Rundskriv

§ 11-10 Varighet

Utarbeidet 01.03.2010 av NAV Drift og utvikling, Fag Drift og utvikling, Seksjon for Arbeid og aktivitet 

Sist endret 31.12.2014 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Regelverkskontoret.

Begrepet "Uførepensjon" er rettet til "Uføretrygd".

 

Innledning

Ytelser etter kapittel 11 kan gis så lenge det er påkrevd for at brukeren skal kunne gjennomføre fastsatt aktivitet med sikte på å komme i arbeid. Dette er likevel begrenset til fire år med mulighet for forlengelse i særlige tilfeller. Fireårsperioden begynner å løpe fra det blir fattet vedtak om utbetaling av ytelser etter kapittel 11. 

Formålet med varighetsbegrensningene er på den ene side å understreke NAVs forpliktelse til oppfølging og på den andre siden brukerens plikt til å bidra aktivt i prosessen. Varighetsbegrensningen bidrar til å understreke at arbeidsavklaringspenger er en midlertidig ytelse. 

Bestemmelsene om varighetsbegrensningene må sees i sammenheng med bestemmelsene om oppfølgingspunkter i § 11-11. Oppfølgingspunktene skal bidra til å sette inn ressursene mest mulig hensiktmessig, slik at varigheten ikke blir lenger enn nødvendig.
 

Første ledd - så lenge det er påkrevd

Ytelser etter kapittel 11 kan gis så lenge det er påkrevd for at bruker skal bli i stand til å arbeide. Før man vet hva som er påkrevd må det avklares hvilken behandling og aktivitet som er nødvendig for at brukeren skal komme i arbeid. Varigheten fastsettes etter en konkret vurdering av brukers behov i det enkelte tilfellet. 

En av intensjonene bak de nye reglene er at bruker i større grad skal kunne kombineres behandling og tiltak. Når varigheten på stønadsperioden skal fastsettes bør man etterstrebe å få til et parallelt løp med behandling og tiltak. 

Når bruker er i stand til å arbeide og tilstrekkelig kvalifisert til å kunne ta et høvelig arbeid vil det ikke lenger være påkrevd med ytelser, og vilkårene i § 11-6 vil ikke lenger være oppfylt.
 

Andre ledd - arbeidsavklaringspenger i ventetid på arbeid

Se § 11-14

Tredje ledd - forskriftshjemmel

I tredje ledd gis det hjemmel for forskrift om nærmere regulering av varigheten, herunder unntak fra maksimal stønadsperiode i særlige tilfeller. 

Forskrift om arbeidsavklaringspenger § 2

Dersom bruker på grunn av sykdom, skade eller lyte har behov for særlig langvarig utredning, oppfølging, behandling, rehabilitering eller arbeidsrettet tiltak og det etter en ny arbeidsevnevurdering anses at han fortsatt har en viss mulighet til å komme tilbake til arbeid, kan stønadsperioden forlenges utover fire år.

Det er altså i følgende tilfeller bruker kan få tilstått arbeidsavklaringspenger utover fire år etter unntaksbestemmelsen: 

Hvis brukeren har behov for særlig langvarig:

• utredning
• oppfølging
• behandling
• rehabilitering
• arbeidsrettede tiltak

For at arbeidsavklaringspenger skal kunne ytes etter unntaksbestemmelsene må årsaken til forlengelsen skyldes sykdom, skade eller lyte. 

Hvis forsinkelsen skyldes andre forhold enn helsetilstanden, for eksempel økonomiske eller sosial forhold, ytes det ikke arbeidsavklaringspenger. 

I noen tilfeller vil man allerede i starten av prosessen vurdere at bruker har behov for behandling og tiltak utover fire år. Det vil da være anledning til å godkjenne et løp utover fire år allerede da. Dette må fremkomme av aktivitetsplanen, og revurderes under den jevnlige oppfølgingen. Se nærmere om oppfølgingspunkter under rundskrivet til § 11-11. 

I andre tilfeller vil det oppstå forsinkelser underveis i prosessen, og bestemmelsen i forskriften § 2 regulerer nærmere om adgangen til å gi forlengelse. 

De øvrige vilkårene i kapittel 11 må også være oppfylt. 

Dokumentasjon

Det bør vurderes å innhente nye medisinske opplysninger fra lege eller spesialist hvis det er aktuelt å forlenge arbeidsavklaringspenger utover fire år. Innhenting av medisinske opplysninger må bygge på en nødvendighetsvurdering i den enkelte sak. De medisinske opplysningene må bekrefte at det er sykdom, skade eller lyte som er årsaken til forlengelsen. I tvilstilfeller bør saken forelegges rådgivende lege. 

Behov for særlig langvarig utredning

I noen tilfeller er sykdomstilstanden kompleks og sammensatt. Hvis lidelsen er uklar kan det ta lang tid før sykdommen er klarlagt og endelig diagnose er satt slik at behandling kan igangsettes. 

Utredningen må underveis dokumenteres av behandlende lege, og saken må følges opp slik at aktivitetsplanen kan revideres ved behov. 

I tvilstilfeller bør saken forelegges rådgivende lege. 

Behov for særlig langvarig oppfølging

I noen tilfeller krever brukerens sykdomstilstand en periode uten aktivitet før eller etter behandling/tiltak før vedkommende kan komme i arbeid.

For enkelte som søker arbeidsavklaringspenger kan det forekomme usikkerhet i forbindelse med vurdering av restarbeidsevnen, både når det gjelder å komme helt eller delvis i arbeid. Mulighetene for bedring kan synes små, men tilstanden kan likevel på sikt bedre seg. For å hindre utstøtning fra arbeidslivet og overgang til varig uføretrygd, er det viktig at disse tilfellene gis tilstrekkelig med tid til å bedre arbeidsevnen.

For eksempel ved psykiske lidelser kan det i enkelte tilfeller være nødvendig med perioder med fullstendig ro for at sykdomstilstanden skal bedres i en slik grad at tiltak kan iverksettes.   

Det er imidlertid en forutsetning at slik behandling er et ledd i en medisinsk behandlingsplan. 

I tvilstilfeller bør saken forelegges rådgivende lege. 

Behov for særlig langvarig behandling og rehabilitering

I andre tilfeller kan personer på grunn av meget alvorlig sykdom eller større skader (for eksempel etter en ulykke) trenge så omfattende medisinsk behandling og/eller rehabilitering at det ikke vil være aktuelt å sette i gang med nødvendige arbeidsrettede tiltak før etter lang tid. Da kan den medisinske behandlingen være så omfattende og langvarig at det tar mer enn fire år før vedkommende er tilbake i jobb. I slike tilfeller vil man kunne tilstå arbeidsavklaringspenger etter unntaksbestemmelsen. 

I tvilstilfeller bør saken forelegges rådgivende lege. 

Behov for særlig langvarig arbeidsrettede tiltak

Hos enkelte personer kan det forekomme at arbeidsevnen er nedsatt i en slik grad at de – for å kunne konkurrere i arbeidsmarkedet – trenger ekstra kompetanse i forhold til andre arbeidssøkere. 

For eksempel kan det være nødvendig for en sterkt synshemmet søker å ha et masterstudie i stedet for en bachelorstudie når han skal konkurrere med synsfriske i arbeidsmarkedet. 

I andre tilfeller trenger en person lengre tid enn andre på selve gjennomføringen av tiltak. Hvis det er helsemessige begrensninger som er årsaken til dette kan det ytes arbeidsavklaringspenger utover fire år. 

I tvilstilfeller bør saken forelegges rådgivende lege. 

En viss mulighet for å komme tilbake til arbeid

Brukers muligheter for å komme tilbake til arbeid, selv om de kan synes små, vil ha betydning for hvorvidt det kan gjøres unntak fra maksimal stønadsperiode. Det er ikke ønskelig med overgang til uføretrygd der det fortsatt finnes en viss mulighet til å komme tilbake til arbeid. 

I noen tilfeller vil man allerede ved innvilgelsen av avklaringspengene se at her vil varigheten sannsynligvis gå utover maksimal stønadsperiode. Da vil aktivitetsplanen si noe om dette. I andre tilfeller vil det bli klart underveis at perioden vil gå utover maksimalperioden. Uansett er det avgjørende at vilkårene i kapittel 11 på tidspunktet for eventuelt unntak er oppfylt. 

Forskrift om arbeidsavklaringspenger § 3 - maksimal vedtaksperiode 

Det er med hjemmel i § 11-10 bestemt i forskriftens § 3 at vedtak om arbeidsavklaringspenger ikke kan fattes for mer enn ett år om gangen.

For overgangssaker gjelder særlige regler, se forskrift om overgangsregler § 3.