Rundskriv

§ 12-10 Fastsetting og endring av uføregrad    

Utarbeidet av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Regelverkskontoret.

Sist endret 26.02.2015, jf. overskriften:

§ 12-10 fjerde ledd. Økning av uføregrad

 

Innhold  

Generell kommentar 
§ 12-10 første ledd. Gradering av uføretrygd 
Uføregrad fastsettes etter intervaller på fem prosent. 
Første ledd siste punktum  - Uføregrad under 100 prosent skal vurderes 
§ 12-10 andre ledd. Ingen endring av uføregrad ved inntekt over inntektsgrensen 
§ 12-10 tredje ledd. Bortfall av uføretrygd ( hvilende rett) 
Tredje ledd første punktum - Rett til å beholde uføregrad når uføretrygden faller bort 
Tredje ledd andre punktum - Ny periode med hvilende rett 
Overgang fra uførepensjon til uføretrygd 
§ 12-10 fjerde ledd. Økning av uføregrad

 

 

Generell kommentar

Når en person har tapt hele inntektsevnen gis det 100 prosent uføretrygd. Ved delvis tap av inntektsevnen gis det gradert uføretrygd tilsvarende inntektstapet til vedkommende. 

Uføretrygden graderes etter hvor mye inntektsevnen er varig nedsatt. Inntektsevnen må som hovedregel være varig nedsatt med minst halvparten, jf. § 12- 7 første ledd. Uføregraden fastsettes ved å sammenligne oppjustert inntekt før uførhet (IFU) og inntekt etter uførhet (IEU). Det er viktig at inntekt før uførhet blir oppjustert til virkningstidspunktet for at sammenligningen skal bli gjort med grunnlag i det samme grunnbeløpet. Se § 12- 9 og rundskrivet til denne bestemmelsen for en nærmere angivelse av hvordan inntekt før og etter uførhet fastsettes. 

Ved graderingen av uførheten benyttes fem prosent intervaller, for eksempel 55, 60, og 65 prosent. 

Innvilget uføregrad endres ikke selv om utbetalingen av uføretrygden reduseres fordi personen etter innvilgelse av uføretrygd har inntekt som overstiger inntektsgrensen. Utbetalingen av uføretrygden blir redusert ut fra inntekten som overskrider inntektsgrensen, jf. § 12- 14 og rundskrivet til denne bestemmelsen.      

§ 12-10 første ledd. Gradering av uføretrygd

Når uføregraden fastsettes, sammenlignes personens inntektsevne før og etter uførhet.  

Hvis vedkommende ikke har en restinntektsevne, fastsettes inntekt etter uførhet  til null kroner. Uføregraden blir da 100 prosent. Det innvilges gradert uføretrygd til en person  som har en restinntektsevne i behold. Uføregraden tilsvarer inntektsevnen som er bortfalt på grunn av sykdom. Dette er inntektstapet til personen. 

Ved fastsetting av uføregrad brukes ordinære avrundingsregler. Hvis bortfalt inntektsevne er 52 prosent, innvilges det 50 prosent uføretrygd. Tilsvarende vil en bortfalt inntektsevne på 68 prosent, medføre en uføregrad på 70 prosent. Vilkår om varig nedsatt inntektsevne med minst halvparten må imidlertid være oppfylt, jf. 12-7 første ledd. Det rundes derfor eksempelvis ikke oppover fra 48 prosent til 50 prosent. Tilsvarende gjelder ved innvilgelse av uføretrygd med henholdsvis 40 og 30 prosent uføregrad, jf. §§ 12-7 andre ledd og 12-17 første ledd bokstav c. 

For å fastsette uføregrad må den fremtidige inntekten sammenlignes med oppjustert inntekt før uførhet. Dette gjøres på denne måten: 

((Inntekt før uførhet – inntekt etter uførhet) / inntekt før uførhet) x 100 

Eksempel 1:

En person har en fastsatt inntekt før uførhet oppjustert til virkningstidspunktet på 610  000 kroner. Inntekt i 50 prosent stilling er 275  000 kroner.   

 ((610 000 – 275 000) / 610 000) x 100 = 55 prosent 

Personen innvilges 55 prosent uføretrygd selv om vedkommende arbeider videre i en 50 prosent stilling.      

Avrundingsreglene kan medføre at en person får innvilget en høyere uføregrad enn det inntektstapet tilsvarer.       

Eksempel 2:

En person har en fastsatt inntekt før uførhet oppjustert til virkningstidspunktet på 550 000 kroner. Inntekten er 10 000 kroner.  

((550  000 – 10  000) / 550  000) x 100 = 98 prosent 

Inntektstapet er på 98 prosent. Dette skal avrundes oppover slik at uføregraden blir 100 prosent. Inntekt etter uførhet fastsettes her til 10 000 kroner.      

Hvis hele eller deler av inntektsevnen er redusert grunnet andre forhold enn sykdom, vil ikke dette ha betydning for fastsettelsen av uføregrad. For eksempel vil en selvstendig næringsdrivende som mister markedsandeler og derfor har en redusert inntekt, ikke få kompensert for dette ved fastsettelsen av uføregrad. 

Ved vurderingen av hva som er årsaken til den nedsatte inntektsevnen, og om personen har inntektsmuligheter som ikke utnyttes, er det vurderingene gjort etter §§ 12- 6, 12-7 og 12- 9 som er avgjørende. Se rundskrivene til disse bestemmelsene for en nærmere angivelse av hvilke momenter som vektlegges. 

Eksempel 3:

En person er hjemmeværende med omsorg for små barn og har ikke vært i arbeid på flere år. Personen har over tid utviklet ulike diffuse sykdomsplager uten konkrete funn. Hvis det er sykdomsplagene som er hovedårsaken til at personen nå ikke kan være i arbeid, kan det innvilges uføretrygd. Hvis det derimot er andre utenforliggende årsaker, vil det ikke kunne innvilges uføretrygd selv om personen ikke kan være i inntektsgivende arbeid. 

Uføregrad fastsettes etter intervaller på fem prosent

Ved fastsetting av uføregrad brukes ordinære avrundingsregler. Inngangsvilkårene i § 12-7 om at inntektsevnen må være varig nedsatt med minst 50 prosent eller 40 prosent ved overgang fra arbeidsavklaringspenger til uføretrygd er likevel ufravikelige. Hvis inntektstapet er på 38 prosent kan personen derfor ikke innvilges uføretrygd. Samme vurdering gjelder for innvilgelse av 30 prosent uføretrygd med yrkesskadefordeler etter § 12-17.  

Eksempel 1:

En person har en fastsatt inntekt før uførhet oppjustert til virkningstidspunktet på 500 000 kroner. Inntekt etter uførhet er 300 000 kroner. Personen mottar arbeidsavklaringspenger når søknaden om uføretrygd framsettes. Den reduserte inntektsevnen er:   

((500 000 – 300 000) / 500 000) x 100 =  40 prosent     

Personen innvilges 40 prosent uføretrygd, jf. §12-7 andre ledd.   

Eksempel 2:

En person har en fastsatt inntekt før uførhet oppjustert til virkningstidspunktet på 430000 kroner. Inntekt etter uførhet er 219-.500 kroner. Personen mottar sykepenger når kravet om uføretrygd framsettes. Den reduserte inntektsevnen er:     

((430 000 – 219 500) / 430 000) x 100 = 49 prosent     

Personen kan ikke innvilges uføretrygd fordi inntektsevnen ikke er varig nedsatt med minst halvparten, jf. § 12-7 første ledd. 

Første ledd siste punktum – Uføregrad under 100 prosent skal vurderes   

I første ledd siste punktum er det presisert at det alltid skal vurderes om uføregraden kan

settes lavere enn 100 prosent. Uavhengig av personens sykdomsforhold og kontakt med arbeidslivet skal derfor NAV alltid foreta en konkret vurdering av om uføregraden skal være lavere enn 100 prosent. Selv om det er 100 prosent uføregrad som er særskilt nevnt, skal det foretas samme vurdering for tilfeller med lavere uføregrader. Er det for eksempel innvilget 60 prosent uføretrygd, skal det ha vært vurdert om lavere uføregrader var  aktuelt. 

Presiseringen endrer ikke på hvordan inntekt før og etter uførhet fastsettes etter § 12- 9 og fastsettingen av uføregrad.  

§ 12-10 andre ledd. Ingen endring av uføregrad ved inntekt over inntektsgrensen

Det fremkommer i andre ledd at personens uføregrad ikke endres selv om inntekten øker og overstiger inntektsgrensen. Utbetalingen av uføretrygden blir likevel redusert, se § 12- 14 og rundskrivet til denne bestemmelsen.    

En person som er innvilget 100 prosent uføretrygd, kan på grunn av økning i inntekten ha en utbetaling av uføretrygd  tilsvarende for eksempel 30 prosent. Personen beholder likevel 100 prosent uføregrad.    

 

§ 12-10 tredje ledd. Bortfall av uføretrygd (hvilende rett)

Det er i tredje ledd gitt en bestemmelse om hvilende rett til uføretrygd for  tilfeller hvor det etter § 12- 14 tredje ledd ikke lenger er rett til utbetaling av uføretrygd.   

Tredje ledd første punktum - Rett til å beholde uføregrad når uføretrygden faller bort   

I tredje ledd fremkommer det at en person som ikke får utbetalt uføretrygd på grunn av høy inntekt, § 12-14 tredje ledd, får beholde retten til uføretrygd i fem år. Med inntekt menes pensjonsgivende inntekt og tilsvarende inntekt fra utlandet, se rundskrivet til § 12-14. 

Hvilende rett forutsetter at personen i løpet av et helt kalenderår  ikke hadde rett til utbetaling av uføretrygd på grunn av inntektsforholdene. Det er retten til utbetaling av uføretrygd som er det avgjørende, ikke om personen faktisk har hatt en utbetaling eller ikke. Det er heller ikke avgjørende om personen har meldt fra om inntekten.      

De fem årene med hvilende rett regnes fra januar i første kalenderår hvor personen ikke har hatt noen rett til utbetaling av uføretrygd. Vurderingen av personens rett til utbetaling blir gjort i etteroppgjøret. Hvilke år som skal regnes med, er derfor ikke klart før høsten etter det aktuelle kalenderåret. Se nærmere om etteroppgjøret i § 12-14 og forskrift om uføretrygd §§ 4-1 og 4-2.   

Det er bare hele kalenderår hvor personen ikke har hatt rett til utbetaling av uføretrygd som regnes med i femårsperioden. År hvor vedkommende har hatt rett til utbetaling av uføretrygd vil avbryte perioden. Neste periode starter ikke før neste gang personen har et helt kalenderår uten rett til utbetaling. Se forskrift om uføretrygd § 3-4 og rundskrivet til den bestemmelsen for en nærmere redegjørelse av hvordan periodene med hvilende rett fastsettes. 

Eksempel:

En person har i perioden 2016 – 2018 inntekt i tillegg til uføretrygd. Retten til utbetaling av uføretrygd blir vurdert i etteroppgjøret for de ulike årene. Etteroppgjøret for 2016 viser at personen ikke hadde rett til utbetaling av uføretrygd det året. Etteroppgjøret for 2017 viser at vedkommende hadde rett til noe utbetaling av uføretrygd. Etteroppgjøret for 2018 viser at vedkommende ikke hadde rett til utbetaling av uføretrygd det året. Personen har etter dette hvilende rett i 2016, men denne perioden opphører fra 2017. Vedkommende begynner på en ny femårsperiode med hvilende rett fra januar 2018. 

Tredje ledd andre punktum – Ny periode med hvilende rett

En person som i løpet av en periode på fem år ikke har hatt utbetaling av uføretrygd, vil bli kontaktet av NAV med spørsmål om vedkommende ønsker å beholde retten til uføretrygd i ytterligere fem år. Dette gjøres i forbindelse med etteroppgjøret for år nummer fire uten rett til utbetaling av uføretrygd. Personen må gi beskjed dersom det er ønskelig at retten til uføretrygd skal falle bort. Hvis ikke forutsettes det at vedkommende ønsker å beholde retten til uføretrygd i ytterligere fem år. Retten  til uføretrygd opphører hvis personen ikke har hatt rett til utbetaling av uføretrygd i 10 etterfølgende år.   

Se også forskrift om uføretrygd § 3-4 og rundskrivet til denne bestemmelsen.   

Overgang fra uførepensjon til uføretrygd

For personer som ved overgangen fra uførepensjon til uføretrygd er innvilget hvilende pensjonsrett, men ikke har noen utbetaling av uførepensjon, vil tellingen av de fem årene med hvilende rett starte fra 1.januar  2015. Dette forutsetter at vedkommende i 2015 ikke har noen utbetaling av uføretrygd. Dette blir ikke klart før i etteroppgjøret for 2015. Retten til en ny femårsperiode gjelder uavhengig av hvor lenge personen har hatt hvilende pensjonsrett før 31. desember  2014.     

Eksempel:

En person har 100 prosent uførepensjon, men har som følge av inntekt ingen utbetaling av uførepensjon 31. desember 2014. Det er innvilget hvilende pensjonsrett i fem år fra 1. juni 2012. I etteroppgjøret for 2015 blir det klart at vedkommende ikke hadde rett til utbetaling av uføretrygd

for 2015. Personen begynte da på en ny femårsperiode fra 1. januar 2015.   

§ 12-10 fjerde ledd. Økning av uføregrad

[Endret 2/15]

Det er en forutsetning for innvilgelse av økt uføregrad at inntektsevnen har blitt ytterligere varig nedsatt. Inngangsvilkårene for en økning i uføregrad er i utgangspunktet like som for en førstegangsinnvilgelse og det er derfor ikke tilstrekkelig at personens inntektsevne er ytterligere redusert en kortere periode. Alle inngangsvilkårene må vurderes på nytt, med unntak av vilkår om forutgående medlemskap etter § 12-2. Når uføregraden økes, fastsettes det et nytt uføretidspunkt som anvendes hvis dette er til fordel for vedkommende, jf. § 12- 8 andre ledd. 

Hvis personen ikke lenger har noen inntektsevne, økes uføregraden til 100 prosent. I andre tilfeller vil vedkommende etter økning av uføregrad, fortsatt ha en gradert uføretrygd.   

For at personen skal kunne innvilges økt uføregrad må det framsettes en søknad om dette, jf. § 22-13 første ledd første punktum.