Utarbeidet av Rikstrygdeverket 01.05.97.
Sist endret 18.09.2002, jf overskriftene:
Fosterforeldre
Avlastere og personer med omsorgslønn
Støttekontakter
Loven definerer en frilanser som en person som utfører arbeid eller oppdrag utenfor tjeneste og som ikke er selvstendig næringsdrivende. Frilansere ble kalt oppdragstakere i den tidligere folketrygdloven.
De som arbeider utenfor tjenesteforhold står etter dette i en mellomstilling mellom arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende. Arbeidsforholdet har fellestrekk med de to andre gruppene.
Likhetspunktene med arbeidstakergruppen kommer til uttrykk ved at de begge regnes som lønnsmottakere av skattemyndighetene. De er ikke selvstendig næringsdrivende. De behandles likt når det gjelder fastsettelse av pensjonsgivende inntekt og folketrygdavgift.
Likhetspunktene mellom frilansere og selvstendig næringsdrivende er at begge grupper utfører oppdrag utenfor tjeneste, dvs. de er sin egen sjef. De utfører arbeidet for egen regning og risiko. De er ikke underlagt en arbeidsgivers instruksjonsmyndighet eller løpende kontroll med arbeidet.
Ulikheten mellom frilansere og selvstendig næringsdrivende er særlig at sistnevnte gruppe driver virksomhet av en viss varig karakter og av et visst omfang. Dette er kriteriene på at det foreligger “næring” i skattelovens forstand.
§ 1-9 gir ikke anvisning på hvilke momenter som skal legges til grunn ved vurderingen av om en person er frilanser. Dette må vurderes ved å sammenholde § 1-8 andre ledd med § 1-10 andre ledd.
I Ot prp nr 29 (1995-96), side 29, står det følgende:
“Med frilanser skal forstås “ikke-ansatte personer” som mottar lønn eller andre godtgjørelser, som det skal betales arbeidsgiveravgift av, se.... § 23-2 . Videre skal det betales trygdeavgift med samme sats som for annen lønnsinntekt, se.... § 23-3 med merknader.”
Ved vurderingen av om en person arbeider utenfor tjenesteforhold i motsetning til i tjenesteforhold (arbeidstaker), legges det vekt på om
• vedkommende har påtatt seg å utføre et bestemt oppdrag,
• vedkommende ikke er underlagt en annens instruksjonsmyndighet,
• arbeidet eller oppdraget utføres for egen regning og risiko,
• vedkommende helt eller delvis kan overlate til andre å utføre arbeid i forbindelse med oppdraget,
• vedkommende benytter egne redskaper og materialer,
• vedkommende utfører oppdrag for flere personer,
• godtgjørelsen skal dekke både fortjeneste og utgifter.
I Ot prp nr 29 (1995-96), side 29, står det følgende som en nærmere beskrivelse av gruppen frilansere:
“Gruppen omfatter mange utøvende kunstnere, journalister og andre som ikke kan anses som ansatt. Videre omfatter gruppen personer som mottar ulike former for lønn, provisjon, honorar, godtgjørelse som medlem i styrer og råd m.m.”
Frilansere som ikke er medlemmer i trygden som bosatte, kan søke om opptak etter § 2-7 .
Selv om en persons inntekt regnes som lønnsinntekt skattemessig og avgiftsmessig og arbeidsgiveren betaler feriepenger av beløpet, vil vedkommende likevel kunne anses som frilanser, jf. § 8-38 .
Frilansere er ikke omfattet av den obligatoriske yrkesskadedekningen, jf. § § 13-6 og 13-13.
Hjemmearbeid mot betaling pr. produsert enhet eller for hvert arbeidsoppdrag, skal anses som oppdrag utenfor tjeneste. Det kommer av at oppdragsgiveren ikke har kontroll med hvordan og når arbeidet gjøres. Se Ankenemndskjennelse nr. 44/80, gjengitt i “Sosial trygd” nr. 10/81. Se for øvrig § 8-38 med kommentarer.
En selger eller agent som utelukkende er lønnet på provisjonsbasis, vil anses som frilanser dersom vedkommende selv kan fastsette arbeidstiden og innen visse grenser selv kan bestemme hvor salgsvirksomheten kan foregå. Se også kommentaren til § 1-8 om selgere.
[Tilføyd 9/02.]
Fosterforeldre som får fosterhjemsgodtgjørelse anses som frilansere. Dette gjelder både de ordinære fosterhjem og de forsterkede fosterhjem. Se også kommentarene til § 8-38.
[Tilføyd 9/02.]
Avlastere og personer med omsorgslønn er vanligvis frilansere. Bare hvis vedkommende har en avtale med kommunen som tilsier et arbeidsforhold kan vedkommende anses som arbeidstaker, jf. § 1-8.
[Tilføyd 9/02.]
Støttekontakter er vanligvis frilansere, men noen støttekontakter er arbeidstakere, jf. § 1-8. De tradisjonelle ”fritidsstøttekontakter” som har avtale med kommunen og som driver sosial trening med de som har behov for det i sin fritid, og ”private støttekontakter” hvor støttekontakt og klient har avtale seg imellom uten at kommunen er involvert, anses som frilansere. Støttekontakter som er tilknyttet institusjoner og støttekontakter som er tilknyttet beboere i beboers eget hjem og har dette som avtalebasert deltidsjobb med fast turnus, anses vanligvis som arbeidstakere.