Rundskriv

Utarbeidet 01.1.2012 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab ytelser, Kontor inntektssikring ved sykdom og arbeidsledighet.

Endret 15.09.2015 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Regelverkskontoret, jf. overskriften:

Bokstav c) - Under vurdering av uføretrygd

Innholdsfortegnelse:

Innledende kommentar 
§ 11-13 første ledd - Inngangsvilkår 
§ 11-13 annet ledd - Unntak fra kravet til arbeidsrettet aktivitet 
Bokstav a) - I ventetid under utarbeidelse av aktivitetsplanen 
Bokstav b) - I ventetid før aktiv behandling eller arbeidsrettet tiltak starter 
Bokstav c) - Under vurdering av uføretrygd 
§ 11-13 tredje ledd - Tilbakefall på grunn av annen eller samme sykdom (sykepengeerstatning) 
Bokstav a) Ny periode med arbeidsavklaringspenger på grunn av annen sykdom 
Bokstav b) Ny periode med arbeidsavklaringspenger på grunn av samme sykdom 
Bokstav c) Tilbakefall på grunn av sykdom uten å ha mottatt arbeidsavklaringspenger 
§ 11-13 fjerde ledd - studenter som trenger behandling for å komme tilbake til studiene 
§ 11-13 femte ledd - Arbeidsgiverperioden 
§ 11-13 sjette ledd – Forskriftshjemmel 
Arbeidsavklaringspenger ved dødsfall 
Arbeidsavklaringspenger ved fødsel 
Avkall på arbeidsavklaringspenger

 

Innledende kommentar  

Arbeidsavklaringspenger gis som hovedregel mens en får aktiv behandling, deltar på et arbeidsrettet tiltak eller får annen type oppfølging fra NAV for å komme i arbeid. Forutsetningen er at arbeidsevnen er ”nedsatt i en slik grad at vedkommende hindres i å beholde eller skaffe seg inntektsgivende arbeid”, jf. § 11-5.

I § 11-13 er det gitt hjemmel til å gi arbeidsavklaringspenger også i andre perioder. Bestemmelsens andre ledd regulerer ulike ventetidsperioder, mens bestemmelsens tredje ledd er en bestemmelse om tilbakefall, hvor det i motsetning til første ledd er tilstrekkelig at arbeidsevnen er rent forbigående nedsatt. Bestemmelsen innebærer i realiteten en forlengelse av retten til sykepenger, men med redusert sats (”sykepengeerstatning”).

Muligheten til å tilstå arbeidsavklaringspenger etter tredje ledd ble med virkning fra 1. januar 2011 begrenset til seks måneder fra det søkes arbeidsavklaringspenger. Søknad forutsettes fremmet i løpet av de seks måneder søker fortsatt ikke har opptjent ny rett til sykepenger. Tredje ledd ble også omstrukturert, slik at det skulle bli lettere å lese bestemmelsen.

Fjerde ledd gir hjemmel til å tilstå arbeidsavklaringspenger til studenter som har behov for behandling for å kunne gjenoppta studiene. Ved en inkurie falt bestemmelsen om studenter bort fra lovteksten i 2010. Bestemmelsen ble som en midlertidig løsning tatt inn i forskrift til arbeidsavklaringspenger § 11a, men ble tatt inn i lovteksten igjen i desember 2011. 

 § 11-13 første ledd - Inngangsvilkår

Arbeidsavklaringspenger ytes til bruker som har fått nedsatt arbeidsevnen sin med minst 50 prosent på grunn av sykdom, skade eller lyte, og som i tillegg til dette også fyller minst ett av vilkårene i folketrygdloven. § 11-6. 

Det er en forutsetning at saken vurderes etter § 11-5 om nedsatt arbeidsevne på grunn av sykdom, skade eller lyte  før det kan fattes vedtak om arbeidsavklaringspenger etter § 11-13. 

Minst 50 prosent reduksjon i arbeidsevnen

Nedsettelsen i arbeidsevnen må klart skyldes sykdom, skade eller lyte. Arbeidsuførhet som skyldes andre forhold, herunder økonomiske eller sosiale problemer, gir ikke rett til arbeidsavklaringspenger. 

Når man skal vurdere om arbeidsevnen er nedsatt med minst 50 prosent skal det ikke foretas en ny arbeidsevnevurdering. Det har allerede blitt vurdert at arbeidsevnen er redusert i en slik grad at vedkommende hindres i å skaffe eller beholde arbeid, jf. § 11-5. Ved vurderingen etter § 11-13 skal det alltid legges til grunn at nedsettelsen er på minst 50 % dersom NAV ved den tidligere vurderingen (§ 11-5) har kommet til arbeidsevnen er nedsatt i en slik grad at vedkommende hindres i å beholde eller å skaffe arbeid, med mindre det foreligger klare indikasjoner på at nedsettelsen ikke er på minst 50 %. 

Dersom brukeren arbeider i mer enn 50 prosent stilling, er ikke kravet til minst 50 prosent reduksjon i arbeidsevnen oppfylt. Når man skal vurdere hvorvidt bruker arbeider mer enn 50 prosent, skal utgangspunktet være hvor mye bruker faktisk arbeider på søknadstidspunktet (tidspunktet NAV mottar søknad om arbeidsavklaringspenger). Hvis bruker først fyller vilkårene fra et senere tidspunkt (virkningstidspunktet), er det dette tidspunktet som skal legges til grunn i vurderingen. Årsaken til at bruker først fyller vilkårene på et senere tidspunkt kan for eksempel være at bruker mottar annen full folketrygdytelse, lønn fra arbeidsgiver eller arbeider mer enn 50 %.

Eksempel 1:

Kari søker om arbeidsavklaringspenger tre uker før sykepengene utløper. På dette tidspunktet arbeider Kari 40 %. Etter 2 uker har NAV-kontoret vurdert at Kari har nedsatt arbeidsevne, og fatter vedtak jf. § 11-5. En uke senere løper sykepengene ut, og Kari arbeider nå 50 %. NAV Forvaltning behandler saken 5 uker senere, og Kari har nå blitt ganske mye friskere, og har trappet opp arbeidsinnsatsen sin til 70 %. Siden Kari fylte vilkåret om 50 % reduksjon i arbeidsevnen både på søknadstidspunktet og tidspunktet sykepengene løp ut, kan hun få innvilget arbeidsavklaringspenger fra utløpet av sykepengeperioden (virkningstidspunktet) til og med tidspunktet hun begynte å arbeide mer enn 60 %.

Eksempel 2:

Randi søker om arbeidsavklaringspenger 8 uker før sykepengene utløper. På dette tidspunktet arbeider Randi 40 %. Etter 4 uker har NAV-kontoret vurdert at Randi har nedsatt arbeidsevne, og fatter vedtak jf. § 11-5. Fire uker senere løper sykepengene ut, og NAV Forvaltning behandler søknaden samme uke. Det viser seg at Randi har blitt ganske mye friskere, og at hun på tidspunktet da sykepengene utløp arbeidet 60 %. Selv om Randi fylte vilkårene for 50 % reduksjon i arbeidsevnen på søknadstidspunktet, vil hun få et avslag på arbeidsavklaringspenger da hun arbeidet mer enn 50 % på virkningstidspunktet.

Eksempel 3:

Olav har en mindre jobb i parkvesenet. Han mottar supplerende sosialhjelp, og har ikke opparbeidet seg rett til sykepenger. Gjennom en veiledningssamtale på NAV-kontoret blir det avdekket at han betydelige helsemessige problemer. Veileder oppfordrer han til å søke arbeidsavklaringspenger, og på dette tidspunktet arbeider Olav 40 prosent. Etter 2 uker har NAV-kontoret vurdert at Olav har nedsatt arbeidsevne og at nedsettelsen skyldes sykdom, skade eller lyte. De fatter derfor et vedtak jf. § 11-5. NAV Forvaltning behandler saken 5 uker senere. Olav har i mellomtiden fått tilbud om en ekstrajobb, og arbeider nå 60 %. Siden Olav fylte vilkåret om 50 % reduksjon i arbeidsevnen på søknadstidspunktet, som her er sammenfallende med virkningstidspunktet, kan han få innvilget arbeidsavklaringspenger selv om han på tidspunktet da søknaden blir behandlet hos NAV Forvaltning arbeider 60 %. Siden terskelverdien for bortfall av arbeidsavklaringspenger er 60 %, kan han motta 40 % arbeidsavklaringspenger og arbeide 60 % ved siden av.

I tilfeller hvor det er vanskelig å fastslå om arbeidsevnen er nedsatt med minst 50 % fordi bruker har stor variasjon i arbeidstid, bør antall arbeidede timer i meldekortperioden som omfatter virkningstidspunktet, samt den forutgående perioden legges til grunn.

Som en konsekvens av at det er ulike vurderingstema etter § 11-5 og etter § 11-13 kan altså NAV komme til at arbeidsevnen er redusert i en slik grad at brukeren hindres i å beholde eller skaffe arbeid, men likevel gi avslag på arbeidsavklaringspenger etter § 11-13. Den kan diskuteres hvorvidt bruker i disse opptrappingstilfellene faktisk fylte vilkårene i § 11-5, da nedsettelsen i arbeidsevnen må være av en viss varighet og omfang for at vilkåret om nedsatt arbeidsevne skal være oppfylt.

Når det gjelder tilleggsstønadene er det derimot ikke krav til at arbeidsevnen skal være redusert med minst 50 prosent. Her vil vedkommende få innvilget stønadene såfremt han fyller vilkårene i §§ 11-5/11-6. Dette gjelder med unntak av tilleggsstønaden reisetilskudd etter § 11-12 tredje ledd, der det stilles krav til minst 50 prosent reduksjon i arbeidsevnen for å kunne innvilge stønaden. 

Sykmeldt i deltidsstilling

[Tilføyd 4/12]

Grunnvilkåret for å få arbeidsavklaringspenger er at arbeidsevnen må være redusert med minst halvparten (50 prosent) på grunn av sykdom, skade eller lyte. Bruker skal vurderes i forhold til ethvert arbeid som han eller hun er i stand til å utføre, herunder mulighetene til å få heltids- eller deltidsarbeid. Arbeidsevnen skal fastsettes ut fra forholdet mellom en arbeidstid på 37,5 timer per uke og vedkommendes faktiske tid i inntektsgivende arbeid, eventuelt de timer vedkommende kunne vært i arbeid. 

For å fastslå om arbeidsevnen er nedsatt med minst halvparten, holder det ikke å vurdere hvor mye arbeidsevnen er nedsatt i forhold til deltidsstillingen bruker har. I tillegg må det vurderes om arbeidsevnen er nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte i den delen bruker ikke er i arbeid (men kunne ha vært det).  Hvor mye arbeidsevnen er nedsatt som følge av sykdom sett i forhold til 100 prosent arbeidsevne må dokumenteres ved legeerklæring. 

Dersom bruker for eksempel er 50 prosent sykmeldt fra en 80 prosent stilling og er arbeidsfør i den delen vedkommende ikke er i arbeid, vil ikke vilkåret om nedsatt arbeidsevne med minst halvparten på grunn av sykdom være oppfylt. Vilkåret vil heller ikke være oppfylt dersom vedkommende er 100 prosent sykmeldt fra en 40 prosent stilling og arbeidsfør i den delen vedkommende ikke arbeider.

 

Arbeidsrettet aktivitet, jf. § 11-6

For å kunne innvilge arbeidsavklaringspenger må vedkommende fylle minst ett av vilkårene i folketrygdloven § 11-6. Det vil si at vedkommende må ha behov for bistand fra NAV for å komme i arbeid (arbeidsrettet aktivitet). Med arbeidsrettet aktivitet menes både behandling, arbeidsrettede tiltak og annen oppfølging fra NAV for å komme i arbeid, jf. § 11-6. Det er videre et grunnleggende krav for å få arbeidsavklaringspenger at brukeren er i aktivitet med sikte på å komme seg tilbake til arbeidslivet, enten tilbake til sitt tidligere arbeidssted eller tilbake til arbeidsmarkedet generelt, jf. aktivitetskravet i § 11-8.

Innvilgelsestidspunktet

[Endret 2/12, 8/15]

Arbeidsavklaringspenger kan tidligst innvilges fra tidspunktet det er fremmet søknad om arbeidsavklaringspenger, jf. folketrygdloven § 22-13 fjerde ledd bokstav d).

Mottar vedkommende sykepenger på søknadstidspunktet, kan vedkommende velge hvilken ytelse han/hun ønsker å motta, jf. § 11-23. Dersom vedkommende velger sykepenger etter å ha søkt om arbeidsavklaringspenger, ytes arbeidsavklaringspenger fra det tidspunktet retten til sykepenger opphører (virkningstidspunktet).

Det naturlige vil derfor være å veilede bruker til å fremme krav om arbeidsavklaringspenger når bruker nærmer seg slutten av sykepengeperioden.

Det presiseres at det ikke er noe vilkår for å kunne sette i gang arbeidsrettede tiltak at personen har søkt om arbeidsavklaringspenger eller har et vedtak om nedsatt arbeidsevne jf. folketrygdloven § 11-5. Personer som mottar sykepenger kan nå delta på de samme tiltakene som personer som mottar arbeidsavklaringspenger. 

Dersom personen søker om en begrenset periode med arbeidsavklaringspenger ved tilbakefall/forbigående sykdom etter § 11-13 tredje ledd, er det imidlertid et vilkår at retten til sykepenger er uttømt. I slike tilfeller kan man ikke velge mellom sykepenger og arbeidsavklaringspenger.

§ 11-13 annet ledd - Unntak fra kravet til arbeidsrettet aktivitet 

Det fremgår av andre ledd at arbeidsavklaringspenger i noen tilfeller kan gis selv om brukeren ikke er i arbeidsrettet aktivitet. 

Bokstav a) - I ventetid under utarbeidelse av aktivitetsplanen

Aktivitetsplanen er en konkret plan for hvordan brukeren skal komme i arbeid, jf. NAV-loven § 14a. Det vil ofte ta noe tid før en aktivitetsplan er ferdig utarbeidet. Etter § 11-13 annet ledd bokstav a kan arbeidsavklaringspenger innvilges i ventetid under utarbeidelse av aktivitetsplanen. Det er ingen tidsbegrensning, og arbeidsavklaringspenger kan dermed ytes i hele tidsrommet det tar å få utarbeidet aktivitetsplanen. Forutsetningen er at bruker medvirker aktivt til utarbeidelsen av planen. Dersom bruker ikke bidrar aktivt i utarbeidelsen av aktivitetsplanen, skal arbeidsavklaringspengene avslås med hjemmel i § 11-8. 

Bokstav b) - I ventetid før aktiv behandling eller arbeidsrettet tiltak starter

Arbeidsavklaringspenger kan gis i tidsrom før aktiv behandling eller arbeidsrettet tiltak starter, samt i ventetid mellom ulike arbeidsrettede tiltak og utredningsfaser i forkant av tiltak eller behandling jf. § 11-13 annet ledd bokstav b. Det er ingen tidsbegrensning, noe som betyr at arbeidsavklaringspenger kan ytes i hele venteperioden(e). 

Bokstav c) - Under vurdering av uføretrygd

[Endret 2/12, 7/14, 9/15]

Arbeidsavklaringspenger kan gis når en bruker på grunn av sykdom, skade eller lyte skal vurderes for uføretrygd. Formålet med bestemmelsen er å sikre inntekt mens bruker får søknaden om uføretrygd vurdert av NAV. For å tilstå uføretrygd er det et vilkår at bruker har gjennomgått hensiktsmessig behandling for å bedre arbeidsevnen. Med mindre åpenbare grunner tilsier at arbeidsrettede tiltak ikke er hensiktsmessige, kan uføretrygd bare gis dersom bruker har gjennomført eller har forsøkt å gjennomføre hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak uten at inntektsevnen er bedret, jf. § 12-5.

Etter å ha forsøkt arbeidsrettede tiltak, kan NAV-kontoret i en arbeidsevnevurdering konkludere med at vedkommende bør vurderes for varig uføretrygd fordi arbeidsevnen er så redusert at den ikke kan utnyttes i ordinært arbeid, eventuelt at arbeidsevnen bare kan benyttes i deltidsarbeid (og at bruker må vurderes for gradert uføretrygd). Dersom bruker fortsatt har en viss mulighet til å komme i arbeid eller øke sin arbeidsinnsats, vil arbeidsavklaringspenger i de aller fleste tilfeller være korrekt ytelse, fordi bruker ikke anses som ferdig avklart. Se rundskrivet til § 11-6.

Søknad om full uføretrygd
Hvis NAV-kontoret i en arbeidsevnevurdering har kommet til at bruker bør vurderes for full uføretrygd fordi arbeidsevnen er så redusert at den ikke kan utnyttes i relasjon til ordinært arbeid, skal NAV-kontoret fatte vedtak etter NAV-loven § 14a med innsatsbehov ”Varig tilpasset innsats”.

Bruker må informeres om at han nå kan sette fram krav om uføretrygd innen en frist som NAV-kontoret fastsetter. Det er viktig at bruker får god informasjon om hvordan dette skal foregå, samt informasjon om at arbeidsavklaringspengene kan stanses dersom bruker ikke setter fram krav om uføretrygd innen den fastsatte fristen, jf. folketrygdloven § 21-7 bokstav c).   

Når bruker har satt fram krav om uføretrygd skal NAV Forvaltning fatte et endringsvedtak om arbeidsavklaringspenger med aktivitetsfase under vurdering av uføretrygd i inntil fire måneder, jf. § 11-13 andre ledd bokstav c). Vedtak om arbeidsavklaringspenger under vurdering for uførepensjon skal fattes med virkning fra dato for krav om uføretrygd.

NAV Forvaltning må sørge for å stanse eventuelle tilleggsstønader, jf. § 11-12.

Perioden med arbeidsavklaringspenger under vurdering av uføretrygd kan forlenges dersom kravet om uføretrygd ikke er avgjort i løpet av de fire første månedene. Årsaken til at kravet om uuføretrygd ikke er behandlet må dokumenteres i arbeidsavklaringspengesaken. Dersom årsaken skyldes forhold som er utenfor brukeren sin kontroll, har han rett til arbeidsavklaringspenger under vurdering av uføretrygd. Perioden kan ikke forlenges utover de til sammen åtte måneder (4 + 4 måneder) regnet fra kravtidspunktet for uføretrygden, selv om kravet om uføretrygd ikke er ferdig behandlet. Det er ingen adgang til å gjøre unntak på bakgrunn av skjønnsmessige vurderinger.

Når vedtak om uføretrygd er innvilget og virkningstidspunkt er satt, skal arbeidsavklaringspengene stanses i henhold til virkningstidspunktet for uføretrygden. Se folketrygdloven § 22-12 tredje ledd. Her må NAV Forvaltning (uføre) gi melding til NAV Forvaltning (AAP) i GOSYS, som må foreta et vedtak om stans av arbeidsavklaringspengene. Vilkåret ”Søker har ikke valgt annen full folketrygdytelse” skal settes til ikke oppfylt. Selv om funksjonaliteten for stans benyttes i Arena, skal disse vedtakene juridisk sett anses som endelig opphør, jf § 11-20. Se også folketrygdloven § 22-12 tredje ledd.

NAV Forvaltning må deretter gi melding til brukers NAV-kontor, som må vurdere inaktivering av saken. I de tilfellene NAV Forvaltning (uføre) gir avslag på uføretrygd, skal meldingen gå direkte i GOSYS fra NAV Forvaltning (uføre) til brukers NAV-kontor som må vurdere videre oppfølging av saken .

Søknad om gradert uføretrygd
Hvis det gjennom utprøving, tilrettelegging og annen avklaring er klarlagt at bruker kan mestre en redusert stillingsandel i ordinært inntektsgivende arbeid over en viss periode, kan det være aktuelt å søke gradert uføretrygd. Dette for å kompensere for den delen av inntektsevnen som er tapt. Hvis NAV-kontoret i en arbeidsevnevurdering har kommet til at bruker bør vurderes for gradert uføretrygd fordi bruker er ferdig avklart for en redusert stillingsandel, skal NAV-kontoret fatte vedtak etter NAV-loven § 14a med innsatsbehov ”Varig tilpasset innsats”. Så lenge kravet om uføretrygd er under vurdering skal bruker ha innsatsbehov ”Varig tilpasset innsats” og kan motta ordinære arbeidsavklaringspenger for den prosentandelen som han/hun ikke arbeider..

Dersom bruker får innvilget gradert uføretrygd, men på dette tidspunktet er helt eller delvis arbeidsledig når det gjelder den delen av arbeidsevnen som er i behold, kan bruker få arbeidsavklaringspenger i ventetid på arbeid i inntil tre måneder, jf. § 11-13 samordnet med uføretrygden. I slike perioder skal bruker ha ”Standard innsats”, eller i noen tilfeller «Situasjonsbestemt innsats», fordi bruker mottar formidlingsrettet bistand fra NAV. 

§ 11-13 er ikke til hinder for at arbeidsavklaringspenger og uføretrygd kan kombineres. Som en hovedregel vil det likevel ikke være aktuelt å fortsette med ordinære, graderte arbeidsavklaringspenger etter at kravet om uføretrygd er ferdig behandlet.   Dette med bakgrunn i at brukers arbeidsevne skal være ferdig avklart før det er aktuelt men uføretrygd. Det ikke er meningen at det skal skje noen videre avklaring av brukers arbeidsevne i kombinasjon med graderte uføretrygd.  Så lenge brukers arbeidsevne ikke er endelig avklart, vil det være arbeidsavklaringspenger som er korrekt ytelse.

I unntakstilfeller hender det at bruker blir syk i den delen av arbeidsevnen som ble vurdert å være i behold da innsatsbehovet ble satt til «varig». Noen blir for syke til å benytte restarbeidsevnen allerede mens de mottar arbeidsavklaringspenger i ventetid på uføretrygd, og noen rett etter at han/hun fikk innvilget uføretrygd. For disse vil rett ytelse igjen være ordinære arbeidsavklaringspenger. Fordi disse brukerne er vurdert av NAV som «ferdig avklart» må de sette frem nytt krav om ordinære arbeidsavklaringspenger. Ved vurderingen av slike krav er det imidlertid viktig at man ser på gammel og ny sak i sammenheng og gjør en vurdering av om tidligere sak ble avsluttet på et godt nok grunnlag. Det må vurderes om det er grunnlag for å revurdere beslutningen om at brukeren var ferdig avklart. Slik vurdering er avgjørende for om bruker trer inn i gammel sak, eller får arbeidsavklaringspenger på nytt – for en potensiell ny fireårsperiode.

Bruker ønsker ikke å delta i hensiktsmessige aktiviteter og fremmer krav om uføretrygd
Dersom en bruker fremmer krav om uføretrygd, og ikke ønsker å forsøke arbeidsrettede aktiviteter da han selv mener at han er for syk til dette, er dette i seg selv ikke tilstrekkelig til å fatte vedtak om arbeidsavklaringspenger etter bokstav c). Det må være NAV som har vurdert at arbeidsrettede aktiviteter ikke er hensiktsmessige på grunn av sykdom, og som derfor mener at det blir riktig at bruker bør vurderes for uføretrygd. Dersom NAV mener at arbeidsrettede aktiviteter fortsatt er hensiktsmessige, men bruker mener han er for syk til dette og/eller ikke er villig til å gjennomføre noen former for aktivitet, skal man vurdere avslag jf. §§ 11-8 og 11-9.  

Det kan tenkes at det er fremsatt krav om uføretrygd, og NAV Forvaltning finner det klart at vilkårene for arbeidsavklaringspenger og ikke uføretrygd er oppfylt. I slike saker kan kravet om uføretrygd anses som en søknad om arbeidsavklaringspenger, dersom bruker er enig i dette. Søknadsskjema for arbeidsavklaringspenger fylles ut, og det opprinnelige kravtidspunktet anvendes som søknadstidspunkt for arbeidsavklaringspengene.

Åpenbart at arbeidsrettede tiltak ikke vil være hensiktsmessige
For å tilstå uføretrygd etter kapittel 12 er det et vilkår at bruker har gjennomgått hensiktsmessig behandling. Og med mindre åpenbare grunner tilsier at arbeidsrettede tiltak ikke er hensiktsmessige, kan uføretrygd bare gis dersom bruker har gjennomført eller har forsøkt å gjennomføre hensiktsmessige tiltak uten at inntektsevnen er bedret, jf. § 12-5.

Arbeidsavklaringspenger etter bokstav c) kan derfor innvilges når maksdato for sykepenger nås og NAV er kommet til at søker bør vurderes for uføretrygd, fordi det ut fra sakens dokumentasjon er åpenbart at arbeidsrettede tiltak ikke vil være hensiktsmessige for å komme tilbake til arbeid/øke arbeidsinnsatsen. Det vil si at arbeidsavklaringspenger etter bokstav c) i unntakstilfeller kan innvilges selv om bruker ikke har forsøkt arbeidsrettede aktiviteter. Dersom saken er godt nok dokumentert til å konkludere med at behandling og tiltak åpenbart ikke er hensiktsmessige, kan man unnlate å foreta en arbeidsevnevurdering og fatte et oppfølgingsvedtak jf. NAV-lovens § 14a i disse sakene.

Dette må ikke forveksles med sakene hvor arbeidsevnevurdering kan unnlates, fordi bruker er for syk til å medvirke til utredning av saken sin. Se retningslinjene til § 11-5. I mange av disse tilfellene vil det være korrekt at bruker fortsetter på ordinære arbeidsavklaringspenger, etter at bruker har blitt frisk nok til å gjennomføre en arbeidsevnevurdering og delta i utarbeidelse av aktivitetsplan.

Dersom bruker har mottatt kvalifiseringsstønad eller sosialstønad, kan arbeidsavklaringspenger etter bokstav c) som utgangspunkt ikke innvilges dersom bruker ikke har mottatt arbeidsavklaringspenger etter første ledd først. Dette fordi perioden på arbeidsavklaringspenger skal ivareta avklaringen av brukers arbeidsevne med hensyn til sykdom, skade eller lyte. Dersom NAV konkluderer med at det vil være åpenbart at verken behandling eller arbeidsrettede tiltak vil være hensiktsmessige for å komme tilbake i arbeid/øke arbeidsinnsatsen, kan imidlertid arbeidsavklaringspenger etter bokstav c) innvilges også i disse tilfellene

§ 11-13 tredje ledd - Tilbakefall på grunn av annen eller samme sykdom (sykepengeerstatning)

[Endret 2/12]

For å ha krav på arbeidsavklarings­penger etter § 11-13 er det et krav om at arbeidsevnen er nedsatt med minst 50 prosent og som hovedregel må nedsettelsen være av en viss varighet. Rent forbigående problemer med å komme i arbeid tilsier at det ikke er nødvendig å sette i gang arbeidsrettede tiltak, fordi medlemmet ikke er hindret i å beholde eller skaffe arbeid. Se kommentarene til § 11-5.

Det følger også av § 8-12 at du må ha vært arbeidsfør i minst 26 uker for å tjene opp ny rett til sykepenger. For å sikre inntekt til personer som har hatt sykepenger og/eller arbeidsavklaringspenger, og som igjen blir syke uten å ha tjent opp ny rett til sykepenger, er det derfor gitt spesialregler (tilbakefallsbestemmelse) i § 11-13 tredje ledd. I Arena kalles denne fasen for ”sykepengeerstatning”.  

For å tilstå arbeidsavklaringspenger etter tredje ledd, er det tilstrekkelig at arbeidsevnen er rent forbigående nedsatt. For å fastslå om varigheten er rent forbigående må saken først vurderes etter § 11-5. Dette gjelder for tredje ledd, bokstavene a), b) og c). Bestemmelsen innebærer i realiteten en ”sykepengeerstatning”, men med redusert sats. Siden arbeidsevnen kun er forbigående nedsatt, ligger det også i dette at personen ikke har behov for bistand fra NAV i den aktuelle perioden. Bestemmelsen innebærer derfor et unntak fra § 11-5 (nedsettelsen skal være av en viss varighet) og § 11-6 (behov for behandling, tiltak eller oppfølging). Bestemmelsen bør også leses i sammenheng med § 8-4 når det gjelder yrkesuførhet kontra arbeidsuførhet, og kravet til å ta ”ethvert arbeid”.

Vilkårene om nedsettelse i arbeidsevnen på minst 50 prosent gjelder også for arbeidsavklaringspenger etter § 11-13 tredje ledd. Videre gjelder det generelle vilkåret i femte ledd om arbeidsgiverperioden.

Det er svært viktig at NAV ved alle søknader om arbeidsavklaringspenger i notat gjør en innledende vurdering av om arbeidsevnen er nedsatt og hvor varig nedsettelsen er. Det ordinære søknadsskjemaet for arbeidsavklaringspenger skal benyttes i disse tilfellene. Dersom det på søknadstidspunktet må antas at bruker har mer enn rent forbigående helseproblemer, og trenger innsats fra NAV for å komme i arbeid, skal saken anses som en ny søknad om (en periode med) arbeidsavklaringspenger jf § 11-20 og behandles på ordinær måte med vedtak om § 11-5 og aktivitetsplan, jf. NAV-loven § 14a.

Det er kun i de tilfellene hvor bruker har rent forbigående problemer med å komme i arbeid, og dermed ikke har behov for innsats fra NAV at det vil være aktuelt å fatte vedtak etter § 11-13 tredje ledd. Retten til å motta arbeidsavklaringspenger etter tredje ledd er derfor begrenset til seks måneder.

I perioden med arbeidsavklaringspenger etter tredje ledd skal nedsatt arbeidsevne på grunn av sykdom dokumenteres ved legeerklæring (ikke ordinær sykmelding). I disse tilfellene er det særlig viktig at legen uttaler seg om nedsettelsens varighet, og hvorvidt det foreligger endringer i situasjonen som kan tilsi at det har oppstått behov for innsats fra NAV. Bruker skal sende inn meldekort på vanlig måte.

Bokstav a) Ny periode med arbeidsavklaringspenger på grunn av annen sykdom 

Arbeidsavklaringspenger kan tilstås i en begrenset periode etter tredje ledd bokstav a) dersom bruker innen seks måneder etter arbeidsavklaringspengene ble avslått fordi personen var ferdig avklart jf. § 11-6, igjen blir arbeidsufør på grunn av annen sykdom enn den som utløste rett til ytelser etter kapittel 11 den første gangen. I perioder med arbeidsavklaringspenger i påvente av arbeid etter § 11-14 opptjenes rett til sykepenger fordi en da regnes som helt arbeidsfør.

For å få arbeidsavklaringspenger etter tredje ledd bokstav a), må nedsettelsen i arbeidsevnen anses som rent forbigående, og utgjør dermed et unntak fra § 11-5. NAV-kontoret skal i disse tilfellene sende saken med journalført notat rett til NAV Forvaltning, uten å fatte vedtak om nedsatt arbeidsevne jf. § 11-5. Det skal ikke utarbeides en aktivitetsplan.

Bestemmelsen er aktuell både for de som ikke er i et arbeidsforhold og for de som er i et arbeidsforhold, såframt bruker ikke har opptjent ny rett til sykepenger. Har bruker opptjent ny rett til sykepenger, ytes det ikke arbeidsavklaringspenger etter denne bestemmelsen. 

Arbeidsavklaringspenger på grunn av annen sykdom kan tilstås så lenge personen anses som arbeidsufør, men maksimalt begrenset til 6 måneder. 

Dersom sykdommen/skaden medfører at arbeidsuførheten er av en viss varighet eller det har gått mer enn 6 måneder siden forrige periode med arbeidsavklaringspenger, skal saken behandles som en ordinær søknad om ny periode med arbeidsavklaringspenger og behandles på ordinær måte med vedtak om § 11-5 og aktivitetsplan, jf. NAV-loven § 14a.

Bokstav b) Ny periode med arbeidsavklaringspenger på grunn av samme sykdom

Arbeidsavklaringspenger kan tilstås i en begrenset periode etter tredje ledd bokstav b) dersom bruker innen ett år etter arbeidsavklaringspengene ble avslått fordi personen var ferdig avklart jf. § 11-6, igjen blir arbeidsufør på grunn av samme sykdom som utløste rett til ytelser etter kapittel 11 den første gangen.

For å få arbeidsavklaringspenger etter tredje ledd bokstav b), må nedsettelsen i arbeidsevnen anses som rent forbigående, og utgjør dermed et unntak fra § 11-5. NAV-kontoret skal i disse tilfellene sende saken med journalført notat rett til NAV Forvaltning, uten å fatte vedtak om nedsatt arbeidsevne jf. § 11-5. Det skal ikke utarbeides en aktivitetsplan.

Bestemmelsen er aktuell både for de som ikke er i et arbeidsforhold og for de som er i et arbeidsforhold, såframt vedkommende ikke har opptjent ny rett til sykepenger. Har man opptjent ny rett til sykepenger, ytes det ikke arbeidsavklaringspenger etter denne bestemmelsen. 

Arbeidsavklaringspenger på grunn av tilbakefall med samme sykdom kan tilstås så lenge personen anses som arbeidsufør, men maksimalt begrenset til 6 måneder. 

Dersom sykdommen/skaden medfører at arbeidsuførheten er av en viss varighet eller det har gått mer enn ett år siden forrige periode med arbeidsavklaringspenger, skal saken behandles som en ordinær søknad om en ny periode med arbeidsavklaringspenger og behandles på ordinær måte med vedtak om § 11-5 og aktivitetsplan, jf. NAV-loven § 14a.

Bokstav c) Tilbakefall på grunn av sykdom uten å ha mottatt arbeidsavklaringspenger

[Endret 7/14]

Det kan gis arbeidsavklaringspenger til en person som tidligere har mottatt sykepenger etter kapittel 8 i til sammen 248, 250 eller 260 sykepengedager i løpet av de siste tre årene (§ 8-12), og igjen blir arbeidsufør mens vedkommende er i arbeid, eller mottar ytelse etter folketrygdloven kapittel. 4. Bokstav c) regulerer tilfeller hvor personen ikke har mottatt arbeidsavklaringspenger i den aktuelle perioden.

For å få arbeidsavklaringspenger etter tredje ledd bokstav c), må nedsettelsen i arbeidsevnen anses som rent forbigående, og utgjør dermed et unntak fra § 11-5. NAV-kontoret skal i disse tilfellene sende saken med journalført notat rett til NAV Forvaltning, uten å fatte vedtak om nedsatt arbeidsevne jf. § 11-5. Det skal ikke utarbeides en aktivitetsplan.

Bestemmelsen gjelder både ved tilbakefall av samme sykdom og ved ny sykdom der vedkommende etter å ha brukt opp sykepengeretten friskmeldes til arbeid og igjen blir syk før vedkommende har opptjent en ny sykepengerett. Bestemmelsen omfatter både de som har vært i heltidsarbeid, de som delvis har vært i arbeid og delvis har vært arbeidssøkere og de som mottar dagpenger fullt ut eller gradert etter folketrygdloven kap. 4.

Arbeidsavklaringspenger på grunn av tilbakefall etter bokstav c) kan tilstås så lenge personen anses som arbeidsufør, men maksimalt begrenset til 6 måneder. 

Dersom sykdommen/skaden medfører at arbeidsuførheten er av en viss varighet eller det har gått mer enn 3 år siden bruker sist mottok sykepenger, skal saken behandles som en ordinær søknad om arbeidsavklaringspenger og behandles på ordinær måte med vedtak om § 11-5 og aktivitetsplan, jf. NAV-loven § 14a.

§ 11-13 fjerde ledd - studenter som trenger behandling for å komme tilbake til studiene

[Endret 7/14, Omarbeidet 1/15]

Arbeidsavklaringspenger kan gis til studenter som midlertidig må avbryte studiene på grunn av sykdom, skade eller lyte og har behov for aktiv medisinsk behandling, for å kunne gjenoppta studiene, jf. § 11-13 fjerde ledd (studentbestemmelsen). Det ordinære søknadsskjemaet for arbeidsavklaringspenger skal benyttes i disse tilfellene. Målet skal være å gjenoppta de avbrutte studiene etter endt behandling, og ikke å komme i arbeid. Bestemmelsen innebærer derfor et unntak fra § 11-6 (om bistand fra NAV til å skaffe seg eller beholde arbeid). Det er ikke et krav til ”alvorlig sykdom” slik det var i tidligere regelverk, men bestemmelsen skal forstås som en sikkerhetsventil i de tilfellene bruker trenger behandling ut over perioden som skal ivaretas av Statens Lånekasse for utdanning (Lånekassen) sine støtteordninger.

Dersom sykdommen/skaden medfører at avbruddet fra studiet vil være av lengre varighet, at studenten må avslutte den påbegynte utdanningen eller at studenten trenger annen og mer omfattende bistand fra NAV for å komme i arbeid (etter studiet), skal man ikke anvende unntaket i fjerde ledd. I vurderingen av hva som skal anses som lengre varighet, kan ett år være veiledende. Saken skal da behandles som en ordinær søknad om arbeidsavklaringspenger, og personen må vurderes ut fra de alminnelige inngangsvilkårene i §§ 11-5 og 11-6. Bruker skal i slike tilfeller vurderes i forhold til ”ethvert arbeid” og ikke ut fra sine muligheter til å vende tilbake til en studiesituasjon. Vurderingen forutsetter ikke ny søknad. Dette gjelder også dersom det etter tilståelsen av AAP etter studentbestemmelsen viser seg at sykdommen/skaden medfører at avbruddet vil være av lengre varighet.

Det er derfor svært viktig at NAV gjør en innledende vurdering av hvor langvarig avbruddet vil være og om målet er å komme tilbake til studiet etter medisinsk behandling. Det skal ikke fattes vedtak om nedsatt arbeidsevne jf. ftrl. § 11-5 hvis målet kun er å returnere til studiet og det skal tilstås AAP etter studentbestemmelsen. Men det skal utarbeides en aktivitetsplan hvor den medisinske behandlingen skal nedfelles.

For å få AAP etter studentbestemmelsen, må studenten ha avbrutt studiet helt. Det er ikke tilstrekkelig at studieprogresjonen er blitt redusert. Det vil si at vedkommende må være ute av stand til å følge undervisningen, studere hjemme, levere oppgaver eller delta på eksamen i den tiden vedkommende er syk. I ferieperioder må det være dokumentert at studiet ikke kan påbegynnes som planlagt ved semesterstart for å fylle kravet til ”avbrutt studiet helt”.

Med student forstås person som gjennomgår studier som gir rett til støtte fra Lånekassen (omfatter også videregående opplæring). Selve studiet må gi rett til støtte fra Lånekassen og utdannelsen må være offentlig godkjent, jf. Lånekassens regelverk.

Arbeidsavklaringspenger etter fjerde ledd ytes først når muligheten for sykestipend i Statens Lånekasse er uttømt, jf. folketrygdloven § 11-25 og forskrift om tildeling av utdanningsstøtte. Dersom studenten har valgt å ikke benytte seg av låneretten i Lånekassen, eller for øvrig ikke fyller vilkårene for lånerett, kan det heller ikke kreves at studenten søker om stipend under sykdom fra Lånekassen. Arbeidsavklaringspenger etter § 11-13 fjerde ledd kan i slike tilfeller innvilges fra kravtidspunktet forutsatt at vilkårene ellers er oppfylt. 

Lånekassen kan gjøre om studielån til sykestipend for inntil 4 måneder og 15 dager per undervisningsår, jf. forskrift om tildeling av utdanningsstøtte kapittel 44. Såframt vilkårene ellers er oppfylt, og man vet at bruker har studielån for sykmeldingsperioden, kan arbeidsavklaringspenger etter studentbestemmelsen igangsettes etter utløpet av denne perioden (4 måneder og 15 dager) uten å avvente vedtak fra Lånekassen.

Dersom studenten bare har studielån for deler av sykmeldingsperioden, kan arbeidsavklaringspenger innvilges fra det tidspunktet lånet (som kan omgjøres til sykestipend) opphører. Dette kan for eksempel være aktuelt ved overgang til nytt semester. Dato for opphør av studielån må dokumenteres.

Dersom studenten har støtte fra Lånekassen, men likevel ikke har rett til sykestipend, kan AAP innvilges fra kravtidspunktet såframt vilkårene er oppfylt. Dette kan for eksempel gjelde personer som allerede har brukt opp retten til sykestipend for studieåret, personer som har søkt om lån fra Lånekassen etter oppstått sykdomsperiode og personer som er kronisk syke og dermed faller utenfor ordningen med sykestipend. Det må i slike tilfeller innhentes dokumentasjon fra Lånekassen på at bruker ikke har rett på sykestipend, før arbeidsavklaringspenger kan tilstås.

Mange studenter har deltidsjobb ved siden av studiene og kan derfor ha sykepengerettigheter. Det følger av § 11-23 første ledd at fulle sykepenger av deltidsstilling skal anses som en redusert ytelse etter § 11-24. Dersom sykdommen fører til at bruker blir sykmeldt fra både deltidsjobben og studiet, kan vedkommende få sykepenger i kombinasjon med arbeidsavklaringspenger. Bruker må føre timene han/hun mottar sykepenger for som inntektsgivende arbeid på meldekortet.

Studenter som har rett til fulle eller graderte sykepenger eller allerede har fått innvilget AAP, vil ikke få omgjort studielån til sykestipend for den tiden vedkommende har/har rett til slike ytelser, jf. forskrift om tildeling av utdanningsstøtte § 44-6. Når studenten har rett til sykepenger/AAP for en deltidsstilling, er det derfor ikke nødvendig å avvente dokumentasjon fra Lånekassen før søknad om arbeidsavklaringspenger etter studentbestemmelsen behandles. Arbeidsavklaringspenger etter § 11-13 fjerde ledd kan i slike tilfeller tilstås fra kravtidspunktet forutsatt at vilkårene ellers er oppfylt.

Dersom bruker klarer å fortsette i deltidsjobben, selv om han må avbryte studiene helt, kan han innvilges fulle arbeidsavklaringspenger etter studentbestemmelsen. Han skal i slike tilfeller føre på meldekortet de timene han arbeider i deltidsjobben.

Det skal fremgå av aktivitetsplanen hva slags medisinsk behandling studenten skal ha, hos hvem og i hvilket tidsrom. Etter endt behandling skal studiene gjenopptas. Studenten kan ikke innvilges arbeidsrettede tiltak (herunder utdanning), jf. § 11-6 bokstav b) eller annen oppfølging fra NAV jf. § 11-6 bokstav c) mens vedkommende mottar arbeidsavklaringspenger etter studentbestemmelsen. Studenten kan heller ikke innvilges arbeidsavklaringspenger i ventetid på arbeid jf. § 11-14 etter endt behandling.

Arbeidsavklaringspenger etter studentbestemmelsen i fjerde ledd kan tilstås så lenge personen må være helt borte fra studiet og har behov for aktiv behandling.   

§ 11-13 femte ledd - Arbeidsgiverperioden

I arbeidsgiverperioden for sykepenger gis det uansett ikke arbeidsavklaringspenger. Arbeidsgiverperioden er på 16 kalenderdager, se for øvrig § 8-19.

§ 11-13 sjette ledd – Forskriftshjemmel

Det er per i dag ikke gitt forskrifter til bestemmelsen.

Arbeidsavklaringspenger ved dødsfall

Arbeidsavklaringspenger ytes frem til og med dagen for dødsfallet. I tilfeller hvor avdøde hadde automatisk meldeform, er det spesielt viktig å stanse vedtaket raskt. Hvis ikke vil utbetalinger fortsatt løpe, så lenge vedtaket om arbeidsavklaringspenger ikke er stanset.

Arbeidsavklaringspenger ved fødsel

Arbeidsavklaringspenger ytes helt frem til fødselen så fremt brukeren fortsatt kan anses for aktiv i sin prosess med å komme i arbeid, jf. § 11-8. De første seks ukene etter fødselen ytes det ikke arbeidsavklaringspenger for brukere som deltar i arbeidsrettede tiltak, jf. forskrift om arbeidsrettede tiltak § 1-7 og arbeidsmiljøloven § 12-4. Imidlertid kan det ytes arbeidsavklaringspenger også i disse seks første ukene etter fødselen, så fremt kvinnen kan dokumentere at det er bedre for henne å være i arbeidsrettet tiltak i dette tidsrommet, se arbeidsmiljøloven § 12-4 andre ledd.

For brukere som er under aktiv behandling eller gjennomføring av andre aktiviteter, jf § 11-6 bokstav a og c, vil retten til arbeidsavklaringspenger de seks første ukene etter fødsel måtte avgjøres etter en konkret vurdering i det enkelte tilfelle. Det avgjørende vil være hvorvidt vedkommende fortsatt kan anses for å være aktiv i sin prosess med å komme i arbeid jf. § 11-8. Dersom hun ikke er det, skal ytelsene stanses, med rett til gjenopptak etter § 11-20. 

Avkall på arbeidsavklaringspenger

Brukeren kan gi avkall på arbeidsavklaringspengene dersom han/hun ønsker det. Dette kan særlig være aktuelt der hvor brukeren sin ektefelle mottar uføretrygd, alderspensjon eller AFP og da vil kunne kreve ektefelletillegg til sin pensjon.