Vedlegg

Vedlegg 7 til § 10-7 a, c, d samt annet og tredje ledd. Regler for særskilte hjelpemiddelgrupper

Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Arbeids- og rehabiliteringsdivisjonen 26.06.2006

Sist endret 14.12.2015 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Tjenesteavdelingen, Tiltaksseksjonen, jf overskriften:

Varmehjelpemidler

  

Alarm og varsling

[Endret 2/08, 4/09, 6/12, 11/13]

Trygghetsalarm, spesialtilpasning av disse og annet varslingsutstyr til å varsle aktører utenfor hjemmet er et kommunalt ansvar. Hjemmelsgrunnlaget er helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2, jf. § 3-1. Se også rundskrivet til § 10-8 under punktet om helse- og omsorgstjenesteloven.

Også en rekke små varslingshjelpemidler vil falle inn under den omsorgen for hjemmeboende som kommunen har ansvar for. Dette gjelder dersom varsling er ment å skje til personer utenfor eget hjem, og som er kommunalt lønnet, for eksempel til felles vaktrom i tilknytning til omsorgsboliger, bofellesskap osv. jf. folketrygdloven § 10-8.

Varsling innad i eget hjem, til familie, og/ eller andre som oppholder seg i brukers hjem, for å tilkalle hjelp, faller inn under folketrygdens ansvarsområde. Varslingshjelpemidlene er da normalt enkle. Hva som skal anses som nødvendig og hensiktsmessig varslingsutstyr i det enkelte tilfellet, vil avhenge av den enkelte brukers funksjonsbegrensning og boforhold. Med eget hjem menes innad i egen bolig, i generasjonsbolig og lignende. Det er  formålet med utstyret som vil avgjøre om produktet er et kommunalt ansvar eller om det kan tilstås med hjemmel i folketrygdloven. GPS-baserte orienteringshjelpemidler som er spesielt tilrettelagt for personer med funksjonsnedsettelse vil kunne dekkes gjennom folketrygden, gitt at bruken ikke faller inn under andres, for eksempel kommunens, ansvarsområde.

Når det gjelder varslingsutstyr til personer med epilepsi gjelder særskilte regler.

Det kan gis stønad til anskaffelse av epilepsialarm til personer med epilepsi når slike er nødvendige og hensiktsmessige for å kunne varsle anfall. Som nevnt over kan det kun til denne brukergruppen også gis stønad til GPS-basert fallalarm. Alarmens tilknytningsform skal ikke ha betydning for stønaden. Når det gis stønad til fallalarm, bør det i forkant avklares hvem som skal gi nødvendig hjelp når alarmen blir aktivert.    

Siden enkelte typer varsling kan virke inngripende på brukerens privatliv, må nødvendigheten begrunnes og vurderes nøye. Det vises til rundskrivets pkt 3.5.5 om etikk og hjelpemidler.

Særskilte hjelpemidler til forflyttning

Bensindrevne/motoriserte forflyttningshjelpemidler

Det kan kun gis stønad til bensindrevne/motoriserte forflyttningshjelpemidler hvor hastigheten er under 10 km/timen etter folketrygdloven § 10-7 bokstav a. For kjøretøy med hastighet over 10 km/t vil dette kunne tilstås med hjemmel i folketrygdloven § 10-7 bokstav h.

Bensindrevet terrenggående transportmiddel kan i helt spesielle tilfeller være et alternativ til elektrisk terrenggående rullestol.

Det kreves en nøye begrunnelse fra sakkyndig instans om nødvendigheten i forhold til bensindrevet terrenggående rullestol. Det må blant annet stilles som krav at brukeren ved hjelp av et slikt hjelpemiddel i større grad enn tidligere settes i stand til å forflytte seg på egenhånd.

Erfaring tilsier at en elektrisk terrenggående rullestol, ved sikker og riktig bruk, ofte har tilstrekkelig fremkommelighet. Vurdert opp mot andre faktorer som f.eks. miljømessige hensyn og samfunnsøkonomiske interesser, kan elektrisk terrenggående rullestol også være vurdert som mest hensiktsmessig.

Det skal i vurderingen legges vekt på medlemmets muligheter til oppfølging av barn, herunder følge med barn på tur i skog og mark. Det legges vekt på medlemmets mulighet til å ivareta hus og hjem, f.eks. der personen bor i ulendt terreng.

Aktivitet, som utelukkende er vurdert som hobby og fritidsaktivitet, kan ikke omdefineres til en aktivitet i dagliglivet kun basert på stor interesse for hobbyen og utøvelsens omfang. En slik streng avgrensning av dagliglivets aktiviteter kan utledes av Ot.prp.nr.10 (2003-2004).

Det er brukers ansvar å undersøke hvorvidt hjelpemiddelet nødvendiggjør særskilt godkjenning for ferdsel i utmark Det er også brukers ansvar å søke kommunen/grunneier om slik tillatelse.

Aldersbegrensning kan forekomme avhengig av hjelpemiddelets fart og klassifisering.  

Tileggsutstyr

Tilhenger påmontert rullestol vil vanligvis føre til at bestemmelsene i veitrafikkloven, tilhørende forskrift og kjøretøyforskriften brytes. Lengden vil da som hovedregel overstige 180 cm og egenvekten vil overstige 250 kg (inklusive evt. batterier). Det vil således ikke være hensiktsmessig å tilstå stønad til hjelpemiddelet.

Andre forflytningshjelpemidler

Sykkel

[Endret 6/12]

Vanlig tohjulssykkel anses ikke som et hjelpemiddel. Tohjulssykkel med hjelpemotor anses normalt ikke som et teknisk hjelpemiddel. Sykkel anses som normalt utstyr til bruk i dagliglivet og i fritiden. Det er ansett at alle, også funksjonsfriske har utgifter til sykkel. Utgangspunktet er således at behov for sykkel bør dekkes av den enkelte selv, dette uavhengig av funksjonstap. Spesialtilpasset sykkel kan gis til barn og unge under 26 år, se retningslinjene til § 10-7 bokstav a, c og d samt annet og tredje ledd, punkt 3.3.3. 

Når det gjelder sykler med og uten hjelpemotor, kan dette likevel anses som et gangteknisk hjelpemiddel til forflytning ute - over kortere avstander. Utgangspunktet vil da være hvorvidt sykkelen er spesialutviklet for funksjonshemmede og/eller hvorvidt sykkelen ikke er normal å anskaffe også for funksjonsfriske. Praksis tilsier at sykkel som forflytningshjelpemiddel kun kan gis dersom vilkårene for rullestol er oppfylt. Sykkel gis da som et alternativ til nødvendig rullestol og der sykkel er mer hensiktsmessig.

Hjelpemidler for hørselshemmede

[Endret 3/15]

Innledning

Bestemmelser om høreapparat og tolkehjelp for hørselshemmede er gitt egne forskrifter og egne kommentarer. Hjelpemidler til døvblinde er omtalt i eget punkt i disse kommentarene.

Opplæringstiltak for hørselshemmede er omtalt i kommentarene til forskriftens § 6, jf. lovens § 10‑7 tredje ledd.

Forskjellige hjelpemidler for hørselshemmede

Hjelpemidlene er omtalt i alfabetisk rekkefølge. Listen er ikke uttømmende.

FM-anlegg (samtaleapparat)

FM-anlegg kan lånes ut for kort tid dersom rimeligere audiotekniske hjelpemidler ikke er hensiktsmessig.

Hjelpemiddelsentralene vurderer selv hvor mange anlegg som må innkjøpes for å kunne ivareta utlånsordningen.

Varig utlån av FM-anlegg vil bare kunne gis i de tilfellene der det fra fagpersonell er godtgjort at utstyret er nødvendig og hensiktsmessig for jevnlig bruk. Det kan tilstås stønad til FM-anlegg/samtaleapparat dersom det etter en utprøvingsperiode viser seg at behovet er tilstrekkelig stort til at varig utlån er mer hensiktsmessig enn korttidsutlån.

Røykvarslere

[Endret 5/11]

Hørselshemmede som må ha røykvarsler tilkoblet signalanlegg, kan få dekket utgiftene til røykvarsler og montering til signalanlegg i hjemmet. Bruker kan også få dekket utgiftene til røykvarsler og montering til signalanlegg i brukers i fritidsbolig dersom fritidsboligen brukes så mye at den kan kalles hjem nr. 2. For ytterligere opplysninger om hva som kan kalles hjem nr. 2, se rundskriv til § 10-7 bokstavene a, c, d samt annet og tredje ledd om hjelpemidler i to ”hjem”.

Samtaleforsterker

Stønad til samtaleforsterker kan gis dersom det av sakkyndig anses som nødvendig og hensiktsmessig.

Stønad kan også gis til bruker som bor i institusjon.

Teksttelefon/data med teksttelefonfunksjon

Teksttelefon kan tilstås bruker som ikke er i stand til å føre en samtale med vanlig telefon selv om for eksempel høreapparat eller forsterkerutstyr nyttes. Behovet må være grundig dokumentert av fagpersonell. Hjelpemidlet skal være utprøvd før søknad sendes.

Det gis stønad kun til teksttelefonapparatet og nødvendige installasjonsutgifter.

Telenor gir hørselshemmede som har fått stønad til teksttelefon 150 gratis tellerskritt pr. kvartal. Telenor må derfor straks få melding om tilståelsen av teksttelefon, samt eventuell flytte- og opphørsmelding.

Teksttelefon kan ikke tilstås til bruker som bor i institusjon dersom institusjonen disponerer teksttelefon til bruk for beboerne.

Til internatskoleelever mv. kan det tilstås stønad til teksttelefon i hjemmet bare i de tilfellene der eleven i tillegg til ferier jevnlig oppholder seg i hjemmet.

Utgiftene til telefonabonnementet (inklusive samtaleavgift) dekkes av brukeren.

Det kan gis stønad til tilpasningskurs i opplæring i bruken av teksttelefon, se kommentarene til forskriftens § 6 i dette rundskrivet.

Teksttelefon til talehemmede gis etter de samme retningslinjene. 

Varslingsutstyr

Som eksempel på varslingsutstyr kan nevnes utstyr for å varsle dørklokke eller vekkeklokke som ringer, barn som gråter mv. Utgifter til slikt varslingsutstyr kan dekkes etter dette kapittel. Varslingsutstyr kan være akustisk (lyd), optisk (lys), taktilt (vibrasjoner) eller en kombinasjon av disse.

Særskilt om hjelpemidler til personer med tilstanden Auditory Processing Disorder (APD)

[Tilføyd 3/10]

Tilstanden Auditory Processing Disorder (APD) kan gi hørselshemming. Derfor kan hjelpemidler for å avhjelpe hørselshemmingen tilstås personer med APD. Det må godtgjøres ved erklæring fra spesialist i spesialisthelsetjenesten at APD foreligger og at hjelpemidler er nødvendig og hensiktsmessig for å avhjelpe brukerens hørselshemming. Erklæringen må legge betydelig vekt på funksjonsbeskrivelse og beskrive de tiltak som er forsøkt og hvilken effekt de har gitt. Hvilke tiltak som tenkes forsøkt for å bedre brukerens funksjonsevne, skal også beskrives.

Hjelpemidler for synshemmede (svaksynte og blinde)

Innledning

[Endret 9/13]

Hjelpemidler til synshemmede gis etter særskilte retningslinjer fastsatt med hjemmel i hjelpemiddelforskriftens § 2, femte ledd.   Bestemmelsens femte ledd trådte i kraft 19. desember 2007 og gir direktoratet mulighet til å gi tungtveiende retningslinjer. Forskriftsendringen er ikke ment å gi materielle endringer i regelverk og/eller praksis.

Stønad til lese- og sekretærhjelp for blinde og svaksynte er gitt egen forskrift og er omtalt i egne kommentarer.

Databriller for bruk på arbeidsplass er arbeidsgivers ansvar å dekke. Ansvaret følger av forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler (arbeidsplassforskriften) som er hjemlet i arbeidsmiljøloven.

Stønad til førerhund er omtalt i kommentarene til forskriftens § 4.

Stønad til opplæringstiltak er omtalt i kommentarene til forskriftens § 6.

Om saksbehandlingen

Sakkyndig hjelp skal benyttes når det er tvil om forståelse av diagnose, synsfunksjon eller om det er tvil om kravet om nødvendighet og hensiktsmessighet er oppfylt. Dersom ikke annet fremgår nedenfor, kan sakkyndig være synspedagog, optiker eller øyelege.

Dersom det ikke foreligger tilstrekkelig medisinsk grunnlag, skal øyespesialist konsulteres dersom slik spesialist er tilgjengelig.

Om synsevne mv.

[Endret 9/13]

Når visusfunksjonen er redusert til ca. 6/18 (0,33) på beste øye med beste korreksjon, vil de fleste få problemer med å lese avisskrift på vanlig leseavstand. Dette nivået er derfor valgt som kriterium på svaksynthet etter kapittel 10 og er også brukt som internasjonalt kriterium av WHO.

Selv om visusfunksjonen danner hovedkriteriet for kvalifisering til synshjelpemidler, må det likevel sees på synsfunksjonen som en totalfunksjon der visus kun er et av flere elementer. Visus kan være bedre enn 6/18 (0,33) og likevel kan synsfeltdefekter samt en rekke andre delfunksjoner som f.eks. lesevisus dårligere enn 6/18 (0,33), nedsatt kontrastsyn, nedsatt adaptasjonsevne for lys/mørke, nedsatt mørkesyn og lysømfintlighet/blendingsfølsomhet forårsake synsproblemer som kan avhjelpes med hjelpemidler.

Når slike spesielle forhold er dokumentert/sannsynliggjort kan stønad gis selv om visus er bedre enn 6/18 (0,33).

Forskjellige hjelpemidler for synshemmede

Nedenfor er omtalt noen typer hjelpemidler hvor det stilles spesielle krav for tilståelse. Listen er ikke uttømmende.

Briller/kontaktlinser

[Endret 3/10, 1/11, 8/11, 1/13, 9/13, 1/14, 3/14, 11/14]

Det kan ikke gis stønad til briller/kontaktlinser etter folketrygdlovens kapittel 10 ved vanlige brytningsfeil som nærsynthet, langsynthet eller ved skjeve hornhinner (astigmatisme). Dette gjelder også nærbriller som skyldes normale aldersforandringer i øyet. Se likevel unntak gitt under punktet briller til barn under 18 år.

Ved innoperering av kunstig linse etter grå stær-operasjon, oppnås det vanligvis normalt avstandssyn. Vanlige avstands- og lesebriller for eventuell finkorrigering av synet etter slik operasjon, dekkes ikke. Det er imidlertid gjort unntak fra dette, slik at barn under 18 år som er operert for grå stær kan tilstås vanlig avstands- og lesebriller selv om det er innoperert kunstig linse.

Ved følgende tilstander kan det gis stønad til briller/kontaktlinser:

• Ved afaki (etter operasjon for grå stær og hvor ny kunstig linse ikke er implantert),
• ved Marfans syndrom og lignende tilstander der øyelinsen har løsnet av seg selv,
• ved hornhinneanomalier (for eksempel keratokonus, keratoglobus m.v.) før hornhinnetransplantasjon. Vilkår for stønad etter operasjon er at det foreligger sakkyndig dokumentasjon på behov ut over vanlig finkorrigering av synet.
• Ved annen alvorlig sykdom/lidelse som affiserer synsapparatet som utløser behov for briller/kontaktlinser, kan stønad gis. I vurderingen av hva som er annen alvorlig sykdom/lidelse legges sakkyndig uttalelse til grunn.

Irislinse se rundskriv til folketrygdloven § 10-7 bokstav i.

Okklusjonslinse kan unntaksvis tilstås for å avhjelpe dobbeltsyn. Det er et krav at andre tiltak, så som prismer/øyelapp, ikke avhjelper vanskene i tilstrekkelig grad.

Ved følgende tilstander kan det gis stønad til filterbriller/filterkontaktlinser:

• ved unormal sterk grad av lysømfintlighet.
• ved sterkt nedsatt kontrastsyn

Vanlige fargeskiftende brilleglass regnes ikke som filterbrilleglass.

Dersom det fra sakkyndig er dokumentert at det er nødvendig å bruke både briller og kontaktlinser eller både harde og myke kontaktlinser, kan stønad gis.

Det kan gis stønad til arbeidspenger til optiker for montering av brilleglass i innfatning. Stønadsbeløpet for brilleinnfatning fremgår av oversikten over satser på nav.no. I helt spesielle tilfeller der det av sakkyndig er dokumentert at brukeren ikke kan benytte vanlig brilleinnfatning, men må benytte innfatning som er spesiallaget/spesialtilpasset, kan utgiftene til brilleinnfatning dekkes fullt ut. Fakturagebyr og utgifter til frakt, herunder porto for rekommanderte sendinger, dekkes ikke av NAV.

Det gis ikke stønad til etui, reservebriller, solbriller, sportsbriller eller rensevæske.
En sportsbrille med korrigerende glass (styrkeglass og/eller filterglass) kan likevel gis som hjelpemiddel til bruk i arbeids- eller dagligliv, dersom de medisinske vilkårene for stønad er oppfylt. En slik sportsbrille kan også, for de som er under 26 år, gis som hjelpemiddel der behovet er knyttet til trening/aktivisering eller lek og sportsaktivitet. Bruken av en slik brille skal være hensiktsmessig og nødvendig, jf. retningslinjer gitt til §§ 10-5, 10-6 og 10-7.

Gjenanskaffelse av briller/kontaktlinser

Til brukere som fyller vilkårene for å få briller/kontaktlinser etter folketrygdlovens § 10‑7 kan det også gis stønad til gjenanskaffelse.

Svaksyntoptikk
[Endret 1/14]

Med svaksyntoptikk menes hjelpemidler som gir optiske effekter som den synshemmede trenger for å kunne utføre daglige oppgaver. Eksempler på slike hjelpemidler er luper, lupebriller, kikkerter, kikkertbriller o.l.

Det gis imidlertid ikke stønad til håndholdte luper med styrke mindre enn 8 dioptrier. Det gis heller ikke stønad til lupelamper med styrke mindre enn 3 dioptrier.

Prismebriller, briller og kontaktslinser for vanlige brytningsfeil regnes ikke som svaksyntoptikk selv om vilkårene for synshjelpemidler ellers er oppfylt.

Stønad til svaksyntoptikk gis dersom vilkårene om nedsatt synsevne er oppfylt.

Som svaksyntoptikk regnes også forstørrende nærbrille når det på grunn av svaksyntheten er behov for et nærtillegg (differanse i styrke mellom avstands- og nærbrille) på + 5 dioptrier eller sterkere.

Ved behov for egen nærbrille som en del av et system, f.eks sammen med forstørrende tv eller lupe, kan stønad gis også ved addisjon lavere enn +5 dioptrier.

Belysningsutstyr

[Endret 8/13]

God og hensiktsmessig belysning anses som en del av normalutrustningen i et hjem og dekkes derfor ikke. Det gis ikke stønad til allmennbelysning i nybygg.

Når det gjelder belysningsutstyr på arbeidsplassen, må dette normalt anses å være arbeidsgivers ansvar, jf. § 10-8 .

Synshemmede kan ha spesielle belysningsbehov som er en direkte følge av synshemmingen og som ikke tilfredsstilles av det normale belysningsutstyret. Dette kan skyldes behovet for en unormalt kort næravstand ved f.eks. lesing, forøket lys- og/eller kontrastbehov eller spesiell grad av lysømfintlighet.

Synshemmede som fyller vilkårene om nedsatt synsevne kan gis stønad til tilrettelagt allmennbelysning og punktbelysning utover det som kan anses å være normalbelysning i hjemmet. Behovet og nytteeffekten av slikt utstyr må være dokumentert av fagpersonell.

Andre tiltak som påvirker allmennbelysningen, for eksempel rehabilitering av boligen med lysere materiale for å skape kontraster, faller utenfor folketrygdens ansvarsområde.

Når det gjelder montering vises det til punkt 1.1.6 i rundskrivet til §10-7.

Stønad til bærbar lykt kan gis til medlem med vesentlig og varig nedsatt mørkesyn (nattblindhet) etter dokumentasjon fra sakkyndig.

Lysskjerming i hjemmet

Dekning av utgifter til vanlig lys-/solskjerming med vanlige persienner, rullgardiner, gardiner og markiser gis ikke. Dersom det fra sakkyndig hold er dokumentert/sannsynliggjort at slik skjerming ikke er hensiktsmessig/tilstrekkelig, og lys-/solskjerming med spesielle tiltak er nødvendig for at bruker skal kunne fungere innendørs, kan stønad gis, uavhengig av medlemmets alder/diagnose.

Eksempel på slike spesielle tiltak kan være film foran vindu, spesielle lystette gardiner og lignende i tillegg til det som er vanlig/ordinært.

Ergonomisk utstyr for synshemmede

[Endret 8/13]

Med ergonomisk utstyr menes det utstyret som er nødvendig for å tilpasse omgivelsene til en synshemmet.

Aktuelle ergonomiske hjelpemidler kan være regulerbare stoler, pulter med regulerbar plate, konseptholder, bokholder mv. Ergonomisk utstyr på arbeidsplassen vil i de fleste tilfeller være arbeidsgivers ansvar, jf. folketrygdloven § 10-8.

Det vises for øvrig til opplæringslovens bestemmelser. Det fremgår her at skolen/barnehagen har ansvaret for vanlig høyderegulerbare pulter og vanlige stoler/kontorstoler som sikrer eleven en god sittestilling. Ansvaret presiseres nærmere i rundskrivet til §10-8.

Mobilitetshjelpemidler

Synshemmede har ofte nedsatt evne til forflytning og orientering. Mobilitetshjelpemidler kan lette forståelsen av et miljø, styrke hukommelsen om innlærte gangruter og reisemåter mv. og på den måten utvide/utvikle evnen til selvstendighet.

Mobilitetshjelpemidler kan foruten stokker og ADL-hjelpemidler, også omfatte optiske-, lydtekniske-, og belysningshjelpemidler

Godkjente mobilitetspedagoger er ansatt blant annet ved kompetansesentra og hos private aktører, f.eks Norges Blindeforbund. Opplæring som gis av mobilitetspedagoger, omfatter også bruk av mobilitetshjelpemidler i den grad det er aktuelt. Opplæring i å ta seg fram inne og ute er en grunnleggende ferdighet. Opplæring i å utvikle eller holde ved like denne ferdigheten er kommunenes ansvar etter kommunehelsetjenesteloven, og omfattes derfor ikke av Folketrygdloven. 

Avspillere/opptakere 

[Endret 8/13]

Spesiallagde avspillere som Daisyspiller (Digitalt Audiobasert InformasjonsSYstem) er å betrakte som brunevarer. Slike hjelpemidler kan derfor ikke gis med mindre det er gjort spesielle unntak. 

Det gjøres unntak for spesiallagde avspillere til blinde og svaksynte. Stønad til slike spesiallagede avspillere kan også gis til andre, for eksempel slagrammede dersom det er nødvendig og hensiktsmessig for å bedre funksjonsevnen i dagliglivet og vedkommende ikke kan bruke vanlig kassettspiller eller CD-spiller.

Til synshemmede kan det ytes stønad til diktafoner, minikassettspillere og lignende opptakere selv om disse ikke er spesialtilpasset, såfremt de er nødvendige for søkeren.

Elektronoptiske hjelpemidler

Med elektronoptiske hjelpemidler menes hjelpemidler som er konstruert på en slik måte at både elektronisk og optisk teknologi benyttes sammen, f.eks. forstørrende TV.

Vanligvis vil elektronoptiske hjelpemidler benyttes av synshemmede som ikke oppnår tilfredsstillende funksjonsevne med optikk.Synshemmede som fyller vilkårene om nedsatt synsevne kan gis stønad til elektronoptiske hjelpemidler.

Skjermlesingsprogram til mobiltelefon

Det kan gis stønad til skjermlesingsprogram med syntetisk tale og forstørring til mobiltelefon for blinde og sterkt svaksynte. Mobiltelefonen dekkes ikke uansett type og funksjon.

Briller til barn/ungdom under 18 år

[Endret 7/09, 3/10, 1/11, 2/11, 1/13, 11/13, 1/14, 3/14]

Til barn/ungdom under 18 år kan det ytes stønad til anskaffelse av briller/ kontaktlinser ved følgende lidelser:

• anisometropi (forskjellig optisk brytning i øynene) med 2 ½ dioptrier eller mer,
• astigmatisme (forskjellig brytning i øyets forskjellige optiske meridianer) med 2 ½ dioptrier eller mer,
• strabisme (skjeling); både ved manifest og ved latent strabisme som ledd i behandling. Unntatt er latent strabisme med mindre enn 4 prismedioptrier i horisontalplanet og/eller med mindre enn 2 prismedioptrier i vertikalplanet.

Det må godtgjøres ved erklæring fra spesialist i øyesykdommer at briller/kontaktlinser er et nødvendig ledd i behandlingen av ovennevnte lidelser. I utgangspunktet skal behandlingen foretas med briller. Dersom det etter førstegangs anskaffelse skulle oppstå behov for ny type spesialglass, må dette attesteres av spesialist i øyesykdommer. Søknader om briller til barn/ungdom under 18 år behandles av NAV Hjelpemiddelsentral Vest-Agder. Hvis det ved NAV er tvil i en sak kan det kreves erklæring fra spesialist i øyesykdommer. Ved fornyelse er det tilstrekkelig at offentlig godkjent (autorisert) optiker bekrefter at behandlingsbehovet fortsatt er til stede, og at brillene/linsene ikke bare skal kompensere for nærsynthet/overlangsynthet.

For så vidt angår kontaktlinser må spesialist i øyesykdommer bekrefte at medlemmet ikke kan behandles med briller.

I de tilfeller hvor det fra øyelege er medisinsk dokumentert at det er nødvendig å bruke både briller og kontaktlinser, kan både briller og kontaktlinser innvilges.

Dersom briller, kontaktlinser eller brilleinnfatning til barn under 13 år, eller barn mellom 13-18 år som på grunn av funksjonshemming, sykdom eller skade kan likestilles med barn under 13 år, mistes eller blir ødelagt, er det tilstrekkelig at optiker bekrefter behovet for gjenanskaffelse/reparasjon.

Det kan ytes stønad til dekning av utgiftene til anskaffelse av brilleglass, herunder herding/hardbelegg av plastglass og arbeidspenger. Utgifter til prismeglass, progressive glass og andre spesialglass dekkes bare dersom spesialist i øyesykdommer foreskriver det av medisinske grunner.

Stønadsbeløp for brilleinnfatning fremgår av oversikten over satser på nav.no.

Dersom vilkårene for anskaffelse av kontaktlinser er oppfylt, kan det ytes stønad til dekning av disse.

Det gis ikke stønad til etui, reservebriller, solbriller, sportsbriller eller rensevæske. Fakturagebyr og utgifter til frakt, herunder porto til rekommanderte sendinger, dekkes ikke av NAV.

Hjelpemidler for kombinert syns- og hørselshemmede/døvblinde

Flere av hjelpemidlene som brukes av døve vil naturlig nok også kunne brukes av døvblinde.

Mobiltelefon med leselist og talesyntese

Mobiltelefon med leselist og talesyntese som en kombinert enhet, kan gis kun til døvblinde.

Annet

Stønad til tolke- og ledsagerhjelp for kombinert syns- og hørselshemmede/døvblinde er gitt egen forskrift med egne kommentarer.

Opplæringstiltak for kombinert syns- og hørselshemmede/døvblinde er omtalt i kommentarene til forskriftens § 6.

Stønad til lese- og sekretærhjelp for blinde og svaksynte er gitt egen forskrift med egne kommentarer.

Teksttelefon til talehemmede

Teksttelefon til talehemmede gis etter de samme retningslinjene som for hørselshemmede

Puter og madrasser

Sitteputer med trykkavlastende effekt

Slike puter kan gis i forskjellige situasjoner:

• For å forebygge eller hindre videre utvikling av sittesår
• I andre spesielle tilfeller hvor en pute med trykkavlastende effekt direkte kan påvirke forløpet av, utviklingen av eller følger av sykdom, skade eller lyte.

Slike andre tilfeller kan for eksempel være svært omfattende og alvorlige rygg-, ledd- og nevrologiske sykdommer, men andre sykdomsgrupper kan heller ikke utelukkes. Følger av sykdom kan for eksempel være smertefulle spasmer. Sykdommens progresjon og mulighet for behandling skal vektlegges.

Det gis i utgangspunktet ikke pute med trykkavlastende effekt for ren smertelindring. Unntak kan imidlertid gjøres

• ved vesentlige og kroniske bekkenløsningsplager
• ved kreft med spredning
• dersom slik pute har avgjørende og direkte betydning for

*at brukeren skal kunne fortsette i arbeid

*at uførepensjon kan falle bort eller reduseres

*å gjennomføre et godkjent yrkesrettet attføringsopplegg, utdanning eller skolegang

Disse siste unntakene er gjort for å hindre utstøting fra arbeidslivet og for at den politiske målsettingen om arbeidslinja kan følges også her. Vi minner imidlertid om arbeidsgivers plikt til å tilrettelegge for yrkeshemmede arbeidstakere.

Hodeputer og overmadrasser med trykkavlastende effekt

Overmadrass eller hodepute med trykkavlastende effekt gis for behandling av eller forebygging av liggesår. Det kan også gis slik madrass av andre grunner til medlemmer i terminalfasen. Det kan gis stønad til selve madrassen i spesielle tilfeller, der det er sannsynliggjort at overmadrass ikke er tilstrekkelig.

Hvilestoler

[Tilføyd 2/13] 

Behov for hvile og stillingsendring vil normalt kunne dekkes gjennom gode hvilestoler tilgjengelig i vanlige møbelforretninger. Dersom man, på grunn av betydelig funksjonshemming og spesielle sittebehov, ikke kan benytte slike vanlige hvilestoler, kan spesialutviklede hvilestoler gis. Det er en forutsetning at behovet er av et visst omfang, og at andre enklere alternativer er forsøkt og funnet utilstrekkelig.

Varmehjelpemidler

[Endret 1/09, 4/09, 9/09, 12/15]

Hjelpemiddelbegrepet omfatter ikke klær. Likevel kan visse og definerte varmehjelpemidler gis. Dette omfatter sko, sokker, varmesåler, hansker og votter.

Det kan gis stønad til varmehjelpemidler dersom sykdom/skade ev. lyte gjør at vedkommende har vesentlig og varig innskrenket alminnelig funksjonsevne på grunn av anfall av blodåresammentrekninger i fingre/tær som utløses av kulde og fører til unormal blekhet og cyanose.

Tilsander som kan gi et slikt funksjonstap er sykdommer som rammer selve blodåresystemet. Eksempler på slik sykdom kan være primær arteriosklerose, vaskulitter, vasospasme, systemisk lupus erythematosus, kryofibrinogenemi. Diabetes og leddgikt kan også  gi tilsvarende forandringer i blodårene og således gi økt risiko for medisinske komplikasjoner.

I tillegg til sykdom i selve blodåresystemet er det også annen sykdom/skade som kan påvirke blodgjennomstrømningen i kroppen, og da spesielt i hender og føtter. Redusert muskelfunksjon som blant annet følge av lammelser, visse former for Cerebral parese og polio kan således påvirke sirkulasjonen. Dette gjelder også større skader der muskler og nervebaner er påvirket.

Også ved større deformiteter i hender/føtter som medfører spesielle behov for varmehjelpemidler kan stønad til slike hjelpemidler gis.

Behovet for varmehjelpemidler vil uansett ikke anses som medisinsk nødvendig før andre og rimeligere tiltak er vurdert og/eller utprøvd og ikke funnet tilstrekkelig. Årsakssammenheng mellom sykdom, kuldeeksponering og varmehjelpemiddelet er således ikke alene grunnlag for tilståelse.

Det skal alltid foreligge medisinske opplysninger fra lege, sammen med en funksjonsvurdering der varmehjelpemiddelet anbefales.

I utgangspunktet gis det et sett utendørs vintersko.