Rundskriv

§ 11-6 Bistand til å skaffe seg eller beholde arbeid

Utarbeidet 1.3.2010 av NAV Drift og utvikling, Fag Drift og utvikling, Seksjon for arbeid og aktivitet

Sist endret 17.3.2015 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Regelverkskontoret jf. overskriften:

§ 11-6 bokstav b – Deltar på et arbeidsrettet tiltak, underoverskrift "Særlig om arbeidsavklaringspenger under utdanning", se avsnittet "Varighetsbegrensning"

Innledning

[Endret 1/12, 2/12, 1/13]

Det er et vilkår for rett til arbeidsavklaringspenger at bruker får bistand og/eller oppfølging fra NAV. Formålet med bistanden og oppfølgingen som tilbys bruker, skal være å sette bruker i stand til å skaffe seg eller beholde et arbeid som bruker kan utføre, med andre ord å bedre evnen til å utføre et ordinært inntektsgivende arbeid.

Folketrygdloven § 11-6 er et inngangsvilkår for arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønader. De som på grunn av sykdom, skade eller lyte har fått arbeidsevnen nedsatt i en slik grad at vedkommende hindres i å beholde eller skaffe seg arbeid, og som får aktiv behandling, deltar på et arbeidsrettet tiltak eller får annen oppfølging for å komme i arbeid, vil fylle vilkåret i § 11-6. Arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønader kan også gis til personer som etter å ha prøvd behandling og/eller tiltak, fortsatt anses å ha en viss mulighet for å komme i arbeid og som får arbeidsrettet oppfølging fra NAV.

Alle som henvender seg til et NAV-kontor og som ønsker eller har behov for bistand til å komme i arbeid, har en lovfestet rett til å få vurdert sitt bistandsbehov, jf. NAV-lovens § 14a. Brukere som har et bistandsbehov, har rett til å delta i utarbeidelsen av en konkret og gjensidig forpliktende plan for hvordan de skal komme i arbeid (aktivitetsplan). NAV skal i samråd med bruker vurdere om det finnes virkemidler eller tiltak (aktiviteter), som er nødvendige og hensiktsmessige for at bruker skal komme i arbeid, og om brukeren kan prioriteres til disse. Bistanden, oppfølgingen og kravene til egenaktivitet utover plikten til å ta imot tilbud om tiltak eller behandling skal tilpasses den enkeltes forutsetninger og funksjonsnivå. Aktiviteten bør være av et slikt omfang at det tilsvarer 100 % såframt ikke brukers helsesituasjon er til hinder for dette.

Da arbeidsavklaringspenger ble innført, var vilkåret i § 11-6 at bruker hadde «behov for» aktiv behandling, arbeidsrettet tiltak eller oppfølging. Hvis bruker fylte vilkårene i § 11-5, ble vilkåret i § 11-6 ansett for å være oppfylt på innvilgelsestidspunktet. Dersom bruker på grunn av sykdom, skade eller lyte hadde fått arbeidsevnen nedsatt i en slik grad at vedkommende var hindret i å beholde eller skaffe seg arbeid, skulle vedkommende derigjennom anses for å ha et behov for aktiv behandling, arbeidsrettet tiltak eller annen oppfølging fra NAV for å komme i arbeid, jf. tidligere § 11-6.

Departementet uttalte i prp. 118L (2011-2012) at ordlyden i § 11-6 isolert sett kunne tyde på at det var tilstrekkelig at bruker hadde et behov for bistand for å få rett til arbeidsavklaringspenger. Departementet ønsket å tydeliggjøre at det ikke var meningen at en skal få ytelsen utover perioder der en faktisk blir prioritert til og deltar på tiltak. Det er heller ikke tilstrekkelig at brukeren har behov for behandling. Behandlingen må være tilgjengelig og brukeren må faktisk benytte seg av den.

Fra 1. januar 2013 ble derfor begrepet «behov for» fjernet fra folketrygdloven § 11-6. For å få rett til ytelser etter folketrygdloven kapittel 11 må bruker nå få aktiv behandling, delta på et arbeidsrettet tiltak eller få oppfølging fra NAV etter at behandling og/eller tiltak er forsøkt.

I forarbeidene ble det understreket at lovendringen ikke skulle regnes som en materiell endring, men derimot som en presisering av gjeldende rett.

Det er viktig å være klar over at arbeidsavklaringspenger etter § 11-13 andre ledd kan gis i nærmere angitte perioder, der bruker ikke får behandling eller deltar på tiltak.

I tillegg til å være et inngangsvilkår, kan § 11-6 anvendes som hjemmel for avslag på arbeidsavklaringspenger. NAV skal fortløpende vurdere om bruker fortsatt fyller vilkårene i § 11-6. Når NAV-kontoret etter en ny arbeidsevnevurdering kommer til at det ikke lenger er nødvendig og hensiktsmessig med aktiv behandling, arbeidsrettede tiltak eller annen oppfølging fra NAV for å komme i arbeid, kan arbeidsavklaringspenger avslås etter hovedregelen i § 11-13, jf. § 11-6. Dette kan være aktuelt i følgende tilfeller:

Bruker er ferdig avklart, og i stand til å gå tilbake til arbeid/skaffe seg nytt arbeid
Bruker er ferdig avklart, og skal søke hel eller gradert uføretrygd
Bruker har behov for medisinsk behandling, men ikke for å komme i arbeid.
Bruker har behov for et arbeidsrettet tiltak, men fyller ikke vilkårene/blir ikke prioritert.
Bruker har behov for et arbeidsrettet tiltak og/eller oppfølging fra NAV for å komme i arbeid, men ikke på grunn av sykdom, skade eller lyte.

Når NAV-kontoret etter en ny arbeidsevnevurdering kommer til at det ikke lenger er nødvendig og hensiktsmessig med aktiv behandling, arbeidsrettede tiltak eller annen oppfølging fra NAV for å komme i arbeid, og at bruker skal anses som ferdig avklart mot arbeid eller varig uføretrygd, skal NAV-kontoret som hovedregel fatte et oppfølgingsvedtak etter NAV-loven § 14a. Unntaket gjelder brukere som er i stand til å vende rett tilbake til sin arbeidsgiver etter fullført aktivitetsplan.

I tilfeller hvor bruker ikke lenger ønsker å forsøke behandling, tiltak og/eller oppfølging selv om NAV mener at dette fortsatt er nødvendig og hensiktsmessig for å komme i arbeid, må NAV Forvaltning vurdere om arbeidsavklaringspengene skal avslås. Avslaget kan i slike tilfeller gjøres med hjemmel i § 11-8 fordi bruker ikke fyller aktivitetskravene eller § 11-9 fordi bruker har fravær fra avtalt aktivitet. Forutsetningen for avslag er at verken behandling, arbeidsrettet tiltak eller oppfølging er aktuelt, med det å komme i arbeid som mål.

Arbeidsavklaringspengene kan også avslås i tilfeller hvor bruker ikke medvirker til å utarbeide en aktivitetsplan, jf. § 11-8.

§ 11-6 - Fellesvilkår: Bistand til å skaffe seg eller beholde arbeid

[Endret 5/11, 1/13]

Målet med bistanden skal være at bruker skal settes i stand til å skaffe seg eller beholde arbeid som han eller hun kan utføre ved å bedre evnen til å utføre et inntektsgivende arbeid. Dette gjelder uavhengig av om arbeidsavklaringspenger innvilges etter bokstav a, b eller c.

Med et arbeid som bruker kan utføre, menes et arbeid som han eller hun vil være i stand til å utføre ut fra sine fysiske og psykiske forutsetninger. Det er ikke et krav at bruker skal gå direkte over i ordinært arbeid etter gjennomført behandling eller tiltak . Bruker skal settes i stand til å stille på lik linje med ordinære arbeidssøkere. Arbeidet bør videre innebære at vedkommende blir selvforsørget så langt det er mulig. Bruker skal imidlertid vurderes i forhold til mulighetene for å få både heltids- og deltidsarbeid.

Beholde arbeid tar sikte på de som har sitt arbeidsforhold i behold og som har behov for bistand til å beholde de samme arbeidsoppgavene som tidligere, øke arbeidsinnsatsen eller beholde arbeidsforholdet ved å få andre arbeidsoppgaver hos arbeidsgiver. Det presiseres at bruker også i slike tilfeller skal vurderes i forhold til ethvert annet arbeid som vedkommende er i stand til å utføre.

**§ 11-6 bokstav a - Får aktiv behandling**

Aktiv behandling for å bedre arbeidsevnen

[Endret 5/1, 1/12, 1/13]

Med aktiv behandling menes den behandling som behandlende lege anbefaler bruker å gjennomføre med det formål å bedre arbeidsevnen. Dette må vurderes konkret ut fra brukers medisinske tilstand.

Behandling kan foregå i regi av annet helsepersonell enn leger, f.eks. av psykolog, fysioterapeut, kiropraktorer, manuell terapeut mv. Det er en forutsetning at slik behandling er et ledd i en medisinsk behandlingsplan.

I kravet til aktiv behandling ligger ikke noe vilkår om at det må foregå uavbrutte behandlingstiltak. Behandlingens art og omfang kan variere fra operative inngrep med innleggelse i helseinstitusjon til kortere, mer passive perioder med rekreasjon. Behandlingen kan i noen tilfeller bestå av egenaktivitet som svømming, gymnastikk, samtalegruppe, turer i skog og mark eller ro og fred. For at slike egenaktiviteter kan anses som aktiv behandling, er det et vilkår at det foreligger muligheter for en bedring av arbeidsevnen. Videre må det også alltid vurderes om det er andre og mer aktive tiltak som er mer hensiktsmessige.

Behandlingsplanen skal nedfelles i aktivitetsplanen , jf. arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 14a.

Det er en forutsetning at behandlende lege til enhver tid følger opp behandlingsplanen og foretar en evaluering av om behandlingen faktisk fører til bedring av arbeidsevnen. Det er derfor viktig at NAV setter opp tidspunkter for revurdering av aktivitetsplanen for å følge opp behandlende leges vurdering av behandlingsopplegget og om de øvrige vilkårene for arbeidsavklaringspenger fortsatt er oppfylt.

Dersom NAV er usikre på om behandlingsplanen kan anses som aktiv behandling i henhold til § 11-6, og derfor kan inntas som en del av aktivitetsplanen, bør saken forelegges rådgivende overlege. Rådgivende overlege vil, i samråd med saksbehandler, eventuelt kunne gå i dialog med behandlende lege.

I de fleste saker vil den medisinske utredningen av hvilken behandling som er hensiktsmessig være ferdig når det fremmes søknad om arbeidsavklaringspenger. I visse tilfeller kan det imidlertid være behov for videre medisinsk utredning/avklaring i forhold til en konkret diagnose eller utredning i forhold til et nytt behandlingsopplegg der tidligere behandling ikke har ført fram. I slike unntakstilfeller kan medisinsk utredning likestilles med aktiv behandling.

Arbeidsavklaringspenger kan ikke gis når formålet med behandlingen kun har som formål å unngå at sykdommen forverrer seg (vedlikeholdsbehandling), og det ikke kan forventes noen bedring av arbeidsevnen. Dersom brukers arbeidsevne er avklart og det ikke foreligger utsikt til bedring av arbeidsevnen ved behandling/tiltak, vil det kunne være aktuelt for bruker å sette frem krav om uføretrygd (hel eller gradert).

Aktiv behandling av rusmiddelavhengighet

[Endret 15/11,1/13]

Rusmiddelavhengige som har behov for behandling er ingen ensartet gruppe. Det er store variasjoner både med hensyn til omfang og art av misbruk, psykososiale problemfaktorer samt psykisk og somatisk helsetilstand. Det vil derfor også variere hvilket behov for aktiv behandling den enkelte rusmiddelavhengige har. Mange vil imidlertid ha sammensatt problematikk med rus og psykiatri.

Hvilke behandlingstiltak som er nødvendige for at bruker skal bli rusfri og senere klar for arbeidsrettede tiltak eller arbeid, må fremgå av uttalelse fra fastlege eller spesialisthelsetjenesten. Det er viktig at den som har ansvaret for rusbehandlingen også skriver uttalelsen. Formålet med behandlingen, tiltakene og oppfølgingen, skal være å sette bruker i stand til å skaffe seg eller beholde arbeid . Arbeidsavklaringspenger kan derfor ikke gis når formålet med behandlingen kun har som formål å unngå at sykdommen forverrer seg (vedlikeholdsbehandling), og det ikke kan forventes noen bedring av arbeidsevnen.

§ 11-6 stiller ikke noe krav til at bruker er i et aktivt behandlingsopplegg når det søkes om arbeidsavklaringspenger. Det kan derfor gis arbeidsavklaringspenger mens en rusmiddelavhengig venter på behandlingstiltak, jf. § 11-13 første ledd bokstav b. Det er imidlertid viktig at bruker gjennomfører relevant aktivitet under ventetiden, jf. § 11-8. Hva som er relevant aktivitet for den enkelte bruker må fremgå av uttalelsen fra den som har behandlingsansvaret.

Når det kun er snakk om rusmiddelavhengighet, eller rusmiddelavhengighet i kombinasjon med somatiske lidelser, må behandlingen i første omgang gå ut på å gjøre bruker rusfri. Innleggelse på institusjon for å bli rusfri med påfølgende ettervern vil som oftest være den nødvendige behandlingen. Behandling av somatiske lidelser kan eventuelt foregå parallelt med avrusningen.

For brukere som har psykisk sykdom i tillegg til rusavhengighet, kan det godtas at bruker går til behandling for å motiveres for innleggelse. Det må da stilles som krav at det er et konkret behandlingsløp i sikte. Gjennom tett oppfølging av den enkelte bruker må det avklares om det er noe progresjon i behandlingen. Hvis det ikke er progresjon i behandlingen, må det klargjøres hva som er årsaken til dette. NAV må kontinuerlig vurdere om målet med behandlingen er at bruker skal komme ut i arbeid, eller om det kun dreier seg om vedlikeholdsbehandling. Er NAV i tvil, må det innhentes nye medisinske opplysninger og saken må eventuelt legges frem for rådgivende lege.

Dersom det er utarbeidet en individuell plan vil denne samt referat fra oppfølgingsmøtene være nødvendige dokumenter i forbindelse med oppfølging av bruker.

Det kan i unntakstilfeller godtas annen type behandling enn institusjonsinnleggelse hvis dette er hensiktsmessig. Behandlingsplanen må i slike tilfeller være godkjent av spesialisthelsetjenesten.

Når det gjelder godkjenning av institusjon er hovedregelen at institusjonen skal være en del av spesialisthelsetjenesten eller en institusjon hvor spesialisthelsetjenesten kjøper plass. Bare rent unntaksvis kan andre type institusjoner godtas. I slike unntakstilfeller må det foreligge en godkjent behandlingsplan fra spesialisthelsetjenesten, hvor institusjonsoppholdet er en del av en helhetlig behandlingsplan.

For rusmiddelavhengige som har fått avslag og søker på nytt om arbeidsavklaringspenger, er det ikke anledning til å innvilge arbeidsavklaringspenger i ventetid på behandling. I slike tilfeller er det et vilkår at bruker er under behandling på søknadstidspunktet for arbeidsavklaringspenger. Hvis ikke skal det fattes vedtak om avslag på arbeidsavklaringspenger med hjemmel i § 11-6 bokstav b.

Spesielt om Legemiddelsassistert rehabilitering (LAR):

[Tilføyd 5/11, endret 1/13]

Formålet med legemiddelassistert rehabilitering (LAR) også kalt substitusjonsbehandling er å bidra til at personer med opioidavhengighet skal få økt livskvalitet og at den enkelte får bistand til å endre sin livssituasjon.

Bruk av opioidholdige legemidler i rehabiliteringsprosessen har som formål å vedlikeholde den enkeltes helse og normale funksjon og dermed gjøre opiat-misbrukeren i stand til å nyttiggjøre seg andre behandlingstilbud. Metadon eller andre medikamenter med lignende effekt (f.eks Subutex) vil derfor kunne være et stabiliserende virkemiddel i en samlet rehabiliteringsplan som har som formål å støtte aktiv behandling med utsikt til bedring av arbeidsevnen.

Hvis en bruker er henvist og under utredning for å iverksette substitusjonsbehandling, vil dette kunne likestilles med at bruker får aktiv behandling etter § 11-6 bokstav a. Vilkåret for arbeidsavklaringspenger vil således i utgangspunktet være oppfylt. Det må imidlertid foretas en konkret vurdering av hvorvidt målet med behandlingen er at brukere skal kunne fungere i arbeid på sikt. Hvis målet er at han eller hun kun skal rehabiliteres til å klare seg i dagliglivet (vedlikeholdsbehandling) vil ikke vilkåret for arbeidsavklaringspenger være oppfylt.

I tilfeller der LAR blir godkjent vil det ofte foreligge sammensatte personlighetsforstyrrelser og psykiske vansker. I tillegg vil det ofte foreligge en alvorlig somatisk sykdom, og som regel en betydelig psykososial svikttilstand i forhold til mestring.

I slike tilfeller må det være utarbeidet en samlet behandlingsplan som gir et helhetlig bilde av pasientens tilstand. Behandlingsplanen må utarbeides av behandlende lege som foreskriver substitusjonsbehandlingen og den må fremgå av legeerklæringen. Behandlingsplanen må inneholde både den behandling behandlende lege har anbefalt/iverksatt og de tiltak som fremgår av tiltaksplanen som saksbehandleren på sosialsenteret har utarbeidet. Behandler må i tillegg beskrive hva behandlingen innebærer, hva slags kontrollregime som gjelder og behandlers vurdering av arbeid som mål og fremtidig arbeidsmuligheter.

Bruker vil vanligvis etter ca et halvt til ett år med LAR være klar for å kunne starte opp med arbeidsrettede tiltak. Hvis bruker ikke er klar må det utredes nærmere hva som er årsaken til dette. Det må foretas en arbeidsevnevurdering, jf. NAV-loven § 14a. Ut i fra denne og medisinske opplysninger i saken må det vurderes om bruker er i stand til å starte opp i arbeidsrettede tiltak. Det må da utarbeides en ny aktivitetsplan. Dersom bruker ikke er i stand til å starte i arbeidsrettede tiltak, må man gjøre en vurdering av om årsaken er sykdom eller andre forhold. Dersom årsaken er sykdom, må man vurdere om bruker er avklart tilstrekkelig til at man kan si at bruker ikke lenger har en viss mulighet til å komme i arbeid. Dersom årsaken er andre forhold enn sykdom, må man vurdere om bruker fyller vilkårene til aktivitet i § 11-8.

Særlig om ADL-trening på folkehøgskole

[Tilføyd 12/14]

Arbeidsrettede tiltak kan benyttes for at personen skal komme i arbeid eller for å avklare brukers arbeidsevne før en søknad om uføretrygd kan behandles. For å tilstå arbeidsavklaringspenger må imidlertid målet med aktiviteten være å skaffe eller beholde inntektsgivende arbeid jf. forskrift om arbeidsrettede tiltak § 1-3.

ADL-trening er trening i å mestre dagliglivets aktiviteter. Noen ganger kan denne type trening være en forutsetning for å kunne begynne på arbeidsrettet aktivitet senere. ADL-trening kan skje hos fysioterapeut eller ergoterapeut og det finnes egne ADL-linjer på enkelte folkehøgskoler. ADL-trening på folkehøgskole likestilles i forhold til folketrygdloven § 11-6 med medisinsk behandling og skal ikke regnes som et arbeidsrettet tiltak.

Det kan tilstås arbeidsavklaringspenger til ADL-trening på folkehøgskole under følgende forutsetning:

Bruker må ha en viss mulighet til å komme i ordinært inntektsgivende arbeid på sikt. Hvis ikke ordinært inntektsgivende arbeid er målet verken på kort eller lang sikt, er bruker ikke i målgruppa for arbeidsavklaringpenger.
ADL-treningen må ha som mål å sette bruker i stand til å gjennomføre annen arbeidsrettet aktivitet (arbeidsrettede tiltak)
Planen må være at arbeidsrettede tiltak (annet enn varig tilrettelagt arbeid) skal gjennomføres etter ADL-treningen

Det kan ikke tilstås tilleggsstønader § 11-12 mens bruker gjennomfører ADL-trening, såframt det ikke pågår andre tiltak/aktiviteter som kan utløse rett til tilleggsstønader.

Det kan søkes om støtte til merutgifter til ADL-trening med hjemmel i folketrygdloven § 10-7. Dette skal dekke nødvendige merutgifter til opphold og opplæring på linjer med bo- og aktivitetstrening. Dette er utgifter som overstiger ordinære bo- og oppholdsutgifter ved skolen. Elevene må finansiere de vanlige utgiftene til folkehøgskolen selv og det gis ikke skolepenger etter forskrift om arbeidsrettede tiltak kap. 7 til denne typer tiltak.

**§ 11-6 bokstav b – Deltar på et arbeidsrettet tiltak**

[Endret 2/12, 6/12, 1/13]

Det er et vilkår for rett til arbeidsavklaringspenger at bruker deltar på et arbeidsrettet tiltak, for å beholde eller skaffe høvelig arbeid. Med arbeidsrettet tiltak i forhold til folketrygdloven § 11-6 menes:

Alle tiltak nevnt i forskrift om arbeidsrettede tiltak
Egenetablering jf forskrift om arbeidsavklaringspenger § 9
Enkelte kommunale tiltak

Deltakere på kvalifiseringsprogrammet kan ikke motta arbeidsavklaringspenger.

Særlig om arbeidsavklaringspenger under utdanning

Aldersbegrensning
Det følger av forskrift om arbeidsrettede tiltak § 7-2 at deltakere på opplæringstiltak skal være over 19 år. For å få tildelt opplæringstiltak i form av ordinær utdanning må deltaker være over 26 år. Opplæring i form av ordinær utdanning for tiltaksdeltakere under 26 år kan likevel gis dersom deltaker på grunn av sykdom, skade eller lyte er i en utdanningssituasjon som avviker vesentlig fra den som gjelder for annen ungdom. Se utfyllende regler til forskrift om arbeidsrettede tiltak kap. 7.

Dersom bruker ikke fyller vilkårene for unntak etter forskrift om arbeidsrettede tiltak § 7-2, kan bruker ikke få tildelt utdanning som tiltak. Bruker vil ikke ha rett til arbeidsavklaringspenger, da vilkåret i § 11-6 bokstav b) ikke kan anses som oppfylt i slike tilfeller. Før avslag kan gjøres, må det avklares at bruker ikke ønsker å ta imot tilbud om alternative tiltak som anses som hensiktsmessige og nødvendige.

Videregående skole
Hvis en elev i videregående skole (VGS) som fremmer krav om AAP har som mål å fortsette i VGS, og dette ikke kan godkjennes som nødvendig og hensiktsmessig etter tiltaksforskriften §§ 1-3 og 7-1, kan krav om AAP avslås med hjemmel i § 11-6 bokstav b). Før avslag kan gjøres, må det avklares at bruker ikke ønsker å ta imot tilbud om alternative tiltak som anses som hensiktsmessige og nødvendige.

Varighetsbegrensning

[ Endret 3/15]

Det følger av forskrift om arbeidsrettede tiltak § 7-3 at varigheten av opplæringen skal tilpasses deltakerens individuelle behov ut fra dennes muligheter på arbeidsmarkedet. Opplæring i form av ordinær utdanning for personer som har fått sin arbeidsevne nedsatt kan gis i inntil tre år. Varigheten kan forlenges dersom tiltaksdeltaker på grunn av sterke sosiale eller helsemessige problemer ikke kan gjennomføre en nødvendig og hensiktsmessig utdanning i løpet av tre år og er i en utdanningssituasjon som avviker vesentlig fra den som gjelder for andre. Se utfyllende regler til forskrift om arbeidsrettede tiltak kap. 7. Dersom bruker er under gjennomføring av utdanning og ikke fyller vilkårene for unntak fra varighetsbegrensningen etter tiltaksforskriften § 7-3, vil ikke vilkåret i ftrl. § 11-6 bokstav b) være oppfylt.

Delfinansieringsavtaler
Dersom bruker er under gjennomføring av utdanning og ikke fyller vilkårene for unntak etter forskrift om arbeidsrettede tiltak, kan AAP stanses med hjemmel i ftrl. § 11-13, jf. § 11-6 bokstav b) når bruker gjennomfører den egenfinansierte delen av aktivitetsplanen. Se egen rutine for del/egenfinansiering av studier og arbeidsavklaringspenger.

Særlig om tilfeller der bruker ikke blir prioritert til tiltak

Dersom bruker ikke blir prioritert til en type tiltak som anses som nødvendig og hensiktsmessig, vil ikke vilkåret i § 11-6 bokstav b) være oppfylt. Det samme gjelder dersom bruker har et behov for en viss type tiltak, men ikke blir prioritert til det konkrete tiltaket. Forutsetningen er at det ikke finnes andre arbeidsrettede tiltak som er nødvendige og hensiktsmessige, jf. forskrift om arbeidsrettede tiltak § 1-3.

Arbeidsutprøving hos egen arbeidsgiver

Arbeidsutprøving hos egen arbeidsgiver er et aktuelt virkemiddel først etter at brukers arbeidsmuligheter er vurdert mot ethvert arbeid i en arbeidsevnevurdering.

For å kunne tildele tiltak er det en forutsetning at arbeidsgivers tilretteleggingsplikt etter arbeidsmiljøloven § 4-2 er oppfylt. Det følger av arbeidsmiljøloven § 4-6 at arbeidsgiver skal tilrettelegge for en arbeidstaker «så langt det er mulig». Det betyr at ansvaret er vidtrekkende, men likevel ikke absolutt, og at arbeidsgiver i hvert enkelt tilfelle må foreta en konkret helhetsvurdering hvor flere ulike forhold må veies opp mot hverandre:

Virksomhetens art
Størrelse
Økonomi
Arbeidstakers forhold

Tilretteleggingsansvaret gjelder under hele arbeidsforholdet. Det betyr at arbeidsgiver har ansvaret selv om arbeidstaker er under behandling eller rehabilitering og uavhengig av om vedkommende mottar sykepenger eller arbeidsavklaringspenger som livsoppholdsytelse.

Arbeidsgiver skal så langt det er mulig iverksette de tiltak som er nødvendige for at arbeidstaker skal kunne opprettholde eller øke sin restarbeidsevne. Dersom bedriftsinterne tiltak ikke har vært forsøkt i tilstrekkelig grad, kan det gi grunnlag for å avslå krav om arbeidsavklaringspenger, fordi bruker ikke er hindret i å beholde arbeid pga nedsatt arbeidsevne, jf. § 11-5.

Arbeidspraksis etter tiltaksforskriftens kapittel 4 kan ikke foregå hos egen arbeidsgiver, jf. tiltaksforskriften § 4-6. Å prøve ut brukers arbeidsevne hos egen arbeidsgiver (arbeidsutprøving) kan imidlertid kombineres med graderte arbeidsavklaringspenger.

For å tilstå arbeidsavklaringspenger under arbeidsutprøving hos egen arbeidsgiver, er det en forutsetning at arbeidsgiver utbetaler lønn for produktiv arbeidstid (herunder opplæring tilsvarende det nyansatte får betaling for), på lik linje med sykepenger under arbeidsutprøving (gradert sykmelding). Det kan ikke ytes 100 % arbeidsavklaringspenger under arbeidsutprøving hos egen arbeidsgiver, selv om brukers produktivitet er lav. Før NAV tilstår arbeidsavklaringspenger under arbeidsutprøving, må man derfor fastslå brukers produktive arbeidstid. Brukers produktive arbeidstid, faktiske arbeidstid samt arbeidsgivers plikt til å utbetale lønn for produktiv arbeidstid må framgå av avtale (i journalført notat) mellom NAV, arbeidsgiver og bruker selv. Av avtalen framgår det hvor mange timer bruker skal arbeide (faktisk arbeidstid) og hvor mange timer bruker skal føre på meldekortet (produktiv arbeidstid).

Eksempel:
Dersom bruker er til stede hos arbeidsgiver i 50 prosent av tida, men kun utfører produktive arbeidsoppgaver med 20 prosent skal det føres 7,5 time i uka på meldekortet.

I hvilke tilfeller kan man vurdere arbeidsutprøving hos egen arbeidsgiver?
Arbeidsutprøving hos egen arbeidsgiver kan være aktuelt i to tilfeller:

Som en del av arbeidsgivers tilretteleggingsplikt.
I tilfeller hvor arbeidsgivers plikt til å tilrettelegge er uttømt, men hvor bruker, arbeidsgiver og NAV er enige om at bedriftsinterne tiltak fortsatt kan være hensiktsmessige.

I mange tilfeller ønsker arbeidsgiver å beholde den ansatte til tross for langvarig sykefravær, under forutsetning av at han/hun får andre arbeidsoppgaver. Før arbeidsavklaringspenger kan tilstås, må NAV i slike tilfeller vurdere om brukers mulighet til å skaffe seg ethvert arbeid lettere kan nås gjennom andre virkemidler, enn gjennom arbeidsutprøving hos egen arbeidsgiver, jf. §§ 11-5 og 11-6.

Før arbeidsutprøving vurderes må derfor følgende momenter vurderes:

Er arbeidsgivers tilretteleggingsplikt uttømt?
Hvis nei – hvilke konsekvenser har dette for retten til AAP?
Hvis ja – er både bruker, arbeidsgiver og NAV enige om at utprøving av arbeidsevne hos egen arbeidsgiver likevel vil være hensiktsmessig?
Er innsatsen (tid, ressurser osv) som skal til for at bruker skal komme tilbake til nåværende arbeidsgiver mindre enn hos en alternativ arbeidsgiver?
Er tiltakene avklaring, oppfølging, arbeidsrettet rehabilitering og IA-plass vurdert?
Hvor stor andel av inntektssikringen skal arbeidsgiver dekke ved lønn (produktiv arbeidstid) og hvor stor andel skal dekkes av arbeidsavklaringspenger?

Dersom konklusjonen er at andre virkemidler enn de hos egen arbeidsgiver vil føre bruker fortere/lettere mot målet om arbeid, må de alternative tiltak vurderes, jf. §§ 11-5 og 11-6. NAV må likevel ikke sette som vilkår for sin bistand at bruker sier opp en stilling som bruker og arbeidsgiver ønsker at bruker skal fortsette i.

Arbeidsutprøving hos egen arbeidsgiver registreres som ”egenaktivitet” i Arena, og ikke som en tiltaksgjennomføring. Det må være hyppig oppfølging fra NAV sin side, og det må kunne kreves dokumentasjon fra arbeidsgiver på hvordan arbeidsutprøvingen går.

§ 11-6 bokstav c - Etter å ha prøvd tiltak etter bokstavene a og/eller b fortsatt anses å ha en viss mulighet for å komme i arbeid

[Endret 2/12]

Denne bestemmelsen omfatter brukere som allerede har gjennomført aktiv behandling og/eller arbeidsrettet tiltak og som fortsatt anses for å ha en viss mulighet for å komme i et arbeid. Dersom bruker fortsatt anses for å ha en viss mulighet for å komme i arbeid, skal brukers arbeidsevne ikke anses som ferdig avklart. Det er viktig at disse brukerne ikke overføres til en varig passiv ytelse som uføretrygd.

Arbeidsavklaringspenger vil her kunne gis i perioder hvor det ikke er mulig å gjennomføre aktiv behandling og arbeidsrettede tiltak. Selv om bruker ikke gjennomfører aktivitet, foregår det fortsatt en avklaring av brukers arbeidsevne. I disse periodene skal bruker ha jevnlig og tett oppfølging fra NAV. Dette er avgjørende for at man på et tidligst mulig tidspunkt klarer å fange opp brukere som igjen er i stand til å gjennomføre aktiv behandling eller arbeidsrettede tiltak for å komme i arbeid.

Hvor stor må muligheten for å komme i arbeid være?

[Endret 1/12, 2/12, 1/13]

I de tilfellene hvor det er klart at bruker verken nå eller på sikt kan komme i et ordinært inntektsgivende arbeid, skal det gis en rask avklaring.

Dersom det ikke kan utelukkes at bruker på sikt kan komme i et inntektsgivende arbeid, vil arbeidsavklaringspenger etter § 11-6 bokstav c kunne tilstås. NAV må sikre at det, så langt det er mulig, er forsøkt både aktiv behandling og arbeidsrettede tiltak. Det er viktig å være oppmerksom på at for å tilstå uføretrygd etter kap. 12 er det et vilkår at bruker har gjennomgått hensiktsmessig behandling for å bedre arbeidsevnen. Med mindre åpenbare grunner tilsier at arbeidsrettede tiltak ikke er hensiktsmessige, kan uføretrygd bare gis dersom bruker har gjennomført eller har forsøkt å gjennomføre tiltak uten at inntektsevnen er bedret, jf. § 12-5.

Det er derfor viktig at NAV bruker tilstrekkelig tid til å avklare om den enkeltes arbeidsevne er varig nedsatt eller ikke. Derfor skal man kunne motta arbeidsavklaringspenger inntil framtidig arbeidsevne er avklart, også i en periode etter at hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak er avsluttet.

Hvis det gjennom utprøving, tilrettelegging og annen avklaring er klarlagt at bruker kan mestre en redusert stillingsandel på 50 prosent eller mindre i ordinært inntektsgivende arbeid over en viss periode, kan det være aktuelt at bruker søker gradert uføretrygd. Dette for å kompensere for den delen av inntektsevnen som er tapt. Hvis NAV-kontoret i en arbeidsevnevurdering har kommet til at bruker bør vurderes for gradert uføretrygd fordi bruker er ferdig avklart for en redusert stillingsandel, skal NAV-kontoret fatte vedtak etter NAV-loven § 14a med innsatsbehov ”Varig tilpasset innsats”. Se rundskriv til § 11-13 andre ledd om hva som skal gjøres med arbeidsavklaringspengene.

§ 11-6 - Avslutning av arbeidsavklaringspenger

[Endret 1/12, 2/12, 6/12, 1/13]

Når bruker har mottatt arbeidsavklaringspenger en periode, og han har vært igjennom aktiviteter med sikte på å komme tilbake til arbeidslivet, vil man komme til et punkt hvor det må vurderes om det skal igangsettes ytterligere aktiviteter eller om brukers arbeidsevne skal anses som ferdig avklart. Dersom man mener at brukers arbeidsevne ikke er ferdig avklart, vil det si at det foreligger behov for ytterligere aktiviteter før man kan si noe sikkert om arbeidsevnen. I slike tilfeller skal aktivitetsplanen oppdateres og NAV- kontoret må gi melding til NAV Forvaltning om at det skal fattes vedtak om ytterligere arbeidsavklaringspenger etter § 11-13.

Arbeidsavklaringspenger kan gis så lenge det er påkrevd for at bruker skal kunne gjennomføre nødvendige og hensiktsmessige aktiviteter for å komme i arbeid, jf. § 11-10 første ledd. Dersom bruker etter en arbeidsevnevurdering ikke kan anses for å ha behov for eller nytte av ytterligere behandling, tiltak eller annen oppfølging fra NAV for å komme i arbeid, skal brukers arbeidsevne anses for å være ferdig avklart. En slik avklaring kan ha fem mulige utfall:

- Ferdig avklart – bruker skal søke arbeid: ”Standard innsats”

- Ferdig avklart – bruker skal vende tilbake til sin arbeidsgiver

- Ferdig avklart – bruker skal ha videre arbeidsrettet bistand, men ikke på grunn av sykdom, skade eller lyte: «Situasjonsbestemt innsats»

- Ferdig avklart – skal vurderes for full eller gradert uføretrygd: ”Varig tilpasset innsats”

- Ferdig avklart – varig nedsatt arbeidsevne - skal ikke vurderes for uføretrygd: ”Varig tilpasset innsats”

Ferdig avklart – bruker skal søke arbeid: ”Standard innsats”

Dersom bruker etter en arbeidsevnevurdering ikke har behov for ytterligere aktiv behandling og/eller arbeidsrettede tiltak fordi han eller hun nå er i stand til å skaffe seg et ordinært arbeid han eller hun kan utføre, skal bruker anses som ferdig avklart.

NAV-kontoret må gi melding til NAV Forvaltning om å endre hjemmelen for arbeidsavklaringspengene fra § 11-13 til § 11-14. I Arena skal ikke lenger vedtaksprosessen for § 11-6 benyttes. Hvis bruker fyller vilkårene for arbeidsavklaringspenger i ventetid på arbeid, skal NAV Forvaltning fatte et vedtak (endringsvedtak) om arbeidsavklaringspenger med fasen ”Ferdig avklart” i Arena i inntil tre måneder, jf. § 11-14 første ledd.

Ferdig avklart – bruker skal vende tilbake til sin arbeidsgiver

Dersom bruker ikke har behov for ytterligere behandling og/eller arbeidsrettede tiltak fordi han eller hun nå er i stand til å vende tilbake til sin opprinnelige arbeidsgiver, skal bruker anses som ferdig avklart.

I de tilfellene hvor bruker har et arbeidsforhold (hovedmål ”Beholde arbeid”) han/hun kan vende tilbake til etter fullført aktivitetsplan, er det ikke påkrevd med en avslutningssamtale med en ny arbeidsevnevurdering og oppfølgingsvedtak jf. NAV-loven § 14a.

NAV-kontoret må i disse tilfellene dokumentere i notat når bruker skal begynne/har begynt i arbeid. NAV Forvaltning stanser arbeidsavklaringspengene på bakgrunn av NAV-kontorets notat med hjemmel i § 11-13, jf. § 11-6. I Arena skal ikke lenger vedtaksprosessen for § 11-6 benyttes.

Vilkåret ”Søker får bistand fra NAV for å komme i arbeid” settes til ikke oppfylt. Selv om funksjonaliteten for stans av arbeidsavklaringspenger benyttes i Arena, skal disse vedtakene juridisk sett anses som ”endelig avslag”, jf § 11-20 andre ledd bokstav a) og b). NAV Forvaltning må sørge for at begrunnelsen for vedtaket samsvarer med det journalførte notatet.

NAV Forvaltning må sørge for å stanse eventuelle tilleggsstønader, jf § 11-12.

NAV Forvaltning inaktiverer saken i Arena og angir ordinært arbeid (med dato) som årsak.

Ferdig avklart – bruker skal ha videre arbeidsrettet bistand, men ikke på grunn av sykdom, skade eller lyte: «Situasjonsbestemt innsats».

I tilfeller hvor bruker har gjennomført og avsluttet behandling på grunn av sykdom, skade eller lyte kan vedkommende fortsatt ha et behov for arbeidsrettede tiltak for å komme i arbeid selv om årsaken ikke lenger er sykdom. Tiltaksbehovet kan for eksempel komme av språkproblemer, manglende arbeidserfaring eller sosiale forhold. I slike tilfeller kan bruker i forhold til arbeidsavklaringspengene, anses ferdig avklart mot situasjonsbestemt innsats. Arbeidsavklaringspengene kan dermed avslås etter § 11-13, jf. §§ 11-6 og 11-5.

Bruker må få god og tydelig informasjon om NAVs vurdering og begrunnelse, samt informeres om alternative økonomiske ytelser (først og fremst individstønad).

Ferdig avklart – skal vurderes for full eller gradert uføretrygd: ”Varig tilpasset innsats”

Etter at bruker har gjennomgått aktiv behandling og/eller arbeidsrettede tiltak, kan NAV-kontoret i en arbeidsevnevurdering konkludere med at vedkommende bør vurderes for varig uføretrygd fordi arbeidsevnen er så redusert at den ikke kan utnyttes i ordinært arbeid, eventuelt at arbeidsevnen bare kan benyttes i deltidsarbeid (og at bruker må vurderes for gradert uføretrygd). Det er ikke lenger en viss mulighet for at bruker kan komme i arbeid og/eller øke sin arbeidsinnsats.

I slike tilfeller skal NAV-kontoret fatte vedtak etter NAV-loven § 14a med innsatsbehov ”Varig tilpasset innsats”. Bruker må informeres om at han nå kan sette fram krav om uføretrygd innen en frist som NAV-kontoret fastsetter. Det er viktig at NAV-kontoret gir bruker god informasjon om hvordan dette skal foregå, samt informasjon om at arbeidsavklaringspengene kan stanses dersom bruker ikke har satt fram krav innen denne fristen, jf. folketrygdloven § 21-7 bokstav c).

NAV-kontoret må gi NAV Forvaltning melding om at uføresøknad er igangsatt, samt hvilken frist bruker har fått til å framsette krav om uføretrygd. I Arena skal ikke lenger vedtaksprosessen for § 11-6 benyttes. Se rundskrivet til § 11-13 med hensyn til vedtak om arbeidsavklaringspenger.

NAV-kontoret og NAV Forvaltning må gjennom gode samarbeidsrutiner og forhåndskontakt unngå at brukere får unødvendige avslag på uføretrygd fordi han eller hun ikke blir ansett for å ha gjennomgått tilstrekkelig behandling eller hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak jf. § 12-5.

Ferdig avklart – varig nedsatt arbeidsevne - skal ikke vurderes for uføretrygd: ”Varig tilpasset innsats”

Etter at bruker har gjennomgått aktiv behandling og/eller arbeidsrettede tiltak, kan NAV-kontoret i en arbeidsevnevurdering konkludere med at det ikke lenger er en viss mulighet for at bruker skal komme i arbeid. Dette kan være fordi vedkommendes arbeidsevnen er så redusert at den ikke kan utnyttes i ordinært arbeid, eventuelt at arbeidsevnen bare kan benyttes i deltidsarbeid. Dersom årsaken til den nedsatte arbeidsevnen ikke skyldes sykdom, skade eller lyte eller det av andre grunner ikke vil være aktuelt for bruker å søke uføretrygd (for eksempel fordi bruker kom syk til Norge), skal NAV-kontoret fatte vedtak etter NAV-loven § 14a med innsatsbehov ”Varig tilpasset innsats”.

Bruker må få god og tydelig informasjon om NAVs vurdering med hensyn til mulighetene for å få uføretrygd, samt informeres om alternative økonomiske ytelser (først og fremst økonomisk sosialhjelp).

NAV-kontoret må gi melding til NAV Forvaltning om å stanse arbeidsavklaringspengene. I Arena skal ikke lenger vedtaksprosessen for § 11-6 benyttes.

Folketrygdloven § 11-13, jf. § 11-6 skal benyttes som hjemmel for avslag i de tilfellene arbeidsavklaringspengene skal stanses fordi brukers arbeidsevne er ferdig avklart. Vilkåret ”Søker får bistand fra NAV for å komme i arbeid” skal settes til ikke oppfylt. I begrunnelsen må vurderingene som er gjort i arbeidsevnevurderingen framkomme. Selv om funksjonaliteten for stans benyttes i Arena, skal disse vedtakene juridisk sett anses som ”endelig avslag”, jf § 11-20 andre ledd bokstav a) og b).

NAV-kontoret vurderer om saken skal inaktiveres.

Dersom bruker på eget initiativ velger å framsette et krav om uføretrygd, har bruker en rett til å få kravet behandlet på vanlig måte. Krav om uføretrygd som ikke er framsatt i samråd med NAV, vil imidlertid ikke utløse noen rett til arbeidsavklaringspenger under vurdering for uføretrygd, jf. § 11-13 andre ledd bokstav c). Brukers rett til ordinære arbeidsavklaringspenger, vil avhenge av om vedkommende fortsatt følger aktivitetsplan og fyller de øvrige vilkårene for å motta AAP.

Avslutning - bruker oppfyller ikke aktivitetskrav eller har fravær fra avtalt aktivitet

Det kan forekomme tilfeller hvor bruker ikke lenger ønsker å forsøke behandling, tiltak og/eller oppfølging selv om NAV mener at dette fortsatt er nødvendig og hensiktsmessig for at bruker skal komme i arbeid. NAV-kontoret må etter at bruker har fått uttale seg (forhåndsvarsel) gi melding til NAV-forvaltning som må vurdere stans av arbeidsavklaringspengene. Se rundskriv til § 11-8.

Det samme gjelder i tilfeller hvor bruker ikke medvirker til å utarbeide/revidere en aktivitetsplan.

Det kan også forekomme tilfeller hvor bruker har så omfattende fravær fra fastsatt aktivitet at det er aktuelt å avslutte saken. NAV-kontoret må etter at bruker har fått uttale seg (forhåndsvarsel) gi melding til NAV-forvaltning som må vurdere stans av arbeidsavklaringspengene. Se rundskriv til § 11-9.