt inntekt, vil utbetalingen av uføretrygd i de fleste tilfeller øke. Det er også viktig å melde fra om redusert inntekt tidlig slik at NAV kan korrigere utbetalingen. I tilfeller hvor den uføretrygdede allerede har fått utbetalt den uføretrygden vedkommende har rett til for det kalenderåret, vil imidlertid ikke utbetalingen av uføretrygd øke før neste kalenderår.
Eksempel:
En uføretrygdet får utbetalt uredusert uføretrygd i begynnelsen av kalenderåret fordi vedkommende har meldt inn en forventet inntekt på null kroner. I juli melder vedkommende inn en forventet inntekt som overstiger 80 prosent av oppjustert inntekt for uførhet (IFU) slik at utbetaling av uføretrygd bortfaller fra august, jf. tredje ledd. I oktober melder vedkommende inn en lavere forventet inntekt slik at den ikke lenger overstiger 80 prosent av oppjustert IFU. Inntekten er likevel så høy at uføretrygden fortsatt skal reduseres. Samlet årlig reduksjon i uføretrygden og uføretrygd som har blitt utbetalt i kalenderåret er imidlertid så høy at uføretrygden likevel ikke kommer til utbetaling. Fra neste kalenderår vil uføretrygden utbetales ut fra den forventede inntekten meldt inn i oktober.
I forskrift om uføretrygd § 3-3 fremkommer nærmere regler for reduksjon av uføretrygd når den uføretrygdede ikke har gitt melding om at inntekten overstiger inntektsgrensen. Se kommentaren til den bestemmelsen nedenfor.
Fjerde ledd andre punktum - Etteroppgjør
Dersom det er utbetalt for lite eller for mye uføretrygd, skal det foretas et etteroppgjør. Dette gjøres når inntekten er ferdig liknet. Uføretrygd som er utbetalt i kalenderåret sammenlignes med ny fastsatt årlig uføretrygd basert på den ferdigliknede inntekten.
Det skal vurderes om det er utbetalt for lite eller for mye uføretrygd. For å gjennomføre etteroppgjøret må likningsopplysningene for kalenderåret foreligge. Etteroppgjøret gjennomføres derfor om høsten året etter. Dette betyr at etteroppgjøret for inntektsåret 2015 gjennomføres høsten 2016.
Det er i forskrift om uføretrygd § 4-1 gitt nærmere regler om etteroppgjøret, se kommentaren til den bestemmelsen.
Fjerde ledd tredje punktum - For lite utbetalt uføretrygd - etterbetaling
Når etteroppgjøret viser at det er utbetalt for lite uføretrygd, skal beløpet utbetales som et engangsbeløp. Det er ingen øvre grense for å foreta utbetalingen som et engangsbeløp. Det er imidlertid en nedre grense for når det skal foretas etterbetaling, se forskrift om uføretrygd § 4-1 og kommentaren til den bestemmelsen. Beløpet blir utbetalt til den uføretrygdede straks etteroppgjøret er gjennomført uavhengig av den månedlige utbetalingen av uføretrygd.
Fjerde ledd fjerde punktum - For mye utbetalt uføretrygd - avregning
Når etteroppgjøret viser at det er utbetalt for mye uføretrygd, kan det feilutbetalte beløpet avregnes i framtidige ytelser. Det skal ikke foretas en vurdering av skyld. Det kan avregnes i alle ytelser som er omfattet av § 22-16 tredje ledd i tillegg til avtalefestet pensjon i offentlig sektor.
Det er i forskrift om uføretrygd § 4-2 gitt nærmere regler om gjennomføringen av avregningen, se kommentaren til den bestemmelsen.
Fjerde ledd femte punktum - Tvangsgrunnlag for utlegg
Femte punktum er hjemmel for at tilbakebetalingskravet er tvangsgrunnlag for utlegg. Dette er en presisering for tilfeller hvor den uføretrygdede ikke betaler tilbake for mye utbetalt uføretrygd.
Fjerde ledd sjette punktum - Inndriving av krav
I sjette punktum fremkommer det at inndrivingen av kravet kan gjøres etter reglene i lov om innkreving av underholdsbidrag mv (bidragsinnkrevingsloven). Dette er aktuelt i tilfeller hvor det blir utbetalt lav eller ingen ytelse fra NAV. Det er NAV som gjennomfører inndrivingen av kravet. Se kommentaren til forskrift om uføretrygd § 4-2 angående dette.
§ 12- 14 femte ledd - Økonomiske ytelser som ikke er pensjonsgivende
I femte ledd er det gitt unntak fra hovedregelen i andre ledd tredje punktum om at det er pensjonsgivende inntekt som er avgjørende ved reduksjon i utbetalingen av uføretrygd. I noen tilfeller gis det økonomiske ytelser når arbeidstaker fratrer stillingen eller reduserer arbeidstiden. Slike ytelser har betydning for utbetalingen av uføretrygd selv om de ikke er pensjonsgivende.
Femte ledd første punktum - Reduksjon av uføretrygd grunnet økonomiske ytelser som ikke er pensjonsgivende
Økonomiske ytelser som ikke er pensjonsgivende, har under visse forutsetninger betydning for størrelsen på uføretrygden. Ytelsene må etter femte ledd første punktum være avtalt da arbeidsforholdet opphørte eller da stillingsprosenten ble redusert. Det avgjørende er når avtalen ble inngått, ikke når ytelsene blir utbetalt til arbeidstaker. I lovteksten fremkommer det ikke at de økonomiske ytelsene må være utbetalt av arbeidsgiver. Det forutsettes likevel at arbeidstaker mottar ytelsene på grunn av arbeidsforholdet selv om de ikke direkte blir utbetalt av arbeidsgiver.
Reduksjonen i uføretrygden gjøres krone for krone i den perioden hvor de økonomiske ytelsene blir utbetalt. Dette betyr for eksempel at en utbetaling av slike ytelser i mai og juni et år, kun vil medføre reduksjon i utbetalingen av uføretrygd i de to månedene.
Eksempel:
En uføretrygdet har en 100 prosent uføretrygd på 17 000 kroner per måned. Det blir i en periode på tre år utbetalt 2 000 kroner fra arbeidsgiver hver måned. Dette er ikke pensjonsgivende inntekt. Utbetalingen ble avtalt da arbeidsforholdet opphørte. Uføretrygden reduseres slik:
17 000 – 2 000 = 15 000 kr
Når utbetalingen fra arbeidsgiver opphører etter tre år, vil også reduksjonen i utbetalingen av uføretrygd opphøre.
Femte ledd andre punktum - Meldeplikt om økonomiske ytelser
I andre punktum understrekes at den uføretrygdede har en plikt til å melde fra om de økonomiske ytelsene. Dette er en presisering av den generelle opplysningsplikten mottakere av ytelser har etter § 21-3. Meldeplikten gjelder både avtaleinngåelsen og tidspunktet for utbetalingen av de økonomiske ytelsene.
§ 12-14 sjette ledd - Forskriftshjemmel
Departementet er i sjette ledd gitt en forskriftshjemmel for regler om reduksjon av uføretrygd på grunn av inntekt og regler om etteroppgjør. Slik forskrift er gitt 5. desember 2014 og det er i kapittel 3 og 4 bestemmelser om henholdsvis reduksjon av uføretrygd på grunn av inntekt og etteroppgjør.
Kommentarer til forskriftsbestemmelser til § 12-14 - Forskrift om uføretrygd fra folketrygden, Kapittel 3 Reduksjon av uføretrygd på grunn av inntekt og Kapittel 4 Etteroppgjør.
Tilføyd 13.01.2015
Sist endret 23.06.2016. §§ 3-2 og 3-3 er endret i sin helhet
Kapittel 3 Reduksjon av uføretrygd på grunn av inntekt
Generell kommentar
Bestemmelsene i kapittel 3 i forskriften er hjemlet i folketrygdloven § 12- 14 sjette ledd. Kapittelet har bestemmelser om:
- § 3- 1 Inntektsgrense for personer som mottar uføretrygd i varig tilrettelagt arbeid (VTA)
- § 3- 2 Pensjonsgivende inntekt som ikke skal føre til reduksjon av uføretrygd
- § 3- 3 Tidspunktet for når uføretrygden skal reduseres på grunn av inntekten og fordeling av reduksjon gjennom kalenderåret
- § 3- 4 Hvilende rett til uføretrygd når pensjonsgivende inntekt utgjør mer enn 80 prosent av inntekt før uførhet
§ 3-1 Inntektsgrense for personer som mottar uføretrygd i varig tilrettelagt arbeid (VTA)
[Endret 2/16]
Bestemmelsen omhandler inntektsgrensen for personer med uføretrygd som er i eller har vært i varig tilrettelagt arbeid (VTA) jf. forskrift av 11. desember 2015 nr. 1598 om arbeidsmarkedstiltak kapittel 14. Den er et unntak fra reglene fastsatt i folketrygdloven § 12- 14 første ledd, se rundskrivet til den bestemmelsen.
Inntektsgrense ved varig tilrettelagt arbeid (VTA)
[Endret 3/15]
Det fremkommer av bestemmelsen at inntektsgrensen for en person som er i varig tilrettelagt arbeid (VTA) er inntekt etter uførhet (IEU) tillagt 100 prosent av folketrygdens grunnbeløp per kalenderår (beløpsgrense). Dette betyr at en person som har fått innvilget uføretrygd og begynner i VTA, har en beløpsgrense på ett grunnbeløp. Det samme gjelder for personer som før innvilgelse av uføretrygd blir tilstått VTA- plass for å begynne der etter at uføretrygd er innvilget. Beløpsgrensen på ett grunnbeløp gjelder også for personer som har VTA – plass i ordinær virksomhet (VTAO).
Retten til å ha ett grunnbeløp i beløpsgrense endres ikke selv om perioden med VTA eller VTAO avsluttes.
§ 3-2 Pensjonsgivende inntekt som ikke skal føre til reduksjon av uføretrygd
[Endret 6/16] (hele)
Utgangspunktet etter folketrygdloven § 12-14 er at alle pensjonsgivende inntekter medfører reduksjon av uføretrygd, se bestemmelsens andre ledd tredje punktum. Utgangspunktet etter folketrygdlovens § 12-16 er at all personinntekt medfører reduksjon av barnetillegg. § 3-2 beskriver unntak fra disse.
Første ledd – Pensjonsgivende inntekter som ikke medfører reduksjon i uføretrygd
I første ledd er det beskrevet hvilke inntekter som ikke skal medføre reduksjon av uføretrygd. Dette gjelder erstatning for inntektstap og etterslepsinntekter.
Første ledd bokstav a) - Erstatning for inntektstap
Det fremkommer i første ledd hvilke pensjonsgivende inntekter som ikke skal regnes med ved reduksjon av uføretrygd. Dette er erstatninger etter:
Lov om skadeserstatning (skadeserstatningsloven) § 3-1 som omhandler skade på person.
Lov om yrkesskadeforsikring (yrkesskadeforsikringsloven) § 13 som omhandler erstatningsutmåling.
Lov om erstatninger ved pasientskader mv (pasientskadeloven) § 4 første ledd som omhandler tapsutmåling, skadelidtes medvirkning og erstatning (oppreisning) for skade av ikke – økonomisk art.
Erstatningene som nevnes utmåles kun i den grad tapet ikke dekkes av folketrygdens ytelser. Det kan fremstå som urimelig om uføretrygden skulle reduseres eller falle bort på grunn av en erstatning som er utmålt under forutsetning av at skadelidte mottok ytelsen uten reduksjon.
Erstatninger for inntektstap vil i all hovedsak bli betalt ut etter uføretidspunktet men før virkningstidspunktet for uføretrygden. I slike tilfeller vil utbetalingen av erstatningen uavhengig av denne bestemmelsen ikke ha betydning for en eventuell reduksjon av uføretrygd.
Første ledd bokstav b) – Etterslepsinntekter
Det fremkommer av bokstav b) at inntekter som kommer fra aktivitet som er helt avsluttet, ikke skal medføre reduksjon av uføretrygd. I bestemmelsen er feriepenger særskilt nevnt. Dette vil gjelde feriepenger opptjent fra arbeid som er helt avsluttet.
Eksempel:
En person har fått innvilget 60 prosent uføretrygd. Vedkommende har jobbet 100 prosent, men skal nå fortsette i en 40 prosent stilling. Vedkommende mottar feriepenger på 40 000 kroner og halvparten av disse stammer fra avsluttet arbeid. Inntekt unntatt etter første ledd bokstav b) er:
40 000 x 0,60 = 24 000 kr
Andre ledd – Inntekt nevnt i første ledd skal heller ikke føre til reduksjon av barnetillegg
Det fremkommer av andre ledd at tilsvarende unntak som i første ledd, gjelder for inntekten til personer som har rett til barnetillegg.
Det er pensjonsgivende inntekt som fører til reduksjon av uføretrygd, mens det er personinntekt som fører til reduksjon av barnetillegg. Forskjellen er at personinntekten inneholder flere inntektstyper enn pensjonsgivende inntekt.
Inntektene det er unntak for i første ledd inngår dermed både som en del av pensjonsinntekten og som en del av personinntekten. Det er derfor den samme inntekten som kan holdes utenfor både ved reduksjon av uføretrygd og ved reduksjon av barnetillegg.
Unntaket gjelder kun for inntekten til personen som er innvilget barnetillegget. Det er ikke tilsvarende unntak for å holde utenfor inntekt til ektefelle, partner eller samboer, i tilfeller hvor det er innvilget barnetillegg for fellesbarn.
Tredje ledd – Personens opplysnings – og dokumentasjonsplikt
Det fremkommer av tredje ledd at personen selv har plikt til å opplyse om inntektene som er nevnt i første ledd. Personen må også dokumentere at vedkommende har inntekter som omfattes av denne bestemmelsen. Det må foreligge dokumentasjon fra erstatningsoppgjøret hvor grunnlaget for erstatningen fremkommer. Inntekt som stammer fra avsluttet arbeid må dokumenteres fra arbeidsgiver. Når personen påberoper seg at inntekten er fra avsluttet virksomhet, må det dokumenteres at virksomheten er helt avsluttet og at inntekten stammer direkte fra den tidligere virksomheten.
Klarer ikke vedkommende å frembringe denne dokumentasjonen, vil inntektene i forbindelse med reduksjon av uføretrygd og barnetillegg bli vurdert på lik linje med annen inntekt. Dette gjelder også i forbindelse med etteroppgjøret.
§ 3-3 Tidspunkt for når uføretrygd, barnetillegg og gjenlevendetillegg skal reduseres på grunn av inntekt og fordeling av reduksjon gjennom kalenderåret
[Endret 6/16] (hele)
Mottakere av uføretrygd skal selv melde fra om inntekt som har betydning for størrelsen på uføretrygden, gjenlevendetillegget og barnetillegget. § 3-3 første ledd understreker at det må opplyses om forventet inntekt før kalenderåret starter for at personen skal få en jevn reduksjon gjennom året. Det fremkommer også hvordan uføretrygd og barnetillegg skal reduseres når personen opplyser om inntektsendringer i løpet av året.
Andre ledd gir bestemmelser om hvordan uføretrygden kan reduseres basert på inntektsopplysninger fra a-ordningen (elektroniske opplysninger fra arbeidsgiver).
Tredje ledd regulerer at første og andre ledd gjelder tilsvarende for barnetillegg.
I fjerde ledd fremkommer det at barnetillegget baserer seg på et annet inntektsbegrep enn det som er gjeldende for hhv uføretrygden og gjenlevendetillegget.
Femte ledd regulerer at det tas hensyn til inntekt i perioder bruker har uføretrygd, dersom barnetillegget i et år gjelder for en kortere periode enn uføretrygden tas det utgangspunkt i en forholdsmessig andel av inntekten i perioden med uføretrygd.
I det følgende er også gjenlevendetillegget inkludert der begrepet uføretrygd benyttes i denne bestemmelsen.
Første ledd – Reduksjon på grunn av inntekt fra ulike tidspunkt i kalenderåret
Når det er forventet at inntekten i et kalenderår vil overstige inntektsgrensen, kan personen få en jevn reduksjon i uføretrygden. For at reduksjonen skal være jevn gjennom hele kalenderåret må personen melde fra om inntekten før året starter. Tilsvarende gjelder for barnetillegget. Dersom det er forventet at inntekten i et kalenderår vil overstige fribeløpet jf. § 12-16, 4. ledd, kan personen få en jevn reduksjon av barnetillegget ved å melde fra om inntekten før året starter. NAV kan i slike tilfeller iverksette den reduserte utbetalingen av uføretrygd og barnetillegg fra starten av året, og dermed fordele reduksjonen på flere måneder i kalenderåret.
Dersom bruker gir opplysning om endret inntekt i løpet av et kalenderår, blir reduksjonen fordelt jevnt på månedene som er igjen av året. Endringen foretas som hovedregel fra måneden etter at nye inntektsopplysninger er mottatt. Dette gjelder både for uføretrygden og barnetillegget.
Andre ledd - Reduksjon i uføretrygd basert på inntektsopplysninger fra a-ordningen
Bestemmelsen inneholder regler om at NAV kan legge til grunn inntektsopplysninger som mottas fra a-ordningen til å redusere uføretrygden. Dette gjelder i tilfeller hvor opplysninger om inntekt hittil i år som er mottatt fra a-ordningen er høyere enn inntektsgrensen eller en forventet inntekt personen selv har meldt inn.
Reduksjon i uføretrygden som følge av inntektsopplysninger fra a-ordningen kan tidligst foretas fra måneden etter at inntektsopplysningene er mottatt fra a-ordningen.
Eksempel:
Personen har en inntektsgrense på 150 000 kroner. Gjennom a-ordningen blir det i juli 2015 mottatt opplysninger om at inntekten så langt i kalenderåret har vært 160 000 kroner. Personen har tidligere ikke opplyst om dette. Opplysningene mottatt fra a–ordningen gjør at uføretrygden reduseres fra august ut fra en inntekt i kalenderåret på 160 000 kroner. I august blir det mottatt opplysninger gjennom a- ordningen som viser at inntekten per juli har vært 180 000 kroner. Uføretrygden reduseres da ytterligere fra september. Personen melder deretter fra i selvbetjeningsløsningen at forventet inntekt i kalenderåret er 220 000 kroner. Uføretrygden reduseres ut fra en forventet inntekt på 220 000 kroner fra oktober.
Hadde personen meldt fra om en forventet inntekt i kalenderåret på 220 000 kroner før inntektsgrensen ble overskredet, ville reduksjonen i uføretrygden ha blitt jevn i kalenderåret ut fra en forventet inntekt på 220 000 kroner.
Tredje ledd – Første og andre ledd gjelder tilsvarende for barnetillegget
Bestemmelsene i tredje ledd ivaretar at første og andre ledd gjelder tilsvarende for barnetillegget.
Det er inntekten til begge foreldrene som legges til grunn for reduksjon av barnetillegg som er innvilget for fellesbarn. I slike tilfeller kan NAV også motta opplysninger fra a-ordningen om arbeidsinntekten til ektefelle, partner eller samboer.
Eksempel:
Personen er innvilget barnetillegg for et fellesbarn. Grensen for friinntekt er på 462 880 kroner. Det er ikke opplyst om en forventet inntekt for kalenderåret som overstiger denne grensen. I august viser opplysningene fra a-ordningen at ektefellene til sammen har hatt inntekt hittil i året på 470 000 kroner. Opplysningene mottatt fra a–ordningen gjør at barnetillegget reduseres fra september ut fra en inntekt i kalenderåret på 470 000 kroner. I september viser opplysningene fra a-ordningen at ektefellene har hatt en inntekt hittil i året på 615 000. Det årlige barnetillegget for to fellesbarn reduseres til null kroner ved årlig inntekt høyere enn 611 002 kroner. Inntekten er dermed så høy at barnetillegget for hele året skal settes til null kroner. Barnetillegget reduseres til null kroner fra første mulige måned som er oktober. Barnetillegg som er for mye utbetalt i starten av året vil bruker måtte tilbakebetale til NAV i etteroppgjøret det påfølgende året.
Dersom personen før året startet hadde meldt fra om en samlet forventet inntekt på 615 000 kroner, ville barnetillegget blitt satt til null kroner fra starten av året, og personen ville unngått å måtte tilbakebetale til NAV i etteroppgjøret.
Fjerde ledd – inntekt som inngår i reduksjon av uføretrygd og barnetillegg
Bestemmelsen i fjerde ledd regulerer hvilke inntekter som legges til grunn for reduksjon av uføretrygd, og for reduksjon av barnetillegg.
Det er pensjonsgivende inntekt som legges til grunn for reduksjon av uføretrygd. Hvilke inntekter som er pensjonsgivende inntekt fremkommer av folketrygdlovens § 3-15, jf. folketrygdlovens § 12-14. I hovedsak kan pensjonsgivende inntekt grupperes som arbeidsinntekt og næringsinntekt, herunder eventuell utlandsinntekt.
Det er personinntekt som legges til grunn for reduksjon av barnetillegg, dette fremkommer av folketrygdlovens § 12-16. I hovedsak kan personinntekt gruppers som arbeidsinntekt, næringsinntekt, pensjon, pensjon fra utland og uføretrygden.
De samme inntektstypene (pensjonsgivende inntekt) som legges til grunn for reduksjon av uføretrygd inngår også i personinntekten som legges til grunn for reduksjon av barnetillegg, samtidig som personinntekten består av flere inntektstyper.
Femte ledd – Det er inntekt for perioden med uføretrygd som har betydning for reduksjon av uføretrygd og barnetillegg
Det fremkommer av bestemmelsen i femte ledd at det er inntekter i den perioden personen mottar uføretrygd som har betydning for reduksjon av uføretrygd og barnetillegg.
Inntekt i en periode før uføretrygd innvilges og i en periode etter at uføretrygd har opphørt har ingen betydning for reduksjon av uføretrygd og barnetillegg.
Inntekt i innvilgelsesmåneden holdes utenfor da inntekt denne måneden skriver seg fra periode før innvilgelsen av uføretrygd. Eksempel på slik inntekt er sykepenger eller arbeidsavklaringspenger.
Dersom perioden bruker har barnetillegg er kortere enn perioden med uføretrygd, skal inntekten for perioden med uføretrygd likevel legges til grunn. Men det tas utgangspunkt i en forholdsmessig andel av inntekten i perioden med uføretrygd.
Det vises til rundskrivet til § 12-16 første ledd for en mer detaljert beskrivelse og eksempler som viser dette.
§ 3-4 Hvilende rett til uføretrygd når pensjonsgivende inntekt utgjør mer enn 80 prosent av inntekt før uførhet
Bestemmelsen omhandler hva som skjer når uføretrygd ikke skal utbetales fordi inntekten i kalenderåret overstiger 80 prosent av inntekt før uførhet (IFU) justert for endringer i folketrygdens grunnbeløp (G). Den inneholder også regler for hvilende rett til uføretrygd.
Se kommentar til folketrygdloven § 12-14 tredje ledd for informasjon om tilfeller hvor inntektsgrensen overstiger 80 prosent av oppjustert IFU.
Første ledd – Ingen utbetaling av uføretrygd ved inntekt over 80 prosent av inntekt før uførhet (IFU)
I første ledd fremkommer at det ikke utbetales uføretrygd når den pensjonsgivende inntekten overstiger 80 prosent av inntekt før uførhet (IFU) fastsatt etter folketrygdloven § 12- 9. Dette fremkommer også av folketrygdloven § 12- 14 tredje ledd. Inntekten i kalenderåret må sammenlignes med IFU justert ut fra endringer i folketrygdens grunnbeløp (G). Det vises til rundskrivet til folketrygdloven § 12- 14 tredje ledd for nærmere redegjørelse om 80 prosent - regelen.
Andre ledd – Hvilende rett til uføretrygd
Andre ledd gir utfyllende regler for når det skal fastsettes hvilende rett til uføretrygd etter folketrygdloven § 12- 10 tredje ledd.
Fastsetting av periode med hvilende rett gjøres i etteroppgjøret
Hvilende rett etter folketrygdloven § 12- 10 tredje ledd skal fastsettes i etteroppgjøret for det aktuelle kalenderåret. Hvilende rett fastsettes for hele kalenderår, det vil si fra 1. januar til 31. desember.
Hvilende rett forutsetter at personen ikke har hatt rett til utbetaling av uføretrygd hele kalenderåret. Det vil derfor for eksempel fastsettes hvilende rett for et kalenderår i tilfeller hvor vedkommende har hatt utbetaling av uføretrygd men etteroppgjøret viser at dette ikke skulle vært utbetalt.
Når melding om inntekt anses å være gitt
Plikten til å melde fra om inntekt fremkommer av folketrygdloven § 12-14 fjerde ledd. I § 3-4 andre ledd andre punktum understrekes at denne plikten er overholdt når NAV i forbindelse med etteroppgjøret mottar ligningsopplysningene fra Skatteetaten. Ligningsopplysningene brukes til å fastsette korrekt uføretrygd for kalenderåret. Melding fra personen selv er dermed ikke avgjørende for at uføretrygden for kalenderåret skal bli korrekt.
Tredje ledd – Perioder med hvilende rett
Dette fremkommer av folketrygdloven § 12-10 tredje ledd at hver periode med hvilende rett er fem år.
I forbindelse med etteroppgjøret av år fire med hvilende rett, blir personen kontaktet av NAV. Personen må svare på om vedkommende ønsker å søke om å beholde retten til den opprinnelige uføregraden i ytterligere fem år. Det er personen ønske som skal legges til grunn. Det skal derfor ikke foretas noen vurderinger av retten til uføretrygd når slik søknad blir fremsatt.
Selv om personen ikke har svart på henvendelser, kan det anses som søknad om fortsatt hvilende rett er fremsatt. Det kreves da at det foreligger gode grunner for at svar på henvendelsen ikke er gitt. Slike gode grunner kan for eksempel være at personen ikke har mottatt henvendelsen fra NAV. I tillegg kan personens manglende kontakt med NAV for å få iverksatt uføretrygden igjen eller for å få den opphørt, underbygge at vedkommende ønsker å beholde den hvilende retten. Det er sannsynlig at en person kontakter NAV hvis vedkommende ønsker at utbetalingen skal iverksettes igjen eller at retten til uføretrygd skal opphøre. Det skal som følge av dette ikke foretas en streng fortolkning av hva som omfattes av gode grunner.
Retten til uføretrygd opphører hvis personen ikke har hatt rett til utbetaling av uføretrygd i 10 etterfølgende år.
Fjerde ledd – Telling av år med hvilende rett
Fordi det bare er hele kalenderår uten rett til utbetaling av uføretrygd som gir hvilende rett til uføretrygd, stanses telling av år med hvilende rett når personen ett år får rett til utbetaling av uføretrygd. En person som for eksempel har hatt tre kalenderår uten rett til utbetaling, men så får et år med inntekt lavere enn 80 prosent av oppjustert inntekt før uførhet (IFU), har rett til utbetaling av uføretrygd det året. Fra og med januar det kalenderåret, vil vedkommende ikke ha hvilende rett.
Neste gang etteroppgjøret viser at personen har ett kalenderår uten rett til utbetaling av uføretrygd, vil en ny fem års - periode med hvilende rett begynne. Denne perioden begynner fra og med januar i det kalenderåret hvor det på nytt ikke var rett til utbetaling av uføretrygd.
Kapittel 4 Etteroppgjør
Generell kommentar
Kapittel 4 inneholder regler om etteroppgjør og gir utfyllende bestemmelser til folketrygdloven § 12-14 fjerde ledd. Kapittelet inneholder også regler for gjennomføringen av tilbakekreving som følge av etteroppgjøret.
- § 4-1 Etteroppgjør
- § 4-2 Gjennomføring av tilbakekreving i etteroppgjøret
§ 4-1 Etteroppgjør
Denne bestemmelsen omhandler etteroppgjøret som foretas i etterkant av at Arbeids – og velferdsetaten har mottatt likningsopplysninger fra Skatteetaten. Det er også gitt regler for når etteroppgjør kan unnlates.
Første ledd – Etteroppgjør av uføretrygd
Det skal foretas et etteropgjør i de tilfeller hvor en person i løpet av kalenderåret har fått utbetalt for lite eller for mye uføretrygd. Dette følger at folketrygdloven § 12-14 fjerde ledd andre punktum og er understreket i forskriftsbestemmelsens første ledd første punktum.
Etteroppgjøret er en avregning hvor det ikke vurderes skyld. Uføretrygd som er utbetalt i kalenderåret sammenlignes med ny fastsatt årlig uføretrygd basert på den ferdigliknede inntekten. Viser det seg at det er utbetalt for lite eller for mye uføretrygd, skal det gjennomføres etteroppgjør uavhengig av hva som er årsaken til feilutbetalingen. Når det er utbetalt for mye skal det foretas en avregning av det feilutbetalte beløpet. Det har ingen betydning for avregningen om vedkommende har meldt fra om inntekten eller ikke.
Andre ledd – Kalenderårsinntekt
[Ny 1/15]
Det fremkommer i andre ledd at etteroppgjøret skal baseres på kalenderårsinntekt. Dette betyr utbetaling av uføretrygd og inntekt fra og med 1. januar til og med 31. desember. En person som for eksempel fra juli 2015 får en fast månedsinntekt på 15 000 kroner, skal få en reduksjon i uføretrygden i 2015 ut fra en inntekt på 15 000 kroner x 6 måneder = 90 000 kroner.
For det året hvor personen innvilges uføretrygd og året hvor uføretrygden opphører, tar etteroppgjøret utgangspunkt i perioden hvor personen mottok uføretrygd og inntekten vedkommende fikk utbetalt i samme periode.
Eksempel:
En person innvilges uføretrygd fra september 2015. Vedkommende hadde i 2015 en inntekt på 400 000 kroner. I perioden januar – august ble det utbetalt 300 000 kroner og 100 000 kroner ble utbetalt i perioden september – desember. Her er det bare 100 000 kroner som er av betydning i etteroppgjøret.
Tredje ledd – Tilfeller hvor etteroppgjør kan unnlates
Etteroppgjør skal gjennomføres når det er utbetalt for lite eller for mye uføretrygd. I andre ledd fremkommer likevel tilfeller hvor etteroppgjør kan unnlates. Dersom for lite utbetalt uføretrygd i kalenderåret utgjør mindre enn 25 prosent av rettsgebyret etter lov av 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr kan etteroppgjør unnlates. Etteroppgjør kan også unnlates dersom for mye utbetalt uføretrygd i kalenderåret utgjør mindre enn ett rettsgebyr.
Tilfeller hvor det feilutbetalte beløpet er lavere enn henholdsvis ett rettsgebyr og 25 prosent av rettsgebyret, skal behandles likt som tilfeller hvor det ikke har vært en feilutbetaling.
Fjerde ledd – Unntak fra tilbakekreving ved arbeidsforsøk
Det er i tredje ledd gitt et unntak fra bestemmelsen i første ledd om tilbakekreving av for mye utbetalt uføretrygd. Dette unntaket gjelder for enkeltstående arbeidsforsøk.
Tilbakekreving kan unnlates dersom personen ikke har hatt inntekt i begynnelsen av året eller inntekten i det tidsrommet var under inntektsgrensen og den årlige inntekten deretter oversteg 80 prosent av oppjustert inntekt før uførhet (IFU), jf. bestemmelsen i folketrygdloven § 12-14 tredje ledd. En konsekvens av dette er at det er viktig å klargjøre når i kalenderåret inntekten ble utbetalt. Personen må selv dokumentere dette, for eksempel med levering av lønnsslipper fra arbeidsgiver. Hva som anses som «i begynnelsen av året» må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle.
Personens inntekt i kalenderåret skal i vurderingen sammenlignes med IFU oppjustert ut fra endringer i folketrygdens grunnbeløp.
Det er en forutsetning at det er et enkeltstående arbeidsforsøk, se andre punktum. Det er ikke anledning til å unnlate tilbakekreving grunnet arbeidsforsøk flere påfølgende år. I slike tilfeller skal tilbakekreving gjennomføres etter bestemmelsen i første ledd. Anses for eksempel 2015 for et år med arbeidsforsøk kan det ikke være arbeidsforsøk i 2016. Har det gått flere år imellom, kan det vurderes om det har vært et arbeidsforsøk.
Femte ledd – Etteroppgjør ved dødsfall
Det følger av fjerde ledd at det ikke skal gjennomføres etteroppgjør dersom den uføretrygdede døde i det året etteroppgjøret gjelder for. Dette gjelder uavhengig av om et etteroppgjør kunne vist at vedkommende hadde fått utbetalt for lite eller for mye uføretrygd. Det skal imidlertid foretas etterbetaling dersom dødsfallet skjedde i etterkant av etteroppgjørsåret men før etteroppgjøret gjennomføres. Tilbakekreving skal unnlates i disse tilfellene.
Dersom personen dør etter at avregning eller tilbakekreving er iverksatt, skal kravet håndteres som et krav mot dødsbo.
Sjette ledd – Melding om resultatet av etteroppgjøret
Vedtak om etteroppgjør er et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav b). Personen skal ha melding om dette vedtaket, jf. forvaltningsloven § 27. I femte ledd understrekes at det skal gis melding til personen om resultatet av etteroppgjøret og at vedkommende skal få en frist til å uttale seg. Etter at fristen er gått ut, skal det sendes melding til personen. Dette kan likevel unnlates dersom vedkommende selv ikke kommer med kommentarer til varselet. I slike tilfeller vil varselet som er sendt ut anses som melding om vedtak.
Når det foretas etterbetaling, gis det ikke frist til personen for å komme med kommentarer etter at det er sendt melding om resultatet av etteroppgjøret.
Sjuende ledd – Etteroppgjøret utsettes ikke på grunn av klage på likningen
Etteroppgjøret er avhengig av inntektsopplysninger fra likningen. Etter at inntekten er ferdig liknet kan imidlertid personen klage på likningen. En slik klage vil ikke medføre utsettelse av etteroppgjøret. Viser det seg senere at likningen er blitt endret slik at utfallet av opprinnelig etteroppgjør endres, skal det imidlertid foretas en revisjon av etteroppgjøret hvor den endrede inntekten skal brukes.
Foreldelse
Foreldelsesfristen regnes fra tidspunktet for endelig vedtak om etteroppgjør, se folketrygdloven § 22-14 andre ledd.
§ 4-2 Gjennomføring av tilbakekreving i etteroppgjøret
Når etteroppgjøret viser at det er utbetalt for mye uføretrygd, skal det gjennomføres en tilbakekreving. Bestemmelsen inneholder regler for hvordan denne tilbakekrevingen skal gjennomføres.
Første ledd – Avregning av for mye utbetalt uføretrygd
Det fremkommer av første ledd hvilke ytelser det kan avregnes i. Listen over ytelser er uttømmende.
Avregning i framtidig ytelse
Når det er utbetalt for mye uføretrygd fordi personen har hatt inntekt over inntektsgrensen, kan det feilutbetale beløpet avregnes i fremtidig uføretrygd. Etter første ledd første punktum kan det i tillegg avregnes i følgende ytelser: etterlattepensjon og overgangsstønad etter folketrygdloven kapitlene 15, 16 og 17, ektefelletillegg og barnetillegg som kan reduseres etter folketrygdloven §§ 3-26 og 12-16, alderspensjon etter kapitlene 19 og 20, avtalefestet pensjon i offentlig sektor, krigspensjon og pensjon etter yrkesskadetrygdloven.
Det kan ikke avregnes i avtalefestet pensjon i privat sektor. I slike tilfeller må det feilutbetalte beløpet kreves inn på ordinær måte, se kommentaren til tredje ledd.
Avregning ved overgang fra en ytelse til en annen
Når det er iverksatt avregning i en ytelse, skal avregningen fortsette etter at personen har hatt en eventuell overgang til annen ytelse. I utgangspunktet fortsetter avregningen med samme beløp selv om den nye ytelsen ikke er likelydende med den forrige, se kommentar til andre ledd.
Avregning av feilutbetalt forsørgingstillegg
Når det er feilutbetalt forsørgingstillegg kan avregningen gjennomføres selv om tillegget er opphørt. Dette betyr at en person som har fått beregnet avregningen etter andre ledd, vil ha samme avregning etter at tillegget er opphørt.
Andre ledd – Avregningens størrelse
Personen får tilbud om å betale inn hele det feilutbetalte beløpet. Avregning iverksettes dersom beløpet ikke er innbetalt innen forfall. I utgangspunktet skal det avregnes med 10 prosent av samlet månedlig ytelse. Avregningen kan imidlertid settes høyere enn 10 prosent. Vedkommende kan selv be om å få betale et høyere beløp. Dersom personen ønsker et lavere avregningsbeløp, må vedkommende søke om dette. Dette gjelder likevel ikke når utestående tilbakebetalingsbeløp er lavere enn 10 prosent av månedlig ytelse. I tilfeller hvor det feilutbetalte beløpet er lavere enn 10 prosent av ytelsen, skal hele beløpet avregnes i en utbetalingsmåned.
Kontakter personen Arbeids – og velferdsetaten for å få et lavere avregningsbeløp, skal dette vurderes konkret ut fra den økonomiske situasjonen til vedkommende.
Det avregnede beløpet beregnes før en eventuell reduksjon i uføretrygd grunnet inntekt som overstiger inntektsgrensen. Etter andre ledd skal barnetillegg etter folketrygdloven § 12-15 være med ved beregning av brutto ytelse før en eventuell reduksjon grunnet inntekt etter folketrygdloven § 12-16. Imidlertid brukes barnetillegg etter reduksjon av ytelse foretatt med hjemmel i folketrygdloven §§ 12-14 og 12-16. Det er dermed barnetillegg til utbetaling som benyttes. Dette gjelder i motsetning til uføretrygd hvor det er uføretrygd før reduksjon for inntekt som brukes.
Det er situasjonen måneden etter vedtak om etteroppgjør som er avgjørende ved avregningen. Det er dette som er virkningstidspunktet for endringen. Dersom det for eksempel fattes vedtak om etteroppgjør og avregning i oktober, er det personens ytelse per november som er avgjørende. Det er fra måneden etter at vedtaket er fattet avregningen iverksettes.
Dersom personen for eksempel får innvilget forsørgingstillegg etter at avregning er iverksatt, tas det ikke hensyn til den økte ytelsen i avregningen. Det samme gjelder i tilfeller hvor tillegget opphører og ytelsen går ned.
Avregningen skal gjennomføres etter trekk til forskuddsskatt, men før utleggstrekk.
Eksempel 1:
En person har en uføretrygd på 20 000 kroner brutto per måned og har en 10 prosent avregning på 2 000 kroner per måned. Personen går over til alderspensjon fra januar 2017 og får en ytelse på 21 000 kroner brutto per måned. Utgangspunktet er at avregningen fortsatt skal være på 2 000 kroner selv om dette fra januar 2017 ikke lenger utgjør 10 prosent av brutto ytelse.
Eksempel 2:
En person har en uføretrygd på 22 000 kroner brutto per måned og har en 10 prosent avregning på 2 200 kroner per måned. Vedkommende innvilges barnetillegg fra desember 2016 og dette gir en samlet uføretrygd på 24 945 kroner brutto per måned før inntektsregulering. Utgangspunktet er at avregningen fortsatt skal være på 2 200 kroner selv om dette fra desember 2016 ikke lenger utgjør 10 prosent av brutto ytelse.
Eksempel 3:
En person har uføretrygd og barnetillegg på til sammen 25 000 kroner brutto per måned. Vedtak om etteroppgjør fattes i oktober 2016 med avregningsbeløp på 2 500 kroner hver måned. Dette iverksettes fra november 2016. I desember blir det fattet vedtak om opphør av barnetillegg tilbake til september 2016 fordi vedkommende fra det tidspunktet ikke hadde rett til barnetillegg. Uføretrygden reduseres til 23 000 kroner brutto per måned fra september. Personen kontakter NAV fordi den økonomiske situasjonen er endret og dette vanskeliggjør en fortsatt avregning på 2 500 kroner hver måned. Avregningsbeløpet kan da settes ned.
Tredje ledd – Avregning når det ikke er ytelse å avregne i
I tredje ledd fremkommer det at inndrivingen av kravet kan gjøres etter reglene i lov om innkreving av underholdsbidrag mv (bidragsinnkrevingsloven) dersom det ikke blir utbetalt ytelse som er nevnt i første ledd. Dette gjelder for eksempel når personen mottar avtalefestet pensjon fra privat sektor. Det er Arbeids – og velferdsetaten som gjennomfører inndrivingen av kravet.
I tilfeller hvor vedkommende ikke lenger har utbetaling av uføretrygd, for eksempel på grunn av høy inntekt, kan NAV inndrive for mye utbetalt uføretrygd ved trekk i lønn etter lov om fordringshavernes dekningsrett (dekningsloven) § 2-7 første ledd.
Dersom vedkommende ikke mottar ytelse eller lønn, må kravet innkreves ved ordinær tvangsinnkreving.
Foreldelse
Avregning og trekk etter denne bestemmelsen og folketrygdloven § 12-14 avbryter foreldelse, se folketrygdloven § 22-14 femte ledd.