Rundskriv

Hovednr. 76 § 12 - Utfyllende regler til Arbeids- og velferdsetatens anvendelse av forskrift om arbeidsmarkedstiltak

Sist endret 11.04.2016 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Tjenesteavdelingen, Tiltaksseksjonen, jf. overskriften:

Kapittel 7 - Opplæring (endret i sin helhet)

Innholdsfortegnelse:

Generelt
Kapittel 1 Fellesbestemmelser
Kapittel 2 Avklaring
Kapittel 3 Arbeidstrening
Kapittel 4 Oppfølging
Kapittel 5 Mentor
Kapittel 6 Funksjonsassistanse i arbeidslivet
Kapittel 7 Opplæring
Kapittel 8 Bedriftsintern opplæring
Kapittel 9 Midlertidig lønnstilskudd
Kapittel 10 Varig lønnstilskudd
Kapittel 11 Inkluderingstilskudd
Kapittel 12 Arbeidsrettet rehabilitering
Kapittel 13 Arbeidsforberedende trening (foreløpig ikke iverksatt)
Kapittel 14 Varig tilrettelagt arbeid
Kapittel 15 Overgangsregler
Kapittel 16 Tiltak under utfasing

Generelt

Utfyllende regler er gitt av Arbeids- og velferdsdirektoratet for å veilede etaten i anvendelsen av tiltaksforskriften, herunder tolkning og skjønnsutøvelse.Forskriftsteksten må alltid legges til grunn for informasjon som blir gitt i utfyllende regler.

Det er også gitt supplerende bestemmelser som utfyller forskriften og presiserer fullmaktsforhold.Det er ikke gitt utfyllende regler til alle bestemmelser i forskriften.

Kapittel 1. Fellesbestemmelser

§ 1-3 Vilkår for deltakelse i tiltak

Arbeidsrettede tiltak kan tildeles etter en individuell vurdering av behovet for bistand for å styrke mulighetene til å skaffe og/eller beholde arbeid.

Tildeling av tiltak skal som hovedregel følge utfallet av en behovsvurdering eller arbeidsevnevurdering. Unntaket gjelder sykmeldte arbeidstakere som gjennomfører tiltak knyttet til arbeidsgivers tilretteleggings- og oppfølgingsansvar. Dette er nærmere omtalt i vedlegg til retningslinjene for § 14a-vedtak.

Et arbeidsrettet tiltak bør som hovedregel være nødvendig og hensiktsmessig for at deltakeren enten kan beholde arbeid, eller øke mulighetene for innpass i arbeidslivet. Men arbeidsrettede tiltak kan også benyttes der målet med tiltaket primært er å prøve ut om en person kan anses for å være reell arbeidssøker eller når hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak må prøves ut før en søknad om uførepensjon kan behandles.

Når det skal vurderes om et tiltak er nødvendig og hensiktsmessig, legges det vekt på:

alder
evner
utdanning
yrkesbakgrunn
helse
egnethet
totale kostnader ved tiltaket
arbeidsmuligheter på hjemstedet
arbeidsmuligheter på andre steder der det er rimelig at vedkommende tar arbeid

Et tiltak er hensiktsmessig hvis det bidrar til å dekke gapet mellom brukerens mål og muligheter, og arbeidslivets krav og forventninger. Brukerens muligheter til å gjennomføre tiltaket med relevant utbytte og tiltakets tilgjengelighet har betydning for hvor hensiktsmessig tiltaket er. Nødvendighetsvurderingen skal avdekkehva som er et nødvendig virkemiddel eller tjeneste for at bruker skal få eller beholde arbeid.

Hovedregel - 3 trinns vurdering:

Vurderingen av hvilke tiltak som kan anses som nødvendig og hensiktsmessig vil være en tre-trinns vurdering, hvor man alltid først skal vurdere brukers mål for å skaffe eller beholde inntektsgivende arbeid, dernest hvilke tiltak som kan være hensiktsmessige og nødvendig for at bruker skal bli i stand til å nå målet.

Utgangspunkt for all aktivitetsplanlegging:

Hvilket mål har bruker for å skaffe eller beholde inntektsgivende arbeid (vil som oftest kunne være flere ulike typer yrker)?
Hvilke tiltak/virkemidler er hensiktsmessige for at brukeren skal kunne sette seg i stand til å skaffe eller beholde et yrke i?
Hvilket av de hensiktsmessige alternativene er nødvendig (skal være det som på korteste/rimeligste måte fører frem til arbeid)?

Dersom tiltaket man vurderer som både nødvendig og hensiktsmessig består av skolegang/utdanning, må brukers behov vurderes opp mot regelverket i forskriftens Kap. 7 før en endelig aktivitetsplan godkjennes.

Brukerperspektivet og de individuelle forutsetningene skal veie tungt i vurderingen av hensiktsmessige tiltak. Med brukerperspektivet forstås at deltakeren blir møtt med respekt for egne premisser og løsninger, og at metode og dialog er åpen og inkluderende. Deltaker skal være med å påvirke sin egen situasjon. Dersom det ikke oppnås enighet med bruker om veien til målet, skal dette dokumenteres med notat i saken. Dette skal ivareta behov for innsyn fra bruker i egen sak og kontrollhensyn for å kunne etterprøve de vurderinger som er lagt til grunn for beslutningen om tildeling av tiltak.

Tiltaksdeltakere som har påbegynt et arbeidsrettet tiltak skal avslutte tiltaket dersom vedkommende får et jobbtilbud. I særlige tilfeller kan NAV likevel godkjenne at tiltaksdeltaker fullfører et påbegynt tiltak. Det må da vurderes hvorvidt videre deltakelse på tiltak er mest hensiktsmessig med tanke på å øke deltakerens mulighet for innpass i arbeidslivet, eller om jobbtilbudet kan gi tilsvarende effekt.

Utenlandske arbeidssøkere og arbeidsrettede tiltak.

Utenlandske arbeidssøkere kan vurderes for arbeidsrettede tiltak dersom de har lovlig opphold i Norge, jf. lov om arbeidsmarkedstjenester § 2. Det er ikke krav om permanent oppholdstillatelse, varig opphold (tidligere bosettingstillatelse) eller opptjente dagpengerettigheter for å vurderes for et arbeidsrettet tiltak. Med utenlandske arbeidssøkere menes både nordiske borgere, EØS-borgere og tredjelandsborgere.

Personermed opphold i Norge etter EØS-regelverket har hverken rett eller plikt til å gjennomføre opplæring i norsk og samfunnsfag etter introduksjonsloven. Dersom de ønsker slikopplæring, må de betale det selv.

Innvandrere fra land utenfor EU/EØS har enten både rett og plikt eller bare plikt eller bare rett til å gjennomføre opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven. Bostedskommunen har ansvar for å tilby denne opplæringen etter gjeldende læreplan inkludert norskprøve og å utstede prøvebevis. NAV kan tilby norskopplæring, men skal ikke tilby norskopplæring for de med rett til gratis kommunal opplæring, se nedenfor kap 7 pkt 7.2.2 Opplæring som AMO.

Les mer om rett og plikt til norskopplæring m.v. på www.imdi.no

§ 1-4 Omfang

Et arbeidsrettet tiltak kan være definert som heltidstiltak eller deltidstiltak. Om tiltaket er et heltidstiltak eller deltidstiltak fremgår av kravspesifikasjonen og/eller kjøpsbetingelsene.

Innholdet i et arbeidsrettet tiltak vil ofte være en kombinasjon av organisert aktivitet og egenaktivitet. For eksempel består innholdet i tiltaket oppfølging av noe organisert veiledning kombinert med egenaktivitet som til sammen kan defineres som et heltidstiltak. En stor andel egenaktivitet i et arbeidsrettet tiltak skal ikke ha innvirkning på om tiltaket skal defineres som heltidstiltak eller deltidstiltak.

Bruk av deltidstiltak kan i noen tilfeller være hensiktsmessig. Eksempelvis samarbeider NAV og utdanningsmyndighetene om tilbud til ungdom med behov for alternative løp for å fullføre videregående opplæring. Slikt samarbeid kan innebære at fylkeskommunen har ansvaret for tilpasset undervisning, mens NAV gir tilskudd til arbeidstrening. Tiltaket arbeidstrening kan i slike tilfeller defineres som et deltidstiltak.

§ 1-5 Avgjørelsesmyndighet, anvisning mv.

NAV-kontoret avgjør inntak til tiltak. Dette gjelder også ved inntak av personer i tiltak i Arbeidsmarkedsbedrift og Varig tilrettelagt arbeid.

Om klagerett:

Vedtak om arbeidsmarkedstiltak kan påklages og bruker kan kreve en begrunnelse for vedtaket. Klageretten gjelder også for brukere som ikke er tildelt et tiltak, hvis et tiltak er stanset, eller hvis bruker ønsker et annet tiltak enn bruker har fått vedtak om.

Det fattes ikke skriftlig vedtak om avslag på tiltak etter tiltaksforskriften. Brukere kan likevel be om en begrunnelse for tiltak som ikke er tildelt eller er stanset.

Vedtak om tildeling, avslag på og stans i arbeidsmarkedstiltak er enkeltvedtak og saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven får anvendelse. Bestemmelsene om blant annet partsinnsyn, skriftlighet, begrunnelse, klagerett og dekning av sakskostnader skal derfor følges i disse sakene.

Opptak til AMO-kurs og Jobbklubb er unntatt begrunnelsesplikten og klageretten.

§ 1-6 Krav til tiltaksarrangør

[Endret 3/16]

Om å ikke fortrenge ordinær arbeidskraft og ikke virke konkurransevridende:

Typiske eksempler på at tiltaksplasser fortrenger ordinær arbeidskraft kan være tilfeller der arbeidsgivere i ordinært arbeidsliv stadig tar inn personer på tiltak, men der et fåtall ansettes permanent. NAV bør i slike tilfeller vurdere arbeidsgiverens egnethet som tiltaksarrangør. Deltakernes yteevne og tilskuddets størrelse må sees i sammenheng slik at konkurransevridning unngås.

Om egne familiemedlemmer eller andre nærstående:

Med egne familiemedlemmer eller andre nærstående menes ektefelle, tidligere ektefelle, registrert partner, person vedkommende bor med i ekteskapslignende forhold, forlovede, søsken, slektninger i opp- og nedadgående linje og svogerskap. Det samme gjelder dersom tiltaksarrangør er fosterfar, fostermor eller fosterbarn til tiltaksdeltaker.

For at noen skal bli definert som tiltaksdeltakerens ”egne familiemedlemmer eller andre nærstående” forutsettes det at denne personen har bestemmende innflytelse over virksomheten, jf aksjeloven § 1-5.

Merk at begrensingene i forskriften gjelder tilskudd i forbindelse med tiltaksgjennomføring, ikke muligheten til å iverksette selvet tiltaket.

I visse tilfeller vil arbeidsmarkedstiltak hos nære familiemedlemmer kunne godkjennes uten at det foreligger særlige grunner, men det skal da ikke ytes tilskudd til tiltaksarrangør.

Deltaker vil i slike tilfeller likevel ha rett til stønader fra NAV.

Særlige grunner:

Momenter i vurderingen av om det foreligger særlige grunner som gjør det rimelig å gi tilskudd til arbeidsmarkedstiltak for tiltaksarrangørens egne familiemedlemmer eller andre nærstående kan for eksempel være at deltakeren har gått lenge uten tiltak, i tilfeller der det er vanskelig å finne andre tiltaksarrangører, at det aktuelle tiltaket er særlig egnet mv.

Det kan også tas i betraktning om vedkommende arbeidsgiver tidligere har tilrettelagt tiltak eller mottatt tilskudd, og dette etter NAVs vurdering har fungert tilfredsstillende.

Gyldighetsområde:

Arbeidsmarkedstiltak skal som hovedregel benyttes i Norge, jf arbeidsmarkedslovens § 2.

Felles europeiske arbeidsmarkedstiltak i andre EU/EØS land godkjent av arbeidsmarkedsmyndighetene sentralt er unntatt. Eksempler er fellesnordisk arbeidsrettede tiltak ved Stiftelsen Utdanning i Övertorneå og bruk av arbeidsmarkedstiltak i tilknytning til internasjonale prosjekter innenfor Erasmusprogrammet.

I særlige tilfeller kan også ordinær utdanning godkjennes som tiltak som kan benyttes utenfor Norge. Se utfyllende regler til Kapittel 7 pkt 7.2.5.1.

Forhold som har betydning for gjennomføringen av tiltaket:

Dersom en tiltaksarrangør er kommet i en økonomisk situasjon som medfører fare for konkurs skal dette meddeles NAV. Ved eventuell fare for konkurs ved en bedrift må NAV følge situasjonen nøye og være tilbakeholden med å utbetale tilskudd.

§ 1-8 Tildeling av arbeidsmarkedstiltak for arbeidstakere

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt er blant annet omtalt i heftet ”Forebygging og oppfølging – to sider av samme sak”

§ 1-9 Forsikring

Kollektiv ulykkesforsikring

Arbeids- og velferdsdirektoratet har tegnet kollektiv ulykkesforsikring i If skadeforsikring for deltakere på tiltakene AMO, avklaring, oppfølging og arbeidsrettet rehabilitering som anskaffes etter Lov om offentlige anskaffelser. Forsikringen dekker ulykkesskade som måtte ramme deltakerne innenfor kursstedets område i kurstiden (dvs. undervisning og pauser som inngår) inkludert undervisning som foregår utenfor kurslokalene. Det samme gjelder ekskursjoner og reiser i kursarrangørens regi. Videre gjelder forsikringen ulykkesskader som er inntruffet på direkte reise mellom hjemmet og kursstedet. Forsikringen gjelder også ved anskaffelse av tiltaket fra en tiltaksarrangør som gjennomfører en praktisk innrettet opplæring i undervisningslokaler innrettet som et verksted med simulering av reell produksjon. Forsikringen gjelder ikke skade som anses som yrkesskade iht. Lov om yrkesskadeforsikring, jfr. punkt om Forholdet tiltak og andre lover/regler.

Henvendelser vedrørende bruk av forsikringen rettes til If skadeforsikrings lokale avdeling. Polisenummeret er 7383916.

§ 1-10 Godkjenning av tiltaksarrangører

Godkjenning av nye tiltaksarrangører og tiltaksplasser for arbeidspraksis i skjermet virksomhet, varig tilrettelagt arbeid og kvalifisering i arbeidsmarkedsbedrift foretas av NAV fylke etter søknad. Dette gjelder også ved oppstart etter konkurs.

NAV bør sikre at det finnes et forum for samarbeid gjennom avtaler med den enkelte tiltaksleverandøren eller i kravspesifikasjonen for tiltaket.

§ 1-12 Kontroll og sanksjoner

NAV og Riksrevisjonen har rett til å iverksette kontroll med at ytelser til tiltaksarrangør nyttes etter forutsetningene.

Deltakere på arbeidsmarkedstiltak må rette seg etter tiltaksarrangørens reglement og de krav som stilles i den individuelle avtalen og opplæringsplanen. Deltakeren må avslutte tiltaket, midlertidig eller endelig, ved gjentatte eller grove brudd på vilkår stilt av NAV, tiltaksarrangør, eller andre samarbeidende instanser.

Kapittel 2. Avklaring

§ 2-1 Formål

Avklaring skal bidra til individuell systematisk kartlegging og vurdering av deltakers arbeidsevne og eventuelle ytterligere behov for bistand for å komme inn på arbeidsmarkedet eller beholde arbeidet. Avklaringen skal bidra til at deltaker får økt innsikt i sine muligheter på arbeidsmarkedet og innsikt i egne ressurser og ferdigheter i jobbsammenheng.

Formålet med tiltaket skal understøttes av følgende resultatmål:

80 % av deltakerne skal ved avslutning av tiltaket ha forslag til aktiviteter for å komme i/beholde arbeid

§ 2-2 Innhold

Tiltaket skal tilby:

motivasjons- og mestringsaktiviteter som skal bidra til at deltaker utarbeider egne målsetninger for å kunne beholde eller skaffe arbeid
kartlegging av basiskompetanse/grunnleggende ferdigheter når dette er hensiktsmessig
utprøving av arbeidsevne som fortrinnsvis skal foregå i ordinært arbeidsliv. Når det vurderes som et hensiktsmessig element i avklaringen kan utprøving foregå på interne arenaer hos tiltaksarrangør.
grundig vurdering av behov for ytterligere bistand for å beholde eller skaffe arbeid
informasjon og økt kunnskap om arbeidsmarked, yrker og jobbkrav
veiledning for valg av yrkesmål og arbeidsoppgaver som lar seg realisere

Individuelle aktiviteter, herunder egenaktivitet og individuell veiledning, skal utgjøre hoveddelen av avklaringstiltaket. Gruppeaktiviteter kan inngå som element der dette ansees som hensiktsmessig.

Det må framgå i bestilling til tiltaksarrangør hva som skal kartlegges når det gjelder arbeidsevne, behov for bistand og individuell tilrettelegging for å kunne gjennomføre et tiltak eller være i arbeid.

Avklaringstiltaket kan inngå som en del av en arbeidsevnevurdering.

§ 2-4 Varighet

Avklaring kan vare i inntil 4 uker, men med mulighet til forlengelse i ytterligere inntil 4 uker + 4 uker etter en nærmere vurdering ved særlige behov. Maksimal varighet for tiltaket er 12 uker.

Enhver forlengelse skal grunngis av leverandør. Begrunnelsen skal inneholde en redegjørelse for varighet av forlengelse, forventet resultat og aktiviteter i forlengelsesperioden. Forlengelsen skal godkjennes av NAV.

Målrettede avklaringer for enkeltpersoner – for eksempel av lese- og skriveferdigheter mv – kan ha en betydelig kortere varighet enn fire uker.

Tiltaket gis som et heltidstilbud med 30 timer pr uke, men omfanget skal være individuelt tilpasset for den enkelte bruker. Leverandør skal tilby tiltaket 5 virkedager pr uke.

Dersom det vurderes at brukerens reelle deltakelse i tiltaket vil være under 12 timer per uke i gjennomsnitt i den første 4-ukersperioden, skal NAV-kontoret kontaktes i løpet av den første uken for å vurdere om tiltaket er hensiktsmessig.

§ 2-5 Krav til tiltaksarrangør

Arrangørens opplegg skal utformes slik at tjenesten kan kombineres med eventuell behandling og arbeid.

For arbeidstakere må avklaringen ta utgangspunkt i nåværende arbeidsforhold. Det skal avholdes samarbeidsmøter med arbeidsgiver ved tiltakets begynnelse og slutt og oftere ved behov.

Arrangør skal straks melde fra til NAV-kontoret dersom deltakeren slutter i tiltaket eller dersom det er uklarheter med hensyn til videre deltakelse.

Leverandør skal innen to dager fra mottak av bestilling av tiltaket bekrefte at bestilling er mottatt og at tiltaket vil bli utført i henhold til avtale.

Responstid skal være 10 virkedager eller mindre. Responstid er hvor lang tid leverandør trenger fra bestilling er bekreftet til bruker kan begynne i tiltaket.

Rapportering:

Tjenesteleverandøren/tiltaksarrangøren skal når avklaringen avsluttes gi en skriftlig sammenfatning av tjenesten som er gitt den enkelte deltaker.

Det skal gis en redegjørelse for deltakers status, samt en vurdering av behovet for videre bistand. Det er viktig at rapporten inneholder forslag til som skal bistå videre i oppfølgingsprosessen.

Rapporten skal være bekreftet lest av deltakeren med mulighet for tilføyelse av egne kommentarer.

Rapporten underskrives av begge parter.

§ 2-6 Anskaffelse

Ved kjøp av individuelt tilpassede enkelttjenester (spesialtilpassede avklaringstjenester), bør det så langt som mulig og når det er vurdert som formålstjenlig, inngås rammeavtaler.

Anskaffelse utenfor rammeavtale skjer primært gjennom prosedyren Direkte kjøp, jf. Forskrift om Offentlige anskaffelser (FOA) del I.

Kapittel 3. Arbeidstrening

§ 3-1 Formål

Arbeidstrening skal styrke tiltaksdeltakers muligheter for å komme i jobb. Arbeidstrening kan ha flere ulike formål som arbeidsutprøving, få arbeidserfaring eller tilegne seg en bransjespesifikk kompetanse. Formålet med arbeidstreningen for den enkelte tiltaksdeltaker skal defineres før oppstart for å sikre at arbeidstreningen blir målrettet og bidrar til å styrke mulighetene for å komme jobb.

§ 3-2 Innhold

Innholdet i arbeidstreningen skal være tilpasset tiltaksdeltakers individuelle behov og gjenspeile formålet med arbeidstreningen. Arbeidstrening skal alltid foregå i ordinært arbeidsliv. Hva arbeidstreningen skal inneholde, skal skriftliggjøres i en avtale (se § 3-4). Arbeidsgiver har ansvaret for å gi personer på arbeidstrening tilpassede og varierte arbeidsoppgaver og å sikre nødvendig oppfølging på arbeidsplassen.

§ 3-3 Personkrets

Arbeidstrening kan benyttes både for ordinære arbeidssøkere og personer med nedsatt arbeidsevne. Tiltaket retter seg særlig mot arbeidssøkere med lite eller mangelfull erfaring fra arbeidslivet, som ungdom og nyankomne innvandrere, samt arbeidssøkere som har vært lenge ute av arbeidslivet.

Om permitterte og oppsagte lærlinger og lærekandidater:

Opplæringskontorene i fylkene har ansvaret for å finne nye læreplasser for oppsagte eller permitterte lærlinger. Arbeidstrening kan være et aktuelt tiltak inntil lærekontrakten kan gjenopptas.

Arbeidstrening skal ikke fortrenge ordinære lærlingekontrakter og skal ikke legges opp med hele læreplanen for faget som om det var videreføring av lærekontrakten.

Arbeidstrening kan bidra til å holde lærlingene i aktivitet i permitterings-/eller den oppsagte perioden, men kan ikke inngå som en del av lærekontrakten. Arbeidstreningstiltaket kan legges opp slik at lærlingen får oppgaver som er relevante i forhold til læreplanen.

Når tiltaket kombineres med fortsatt opplæring med innhold hentet fra gjeldende læreplan i faget, kan opplæringen inngå som en del av arbeidstreningstiltaket. Ved at denne type opplæring inngår i tiltaket arbeidstrening kan tiltaksdeltaker beholde livsoppholdsytelsen - tiltakspenger eller dagpenger - også på dager vedkommende deltar på opplæring.

§ 3-4 Planlegging, oppfølging og dokumentasjon

Avtale om arbeidstrening skal alltid benyttes. Avtalen spesifiserer formålet med arbeidstreningen, hvilke arbeidsoppgaver arbeidstreningen skal inneholde, evt hvilken opplæring som skal gis, forventninger til hva som skal oppnås og forventet varighet. I tillegg skal avtalen synliggjøre avtalt oppfølging.

Arbeidsgiver skal gi tiltaksdeltaker individuell oppfølging på arbeidsplassen. I tillegg skal NAV følge opp tiltaksdeltaker, og evt arbeidsgiver. Omfanget av oppfølgingen skal tilpasses tiltaksdeltaker og arbeidsgiver sitt behov, og skal som et minimum gis hver tredje måned. Mulighetene for å ansette tiltaksdeltakeren i virksomheten skal bli vurdert jevnlig, ev. med overgang fra arbeidstrening til ansettelse med lønnstilskudd.

Virksomheter som har konkrete utgifter knyttet til personer som er på arbeidstreningstiltaket, kan benytte ordningen med inkluderingstilskudd.

Det skal vurderes om det er hensiktsmessig å benytte oppfølgingstjenester, mentor eller tilrettelegging for å sikre at arbeidstreningen blir målrettet.

Det kan også inngås en tilretteleggings- og oppfølgingsavtale med en fast kontaktperson i Arbeids- og velferdsetaten og en fast kontaktperson på arbeidsplassen om det vurderes som hensiktsmessig.

Når tiltaket avsluttes skal Arbeids- og velferdsetaten i samarbeid med arbeidsgiver utarbeide en skriftlig dokumentasjon som attesterer hvilke arbeidsoppgaver tiltaksdeltaker har hatt og hva som har vært utbyttet – er blitt oppnådd i arbeidstreningen. Dokumentasjonen skal synliggjøre både deltaker og arbeidsgiver sin vurdering av hva som er oppnådd i tiltaket. Dokumentasjonen kan benyttes både som grunnlag for å vurdere videre bistand fra Arbeids- og velferdsetaten, eller som attest i en jobbsøkingsprosess.

§ 3-5 Varighet

Varighet på arbeidstrening skal vurderes ut fra individuelt behov og minst hver tredje måned. I oppstarten av arbeidstreningsperioden anbefales hyppigere oppfølging, gjerne i løpet av de første fire ukene. Mulighetene for at tiltaksdeltaker kan bli ansatt i virksomheten, evt med støtte til lønn, skal være et tema når varigheten forlenges.

Kapittel 4. Oppfølging

§ 4-1 Formål

Formålet med tiltaket er å gi den enkelte deltaker individuelt tilrettelagt oppfølgingsbistand som er nødvendig for å beholde arbeid eller øke mulighetene for innpass i arbeidslivet, eventuelt kunne gjennomføre et arbeidsrettet tiltak.

Formålet med tiltaket skal understøttes av følgende resultatmål:

Personer uten arbeidsforhold: 65 % overgang til arbeid ved avslutning av tiltaket
Personer med arbeidsforhold: 65 % full tilbakeføring til arbeid og ytterligere 20 % skal ha økt arbeidsdeltakelse ved avslutning av tiltaket

§ 4-2 Innhold

Oppfølging omfatter bistand til den enkelte deltaker med sikte på å komme i eller beholde ordinært lønnet arbeid. Det faglige innholdet skal ta utgangspunkt i metoder som styrker deltakers egne ressurser og muligheter knyttet til deltakelse i ordinært arbeidsliv.

Tiltaket skal tilby:

plan for heltids arbeidsrettet aktivitet, herunder egenaktivitet, hvor omfanget skal tilpasses den enkelte deltaker
deltakere skal få bistand til karriereveiledning og å se egne muligheter på arbeidsmarkedet
veiledning og råd knyttet til arbeidsdeltakelse både til tiltaksdeltaker og arbeidsgivere (for personer med arbeidsforhold) og andre tiltaksarrangører (for personer som gjennomfører et annet arbeidsrettet tiltak i tillegg.)
opplæring i arbeidsrelaterte og sosiale ferdigheter
nødvendig bistand til å finne egnet arbeidsplass og målrettet jobbsøking
oppfølging på arbeidsplassen for å legge til rette for overgang til arbeid eller for å beholde jobben
bistand til tilpasning og tilrettelegging av arbeid og arbeidssituasjonen
bistand til praktiske oppgaver knyttet til arbeid eller gjennomføring av tiltaket

For deltakere med arbeidsforhold skal oppfølgingen foregå i tilknytning til dette arbeidsforholdet.

Oppfølgingstiltaket kan kombineres med andre arbeidsrettede tiltak, slik som opplæring, arbeidstrening og lønnstilskudd når dette er hensiktsmessig.

§ 4-3 Personkrets

Personer med innsatsgruppe ”standardinnsats” kan delta på oppfølging i form av jobbklubb.

§ 4-4 Varighet

En forlengelse skal grunngis av leverandør med en redegjørelse av forventet resultat i forlengelsesperioden. Forlengelsen skal godkjennes av NAV.

Mulighet for forlengelse er særlig tenkt brukt når det er stor sannsynlighet for at deltakeren kan komme i eller forbli i arbeid i løpet av forlengelsestiden eller når det er nødvendig for å kunne gjennomføre et arbeidsrettet tiltak. Dialog om eventuell forlengelse skal gjøres mellom tiltaksarrangør, NAV og deltaker i fellesskap. Tilbyder skal utarbeide en skriftlig begrunnelse for behov for forlengelse. Det er NAV som avgjør om en eventuell forlengelse godkjennes.

§ 4-5 Krav til tiltaksarrangør

Leverandør skal legge til rette for en fleksibel og strategisk bruk av oppfølgingstimene slik at hver deltakers løpende bistandsbehov blir ivaretatt.

Som hovedregel skal deltakere med arbeidsgiver være i arbeid eller relevant utprøving hos arbeidsgiver så snart som mulig og senest innen de første 6 ukene av tiltaket.

Som hovedregel skal deltaker være i jobb eller relevant arbeidstrening hos arbeidsgiver i ordinært arbeidsliv så snart som mulig og senest innen de første 10 ukene av tiltaket. Jobben/arbeidstreningen skal matche den enkelte deltakers forutsetninger (interesser og ferdigheter). Deltaker og arbeidsgiver skal være sikret nødvendig og tilstrekkelig oppfølging både i jobbsøkingsfasen og etter ansettelse i ordinært arbeid når dette er hensiktsmessig.

Responstid skal være 10 virkedager eller mindre. Responstid er hvor lang tid leverandør kan bruke fra bestilling er bekreftet til bruker kan begynne i tiltaket.

Leverandør skal straks melde fra til NAV-kontoret dersom deltakeren slutter i tiltaket eller dersom det er uklarheter med hensyn til videre deltakelse.

Oppfølgingen skal i størst mulig grad skje i form av fysiske møter, og på arbeidsplassen når dette er hensiktsmessig. Oppfølgingen kan også skje per telefon eller elektronisk, dersom dette er mer hensiktsmessig for deltakers progresjon.

Rapportering:

Leverandøren skal hver tredje måned under gjennomføringen av tiltaket rapportere på gjennomførte aktiviteter og progresjon for den enkelte deltaker sett i forhold til levert plan for gjennomføring. Statusrapporten skal sendes NAV-kontoret senest innen en uke før utløpet av tremåneders-perioden.

Tjenesteleverandøren/tiltaksarrangøren skal når oppfølgingstiltaket avsluttes gi en skriftlig sammenfatning av tjenesten som er gitt den enkelte deltaker. Det skal gis en redegjørelse for deltakers status, samt en vurdering av deltakelse i ordinært arbeidsliv.

Dersom deltakeren ikke har kommet i arbeid/opplæring/utdanning må rapporten på en tydelig måte synliggjøre årsaker til at dette ikke har latt seg gjøre, og gjøre rede for hvordan det har vært forsøkt å nå disse målene.

Rapporten skal være bekreftet lest av deltakeren med mulighet for tilføyelse av egne kommentarer. Rapporten skal underskrives av begge parter.

§ 4-6 Anskaffelse

Ved anskaffelse av oppfølgingstiltaket (inkludert jobbklubb og individuelt tilpassede enkelttjenester) bør det så langt som mulig, og vurdert som formålstjenlig, inngås rammeavtaler.

Anskaffelse utenfor rammeavtale skjer primært gjennom prosedyren Direkte kjøp, jf. Forskrift om offentlige anskaffelser (FOA) del I.

Kapittel 5. Mentor

§ 5-2 Innhold

Mentor kan benyttes for personer med behov for situasjonsbestemt og spesielt tilpasset/varig tilpasset innsats for å få eller beholde arbeid.

Mentor er en ordning for frikjøp av en arbeidskollega eller medstudent / medelev for tiltaksdeltakere eller arbeidstakere med behov for nødvendig faglig, sosial og praktisk støtte på arbeidsplassen eller opplæringsstedet. Oppfølgingstiltak som krever profesjonell oppfølgingskompetanse skal anskaffes i henhold til denne forskriftens kapittel 4 om oppfølging. Mentor kan også benyttes til likemannsarbeid slik at personer i samme livssituasjon, med egen erfaring og kompetanse om tilsvarende type funksjonsnedsettelse bistår med hjelp, støtte og veiledning.

Mentor kan benyttes i kombinasjon med tiltakene arbeidstrening, opplæring i form av ordinær utdanning, midlertidig lønnstilskudd eller varig lønnstilskudd. Mentor kan også benyttes som et selvstendig tiltak i en ordinær arbeidssituasjon ved behov for ekstra støtte fra en kollega utover det som må påregnes som vanlig kollegial støtte eller ved en nyansettelse. Mentor kan også benyttes i forsøket med arbeidsavklaringspenger som lønnstilskudd og utvidet oppfølging, og i forsøket med utvidet avklaring og oppfølging som tiltak i regi av Arbeids- og velferdsetaten (kjerneoppgaveforsøket).

§ 5-4 Varighet

Personer med behov for situasjonsbestemt innsats kan få mentor i inntil seks måneder. Personer med behov for spesielt tilpasset/varig tilpasset innsats og særskilt behov for bistand fra mentor, kan få tiltaket forlenget i inntil tre år. Omfang og varighet av tiltaket bør revideres hyppig med sikte på en passende nedtrapping av tiltaket.

§ 5-5 Krav til tiltaksarrangør

Tilskudd til mentor skal utbetales til mentors arbeidsgiver. Mentor vil som regel være en person som allerede er ansatt i virksomheten hvor det aktuelle arbeidsmarkedstiltaket gjennomføres eller hvor personen med behov for mentor blir ansatt.

Tiltaksarrangør kan også inngå avtale med mentor som ikke-ansatt arbeidstaker – også kalt oppdragstaker/frilanser. Ikke-ansatt arbeidstaker utfører enkeltstående arbeidsoppdrag uten å være selvstendig næringsdrivende eller fast/midlertidig ansatt hos den de utfører arbeid for. Arbeidsgiver for ikke-ansatt mentor skal trekke skatt og levere lønns- og trekkoppgave som for ansatte arbeidstakere. Ikke-ansatte arbeidstakere har ikke krav på ferie etter ferieloven og faller som hovedregel utenfor arbeidsmiljølovens bestemmelser. Arbeids- og velferdsetaten skal ikke påta seg arbeidsgiveransvaret for mentor.

Du finner mer informasjon om ikke-ansatte arbeidstakere i Skatteetatens brosjyre Arbeidstaker eller næringsdrivende på www.skatteetaten.no.

Mentors arbeidsgiver skal avgi rapport eller vurdering av gjennomføring av tiltaket på forespørsel fra Arbeids- og velferdsetaten. NAV-kontoret bør vanligvis sikre rapportering/vurdering hver tredje måned.

§ 5-6 Tilskudd og utbetaling

Tilskudd til mentor tilsvarer mentors ordinære timelønn for det antall timer som er avtalt for mentoroppgaven. For ikke-ansatte arbeidstakere bør timelønnsatsene for brukerstyrte personlige assistenter legges til grunn for avtalen med mentor. Ved mentors fravær på grunn av sykdom, ferie eller lignende kan det gis tilskudd dersom en annen person utfører mentoroppgavene Det utbetales ikke tilskudd til mentor når mentoroppgaven ikke gjennomføres på grunn av tiltaksdeltakers ferie, sykdom eller annet fravær.

Ved beregning av kostnader til mentor skal det tas hensyn til eventuelle andre tilskudd som gis til samme formål. Hvis andre tilskudd også kompenserer for merkostnader til oppfølging som gjennomføres av mentor, skal dette gå til fradrag før mentortilskuddet blir beregnet. Dette for å unngå overkompensasjon.

Kapittel 6. Funksjonsassistanse i arbeidslivet

§ 6-3 Personkrets

Hva som forstås med omfattende fysisk funksjonsnedsettelse må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. En fysisk funksjonsnedsettelse vil som regel handle om redusert bevegelighet og motorikk som varer over lengre tid.

Funksjonsassistanse kan være aktuelt for blinde eller svaksynte med ingen eller så liten synsevne at vedkommende er avhengig av assistanse for å forflytte seg. Det kan gjelde behov for assistanse på egen arbeidsplass og/eller ved forflytning til møter, på tjenestereiser mv.

Funksjonsassistanse kan benyttes i forkant av andre omfattende tilretteleggingstiltak dersom det er usikkerhet om arbeidsforholdet blir varig.

§ 6- 4 Varighet og omfang

Om funksjonsassistanse er nødvendig må vurderes i forhold til type arbeidsplass og arbeidsoppgaver.

Vurderingen må knyttes opp mot behovet for praktisk bistand på arbeidsplassen.

Med ordinært lønnet arbeid menes også arbeid med midlertidig eller varig lønnstilskudd. Ved beregning av tilskudd til funksjonsassistent skal det tas hensyn til eventuelle andre tilskudd som gis til samme eller lignende formål – for eksempel lønnstilskudd eller mentor. Tilskuddene skal ses i sammenheng slik at en unngår overkompensasjon. Det skal i denne vurderingen legges vekt på om formålet med tilskuddene i det enkelte tilfelle overlapper eller dekker ulike kostnader.

Lærlinger og lærekandidater som er ansatt i lærebedrift på lærlingekontrakt/mottar lærlingelønn/har arbeidskontrakt, kan også omfattes av ordningen med funksjonsassistanse i perioden arbeidskontrakten varer.

Det stilles ikke krav til varigheten av ansettelsesforholdet. Funksjonsassistanse kan også benyttes i vikariater eller midlertidige stillinger.

Funksjonsassistenten bistår arbeidstakeren i praktiske oppgaver i arbeidssituasjonen. Oppgavene kan være arbeidsrelaterte oppgaver som å legge papir i printer, hente saksdokumenter fra arkiv, løfte/hente tunge ting, frakte materiell, i tillegg til personrettede oppgaver som å assistere ved måltider, ta av/på yttertøy og lignende.

Behov for hjelp til medisinering, personlig hygiene mv kan kreve bistand fra personer med helsefaglige kvalifikasjoner. Hvis ikke funksjonsassistenten kan utføre disse oppgavene, kan det være aktuelt å undersøke om bedriftshelsetjenesten kan bistå eller om det kan gjøres avtaler med kommunehelsetjenesten i kommunen der deltakerens arbeidsplass ligger.

§ 6-5 Tilskudd og utbetaling

Funksjonsassistenten kan være en arbeidskollega som frikjøpes et visst antall timer eller en person som ansettes hos samme arbeidsgiver som arbeidstakeren med behov for funksjonsassistanse. En funksjonsassistent kan også være arbeidstakerens brukerstyrte personlige assistent ansatt i kommunen eller i et firma som leverer denne type tjenester.

Dersom funksjonsassistenten ansettes bare for å assistere brukeren, er det viktig at ansettelseskontrakten tar høyde for situasjoner der bruker ikke har behov for assistanse.

Dersom brukeren har et fravær i inntil tre sammenhengende uker, kan det gis tilskudd til avtalt funksjonsassistanse for denne perioden. Dette gir rom for dekning av lønnsutgifter til funksjonsassistenten eksempelvis i arbeidsgiverperioden ved brukerens sykefravær, i normale ferieperioder og i perioden med lønnsplikt ved permittering.

Det er en forutsetning at funksjonsassistenten ikke kan utføre andre arbeidsoppgaver for sin arbeidsgiver ved brukers fravær.

Funksjonsassistenten kan ansettes som ordinær arbeidstaker eller som frilanser. Se mer informasjon om frilanser i utfyllende regler om mentor til tiltaksforskriftens kapittel 5. Dersom arbeidsgiver ønsker råd om nivå for avlønning av personer som ansettes for å være funksjonsassistent, kan timelønnsatsene for brukerstyrte personlige assistenter legges til grunn.

Dersom funksjonsassistenten har en annen arbeidsgiver enn personen som har behov for assistanse, kan tilskuddet betales til denne arbeidsgiveren etter nærmere avtale med NAV. Arbeidsgiver for personen med behov for funksjonsassistanse er tiltaksarrangør og ansvarlig for å fremme refusjonskrav til NAV.

§ 6-6 Krav til tiltaksarrangøren og tiltaksdeltakeren

Før behovet for funksjonsassistanse vurderes skal mulig tilrettelegging og aktuelle hjelpemidler være avklart. Arbeidsgiver kan innhente sakkyndig bistand fra bedriftshelsetjeneste, frittstående ergo- eller fysioterapeut, kommunal helsetjeneste eller NAV Hjelpemiddelsentral for å kartlegge hindringer og skissere mulige løsninger.

Kapittel 7. Opplæring

[Endret 4/16]

§ 7-2 Innhold

Samarbeid med fylkeskommunen:

Fylkeskommunen har ansvar for videregående opplæring etter opplæringsloven - inkludert fag- og yrkesopplæring.

Det må vurderes om den enkelte aktuelle deltaker kan benytte relevant tilbud gjennom fylkeskommunen, før det igangsettes AMO-kurs med tilsvarende innhold som videregående opplæring. Ved behov for kvalifisering innenfor videregående opplæring bør NAV samarbeide med fylkeskommunen og forankre samarbeidet i fylkesvise samarbeidsavtaler. Samarbeidet bør dekke behov for realkompetansevurdering, karriereveiledning, kartlegging av grunnleggende ferdigheter og behov for styrking av norskopplæring som kommunene har ansvar for å tilby.

Utfyllende regler til kap. 7 Opplæring gitt som kortvarige arbeidsrettede kurs (AMO)

7.2. a) Opplæring som AMO:

Ved kjøp av arbeidsmarkedskurs med opplæring som det finnes læreplaner for, eller som kan føre fram til offentlig godkjente eksamener/sertifikater, må det forutsettes i kravspesifikasjonen at leverandør enten har eksamensmyndighet eller inngår avtale med slik institusjon som underleverandør.

NAV kan tilby norskopplæring så sant dette styrker arbeidssøkerens muligheter for å komme i arbeid. NAV skal ikke overta kommunens ansvar. Den enkelte kommune / bydel har ansvar for introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere og for opplæring i norsk og samfunnsfag etter introduksjonsloven, se ovenfor under Del I Alminnelige bestemmelser kap 1: Fellesbestemmelser. En elev med rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnsfag etter introduksjonsloven bør som hovedregel ikke tilbys norskopplæring i regi av NAV.

I de tilfeller NAV iverksetter norskopplæring som AMO, gjør NAV dette uavhengig av introduksjonsloven og ut fra egne prioriteringer, jfr Arbeidsmarkedsloven og Forskrift om arbeidsmarkedstiltak. Ettersom flere yrker krever dokumenterte norskferdigheter for eksempel på B1-nivå, bør det vurderes om det kan være formålstjenlig at norskopplæring som settes i gang i regi av NAV, legger til rette for at arbeidssøkerne får dokumentert norskferdighetene sine med offentlige prøvebevis. Målgruppen for norskopplæring i regi av NAV er arbeidssøkere som kan oppnå norskferdigheter på et nivå som etterspørres i ledige jobber innenfor varigheten av AMO.

Det anbefales at partnerskapsavtalene utformes slik at de tydeliggjør hva som er kommunalt ansvar og hva NAV kan tilby av tiltak for arbeidssøkere med mangelfulle norskferdigheter.

Ved planlegging av AMO for NAV-brukere med svak utdanningsbakgrunn bør det vurderes opplæring som inneholder praksis som en del av innretningen på kurset. Samarbeid med arbeidsgivere bør da inngå i kravspesifikasjonen.

Opplæring i form av AMO-kurs kan også gis som etablererkurs. Forskrift om jobbskapingsprosjekter er opphevet fra, 1.januar 2014. Det er ønskelig at NAV fortsatt har tilbud om etablererkurs. Etablererkurs defineres som AMO-kurs og anskaffes etter regelverket for offentlige anskaffelser.

7.2.3 AMO-enkeltplass:

AMO-enkeltplass kan tilbys som korte yrkesrettede kurs for personer med behov for kvalifisering og hvor det er stor sannsynlighet for at opplæringen vil bidra til at deltaker beholder eller kommer i arbeid.

NAV kan også anskaffe enkeltplasser for opplæring i norsk og samfunnsfag etter introduksjonsloven hos den kommunale voksenopplæringen, jfr avgrensningene ovenfor om at NAV ikke skal overta det kommunale ansvar etter introduksjonsloven.

Det forutsettes at det ikke finnes egnede tilbud i form av AMO-kurs tilgjengelig. Når flere brukere - både ordinære arbeidssøkere og personer med nedsatt arbeidsevne - har behov for samme tiltak, skal bruk av AMO-kurs vurderes.

Opplæring i bedrift ved omstilling - alternativ til BIO:

Ordningen er utfaset fra 1.januar 2015.

§ 7-5 Tilskudd til tiltaksarrangør

Materiell til AMO-kurs

Ved AMO skal bøker og undervisningsmateriell normalt være inkludert i kursprisen

§ 7-6 Anskaffelse

AMO enkeltplass:

Ved kjøp av AMO enkeltplass gjelder i utgangspunktet de samme reglene som ved anskaffelse av ordinære AMO-kurs.

Ved kjøp av AMO enkeltplass må det så langt som mulig, og vurdert som formålstjenlig, inngås rammeavtaler. Anskaffelse av AMO enkeltplass utenfor rammeavtale skjer primært gjennom prosedyren Direkte kjøp, jf. Forskrift om Offentlige anskaffelser (FOA) del I.

Utfyllende regler til kap. 7 Opplæring gitt som yrkesrettet opplæring

7-2 b) Innhold

Opplæringen bør målrettes mot områder hvor det er etterspørsel i arbeidsmarkedet. Spesielt skal fag- og yrkesopplæring prioriteres. Yrkesrettet opplæring med vekt på formell kompetanse kan gis som

yrkesopplæring med sikte på fagbrev, svennebrev, kompetansebevis eller praksisbrev.
opplæring med sikte på å fullføre fagbrev gjennom praksiskandidatordningen.
Opplæring i fagskole
Opplæring i grunnleggende ferdigheter med sikte på kvalifikasjoner som er nødvendig for å beherske et bestemt, eller et utvalg yrker.
Opplæring i grunnleggende ferdigheter i kombinasjon med yrkesopplæring med sikte på formelle kvalifikasjoner.

For enkelte arbeidssøkere kan det være aktuelt å kombinere flere tiltak for å komme i arbeid, for eksempel kursbasert norskopplæring og to-årig yrkesrettet opplæring.

§ 7-3 fjerde ledd Personkrets

Retten til videregående opplæring etter opplæringsloven må være avklart før det tilbys yrkesrettet opplæring etter denne forskriften. Tiltakets personkrets kan være personer uten arbeid som ikke har fullført videregående opplæring innenfor de fem årene de har til rådighet, og som er for unge for voksenretten (under 25 år), innvandrere med fullført videregående opplæring i utlandet som ikke får denne utdanningen godkjent som studiekompetanse eller yrkeskompetanse i Norge eller personer som har fullført videregående opplæring, men ikke bestått.

Tiltaket kan benyttes for personer som har fullført og bestått videregående opplæring, men som kan dra nytte av, og har behov for, en annen yrkesrettet videregående spesialisering for å komme i arbeid.

Tiltaket kan ikke benyttes for personer som har rettigheter i introduksjonsordningen for flyktninger. Tiltaket kan likevel inngå i et lenger planlagt løp for deltakere i introduksjonsordningen, slik at tiltaket benyttes når rettighetene i introduksjonsordningen er uttømt.

Tilbud om grunnskoleopplæring, inkludert opplæring i grunnleggende ferdigheter, er et kommunalt ansvar. Voksne som har rett til opplæring på dette nivået har rett til grunnskoleopplæring fra kommunen. Gjennom yrkesrettet opplæring kan arbeids- og velferdsforvaltningen samarbeide med kommunene om å tilby opplæring i grunnleggende ferdigheter.

Personer som er under 30 år og ikke har fullført videregående opplæring, eller som har svake grunnleggende ferdigheter, er prioritert for deltakelse i tiltaket, men det kan også tilbys personer over 30 år.

§ 7-5 Tilskudd til tiltaksarrangør

Når NAV dekker utgifter til opplæringen ved individuelle løp, ytes tilskudd til skolepenger og eksamensgebyr på grunnlag av de faktiske utgiftene. I tilfeller der tiltaket er anskaffet i henhold til lov om offentlige anskaffelser skal bøker og undervisningsmateriell normalt være inkludert i kursprisen. Ved gruppeorganisert opplæring f.eks i samarbeid med fylkeskommunen eller kommunen der utgiftene til opplæring samfinansieres, dekker NAV utgiftene for deltakere uten rett til opplæring.

§ 7-6 andre ledd Anskaffelse

Yrkesrettet opplæring kan tilbys gjennom bruk av tilgjengelige studie- og skoleplasser som gir formell kompetanse, der det søkes inn gjennom ordinære opptak eller søkes opptak på ledige plasser.. Tiltaket kan også tilbys gjennom ulike former for samfinansiering av tilbud med fylkeskommunen. Samfinansiering kan eksempelvis være tilfeller der NAV gir livsopphold til deltaker under gjennomføring av opplæring og fylkeskommunen står for opplæringstilbudet, eller der NAV også dekker deler av kostnadene for tilbudet for å sikre nødvendig tilrettelegging for deltakerne.

Dersom skole- eller studieplasser ikke er tilgjengelig på det aktuelle opplæringsområdet, eller tilbudet ikke anses å være tilpasset den aktuelle deltakeren, kan tilbudet anskaffes etter regelverk for offentlige anskaffelser som innebærer ordinær innhenting av tilbud fra offentlige og private tilbydere.

Ved anskaffelse av yrkesrettet opplæring må det forutsettes i kravspesifikasjonen at leverandør enten har eksamensmyndighet, inngår avtale med slik institusjon som underleverandør eller sikrer deltakerne privatisteksamener som en del av tilbudet.

Utfyllende regler til kap. 7 Opplæring gitt som ordinær utdanning.

7.2. c) Innhold:

Ordinær utdanning i kapittel 7 omfatter opplæring for personer med nedsatt arbeidsevne som ikke gjennomføres som arbeidsmarkedskurs.

Ordinær utdanning er opplæringstilbud til befolkningen generelt og ikke spesielt innrettet for NAVs brukere. Det er utdanningsinstitusjonen og ikke NAV som avgjør kriterier for opptak/inntak til opplæringstilbudet.

Ordinær utdanning skal forstås som offentlig eller privat utdanning som gir formell kompetanse, dvs. kompetanse som er dokumentert i vitnemål eller andre offisielle papirer fra skole og utdanningsinstitusjoner. Kurstilbud som har mer preg av selvrealisering, sosial trening og aktivisering anses som hovedregel ikke som ordinær utdanning.

All utdanning som bygger på offentlig godkjente læreplaner, og som fører fram til offentlig godkjente prøver, eksamener og autorisasjoner, faller inn under denne definisjonen, også opplæring i norsk og samfunnsfag etter introduksjonsloven, med tilhørende læreplan og mål om gjennomført norskprøve. Kompetansen som erverves gjennom slik utdanning, er dokumentert gjennom offentlig godkjente vitnemål, kompetansebevis, fagbrev, prøvebevis,sertifikater og lignende.

Enkelttiltak inneholder i en del tilfeller elementer av ordinær utdanning i henhold til det ovennevnte. Videre pågår ordinær utdanning noen ganger parallelt med andre aktiviteter i en aktivitetsplan. Dersom ordinær utdanning utgjør halvparten eller mer av innholdet i slike tiltak/aktiviteter skal tiltaksløpet som helhet vurderes som ordinær utdanning.

Ordinær utdanning som arbeidsmarkeds tiltak skal være et kvalifiserende tiltak for å nå et konkret mål om å skaffe eller beholde arbeid. Som hovedregel vil ordinær utdanning som er akkreditert av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, www.nokut.no) øke sannsynligheten for at utdanningen gir en type kompetanse som fører til ordinært inntektsgivende arbeid.

Ordinær utdanning som er akkreditert av NOKUT bør derfor som en hovedregel vurderes som mer hensiktsmessig enn annen type utdanning. I en begrunnelse av nødvendighet og hensiktsmessighet for å tilstå utdanning som ikke er akkreditert av NOKUT skal det legges særlig vekt på måloppnåelse i form av:

vurdering av arbeidsmarkedet for personer med denne utdanningen.
individuell egnethet til å gjøre nytte av utdanningen til å skaffe eller beholde arbeid, særlig dersom dette forutsetter etablering av egen virksomhet.

7.2.5.1 Unntak for å gjennomføre utdanning i utlandet

I henhold til denne forskrifts § 1-6 skal arbeidsmarkedstiltak som hovedregel foregå i Norge. I særlige tilfeller kan NAV godkjenne at ordinær utdanning helt eller delvis foregår i utlandet. Dette skal vurderes ut fra et nødvendighetshensyn som bør praktiseres strengt.

Utdanning i utlandet kan godkjennes dersom det anses som nødvendig og hensiktsmessig og:

Utdanningen er godkjent som kvalifisering til arbeid i Norge og at
det ikke finnes tilsvarende godkjent tilbud i Norge.

Utdanning i utlandet skal ikke kompensere for at vedkommende ikke innfrir opptakskrav til tilsvarende utdanning i Norge.

Utdanning i utlandet kan også godkjennes dersom det er påkrevd for å kunne avlegge eksamen og/eller få utstedt vitnemål (krever skriftlig bekreftelse fra skole/utdanningsinstitusjon).

Disse kravene gjelder tilsvarende for hele utdanningsløp, delløp der kun deler av utdanningen foregår i utlandet og ved skole-/studieturer.

Før utdanning i utlandet kan godkjennes skal NAV også vurdere om hensynet til krav om oppfølging er tilstrekkelig ivaretatt. Dersom ordinær utdanning i utlandet innebærer at NAV ikke kan gjennomføre tilfredsstillende oppfølging av deltaker skal tiltaket ikke godkjennes.

Bestemmelsene om aldersgrense, varighet og kostnadstak gjelder tilsvarende som ved ordinær utdanning i Norge.

7.2.5.2 Mulighet for del-/egenfinansiering av utgifter til skolepenger, semesteravgift og eksamensgebyr.

Med del-/egenfinansiering menes at tiltaksdeltaker som innvilges ordinær utdanning selv dekker kostnader til skolepenger, semesteravgift og eksamensgebyr utover hva som følger av ”Forskrift om arbeidsmarkedstiltak mv.”. Del-/egenfinansiering bør kun benyttes dersom man etter en helhetsvurdering anser denne løsningen for å være av vesentlig betydning for tiltaksdeltakerens muligheter til å skaffe eller beholde arbeid. Del-/egenfinansiering skal øke mulighetene for å etterkomme tiltaksdeltakers ønsker og ansvarliggjøre tiltaksdeltaker.

Del-/egenfinansiering kan være aktuelt i de tilfeller hvor bruker ønsker et hensiktsmessig tiltak som går utover det NAV-kontoret finner nødvendig. NAV skal kun dekke de kostnadene som vurderes som både nødvendig og hensiktsmessig. Tiltaksdeltakers egenfinansiering vil derfor begrense seg til det overskytende av hva som ville blitt finansiert gjennom det nødvendige alternativet.

Før et tiltak som forutsetter del-/egenfinansiering kan vurderes som hensiktsmessig må NAV avklare med bruker om vedkommende er har vilje, evne og muligheter til å dekke den del av kostnadene som ikke dekkes av NAV.

Avtale med bruker om del-/egenfinansiering skal inngås skriftlig før aktivitetsplanen godkjennes. Avtalen skal sikre at alle nødvendige forutsetninger og retningslinjer er kjent for bruker før aktivitetsplanen iverksettes. Aktivitetsplanen må ved del-/egenfinansiering inneholde en begrunnelse for hvorfor tiltaket enten:

er hensiktsmessig men ikke nødvendig og derfor forutsetter del-/egenfinansiering
eller er nødvendig og hensiktsmessig men at tiltaksdeltaker ikke fyller unntaksbestemmelser for begrensningene i forskriften knyttet til alder, varighet eller kostnad og derfor forutsetter del-/egenfinansiering

§ 7-3 Personkrets

7.3.1. Gjelder for opplæring i form av ordinær utdanning:

7.3.1.1 Ikrafttredelse:

Deltakeren anses å fylle aldersvilkåret det semesteret vedkommende fyller 26 år.

Mange vil normalt befinne seg i en utdanningssituasjon opp til 26 år. Ungdom i vanlig utdanningsalder skal som hovedregel selv finansiere alminnelige utdanningskostnader.

7.3.1.2 Unntaksbestemmelser:

Det kan gjøres unntak fra aldersgrensen på 26 år for ungdom som er i en vesentlig annen utdanningssituasjon enn annen ungdom. I Ot.prp nr. 13 (2003-2004) er målgruppen beskrevet slik:

"....Unntaket skal rettes inn mot særlig svake grupper som på grunn av deres sykdom, skade eller lyte bør tilstås tilpasset utdanning for å bedre deres utsikter til arbeid."

For disse gruppene vil en vesentlig avvikende utdanningssituasjon kunne foreligge når yrkeshemmingen er årsak til at utdanningen må foregå over lengre tid enn normert, krever høy grad av spesielt tilrettelagte undervisningsopplegg, og derfor blir mer kostbar enn ellers, eller at den yrkeshemmedes muligheter til å oppnå lønns- og inntektsforhold etter endt utdanning avviker vesentlig fra andre med tilsvarende kvalifikasjoner.

Yrkeshemmede som etter dette vil være i en vesentlig annen utdanningssituasjon vil først og fremst være ungdom som er født uføre, som er blitt uføre etter omfattende trafikkskader o.l., og ungdom med alvorlige og langvarige sykdommer»

Unntak fra aldersgrensen kan gjøres ut fra tre alternative hovedhensyn (utdypes nedenfor):

deltakeren kom i en vesentlig avvikende utdanningssituasjon etter en tidligere gjennomført ordinær utdanning
deltakeren vil komme i en vesentlig avvikende utdanningssituasjon ved en framtidig gjennomføring av nødvendig og hensiktsmessig ordinær utdanning
deltakerens utsikter til framtidig inntjening er usikre

Det er uansett et vilkår at den vesentlig avvikende utdanningssituasjonen klart skyldes sykdom, skade eller lyte. Andre årsaker skal ikke vurderes.

Spesielt om personer med rett til videregående opplæring

Utdanning på videregående nivå som tiltak fra NAV er først aktuelt dersom det foreligger spesielle forhold som tilsier at bruker ikke kan gjennomføre opplæringen med den tilretteleggingen de får tilbud om fra fylkeskommunen. Dette må vurderes individuelt. Personer som er under 26 år og har rett til minst tre års heltids videregående opplæring, vil normalt ikke være i en utdanningssituasjon som avviker vesentlig fra den som gjelder for annen ungdom. Minimum treårig videregående opplæring er i dag en rettighet for all ungdom under 24 år.

I henhold til opplæringslova § 3-1 femte ledd kan elever med rett til spesialundervisning ha rett til videregående fylkeskommunal opplæring i inntil to år ekstra når eleven trenger det i forhold til den enkeltes opplæringsmål. Se opplæringslova kapittel 5. Dersom retten til spesialundervisning har sammenheng med sykdom, skade eller lyte, kan det være aktuelt å vurdere nærmere om vedkommende er i en vesentlig avvikende utdanningssituasjon enn annen ungdom i denne perioden. Den sakkyndige vurderingen som ligger til grunn for vedtaket om spesialundervisning etter opplæringslovens § 5-3 bør innhentes. Denne inneholder blant annet elevens realistiske opplæringsmål.

Utgangspunktet er at eleven først kan komme i en avvikende utdanningssituasjon etter gjennomføring av den ordinære opplæringstiden på minst tre år. Opplæringslova inneholder bestemmelser om retten til opplæring i mer enn tre år blant annet når dette er fastsatt i læreplanen, ved omvalg og påbygg til studiekompetanse for elever som har bestått fag-yrkesopplæring. Dette kan i seg selv ikke anses for å medføre en avvikende utdanningssituasjon.

Opplæringslovas kapittel 4 inneholder nærmere beskrivelse av hvem som er lærling og lærekandidat mv

7.3.1.2.1 Tidligere gjennomført ordinær utdanning:

Med en historisk utdanningssituasjon menes at deltakeren tidligere har påbegynt eller gjennomført en utdanning som ikke lenger kan nyttiggjøres pga. helsetilstanden. Deltakeren kan ha bekostet en utdanning som vedkommende likevel ikke kan benyttes i framtidig arbeid. Ved å anse dette som en avvikende utdanningssituasjon ligger et kompensasjonshensyn, hvor tiltaket kompenserer for den merbelastning deltakeren har hatt i forhold til andre på samme alder. Da er det altså den tidligere utdanningssituasjonen som vektlegges og ikke den framtidige.

En avvikende utdanningssituasjon kan ved å vurdere tidligere påbegynt eller gjennomført utdanning forstås på to måter:

En situasjon der deltakeren måtte avbryte en konkret utdanning fordi deltakeren helt eller delvis ikke møtte de krav som inngikk i den konkrete utdanningssituasjonen på grunn av sykdom, skade eller lyte, eller
En situasjon der deltaker har gjennomført en utdanning som ikke kan nyttiggjøres pga helsetilstanden.

Dersom bruker kan bygge videre på den tidligere gjennomførte utdanningen tilsier dette at utdanningen nyttiggjøres. Dersom bruker for eksempel har studiekompetanse fra sin tidligere gjennomførte utdanning anser man at bruker nyttiggjør seg denne ved høyere utdanning.

7.3.1.2.2 Gjennomføring av ordinær utdanning:

Når en utdanningssituasjon skal vurderes, må man vurdere deltakerens muligheter til å gjennomføre utdanningen, basert på brukers muligheter og begrensninger.

En avvikende utdanningssituasjon forstås som en situasjon der deltakeren helt eller delvis ikke oppfyller forventede krav til å gjennomføre utdanningen. Dette kan eksempelvis være at man ikke kan delta på ekskursjoner, ikke er i stand til å lese pensum på egenhånd, ikke har mulighet til å være tilstede så ofte som det forutsettes, og at dette medfører ekstra kostnader for eksempel ved at studiet ikke kan gjennomføres til normert tid. Dette vil særlig være relevant for bevegelseshemmede og personer med sansetap.

7.3.1.2.3 Framtidig inntjening:

Det kan gjøres unntak fra aldersgrensen på 26 år dersom deltakerens utsikter til framtidig inntjening vurderes å være usikre. Dette unntaket skal fange opp deltakere som vil ha en vesentlig lavere yteevne i et framtidig yrke, og som derfor ville stå i fare for å bli helt eller delvis uføretrygdet selv med kvalifisering. Egenfinansiert utdanning vil derfor bety en vesentlig merbelastning og en større risiko for slike deltakere enn for andre i normal skolealder, altså under 26 år.

Det skal vurderes om deltakerens framtidige inntjeningsmuligheter blir vesentlig redusert på grunn av sykdom, skade eller lyte.

Eksempler på at framtidige inntjeningsmuligheter kan bli vesentlig redusert som følge av sykdom, skade eller lyte, kan være at deltakeren forventes ikke å kunne arbeide i full jobb, deltakeren forventes å bli lavere avlønnet enn hva som er normalt for andre med tilsvarende kvalifisering.

I begge tilfeller må reduksjonen være vesentlig og den må kunne sannsynliggjøres gjennom dokumentasjon. Deltakerens arbeidsevne må vurderes å være varig nedsatt uavhengig av yrkesvalg eller eventuell tilrettelegging av arbeidsplass.

7.3.1.3. Vesentlig avvik:

Når man har identifisert ett eller flere områder hvor det forelå et avvik grunnet sykdom, skade eller lyte må det vurderes om avviket var vesentlig.

Et avvik kan være vesentlig dersom deltakeren på grunn av sykdom, skade eller lyte:

ikke var i stand til å gjennomføre tidligere påbegynt utdanning
gjennomførte utdanning med et vesentlig dårligere resultat for deltakeren enn det som ellers kunne forventes
fikk forverret helse
ikke kunne begynne i det arbeidet som var målet for utdanningen.

I en vurdering av om avviket er vesentlig må det også legges vekt på varighet og kostnad av den gjennomførte eller påbegynte utdanningen. For eksempel vil mindre merkostnader eller kortere utdanningsperioder som ikke kan bygges videre på, ikke regnes som vesentlig avvik.

Når en bruker under 26 år vurderes til å ha en vesentlig avvikende utdanningssituasjon på grunn av sykdom, skade eller lyte skal det vurderes hvorvidt utdanningen er hensiktsmessig for å skaffe seg eller beholde inntektsgivende arbeid.

7.3.1.4 Begrunnelse:

Hvis det vurderes at deltaker fyller unntaksvilkårene må vurderingen som er gjort begrunnes. Denne begrunnelsen må da komme i tillegg til begrunnelsen av hvorfor tiltaket anses som nødvendig og hensiktsmessig, som en særskilt vurdering av unntaksbestemmelsene.

Ved vedtak om utdanning som arbeidsmarkedstiltak må begrunnelse og vurderinger av unntaksbestemmelse om aldersgrense dokumenteres i saken.

Begrunnelsen må peke på de konkrete forhold i utdanningssituasjonen hvor man har identifisert et avvik, deretter hvordan avvikene kan forklares med deltakerens sykdom, skade eller lyte og til sist hvorfor avvikene anses som vesentlige, altså hvilke konsekvenser man ser som sannsynlige.

7.3.1.5 Del / Egenfinansiering:

Det er ikke anledning til å godkjenne ordinær utdanning som påbegynnes før tiltaksdeltaker er fylt 26 år under forutsetning av egenfinansiering.

§ 7-4 Varighet

7.4.1 Opplæring i form av ordinær utdanning

Kortere kurs og opplæring som samlet sett i tiltaksperioden utgjør mindre enn et halvt år anses ikke som ordinær utdanning, og faller ikke inn under bestemmelsen om maksimalt tre års varighet på utdanning.

7.4.2 Unntaksbestemmelser:

7.4.2.1 Sterke sosiale eller helsemessige problemer

Dersom tiltaksdeltaker på grunn av sterke sosiale eller helsemessige problemer ikke kan gjennomføre en nødvendig og hensiktsmessig utdanning normert til inntil tre års varighet i løpet av tre år kan varigheten forlenges. Det må være en sammenheng mellom relevante sterke sosiale eller helsemessige problemer og muligheten vedkommende har til å gjennomføre den nødvendige og hensiktsmessige utdanningen i løpet av tre år.

Et eksempel kan være spesielle omsorgsforpliktelser utover det som er vanlig og som ikke lar seg kombinere med en nødvendig og hensiktsmessig heltidsutdanning slik at utdanningen må gjennomføres på deltid.

Tilsvarende kan helsemessige problemer – for eksempel større behov for hvile, behandling eller redusert utholdenhet av medisinske årsaker - tilsi at utdanningsløpet må ta lengre tid.

Det kan unntaksvis være nødvendig og hensiktsmessig å innvilge lengre utdanningsløp enn utdanning som er normert til inntil tre år når for eksempel sterk grad av funksjonshemming innebærer behov for mer omfattende kvalifikasjoner enn det som ellers kreves innenfor en bestemt yrkesretning.

7.4.2.2 Avvikende utdanningssituasjon:

Når sterke sosiale eller helsemessige problemene medfører at tiltaksdeltakeren kommer i en utdanningssituasjon som avviker vesentlig fra den som gjelder for andre, kan varigheten av tiltaket utvides. En avvikende utdanningssituasjon forstås som en situasjon der søkeren helt eller delvis ikke møter de krav som inngår i utdanningen. Dette kan eksempelvis være at man ikke kan delta på ekskursjoner, ikke er i stand til å lese pensum på egenhånd, ikke har mulighet til å være tilstede så ofte som det forutsettes osv. Dersom lengre varighet av utdanningstiltaket kan kompensere for slike begrensninger kan utvidet varighet av tiltaket vurderes.

Unntak fra varighetsbegrensingen på grunn av den avvikende utdanningssituasjonen kan gjøres ut fra to alternative hovedhensyn:

deltakeren vil være i en vesentlig avvikende utdanningssituasjon enn andre ved gjennomføring av en nødvendig og hensiktsmessig ordinær utdanning
deltakerens utsikter til framtidig inntjening er usikre.

7.4.2.3 Vesentlig avvik

For at avviket skal være vesentlig må behovet for utvidet varighet skyldes andre forhold enn hva man normalt bør ta høyde for.

Det at en nødvendig og hensiktsmessig utdanning i seg selv er lengre enn tre år er ikke tilstrekkelig til å utvide varigheten av utdanningstiltaket. Eksempelvis er det ikke unormalt at det anses som nødvendig og hensiktsmessig med studiekompetanse/forkurs samt treårig bachelorutdanning, men dette vil ikke i seg selv medføre at bruker er i en vesentlig avvikende utdanningssituasjon. Videre vil heller ikke kortere forsinkelser i utdanningen kunne anses som vesentlig avvik. Det er ikke uvanlig at studenter bruker noe mer enn normert tid på å fullføre et studium.

7.4.2.4 Gjennomføring av ordinær utdanning:

Gjelder tilsvarende pkt 7.3.1.2.2

7.4.2.5 Framtidig inntjening:

Gjelder tilsvarende pkt 7.3.1.2.3

7.4.2.6 Avbrudd og forsinkelser i utdanningsløpet.

Avbrudd:

For at avviket skal være vesentlig må behovet for utvidet varighet skyldes andre forhold enn hva man normalt bør ta høyde for.

Forsinkelser:

Det kan forekomme at deltakere ikke består eksamen, eller ikke får avlagt eksamen på normert tid. Dersom dette får den konsekvens at aktivitetsplanen ikke kan gjennomføres som forutsatt, må hensiktsmessigheten av tiltaket alltid vurderes på nytt.

Det vil i disse tilfellene ikke være anledning til å forlenge tiltaksperioden ut over 3 år uten at det er tatt stilling til om deltaker er i en vesentlig avvikende utdanningssituasjon.

I særlige tilfelle kan det være i overensstemmelse med treårsbegrensningen å forlenge tiltaket utover 3 år uten at deltaker anses for å være i en vesentlig avvikende utdanningssituasjon. Dette kan gjelde situasjoner hvor vedkommende selv ikke kan lastes for at treårsperioden overskrides. Eksempler på dette er sykdom, skade, eller andre faktorer (f. eks konkurs eller streik ved utdanningsinstitusjonen) som umuliggjør gjennomføring av eksamen. Det understrekes at dette er en snever unntaksregel som kan legges til grunn etter en konkret rimelighetsvurdering.

7.4.3 Begrunnelse:

En vurdering av at deltaker fyller unntaksvilkårene må begrunnes. Denne begrunnelsen må komme i tillegg til begrunnelsen for hvorfor tiltaket anses som nødvendig og hensiktsmessig, som en særskilt vurdering av unntaksbestemmelsene.

Vurderinger av unntaksbestemmelsen om utvidet varighet må dokumenteres i saken.

Begrunnelsen må peke på de konkrete forhold i utdanningssituasjonen hvor man har identifisert et avvik, deretter hvordan avvikene kan forklares med deltakerens sosiale eller helsemessige forhold og hvorfor avvikene anses som vesentlige.

7.4.4 Del- /egenfinansiering:

Det er anledning til å godkjenne ordinær utdanning utover varighetsbegrensningen på tre år under forutsetning av egenfinansiering. Tiltaksdeltaker må da selv dekke kostnadene til utdanningen utover tre år. I slike tilfeller vil NAV dekke kostnadene til utdanning i de første tre årene av utdanningen.

I de tilfeller hvor NAV vurderer en kortere periode enn tre år med ordinær utdanning som nødvendig er det anledning til å godkjenne en lengre periode enn det NAV vurderer som nødvendig under forutsetning av egenfinansiering. Tiltaksdeltaker må da selv dekke kostnadene til utdanningen utover perioden NAV finner nødvendig. I slike tilfeller vil NAV dekke kostnadene til utdanning i den første nødvendige perioden av utdanningen.

Del-/egenfinansiering er beskrevet i punkt 7.2.5.2

§ 7-5 Tilskudd til tiltaksarrangør

7.5.1 Gjelder for opplæring i form av ordinær utdanning

Tilskudd til skolepenger, semesteravgift og eksamensgebyr ytes på grunnlag av de faktiske utgiftene. Størrelsen på skolepenger, semesteravgift og eksamensgebyr er sterkt varierende fra skole til skole. Ved noen skoler kreves ikke skolepenger eller eksamensgebyr, mens det ved andre skoler (særlig private skoler) kan være høyere utgifter.

Med skolepenger menes utgifter som direkte relaterer seg til det å gi undervisning/opplæring, f. eks utgifter til undervisningskrefter, undervisningslokaler og øvrige driftsutgifter som utdanningsstedet har for å få levert en opplæringstjeneste.

Ved noen undervisningsinstitusjoner omfatter utgifter til skolepenger både betaling for undervisning og bøker/undervisningsmateriell.

I slike tilfeller må utgiftene til bøker og undervisningsmateriell skilles ut fra skolepengene, da disse utgiftspostene som hovedregel dekkes ulikt. Den delen av skolepengene som omfatter bøker og undervisningsmateriell skal ikke dekkes av dette formålet. For personer som mottar arbeidsavklaringspenger dekkes dette etter reglene for tilleggsstønader (jfr. Lov om arbeidsavklaringspenger § 11-12 første ledd) og øvrige tiltaksdeltakere får disse utgiftene dekket etter reglene om tiltakspenger (jfr. forskrift om tiltakspenger mv. § 4, bokstav e).

Det gjøres oppmerksom på at utgifter til frivillig medlemskap i elev-/studentorganisasjoner og utgifter til kopiering o.l. ikke er å anse som skolepenger, semesteravgift eller eksamensgebyr.

Autorisasjonsgebyr og påmeldingsavgifter som er en forutsetning for å starte og fullføre tiltaket og gå opp til avsluttende prøve/eksamen kan dekkes.

7.5.1.1 Beløp:

Stønad til skolepenger, semesteravgift og eksamensgebyr kan maksimalt gis inntil maksimalsats pr. undervisningsår. Når en tiltaksperiode varer inntil et undervisningsår kan det maksimalt ytes et tilskudd på maksimalsats for ett år

Stønaden er videre begrenset ved at den maksimalt gis med tilskudd inntil en samlet maksimalsats i en sammenhengende tiltaksperiode. Det er summen av henholdsvis skolepenger, semesteravgifter og eksamensgebyr som er begrenset, ikke hver og en av utgiftene.

Kostnadstaket gjelder pr. undervisningsår. Det betyr at begrensningen gjelder pr. år vedkommende person er under utdanning og innebærer at begrensningen vil være den samme uavhengig av når på året tiltaket tar til.

NAV skal før innvilgelse av et utdanningstiltak innhente oversikt over alle kostnader ved utdanningen og ta med kostnader i en vurdering av om et tiltak kan innvilges. Det skal lages tilsagn før tiltakets oppstart.

NAV har ikke hjemmel for å utbetale beløp utover maksimalsatser med mindre unntaksbestemmelser oppfylles (se punkt 7.3.1.2). Hvis en saksbehandler innvilger et utdanningstiltak uten å angi maksimalt tilskuddsbeløp og bruker er forespeilet full dekning av kostnadene, innebærer det at vedkommende går utover sine fullmakter og kan igjen medføre at NAV får et erstatningsansvar overfor tiltaksdeltaker etter skadeerstatningsloven (skl) § 2-1 dersom kostnadene overstiger maksimalt tilskuddsbeløp. Det er derfor svært viktig at maksimalt tilskuddsbeløp angis i hvert tilfelle.

Et eventuelt erstatningskrav behandles ved NAV Klageinstans Sør.

7.5.1.2 Unntaksbestemmelser:

Det kan gjøres unntak fra kostnadsbegrensningene dersom det er påkrevd for å gjennomføre et nødvendig og hensiktsmessig tiltak.

I vurderingen skal det legges særskilt vekt på om utdanningssituasjonen tilbyr spesielt tilpasset undervisning og oppfølging til funksjonshemmede, som gjør skolepengene høye.

Unntak vil også kunne gis i tilfeller hvor tiltaksgjennomføringen f. eks på grunn av den enkeltes helsetilstand bare kan gjennomføres på så lang tid at kostnadstaket overskrides.

Dersom det kun er prisen på utdanningen som er årsaken til at kostnadstaket overskrides, er dette ikke tilstrekkelig til å si at vilkåret om ”påkrevd” er oppfylt. Det må foreligge andre momenter ved deltakers situasjon som tilsier unntak.

Vurderinger om unntak fra maksimalsatsene i henhold til unntaksbestemmelsen i § 7-5 skal begrunnes med dokumentasjon i notat i saken.

7.5.1.2.1 Begrunnelse:

Ved vedtak om utdanning som arbeidsmarkedstiltak må begrunnelse og vurderinger av unntaksbestemmelse om kostnadstak dokumenteres i saken.

Begrunnelsen må peke på de konkrete forhold i utdanningssituasjonen hvor man har identifisert et avvik, deretter hvordan avvikene kan forklares med deltakerens sykdom, skade eller lyte.

7.5.2 Del-/egenfinansiering:

Det er anledning til å godkjenne ordinær utdanning som overstiger kostnadsbegrensningen i de tilfeller hvor utdanningen vurderes som nødvendig og hensiktsmessig, men at kostnadene overskrider kostnadsbegrensningen. Godkjenning av utdanning som overstiger kostnadsbegrensningen må da gjøres under forutsetning av delfinansiering.

Det er anledning til å godkjenne ordinær utdanning som ikke er rimeligste tilgjengelige alternativ i de tilfeller hvor utdanningen vurderes som hensiktsmessig, men at kostnaden for utdanningsalternativet tiltaksdeltaker ønsker ikke er nødvendig. Godkjenning av utdanning som ikke er rimeligste tilgjengelige alternativ må da gjøres under forutsetning av delfinansiering.

Del-/egenfinansiering er beskrevet i punkt 7.2.5.2

7.5.3 Utlegg:

I tilfeller hvor deltakeren selv har hatt utlegg i forbindelse med utdanningen, for eksempel til semesteravgift, kan stønad tilsvarende deltakers utgift utbetales direkte til tiltaksdeltakeren. Tilskuddet utbetales i slike tilfeller via saksbehandlerrutinen for tiltakspenger.

§ 7-6 Anskaffelse

Ordinær utdanning:

Ordinær utdanning for personer med nedsatt arbeidsevne er ikke omfattet av regelverket for offentlige anskaffelser.

Kapittel 8. Bedriftsintern opplæring

§ 8-2 Innhold

Med omstilling menes en vesentlig endring av bedriftens produksjon eller etablering på nye markeder. Dette kan innebære gjennomgående endring av produksjonsmåter, et skifte av produksjonsutstyr, eller en overgang til nye produkter eller tjenester. Oppgradering av eksisterende produksjonsutstyr er ikke å betrakte som omstilling, men må ses som en del av bedriftens naturlige oppgraderingsbehov.

Opplæring som er støtteberettiget må være bedriftsrettet

Det er et generelt vilkår for tilskudd under BIO-ordningen at opplæringen skal komme i tillegg til bedriftens ordinære opplæring. Bedriftene må ved søknad fremlegge en opplæringsplan

På bakgrunn av innholdet i bedriftens opplæringsplan, søknaden og all øvrig dokumentasjon i saken skal NAV vurdere om opplæringen det søkes om tilskudd til kommer i tillegg til bedriftens ordinære opplæring.

§ 8-4 Definisjoner

a, b og c) Definisjon på bedriftstørrelser

For å kunne beregne tilskudd til bedriftsintern opplæring som "små bedrifter" og/eller "mellomstore bedrifter" må en bedrift ikke være en del av en større bedrift.

§ 8-5 Tilskudd til tiltaksarrangør

Beregningsgrunnlag for tilskudd
Beregningsgrunnlaget for opplæringstilskuddet er de støtteberettigede kostnadene listet opp under bokstav a til og med e.

Beregningsgrunnlaget for tilskudd til lønnsutgifter er kostnader til lønn under bokstav f.

Samlet beregningsgrunnlag for tilskudd til bedriftsintern opplæring er summen av beregningsgrunnlaget for opplæringstilskudd og tilskudd til lønnsutgifter, men hvor beregningsgrunnlaget for tilskudd til lønnsutgifter ikke kan overstige 2/3 av støtteberettiget beløp.

Tilskudd til praktisk trening
Det kan ikke gis tilskudd til lønnsutgifter til praktisk trening i løpende produksjon. Dette innebærer at lønnsutgifter knyttet til alle timer deltakerne har trening i løpende produksjon må trekkes fra i beregningsgrunnlaget for tilskudd. Beregningsgrunnlaget for opplæringstilskudd skal ikke reduseres.

Tilskuddets størrelse

Den samlede støttesatsen kan ikke overstige 70 %. Dette gjelder selv om kriteriene for støttesats til sammen blir en prosentsats over 70 %. Unntaket er kun støtte til sjøtransportsektoren der støttesatsen kan være på 100 %.

§ 8-7 Varighet

Opplæringstiden for hver enkelt deltaker kan maksimalt vare i 26 uker, men tiltaksperioden for en bedrift som innvilges BIO kan gå utover 26 uker hvis opplæringen er organisert slik at opplæringsperioden rullerer blant de ansatte.

Krav til bedrifter som gjennomfører BIO

Så lenge opplæringen pågår skal bedriften hver måned sende oppgaver over arbeidstakere som deltar på opplæringen.

Kapittel 9. Midlertidig lønnstilskudd

§ 9-1 Formål

Formålet med å bruke midlertidig lønnstilskudd er at deltakere som har problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet skal oppnå fast jobb på ordinære vilkår. Før lønnstilskudd benyttes skal det så godt som mulig være avklart at tiltaksdeltaker ikke kan oppnå ansettelse på ordinære vilkår- verken hos den aktuelle arbeidsgiveren eller hos andre arbeidsgivere

§ 9-2 Innhold

Arbeidsgiveren må ansette tiltaksdeltakeren fast eller midlertidig.

Midlertidig lønnstilskudd skal bidra til å redusere arbeidsgivers risiko. Tilskuddet kan utbetales til arbeidsgivere som ansetter personer der det er usikkert om de kan yte like mye som en kunne forvente av andre i tilsvarende stilling.

§ 9-3 Personkrets

[Endret 2/16]

Midlertidig lønnstilskudd skal brukes som et virkemiddel for å sikre ansettelse for personer som søker arbeid.

Lønnstilskudd kan også gis for å hindre at personer faller ut av arbeid etter utløpet av sykepengeperioden, eventuelt etter en påfølgende periode med arbeidsavklaringspenger. Dette må vurderes opp mot arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for egne ansatte.

Tilretteleggingsplikten etter arbeidsmiljølovens § 4-6 gjelder «så langt det er mulig». Det betyr at ansvaret er vidtrekkende, men likevel ikke absolutt, og at arbeidsgiver i hvert enkelt tilfelle må foreta en konkret helhetsvurdering hvor flere ulike forhold må veies opp mot hverandre. I veilederen «Forebygging og tilrettelegging – to sider av samme sak» er det gitt en omtale av tilretteleggingspliktens omfang. Støtte til vurderingene i konkrete enkeltsaker kan en finne blant annet på www.arbeidstilsynet.no om arbeidsgivers tilretteleggingsplikt.

§ 9-4 Tilskudd til arbeidsgiver

Obligatorisk tjenestepensjon gjelder både offentlig og private virksomheter. Hvor mye den enkelte virksomhet har avtalt i innskudd til obligatorisk tjenestepensjon varierer. Det normale skal ligge i størrelsesorden 2 % - 8 % av brutto lønn. Det er opp til NAV å vurdere rimelig tilsagnsbeløp i forhold til den enkelte brukers behov sett opp mot hva den økonomiske rammen for tiltak gir rom for.

§ 9-5 Tilskuddets størrelse

Størrelse på kompensasjonen vurderes regelmessig på bakgrunn av dokumentasjon og informasjon om arbeidstakers arbeidsevne. Tilskuddet skal bare kompensere for den nedsatte produktiviteten til arbeidstaker, og størrelsen på tilskuddet må derfor vurderes individuelt.

For personer med nedsatt arbeidsevne, kan tilskuddet settes høyere enn 75 % for en del av perioden mot at varigheten kortes ned eller at tilskuddet reduseres i påfølgende perioder, slik at samlet kostnad ikke overstiger 75 % av lønnen i 36 måneder.

Tiltaksarrangør skal alltid ha en egenandel, noe som innebærer at det ikke skal gis tilsagn om 100 % lønnstilskudd for deler av tilskuddsperioden.

§ 9-6 Varighet

Behovet for lønnskompensasjon skal vurderes regelmessig på bakgrunn av dokumentasjon og informasjon om arbeidstakers arbeidsevne.

Behovet for forlengelse av avtale om midlertidig lønnstilskudd må dokumenteres ved henvisning til jevnlige oppfølgingsmøter mellom NAV, arbeidsgiver og arbeidstaker der arbeidsevnen har vært vurdert.

§ 9-7 Planlegging og oppfølging

Oppfølging og bistand i løpet av lønnstilskuddsperioden skal være individuell og planlegges i nært samarbeid med den enkelte arbeidstaker og arbeidsgiver. Oppfølging skal skje minimum hver tredje måned det første året. Dersom det er behov for tettere oppfølging, skal NAV følge opp i tråd med dette.

Oppfølgingen skal ha som formål å sikre jobbfastholdelse, og sikre bistand til både arbeidstaker og arbeidsgiver.

Midlertidig lønnstilskudd kan kombineres med andre tiltak som eksempelvis oppfølgingstiltaket og /eller mentor. Ved endring av arbeidsevnen skal det vurderes om tilskuddet skal justeres eller om det skal iverksettes andre hensiktsmessige tiltak.

§ 9-8 Utvidet adgang til midlertidig ansettelse

[Endret 2/16]

Personer som ansettes med lønnstilskudd kan ansettes midlertidig også når det er avtalt ansettelse med lønnstilskudd for en kortere periode enn ett år. Se også denne forskriftens § 1-7.

Tiltaksforskriften gir ikke utvidet adgang til midlertidig ansettelse i virksomheter som er omfattet av tjenestemannsloven. Eventuelle bestemmelser om midlertidig ansettelse for deltakere med midlertidig lønnstilskudd må gis i forskrift til tjenestemannsloven.

Kapittel 10 Varig lønnstilskudd

§ 10-1 Formål

Varig lønnstilskudd skal øke mulighetene for arbeid i ordinære virksomheter og forebygge uføretrygd for personer som har varig og vesentlig nedsatt arbeidsevne. Lønnstilskuddet skal kompensere for at arbeidstakeren har lavere produktivitet enn andre i tilsvarende stilling. Det er et mål at flere skal ha forsøkt arbeid med lønnstilskudd før det innvilges uføretrygd. Det stilles likevel ikke krav om dette i regelverket for uføretrygd.

§ 10-2 Innhold

Varig lønnstilskudd skal gi arbeidsgiver en økonomisk kompensasjon for lønnskostnader til personer med varig nedsatt arbeidsevne som ikke kan forventes å yte like mye som andre i tilsvarende stilling.

§ 10-3 Personkrets

[Endret 2/16]

Varig lønnstilskudd skal som hovedregel brukes for personer som søker arbeid, altså som et rekrutteringsvirkemiddel. Det kan også gis varig lønnstilskudd for arbeidstakere som ansettes i en midlertidig stilling med utsikt til mulighet for fast ansettelse.

Det er ønskelig å endre bruken av tiltaket i retning av et rekrutteringstiltak for å redusere muligheten for overvelting av kostnader fra arbeidsgiver til det offentlige. Tiltaket skal derfor som hovedregel gis til arbeidsgivere som tilsetter personer med varig og vesentlig nedsatt arbeidsevne. Det åpnes likevel for at tilskuddet kan gis til arbeidsgivere som har tilsatte som står i fare for å falle helt ut av arbeidslivet etter utløpet av sykepengeperioden og der full uføretrygd kan være alternativet. Dette er et unntak fra hovedregelen.

En person kan likevel rekrutteres inn i virksomheten med et midlertidig lønnstilskudd og deretter gå over til varig lønnstilskudd uten å måtte være sykmeldt en hel sykepengeperiode først.

Varig lønnstilskudd skal også kunne benyttes i stillinger som er offentlig utlyst.

Ansatte i en virksomhet omfattes av virksomhetens generelle avtaler om aldersgrenser uavhengig av om arbeidsgiver får lønnstilskudd for en arbeidstaker eller ikke.

§ 10-4 Krav til tiltaksdeltakeren

[Endret 3/16]

Varig lønnstilskudd kan gis til personer med betydelig nedsatt arbeidsevne. Det stilles likevel ikke krav om at arbeidsevnen må være nedsatt med en viss prosent slik som for de helserelaterte trygdeytelsene. Målgruppen skal være personer som har varig nedsatt arbeidsevne av helsemessige og sosiale årsaker. Målgruppen kan også være personer som har fått gradert eller hel uføretrygd. Uføretrygd blir avkortet etter reglene i folketrygdlovens § 12-14.

Tidsbegrensede tiltak, som midlertidig lønnstilskudd og andre virkemidler skal være prøvd eller vurdert før en kan få varig lønnstilskudd. Det skal videre være gjort en arbeidsevnevurdering, der det skal være fastslått at personen har varig nedsatt arbeidsevne og behov for varig tilpasset innsats og der alternativet kan være uføretrygd. Kravet om at det skal være gjort en arbeidsevnevurdering gjelder både for personer som skal inn i arbeid og for arbeidstakere som har en arbeidsgiver.

Varig lønnstilskudd skal også kunne gis til personer som har behov for et tilrettelagt arbeidsforhold ved tilsetting i en skjermet virksomhet.

§ 10-5 Krav til tiltaksarrangør

§ 10-7 Tilskuddets størrelse

Lønnstilskuddet skal ikke erstatte tapt inntekt på grunn av redusert arbeidstid. Personer som må redusere arbeidstiden av helsemessige årsaker, bør vurderes for gradert uføretrygd. Dersom vilkårene for uføretrygd ikke er oppfylt, skal de som må gå over i en stilling med redusert arbeidstid bære inntektsreduksjonen selv.

Lønnstilskuddet skal blant annet kompensere for lavere produktivitet for personer med behov for ekstra pauser i arbeidstiden, mulighet for å hvile i løpet arbeidsdagen, reduserte krav til tempo i oppgaveløsningen mv.

Oppfølging av arbeidstaker og arbeidsgiver skal bidra til forutsigbarhet om arbeidsforholdet. Utover eventuelle regelverksendringer er det bare endringer i arbeidstakers arbeidsevne som vil påvirke tilskuddets størrelse og varighet. Personer som eksempelvis er langvarig sykmeldt, går ut i fødselspermisjon eller lignende skal kunne gjenoppta arbeidet med varig lønnstilskudd dersom arbeidsevnen ikke har bedret seg vesentlig etter tilskuddet ble innvilget.

§ 10-8 Oppfølgning

Varig lønnstilskudd kan kombineres med andre tiltak som eksempelvis oppfølgingstiltaket og /eller mentor. Ved endring av arbeidsevnen skal det vurderes om tilskuddet skal justeres eller om det skal iverksettes andre hensiktsmessige tiltak. Det anbefales å avtale form og hyppighet for oppfølging fra NAV i en tilretteleggings og oppfølgingsavtale mellom arbeidstaker, arbeidsgiver og NAV.

§ 10-9 Utvidet adgang til midlertidig ansettelse

[Tilføyd 2/16]

Hjemmel for å ansette midlertidig i virksomheter som er omfattet av tjenestemannsloven må gis i forskrift til tjenestemannsloven.

Kapittel 11. Inkluderingstilskudd

§ 11-1 Formål

Tilskudd til ulike former for tilrettelegging skal bidra til å senke terskelen for arbeidsgivere som vil rekruttere eller prøve ut arbeidssøkere med tilretteleggingsbehov. Tilskudd til tilrettelegging er et supplement til arbeidsmarkedstiltak, enten som en tilskuddsordning integrert i det enkelte tiltak, eller som ordninger som kan kombineres med ulike tiltak. Inkluderingstilskuddet skal senke terskelen inn i arbeidslivet og oppmuntre arbeidsgivere til i større grad å rekruttere eller prøve ut arbeidssøkere med behov for bistand for å komme i arbeid.

Inkluderingstilskuddet skal kompensere for tilleggskostnader virksomheter i ordinært arbeidsliv har i sammenheng med tilrettelegging av en arbeidsplass for personer med behov for arbeidsrettet bistand fra Arbeids- og velferdsetaten utover ordinære standardtjenester.

Tilskuddet kan bare utbetales til ordinære virksomheter. Begrepet arbeidsplass omfatter i denne forskriften den fysiske arbeidsplassen og de konkrete arbeidsoppgavene som er knyttet til en tiltaksplass eller ved ordinær ansettelse.

§ 11-2 Personkrets

[Endret 3/16]

Målgruppa for tilskuddet er arbeidsgivere som inngår avtale om en tiltaksplass eller en ansettelse avarbeidssøkere som følge av individuell arbeidsrettet bistand fra Arbeids- og velferdsetaten utover ordinære standardtjenester.

Tilskuddet kan benyttes ved varig tilrettelagt arbeid i en ordinær bedrift. Tilskuddet utbetales i slike tilfelle til den ordinære virksomheten.

Inkluderingstilskudd benyttes ikke for deltakere på tiltaket varig tilrettelagt arbeid i skjerma virksomhet – heller ikke ved hospitering i ordinært arbeidsliv. Utgiftene til tilrettelegging anses dekket gjennom tilskuddet til varig tilrettelagt arbeid i skjerma virksomhet.

Tilskudd kan gis for personer med full uføretrygd når målet med tiltaket/ansettelsen er å få en inntekt som fører til redusert uføretrygd.

Tilskuddet kan videre gis til virksomheter som tilsetter arbeidssøkere som omfattes av en særlig tilretteleggings- og oppfølgingsavtale med Arbeids- og velferdsetaten, eller får annen individuell formidlingsbistand fra Arbeids- og velferdsetaten. Inkluderingstilskuddet skal kunne brukes for personer som ikke deltar på et arbeidsmarkedstiltak men ansettes i ordinært arbeidsliv med formidlingsbistand fra Arbeids- og velferdsetaten. Det må være mulig å identifisere en dialog mellom Arbeids- og velferdsetaten og den konkrete virksomheten om behovet for individuell tilrettelegging for den konkrete arbeidssøkeren utover det som følger av generelle standardtjenester til arbeidssøkere.

Tilskuddet kan også gis til virksomheter som inngår i forskriftsfestede forsøk i ordinært arbeidsliv i regi av Arbeids- og velferdsetaten.

§ 11-3 Tilskudd til virksomheten

[Endret 2/16]

Tilskuddet dekker bare utgifter som kommer i tillegg til de utgifter som virksomheten normalt vil ha i forbindelse med ansettelser. Ansettelse med lønnstilskudd anses i utgangspunktet som en ordinær ansettelse. Men dersom ansettelsen krever individuell tilpasning utover det som er vanlig ved midlertidige ansettelser, kan kostnadene kompenseres med inkluderingstilskudd.

Inkluderingstilskudd dekker ikke merarbeid til oppfølging. Behov for oppfølging må eventuelt dekkes gjennom mentor eller oppfølgingstiltaket.

Tilskuddet kan dekke tilleggsutgifter knyttet til

a) nødvendig vurdering av personens funksjonsevne eller tilretteleggingsbehov på den konkrete arbeidsplassen,

Formålet skal være å legge arbeidsplassen til rette for den konkrete arbeidssøkeren. Behov for avklaring som kan dekket gjennom avklaringstiltaket eller ved bruk av Arbeids- og velferdsetatens egne tjenester, inkludert kompetansen i hjelpemiddelsentralene, NAV arbeidsrådgiving mv., skal ikke dekkes gjennom inkluderingstilskudd. Nødvendig vurdering kan også være dekket gjennom oppfølgingstiltak eller andre tiltak og skal i så fall ikke dobbeltkompenseres med inkluderingstilskudd.

b) opprettelse av ekstra tiltaksplass, for eksempel kontormøbler,

Tilskuddet kan benyttes ved behov for å kjøpe inn nødvendig fysisk inventar og utstyr spesielt for å kunne opprette en tiltaksplass for personer med tilretteleggingsbehov uten sikte på rekruttering, for eksempel ved oppretting av tiltaksplass for arbeidstrening i ordinær virksomhet.

c) personlig utstyr som arbeidstøy, vernesko, databriller o.l. knyttet til arbeidet,

Inkluderingstilskuddet kan benyttes til å dekke kostnadene ved kjøp av nødvendig utstyr som ikke kan dekkes som hjelpemidler etter folketrygdloven. Noen virksomheter vil måtte kjøpe inn ekstra utstyr som det ellers er vanlig å stille til disposisjon for ordinært ansatte når de tar inn en ekstra person på et arbeidsmarkedstiltak. Tilskuddet kan også benyttes når en tiltaksdeltaker har behov for spesielt utstyr som ellers ikke er vanlig å benytte i bedriften eller dersom det er nødvendig med annet og mer kostnadskrevende utstyr enn vanlig ved rekruttering av en person med tilretteleggingsbehov.

d) nødvendige gjenstander og arbeidshjelpemidler personen trenger for å utføre arbeidet og tilpasninger som ikke kan dekkes etter folketrygdlovens § 10-5,

Tilskuddet kan benyttes for å dekke arbeidshjelpemidler til tiltaksdeltakere som mottar full uføretrygd – eksempelvis deltakere i tiltaket varig tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet.

For deltakere med full uføretrygd i varig tilrettelagt arbeid i skjermet virksomhet blir det lagt til grunn at utgifter til tilrettelegging dekkes innenfor tilskuddet til varig tilrettelagt arbeid i skjerma virksomhet, inkludert ved hospitering i ordinært arbeidsliv.

Det gis ikke stønad etter folketrygdlovens § 10-5 om stønad til bedring av funksjonsevnen i arbeidslivet til personer som har som mål å skaffe seg lønnsinntekt inntil friinntekten etter folketrygdlovens § 12-14 annet ledd.

Ved søknad om forhåndsgodkjenning av tilskudd til arbeidshjelpemidler bør NAV-kontorets vurdering av søknaden omfatte en avklaring med NAV Hjelpemiddelsentral om formålet inngår i hjelpemiddelsentralens ansvarsområde. Det bør også vurderes om det er aktuelt med faglig bistand fra hjelpemiddelsentralen til vurderingen av behovet for hjelpemiddelet.

Når virksomheten kjøper inn gjenstander og arbeidshjelpemidler eier de utstyret selv om det er finansiert med inkluderingstilskudd. Det kan likevel være grunn til å avklare med virksomheten om tiltaksdeltaker bør få ta utstyret med seg til en ny arbeidsplass, eller om samme utstyr kan gjenbrukes for eventuelt nye tiltaksdeltakere. Dette må vurderes i det enkelte tilfelle.

e) merkostnader til å kjøpe og installere programvare som skal brukes av personen, herunder teknologisk utstyr eller teknologiske hjelpemidler

f) nødvendige merutgifter til forsikring, lisenser, sertifisering o.l. knyttet til arbeidet

Merkostnader til nødvendig utvidelse av forsikringsordninger, flere lisenser for bruk av IKT-løsninger mv. kan også dekkes med inkluderingstilskudd for personer som deltar på arbeidsmarkedstiltak.

g) utgifter til ekstern opplæring for å kunne utføre arbeidet i virksomheten

Tilskuddet skal kunne dekke utgifter til kurs i bruk av tekniske eller administrative løsninger mv. som brukes i virksomheten for personer som trenger det for å få utbytte av eksempelvis et arbeidstreningstiltak. Det kan også benyttes dersom det er behov for ekstern bistand til opplæring av kolleger for å bidra til nødvendig tilrettelegging i forhold til bestemte diagnoser – eksempelvis hvordan en skal forholde seg ved insulinsjokk, epilepsianfall eller lignende.

Dersom opplæringen bestilles av NAV og NAV dekker kostnadene direkte til kursarrangør vil regelverket for AMO enkeltplass og regelverket for offentlige anskaffelser bli aktuelt. Inkluderingstilskudd kan benyttes hvis arbeidsgiver har bestilt opplæringen direkte fra kursleverandør og betalt kursarrangøren.

Inkluderingstilskuddet skal bare dekke kostnader som følger av tilretteleggingsbehovet. Det vil si at virksomhetens ordinære utgifter ved tilsettinger ikke dekkes. Virksomhetene må selv dekke de kostnadene de har ved tilsetting av en arbeidssøker som ikke har behov for tilrettelegging.

§ 11-4 Tilskuddets størrelse

Virksomheten må kunne dokumentere faktiske utgifter for å få utbetalt inkluderingstilskudd. Dokumentasjon av utgiftene synliggjøres i form av kvittering eller betalt faktura.

En forenklet refusjonsrutine krever ikke skriftlig søknad om tilskudd fra virksomheten i forkant av refusjonskravet. Men selve refusjonskravet må inneholde bekreftelse på hvem tilretteleggingstiltaket gjelder, type utgifter og at de er betalt.

Refusjonskravet dekkes med eller uten moms i tråd med det som kommer fram i kravet. Arbeidsgiver har ansvaret for korrekt momsregnskap.

Maksimalsatsen angir maksimalt årlig beløp, dvs samlet over en 12 måneders periode, som kan utbetales for en person til en og samme virksomhet. 12 månedersperioden beregnes fra og med dato for når virksomheten har betalt de faktiske utgiftene. Dersom betalingsdato ikke framkommer i refusjonskravet anses dato for framsatt refusjonskrav som betalingsdato.

For utgifter utover beløpsgrensen for forenklet refusjon opp til maksimalsatsen er det nødvendig med en særskilt vurdering av Arbeids- og velferdsetaten for å vurdere nødvendigheten av kostnadene, unngå kostnadsdrivende tilretteleggingstiltak og/eller kostnadsovervelting fra arbeidsgiver til Arbeids- og velferdsetaten.

§ 11-5 Forholdet til andre ytelser

IA-virksomheter med behov for tilrettelegging for egne arbeidstakere skal benytte ordningen med forebyggings- og tilretteleggingstilskudd for IA-virksomheter og BHT-honorar.

Tilskuddet skal ikke benyttes til tilrettelegging eller hjelpemidler som kan dekket etter folketrygdlovens § 10-5 om stønad til bedring av funksjonsevnen.

Videre avgrenses innholdet i det nye inkluderingstilskuddet mot oppfølgingsinnholdet i andre tiltak som mentortiltaket, avklarings- og oppfølgingstiltak og assistansebehovet i funksjonsassistanse. Når oppfølging og avklaring i samsvar med tiltaksforskriftens kap. 2 og 4 benyttes for ansatte arbeidstakere i en ordinær virksomhet uten IA-avtale, kan inkluderingstilskuddet benyttes til nødvendig tilrettelegging som følger av gjennomføringen av tiltaket.

Behov for oppfølging ved bruk av interne eller eksterne ressurser dekkes gjennom oppfølgingstiltakene mentor og oppfølging. Behov for tilrettelegging ved hjelp av assistanse over tid som ivaretas gjennom de eksisterende ordningene lese-sekretærhjelp for blinde og svaksynte, tolk for hørselshemmede og funksjonsassistanse kommer ikke inn under ordningen med inkluderingstilskudd. Opplæring i forkant av et jobbtilbud vil kunne dekkes gjennom opplæringstiltaket.

Kapittel 12. Arbeidsrettet rehabilitering

§ 12-2 Innhold

Arbeidsrettet rehabilitering skal ha en helhetlig tilnærming med kombinasjoner av enkeltelementer. Tiltaket skal kunne tilby kartlegging av muligheter og begrensninger i forhold til arbeidssituasjonen eller arbeidsdeltakelse generelt, løsningsrettet bistand i forhold til å kunne beholde arbeid eller styrke sine muligheter for å komme i arbeid, tilrettelagt utprøving og arbeidstrening – på arbeidsplassen eller andre arenaer, opptrening, funksjonsfremmede trening, livsstilveiledning og gruppebaserte aktiviteter rettet mot arbeidsrelaterte tema.

Arbeidsfokus skal prege aktivitetene som tilbys. Det faglige innholdet skal ta utgangspunkt i metoder som styrker deltakers egne ressurser og muligheter knyttet til deltakelse i ordinært arbeidsliv. Deltakerne skal lære å mestre arbeidssituasjonen i en tilbakeførings-/arbeidssøkerfase. Deltakere skal ved behov veiledes for å finne strategier for å fungere i arbeidslivet til tross for sykdom og skade.

Arbeidsrettet rehabilitering kan gis både som dag- og døgntilbud. Døgnbasert tjeneste kan være aktuelt for personer med mer kompliserte eller tyngre helseproblemer, når avstanden til et dagtilbud er for lang, eller hvis totalsituasjonen er slik at det i tillegg er behov for en miljøforandring.

For deltakere med arbeidsforhold skal det vurderes om det er aktuelt med tilbakeføring til samme arbeidsforhold. I slike tilfeller skal den arbeidsrettede rehabiliteringen foregå i tilknytning til og med sikte på full tilbakeføring til dette arbeidsforholdet. Arbeidsgiver og evt. bedriftshelsetjenesten er viktige aktører for samarbeid i denne sammenhengen.Møter med arbeidsgiver skal som et minimum holdes ved tiltakets begynnelse og et samarbeidsmøte for å forankre videre oppfølging ved tiltakets slutt. Møter skal gjennomføres oftere ved behov. For lengre tiltaksperioder skal det holdes ytterligere møter med arbeidsgiver for å forankre tilbakeføring til arbeid.

Aktuelle deltakere er personer som er sykmeldte og/eller har fått sin arbeidsevne nedsatt slik at vedkommende hindres i å beholde eller skaffe inntektsgivende arbeid.

§ 12-4 Varighet

Arbeidsrettet rehabilitering dagtilbud varer som hovedregel i inntil 4 uker.

Ved avslutning av tiltaket skal det foreligge en evaluering av resultater. Hvis det er behov for forlengelse av tiltaket for å sikre økt arbeidsdeltakelse, skal leverandør levere en skriftlig plan for aktiviteter som skal gjennomføres og hvilke resultater som forventes til hvilke tidspunkt.

Det er mulig å forlenge tiltaket i inntil 4 uker + inntil ytterligere 4 uker. Varigheten på forlengelsen skal vurderes individuelt etter behov på bakgrunn av planen. En forlengelse skal godkjennes av NAV-kontoret.

Arbeidsrettet rehabilitering kan totalt vare i inntil 12 uker.

Arbeidsrettet rehabilitering døgn varer som hovedregel i inntil 4 uker.

Hvis det er behov for forlengelse av tiltaket for å sikre økt arbeidsdeltakelse, skal leverandør levere en skriftlig plan til NAV med oversikt over aktiviteter som skal gjennomføres og hvilke resultater som forventes til hvilke tidspunkt sammen med en begrunnelse for behovet for forlengelse og en redegjørelse for varighet av forlengelsen. Varigheten på forlengelsen skal vurderes individuelt etter behov på bakgrunn av planen. Forlengelsen skal godkjennes av NAV.

Det er mulig å forlenge tiltaket i inntil 4 uker + inntil ytterligere 4 uker. Arbeidsrettet rehabilitering kan totalt vare i inntil 12 uker.

§ 12-5 Krav til tiltaksarrangør

For deltakere med behov for nytt arbeid må leverandør som en del av tiltaket tilby arbeidsrettet bistand som skal bidra til at deltaker kommer i arbeid.

Tiltaket skal være individuelt tilpasset slik at den enkelte deltaker får et best mulig tilrettelagt tilbud ut fra sitt behov. Individuelle aktiviteter skal vektlegges og skal utgjøre minimum halvparten av den strukturerte arbeidsrettede rehabiliteringen. Tjenesten skal videre være fleksibel og utformes slik at ulike elementer kan kombineres. Gruppeaktiviteter kan inngå som element der dette ansees som hensiktsmessig

Rapportering:

Tjenesteleverandøren skal når tjenesten avsluttes gi en skriftlig rapport over gjennomførte aktiviteter. Rapporten skal inneholde oversikt over gjennomførte aktiviteter, arbeidsmåter, målsetninger og oppnådde resultater.

I de tilfeller der deltaker er tilbake i arbeid skal det i rapporten gis anbefalinger om hva som skal til for at han/hun forblir i arbeid. Det må spesifiseres hva arbeidsgiver bør/kan ta ansvar for og hva den enkelte arbeidstaker kan gjøre

For deltaker som er delvis i arbeid, skal det i rapporten gis anbefalinger om hva som skal til for at han/hun kan øke sin deltakelse i arbeidslivet. Det må spesifiseres hva arbeidsgiver bør/kan ta ansvar for og hva den enkelte arbeidstaker kan gjøre

For deltakere som ikke har et arbeidsforhold eller som ikke kan gå direkte tilbake til arbeid må rapporten gi vurderinger i forhold til annet bistandsbehov.

Rapporten skal være bekreftet lest av deltakeren med mulighet for tilføyelse av egne kommentarer. Rapporten underskrives av begge parter.

§ 12-6 Anskaffelse

Ved kjøp av individuelt tilpassede enkelttjenester (spesialtilpassede rehabiliteringstjenester) bør det så langt som mulig og vurdert som formålstjenlig, inngås rammeavtaler.

Anskaffelse utenfor rammeavtale skjer primært gjennom prosedyren Direkte kjøp, jf. Forskrift om offentlige anskaffelser (FOA) del I.

Kapittel 13. Arbeidsforberedende trening – foreløpig ikke iverksatt

Kapittel 14 Varig tilrettelagt arbeid

§ 14-2 Tiltakets innhold

Arbeidet skal bidra til å opprettholde og utvikle ressurser hos arbeidstakerne gjennom tilrettelagt arbeid og kvalifisering gjennom produksjon av varer og tjenester.

Med ressurser menes her personlige ferdigheter som er viktige i tilknytningen til arbeidslivet, både i arbeidet i tiltaket og ved eventuell overgang til andre tiltak og/eller ordinært arbeidsliv. Slik overgang skal vurderes jevnlig.

Arbeidsinstruksjon og kvalifisering av arbeidstakere er et ansvar for virksomheten. Andre viktige oppgaver vil være sosial trening og motivering. Det er tiltaksarrangørens ansvar å sørge for nødvendig yrkesfaglig, pedagogisk og attføringsrettet kompetanse innen sitt virksomhetsområde.

Tiltaksarrangøren har ansvar for å tilby den enkelte arbeidstaker tilrettelagt arbeid. Arbeidsoppgavene som tilbys må kontinuerlig evalueres og endres ut fra de behov og forutsetninger arbeidstakerne/søkerne har.

Tiltaksarrangør bør tilby arbeidstakerne arbeid innenfor næringer som har tilknytning til lokalsamfunn/kommune, slik at de kan få en kompetanse som kan gi bedre muligheter for integrering i det ordinære samfunns- og arbeidsliv.

VTA i skjermet virksomhet

Tiltaksarrangør skal kunne tilby arbeidstakerne tilrettelagte kvalifiseringsopplegg. Kvalifiseringen bør tilknyttes bedriftens virksomhet og individuelle kvalifiseringsplaner. Kvalifiseringen må tilpasses den enkeltes forutsetninger og bør organiseres i avgrensede enheter med delmål som kan bygge på hverandre. Gjennomført kvalifisering må kunne dokumenteres.

I den grad det er mulig bør det faglige innholdet innrettes slik at det kan vurderes for godskriving i forhold til offentlig godkjent opplæring.

Den individuelle kvalifiseringsplanen utvikles i nært samarbeid med arbeidstakeren som har medansvar for gjennomføringen. Vedkommende har i denne forbindelse rett til veiledning for å nå kvalifiseringsmålene. Kvalifiseringsplanen skal jevnlig evalueres og videreutvikles ut fra den enkeltes forutsetninger.

Når kvalifiseringen rettes mot overgang til andre tiltak/ordinært arbeidsliv, har NAV-kontoret et særlig ansvar for å vurdere å legge til rette for de ulike virkemidler som til en hver tid anses nødvendig og hensiktsmessig for videre attføring.

VTA - i ordinær virksomhet

Varig tilrettelagt arbeid i ordinære virksomheter kan opprettes enkeltvis eller som flere plasser i samme bedrift. Det er den enkeltes ønsker, behov og forutsetninger som er avgjørende for om det skal opprettes VTA plasser i det ordinære. Plassene er knyttet til den enkelte tiltaksdeltaker. NAV er ansvarlig for opprettelse og oppfølging.

Arbeidsgiver må kunne tilby brukerne et individuelt tilpasset opplegg etter den enkeltes forutsetninger og med nødvendig oppfølging. Arbeidsgiver har ansvaret for at det oppnevnes en fadder for den enkelte deltaker i bedriften.

Arbeidsgiver har ansvaret for at det oppnevnes kontaktperson som ivaretar kommunikasjon og samarbeid med NAV. Arbeidsgiver er forpliktet til å rapportere etter nærmere avtale (minst en gang i året). Rapporten skal inneholde dokumentasjon om deltakerens utvikling i arbeidsforholdet og hvilke tilpasninger som er gjort for å øke deltakerens mestringsnivå.

§ 14-7 Ansettelsesforhold

Tiltaksdeltaker er arbeidstaker i henhold til arbeidsmiljøloven, og det skal ligge en arbeidskontrakt til grunn for ansettelsesforholdet.

Det er bedriftens ledelse som har myndighet til å avgjøre opphør av arbeidsforhold (oppsigelse eller avskjed). NAV skal ha forhåndsmelding dersom det er aktuelt å endre eller avslutte arbeidsforholdet.

Søknad om tiltaksdeltakelse vurderes av NAV-kontoretl som er innsøkende instans. Innsøkingen skal være formet på grunnlag av søkerens muligheter/ressurser og yrkeshindringer. NAV-kontoret innhenter og vedlegger nødvendig dokumentasjon.

Ved avslutning av arbeidsforhold skal det utarbeides en sluttattest til deltakeren. Det skal i tillegg utarbeides en sluttrapport som må være velegnet i forhold til arbeidstakerens videre livssituasjon. Her menes de behov som kan oppstå ved overgang til andre tiltak, annet arbeid, skolegang, dagsenter mv.

VTA i skjermet virksomhet

Arbeidstakeren bør som hovedregel kunne arbeide minst halv ordinær arbeidstid pr. uke.

Arbeidstakeren har et medansvar for å følge en tilrettelagt kvalifiseringsplan for å utvikle ferdigheter knyttet til arbeidsplassen, og for at overgang til andre tiltak og/eller ordinært arbeidsliv på sikt kan vurderes.

§ 14-8 Driftstilskudd

Ny betalingspraksis fra 1.7.2012

NAV gir tilsagn for 6 måneder for antall avtalte plasser.

Antall plasser/brukere kan variere i tilsagnsperioden. NAV skal gi tilleggstilsagn hvis det skal gjennomføres tiltaksplasser utover avtalt ramme i tilsagnsperioden.

Tilskudd utbetales etterskuddsvis iht fast sats per tiltaksdeltaker per måned for perioden fra startdato til avtalt sluttdato.

Omfang av deltakelse for den enkelte tiltaksdeltaker skal framgå av innsøkning/bestilling. 50 % eller mer av antall timer som er avtalt som full tid hos den enkelte tiltaksarrangør gir 100 % refusjon, mindre enn 50 % av full tid gir 50 % refusjon av statlig tilskuddssats.

Tilskudd utbetales tiltaksarrangør ved sykefravær/annet fravær i avtalt tiltaksperiode.

§ 14-9 Tilskudd ved opprettelse av nye tiltaksplasser

Tilskudd kan gis dersom opprettelse av plasser medfører investeringskostnader for tiltaksarrangør.

Dersom en tiltaksarrangør har behov for tilskudd må dette dokumenteres overfor NAV som deretter gjør en vurdering av kostnadsspørsmålet.

NAV gir tilskuddet i henhold til faste satser. Tilskuddet gis en varighet som best samsvarer med de faktisk dokumenterte kostnadene.

Kapittel 15 Overgangsregler

Til § 15-2 om overgang fra arbeidspraksis i ordinær virksomhet

Arbeidsgivere som har deltakere på arbeidspraksis i ordinær virksomhet med avtaler som videreføres etter 1.1.2016, kan velge om de ønsker å fortsette på dette tiltaket ut tiltaksperioden eller gå over til arbeidstrening med mulighet for å søke inkluderingstilskudd i stedet for driftstilskudd.

Perioden med deltakelse på arbeidspraksis i ordinær virksomhet skal da telle med ved beregning av varigheten på tiltaket arbeidstrening.

Til § 15-3 om overgang fra tidsubestemt lønnstilskudd til varig lønnstilskudd

Deltakere på tidsubestemt lønnstilskudd som ikke berøres av endringene ved at tilskuddet skal måles ut forhold til faktisk stillingsandel, skal overføres til varig lønnstilskudd innen 1. juli 2016. De som berøres av endringene skal overføres til varig lønnstilskudd innen utgangen av 2017.

Kapittel 16 Tiltak under utfasing

Forskrift om endring av forskrift 11. desember 2008 nr. 1320 om arbeidsrettede tiltak mv.

1. Tidligere Kapittel 2. Avklaring (i skjermet virksomhet)utfases i løpet av 2016.

Erstattes av nytt kapittel 2 Avklaring

Tidligere kap § 2-1 Innhold

Tiltaket skal gi tilbud om:

avklaring av faglig og sosial kompetanse
systematisk kartlegging av arbeidsevne,
avklaring av behov for ytterligere bistand
øke arbeidsmarkedskunnskap
motivasjons- og mestringsaktiviteter

Avklaringstiltaket kan inngå som en del av en arbeidsevnevurdering.

Tidligere kap. § 2-2 Varighet

Avklaringstiltaket har som hovedregel en varighet på inntil 4 uker, men varigheten må vurderes individuelt før oppstart. Tiltaket kan ha en lengre varighet, basert på den enkeltes behov og i henhold til bestillingen fra NAV. Dersom tiltaksarrangør mener det er behov for å forlenge varigheten utover det som er angitt i bestillingen, skal det gis en skriftlig begrunnelse av tiltaksarrangør, som må godkjennes av NAV. Maksimal varighet for tiltaket er 12 uker. Tilsagn skal gis for inntil 4 uker.

Målrettede avklaringer for enkeltpersoner – for eksempel av lese- og skriveferdigheter mv – kan ha en betydelig kortere varighet enn fire uker.

Tidligere kap. § 2-3 Krav til tiltaksarrangør

Virksomheten må kunne tilby hensiktsmessig metodikk for avklaring. Det er tilbyders oppgave å beskrive hvilke aktiviteter som vil bli benyttet og sannsynliggjøre at de aktiviteter/opplegg og metoder som benyttes vil fungere i forhold til målgruppe og målsettinger for tjenesten.

Arrangørens opplegg skal utformes slik at tjenesten kan kombineres med eventuell behandling og arbeid.

Arrangør skal straks melde fra til NAV-kontoret dersom deltakeren slutter i tiltaket eller dersom det er uklarheter med hensyn til videre deltakelse.

Rapportering:

Tjenesteleverandøren/tiltaksarrangøren skal når avklaringen avsluttes gi en skriftlig sammenfatning av tjenesten som er gitt den enkelte deltaker.

Det skal gis en redegjørelse for deltakers status, samt en vurdering av behovet for videre bistand. Det er viktig at rapporten inneholder forslag til som skal bistå videre i oppfølgingsprosessen.

Rapporten skal være bekreftet lest av deltakeren med mulighet for tilføyelse av egne kommentarer. Rapporten underskrives av begge parter.

Tidligere kap. § 2-4 Tilskudd til tiltaksarrangør

Ny betalingspraksis fra 1.7.2012

NAV gir tilsagn for 3 måneder for antall avtalte plasser.

Antall plasser kan variere i tilsagnsperioden. NAV skal gi tilleggstilsagn hvis det skal gjennomføres tiltaksplasser utover avtalt ramme i tilsagnsperioden.

Tilskudd utbetales etterskuddsvis iht fast sats pr tiltaksdeltaker per måned fra startdato til avtalt sluttdato. Varighet på tiltaket skal framgå av innsøking/bestilling. Det skal betales 100 % refusjon for benyttet plass. Tiltaket forutsettes gjennomført uten opphold.

Tilskudd utbetales tiltaksarrangør ved sykefravær/annet fravær i avtalt tiltaksperiode.

2. Kapittel 4. Arbeidspraksis i skjermet virksomhetErstattes av arbeidsforberedende trening (AFT)

kap. § 4-1 Tiltakets innhold

Tiltaksarrangøren skal ved oppstart vurdere deltakerens ønsker, ressurser og utviklingsbehov knyttet til den konkrete arbeidsplassen. Vurderingen skal resultere i en opplæringsplan for tiltaket. Opplæringsplanen skal godkjennes av NAV. Det er tiltaksarrangørens ansvar å sikre det faglige innholdet i tiltaket.

Arbeidspraksis i skjermet virksomhet innebærer tilrettelagt arbeidstrening; kartlegging og opplæring. Andre viktige virkemidler kan være sosial trening, veiledning og motivering. Tiltaksarrangør er ansvarlig for skriftlig kontrakt med deltaker og rapportering i henhold til kravspesifikasjon fra NAV. Det er tiltaksarrangørens ansvar å sørge for nødvendig kompetanse blant personalet.

Tiltaksdeltakere i Arbeidspraksis i skjermet virksomhet bør som hovedregel delta minst halv ordinær arbeidstid pr. uke. Det skal være maksimum 5 deltakere pr. fast ansatt leder/instruktør.

Før henvisning av deltakere til skjermet virksomhet skal søkeren innkalles til en forhåndssamtale hos tiltaksarrangøren for bl.a. å klarlegge om søkeren ønsker dette tilbudet. Veileder fra NAV-kontoret bør delta på forhåndssamtalen.

Henvisningen fra NAV skal være formet som en bestilling på grunnlag av søkerens muligheter, ressurser og yrkesmessige begrensninger. Henvisningen skal skje i henhold til tiltakets kapasitet og gruppesammensetning.

kap. § 4-2 Varighet

Lengden på tiltaket for den enkelte deltaker vil avhenge av den enkeltes behov.

Det skal foretas en kontinuerlig vurdering av gjennomføring og eventuell forlengelse av tiltaket. Det skal avtales og gjennomføres oppfølging fra NAV av deltaker på arbeidspraksis i løpet av praksisperioden.

Det skal angis spesiell begrunnelse/dokumentasjon dersom tiltaket i særlige tilfeller forlenges utover 1 år.

Personer som har mulighet til annet inntektsgivende arbeid bør avbryte praksisperioden.

kap. § 4-7 Tilskudd til tiltaksarrangør

I skjermet virksomhet skal tilskuddet til tilrettelegging (driftstilskuddet) dekke både driftskostnader og vedlikeholdsinvesteringer, slik at produksjonsinntekter ikke får avgjørende betydning for drift av tiltaket.

Ny betalingspraksis fra 1.7.2012

NAV gir tilsagn for 6 måneder for antall avtalte plasser.

Antall plasser/brukere kan variere i tilsagnsperioden. NAV skal gi tilleggstilsagn hvis det skal gjennomføres tiltaksplasser utover avtalt ramme i tilsagnsperioden.

Tilskudd utbetales etterskuddsvis iht fast sats per tiltaksdeltaker per måned for perioden fra startdato til avtalt sluttdato. Omfang av deltakelse for den enkelte tiltaksdeltaker skal framgå av innsøking/bestilling. 50 % eller mer av antall timer som er avtalt som full tid hos den enkelte tiltaksarrangør gir 100 % refusjon, mindre enn 50% av full tid gir 50 % refusjon av statlig tilskuddssats.

Tilskudd utbetales tiltaksarrangør ved sykefravær/annet fravær i avtalt tiltaksperiode.

3. Tidligere kapittel 6 Arbeid med Bistandfases ut i løpet av 2017 Erstattes av Oppfølging – se kapittel 4.

Tidligere § 6-1 Tiltakets innhold

Deltakere som henvises til Arbeid med bistand skal være tilstrekkelig avklart på forhånd, enten i form av avklaring fra veileder ved NAV eller avklaringstiltak, dersom det anses å være nødvendig.

Tilrettelegger skal arbeide for at tiltaksdeltaker får fast tilsetting hos arbeidsgiver på et tidligst mulig tidspunkt.

Oppfølgingen på arbeidsplassen skal tilpasses deltakerens og arbeidsgiverens individuelle behov.

Før henvisning til tiltaket skal søkeren innkalles til en forhåndssamtale hos tiltaksarrangør. Dette bør gjennomføres som en trekantsamtale mellom søker, tilrettelegger og saksbehandler fra NAV.

Det stilles krav til oppfølgingsavtale mellom tilrettelegger og tiltaksdeltaker, med angivelse av type, omfang og varighet av oppfølgingen.

Tiltaksarrangør skal fortløpende ta inn de personer som NAV henviser. Dette skjer i henhold til tilretteleggergruppens kapasitet.

Det veiledende antall deltakere per tilrettelegger er 12. Antallet må vurderes i forhold til deltakernes oppfølgingsbehov. Lokalt avtales antall deltakere per tilrettelegger i Avtalen mellom Arbeids- og velferdsetaten og tiltaksarrangøren.

Tiltaksarrangør har ansvaret for at det utarbeides rapporter til NAV-kontoret som inneholder en beskrivelse av utvikling og status for deltakerne.

Arbeid med bistand i kombinasjon med arbeidstrening

For deltakere i arbeid med bistand er hospitering/utprøving i ordinær bedrift en integrert del av tiltaket. Som hovedregel skal denne utprøvingen ikke registreres av NAV som arbeidstrening i ordinær virksomhet.

Dersom det er behov for mer tilrettelegging av arbeidsplassen enn det som skal tilbys gjennom arbeid med bistand kan NAV registrere hospitering/utprøving som arbeidstrening i ordinær virksomhet. NAV skal da godkjenne opplæringsplanen.

Tidligere § 6-2 Varighet

NAV-kontoret skal påse at tiltakets bistand overfor deltaker/arbeidsgiver avsluttes når behov for bistand er falt bort eller når tilbudet er uhensiktsmessig å videreføre.

Maksimal varighet for tiltaket er 3 år.

Tidligere § 6-3 Krav til tiltaksarrangør

For godkjenning av annen organisering gjelder som hovedregel at tiltaksarrangør skal være et aksjeselskap med kommunal/fylkeskommunal aksjemajoritet.

Tiltaksarrangør organiserer Arbeid med Bistand som en tilretteleggergruppe (minimum to tilretteleggere) med en av tilretteleggerne som leder/faglig koordinator.

Dersom tiltaksdeltaker og/eller dennes arbeidsgiver skulle være misfornøyd med Arbeid med Bistand tilretteleggers arbeide/kompetanse m.m. rettes henvendelsen til tilretteleggerens arbeidsgiver. Tilretteleggerens arbeidsgiver sender kopi av klagen/henvendelsen til henvisende NAV-kontoret til orientering.

Tidligere § 6-4 Tilskudd til tiltaksarrangør

Ved etablering av nye tilretteleggerstillinger tildeles ett ekstra månedsstøttebeløp pr. tilrettelegger til nødvendige investeringer.

4. Tidligere Kapittel 9. Tidsbegrenset lønnstilskudd erstattes av Midlertidig lønnstilskudd

Tidligere kap. § 9-1 Tiltakets innhold

Lønnstilskudd til privat virksomhet ytes til etablerte bedrifter med ordinær produksjons- og sysselsettingsvirksomhet.

Oppfølging og bistand i løpet av lønnstilskuddsperioden skal være individuell og planlegges i nært samarbeid med den enkelte arbeidstaker og arbeidsgiver, minimum hver tredje måned det første året. Dersom det er behov for tettere oppfølging, skal NAV følge opp i tråd med dette.

Behovet for lønnskompensasjon skal vurderes regelmessig. Størrelse og varighet på kompensasjonen vurderes og forhandles med arbeidsgiver på bakgrunn av dokumentasjon og informasjon om arbeidstakers arbeidsevne.

Behovet for forlengelse av avtale om tidsbegrenset lønnstilskudd må dokumenteres ved henvisning til jevnlige oppfølgingsmøter mellom NAV, arbeidsgiver og arbeidstaker der arbeidsevnen har vært vurdert.

Både arbeidstaker og arbeidsgiver skal ha en fast kontaktperson i NAV.

Tidligere kap. § 9-4 Tilskuddets størrelse og varighet

Samlet kostnad skal ikke overstige maksimalrammene for lønnstilskudd. Dette innebærer at tilskudd kan settes høyere enn 50 % for en del av perioden mot at varigheten kortes ned eller at tilskuddet reduseres i påfølgende perioder, slik at samlet kostnad ikke overstiger 50 % av lønnen i 12 måneder. For personer med nedsatt arbeidsevne, kan tilskuddet settes høyere enn 60 % for en del av perioden mot at varigheten kortes ned eller at tilskuddet reduseres i påfølgende perioder, slik at samlet kostnad ikke overstiger 60 % av lønnen i 36 måneder.

Tiltaksarrangør skal ha en egenandel, hvilket innebærer at det ikke skal gis tilsagn som innebærer 100 % lønnstilskudd.

Tidligere kap. § 9-5 Utvidet adgang til midlertidig tilsetting

Personer med nedsatt arbeidsevne kan ansettes midlertidig også når det er avtalt ansettelse med lønnstilskudd for en kortere periode enn ett år. Se også denne forskriftens § 1-7 første ledd bokstav b).

5. Tidligere Kapittel 10. Tiltak i arbeidsmarkedsbedrifter og Kapittel 10 Kvalifisering i arbeidsmarkedsbedrift

TIA erstattes av varig lønnstilskudd kapittel 10 og KIA vil bli erstattet av arbeidsforberedende trening kapittel 13.

Tidligere kap. § 10-1 Tiltakets innhold

Tiltaket skal gjennomføres i reelle bedriftsmiljøer. Med reelle bedriftsmiljøer menes at alle arbeidsmarkedsbedrifter skal ha interne tilbud innen produksjon av varer og tjenester som bidrar til målet med Tiltak i arbeidsmarkedsbedrift.

Bedriftene kan på grunnlag av individuell handlingsplan leie ut ansatte ved Kvalifisering i arbeidsmarkedsbedrift (KIA) til ordinært arbeidsliv i forbindelse med ekstern kvalifisering (opplæring/arbeidstrening) og formidling. Under Tilrettelagt arbeid i arbeidsmarkedsbedrift (TIA) kan det benyttes utleie med sikte på formidling i inntil 6 måneder.

Tidligere kap. § 10-3 Krav til virksomheten

Godkjenning som arbeidsmarkedsbedrift skjer etter vedtak ved NAV fylke. Dette gjelder også ved ny oppstart etter konkurs. NAV fylke godkjenner nye plasser innenfor fylkets rammer.

Kravet i punkt 1 i annet ledd i forskriften om arbeidsrettede tiltak om at attføring skal være tiltaksarrangørens primære virksomhet, skal nedfelles i selskapets vedtekter og gjenspeiles i selskapets forretningsidé, drift og profil.

Punkt 5 setter en 50 % begrensning for Tilrettelagt arbeid i arbeidsmarkedsbedrift som beregnes som et årlig gjennomsnitt ved den enkelte bedrift.

Tidligere kap. § 10-7 Tilskudd til tiltaksarrangør

Under Kvalifisering i arbeidsmarkedsbedrift og Tilrettelagt arbeid i arbeidsmarkedsbedrift gis lønn- og attføringstilskudd etter dokumenterte månedsverk.

For Kvalifisering i arbeidsmarkedsbedrift og Tilrettelagt arbeid i arbeidsmarkedsbedrift gis det attføringstilskudd og lønnstilskudd for hele arbeidsgiverperioden ved sykefravær (16 dager). Ved sykefravær fra dag 17 til dag 56 (maks 40 dager) skal bedriften kun ha attføringstilskudd. Ved sykefravær f.o.m. 56 dager gis det ikke tilskudd.

6. Tidligere Kapittel 12B. Tilskudd til teknisk tilrettelegging - erstattes av kapittel 11 I inkluderingstilskudd

§ 12B-2 Tilskudd til teknisk tilrettelegging

Arbeidsgiver sender søknad til NAV-kontoret med informasjon om behovet og kostnaden for utstyret.

NAV -kontorets vurdering av en søknad om tilskudd til teknisk tilrettelegging skal omfatte:

en avklaring med NAV Hjelpemiddelsentral om formålet inngår i Hjelpemiddelsentralens ansvarsområde,
tilskuddets betydning for gjennomføring av tiltaket og
arbeidsgivers/tiltaksarrangørens ansvar

§ 12B-3 Tilskuddets størrelse og utbetaling

Ved utbetaling til arbeidsgiver gis tilskuddet etter regning inntil fastsatt maksimalsats.