Rundskriv

Lov om arbeidsmarkedstjenester - Hovednummer 76, § 13 Ytelser til gjennomføring av arbeidsmarkedstiltak mv. - rundskriv om mobilitetsfremmende stønad    

Utarbeidet 01.01.2012 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab ytelser, Kontor inntektssikring ved sykdom og arbeidsledighet 

 
Historikk

Ny forskrift om mobilitetsfremmende stønad trådte i kraft pr 1. januar 2012.  

Her følger en kort oppsummering av endringene:  

• arbeidssøkeren kan, dersom NAV anser at det er formålstjenlig og hensiktsmessig, søke om mobilitetsfremmende stønad til reise og flytting for å ta arbeid annet sted i Norge, Norden eller i EØS-området
• særregel om reisehjelp til sjømenn i utenriks fart, er fjernet
• særregel om støtte til midlertidig transporttilbud i inntil ett år i situasjon med bedriftsnedleggelse eller permitteringer som rammer flere arbeidstakere, er fjernet
• arbeidstakeren kan ikke lenger få stønad til hjemreise for å forberede flytting
• ektefellen kan heller ikke få stønad til reise for å gjøre seg kjent med forholdene på det nye stedet
• arbeids- og stønadssøkeren kan ikke lenger få stønad til hjemreise, heller ikke dersom vedkommende blir uforskyldt arbeidsledig på det nye arbeidsstedet, eller arbeidet er av midlertidig varighet
• for å få flyttestønad, stiller forskriften ikke lenger krav om at arbeidet må antas å bli varig
• forskriften stiller ikke lenger krav om at flyttingen må foretas innen to år etter at arbeidet ble tiltrådt
• reisestønad ved innkalling til NAV er strammet inn: Det kan kun gis stønad til reiser ved formidlingsrelaterte innkallinger, dvs. ikke ved reiser til andre typer oppfølging
• det er større rom for å foreta en skjønnsbasert vurdering i det enkelte tilfelle av om det anses hensiktsmessig å innvilge mobilitetsfremmende stønad, utifra formålet med ytelsen.  I en slik vurdering kan det tas hensyn til både arbeidets varighet og hvor lang tid som har gått etter at arbeidet ble tiltrådt.   

 

Til forskriften § 1 - Formål

Mobilitetsfremmende stønad (reise- og flyttestønad) er et rammestyrt arbeidsmarkedspolitisk virkemiddel som kan benyttes når det er bevilget penger til formålet.  

Geografisk mobilitet kan være nødvendig for at den enkelte arbeidssøker skal få arbeid, eller for å skaffe arbeidskraft til et område i landet hvor det er mangel på kvalifisert arbeidskraft.  

Det er opp til NAV å prioritere og fordele midlene der behovet og effekt anses størst - etter beste evne og skjønn, innenfor de budsjettmessige rammene som foreligger.   

Det er viktig at NAVs virkemiddelbruk fremstår som helhetlig og basert på et rimelig skjønn.  

Fordelingen av budsjettmidlene til mobilitetsfremmende stønad skal skje i tråd med sentrale og lokale føringer i arbeidsmarkedspolitikken. Stønaden skal benyttes som et aktivt virkemiddel rettet mot personer og distrikter med særlige utfordringer. Vurdering av den enkeltes brukers bistandsbehov må legges til grunn.   

 

Til forskriften § 2 - Hvem som kan få stønadene

Stønad kan bare gis til personer som er:

• registrert som arbeidssøker hos NAV
• er arbeidsløs uten egen skyld
• har vært forsøkt formidlet til arbeid lokalt
  

Personer som søker mobilitetsfremmende stønad skal være registrert som arbeidssøker i NAV på tidspunktet reisen/flyttingen skal skje/har skjedd.

Personer som er i ferd med å avvikle en selvstendig næringsvirksomhet på fraflyttingsstedet og i den sammenheng registrerer seg som arbeidssøker hos NAV, er også omfattet.

Stillingen på det nye arbeidsstedet må være meldt til NAV eller offentlig utlyst/kunngjort på annen måte.

Med uforskyldt ledig menes at vedkommende ikke med rimelighet kunne unngått å bli ledig ved å handle annerledes. Her legger vi til grunn tilsvarende praksis som etter folketrygdloven §§ 4-10 og 4-20. Dette innebærer for eksempel at ledighet pga sykdom som gjør at man ikke lenger kunne stå i stillingen ikke rammes. Det samme gjelder det forhold at man ikke har bestått prøvetiden i en jobb, at man slutter fordi det pågikk mobbing, trakassering, eller ellers forelå vesentlige brudd på arbeidsmiljøloven på arbeidsplassen etc.  

Ved vurdering av om søkeren er uforskyldt ledig, skal NAV ikke legge vekt på forhold som ligger lenger tilbake enn åtte uker. Foreldelse av det aktuelle forhold beregnes ut fra det tidspunkt stillingen faktisk opphører/utløpet av oppsigelsestid/man ikke lenger kunne ha stått i stillingen.  

Hvorvidt vedkommende kan få arbeid på hjemstedet må avgjøres basert på om vedkommende har vært registrert som arbeidssøker noe tid uten å være formidlet til ny jobb, eventuelt om vedkommendes kompetanse på annen måte kan vurderes som utilstrekkelig/ikke-matchende i forhold til det lokale arbeidsmarked.  

Mobilitetsfremmende stønad ytes ikke dersom søkeren får utgiftene dekket av arbeidsgiver eller på annen måte etter lov, avtale eller praksis.  

Mobilitetsfremmende stønad ytes ikke ved arbeidsledighet som er oppstått som følge av arbeidskonflikter. Her gjelder prinsippet om NAV’s nøytralitet, se eget rundskriv om NAV sin stilling under arbeidstvister.
 

Til forskriften § 3 - Reisestønad

Med nødvendige og dokumenterte utgifter til reise menes det som påløper ved selve transporten - ikke kost og losji, og ikke transport av reisegods el.  

Departementet fastsetter egenandel som trekkes fra stønadsbeløpet. Egenandelen justeres årlig. Beløpet fremgår av forskrift om mobilitetsfremmende stønad . 

Stønad til intervju/konferansereise kan også ytes dersom personen har skaffet seg arbeid på egen hånd. Innkalling til intervju må dokumenteres. Ved intervjureiser anses tur/retur som én reise, slik at det ytes stønad til hele reisen t/r. Kun én egenandel fratrekkes.  

Ved innkalling til NAV i forbindelse med oppfølging for å komme i arbeid menes kun formidlingsrelaterte innkallinger, ikke innkallinger til samtaler i forbindelse med ytelsesforvaltning, tiltaksgjennomføring etc.  Ingen egenandel fratrekkes ved innkalling til NAV, og det ytes stønad til hele reisen tur/retur. 
 

Til forskriften § 4 - Flyttestønad

NAV kan ta hensyn til arbeidets varighet ved innvilging av flyttestønad, dersom det anses formålstjenlig. Etter en skjønnsmessig vurdering kan det for eksempel anses lite hensiktsmessig å innvilge flyttestønad dersom arbeidet har mindre enn 12 måneders varighet. Videre kan det anses lite hensiktsmessig å innvilge flyttestønad dersom det går mer enn to år fra arbeidet tiltres til flytting foretas.  

Eventuelle separate reisekostnader for øvrige familiemedlemmer anses ikke som en flytteutgift og dekkes ikke.  

Utgifter til kost og losji for seg selv og familiemedlemmer dekkes ikke, selv om slike utgifter som regel innberegnes for sjåfør og hjelpemann når kommersielle transportører gir pristilbud.  

Utgifter til leie av bil eller tilhenger for flytteformål, kan dekkes.  

Departementet fastsetter egenandel som trekkes fra stønadsbeløpet. Egenandelen justeres årlig. Beløpet fremgår av forskrift om mobilitetsfremmende stønad.  
 

  Til forskriften § 5 – Fremsetting av søknaden

Som hovedregel skal krav om mobilitetsfremmende stønad fremmes før reisen foretas. Søknaden sendes det NAV-kontor der søkeren oppholder seg før reisen.  

Søknad kan likevel fremmes for NAV på det nye arbeidsstedet etter at reisen er foretatt i følgende tilfeller:  

• dersom søker kan påberope seg manglende orientering fra NAV om adgangen til å få slik stønad
• søknad om reisestønad i forbindelse med tiltredelse til nytt arbeidssted dersom NAV har formidlet søkeren fra et annet land til arbeid her i landet, og
• søknad om flyttestønad dersom flyttingen skjer etter at det nye arbeidet ble tiltrådt  

Det er NAV-kontoret som treffer vedtak om reise- og flyttestønad.  

Et vedtak om mobilitetsfremmende stønad er å anse som et enkeltvedtak.  

Vedtaket kan påklages innen en frist på seks uker, jf arbeidsmarkedsloven § 17. NAV Klageinstans Sør er på dette saksområdet klageinstans for hele landet.  

I henhold til arbeidsmarkedsloven § 14 gjelder forvaltningslovens bestemmelser om saksbehandling.