Rundskriv

Hovednr. 51 Nr. 1-1 Farskap og medmorskap

Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Familiekontoret

Tittel er endret til Hovednr. 51 Nr. 1-1 Farskap og medmorskap pga nytt rundskriv om morskap - Hovednr. 51 Nr. 1 -2 Morskap.

Sist endret 14. 04.2015 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Regelverkskontoret, jf. overskrftene:

5.2.2.2 NAV Forvaltnings vurdering

5.3.1.1 Fremmøte på NAV-kontoret

 

 

Innholdsfortegnelse

1. Innledning 
2. Hovedpunkter i saksbehandlingen – skjemaene m.m 
3. Avgjørelsesmyndighet i Arbeids- og velferdsetaten 
4. Fastsettelse av farskap når barnets mor er gift ved fødselen. Farskap etter ekteskap 
5. Fastsettelse av farskap når barnets mor er separert eller ugift ved fødselen 
6. Endring av farskap - barnelovens § 7 
7. Ny prøving av farskap - barnelovens § 6 
8. Gjenopptagelse av dom i farskapssak 
9. Arbeids- og velferdsetatens oppgaver når en sak etter § 6 eller etter reglene for gjenopptagelse medfører at barnet blir stående uten juridisk far 
10. Tilbakesøking av bidrag - barnelovens § 80 
11. Medmorskap 
12. Anerkjennelse av farskap og fastsatt i utlandet – barnelovens § 85

 

1 Innledning

1.1 Aktuelle lover og forskrifter

[Endret 4/13, 11/13, 1/14]

Reglene om farskap og medmorskap følger av lov av 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barneloven). Barneloven er underlagt Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Aktuelle forskrifter fastsatt i medhold av barneloven:

• Forskrift om opplysningsplikt for lege og jordmor i forbindelse med fastsetting av farskap, fastsatt av Justisdepartementet 20. november 1981. Forskriften er opphevet med virkning fra 1. januar 2014.
• Forskrift om anerkjennelse av nordiske farskapsavgjørelser, fastsatt ved kgl.res. 20. november 1981
• Forskrift om vedgåing av farskap uten moras medverknad, fastsatt av Barne- og familiedepartementet 13. desember 2005. Forskriften er opphevet med virkning fra 1. januar 2014.
• Forskrift om fastsetjing av medmorskap, fastsatt av Barne- og likestillingsdepartementet 15. desember 2008
• Midlertidig forskrift om anerkjennelse av farskap for barn født av surrogatmor i utlandet, fastsatt av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 23. mai 2012. Gjelder frem til 31. desember 2013 for søknader mottatt før 1. januar 2014. 

Andre forskrifter

• Forskrift om melding om fødsler, erkjennelse av farskap og melding om valg av navn, fastsatt av Statistisk Sentralbyrå 25. oktober 1982 - i medhold av Lov om folkeregistrering
• Forskrift om folkeregistrering, fastsatt av skattedirektoratet 9. november 2007 – i medhold av Lov om folkeregistrering. 

1.2 Rundskrivets innhold

[Endret 4/13]

Dette rundskrivet omhandler reglene om farskap generelt og saksbehandlingen i NAV. Rundskrivet inneholder videre en kort orientering om reglene om medmorskap, jf. rundskrivets del 11.

Allerede innledningsvis gis det en kort omtale av problemstillingen (punkt 1.3) og en oversikt over de instanser som er involvert i farskapsproblematikken (punkt 1.4).

Rundskrivet for øvrig inneholder:

• hovedpunkter i saksbehandlingen – skjemaer m.m. (del 2)

• avgjørelsesmyndighet (del 3)
• regler om fastsettelse av farskap når barnets mor er gift ved fødselen (del 4)
• regler om fastsettelse av farskap når barnets mor er separert eller ugift ved fødselen (del 5)
• administrativ endring av farskap (del 6)
• endring av farskap ved dom (del 7)
• gjenopptagelse av dom i farskapssak (del 8)
• NAVs oppgaver når en sak om endring eller gjenopptagelse medfører at barnet blir stående uten juridisk far (del 9)
• Tilbakesøking av bidrag (del 10)
• Medmorskap (del 11)
• Anerkjennelse av farskap fastsatt i utlandet (del 12)

1.3 Hvem er barnets far

Når det i barneloven snakkes om far og farskap, siktes det til det juridiske farskapet. Dette utløser en rekke rettigheter og plikter som vedrører foreldreansvar, samværsrett, underholdsplikt, arverett osv.

1.3.1 Fastsettelse av farskap

[Endret 4/10, 11/13, 1/14 ]

Farskap kan etter barneloven fastsettes på tre måter:

• farskap følger direkte av loven (farskap etter ekteskap) - § 3
• farskap fastsettes ved erklæring - § 4
• farskap fastsettes ved dom

Det offentlige har i henhold til barnelovens § 5 et selvstendig ansvar for å få fastsatt farskap til et barn som står uten juridisk far. Det er NAV og eventuelt domstolene som ivaretar denne oppgaven. I de fleste tilfeller blir farskapsspørsmålet brakt i orden uten NAVs mellomkomst. Dette vil være tilfelle når foreldrene er gift eller når barnets far uten videre erklærer farskapet før eller i forbindelse med fødselen.

NAV tar opp farskapsspørsmålet av eget tiltak når farskap ikke følger av loven eller ikke er erklært. Domstolene kommer først inn i bildet etter initiativ fra NAV. Partene har selv en subsidiær søksmålsadgang i tilfeller hvor NAV henlegger saken, se punkt 5.9.

Det offentliges ansvar for å få fastsatt farskap er begrenset til de tilfellene hvor barnet ikke har en juridisk far. Dette innebærer at det offentlige i tilfeller hvor barnet er adoptert bort ikke har noe ansvar for å bringe på det rene hvem som er biologisk far eller om et opprinnelig fastsatt farskap er i samsvar med det biologiske.

Frem til 31. august 2013, har det offentliges ansvar for å ta opp sak om farskap av eget tiltak i praksis vært begrenset til tilfeller hvor barnet er født i Norge. NAV mottar melding om fødsel fra lege/jordmor i tilfeller hvor farskap ikke er fastsatt senest i forbindelse med fødselen og får dermed kunnskap og mulighet til å ta opp sak om farskap. Ved å innføre en meldeplikt fra folkeregistermyndigheten til bidragsfogden (NAV) og en intern rutine fra NAV Internasjonalt til forvaltningsenheten, legges det nå til rette for at det offentlige også ha en aktivitetsplikt i tilfeller hvor barnet er født i utlandet, Det offentliges ansvar for å ta opp sak av eget tiltak i tilfeller hvor barnet er født i utlandet er begrenset til tilfeller hvor en av barnets foreldre var bosatt i Norge da barnet ble født og hvor barnet er/skal registreres bosatt i Norge.

Det offentliges ansvar for å fastsette farskap skal omfatte tilfeller hvor farskap/medmorskap ikke er fastslått i overensstemmelse med reglene i barneloven, herunder tilfeller hvor farskap/medmorskap er fastsatt i utlandet, men ikke kan legges til grunn eller anerkjennes i Norge. Barneloven § 5 nytt andre ledd tydeliggjør det offentliges ansvar i tilfeller hvor et utenlandsk farskap/medmorskap ikke kan legges til grunn eller anerkjennes i Norge.

Meldeplikten fra folkeregistermyndigheten til bidragsfogden (NAV) er forskriftsfestet i forskrift om folkeregistrering § 9-7, i kraft 1. november 2013.

Når det gjelder rutine om melding fra NAV Internasjonalt til NAV Forvaltning for tilfeller hvor NAV Internasjonalt avslår å anerkjenne et utenlandsk farskap, vises det til rundskrivets del 12.

Som følge av at det offentliges ansvar for å fastsette farskap utvides, er barneloven § 81 endret, slik at farskap kan fastsettes i Norge når barnet senere bosetter seg her. Det vises til at sak om farskap i slike tilfeller tidligere var avhengig av begjæring fra barnets mor eller verge.

1.3.2 Endring av farskap

[Endret 1/14]

Sak om endring av farskap tar sikte på å frita en mann for det juridiske farskapet og/eller å få fastsatt ny far til barnet.

Farskap som følger av morens ekteskap eller er fastsatt ved erklæring, kan etter barneloven endres ved

• at en annen mann erklærer farskapet - § 7
• dom - § 6

NAV kan på nærmere vilkår fatte endringsvedtak etter § 7 dersom det foreligger en ny erklæring. Dersom vilkårene ikke er oppfylt eller det ikke foreligger ny erklæring, må det eventuelt reises endringssak for domstolene. Hvem som kan reise sak og fristene for dette, følger av barnelovens § 6.

Dersom en endringssak etter § 6 fører til at barnet blir stående uten juridisk far, kan farskap senere fastsettes på vanlig måte ved

• erklæring
• dom.

1.3.3 Gjenopptagelse av farskapssak

Når farskapsspørsmålet tidligere er avgjort ved dom, må det eventuelt reises gjenopptagelsessak for domstolene. De nærmere vilkår for å reise slik sak følger av tvistelovens bestemmelser, lov av 17. juni 2005 nr. 90. Dersom en dom er blitt avsagt uten at det forelå DNA-analyser i saken, kan avgjørelsen kreves gjenopptatt etter særregelen i barnelovens § 28 a.

1.3.4 Anerkjennelse av farskap fastsatt i utlandet

[Tilføyd 4/13]

Farskap som følger direkte av utenlands lov, skal legges til grunn i Norge uten særskilt godkjenning. Når farskap ikke følger direkte av loven, må den utenlandske farskapsfastsettelsen anerkjennes etter barneloven § 85. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet er delegert myndighet til å anerkjenne utenlandske farskapsavgjørelser. Departementet har delegert sin myndighet videre til NAV.

1.4 De forskjellige instansers oppgaver i farskapssaker

Nedenfor er det gitt en samlet oversikt over hvilke instanser som i henhold til barneloven har oppgaver i forbindelse med fastsettelse av farskap.

1.4.1 Lege/jordmor - i forbindelse med svangerskapskontroll

[Endret 1/14]

Lege/jordmor kan i henhold til barnelovens § 4 a ta i mot erklæring av farskap i forbindelse med svangerskapskontroll.

1.4.2 Lege/jordmor (eventuelt barnets mor) - i forbindelse med fødselen

[Endret 1/14]

Legens eller jordmorens plikter i forbindelse med fødselen følger av barnelovens § 1 og § 4 samt “Forskrift om melding av fødsler, erkjennelse av farskap og melding om valg av navn” fastsatt av Statistisk Sentralbyrå 25. oktober 1982 i medhold av Lov om folkeregistrering.

Barnets mor har i henhold til barnelovens § 1 den samme plikten til å gi melding om fødsel dersom hun føder uten at lege/jordmor er til stede.

Lege/jordmor har opplysningsplikt i saker om fastsettelse av farskap. Opplysningsplikten følger av barnelovens § 11 og “Forskrift om opplysningsplikt for lege og jordmor i forbindelse med fastsetting av farskap” fastsatt av Justisdepartementet 20. november 1981 med hjemmel i barnelovens § 11.

Lege/jordmor skal sende fødselsmelding til folkeregisteret ved alle fødsler, og melding til NAV dersom farskap ikke er fastslått eller foreldrene ikke lever sammen. Det er utarbeidet to skjemaer - et som sendes folkeregisteret (RF-1420) og et som eventuelt sendes til NAV (NAV 55-00.08).

I tillegg kan lege/jordmor ta imot erklæring av farskap i forbindelse med fødselen.

1.4.3 Folkeregistermyndigheten

[Endret 4/13, 11/13, 1/14]

Folkeregistermyndighetens oppgaver følger av barnelovens § 4 og “Forskrift om melding av fødsler, erkjennelse av farskap og melding om valg av navn”.

Personregisteret skal på bakgrunn av fødselsmeldingen registrere barnet og opprette mor/barn-relasjonen i folkeregisteret.

Når farskap er endelig fastslått, skal Personregisteret opprette far/barn- relasjonen i folkeregisteret.

Personregisteret skal sende melding (kopi av skjema for erklæring av farskap, NAV 55-00.10) til NAV selv om farskap er i orden når foreldrene ikke bor sammen, dvs. ikke er registrert med felles adresse i folkeregisteret og heller ikke har avgitt samboererklæring. Dette av hensyn til eventuell fastsettelse av bidrag. Det vises i denne forbindelse til rundskriv om underholdsbidrag og kommentarene til barneloven § 70 femte ledd.

Personregisteret skal sende melding til NAV dersom farskapet følger av ekteskap, men en annen enn ektefellen er oppgitt som far.

Personregisteret skal også sende melding til NAV i tilfeller hvor morens samboer har erklært farskap uten at hun har oppgitt vedkommende som far eller godtatt erklæringen i ettertid. Gjelder bare når farskap er erklært før 1. januar 2014. Bestemmelsen om at morens samboer kan erklære farskap uten morens medvirkning er opphevet med virkning fra 1. januar 2014. Skattekontorene kan også motta erklæring om farskap fra barnets far.

I forbindelse med bostedsregistrering av et barn født i utlandet, skal folkeregistermyndigheten sende melding til bidragsfogden (NAV) dersom farskap/medmorskap ikke er fastslått i overenstemmelse med reglene i barneloven. Det samme gjelder når registreringen av et farskap blir slettet i folkeregisteret. Meldeplikten er begrenset til tilfeller hvor en av barnets foreldre var bosatt i Norge da barnet ble født.

Meldeplikten er forskriftsfestet i Forskrift om folkeregistrering § 9-7.

1.4.4 Arbeids- og velferdsetaten

NAVs oppgaver følger av barnelovens kapitler 2 og 3.

Dette rundskrivet vil etter hvert ta for seg oppgavene og saksbehandlingen i NAV.

1.4.5 Domstolene 

Domstolens oppgaver følger av barnelovens kapitler 2 og 4.

Domstolene behandler de sakene om fastsettelse og endring av farskap som ikke blir avgjort eller kan avgjøres av NAV.

1.4.6 Andre instanser

[Endret 1/14]

I henhold til barnelovens § 4 kan farskap erklæres også for norsk diplomatisk eller konsulær tjenestemann i utlandet.

2 Hovedpunkter i saksbehandlingen - skjemaene m.m

2.1 Skjemaene

[Endret 4/13, 1/14, 1/15]

I saker om farskap er en stor del av saksbehandlingen knyttet til utfylling av skjemaer. Nedenfor er det gitt en oversikt over de aktuelle skjemaene og hvem som benytter seg av dem. Det er videre gitt en beskrivelse av hvordan de skal fylles ut og hvor de eventuelt skal sendes.

Det er viktig å være oppmerksom på at bestemte originaldokumenter skal oppbevares i eget papirarkiv for farskapsdokumenter på NAV Forvaltning Hordaland 01. Når NAV-kontoret mottar bestemte originaldokument skal de derfor oversendes NAV Forvaltning Hordaland – Bergen, se rutine «Originaldokumenter til farskapsarkiv». Rutinen er tilgjengelig i hjelpebildet i Bisys. Når farskapssaken er ferdig, skal forvaltningsenheten arkivere originbaldokumentene i farskapsarkivet. 

2.1.1 NAV 55-00.05 " Fastsettelse og rettsvirkninger av farskap når foreldrene ikke er gift med hverandre»

[Endret 1/14]

I henhold til barnelovens § 10 annet ledd skal NAV av eget tiltak veilede partene i en farskapssak om rettigheter og plikter når det gjelder barnet.

NAV 55-00.05 gir en fremstilling av de viktigste følgene av at farskap blir fastslått. Skjemaet brukes i tillegg til annen orientering og legges bl.a. ved henvendelser til partene.

2.1.2 NAV 55-00.10 " «Erklæring om farskap»

[Endret 1/14]

Barnelovens begrep vedgåing/erkjennelse er endret fra 1. januar 2014 til begrepet erklæring av farskap. Skjemaet for erklæring av farskap er endret og samtidig vesentlig forenklet

2.1.2.1 Erklæring av farskapet

[Endret 1/14]

Når foreldrene ikke er gift med hverandre eller er separert fra hverandre, kan farskap fastsettes ved at barnets far erklærer farskapet på skjema NAV 55-00.10. En slik erklæring  kan også tjene som grunnlag for endring av farskap som tidligere er fastsatt ved erklæring  eller som følge av at barnets mor var gift ved fødselen.

Farskap kan erklæres før, etter eller i forbindelse med fødselen.

Lege eller jordmor kan ta imot erklæring på NAV 55-00.10 i forbindelse med svangerskapskontroll (barneloven § 4 andre ledd bokstav a).

Lege/jordmor kan motta erklæring på sykehuset i forbindelse med fødselen. I praksis gis ikke erklæringen i fødselsmeldingen ( § 4 andre ledd), men på NAV 55-00.10. For øvrig kan farskap erklæres ved personlig fremmøte for en av de instanser som er nevnt i barnelovens § 4 andre ledd bokstavene a til d. Også i disse tilfellene benyttes NAV 55-00.10. Farskap kan etter dette bl.a. erklæres hos NAV, i praksis på NAV-kontoret.

Erklæring av farskap på NAV-kontoret

[Endret 4/13, 1/14, 1/15]

Det vises til rundskrivets kapittel 5 om fastsettelse av farskap når barnets mor er separert eller ugift ved fødselen. Det vises også til kapittel 6 om endring av farskap etter barneloven § 7. Det er forutsatt i gjeldende grensesnittrutiner at NAV-kontoret skal bistå NAV Forvaltning i tilfeller hvor det er nødvendig med personlig fremmøte. Det vil imidlertid også i noen tilfeller være slik at en mulig far både før og etter fødselen på eget initiativ henvender seg til NAV-kontoret for å erklære farskap til barnet.

Det er utarbeidet en «Samtaleveileder for sak om morskap/farskap på NAV-kontoret». Veilederen skal gi NAV-kontoret bakgrunnskunnskap før samtalen med mor og far.

Loven krever at barnets far møter personlig. Det er ikke nødvendig at barnets mor er til stede. NAV-kontoret skal i forbindelse med spørsmål om erklæring av farskap muntlig veilede om de rettslige virkninger av at farskap blir fastslått. NAV 55-00.05 “Fastsettelse og rettsvirkninger av farskap når foreldrene ikke er gift med hverandre” utleveres parten (e). Dersom barnet ikke er født, må graviditeten bekreftes ved svangerskapsattest. Dersom barnet er født, vil NAV i de fleste tilfeller ha mottatt fødselsmelding (NAV- 55-00.08) fra lege/jordmor (eventuelt barnets mor). Denne er tilgjengelig i Bisys. NAV-kontoret skal på bakgrunn av opplysninger i svangerskapsattesten/fødselsmeldingen fylle ut feltene med opplysninger om barn, mor og far i skjemaet NAV 55-00.10 Erklæring om farskap.

Barnets far skal fylle ut og undertegne i feltet for erklæring om farskap. Dersom han er umyndig, må også den/de som har foreldreansvaret undertegne, dersom de er til stede sammen med far.

Dersom barnets mor er til stede sammen med far, skal hun alltid godta erklæringen ved å underskrive i feltet for dette. Dette gjelder selv om hun har oppgitt vedkommende som far til barnet slik at hennes godkjennelse egentlig ikke er nødvendig. Hennes underskrift forenkler imidlertid NAVs samhandling med Personregisteret. NAV-kontoret må påse at barnets mor undertegner i riktig felt.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har utarbeidet en symbolsk blankett for foreldreskap Q-0318B som foreldrene/de vordende foreldrene kan få med seg etter at farskapet er erklært dersom de ønsker det. Blanketten er først og fremst utarbeidet med tanke på erklæring av farskap i forbindelse med svangerskapskontroll. Blanketten skal fremstå som et positivt element for foreldrene, og den er utformet slik at foreldrene kan lime den inn i babybøker eller lignende. Blanketten er en del av ønske om at etablering av farskap skal være mer høytidspreget. Det vil kunne forekomme tilfeller hvor foreldrene etterspør denne blanketten i forbindelse med erklæring av farskap på NAV-kontoret. Dersom foreldre etterspør blanketten skal NAV-kontoret tilby denne, NAV-kontoret må derfor alltid ha noen eksemplarer tilgjengelig. Det er en forutsetning at begge foreldrene er til stede samtidig. Blanketten skal fylles ut og signeres av den som har mottatt erklæringen om farskap. Blanketten er ikke rettsstiftende, og har kun symbolsk verdi.  NAV 55-00.10 må alltid fylles ut. Blanketten for foreldreskap bestilles hos publikasjonsbestilling@dss.dep.no. Husk å oppgi Q-nummer ved bestilling.

I tilfeller hvor ugifte foreldre ikke bor sammen, har barnets mor foreldreansvaret alene med mindre det avtales noe annet. Dersom foreldrene er separert fra hverandre ved barnets fødsel og fraseparert ektefelle erklærer er farskapet, har de foreldreansvaret sammen inntil de avtaler noe annet.

Foreldrene kan inngå avtale om felles foreldreansvaret på skjemaet for erklæring av farskap. Avtalen må være underskrevet av begge foreldrene for å være gyldig. NAV har ingen plikt til å sørge for at foreldrene inngår avtale om foreldreansvar. Dersom barnets mor ikke er til stede når barnets far erklærer farskapet, skal skjemaet sendes NAV Forvaltning så snart farskapet er erklært, jf. nedenfor. Skjemaet skal ikke ligge på NAV-kontoret i påvente av at foreldrene skal komme tilbake for å avtale felles foreldreansvar. Det har forekommet tilfeller hvor barnets far har undertegnet avtale om foreldreansvar når mor ikke har vært til stede og har trodd at morens underskrift vil bli innhentet. Det er derfor viktig at NAV-kontoret orienterer faren om at NAV-kontoret ikke vil innhente underskrift fra mor og at foreldrene også senere kan sende inn en separat avtale om foreldreansvar til folkeregistermyndigheten. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har utarbeidet et eget skjema til dette formålet. Skjemaet kan lastes ned på departementets sider på www.regjeringen.no.

NAV-kontoret attesterer at barnets far har underskrevet i saksbehandlerens nærvær. Barnets far må fremlegge gyldig legitimasjon. Det er viktig at feltet for attestasjon fylles ut med tydelig skrift. Det skal ikke benyttes mottatt/datostempel for å bekrefte hvilken dato farskap er erklært. Skjemaet skal dateres, signeres og stemples med NAV-kontorets stempel. Saksbehandlers navn skal gjentas med blokkbokstaver.

Den originale erklæringen skal sendes NAV Forvaltning som skal behandle saken før skjemaet sendes Personregisteret. Dette gjelder selv om erklæring er gitt før fødsel og selv om barnets mor har godtatt erklæringen. Dette er en intern rutine for NAV. Skjema NAV 55-00.10 benyttes også av andre myndigheter enn NAV og disse sender erklæringen direkte til Personregisteret i henhold til det som står på skjemaet.

Spesielt om erklæring av farskap i tilfeller hvor barnet er født av surrogatmor i utlandet

[Tilføyd 4/13, endret 1/14]

Det vil kunne forekomme tilfeller hvor en mann henvender seg og opplyser at han har fått barn ved hjelp av surrogatmor i utlandet og ønsker å erklære farskap til barnet. I henhold til norsk rett er det den kvinnen som har født barnet som regnes som barnets juridiske mor, jf. barneloven § 2. Det er derfor opplysninger om surrogatmor som skal fylles ut i feltet for opplysninger om mor på skjemaet for erklæring av farskap. Dette innebærer at farskap bare kan erklæres dersom surrogatmorens identitet er kjent.

Da det i slike tilfeller som hovedregel vil være nødvendig for NAV Forvaltning å innhente godkjennelse fra surrogatmoren (og eventuelt hennes ektefelle, jf. nedenfor) i utlandet, vil det sannsynligvis være mest hensiktsmessig å benytte den engelske versjonen av skjemaet for erklæring av farskap i slike tilfeller.

Det har også unntaksvis forekommet tilfeller hvor surrogatmoren og eventuelt også hennes ektefelle oppholder seg i Norge i forbindelse med fødselen og henvender seg til NAV for å få fastsatt farskap. Surrogatmoren må i slike tilfeller underskrive på at hun godtar erklæringen. Dersom hun er gift, er hennes ektefelle å regne som barnets far, jf. barneloven § 3. For at farskap skal kunne endres, må også han godta erklæringen. Det er utarbeidet et eget skjema for dette, NAV 55-00.31 «APPROVAL OF ACKNOWLEDGEMENT OF PATERNITY”. Se punkt 2.1.14 nedenfor.

Originaldokumentene oversendes forvaltningsenheten. Dersom NAV Forvaltning ikke allerede har vært involvert i saken, må NAV-kontoret gjøre forvaltningsenheten oppmerksom på opplysningen om at barnet er født av surrogatmor. Det vises til at den videre saksbehandlingen er noe annerledes i saker hvor barnet er født av surrogatmor enn ellers.

2.1.2.2 NAV Forvaltnings oppgaver

[Endret 4/13, 1/14]

Dersom farskap er erklært av den mannen barnets mor har oppgitt som far til barnet (enten i fødselsmeldingen eller for øvrig til en av de instanser som har med farskapssaker å gjøre), er det ikke nødvendig at hun godtar erklæringen. Se om påtegning om dette ved oversendelse til Personregisteret nedenfor. I andre tilfeller må hun underskrive på at hun godtar erklæringen. Dersom barnets mor ikke har oppgitt mannen som far til barnet og heller ikke var til stede og har underskrevet i forbindelse med erklæringen må NAV 55-00.10 sendes henne til underskrift. Det er ikke nødvendig at barnets mor godtar erklæringen ved personlig fremmøte. Dersom barnets far er under 18 år og hans foreldre ikke var til stede i forbindelse med erklæringen av farskapet, må NAV Forvaltning innhente underskrift fra den/de som har foreldreansvaret for barnets far.

Personregisteret skal underrettes om at farskapet er erklært  i eget brev. Erklæring om farskap (NAV 55-00.10), original og en kopi skal legges ved brevet. Dersom det er gjort en påtegning fordi det ikke har vært nødvendig å innhente morens underskrift, jf. nedenfor, skal det fremgå av brevet at moren har oppgitt mannen som far og at dokumentet med morens originale underskrift er arkivert i NAVs farskapsarkiv. I tilfeller hvor det ikke er nødvendig å innhente morens underskrift og hun heller ikke har skrevet under fordi hun var til stede i forbindelse med erklæringen, jf. punkt 2.1.2.1 ovenfor, skal NAV Forvaltning gjøre en påtegning om dette i feltet for morens godkjennelse på skjemaet for erklæring av farskap  dersom barnets mor har oppgitt mannen som far og NAV Forvaltning har dokumentet med hennes originale underskrift. Det vil være i tilfeller hvor hun har oppgitt vedkommende som far i forbindelse med fødselen og har skrevet under på NAV 55-00.08 «Melding til bidragsfogden (NAV) om fødsel». Det vil også være tilfeller hvor hun har oppgitt vedkommende som far etter innkalling til NAV-kontoret og har skrevet under på NAV 55-00.15 "Opplysningsskjema til bruk i saker om farskap".

Det er avklart med Skattedirektoratet at erklæringen vil bli godtatt uten morens underskrift dersom NAV Forvaltning gjør en slik påtegning. Det er viktig å skrive tydelig og påtegningen må signeres og stemples med NAV Forvaltnings stempel, slik at det gir et inntrykk av notoritet. Dokumentet med morens originale underskrift skal ikke vedlegges, men arkiveres i henhold til rutinen «Originaldokumenter til farskapsarkiv».

Erklæring av farskap som grunnlag for endring av farskap etter barneloven § 7

[Endret 1/14]

NAV 55-00.10 kan som nevnt i innledningen gi grunnlag for endring av farskap som tidligere er fastsatt på grunn av morens ekteskap eller ved erklæring. Den “nye” faren erklærer  farskapet  på vanlig måte. Barnets mor må alltid godta erklæringen. De myndigheter som i henhold til barnelovens § 4 kan motta erklæring av farskap, skal sende den til Personregisteret for registrering av farskapet. Dersom det viser seg at barnets mor var gift ved fødselen og erklæring er gitt av en annen enn ektefellen, skal Personregisteret sende melding til NAV der barnet er bosatt. NAV Forvaltning vil ta opp spørsmål om endringssak.

Spesielt om tilfeller hvor barnet er født av surrogatmor i utlandet

[Tilføyd 4/13, endret 1/14]

Det vil sannsynligvis sjelden være slik at surrogatmoren har oppgitt den norske mannen som far til barnet til norske myndigheter. En surrogatavtale/dom er ikke tilstrekkelig som bevis for at hun har oppgitt vedkommende som far. Selv om surrogatmoren er ugift, må hun derfor godta erklæringen i ettertid. Dersom hun er gift, må erklæringen også godkjennes av hennes ektefelle, jf. barnelovens § 7.

Når surrogatmoren oppholder seg i utlandet, må NAV Forvaltning be den aktuelle utenriksstasjonen om hjelp til å innhente godkjennelse av farskapserklæringen fra surrogatmoren og eventuelt hennes ektefelle. Den originale farskapserklæringen og eventuelt skjema NAV 55-00.30 sendes utenriksstasjonen. Da vi ikke har oversikt over hvilke utenriksstasjoner som har mottatt Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementets brev til utenriksdepartementet av 3. juni 2010, bør det for ordens skyld vedlegges en utskrift av brevet, Brevet ligger som vedlegg 2 til dette rundskrivet. Dersom surrogatmorens sivilstatus er uklar, kan det være aktuelt å be utenriksstasjonen om hjelp til å få bekreftet denne.

Det kreves som utgangspunkt at godkjennelsen gis ved personlig fremmøte på utenriksstasjonen. Det er i henhold til barneloven §§ 4 og 7 ikke noe vilkår at de aktuelle godkjennelsene skal gis ved personlig fremmøte. Bakgrunnen for at det kreves personlig fremmøte på utenriksstasjonen i disse sakene er at identiteten skal sikres og at partene forstår hva de skriver under på.

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet har allikevel uttalt:

”I tilfeller hvor man har fullstendig sikkerhet for at identiteten til de berørte parter er korrekt og at de berørte partene forstår hva de godkjenner, kan det ikke utelukkes at det kan forekomme tilfeller hvor det er mulig å fravike kravet om personlig frammøte for norsk diplomatisk eller konsulær tjenestemann for surrogatmoren og hennes ektemann. Her må det legges en streng vurdering til grunn, bl.a. ved at landet bør ha et kontrollerbart folkeregistersystem, at post sendes rekommandert og at partene har engelsk som morsmål eller kan dokumentere at de har tilstrekkelig engelskkunnskap.”

2.1.2.3 Spesielt om erkjennelse av farskap når foreldrene er samboere

[Endret 1/14]

Bestemmelsen om at morens samboer kan erkjenne farskap uten morens medvirkning er opphevet med virkning fra 1. januar 2014. 

2.1.3 NAV 55-00.08 "Melding til bidragsfogden (NAV) om fødsel"

[Endret 4/13, 1/14]

Skjemaet skal fylles ut av lege/jordmor i forbindelse med fødselen..

Skjemaet skal i henhold til barnelovens § 1 siste ledd sendes NAV

• når farskap ikke er fastslått
• når foreldrene ikke lever sammen

Melding om fødsel sendes NAV-kontoret i barnets bostedskommune. Dersom sykehuset har mottatt farskapserklæring (NAV 55-00.10 ), skal den følge som vedlegg til fødselsmeldingen. Dersom det er dokumentert at farskapet er erklært før fødselen, skal dette opplyses.

Når NAV-kontoret mottar fødselsmeldingen, skal originalen sendes NAV Forvaltning, jf. rutine «Motta post lokalt».

En gjennomgang av fødselsmeldingen og eventuelt skjemaet for erklæring om farskap gir grunnlag for den videre saksbehandlingen hos NAV. Det vil fremgå om NAV skal ta seg av spørsmål vedrørende farskapsfastsettelse eller om det skal fastsettes bidrag til barnet. Hvorvidt barnets mor er gift, separert eller ugift ved fødselen, er avgjørende for den videre saksbehandlingen.

2.1.4 NAV 55-00.15 "Opplysningsskjema til bruk i saker om farskap"

[Endret 4/13, 1/14, 1/15]

Skjemaet er endret som følge av at foreleggsordningen ble opphevet med virkning fra 1. januar 2014.

Opplysningsskjemaet brukes av NAV-kontoret, eventuelt NAV Forvaltning som et ledd i arbeidet for å oppnå erklæring fra barnets far, og til innhenting av opplysninger til bruk i den videre saksbehandlingen i saker der man ikke får erklæring.

Barnets mor innkalles først til møte på NAV-kontoret, jf. punkt 5.2.1.1. Hennes forklaring nedtegnes på skjemaets side 1.

Dersom det er flere mulige fedre, må det fylles ut ett skjema for hver mulig far.

Dersom barnets mor ikke kan eller nekter å oppgi far til barnet, må hun i felt 4 svare på spørsmål om hun ønsker at NAV Forvaltning et skal henlegge saken. Det samme gjelder dersom barnet dør kort tid etter fødselen, eller andre grunner taler for at saken bør henlegges.

Av skjemaets felt 5 bør det fremgå om barnets mor er villig til å ta prøver til DNA-analyse dersom den som er oppgitt som far ikke erklærer farskapet.

NAV er forpliktet til å orientere om rettigheter og plikter som følger av å bli foreldre, se punkt 2.2.1. Det er lagt til grunn at foreldrene skal gjøres spesielt oppmerksom på reglene om foreldreansvar. Det skal fremgå av skjemaet at slik orientering er gitt.

Barnets mor og NAV-kontorets saksbehandler skal underskrive i felt 7.

Når den/de som er oppgitt som far møter på NAV-kontoret, skal vedkommende forelegges de opplysninger som er gitt av barnets mor. Dersom mor har oppgitt en mulig far, men ikke har kunnet forsikre at vedkommende er barnets rette far, jf. skjemaets felt 3, skal ha gjøres spesielt oppmerksom på dette. Forklaring fra den som er oppgitt som far, nedtegnes på skjemaets side 2 før skjemaet underskrives av ham og av NAV-kontorets saksbehandler. Opplysningsskjemaet med forklaring fra far skal fylles ut og signeres selv om mannen ønsker å erklære farskapet. Opplysningsskjemaet skal benyttes for å dokumentere at far er forelagt mors opplysninger samt at han har mottatt orienteringen i henhold til skjemaet.

NAV-55-00.15 med partenes originale underskrift skal sendes NAV Forvaltning.

Dersom mannen ønsker å erkjenne farskapet, må NAV 55-00.10 "Erklæring om farskap" fylles ut i tillegg til opplysningsskjemaet. Det vises imidlertid til punkt 5.2.1.2, underoverskrift «Oppgitt far ønsker å erklære farskap til tross for at han (muligens) ikke er biologisk far til barnet».

2.1.5 NAV 55-00.35 "Prøve til DNA-analyse i farskapssak"

[Endret 1/14]

NAV Forvaltning kan beslutte at det skal avgis prøver til DNA-analyse i en farskapssak. NAV 55-00.35 legges ved henvendelser til partene, jf. punktene nedenfor. Hver av partene skal ta med seg skjemaet til den legen de velger å benytte.

NAV Forvaltning fyller ut skjemaets felter 1 og 2. Opplysninger om mor og barn skal alltid fylles ut, mens opplysninger om en mulig far bare fylles ut når skjemaet skal sendes ham.

Dersom barnets mor har omsorgen for barnet, er det ikke nødvendig med eget skjema for barnet. Det er da forutsatt at hun møter hos legen sammen med barnet.

2.1.6 NAV 55-00.40 "Pålegg om å gi prøve til DNA-analyse i farskapssak"

[Endret 4/13, 1/14]

Når NAV Forvaltning har besluttet at det skal avgis prøver i en farskapssak, gis det pålegg om dette ved å sende NAV 55-00.40 til hver av partene.

Også her fylles det alltid ut opplysninger om mor og barn i felt 1, mens opplysninger om mulig far bare fylles ut på det skjemaet som sendes ham.

Dersom barnets mor har omsorgen for barnet, gjelder pålegget både mor og barn.

Prøven skal som hovedregel tas ved avstryk fra munnhulen med vattpinne. Prøveutstyr for dette skal derfor vedlegges, jf. punkt 5.2.2.3.

NAV 55-00.35 legges alltid ved NAV 55-00.40.

2.1.7 NAV 55-00.45 "Pålegg om å fremstille barn for å gi prøve til DNA-analyse i farskapssak"

[Endret 4/13, 1/14]

I saker hvor barnets mor ikke har omsorgen for barnet fordi det er i fosterhjem, rettes det pålegg til foster foreldrene om å fremstille barnet for blodprøver.

I slike tilfeller benyttes NAV 55-00.45. NAV 55-00.35 legges ved.

Prøven skal som hovedregel tas ved avstryk fra munnhulen med vattpinne. Prøveutstyr for dette skal derfor vedlegges, jf. punkt 5.2.2.3.

2.1.8 RTV-blankett 51.27 "Anmodning om å gi blodprøve i farskapssak" (ikke utarbeidet)

2.1.9 NAV 55-00.55 "Melding om prøver til DNA-analyse i farskapssak

[Endret 1/14]

Når NAV Forvaltning sender pålegg om å avgi prøver til partene i en farskapssak, skal det samtidig sendes melding til Folkehelseinstituttet på skjema NAV 55-00.55. Skjemaet skal gi en full oversikt over alle som er pålagt å avgi prøve i en bestemt sak. Slik NAV 55-00.35 er utformet, vil ikke Folkehelseinstituttet kunne vite om det er flere mulige fedre i saken.

2.1.10 NAV 55-00.18 "Erklæring om farskap uten personlig frammøte»

[Endret 1/14]

Foreleggsordningen er opphevet med virkning fra 1. januar 2014 og til en viss grad erstattet av muligheten for å erklære farskap uten personlig fremmøte. Det er viktig å være oppmerksom på at ordningen med å erklære farskap uten personlig fremmøte kun kan benyttes i tilfeller hvor en DNA-analyse bekrefter at mannen er barnets biologiske far. Det er videre et vilkår at barnets mor godtar erklæringen dersom hun ikke har oppgitt vedkommende mann som far til barnet.

Dersom farskapet er bekreftet ved DNA-analyse, skal far gis anledning til å erklære farskap uten personlig frammøte, jf. rundskrivets punkt 5.  NAV 55-00.18 skal benyttes i slike tilfeller..

Far kan da erklære farskapet ved å underskrive og returnere skjemaet.

Da det i motsetning til ved vanlig erklæring ikke er nødvendig med personlig fremmøte, skal skjemaet sendes mannen rekommandert, jf. barneloven § 4 tredje ledd. Dette gir større sikkerhet for at skjemaet kommer frem til riktig person.

2 .1.11 NAV 55-00.25 "Melding til Personregisteret fra bidragsfogden (NAV) om farskap"

[Endret 4/13, 1/14]

I tilfeller hvor farskapet blir avgjort ved underskrift på NAV 55-00.18 "Erklæring om farskap uten personlig frammøte» eller ved dom, skal NAV-Forvaltning sende melding til Personregisteret om at farskapet er avgjort. Det vises til § 10 i forskrift av 25. oktober 1982, vedlegg 1 til rundskrivet. Melding skal sendes Personregisteret på NAV 55-00.25. Meldingen danner grunnlag for registrering av farskapet, og det er derfor viktig at den er riktig og fullstendig utfylt. Eget brev vedlagt skjemaet sendes til Skatt Nord, avd. Hammerfest, postboks 200 Sentrum, 9615 Hammerfest. NAV 55-00.18 eller dom skal ikke vedlegges. NAV 55-00.18 med farens originale og eventuelt morens underskrift skal arkiveres i henhold til rutine «Farskapsdokumenter til farskapsarkiv». Personregisteret skal i brevet orienteres om at underliggende dokument med farens og eventuelt morens originale underskrift er arkivert i NAVs farskapsarkiv.

2.1.12 NAV 55-00.28 ”Godkjennelse av farskapserklæring ”

[Endret 1/14]

Farskap som følger av ekteskap eller er fastsatt ved erklæring, kan senere endres ved ny erklæring. Det er da bl.a. et vilkår at den som opprinnelig var far, godkjenner den nye erklæringen.

NAV Forvaltning kan henvende seg til den som er registrert som far til barnet ved å benytte NAV 55-00.28.

2.1.12 a NAV 55-00.29 Samtykke til endring av farskap

[Tilføyd 1/14]

Farskap som følger av ekteskap eller er fastsatt ved erklæring, kan senere endres ved ny erklæring . Fra 1. januar 2014 er det et vilkår at barn over 18 år må gi samtykke til at farskapet skal endres.

Samtykke fra barnet kan innhentes ved å benytte NAV 55-00.29.

2.1.13 NAV 55-00.30 «APPROVAL OF ACKNOWLEDGEMENT OF PATERNITY AT A NORWEGIAN FOREIGN SERVICE MISSION”

[Tilføyd 4/13]

I tilfeller hvor en mann bosatt i Norge får barn ved hjelp av en gift surrogatmor i utlandet, kan det være aktuelt å endre farskapet etter barneloven § 7. NAV Forvaltning skal sende skjemaet til norsk utenriksstasjon i tilfeller hvor det er aktuelt å innhe nte godkjennelse fra surrogatmorens ektefelle. Det vises til rundskrivets punkt 6.3.2. Skjemaet benyttes også av utenriksstasjonene i tilfeller hvor alle parter oppholder seg i utlandet.

2.1.14 NAV 55-00.31 «APPROVAL OF ACKNOWLEDGEMENT OF PATERNITY”

[Til føyd 4/13]

Skjemaet er tilsvarende NAV 55-00.30, men benyttes I tilfeller hvor surrogatmoren og hennes ektefelle oppholder seg I Norge. Ektefellen kan da gi sin godkjennelse ved personlig fremmøte på NAV-kontoret. Det vises også her til rundskrivet punkt 6 .3.1.

2.1.15 NAV 55-00.37 «Prøvetaking for DNA-analyse ved norsk utenriksstasjon»

[Tilføyd 4/13]

Skjemaet benyttes av utenriksstasjonen I tilfeller hvor en mann bosatt i Norge får barn ved hjelp av en surrogatmor i utlandet og det er aktuelt å endre far skap etter barneloven § 7. Det vises til rundskrivets punkt 6.3.2.

2.1.16. Skjemaer til bruk i farskapssaker hvor morens samboer har erkjent farskap uten hennes medvirkning

[Endret 1/14]

Bestemmelsen om at morens samboer kan erkjenne farskap uten morens medvirkning er opphevet med virkning fra 1. januar 2014. Skjemaene NAV 55-00.14 A – H nedenfor skal derfor bare benyttes i tilfeller hvor morens samboer har erkjent farskapet senest 31. desember 2013 og NAV mottar melding fra Personregisteret, jf. punkt 5.7.  

Det anses hensiktsmessig å ha et eget sett skjemaer til bruk i denne type saker. Det er viktig å være oppmerksom på at disse skjemaene i større grad enn de øvrige farskapsskjemaene er individuelt tilpasset hver enkelt part i saken.

NAV 55-00.14 A ”Melding om erkjennelse av farskap”

[Endret 1/14]

Skal bare benyttes i tilfeller hvor morens samboer har erkjent farskapet senest 31. desember 2013.

I tilfeller hvor morens samboer har erkjent farskap uten at moren har oppgitt vedkommende som barnets far eller har godtatt erkjennelsen i ettertid, skal Personregisteret sende melding til NAV, se punkt 5.7. NAV Forvaltning skal i slike tilfeller orientere moren om erkjennelsen ved å sende NAV 55-00.14 A, vedlagt en kopi av farskapserkjennelsen.

NAV Forvaltning skal også fylle ut felt 4 i blanketten, slik at moren eventuelt bare kan krysse av og undertegne.

NAV 55-00.14 B ”Opplysningsblankett til bruk i farskapssaker hvor morens samboer har erkjent farskap uten hennes medvirkning og hvor moren har gitt melding til NAV om at hun er uenig i farskapsfastsettelsen (barnets mor)”

 [Endret 4/13, 1/14]

Skal bare benyttes i tilfeller hvor morens samboer har erkjent farskapet senest 31. desember 2013.

Skjemaet brukes av NAV-kontoret i forbindelse med samtale med barnets mor. Både barnets mor og saksbehandler skal underskrive på skjemaet..

NAV 55-00.14 B med morens originale underskrift skal sendes NAV Forvaltning.

Skjemaet skal videre benyttes når NAV Forvaltning tar stilling til om det aktuelle tilfellet kan behandles etter Forskrift om vedgåing av farskap uten moras medverknad, jf. skjemaets felt 3.

NAV 55-00.14 C ” Opplysningsblankett til bruk i farskapssaker hvor morens samboer har erkjent farskap uten hennes medvirkning og hvor moren har gitt melding til NAV om at hun er uenig i farskapsfastsettelsen (mulig far)”

[Endret 4/13, 1/14]

Skal bare benyttes i tilfeller hvor morens samboer har erkjent farskapet senest 31. desember 2013.

Skjemaet brukes i forbindelse med innkalling av den mannen mor oppgir som mulig far til barnet. Han skal på vanlig måte forelegges de opplysningene mor har gitt og gi sin forklaring om farskapet.

NAV 55-00.14 C med mulig fars originale underskrift skal sendes NAV Forvaltning.

NAV 55-00.14 D ” Blodprøve i farskapssak”

[Endret 1/14]

Skal bare benyttes i tilfeller hvor morens samboer har erkjent farskapet senest 31. desember 2013.

Skjemaet skal legges ved tilbud om blodprøver i farskapssak, jf. nedenfor. Felt 1 og 2 skal fylles ut av saksbehandler. Opplysninger om mor og barn skal alltid fylles ut, mens opplysninger om juridisk far/mulig far bare fylles ut på det skjemaet som skal sendes ham.

NAV 55-00.14 E ”Tilbud om å gi blodprøve i farskapssak (mor og barn)”

[Endret 4/13, 11/13, 1/14]

Skal bare benyttes i tilfeller hvor morens samboer har erkjent farskapet senest 31. desember 2013.

Når NAV Forvaltning har besluttet å gi tilbud om blodprøver skal dette skjemaet sendes til barnets mor. NAV 55-00.14 D skal legges ved. Opplysninger om mor, barn og den juridiske faren skal alltid fylles ut. Opplysninger om mulig far skal bare fylles ut i tilfeller hvor det er aktuelt å be mor og barn om prøver i forbindelse med at det sendes tilbud om blodprøver til den mannen mor har oppgitt som far. Som det fremgår i punkt 5.7, vil det ikke være behov for blodprøver av mor og barn dersom prøver fra disse tidligere er analysert.

§ 4 første ledd i «Forskrift om vedgåing av farskap utan at mora medverkar til det « gir hjemmel for å pålegge blodprøver. Partene kan imidlertid velge å ta prøve ved avstryk fra munnhulen med vattpinne. Prøveutstyr for dette skal derfor vedlegges. Det vises forøvrig til punkt 5.2.2.3.

NAV 55-00.14 F ”Tilbud om å gi blodprøve i farskapssak (juridisk far)”

[Endret 4/13, 11/13, 1/14]

Skal bare benyttes i tilfeller hvor morens samboer har erkjent farskapet senest 31. desember 2013.

Når NAV Forvaltning har besluttet å gi tilbud om blodprøver, skal dette skjemaet sendes til den juridiske faren. NAV 55-00.14 D skal legges ved.

§ 4 første ledd i «Forskrift om vedgåing av farskap utan at mora medverkar til det « gir hjemmel for å pålegge blodprøver. Partene kan imidlertid velge å ta prøve ved avstryk fra munnhulen med vattpinne. Prøveutstyr for dette skal derfor vedlegges. Det vises forøvrig til punkt 5.2.2.3.

NAV 55-00.14 G ”Tilbud om å gi blodprøve i farskapssak (mulig far)”

 [Endret 4/13, 11/13, 1/14]

Skal bare benyttes i tilfeller hvor morens samboer har erkjent farskapet senest 31. desember 2013.

Når NAV Forvaltning har besluttet å gi tilbud om blodprøver, skal dette skjemaet sendes til den mannen mor har oppgitt som (mulig) far. NAV 55-00.14 D skal legges ved.

§ 4 første ledd i «Forskrift om vedgåing av farskap utan at mora medverkar til det « gir hjemmel for å pålegge blodprøver. Partene kan imidlertid velge å ta prøve ved avstryk fra munnhulen med vattpinne. Prøveutstyr for dette skal derfor vedlegges. Det vises forøvrig til punkt 5.2.2.3.

NAV 55-00.14 H ”Melding om blodprøver i farskapssak”

[Endret 1/14]

Skal bare benyttes i tilfeller hvor morens samboer har erkjent farskapet senest 31. desember 2013.

Når NAV Forvaltning gir tilbud om blodprøver til partene, skal det samtidig sendes melding til Folkehelseinstituttet. Skjemaet skal gi en oversikt over de partene som til enhver tid er bedt om å gi blodprøver. Som det fremgår under punkt 5.7, skal det i disse sakene avklares om juridisk far er biologisk far før det eventuelt gis tilbud om blodprøver til øvrige mulige fedre. Andre mulige fedre skal derfor ikke påføres skjemaet når det gis tilbud om blodprøver til mor, barn og juridisk far. På samme måte skal ikke opplysninger om juridisk far fremgå når tilbudet om blodprøver gjelder mor, barn og andre mulige fedre. Dersom mor og barn har avgitt blodprøver i forbindelse med tilbud om blodprøver til juridisk far, er det ikke nødvendig at disse avgir prøver på nytt i forbindelse med tilbud til øvrige mulige fedre. Det skal da fremgå av meldingen til Folkehelseinstituttet at det tidligere har vært foretatt analyse av mor og barn.

2.2 Forholdet til forvaltningsloven

I saker om farskap vil en del saksbehandlingsregler følge direkte av barnelovens bestemmelser. Disse reglene må imidlertid ses i sammenheng med og suppleres med reglene i forvaltningsloven.

2.2.1 Veiledning/orientering

Barnelovens § 10 gir NAV plikt til å orientere partene om rettigheter og plikter som følger av å bli foreldre. Veiledningsplikten i forvaltningslovens § 11 går imidlertid lengre, og partene må derfor få generell orientering om reglene for og gangen i en farskapssak. Hvilken orientering som gis, avhenger av hvilken “saksvariant” som er aktuell og må også ses i sammenheng med den orienteringen som eventuelt gis vedrørende bidragsspørsmålet.

2.2.2 Saksforberedelse

Forvaltningslovens bestemmelser om saksforberedelse forutsetter at det skal fattes et vedtak i saken.

De fleste farskapssaker behandles uten at man tar sikte på vedtak. NAV Forvaltning fatter bare vedtak dersom saken henlegges eller dersom man tar stilling til endring av farskap etter barneloven § 7. NAV Internasjonalt fatter vedtak i saker om anerkjennelse av farskap etter barneloven § 85.

Selv om det ikke er aktuelt å fatte vedtak, kommer forvaltningslovens bestemmelser til anvendelse så langt de passer.

Alle opplysninger som fremkommer, må nedtegnes (§ 11 d). Ofte skal de tas inn i skjemaene, men i den utstrekning dette ikke er naturlig, må opplysningene nedtegnes på annen måte. Alle relevante opplysninger må til enhver tid forelegges partene, og de må få mulighet til å uttale seg (§§ 16 og 17). Partene har på vanlig måte rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter (§ 18, jf. §§ 19 og 20).

2.2.3 Vedtak

I den utstrekning NAV fatter vedtak i en farskapssak (spørsmål om henleggelse, endring eller anerkjennelse), skal dette skje i samsvar med reglene i forvaltningslovens kapittel 5. Vedtaket skal være skriftlig og avgjørelsen skal begrunnes. Partene skal underrettes om det vedtaket som er fattet, begrunnelsen for det, klageadgang, klagefrist og retten til å se sakens dokumenter.

2.2.4 Klage

[Endret 4/13]

NAV Forvaltnings vedtak om henleggelse av farskapssak og om endring av farskap behandles av NAV Klageinstans (§ 28). Det vil være svært få klager i slike saker. Vedtak fattes i hovedsak bare når alle parter på forhånd har gitt sitt samtykke. Unntak er der hvor NAV Forvaltning ikke finner å kunne fatte vedtak om endring av farskap.

Når det gjelder klage over vedtak fattet av NAV Internasjonalt etter barneloven § 85, vises det til rundskrivets punkt 3.4.

3 Avgjørelsesmyndighet i Arbeids- og velferdsetaten

3.1 NAV-kontoret

[Endret 1/14]  

NAV-kontoret har ikke avgjørelsesmyndighet i saker om farskap. NAV-kontoret kan imidlertid ta imot erklæring av farskap, se punkt 2.1.2

3.2 NAV Forvaltning

[Endret 1/14, 1/15]

Saker om farskap behandles av NAV Forvaltning Hordaland 01. NAV Forvaltning har i henhold til barneloven myndighet til å

• ta i mot erklæring av farskap, jf. barneloven § 4

• innhente forklaringer - § 11 første ledd

• pålegge prøver til DNA-analyse - § 11 første ledd
• beslutte at farskap kan erklæres uten personlig frammøte - § 11 annet ledd
• henlegge en farskapssak dersom sterke grunner taler for det - § 11 tredje ledd
• reise sak om farskap for retten - § 13
• fatte vedtak i saker om endring av farskap - § 7
• reise sak om endring av farskap som tidligere er fastsatt etter § 3 eller § 4 på vegne av barnet - § 6
• gi tilbud om prøver til DNA-analyse og eventuelt reise sak for retten i tilfeller hvor morens samboer har erklært farskap uten hennes medvirkning - § 4 tredje ledd og forskrift 13.12.05»Forskrift om vedgåing av farskap uten at mora medverkar til det». Bestemmelsen om at morens samboer kan erklære farskap uten morens medvirkning er opphevet med virkning fra 1. januar 2014. Gjelder dermed bare i tilfeller hvor morens samboer har erklært farskapet senest 31. desember 2013

3.3 NAV Internasjonalt

[Tilføyd 4/13, endret 1/14]

• NAV Internasjonalt er delegert myndighet til å anerkjenne utenlandske farskapsavgjørelser i enkelttilfeller, jf. barneloven § 85 andre ledd og etter Midlertidig forskrift om anerkjennelse av farskap for barn født av surrogatmor i utlandet, fastsatt av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 23. mai 2012.  Den midlertidige forskriften gjelder frem til 31. desember 2013 for søknader mottatt før 1. januar 2014

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet behandler klager over vedtak etter barneloven § 85 andre ledd. Eventuelle klager til departementet sendes via Arbeids- og velferdsdirektoratet.

NAV Klageinstans Øst behandler klager over vedtak etter Midlertidig forskrift om anerkjennelse av farskap for barn født av surrogatmor i utlandet.

3.4 NAV Klageinstans

[Endret 1/15]

NAV Klageinstans er delegert myndighet til å behandle klager over vedtak fattet av NAV Forvaltning. NAV Klageinstans Øst behandler klager i saker om farskap.

4 Fastsettelse av farskap når barnets mor er gift ved fødselen. Farskap etter ekteskap

Når barnets mor er gift ved fødselen, blir ektemannen automatisk å regne som far til barnet, barnelovens § 3 første ledd.

Dersom ektemannen dør før barnet blir født, regnes han som far hvis moren kan ha blitt gravid før han døde, barnelovens § 3 annet ledd.

Regelen om ektemannens farskap gjelder ikke dersom ektefellene ved fødselen er separert ved dom eller bevilling. Punkt 4.1 og 4.2 nedenfor gjelder bare tilfeller hvor barnets mor var gift og ikke separert ved barnets fødsel.

Dersom barnets mor var separert på fødselstidspunktet kommer retningslinjene i punkt 5 til anvendelse. Dette gjelder selv om fraseparert ektefelle opplyses å være far til barnet.

4.1 Ektefellen er barnets far

Dersom barnets mor er gift ved fødselen og opplyser at ektefellen er barnets far, er det ikke nødvendig med særskilt fastsettelse av farskapet. NAV er derfor ikke inne i bildet hva farskapet angår.

Sykehuset skal sende melding om fødsel (RF-1420) til folkeregistermyndigheten, som oppretter mor/barn- og far/barn-relasjonen i folkeregisteret.

NAV mottar melding om fødsel bare når partene ikke lever sammen. NAV skal bare ta seg av eventuelle oppgaver vedrørende bidrag.

4.2 Ektefellen er ikke barnets far

[Endret 1/14]

Lege/jordmor reagerer vanligvis ikke når barnets mor er gift, og ektemannen ikke er barnets biologiske far.

Dersom farskap erklæres i forbindelse med fødselen, sendes det derfor melding om fødsel til NAV bare dersom partene ikke lever sammen. Folkeregistermyndigheten fungerer imidlertid som et sikkerhetsnett i disse tilfellene og sender melding til NAV, jf. punkt 1.4.3.

Lege/jordmor skal imidlertid sende melding om fødsel til NAV dersom farskapet ikke er fastslått (dvs. barnets far er oppgitt, men han har ikke erklært farskapet, eller barnets far er ikke oppgitt).

Morens ektemann blir å regne som far til barnet inntil farskapet eventuelt endres. Saksbehandlingen og reglene om endring av slike farskap er nærmere omtalt i rundskrivets deler 6 og 7.

Det kan tenkes tilfeller der det opplyses at ektefellen ikke er barnets far, men der moren ikke kan eller ønsker å oppgi biologisk far. Også her regnes ektemannen som far. Det må eventuelt reises sak for domstolene etter barnelovens § 6 for å få endret farskapet. Barnets mor, eventuelt ektemannen, må i slike tilfeller henvises til å søke juridisk bistand. Vi viser til punkt 6.2.

5 Fastsettelse av farskap når barnets mor er separert eller ugift ved fødselen

[Endret 1/14]

Når barnets mor er formelt separert eller ugift ved fødselen, kan farskap fastsettes ved

• erklæring
• dom

Dersom det ikke lykkes å få fastsatt farskapet, blir saken henlagt og barnet blir stående uten juridisk far.

Fremstillingen nedenfor tar sikte på å beskrive de forskjellige “saksvarianter” som kan oppstå, og hvordan de behandles frem til endelig avklaring av farskapsspørsmålet foreligger.

Det er tatt utgangspunkt i fødselstidspunktet og hvorvidt det på dette tidspunkt er oppgitt hvem som er barnets far. Det dreier seg om den mannen (eventuelt flere menn) barnets mor har oppgitt som far til barnet, enten i fødselsmeldingen på sykehuset eller for øvrig til en av de instanser som har med farskapssaker å gjøre.

Selv om det ved beskrivelsen av saksbehandlingen er tatt utgangspunkt i barnets fødsel, vil tilsvarende gjelde så langt det passer også i tilfeller hvor farskapsspørsmålet kommer opp på et senere tidspunkt. Det offentliges ansvar for å fastsette farskap gjelder ethvert barn som ikke har noen juridisk far — uavhengig av barnets alder. Så lenge barnet er umyndig er det lagt til grunn at NAV har plikt og adgang til å ta opp sak om farskap på eget initiativ. Når barnet er myndig er ansvaret begrenset til tilfeller hvor partene selv henvender seg om farskapsspørsmålet. I tilfeller hvor barnet henvender seg i sakens anledning blir den å behandle etter punkt 5.4”Barnefar oppgitt av andre enn barnets mor”.

I tilfeller hvor det aldri har vært fastsatt far til barnet, er det viktig å være oppmerksom på at det kan være avsagt dom i saken. NAV kan ikke ta opp sak om farskap ovenfor en mann som tidligere er frikjent for det aktuelle farskapet. Det må da kreves gjenopptagelse av saken, se punkt 8. Når det gjelder tilfeller hvor juridisk far senere har blitt frikjent for farskapet vises det til punkt 9.

Muligheten for å pålegge prøver til DNA-analyse før fødselen er omtalt under punkt 5.8 og partenes adgang til å reise sak er omtalt under punkt 5.9.

5.1 Barnets far er oppgitt og har erklært farskapet

Barnets far kan både før og etter fødselen henvende seg til en av de instanser som er oppregnet i barnelovens § 4 og erklære farskap til barnet. Den instans som mottar erklæringen, skal sende melding (skjema NAV 55-00.10) til Personregisteret. Når Personregisteret mottar fødselsmeldingen, registreres farskapet i folkeregisterets data.

Erklæring om farskap kan også gis på sykehuset i forbindelse med fødselen. NAV 55-00.10 sendes da som vedlegg til fødselsmeldingen til Personregisteret og farskapet registreres.

NAV skal motta melding om fødsel (NAV 55-00.08) fra sykehuset, eventuelt barnets mor dersom farskap ikke er erklært før eller i forbindelse med fødselen. NAV skal også motta melding hvis foreldrene ikke bor sammen.

Når NAV mottar melding om fødsel fra sykehuset fordi farskap ikke er erklært før fødselen eller på sykehuset vil det kunne oppstå tilfeller der barnets far (allerede) har erklært farskapet. NAV Forvaltning vil da ta opp spørsmålet om fastsettelse av farskap, jf. punkt 5.2, selv om farskapet allerede er i orden. Misforståelsen vil imidlertid bli oppklart ved henvendelse til partene. NAV Forvaltning må da undersøke med Personregisteret at farskapet er i orden. Det bør innhentes kopi av NAV 55-00.10,eventuelt nedtegnes notat fra telefonsamtale.

NAV vil i så fall ikke ha noen oppgaver vedrørende fastsettelse av farskapet.

Barnets mor skal selv sende melding om fødsel til NAV dersom lege/jordmor ikke er til stede ved fødselen. NAV Forvaltning må i slike tilfeller kontrollere eventuelle opplysninger om at farskap er erklært før fødselen.

5.2 Barnets far er oppgitt, men har ikke erkjent farskapet

5.2.1 NAV Forvaltnings oppgaver for å oppta forklaring og oppnå erklæring

[Endret 4/13, 11/13]

NAV Forvaltning vil i disse tilfellene motta melding om fødsel (som oppgave i Bisys) fra sykehuset fordi farskapet ikke er fastslått. NAV Forvaltning vil også motta den originale fødselsmeldingen, se punkt 2.1.3.

I saker hvor barnet er født i utlandet og senere er/skal registreres bosatt i Norge, vil NAV Forvaltning motta melding fra folkeregistermyndigheten dersom farskap ikke er fastslått i samsvar med reglene i barneloven. Det samme gjelder når registreringen av et farskap blir slettet i folkeregisteret. Meldeplikten til NAV er begrenset til saker hvor en av barnets foreldre var bosatt i Norge da barnet ble født. Det vises til punkt 1.3.1 og 1.4.3 ovenfor.

NAV Forvaltning vil videre m otta melding fra NAV Internasjonalt i saker hvor NAV Internasjonalt ikke finner å kunne anerkjenne farskap fastsatt i utlandet. Meldeplikten fra NAV Internasjonalt til NAV Forvaltning er begrenset til saker hvor barnet er født i utlandet og senere skal reg istreres bosatt i Norge, forutsatt at en av barnets foreldre var bosatt i Norge da barnet ble født. Det vises til rundskrivet del 12.

NAVs plikter i saker om farskap følger av barnelovens § 10.

5.2.1.1 Innkalling av partene

[Endret 4/13, 1/14, 1/15]

NAV Forvaltning har ansvaret for å kalle inn barnets mor og den som er oppgitt som far. NAV-kontoret skal bistå forvaltningsenheten når det er nødvendig med personlig fremmøte.

Det er i forarbeidene til endringene i barneloven som trådte i kraft 1. januar 2014 (Prop 105 L (2012-2013)) lagt til grunn at det i tilfeller hvor det offentlige har ansvar for farskapsfastsettelsen så langt som mulig skal være overensstemmelse mellom det juridiske og biologiske farskapet.

Det er derfor lagt til grunn at barnets mor alltid skal innkalles til samtale først, slik at hennes forklaring om farskapet kan forelegges den mannen hun oppgir som far. I forbindelse med utfylling av opplysningsskjema NAV 55-00.15, se punkt 2.1.4, vil en eventuell usikkerhet om farskapet kunne komme frem og mannen hun har oppgitt som far vil bli oppmerksom på dette.

Sammen med innkallingen skal partene motta skjema NAV 55-00.05.

Oppgaven som sendes NAV-kontoret skal tilpasses saken slik at NAV-kontoret kan finne frem til aktuelle punkter i rundskrivet og forberede seg til samtalen med mor/far. Det skal for eksempel fremgå dersom det er flere mulige fedre, at den som er oppgitt som far bor i utlandet, at den som er oppgitt som far er utelukket ved DNA-analyse osv. Det bør videre fremgå hva som forventes av NAV-kontoret i den aktuelle saken.

5.2.1.2 Fremmøte på NAV-kontoret

[Endret 1/14, 1/15]

Det er utarbeidet en «Samtaleveileder for sak om morskap/farskap på NAV-kontoret». Veilederen skal gi NAV-kontoret bakgrunnskunnskap før samtalen med mor og far.

NAV-kontoret skal ved fremmøte veilede partene om rettsvirkningene av at farskapet blir fastslått/ikke fastslått og om gangen i en farskapssak. Det er viktig å være oppmerksom på at barnet regnes som født i ekteskap dersom morens fraseparerte ektefelle erklærer farskapet, og at rettsvirkningene da er de samme som for barn født i ekteskap. Det skal videre veiledes om barnelovens bestemmelser om foreldreansvar, samværsrett og bidrag Partene skal spesielt veiledes om muligheten for å inngå avtale om foreldreansvaret. Avtale om felles foreldreansvar kan inngås direkte på skjemaet for erklæring av farskap. Dette forutsetter imidlertid at foreldrene møter sammen, og barnets mor må derfor gjøres oppmerksom på dette slik at hun eventuelt møter sammen med barnets far på NAV-kontoret. Avtale kan også inngås på blankett “Avtale om foreldreansvaret når foreldrene ikke er gift” som bl.a. kan fås ved henvendelse til skattekontoret.

Den forelderen som barnet bor hos skal i tillegg veiledes om

• bidragsforskudd
• ytelser etter folketrygdlovens kapittel 15
• utvidet barnetrygd
• muligheten for økonomisk hjelp etter sosialtjenesteloven

Etter at veiledningen er gitt, skal NAV-kontoret oppta nærmere forklaring fra partene om det påståtte farskapet. Til dette benyttes skjema NAV 55-00.15. Om utfylling mv, se punkt 2.1.4. Opplysningsskjemaet med forklaring fra den som er oppgitt som far skal fylles ut og signeres selv om han ønsker å erklære farskapet.

Dersom den som er oppgitt som far ønsker å erklære farskapet, benyttes NAV 55-00.10. Nærmere om bruk og forsendelse av skjemaet er omtalt i rundskrivets punkt 2.1.2.

Oppgitt far ønsker å erklære farskapet til tross for at han (muligens) ikke er biologisk far til barnet

[Endret 1/14]

Det forekommer tilfeller hvor en mann ønsker å erklære farskap til et barn til tross for at han ikke er far til barnet, eller hvor det er sterk tvil om dette. I tilfeller hvor det er oppgitt flere mulige fedre, er det lagt til grunn at NAV ikke skal ta i mot erklæring, selv om en av de som er oppgitt som mulig far skulle ønske å erklære farskapet. Det vises til punkt 5.2.1.3. I andre tilfeller kan NAV ikke nekte å ta i mot erklæring. Når det gjelder tilfeller hvor mor har oppgitt en far, men ikke kan forsikre at han er barnets rette far, skal vedkommende gjøres spesielt oppmerksom på dette før han undertegner erklæringen om farskap. 

Barnelovens § 4 om erklæring av farskap stiller ingen krav til biologisk farskap. En erklæring  er gyldig såfremt moren har oppgitt mannen som far til barnet eller dersom hun senere godtar erklæringen . Dette gjelder også tilfeller hvor det er oppgitt flere mulige fedre, og en av dem har erklært farskapet - enten fordi NAV ikke har vært oppmerksom på gjeldende retningslinjer, jf. punkt 5.2.1.3 eller fordi han har erklært  ovenfor en av de øvrige instanser som er nevnt i § 4.

Utgangspunktet er at NAV ikke skal føre noen kontroll med hensyn til om den som erklærer  farskap er biologisk far til barnet. I tilfeller hvor det er klart at han ikke er det, bør imidlertid NAV forsøke å fraråde at erklæring  gis. Dette vil være tilfeller hvor partene selv opplyser at mannen ikke er barnets far, men også tilfeller hvor DNA-analysen viser at den aktuelle mannen ikke kan være far og hvor han allikevel ønsker å erklære farskapet . Partene bør i slike tilfeller gjøres oppmerksom på NAV Forvaltnings adgang til å reise sak på vegne av barnet etter barnelovens § 6 første ledd, og at dette vil bli vurdert dersom erklæring  gis. Dersom mannen allikevel ønsker å erklære  farskap, kan imidlertid ikke NAV nekte å ta i mot denne.

I tilfeller hvor mor har oppgitt vedkommende som far, men DNA-analysen viser at han ikke er det, må erklæringen  godtas av barnets mor. Det kan ikke legges til grunn at hun ville ha oppgitt vedkommende som far dersom hun hadde visst at han ikke var biologisk far.

I tilfeller hvor mor har oppgitt mannen som far til barnet, men parten(e) opplyser at han ikke er det, er det i utgangspunktet ikke nødvendig at mor godtar erklæringen i ettertid. Det vises til at mor da har oppgitt vedkommende som far til tross for at hun vet at han ikke er det. NAV Forvaltning må imidlertid ut fra hvordan saken har utviklet seg vurdere om mor bør godta erklæringen også i disse tilfellene.

NAV Forvaltning skal i slike tilfeller vurdere å reise endringssak etter § 6. Det vises til punkt 7.

5.2.1.3 Flere mulige fedre

Dersom barnets mor har oppgitt flere mulige fedre, innkalles alltid moren først. Etter at veiledningen er gitt, må hennes forklaringer nedtegnes på skjema NAV 55-00.15. Det fylles ut ett skjema for hver mulig far.

De mulige fedrene innkalles så etter tur. NAV-kontoret veileder hver og en på vanlig måte. Morens opplysninger om den aktuelle mannen forelegges ham til uttalelse, og hans forklaring nedtegnes på skjema NAV 55-00.15. NAV-kontoret skal opplyse ham om at det er oppgitt flere mulige fedre i saken. Han skal imidlertid ikke opplyses om de øvrige mennenes identitet eller hva barnets mor har forklart om dem. Det må antas at dette kommer inn under opplysninger som nevnt i forvaltningslovens § 19 annet ledd som innskrenker partenes adgang til visse opplysninger.

NAV-kontoret skal ikke ta imot erklæring av farskap, selv om en av de oppgitte fedre ønsker å erklære det.

5.2.1.4 Oppgitt fars identitet er uklar

[Endret 4/13]

Det forekommer tilfeller hvor barnets mor vet hvem som er far til barnet, men hvor hun ikke har tilstrekkelig opplysninger til å identifisere vedkommende. NAV Forvaltning skal da være behjelpelig med å oppspore mannen gjennom de systemene som er tilg jengelige for NAV og for allmennheten og via norsk utenriksstasjon dersom han er i utlandet.

NAV Forvaltning kan ikke kreve opplysninger fra utenforstående i denne forbindelse, for eksempel gjestelister fra et hotell. Verken barnelovens §§ 5, 10 eller 11 gir hjemmel til dette.

Det alminnelige personvern tilsier at det må kreves stor sannsynlighet for at det er riktig person man eventuelt henvender seg til. Dersom man ikke er tilstrekkelig sikker, kan det foreslås overfor barnets mor at saken henlegges. Hun må informeres om at den kan tas opp igjen dersom nye opplysninger fører til at mannen kan identifiseres. Saken behandles i så fall i samsvar med punkt 5.3.

5.2.1.5 Partene møter ikke

[Endret 1/14]

Dersom en eller begge parter ikke møter etter førstegangsinnkalling, sendes ytterligere innkalling. Ved annengangsinnkalling gjøres partene kjent med at det offentlige har ansvar for at farskapet blir fastsatt og gis en orientering om hvordan saken vil bli behandlet videre.

5.2.1.6 Partene hører inn under forskjellige NAV-kontor

[Endret 1/14]

Det er NAV-kontoret der barnet er bosatt som skal motta de meldingene som gir grunnlag for sak om fastsettelse av farskap.  Dersom den som er oppgitt som far (eller unntaksvis barnets mor) bor i en annen kommune, vil det ofte være mest hensiktsmessig at han møter på sitt lokale NAV-kontor. Det er NAV Forvaltning som skal henvende seg til mannen, og han gis anledning til å velge om han vil møte på NAV-kontoret i sin egen eller i barnets bostedskommune. Forvaltningsenheten følger opp saken, eventuelt med purringer osv.

5.2.1.7 Den som er oppgitt som far bor eller oppholder seg i utlandet

[Endret 1/14]

Dersom mannen bor eller oppholder seg i utlandet, er det viktig at barnets mor ved fremmøte på NAV-kontoret gir opplysninger om hvilke språk mannen forstår. NAV-kontoret må påse at dette fremgår av skjema NAV 55-00.15. Det bør videre fremgå om han vet om barnet og om barnets mor har grunn til å tro at han vil erklære farskapet. Dersom barnets mor er usikker på mannens adresse, bør det nedtegnes andre holdepunkter for å kunne oppnå kontakt, f.eks. hans foreldres adresse, arbeidsgiver osv.

Dersom barnets mor opplyser at mannen skal komme til Norge eller at hun skal reise til han på besøk i nær fremtid, bør barnets mor orienteres om hvordan og hvor farskap kan erklæres. Hvis hun skal reise til utlandet, kan hun få med seg NAV 55-00.10.. Partene kan da oppsøke konsulær tjenestemann i utlandet, jf. barnelovens § 4.

5.2.1.8 Barnets mor bor eller oppholder seg i utlandet

Fastsettelse av farskap i utlandet

[Endret 4/13]

NAV har ingen oppgaver i tilfeller hvor utenlandske myndigheter skal fast sette farskap, selv om barnets far er bosatt i Norge. Dersom barnets mor bor i et nordisk land, kan det hende at NAV mottar henvendelse fra vedkommende land med anmodning om bistand i farskapssaken. I disse sakene henvises den som er oppgitt som barnets far til vedkommende lands ambassade. NAV vil ikke ha mulighet til å orientere om rettsvirkningene av farskap i et annet nordisk land.

Dersom barnets mor bor utenfor Norden, skal ikke NAV få noen henvendelser i forbindelse med farskapssaken. Farskapssaken vil bli tatt opp gjennom rettsapparatet og den som er oppgitt som barnets far i Norge vil få henvendelse via domstolene.

Fastsettelse av farskap i Norge

[Endret 4/13, 11/13]

Farskap kan i henhold til barneloven § 81 fastsettes i Norge når en av partene er bosatt her.

I henhold til § 81 første ledd, bokstav a kan farskap fastsettes i Norge når barnets mor var bosatt i Norge da barnet ble født.

I henhold til første ledd bokstav b kan farskap fastsettes i Norge når barnet senere bosetter seg i Norge. Det offentlige har i slike tilfeller ansvar for å ta opp farskapsspørsmålet av eget tiltak dersom en av foreldrene var bosatt i Norge da barnet ble født, Det vises til punkt 1.3.1, 1.4.3 og rundskrivets del 12 når det gjelder meldeplikt for folkeregistermyndigheten, eventuelt NAV Internasjonalt i slike tilfeller.

I henhold til første ledd bokstav c kan farskap fastsettes her når den som er oppgitt som (mulig) far er bosatt i Norge. Vedkommende mann må være bosatt her på det tidspunkt farskapsspørsmålet tas opp.

For at farskap skal kunne fastsettes i Norge etter bokstav c, må mor ha oppgitt vedkommende mann som (mulig) far til barnet, enten i forbindelse med opphold her eller ved at hun retter en henvendelse til norske myndigheter. Barnets identitet må dokumenteres. Dersom det er mulig far som henvender seg med tanke på fastsettelse, må han derfor gjøres oppmerksom på at det kreves en henvendelse fra barnets mor. Det offentliges ansvar for å fastsette farskap inntrer først når henvendelse fra mor foreligger. NAV Forvaltning skal derfor ikke, som i saker hvor mor og barn også er bosatt her, ta kontakt med barnets mor.

Dersom det foreligger nødvendig erklæring fra barnets mor, blir saken å behandle på ”vanlig måte” med unntak av at det ikke vil være aktuelt å innkalle barnets mor.

I tilfeller hvor barnet er født av surrogatmor i utlandet, kan det forekomme tilfeller hvor den som hevder å være far og barnet har kommet til Norge og oppholder seg her, mens surrogatmoren og hennes eventuelle ektefelle oppholder seg i utlandet. Som nevnt ovenfor, kreves det i ordinære saker en henvendelse fra barnets mor for at farskap skal kunne fastsettes i Norge. I tilfeller hvor barnet er født av en surrogatmor og barnet oppholder seg i Norge, anses det å være tilstrekkelig at den som hevder å være far henvender seg med anmodning om å få fastsatt farskap etter norske regler. Disse tilfellene vil sannsynligvis også fanges opp av meldeplikten som er innført for folkeregistermyndigheten, eventuelt NAV Internasjonalt, jf. ovenfor.

Spesielt om tilfeller hvor mor føder barnet i Norge uten å være bosatt her

I tilfeller hvor barnet blir født mens mor oppholder seg midlertidig i Norge, vil NAV motta melding om fødsel på vanlig måte. Det samme gjelder tilfeller hvor mor oppholder seg her i påvente av svar på søknad om oppholdstillatelse.

I tilfeller hvor den mannen mor har oppgitt som (mulig) far i fødselsmeldingen er bosatt i Norge, må fødselsmeldingen bli å anses som en erklæring fra barnets mor og NAV Forvaltning kan ta opp sak om fastsettelse av farskap i henhold til barneloven § 81 c, jf. ovenfor.

I tilfeller hvor den mannen som er oppgitt som (mulig) far er bosatt i utlandet (selv om han oppholder seg her), vil ingen av alternativene i barneloven § 81 være oppfylt og farskap kan ikke fastsettes i Norge. Dersom det i slike tilfeller er grunn til å tro at farskap til barnet kan fastsettes i et annet land, skal NAV Forvaltning gi moren veiledning slik at hun selv kan ta initiativ til dette.

Dersom det må antas at mor og barn kommer til å bli værende i Norge, skal NAV Forvaltning følge opp saken slik at spørsmål om fastsettelse av farskap kan tas opp igjen når mor og barn blir innvilget opphold her. Det legges til grunn at NAV bør ha et ansvar og en aktiv rolle for å få fastsatt farskap til barn som er født her i landet og som senere blir innvilget opphold uten at farskapet er fastslått. Norske myndigheters kompetanse vil i slike tilfeller følge av barneloven § 81 b.

5.2.2 NAV Forvaltnings oppgaver når erklæring av farskap ikke oppnås

[Endret 1/14]

NAV Forvaltnings videre oppgaver når den som er oppgitt som far ikke erklærer farskapet eller når det er oppgitt flere mulige fedre følger først og fremst av barneloven § 11.

5.2.2.1 Forklaring

[Endret 4/13, 1/14]

NAV Forvaltning kan innhente forklaring fra partene.  I praksis er det NAV-kontoret som innhenter forklaring i forbindelse med utfylling av skjema NAV 55-00.15. Det vil således bare være når dette ikke er tilstrekkelig at NAV Forvaltning vil ha behov for å innhente ytterligere opplysninger.

 5.2.2.2 NAV Forvaltnings vurdering

[Endret 1/14, 4/15]

NAV Forvaltning må på bakgrunn av de opplysninger som foreligger og de forklaringer som er gitt, ta stilling til hvordan saken skal behandles. Det vil være følgende alternativ:

• farskapet søkes klarlagt ved prøver og DNA-analyse

Når mannen ikke ønsker å erklære farskapet, vil det være aktuelt å få klarlagt farskapet ved prøver og DNA-analyse før saken viderebehandles. Vi viser til punkt 5.2.2.3. Den videre saksbehandling vil avhenge av resultatet av analysene.

• saken henlegges

I henhold til barnelovens § 11 tredje ledd kan NAV Forvaltning henlegge saken dersom barnet dør kort tid etter fødselen, eller andre sterke grunner taler for henleggelse. Andre sterke grunner foreligger f.eks. når det ikke er opplysninger om hvem som kan være far til barnet. Det presiseres at opplysninger om at barnet skal adopteres bort ikke er en slik særlig grunn til henleggelse. Henleggelse er omtalt under punkt 5.3.

• saken sendes direkte til retten

I tilfeller hvor mannen som er oppgitt som far er død eller sinnssyk, kan ikke farskapet fastsettes ved erklæring. Det er da heller ikke aktuelt å pålegge prøver til DNA-analyse. Saken må oversendes retten for videre behandling.  Med “sinnssyk” siktes det til medisinsk sinnssykdom og høygradig åndssvakhet. Det forutsettes at det foreligger opplysninger om dette i saken.

Vi viser til punkt 5.2.2.5.

5.2.2.3 DNA-prøver og analyser

[Endret 4/13, 1/14]

Som nevnt under 5.2.2.2 kan NAV Forvaltning få klarlagt farskapet ved å pålegge prøver til DNA-analyse av barnet, moren og den/de som er oppgitt å kunne være far til barnet.

Prøven skal som hovedregel tas ved avstryk fra munnhulen med vattpinne og prøvetakingen skal skje hos lege, jf. nedenfor. NAV Forvaltning får oversendt materiale for prøvetaking med vattpinne, fra Folkehelseinstituttet. Prøvematerialet vedlegges skjemaene for prøvetaking og sendes partene som er pålagt prøvetaking. Materiellet må vedkommende selv ta med seg til legen som skal forestå prøvetakingen. Legen skal sende prøven til Folkehelseinstituttet som vil foreta DNA-analyse av munnhuleprøven.

Skjema NAV 55-00.35 og NAV 55-00.40 sendes barnets mor og mannen. Partene får en frist på tre uker til å fremstille seg for å gi prøver.

Dersom barnet er plassert i fosterhjem, benyttes NAV 55-00.45. Skjemaet vedlagt NAV 55-00.35 sendes fosterforeldre, som får en frist på tre uker til å fremstille barnet for å gi prøver.

Samtidig med at de ovennevnte skjemaene sendes til partene, skal NAV Forvaltning sende skjema NAV 55-00.55 til Folkehelseinstituttet.

Dersom det er oppgitt flere mulige fedre, sendes skjemaene til alle samtidig for å forhindre at saken trekker ut.

Partene kan selv velge hvilken lege de ønsker å benytte, men dersom en part ønsker det, skal NAV Forvaltning sørge for at det oppnevnes en  lege Det er kommunelegen som i henhold til barneloven § 24 kan peke ut en lege som er forpliktet til å forestå prøvetaking. NAV Forvaltning må derfor ta kontakt med kommunelegen dersom dette er aktuelt. NAV 55-00.35 sendes da direkte til den legen kommunelegen har pekt ut sammen med et brev fra NAV Forvaltning. Det er legen som skal videresende prøvene til Folkehelseinstituttet.

Prøvene analyseres ved Nasjonalt Folkehelseinstitutt. Farskapet kan i de fleste tilfeller fastslås med 99,99 % sikkerhet.

Oppfølging

[Endret 4/13, 1/14]

NAV Forvaltning må holde seg orientert om partene etterkommer pålegget om å fremstille seg for prøvetaking. Folkehelseinstituttet vil kunne gi opplysninger, jf. at de har mottatt skjema 55-00.55.

Dersom noen av partene ikke har fremstilt seg for prøvetaking, skal NAV Forvaltning rette en ny henvendelse til vedkommende. I denne omgangen bør NAV Forvaltning sørge for at det oppnevnes en lege og sende NAV 55-00.35 direkte til legen, samtidig som det sendes brev til parten(e). NAV Forvaltning skal gjøre parten (e) oppmerksom på at saken sendes retten dersom det ikke blir avgitt prøve, og at retten da kan beslutte, ved politiets hjelp, å få brakt vedkommende til lege. Parten(e) bør gis en frist på tre uker.

Resultatet av prøvene

[Endret 4/13, 1/14]

Dersom resultatet viser at den som er oppgitt som far ikke er barnets far, sendes kopi av resultatet til ham.

Barnets mor må innkalles på nytt for å få opplyst om det kan være flere mulige fedre. Vi viser til punkt 5.2.4.1.

Dersom resultatet viser at den som er oppgitt som far er utelukket, vil Folkehelseinstituttet ta forbehold om at konklusjonen forutsetter at rette vedkommende har avgitt prøver. Barnets mor bør orienteres om dette når hun innkalles til ny samtale. Dersom det er tvil bør det vurderes å pålegge ny prøvetaking, eventuelt ved iverksettelse av spesielle kontrolltiltak i forbindelse med identifisering av partene. Konklusjonen forutsetter videre at ingen av partene har gjennomgått benmargstransplantasjon.

Dersom resultatet viser at mannen kan være barnets far, skal NAV Forvaltning oppfordre mannen til å erklære farskapet, jf. punkt 5.2.2.4.

Parten(e) har ikke møtt til prøvetaking

I tilfeller hvor en eller flere parter ikke møter til prøvetaking etter annen gangs varsel, vil NAV Forvaltning ha to muligheter, enten sende stevning til retten eller be om rettens kjennelse om pågripelse av politiet for å få tatt nødvendige prøver.

Dersom NAV Forvaltning velger å sende stevning, skal det samtidig sendes et eget brev til Folkehelseinstituttet hvor det orienteres om dette.

5.2.2.4 Erklæring av farskap uten personlig frammøte

[Tilføyd 1/14]

Frem til 1. januar 2014 kunne det utferdiges forelegg dersom NAV Forvaltning fant det trolig at den som var oppgitt som far var barnets far. Forelegg kunne utferdiges uten at det biologiske farskapet var bekreftet ved DNA-analyse. Foreleggsordningen er opphevet med virkning fra 1. januar 2014 og til en viss grad erstattet av muligheten for å erklære farskap uten personlig fremmøte. Det er viktig å være oppmerksom på at ordningen med å erklære farskap uten personlig fremmøte kun kan benyttes i tilfeller hvor en DNA-analyse bekrefter at mannen er barnets biologiske far. Det er videre et vilkår at barnets mor godtar erklæringen dersom hun ikke har oppgitt vedkommende mann som far til barnet. 

Dersom det er gjennomført en DNA-analyse og denne viser at mannen kan være barnets far, skal NAV Forvaltning oppfordre mannen til å erklære farskapet ved å sende skjema «Erklæring om farskap uten personlig frammøte» (NAV 55-00.18), se punkt 2.1.10. Kopi av resultatet fra Folkehelseinstituttet vedlegges.

Dersom barnets far erklærer farskapet, er det viktig å være oppmerksom på at barnets mor må godta erklæringen dersom hun ikke har oppgitt mannen som far til barnet. Dersom barnets far ikke erklærer farskapet eller ikke returnerer skjemaet innen fristen, må NAV Forvaltning forberede saken for behandling ved domstolene. Det samme gjelder dersom barnets mor ikke godtar erklæringen når dette er nødvendig.

5.2.2.5 Stevning til retten

[Endret 11/13, 1/14]

I praksis skal NAV Forvaltning i henhold til barnelovens § 13 sende stevning til retten

• der mannen som er oppgitt som far er død eller sinnssyk, jf. punkt 5.2.2.2 ovenfor,
  • der det er oppgitt en far, men NAV Forvaltning ikke har oppnådd å få alle parter til å ta prøve for DNA-analyse.
  • der det er utelukket at den som er oppgitt som far er barnets far, men barnets mor fastholder sin påstand om at han er det (samtykker ikke i henleggelse).
  • der det er bekreftet ved DNA-analyse hvem som er far, men han erklærer ikke farskapet, eventuelt returnerer ikke skjema «Erklæring om farskap uten personlig frammøte»
  •  der erklæring er gitt av en mann som mor ikke har oppgitt som far og hun godtar ikke erklæringen
  • der mor ikke samtykker til henleggelse i tilfeller som nevnt i § 11 tredje ledd. Det vises til unntak i punkt 5.3.2.1.

I stevningen skal det gjøres rede for de faktiske forhold og saksbehandlingen og henvises til hjemmelen for oversendelsen. Vi viser for øvrig til tvistelovens § 9-2.

Stevning skal som hovedregel sendes tingretten der barnet er bosatt, jf. barneloven § 15.

Barnets mor og mulig far (fedre) underrettes om at saken er oversendt retten.

5.2.2.6 Den som er oppgitt som far bor eller oppholder seg i utlandet

[Endret 4/13, 1/14]

NAV Forvaltning skal forsøke å få fastslått farskapet ved erklæring når oppgitt far bor i utlandet, der dette synes hensiktsmessig.

Hvis opplysningene fra barnets mor tyder på at oppgitt far trolig vil erklære farskapet, og fullstendig adresse er oppgitt, bør erklæring søkes innhentet ved at NAV 55-00.10 “Erklæring om farskap» sendes norsk ambassade eller fagstasjon i oppgitt barnefars hjemland med anmodning om bistand til å innhente erklæring , eventuelt via underliggende utenriksstasjoner/honorære konsuler. Dersom Norge ikke har utenriksstasjon i det aktuelle land, kan anmodningen sendes til ambassade/fagstasjon i det land som er sideakkreditert.

NAV 55-00.10 «Erklæring om farskap» foreligger i engelsk versjon.

Oversikt over adresser til de norske utenriksstasjonene ligger på Utenriksdepartementets nettsider, www.regjeringen.no/nb/dep/ud/dep/org/utenriksstasjoner .

Hvis NAV Forvaltning ikke finner det hensiktsmessig å forsøke å få fastslått farskapet ved erklæring, eller dette ikke lykkes, skal saken som hovedregel oversendes retten til avgjørelse. NAV Forvaltning kan også fatte vedtak om henleggelse der opplysningene vedrørende oppgitt far er svært mangelfulle, dersom barnets mor samtykker i dette.

5.2.2.7 Barnets mor bor eller oppholder seg i utlandet

[Endret 1/14]

Saker hvor NAV Forvaltning har tatt opp farskapssak etter henvendelse fra barnets mor (punkt 5.2.1.8) blir å behandle på ”vanlig måte”, med unntak av at NAV Forvaltning ikke kan pålegge prøver til DNA-analyse. NAV Forvaltning må i stedet sende stevning til retten.

5.2.3 Etterarbeid

5.2.3.1 Den som er oppgitt som far utelukkes ved DNA-analyser

[Endret 4/13]

NAV Forvaltning må på nytt henvende seg til barnets mor og innkalle henne til samtale på NAV-kontoret. Kopi av resultatet fra DNA-analysen vedlegges innkallingen.

Ved fremmøte må hun spørres om hun kan oppgi andre mulige fedre. Hennes forklaring opptas på skjema NAV 55-00.15. Dersom hun oppgir flere mulige fedre, må hele saksbehandlingen utføres på nytt. Dersom hun ikke oppgir flere mulige fedre, behandles saken videre i samsvar med punkt 5.3.

Dersom resultatet viser at den som er oppgitt som far er utelukket, vil Folkehelseinstituttet ta forbehold om at konklusjonen forutsetter at rette vedkomm ende har avgitt prøver. Barnets mor bør orienteres om dette når hun innkalles til ny samtale. Dersom det er tvil bør det vurderes å pålegge ny prøvetaking, eventuelt ved iverksettelse av spesielle kontrolltiltak i forbindelse med identifisering av partene. Konklusjonen forutsetter videre at ingen av partene har gjennomgått benmargstransplantasjon.

5.2.3.2 Den som er oppgitt som far har erklært farskapet på skjema NAV 55-00.18 «Erklæring om farskap uten personlig frammøte»

[Endret 4/13, 1/14 ]

Barnets mor underrettes om at farskapet er erklært.

Personregisteret skal orienteres om at farskap er fastsatt. Det vises til punkt 2.1.11.     

5.2.3.3 Den som er oppgitt som far har erklært farskapet på skjema NAV 55-00.10 «Erklæring om farskap»

[Endret 4/13, 1/14]

Personregisteret skal orienteres om at farskap er erklært. Det vises til punkt 2.1.2. Barnets mor skal også underrettes om at farskapet er erklært

5.2.3.4 Det er avsagt dom i saken

Når det er avsagt dom i en farskapssak vil NAV Forvaltning motta saken i retur sammen med en kopi av dommen. Partene vil ha fått melding direkte fra domstolene.

Dom i en farskapssak er endelig rettskraftig så snart ankefristen er utløpt. Fristen for anke er en måned i henhold til tvistelovens § 29-5.

NAV Forvaltning må la saken ligge i bero til ankefristen er løpt ut. Det skal komme melding dersom dommen påankes.

Når ankefristen er utløpt uten at melding om anke er mottatt, skal NAV Forvaltning sende melding til Personregisteret. NAV Forvaltning bør, før melding sendes, få bekreftet av tingretten at dommen ikke er påanket.

Dersom farskapet er fastslått, skal dette meldes til Personregisteret. Det vises til punkt 2.1.11

Dersom dommen medfører at barnet blir stående uten far, sendes det melding til Personregisteret om avgjørelsen, og at den er rettskraftig.

5.3 Barnets far er ikke oppgitt

Barnets mor har i henhold til barneloven en plikt til å oppgi hvem hun mener kan være far til barnet. Opplysningsplikten er imidlertid ikke knyttet til strafferettslige eller økonomiske sanksjoner. Dette medfører at barnets mor i realiteten kan velge å ikke opplyse hvem som er eller kan være far til barnet.

5.3.1 NAV Forvaltnings oppgaver

[Endret 11/13, 1/15]

Dersom barnets mor ved fødselen ikke har oppgitt hvem som er far til barnet, skal NAV motta fødselsmelding fra lege/jordmor (eventuelt barnets mor).

Dersom barnet er født i utlandet og senere er/skal registreres bosatt i Norge, vil NAV Forvaltning motta melding fra folkeregistermyndigheten dersom farskap ikke er fastslått i samsvar med reglene i barneloven. Meldeplikten til NAV er begrenset til tilfeller hvor en av barnets foreldre var bosatt i Norge da barnet ble født. Det vises til punkt 1.3.1 og 1.4.3 ovenfor.

NAV Forvaltning skal av eget tiltak ta opp spørsmål om fastsettelse av farskap. Barnets mor må derfor innkalles til samtale på NAV-kontoret, som skal bistå forvaltningsenheten når det er nødvendig med personlig fremmøte. Skjema NAV 55-00.05 vedlegges innkallingen.

Det skal fremgå av oppgaven som sendes NAV-kontoret at mor ikke har oppgitt hvem som er barnets far slik at NAV-kontoret kan finne frem til aktuelle punkter i rundskrivet og forberede seg til samtalen med mor.

5.3.1.1 Fremmøte på NAV-kontoret

[Endret 4/13, 1/14, 1/15, 4/15]

FNs barnekonvensjon artikkel 7 fastslår at barn har rett til å kjenne sine foreldre. I forbindelse med endringer i barneloven med virkning fra 1. januar 2014 er det i forarbeidene lagt til grunn at det skal være et overordnet mål at så mange farskap som mulig etableres. Det er videre lagt til grunn at rutinene i forbindelse med innkalling av mødrene og de samtalene som gjennomføres kan forbedres slik at kvinnene bevisstgjøres om barnets rett til å kjenne begge sine foreldre.

Det er utarbeidet en «Samtaleveileder for sak om morskap/farskap på NAV-kontoret». Veilederen skal gi NAV-kontoret bakgrunnskunnskap før samtalen med mor.

NAV-kontoret skal ved fremmøte informere om:

• barnets rett til å kjenne begge sine foreldre
• at moren har en plikt til å oppgi hvem som kan være far til barnet og at det offentlige har ansvar for å ta seg av at farskapet blir fastslått (barnelovens § 5) uavhengig av om hun oppgir hvem som er far
• at farskapssaken kan bli behandlet videre uavhengig av hennes opplysninger og på grunnlag av andre opplysninger enn hennes
• at hun senere alltid har anledning til å gi opplysninger om barnets far

Videre skal hun veiledes om rettsvirkningene av at farskapet blir fastslått/ikke fastslått, og hvordan farskapssaken vil bli behandlet videre.

Opplysninger om at barnet skal adopteres bort er ikke en grunn til ikke å forsøke å få klarlagt hvem som er barnets far. Dersom farskapssaken blir henlagt og barnet adoptert bort, vil saken ikke kunne tas opp igjen selv om mor senere velger å oppgi hvem som er far. Dersom farskap ikke fastsettes før barnet blir adoptert bort, vil barnet således miste muligheten til senere å få kunnskap om sin biologiske far. Faren vil på sin side ikke få mulighet til å uttale seg i adopsjonssaken og heller ikke mulighet til å beholde barnet. NAV-kontoret skal derfor, selv om det kommer frem opplysninger om at barnet skal adopteres bort, gi mor informasjon som nevnt ovenfor og oppfordre henne til å oppgi hvem som er eller kan være barnets far. Hun bør spesielt gjøres oppmerksom på hvilken betydning det har for barnet og faren at farskap ikke fastsettes før adopsjonen eventuelt blir gjennomført.

I tillegg skal NAV-kontoret gi veiledning om

• bidragsforskudd
• ytelser etter folketrygdlovens kapittel 15
• utvidet barnetrygd
• muligheten for økonomisk hjelp etter sosialtjenesteloven

Dersom hun ved fremmøtet oppgir en eller flere mulige fedre, behandles saken videre som beskrevet i punkt 5.2.

Dersom hun ikke oppgir noen far, må det opptas forklaring på skjema NAV 55-00.15. Om utfylling mv, se punkt 2.1.4. Barnets mor må spesielt gjøres oppmerksom på at NAV Forvaltning kan henlegge saken. Selv om morens samtykke ikke er nødvendig (jf. punkt 5.3.2.1), bør hennes mening fremgå av skjemaet.

Opplysningsblanketten (NAV 55-00.15) med morens originale underskrift skal oversendes til Forvaltningsenheten.

5.3.2 NAV Forvaltnings oppgaver når mor ikke oppgir hvem som kan være barnets far

5.3.2.1 Henleggelse

[Endret, 1/14]

NAV Forvaltning har i henhold til barnelovens § 11 tredje ledd myndighet til å henlegge saken.

Det er forutsatt at barnets mor må samtykke i at saken henlegges. Alternativet til henleggelse er imidlertid at saken sendes retten ved stevning. I henhold til tvistelovens bestemmelser kan ikke en sak sendes retten med mindre det er en bestemt person som er saksøkt. Det vil det ikke være dersom barnets mor ikke har oppgitt noen far, og det heller ikke foreligger andre opplysninger om hvem som kan være far. NAV Forvaltning må derfor kunne henlegge saken uten morens samtykke.

NAV Forvaltning må, før vedtak om henleggelse fattes, påse at barnets mor har mottatt nødvendig informasjon fra NAV-kontoret. Dersom slik informasjon er gitt, fattes vedtak om henleggelse.

Henleggelse før barnet er født

[Tilføyd 4/13]

I enkelte tilfeller ønsker barnets mor at saken henlegges så fort som mulig, også før barnet er født. Dette har spesielt vært aktuelt i forbindelse med stebarnsadopsjon med to kvinner. Ettersom moren ikke kan gi samtykke til adopsjon før det er gått to måneder etter barnets fødsel, er det heller ikke behov for å henlegge farskapssaken før fødsel. Det legges også til grunn som gje ldende rett i NOU 2009 ”Farskap og annen morskap” at henleggelse av en farskapssak ikke kan gjøres før barnet er født.

5.3.3 Etterarbeid

Personregisteret skal underrettes i eget brev om at saken er henlagt. Kopi av vedtaket vedlegges. Barnets mor orienteres ved en kopi av vedtaket.

5.4 Barnefar "oppgitt" av andre enn barnets mor

Det offentlige har som nevnt tidligere et selvstendig ansvar for at det blir forsøkt fastsatt farskap til et barn som står uten juridisk far. Det er således i utgangspunktet NAV Forvaltnings plikt å forfølge saken dersom det mottas relevante opplysninger om hvem som kan være barnets far.

NAV Forvaltning skal ikke forfølge saken dersom barnet allerede har en juridisk far.

For at NAV Forvaltning skal kunne ta opp en farskapssak på bakgrunn av opplysninger fra andre, må opplysningene gå ut på at en navngitt mann som kan identifiseres, er far til barnet. Det må kreves at opplysningene gis skriftlig, og at vedkommende som gir opplysningene, skriver under med fullt navn.

5.4.1 NAVs oppgaver

[Endret 1/14, 1/15]

NAV Forvaltning må innkalle barnets mor til samtale på NAV-kontoret hvor hun forelegges de opplysningene som er gitt. Det skal fremgå av oppgaven som sendes NAV-kontoret at det er andre enn barnets mor som har oppgitt hvem som er barnets far slik at NAV-kontoret kan finne frem til aktuelle punkter i rundskrivet og forberede seg til samtalen med mor.

Dersom hun vedgår at vedkommende mann kan være far til barnet, behandles saken videre i samsvar med punkt 5.2. Dersom hun benekter farskapet, innkalles allikevel den som er opplyst å være far.

Partenes forklaringer om det påståtte farskapet opptas på skjema NAV 55-00.15. Skjemaet med de originale underskriftene skal oversendes til NAV Forvaltning.

Den videre saksbehandlingen vil avhenge av hvorvidt barnets mor har oppgitt en annen som far til barnet slik at farskapssak også pågår overfor en annen mann. NAV Forvaltning må i begge tilfeller søke å få klarlagt farskapet ved prøver og DNA-analyse. Det vises til punkt 5.2.2.3.

Dersom barnets mor ikke har oppgitt noen far og den mannen som er oppgitt av andre utelukkes ved DNA-analysen, kan NAV Forvaltning henlegge saken med morens samtykke. Det vises til at det da ikke er opplysninger om hvem som kan være far til barnet, jf. punkt 5.3.2.1. Dersom DNA-analysen ikke utelukker at mannen er far, må partene kontaktes for om mulig å få fastsatt farskapet ved erklæring. NAV 55-00.18 «Erklæring om farskap uten personlig frammøte» kan benyttes. Barnets mor må godta erklæringen i ettertid. Dersom erklæring, eventuelt morens godkjennelse ikke oppnås, må saken sendes retten som vil ta stilling til den videre saksbehandling. Det vises til punkt 5.2.2.5.

Dersom barnets mor har oppgitt en mann, bør muligheten for at han kan være far søkes klarlagt før det pålegges prøver til DNA-analyse av den som er oppgitt av andre. NAV Forvaltning må imidlertid ut fra opplysningene i saken vurdere på hvilket tidspunkt det bør pålegges prøver også av den som er oppgitt av andre.

5.5 "Barnefar" oppgir seg selv

[Endret 1/14]

Det forekommer tilfeller hvor en mann henvender seg og oppgir å være far til et barn. I noen tilfeller ønsker han å erklære farskapet direkte, i andre tilfeller ønsker han å få avklart om han er biologisk far til barnet. Den videre saksbehandlingen avhenger av om det aktuelle barnet allerede har en juridisk far.

5.5.1 NAVs oppgaver

5.5.1.2 Barnet har allerede en juridisk far

[Endret 1/14]

Dersom barnet allerede har en juridisk far, kan sak bare settes i gang dersom den mannen som oppgir å være far direkte erklærer farskap til barnet. Dersom han ikke ønsker å erklære  farskapet, må han orienteres om muligheten for å reise sak etter barneloven § 6. Retten vil da pålegge prøver til DNA-analyse av partene for å få avklart om han er far til barnet.

Dersom mannen ønsker å erklære, benyttes skjema NAV 55-00.10.

Saken behandles videre i samsvar med rundskrivets punkt 6.1 om endring av farskap etter barneloven § 7.

5.5.1.3 Barnet har ikke en juridisk far

[Endret 1/14]

Dersom mannen ønsker å erklære farskapet, benyttes skjema NAV 55-00.10.

NAV Forvaltning må ut fra saken vurdere om erklæringen skal sendes barnets mor til godkjennelse (jf. rundskrivets punkt 2.1.2) eller om hun bør innkalles og forelegges erklæringen. Dersom hun godtar erklæringen, er saken avsluttet. I motsatt fall må hennes forklaring om det påståtte farskapet opptas. Dersom mannen ikke ønsker å erklære  farskapet, opptas hans forklaring om saken som så forelegges barnets mor.

Dersom barnets mor ikke godtar erklæringen eller den som oppgir å være far ikke erklærer  farskapet, må NAV Forvaltning søke å få klarlagt farskapet ved DNA-analyse. Saken behandles på samme måte som beskrevet under punkt 5.4.1.

5.6 Det foreligger berettiget mistanke om hvem som er far

Det vil være tilfeller hvor barnets mor ikke ønsker å oppgi hvem som er far til sitt barn, men hvor NAV sitter inne med opplysninger som kan tyde på at en bestemt mann er far til barnet.

5.6.1 NAVs oppgaver

[Endret 1/15]

Dersom NAV Forvaltning mener å ha en berettiget mistanke om at en bestemt mann sannsynligvis er far til barnet, bør barnets mor innkalles og forelegges de opplysninger som gir grunnlag for mistanken.

Det skal fremgå av oppgaven som sendes NAV-kontoret at NAV tar opp farskapsspørsmålet på bakgrunn av mistanke om hvem som er far og hvilke opplysninger som skal forelegges mor til uttalelse.

Dersom hun ikke benekter at vedkommende kan være far, behandles saken videre som om hun hadde oppgitt mannen som far til barnet.

Dersom hun benekter at vedkommende kan være barnets far må NAV Forvaltning ta stilling til om saken skal forfølges videre.

NAV Forvaltning må utvise stor varsomhet ved vurderingen av om det er grunnlag for å ta opp farskapssak mot en mann som barnets mor benekter er far til barnet. Dette også ut fra hensynet til mannen som kan bli trukket inn i en sak på feil grunnlag. Farskapet må fremstå som en aktuell og ikke usannsynlig mulighet. Det er umulig å gi konkrete holdepunkter til hjelp for NAV Forvaltnings vurdering. Avgjørelsen må tas på bakgrunn av en samlet vurdering i hvert enkelt tilfelle.

Barne- og familiedepartementet uttaler:

“Etter departementets vurdering er det prinsipielt sett ikke grunn til å se annerledes på de tilfellene hvor opplysninger om mulig far er gitt av andre, og de tilfeller hvor fylkestrygdekontoret vurderer å ta opp farskapssak ut fra egen vurdering/mistanke. Vurderingstemaet er i begge tilfeller i hvilken grad den informasjon som fylkestrygdekontoret sitter inne med er av en slik karakter at det er grunnlag for å pålegge blodprøve. Den formelle adgang til å pålegge blodprøver er vid, idet det etter loven ikke stilles materielle vilkår for å pålegge blodprøve. Avgjørelse om pålegg av blodprøve med henblikk på farskapsfastsettelse må vurderes ut fra barnets og det offentliges interesse av å få fastsatt farskap. Dette må veies mot den ulempe det er for mor å gjennomgå en blodprøve/DNA-test med påfølgende mulighet for å bli påtvunget en far til barnet. Der hvor fylkestrygdekontoret sitter inne med opplysninger av en slik karakter at farskap fremstår som en aktuell og ikke usannsynlig mulighet, er det departementets oppfatning at hensynet til mor må vike for barnets rett til å ha en far og det offentliges interesser, slik at blodprøve kan pålegges. Avgjørelsen vil imidlertid uansett måtte bero på skjønn i den konkrete sak. Det er derfor vanskelig å fastsette nærmere retningslinjer.”

Arbeids- og velferdsdirektoratet finner grunn til å peke på at hensynet til at barnet skal ha en far ikke må overskygge de problemer som kan påføres partene ved en uberettiget forfølgelse. Vi antar at det skal være ganske opplagte saker før man i det hele tatt henvender seg til den aktuelle mannen og ikke en flyktig mistanke som følge av etatens eller ansattes kjennskap til morens privatliv og forhold for øvrig.

Den aktuelle mannen må gis anledning til å uttale seg før NAV Forvaltning eventuelt pålegger DNA-test. NAV Forvaltning må selv vurdere om de tar kontakt med mannen eller om mannen bør innkalles til samtale på NAV-kontoret. Saken må for øvrig behandles etter retningslinjene i rundskrivets punkt 5.4.1.

5.7 Morens samboer har erkjent farskap uten morens medvirkning etter barneloven § 4 tredje ledd

[Endret 1/14]

B estemmelsen om at morens samboer kan erkjenne farskap uten morens medvirkning er opphevet med virkning fra 1. januar 2014. Gjelder dermed bare i tilfeller hvor morens samboer har erkjent farskapet senest 31. desember 2013.

I henhold til barneloven § 4 tredje ledd kan morens samboer erkjenne farskap uten morens medvirkning dersom partene er registrert bosatt på samme adresse i folkeregisteret eller dersom de erklærer i melding til folkeregisteret at de bor sammen. I slike tilfeller vil erkjennelsen være gyldig og farskapet vil bli registrert selv om moren ikke har oppgitt samboeren som barnets far eller har godtatt erkjennelsen, jf. barneloven § 4 andre ledd. Moren skal derfor orienteres om erkjennelsen. Dersom hun er uenig i farskapsfastsettelsen skal det offentlige ha en aktiv rolle i å få fastsatt riktig farskap til barnet og skal om nødvendig reise sak om farskapet etter barneloven § 6. Nærmere rutiner for saksbehandlingen er fastsatt i ”Forskrift om vedgåing av farskap uten moras medverknad” fastsatt av Barne- og familiedepartementet 13.12.05.

Forskriften § 1 lyder:

”Denne forskrifta gjeld sambuarar som er folkeregistrerte på same adresse eller erklærer i melding til folkeregisteret at dei bur saman når farskapet vert vedgått.

Som sambuarar reknast to personar som lever saman i eit ekteskapsliknande forhold.”

I forbindelse med fastsettelse av forskriften uttalte Barne- og familiedepartementet:

”Mors samboer kan erkjenne farskapet etter barneloven § 4 tredje ledd uten at moren medvirker. Denne regelen gjelder for personer som lever i et samboerforhold i en felles husholdning og er registrert på samme adresse i folkeregisteret. Personer som bor i kollektiv, er registrert på samme adresse av praktiske årsaker eller tilfeller hvor en person feilaktig er registrert på samme adresse som en annen, vil falle utenfor regelen. Folkeregisteret foretar imidlertid ingen kontroll av samboerskapet, dersom mor og den som erkjenner farskapet er registrert bosatt på samme adresse.

Også personer som i forbindelse med farskapserkjennelsen har meldt fra til folkeregisteret at de er samboere, omfattes av regelen. Det forutsettes at begge foreldrene har undertegnet på samboererklæringen. Det ikke er mulig å sende en separat samboererklæring som vil gi rettsvirkninger mht. etablering av et eventuelt farskap på et senere tidspunkt.”

Forskriften § 5 lyder:

”Denne forskrifta trer i kraft 1. januar 2006 og gjeld for barn fødd etter denne dato. Farskap etter barnelova § 4 tredje stykket må verte vedgått etter at forskrifta her tek til å gjelde.”

Departementet har uttalt:

”Farskap fastsettes som regel ganske umiddelbart etter at barn blir født. Hvis foreldrene ikke selv tar initiativ, vil det offentlige ha plikt til å fastsette farskap. Det vil trolig oppstå svært få, om noen, tilfeller hvor barnet er født i 2005 og farskapet ikke blir fastsatt samme år og faren ønsker å erkjenne farskap uten morens medvirkning i 2006.

Man kan likevel tenke seg tilfeller hvor det ikke er fastsatt farskap for større barn og for voksne. De nye reglene bør i første rekke anvendes på nyfødte barn, og de foreslåtte ikrafttredelsesreglene utelukker at farskap for barn som nå er voksne skal kunne fastsettes etter barneloven § 4 tredje ledd.”

Forskriften om erkjennelse av farskap uten morens medvirkning antas å ville komme til anvendelse i svært få tilfeller. Moren vil i de aller fleste tilfeller ha oppgitt samboeren som barnets far, slik at farskapet fastsettes etter barneloven § 4 første og andre ledd. Nettopp fordi det vil forekomme svært få saker, er det utarbeidet til dels detaljerte retningslinjer og det er også utarbeidet egne blanketter til bruk i disse sakene, jf. punkt 2.1.16.

Fremgangsmåten for tilfeller hvor samboeren henvender seg på NAV-kontoret for å erkjenne farskap er omtalt under punkt 2.1.2.3 ”Spesielt om erkjennelse av farskap når foreldrene er samboere”.

5.7.1 NAV mottar melding fra Personregisteret - forskriften § 2

[Endret 1/14]

B estemmelsen om at morens samboer kan erkjenne farskap uten morens medvirkning er opphevet med virkning fra 1. januar 2014. Gjelder dermed bare i tilfeller hvor morens samboer har erkjent farskapet senest 31. desember 2013.

Når et farskap er erkjent skal farskapserkjennelsen oversendes Personregisteret for registrering. Dersom moren har oppgitt mannen som far til barnet i fødselsmeldingen eller dersom hun har godtatt erkjennelsen, registreres farskapet på vanlig måte. Dersom moren ikke har oppgitt mannen som barnets far og heller ikke har godtatt erkjennelsen, vil Personregisteret allikevel registrere farskapet dersom foreldrene er registrert bosatt på samme adresse i folkeregisteret eller dersom de har undertegnet på samboererklæringen i skjemaet for erkjennelse av farskap. Personregisteret skal i slike tilfeller sende melding til NAV, jf. forskriften § 2 andre ledd. En kopi av farskapserkjennelsen vil følge som vedlegg til meldingen.

Dersom det skulle forekomme tilfeller hvor NAV på dette tidspunkt allerede har mottatt fødselsmelding (NAV 55-00.08) for samme barn og en annen mann er oppgitt som far, skal spørsmålet om hvorvidt denne mannen er barnets far ”legges på is”. Saken behandles videre etter Forskrift om vedgåing av farskap uten moras medverknad.

5.7.1.1 NAV Forvaltning oppgaver, melding til barnets mor - forskriften § 2

[Endret 1/14]

B estemmelsen om at morens samboer kan erkjenne farskap uten morens medvirkning er opphevet med virkning fra 1. januar 2014. Gjelder dermed bare i tilfeller hvor morens samboer har erkjent farskapet senest 31. desember 2013.

Når NAV mottar melding fra Personregisteret om at farskap er erkjent uten morens medvirkning, skal NAV Forvaltning straks sende NAV 55-00.14 A ”Melding om erkjennelse av farskap” til barnets mor (se punkt 2.1.16). Kopi av farskapserkjennelsen skal vedlegges meldingen.

Det følger av forskriften at meldingen skal sendes på en måte som sikrer at mor får kunnskap om erkjennelsen. Barne- og familiedepartementet har i forbindelse med dette uttalt:

”Det bør forskriftsfestes at meldingen må sendes slik at det er sikkert at mor får den. Departementet mener at det er viktig at regelverket inneholder en plikt til å underrette mor på en måte som sikrer at hun blir kjent med farskapet.”

Meldingen skal derfor sendes rekommandert. Dersom den kommer i retur, må NAV Forvaltning foreta nødvendige skritt for å sørge for at mor mottar meldingen. Dette vil avhenge av hva posten har opplyst om årsaken til at den er sendt i retur. Det kan være aktuelt å innkalle barnets mor til NAV-kontoret slik at meldingen kan overleveres personlig. Arbeids- og velferdsdirektoratet legger til grunn at en saksbehandler om nødvendig må reise hjem til barnets mor og overleverer meldingen personlig. I alle tilfeller hvor meldingen overleveres personlig, må barnets mor skrive under på at hun har mottatt den slik at dette fremgår av saken.

Når NAV Forvaltning har forsikret seg om at mor har mottatt meldingen, er saken avsluttet med mindre moren henvender seg, jf. nedenfor. Farskapet er gyldig erkjent og samboeren er registrert som barnets juridiske far.

5.7.2 NAV mottar melding fra barn ets mor om at hun er uenig i farskapsfastsettelsen - forskriften § 3

[Endret 1/14]

B estemmelsen om at morens samboer kan erkjenne farskap uten morens medvirkning er opphevet med virkning fra 1. januar 2014. Gjelder dermed bare i tilfeller hvor morens samboer har erkjent farskapet senest 31. desember 2013.

Dersom moren ikke er enig i farskapsfastsettelse må hun gi NAV tilbakemelding om dette innen tre måneder regnet fra det tidspunkt hun mottok meldingen, forskriften § 3 andre ledd

Det stilles ingen formkrav til morens henvendelse og det er dermed heller ikke noe krav om at hun skal benytte felt 4 i NAV 55-00.14 A ”Melding om erkjennelse av farskap”. Dersom hun henvender seg per telefon eller møter på NAV-kontoret, må det tas notat fra samtalen.

5.7.2.1 NAVs oppgaver

[Endret 1/14]

B estemmelsen om at morens samboer kan erkjenne farskap uten morens medvirkning er opphevet med virkning fra 1. januar 2014. Gjelder dermed bare i tilfeller hvor morens samboer har erkjent farskapet senest 31. desember 2013.

Det er utarbeidet opplysningsblanketter til hjelp for NAV-kontoret i forbindelse med innkalling av barnets mor og eventuelt den mannen mor oppgir som (mulig) far til barnet, se punkt 2.1.16.

Har moren overholdt fristen for tilbakemelding

Dersom moren først henvender seg til NAV etter at tremånedersfristen er løpt ut, skal ikke saken behandles videre etter Forskrift om vedgåing av farskap uten moras medverknad. NAV Forvaltning må derfor ta stilling til om mor har henvendt i tide. Det må om nødvendig innhentes opplysninger fra posten for å fastslå når den rekommanderte sendingen ble levert ut. Dersom det er tvil om når mor har henvendt seg til NAV, må det tas utgangspunkt i skriftlige henvendelser eller muntlige henvendelser som det kan konstateres at NAV har mottatt.

NAV 55-00.14 B inneholder et felt hvor NAV Forvaltning kan ta stilling til dette. Dersom det er på det rene at moren ikke har overholdt fristen, kan NAV Forvaltning velge å gi moren en skriftlig orientering om at hun selv må reise sak etter barneloven § 6 uten å innkalle henne til samtale.

Innkalling av barnets mor til samtale

[Endret 4/13]

Dersom mor har henvendt seg innen fristen, bør hun innkalles til en samtale. Med mindre det fremgår av henvendelsen til NAV, må samtalen i første omgang ta sikte på å klarlegge hva mor er uenig i.

Forskriften § 3 andre ledd lyder:

”Dersom mora er usamd i farskapen, må ho melde frå til tilskotsfuten (trygdekontoret) innan 3 månader frå ho mottok meldinga. Med "usamd" meines mellom anna at mora meiner at mannen som har vedgått farskapen ikkje er faren, at ho ikkje er sambuar med mannen eller at det heftar feil ved sakshandsaminga.”

Samboerens farskap gjelder uavhengig av hva moren er uenig i og kan bare endres ved vedtak etter barneloven § 7 eller ved dom. I tilfeller hvor mor erkjenner at vedkommende er barnets far, men henvender seg fordi hun er uenig i at farskapet ble fastsatt uten hennes medvirkning, må hun gjøres oppmerksom på at NAV ikke har andre virkemidler enn tilbud om DNA-analyse og eventuelt påfølgende sak for retten om farskapet.

Morens opplysninger nedtegnes i NAV 55-00.14 B. I felt 7 skal det fremgå om moren etter informasjon og samtale med NAV-kontoret ønsker at saken skal behandles videre. Skjemaet skal underskrives av saksbehandler og barnets mor.

Opply sningsblanketten (NAV 55-00.14 B ) med morens originale underskrift oversendes til Forvaltningsenheten.

Det er lagt til grunn at det ikke er nødvendig å innkalle juridisk far. Vedkommende er kjent med at han har erkjent farskapet og hans forklaring vil ikke få betydning for den videre saksbehandlingen.

Det er lagt til grunn at det skal avklares om samboeren er barnets biologiske far før NAV Forvaltning eventuelt tar kontakt med den moren oppgir som (mulig) far. Dette er begrunnet med at saken er avsluttet fra NAVs side dersom DNA-analyse viser at samboeren er barnets far, forskriften § 4 andre ledd.

5.7.2.2 Videre saksbehandling

[Endret 1/14]

B estemmelsen om at morens samboer kan erkjenne farskap uten morens medvirkning er opphevet med virkning fra 1. januar 2014. Gjelder dermed bare i tilfeller hvor morens samboer har erkjent farskapet senest 31. desember 2013.

Tilbud om blodprøver og DNA-analyse- forskriften § 4

[ Endret 4/13]

NAV Forvaltning skal så snart som mulig gi tilbud om blodprøver til mor/barn og juridisk far. Det er utarbeidet egne blanketter til bruk for dette, se punkt 2.1.16. Tilbud om å gi blodprøve i farskapssak (NAV 55-00.14 E og F) vedlagt NAV 55-00.14 D ”Blodprøve i farskapssak” sendes partene. NAV 55-00.14 H ”Melding om blodprøver i farskapssak” oversendes samtidig til Folkehelseinstituttet. På samme måte som i ordinære saker om fastsettelse av farskap kan partene velg e å ta prøver ved avstryk fra munnhulen med vattpinne.

Som nevnt ovenfor er det lagt til grunn at det skal avklares hvorvidt den juridiske faren er far, før det eventuelt gis tilbud om blodprøver til den som er oppgitt som (mulig) far.

Oppfølging

NAV Forvaltning må på vanlig måte holde seg orientert om partene møter til prøvetaking. I forbindelse med purring, må parten gjøres oppmerksom på at NAV Forvaltning vil reise sak om farskapet etter barneloven § 6 dersom prøver ikke gis.

5.7.2.3 Resultatet av prøvene

[ Endret 1/14]

B estemmelsen om at morens samboer kan erkjenne farskap uten morens medvirkning er opphevet med virkning fra 1. januar 2014. Gjelder dermed bare i tilfeller hvor morens samboer har erkjent farskapet senest 31. desember 2013.

Det er fastslått ved DNA-analyse at morens samboer er biologisk far

Partene orienteres om resultatet av prøvene. Kopi av DNA-analysen legges ved. Barnets mor skal i tillegg orienteres om at saken er avsluttet og at hun eventuelt må reise sak for domstolen etter barneloven § 6 dersom hun fortsatt er uenig i farskapsfastsettelsen.

Det er ikke fastslått at morens samboer er biologisk far og mor har oppgitt en annen far til barnet - innkalling av den som er oppgitt som (mulig) far

[ Endret 4/13]

Dersom DNA-analyse viser at samboeren ikke er barnets far eller dersom noen av partene ikke har møtt til prøvetaking etter purring, skal det gis tilbud om blodprøve og DNA-analyse også til den mannen mor har oppgitt som (mulig) far til barnet. NAV Forvaltning må derfor innkalle den som er oppgitt som far til samtale på NAV-kontoret på vanlig måte. Selv om hans forklaring ikke får betydning for den videre saksbehandlingen, bør han gjøres oppmerksom på at han er oppgitt som far før det sendes ut tilbud om prøvetaking fra NAV Forvaltning. Han må orienteres om at farskap til barnet allerede er fastsatt ved erkjennelse og om den videre saksbehandlingen. Hans forklaring nedtegnes i NAV 55-00.14 C og underskrives av saksbehandler og mulig far.

Opplysningsblanketten (NAV 55-00.14 C) med mannens originale underskrift oversendes til Forvaltningsenheten.

NAV Forvaltning skal så snart som mulig gi tilbud om prøver og DNA-analyse ved å sende ut NAV 55-00.14 G” Tilbud om å gi blodprøver (mulig far)” vedlagt NAV 55-00.14 D.

Det er fastslått ved DNA-analyse at den mannen mor har oppgitt som far er barnets biologiske far - forskriften § 4 tredje ledd første setning

Dersom resultatet viser at det er den mannen mor har oppgitt som er biologisk far til barnet, må han innkalles med tanke på erkjennelse og endring av farskap etter barneloven § 7.

Dersom han erkjenner behandles saken videre i henhold til rundskrivets punkt 6 om endring av farskap etter barneloven § 7. Dersom han ikke erkjenner/ikke møter, skal NAV Forvaltning reise sak om farskapet, se nedenfor.

Det er fastslått ved DNA- analyser at morens samboer ikke er barnets far, men farskapet kan ikke endres etter barneloven § 7 - forskriften § 4 tredje ledd andre punktum

Dersom resultatet av prøvene viser at den juridiske faren ikke er barnets biologiske far, og farskapet ikke kan endres etter barneloven § 7 skal NAV Forvaltning reise sak etter barneloven § 6 i henhold til rundskrivets punkt 7. Dette omfatter også tilfeller hvor det ikke er oppgitt noen annen far eller fastslått at en annen er far til barnet.

NAV Forvaltning skal reise sak etter barneloven § 6 uten nærmere vurdering. Det legges til grunn at det foreligger særlige grunner til å reise sak i slike tilfeller og at det er til barnets beste å få avklart det biologiske farskapet.

Det er ikke fastslått om morens samboer er barnets far fordi partene ikke har tatt imot tilbudet om prøver og DNA-analyse - forskriftens § 4 tredje ledd siste punktum

Dersom den juridiske faren, eventuelt mor/barn ikke møter til prøvetaking, vil det fremstå som uavklart om samboeren er barnets biologiske far. NAV Forvaltning skal også i slike tilfeller reise sak etter barnelovens § 6 uten nærmere vurdering. Morens melding til NAV om at hun er uenig i farskapsfastsettelsen og opplysninger gitt i NAV 55-00.14 B vil være tilstrekkelig grunnlag for å reise sak.

5.8 Blodprøver før fødselen

[Endret 1/14]

Barneloven § 11 første ledd gir NAV Forvaltning hjemmel for å pålegge prøver til DNA-analyse av den som kan være barnets far før fødselen. Adgangen skal bare benyttes i særlige tilfeller, og omfatter ikke  prøver av barnets mor eller fosteret. Det forutsettes å foreligge opplysninger om at det vil bli vanskelig å få pålagt prøver etter barnets fødsel, for eksempel opplysninger om at vedkommende vil forlate landet. Det er NAV Forvaltning som i det enkelte tilfelle avgjør om det er grunnlag for å pålegge prøver før fødselen.

5.9 Partenes søksmålsadgang i førstegangssak

Det er det offentlige som har ansvar for at det fastsettes farskap til et barn som står uten juridisk far. NAV har således i utgangspunktet plikt til å forfølge opplysninger om hvem som kan være far til et barn. NAV Forvaltning kan herunder reise sak om farskapet for domstolene.

Barnelovens § 11 siste ledd gir barnet, barnets mor og den mann som mener at han er far til et barn en subsidiær søksmålsadgang i tilfeller hvor NAV Forvaltning henlegger saken. Bestemmelsen skal være en sikkerhetsventil og vil først og fremst være praktisk i tilfeller hvor NAV Forvaltning ikke foretar de undersøkelser og blodprøver som parten ønsker.

6 Endring av farskap - barnelovens § 7

[Endret 1/14]

Som nevnt innledningsvis kan NAV Forvaltning endre farskap som følger direkte av loven eller tidligere er fastsatt ved erklæring. Etter barnelovens § 7 kan slikt farskap endres dersom en annen mann erklærer farskapet, og erklæringen godtas av barnets mor og tidligere far. Fra 1. januar 2014 kan farskapet ikke endres uten barnets samtykke dersom barnet er over 18 år. Det er videre innført et vilkår om at det biologiske farskapet skal være bekreftet ved DNA-analyse. Endring av farskap er mest aktuelt når barnets mor er gift ved fødselen og ektemannen automatisk blir å anse som far, men en annen er biologisk far til barnet.

Det kan imidlertid også være aktuelt når farskapet er fastsatt ved erklæring, og det senere fremkommer at en annen mann egentlig er far til barnet.

6.1 Det foreligger erklæring fra "ny" far

[ Endret 1/14]

En erklæring som skal gi grunnlag for endring av farskap gis på vanlig måte på skjema NAV 55-00.10. Erklæringen kan også her gis for de myndigheter som er oppregnet i barnelovens § 4. Vi viser for øvrig til punkt 2.1.2.

6.1.1 NAV Forvaltnings oppgaver

[ Endret 1/14]

Saken starter ved at NAV

• mottar melding fra folkeregistermyndigheten om at en mann har erklært farskapet til et barn som allerede har juridisk far, det vises til punkt 4.2
• mottar fødselsmelding vedlagt erklæring og oppdager i sin saksbehandling at barnet allerede har juridisk far, det vises til punkt 5.1
• en mann (eventuelt sammen med barnets mor) henvender seg og erklærer farskapet til et barn som allerede har juridisk far

6.1.1.1 Godkjennelse fra barnets mor

[ Endret 1/14]

I henhold til § 7 må barnets mor godta erklæringen for at den skal kunne danne grunnlag for endring av farskapet. Det er ikke tilstrekkelig at hun i fødselsmeldingen eller på annen måte har oppgitt vedkommende som barnets far. Dersom hun ikke har vært til stede i forbindelse med erklæringen og godtatt den da, må hun innkalles til NAV-kontoret og forelegges NAV 55-00.10 til underskrift.

6.1.1.2 Godkjennelse fra den som tidligere har vært regnet som far

[ Endret 4/13, 1/14]

I henhold til § 7 må erklæringen også godkjennes av den som har vært regnet som juridisk far.

Godkjennelse innhentes ved at NAV Forvaltning sender skjema NAV 55-00. 28 til den juridiske faren.

I enkelte tilfeller kan det være vanskelig å oppspore den juridiske faren. NAV Forvaltning må imidlertid så langt som mulig være behjelpelig med å oppspore vedkommende gjennom de systemene som er tilgjengelige for NAV og for allmennheten og via norsk utenriksstasjon dersom han er i utlandet.

NAV Forvaltning kan ikke avvise å behandle en sak etter § 7 selv om opplysninger tilsier at det vil bli svært vanskelig/umulig å oppspore den juridiske faren. I slike tilfeller bør imidlertid NAV Forvaltning informere partene om at det kan være mer hensiktsmessig å ta de nødvendige skritt for å få endret farskapet ved dom enn å starte en langvarig prosess for å forsøke å få endret farskapet etter § 7. Partene kan enten søke bistand hos advokat eller henvende seg til tingretten for å få hjelp til å sette opp en stevning. Det er ikke nødvendig for partene å fastslå det biologiske farskapet ved DNA-test. Retten vil i slike tilfeller pålegge prøver til DNA-analyse, som da bekostes av det offentlige.

Dersom de biologiske foreldrene ikke snakker/ forstår norsk, må NAV Forvaltning vurdere om det er nødvendig å benytte tolk. Det har i forbindelse med klagesaker vært eksempler på at partene verken forstår hva som kreves for å få endret farskapet etter § 7 eller forstår at NAV ikke kan gjøre unntak fra disse kravene.

6.1.1.3 Samtykke fra barn over 18 år

[Tilføyd 1/14]

Fra 1. januar 2014 er det et vilkår at barn over 18 år må gi samtykke til at farskapet skal endres etter § 7. Samtykke fra barnet kan innhentes ved å benytte NAV 55-00.29.

6.1.2 NAV Forvaltnings videre oppgaver

[Endret 1/14]

Den videre saksbehandlingen avhenger av hvorvidt den nye erklæringen er godtatt av barnets mor og/eller opprinnelig far, eventuelt at barn over 18 år har gitt sitt samtykke til at farskapet endres.

6.1.2.1 Det foreligger erklæring fra ny far og erklæringen er godtatt av barnets mor og den som opprinnelig har vært regnet som juridisk far til barnet og det er innhentet nødvendig samtykke dersom barnet er over 18 år

[Endret 1/14]

Fra 1. januar 2014 er det et vilkår få å endre farskap etter barneloven § 7 at det foreligger en DNA-analyse som bekrefter at «den nye faren» er barnets biologiske far. Det er i forarbeidene til lovendringen (Prop 105 L (2012-2013)) lagt til grunn at det i tilfeller hvor det offentlige har ansvar for farskapsfastsettelsen så langt som mulig skal være overensstemmelse mellom det juridiske og biologiske farskapet. NAV Forvaltning må derfor pålegge prøver til DNA-analyse av mor, barn og den nye mannen som har erklært  farskapet. Det er lagt til grunn at alle parter, inkludert barn over 18 år, må ha gitt godkjennelse/samtykke før det pålegges prøver til DNA-analyse av partene.

Skjema NAV 55-00.40 vedlagt skjema NAV 55-00.35 og nødvendig prøveutstyr sendes partene. Det vises til punkt 2.1.6 og 2.1.5. Skjema NAV 55-00.55 sendes folkehelseinstituttet. Det vises til punkt 2.1.9. 

Dersom DNA-analysen viser at den nye mannen ikke er far til barnet eller dersom noen av partene ikke møter til prøvetaking, kan NAV Forvaltning fatte vedtak om at farskapserklæringen ikke godtas. Dersom DNA-analysen viser at den nye mannen er far til barnet, fattes det vedtak om at farskapserklæringen godtas.

6.1.2.2 Det foreligger erklæring fra "ny" far, men erklæringen er ikke godtatt av barnets mor og/eller opprinnelig juridisk far, eventuelt barn over 18 år har ikke gitt sitt samtykke til endring

[Endret 4/13]

Dersom barnets mor ikke har godtatt erklæringen, eventuelt at barn over 18 år ikke har gitt nødvendig samtykke, fattes det vedtak om at erklæringen ikke godtas og at den opprinnelige faren blir å regne som barnets juridiske far. Partene informeres om muligheten for å reise endringssak for domstolene.

Dersom den opprinnelige faren ikke har godtatt erklæringen, må NAV Forvaltning se på årsaken til dette. Dersom han ikke ønsker å godta erklæringen eller ikke besvarer henvendelser, fattes det vedtak om at NAV Forvaltning ikke kan godta erklæringen. Dersom hans tilholdssted ikke er kjent, forutsettes det at NAV Forvaltning så langt det er mulig har forsøkt å oppspore vedkommende, jf. punkt 6.1.1.2. Vi viser for øvrig til NAV Forvaltnings mulighet for å reise sak på vegne av barnet, jf. punkt 7.2.1.

6.1.3 Etterarbeid

[Endret 4/13, 1/14]

Når NAV Forvaltning har fattet vedtak i endringssaken, skal partene underrettes om vedtaket.

Dersom NAV Forvaltning ikke har funnet å kunne godta erklæringen fra “ny” far, må barnets mor, den juridiske far og “ny” far informeres om muligheten for å reise endringssak for domstolen etter barnelovens § 6.

Dersom NAV Forvaltning har godtatt erklæringen fra “ny” far, skal Personregisteret orienteres om dette i eget brev. En kopi av vedtaket legges ved. Skjema NAV 55-00.25 skal ikke benyttes i endringssaker. Den originale erklæringen ( NAV 55-00.10 ) med fars og mors underskrift skal oppbevares i henhold til rutine «Originaldokumenter til farskapsarkiv. Det samme gjelder dokumentet som viser at den opprinnelige juridiske faren har godtatt erklæringen og eventuelt samtykket fra barn over 18 år.  Personregisteret skal i brevet underrettes om at de underliggende originaldokumentene er arkivert i NAVs farskapsarkiv.

6.2 Det foreligger ikke erklæring fra "ny" far

[Endret 1/14]

Spørsmål om endring av farskap til tross for at det ikke foreligger erklæring fra ny far, kommer som oftest opp når barnets mor er gift og ektefellen ikke er far til barnet.

6.2.1 NAV Forvaltnings oppgaver

[Endret 1/14]

Saken starter som oftest ved at NAV

• mottar fødselsmelding fordi farskap ikke er fastslått (jf. punktene 5.2 og 5.3) og oppdager at barnet allerede har juridisk far.
• mottar fødselsmelding fordi foreldrene ikke lever sammen og får i forbindelse med bidragssaken opplyst at den juridiske faren ikke er barnets far (jf. punkt 4.2).

NAV Forvaltning skal i disse tilfellene ikke forsøke å innhente erklæring fra den som eventuelt er oppgitt som far eller for øvrig prøve å få klarlagt hvem som er barnets far.

NAV og det offentlige for øvrig har ikke ansvar for å få endret farskap i slike tilfeller.

Barnets mor (eventuelt juridiske far) må informeres om muligheten til og vilkårene for å få endret farskapet etter barnelovens § 7 og muligheten for å reise endringssak for domstolen etter barnelovens § 6.

NAV har ikke oppgaver utover å gi informasjon i disse tilfellene. Det videre initiativ overlates til partene.

6.3 Endring av farskap i tilfeller hvor barnet er født av surrogatmor

[Tilføyd 4/13]

Det er surrogatmoren (kvinnen som føder barnet) som i henhold til barneloven § 2 er barnets juridiske mor etter norsk rett. Pater-est regelen gjelder i de fleste land og surrogatmorens eventuelle ektefelle er å anses om far til barnet. Ofte er surrogatmoren gift. Sivilstatus vil ofte fremgå av surrogatiavtalen/dommen. Dersom surrogatmorens sivilstatus er uklar, kan det være aktuelt å be utenriksstasjonen om hjelp til å få bekreftet denne. Dersom surrogatmoren er gift, kan farskap overføres til mannen som hevder å være far (mannen som barnet i henhold til surrogatavtalen skal overlates til) blant annet ved endring av farskap etter barneloven § 7. Det er en forutsetning at mannen som hevder å være far er bosatt i Norge, jf. barneloven § 81. 

6.3.1 Endring av farskap når barnet og den mannen som hevder å være far oppholder seg i No rge

[Tilføyd 4/13, 11/13]

Saken vil starte ved at mannen henvender seg til NAV for å få fastsatt farskap til barnet. I ordinære saker om farskap hvor mor og barn er bosatt i utlandet, er det lagt til grunn at NAV bare kan behandle sak om farskap dersom barnets mor henvender seg og ønsker farskapet fastsatt. Det vises til punkt 5.2.1.8. Det er allikevel avklart med departementet at det i tilfeller hvor barnet er født av en surrogatmor og barnet oppholder seg i Norge, må være tilstrekkelig at den som hevder å være far henvender seg med anmodning om å få fastsatt farskap etter norske regler.

Disse sakene vil sannsynligvis også fanges opp av meldeplikten som er innført for folkeregistermyndigheten, eventuelt NAV Internasjonalt, jf. punkt 1.3.1.

6.3.1.1. Erklæring av farskap og nødvendige godkjennelser

[Tilføyd 4/13, endret 1/14]

Den som hevder å være far må erklære farskap på vanlig måte. Surrogatmorens identitet må være kjent. Surrogatmoren og hennes ektefelle må godta erklæringen i ettertid, jf. barneloven § 7. Da erklæringen skal godtas av utenlandske borgere, vil det normalt være mest hensiktsmessig å benytte den engelske versjonen av erklæringen (NAV 55-00.10) i slike tilfeller.

Når surrogatmoren oppholder seg i utlandet, må NAV Forvaltning be den aktuelle utenriksstasjonen om hjelp til å innhente godkjennelse av farskapserklæring fra surrogatmoren og hennes ektefelle. Skjema for erklæring av farskap og skjema NAV 55-00.30 sendes utenriksstasjonen. En kopi av Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementets brev til Utenriksdepartementet av 3. juni 2010, bør for ordens skyld vedlegges (utskrift av vedlegg 2).

Det kreves som utgangspunkt at godkjennelsen gis ved personlig fremmøte på utenriksstasjonen. Det er i henhold til barneloven § 7 ikke noe vilkår at de aktuelle godkjennelsene skal gis ved personlig fremmøte. Bakgrunnen for at det kreves personlig fremmøte på utenriksstasjonen i disse sakene er at identiteten skal sikres og at partene forstår hva de skriver under på.

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet har allikevel uttalt:

”I tilfeller hvor man har fullstendig sikkerhet for at identiteten til de berørte parter er korrekt og at de berørte partene forstår hva de godkjenner, kan det ikke utelukkes at det kan forekomme tilfeller hvor det er mulig å fravike kravet om personlig frammøte for norsk diplomatisk eller konsulær tjenestemann for surrogatmoren og hennes ektemann. Her må det legges en streng vurdering til grunn, bl.a. ved at landet bør ha et kontrollerbart folkeregistersystem, at post sendes rekommandert og at partene har engelsk som morsmål eller kan dokumentere at de har tilstrekkelig engelskkunnskap.”

Dersom det skulle forekomme tilfeller hvor surrogatmoren og eventuelt ektefellen oppholder seg i Norge i forbindelse med fødselen, kan de nødvendige godkjennelser gis ved personlig fremmøte for NAV. Det må antas at den mannen som hevder å være kan medvirke til dette. Som nevnt ovenfor, må partene identifisere seg og de må forstå hva de skriver under på. Det er utarbeidet et skjema, NAV 55-00.31, til bruk i tilfeller hvor morens ektefelle skal godta erklæringen ved personlig fremmøte for NAV.

6.3.1.2 Pålegg om prøver for DNA-analyse

[Tilføyd 4/13, endret 1/14]

Fra 1. januar 2014 er det et vilkår for å endre farskap etter barneloven § 7 at det foreligger en DNA-analyse som bekrefter at «den nye faren» er barnets biologiske far. Det er i forarbeidene til lovendringen (Prop 105 L (2012-2013)) lagt til grunn at det i tilfeller hvor det offentlige har ansvar for farskapsfastsettelsen så langt som mulig skal være overensstemmelse mellom det juridiske og biologiske farskapet.

Det skal derfor pålegges prøver for DNA-analyse ved Folkehelseinstituttet i alle tilfeller hvor surrogatmoren er gift og farskapet derfor må endres etter barneloven § 7. Pålegg gis så snart de nødvendige godkjennelsene av farskapserklæringen foreligger.

Det har forekommet saker hvor det allerede er foretatt DNA-analyse ved andre institusjoner enn Folkehelseinstituttet som viser at den som hevder å være far er biologisk far til barnet. Det skal i slike tilfeller allikevel kreves at det avgis prøve for DNA-test og at denne sendes Folkehelseinstituttet for analyse. I tillegg til kvaliteten ved selve DNA-analysen, er det nødvendig med sikkerhet rundt avgivelse av prøvene. Avgivelse av spyttprøver må anses å være lite belastende, og det offentlige dekker alle kostnader.

6.3.1.3 Vedtak om å godta erklæringen fra den mannen som hevder å være far

[Tilføyd 4/13, endret 1/14]

Dersom erklæring og nødvendige godkjennelser foreligger og resultatet fra Folkehelseinstituttet bekrefter at den som hevder å være far er biologisk far til barnet, kan NAV Forvaltning på vanlig måte fatte vedtak om at erklæringen godtas. Personregisteret skal orienteres om vedtaket i eget brev. En kopi av vedtaket legges ved. Skjema NAV 55-00.25 skal ikke benyttes i endringssaker. Den originale erklæringen (NAV 55-00.10) med fars og mors underskrift skal oppbevares i henhold til rutine «Originaldokumenter til farskapsarkiv». Det samme gjelder dokumentet som viser at den opprinnelige juridiske faren har godtatt erklæringen. Personregisteret skal i brevet underrettes om at de underliggende originaldokumentene er arkivert i NAVs farskapsarkiv.

6.3.1.4 Vedtak om ikke å godta erklæringen fra den som hevder å være far

[Tilføyd 4/13, endret 1/14]

NAV Forvaltning skal på vanlig måte fatte vedtak om ikke å godta erklæringen dersom vilkårene for dette ikke foreligger, se punkt 6.1.2.2. Det samme gjelder dersom noen av partene ikke fremstiller seg for prøvetaking og i tilfeller hvor det etter DNA-analyse viser seg at den som hevder å være far ikke er barnets biologiske far.

Det vil kunne forekomme tilfeller hvor surrogatmorens ektefelle er utilgjengelig. Godkjennelse fra den som har vært regnet som far er et ufravikelig vilkår for å endre farskap etter barneloven § 7. Det må i slike tilfeller fattes vedtak om at erklæringen ikke kan godtas. Tilsvarende må gjelde dersom det skulle forekomme tilfeller hvor surrogatmoren/ektefellen ikke ønsker å medvirke til overføring av farskapet.

I tilfeller hvor kravet til personlig frammøte for surrogatmoren og hennes ektefelle ikke oppfylles og det heller ikke er betryggende å gjøre unntak, må det også fattes vedtak om at farskapserklæringen ikke kan godtas.

Den som hevder å være far må orienteres om at han kan reise sak om endring av farskap for retten etter barneloven § 6.

6.3.2 Endring av farskap når barnet og den som hevder å være far oppholder seg i utlandet

[Tilføyd 4/13, endret 1/14]

I tilfeller hvor partene oppholder seg i utlandet vil det ofte være slik at de berørte barna ikke kan gis norsk pass før farskapet er fastslått med den følge at barna ikke kan tas med til Norge. Barne- og likestillingsdepartementet har i brev av 3. juni 2010 til Utenriksdepartementet gjort rede for hvordan farskap kan fastsettes etter norske regler. Det er videre gjort rede for utenriksstasjonens og NAVs oppgaver i slike saker. Se vedlegg 2 til rundskrivet

I disse sakene er det utenriksstasjonen som tar imot erklæring av farskap og innhenter nødvendige godkjennelser fra barnets mor og hennes ektefelle. Erklæringen og godkjennelsene oversendes NAV-kontoret der den mannen som har erklært farskap, er bosatt. (NAV Forvaltning må i denne forbindelse være oppmerksom slik at originaldokumentene ikke går tapt i forbindelse med skanningen.) Utenriksstasjonen forestår videre prøvetaking av barnet og den som har erklært farskapet og oversender prøvene til Folkehelseinstituttet, med underretning til NAV om at prøver er tatt og sendt. Folkehelseinstituttet skal sende prøveresultatet til NAV-kontoret der mannen er bosatt.

Disse sakene starter dermed med at NAV Forvaltning mottar de nødvendige dokumentene fra utenriksstasjonen og fra Folkehelseinstituttet.

6.3.2.1 Vedtak om å godta/ikke godta erklæringen fra den som hevder å være far

[Tilføyd 4/13, endret 1/14]

NAV Forvaltning skal på bakgrunn av de dokumentene som fremlegges fatte vedtak om å godta eller ikke godta erklæringen fra mannen som hevder å være far. Det vises til punkt 6.3.1.3 og 6.3.1.4 ovenfor. Det skal sendes en kopi av vedtaket til den berørte utenriksstasjonen.

7 Ny prøving av farskap - barnelovens § 6

[Endret 1/14]

Som nevnt innledningsvis kan farskap som følger av morens ekteskap (§ 3) eller av erklæring (§ 4) også endres ved dom. Hvem som kan reise endringssak og fristene for dette følger av barnelovens § 6. 

Når det reises endringssak vil retten pålegge prøver til DNA-analyse for å klarlegge om juridisk far er biologisk far til barnet. Utgiftene dekkes av det offentlige, jf. barneloven § 29.

7.1 NAV Forvaltnings adgang til å reise sak

[Endret 1/14]

I henhold til § 6 første ledd kan NAV Forvaltning reise sak på vegne av barnet når særlige grunner taler for det. Det fremgår av forarbeidene at bestemmelsen er forutsatt å være en sikkerhetsventil for spesielle tilfeller.

Når NAV Forvaltning reiser sak reises saken på vegne av barnet. Dette innebærer at NAV Forvaltning ikke skal reise sak der det er foreldrene eller andre som ønsker farskapet prøvet/endret. NAV Forvaltning kan heller ikke reise sak på vegne av myndige barn. Det offentliges eventuelle interesser i saken er også uten betydning.

Det er utelukkende barnets interesser man skal ha for øye ved et slikt saksanlegg. Barnets mening må tillegges vekt, jf. barneloven § 31. 15-årsgrensen når det gjelder vergens adgang til å reise sak uten barnets samtykke må også være veiledende for NAV Forvaltning. Når det vurderes å reise sak, bør NAV Forvaltning sørge for at det blir oppnevnt en setteverge for barnet. Vergen vil kunne komme med verdifulle innspill i forhold til det enkelte barns situasjon og vil kunne bidra til at NAV Forvaltning treffer riktig avgjørelse med hensyn til hva som er til barnets beste. Det bør i denne forbindelse legges vekt på tidsaspektet, slik at det skal mer til for å reise sak der det har gått lang tid siden farskapet ble fastsatt.

NAV Forvaltnings adgang til å reise sak oppfattes av enkelte slik at det offentlige har et ansvar for å klarlegge det biologiske farskapet. Det har i denne forbindelse forekommet henvendelse fra myndige barn, juridiske foreldre, tredjemann som mener at han er far og også fra avdød juridisk fars øvrige arvinger/slektninger. Det offentliges ansvar for å få fastsatt farskap følger imidlertid av barnelovens § 5 og er begrenset til tilfeller hvor barnet ikke har noen juridisk far. Det offentlige har derfor ikke noe ansvar for å ta opp sak etter § 6 selv om det uttrykkes tvil om at det juridiske farskapet er i samsvar med det biologiske. Det samme gjelder i utgangspunktet også tilfeller hvor det dokumenteres at juridisk far ikke er biologisk far. Det forutsettes at de impliserte parter selv reiser sak dersom de ønsker farskapet endret eller prøvet. At partene har oversittet fristene for å reise sak er uten betydning.  Økonomiske forhold kan ikke tillegges vekt — heller ikke at den aktuelle parten finner det ubehagelig å ta opp sak selv. Andre enn de som er nevnt i § 6 kan selvfølgelig ikke gå via NAV Forvaltning dersom de skulle ønske å få farskapet prøvet/endret.

En avgjørelse om ikke å reise sak er en prosessledende beslutning og er ikke gjenstand for klage.

7.2 Tilfeller hvor NAV Forvaltning bør vurdere saksanlegg

[Endret 1/14]

Utgangspunktet må være at det offentlige uten videre skal godta det farskapet som følger av morens ekteskap og at det ikke føres noen kontroll med om den som erklærer  farskap er biologisk far til det aktuelle barnet. Det vil imidlertid forekomme tilfeller hvor NAV i saker om førstegangsfastsettelse av farskap eller endring av farskap etter § 7 vet med stor grad av sikkerhet at barnet blir stående med en juridisk far som ikke er i samsvar med den biologiske. Dersom sakens øvrige parter ikke utviser nødvendig ansvar, vil det i slike tilfeller kunne fremstå som urimelig av hensyn til barnet dersom NAV Forvaltning ikke gjorde noe for å få farskapet endret.

7.2.1 Tilfeller hvor farskapet følger av morens ekteskap, men hvor ektefellen ikke er barnets biologiske far

[Endret 1/14]

Endringen i barneloven § 3 om at farskapet ikke lenger skal følge av morens ekteskap dersom ektefellene er separert ved fødselen har medført at færre tilfeller hvor det juridiske farskapet ikke stemmer med det biologiske. Det vil imidlertid fortsatt forekomme tilfeller hvor biologisk far har erklært farskapet, men hvor NAV Forvaltning må avslå å endre farskapet etter § 7 fordi det ikke er mulig å komme i kontakt med morens ektefelle. I slike tilfeller bør NAV Forvaltning følge opp saken og vurdere å reise sak dersom foreldrene selv ikke tar initiativ til å ordne opp. Det forutsettes imidlertid at moren (eventuelt barnets verge) og den ”nye” faren først oppfordres til å reise sak.

7.2.2 Tilfeller hvor farskapet følger av erklæring , men hvor erklæring  er gitt av en mann som ikke er biologisk far til barnet

[Endret 1/14]

Utgangspunktet er som nevnt at det offentlige ikke kan eller skal føre kontroll med om den som erklærer  et farskap er biologisk far til det aktuelle barnet. En mistanke om at mannen ikke er far, for eksempel fordi mor/mulig far har uttrykt tvil i forbindelse med farskapssaken eller fordi utenforstående personer kan ha uttrykt sin mening om farskapet, skal ikke føre til at NAV Forvaltning vurderer å kontrollere farskapet ved å reise sak etter § 6.

NAV Forvaltning bør imidlertid benytte sin adgang til å reise sak i tilfeller hvor farskapet er erklært av en mann som helt klart ikke er biologisk far til barnet. Det har forekommet tilfeller hvor mannen har erklært farskap til tross for at DNA-analysen viste at han ikke kunne være far til barnet. Det har også forekommet tilfeller hvor det i forbindelse med farskapssaken konkret er opplyst at den aktuelle mannen ikke kan være barnets far. Som oftest er vedkommende samboer med barnets mor ved fødselen og ønsker å ta på seg farskapet av den grunn, men det har også vært tilfeller hvor motivene har vært mindre edle — for eksempel en mor som på denne måten ønsket å styrke en utenlandsk manns mulighet for varig oppholdstillatelse i Norge. Det vises til punkt 5.2.1.2 hvor det fremgår at NAV ikke kan nekte å ta imot erklæringen av farskap i slike tilfeller.

Tilsvarende vurderinger kan være på sin plass i tilfeller hvor det er oppgitt flere mulige fedre til et barn, og en av disse erklærer farskapet til tross for at han vet om at flere er oppgitt. Erklæringen vil være gyldig, selv om NAV ikke skal ta imot erklæring av farskap i slike tilfeller.

En situasjon som de ovennevnte må være er særlig grunn etter lovens ordlyd. Utgangspunktet bør i slike tilfeller være at endringssak reises med mindre det etter en konkret vurdering fremstår som om det er til barnets beste at det ikke reises sak.

7.2.2.1 Spesielt om tilfeller hvor to menn har erkjent farskap til hver sin tvilling

[Tilføyd 4/13]

Situasjoner hvor to menn erklærer farskap til hver sin tvilling vil normalt bare oppstå i tilfeller hvor barnet er født av surrogatmor i utlandet. Erklæring av farskapet vil som oftest skje ved norsk utenriksstasjon og NAV vil, som i ordinære saker hvor farskap erklæres ovenfor andre myndigheter, ikke være involvert. NAV har i saker hvor farskap er fastsatt ved erklæring godkjent av Skatteetaten ikke ansvar for å følge opp farskapsspørsmålet og vurdere saksanlegg etter barneloven § 6.

I tilfeller hvor NAV er involvert i forbindelse med farskapserklæringen, skal imidlertid saken behandles på samme måte som når det i ordinære saker er flere mulige fedre til et barn.

I surrogatsaker hvor to menn har erklært farskap til hver sin tvilling må imidlertid etablering av et juridisk farskap til barnet være av avgjørende betydning. Det bør derfor ikke reises sak i tilfeller hvor farskap er erklært etter fødsel slik at mennene bevisst har påtatt seg omsorgen for et bestemt barn, gitt at det to-eggede tvillinger.

7.3 Tilfeller hvor NAV Forvaltning skal reise sak

[Endret 1/14]

B estemmelsen om at morens samboer kan erklære farskap uten morens medvirkning er opphevet med virkning fra 1. januar 2014. Punkt 7.3 gjelder dermed bare i tilfeller hvor morens samboer har erklært farskapet senest 31. desember 2013I tilfeller hvor morens samboer har erklært farskap uten morens medvirkning og moren har gitt melding om at hun er uenig i farskapsfastsettelsen, skal NAV Forvaltning reise sak dersom det viser seg at samboeren ikke er barnets far og farskapet ikke kan endres etter barneloven § 7. Det samme gjelder dersom partene ikke tar imot tilbud om prøvetaking for DNA-analyse. Det vises til rundskrivets punkt 5.7.

8 Gjenopptagelse av dom i farskapssak

[Endret 1/14]

Normalt er det tvistelovens bestemmelser som kommer til anvendelse når en rettskraftig avgjørelse kreves gjenopptatt. Dette gjelder også saker om farskap. Barnelovens § 28a inneholder imidlertid en særregel for gjenopptagelse av rettskraftig avgjørelse som har blitt avsagt uten at det forelå DNA-analyse i saken. Slike saker kan uten hensyn til bestemmelsene i tvisteloven kreves gjenopptatt. Retten skal da gi pålegg om prøver til DNA-analyse. Utgiftene dekkes av det offentlige, jf. barnelovens § 29.

9 Arbeids- og velferdsetatens oppgaver når en sak etter § 6 eller etter reglene for gjenopptagelse medfører at barnet blir stående uten juridisk far

[Endret 4/13]

Det offentlige har i henhold til § 5 i barneloven ansvar for fastsettelse av farskap i tilfeller hvor et barn ikke har en juridisk far. Det er lagt til grunn at det i tilfeller der juridisk far blir frikjent fra farskapet uten at det samtidig fastslås hvem som da er far til barnet, er det NAV som har ansvar for at nytt farskap fastsettes. NAV skal motta en kopi av dommen fra tingretten dersom barnet er under 18 år og dommen medfører at barnet blir stående uten juridisk far. NAV vil også bli oppmerksom på slike tilfeller gjennom bidragssaken eller ved spørsmål om tilbakebetaling av bidrag etter barnelovens § 80.

9.1 Barnet er umyndig

[Endret 4/13]

I tilfeller hvor et umyndig barn etter en frifinnende dom blir stående uten far, skal NAV Forvaltning av eget tiltak ta opp spørsmål om hvem som er far til barnet. NAV skal motta kopi av dommen fra tingretten, jf. ovenfor. Saken blir å behandle som en ordinær sak om førstegangsfastsettelse. Dersom dommen inneholder opplysninger om alternativ far, er det viktig å være oppmerksom på hvem som har gitt disse opplysningene, idet den videre saksbehandlingen i så fall vil avhenge av dette.

9.2 Barnet er myndig

Det offentliges ansvar for å fastsette farskap er i utgangspunktet uavhengig av barnets alder. Det er imidlertid lagt til grunn at NAV ikke skal ta opp spørsmål om alternativt farskap av eget tiltak i tilfeller hvor barnet er myndig. Det forutsettes i slike tilfeller at partene selv henvender seg dersom det foreligger opplysninger om hvem som er eller kan være far. Dersom parten(e) henvender seg til NAV med opplysninger om hvem som kan være far, blir saken også her å behandle som en ordinær sak om førstegangsfastsettelse. I tilfeller hvor barnet og/eller den mulige faren henvender seg, blir saken å behandle i samsvar med punkt 5.4/5.5. Det er lagt til grunn at barnets mor må involveres i saken, selv om det kan være hensyn som taler mot dette. Det vises til at det er hun som er nærmest til å gi korrekte opplysninger om farskapet.

Det kan forekomme tilfeller hvor barnet henvender seg og ønsker farskapsspørsmålet tatt opp uten at vedkommende har noen opplysninger om hvem som kan være far. Det er lagt til grunn at etaten i slike tilfeller skal sende en enkelt henvendelse til barnets mor med forespørsel om hvem som kan være barnets far. Dersom hun ikke gir opplysninger, kan NAV Forvaltning fatte vedtak om henleggelse. Vedtaket sendes barnet og moren.

10 Tilbakesøking av bidrag - barnelovens § 80

Den som har betalt pålagt eller avtalt bidrag til barn, og som senere blir fritatt for farskapet enten ved ny dom eller ved at en annen erklærer farskapet, kan kreve det betalte bidraget tilbake fra folketrygden. Søknaden rettes direkte til NAV Forvaltning som avgjør saken. Det vises til eget rundskriv om saksbehandlingen i slike saker

Betalt bidrag kan ikke søkes tilbake fra barnet selv, barnets mor eller den virkelige faren til barnet.

11 Medmorskap

11.1 Innledning

[Tilføyd 4/13]

Fra 1. januar 2009 ble bioteknologiloven endret slik at lesbiske ektefeller, registrerte partnere og samboere har rett til assistert befruktning på linje med heterofile par. Biologisk mors ektefelle, partner eller samboer får etter endringene i barneloven status som medmor, dersom nærmere vilkår er oppfylt.

Reglene for fastsettelse av medmorskap (for morens kvinnelige ektefelle/partner/samboer) gjelder for barn født fra o g med 1. januar 2009 og er hjemlet i barneloven. Barne- og likestillingsdepartementet gav med hjemmel i lovens § 4a forskrift om fastsetting av medmorskap etter lovens §§3 og 4. Forskriften med departementets kommentarer er tatt inn som vedlegg til dette r undskrivet, vedlegg 3 .

Medmorskap er omtalt i kapittel 9 Foreldreskap i Ot. prp. nr. 33 (2007-2008) Om lov om endringer i ekteskapsloven, barnelova, adopsjonsloven, bioteknologiloven mv. (felles ekteskapslov for heterofile og homofile par).

11.2 Fastsettelse av medmorskap

[Tilføyd 4/13]

Lovforarbeidene forutsetter at medmorskap må fastsettes på en annen måte enn fastsettelse av farskap. Barne- og likestillingsdepartementet la til grunn at medmorskap både etter barneloven § 3 (ekteskap) og § 4 (samboerskap), skal fastsettes i vedtaks form. Dette er forutsatt i Ot. prp. nr. 33 (2007-2008):

”Etter departementets vurdering må folkeregistermyndigheten avgjøre om vilkårene for å regne morens ektefelle som medmor er tilstede. I de tilfeller hvor registrerende myndighet ikke finner å kunne registr ere medmorskapet på bakgrunn av de tilsendte bekreftelser, vil det være mulig å påklage dette til Skattedirektoratet.”

Det er folkeregistermyndigheten som skal påse at vilkårene for å fastsette medmorskap er oppfylt og fatte vedtak om dette. Vilkårene for å kunne fatte vedtak om medmorskap er fastsatt i ”Forskrift om fastsetjing av medmorskap”.

Medmorskap kan også fastsettes ved dom.

11.4 NAVs oppgaver i saker om medmorskap

[Tilføyd 4/13, endret 11/13, 1/15]

Forskriften om fastsettelse av medmorskap med Barne- og likestillingsdepartementets kommentarer ligger som nevnt ovenfor som vedlegg til dette rundskrivet.

I de aller fleste tilfeller hvor det er aktuelt å fastsette medmorskap gjøres dette uten at NAV har befatning med saken. Folkeregistermyndigheten kan fatte vedtak om medmorskap før barnet er født. Dersom vedtak om medmorskap er forevist i forbindelse med fødselen, skal det ikke gå noen melding til NAV om fødselen, med mindre foreldrene ikke lever sammen. Medmorskapet opprettes ved fødselsmeldingen som sykehuset sender til Personregisteret.

Dersom vedtak om medmorskap ikke er forevist eller foreldrene ikke lever sammen skal lege/jordmor sende melding til NAV om fødselen på skjema NAV 55-00.08 ”Melding til bidragsfogden (NAV) om fødsel».

Forskriften om fastsettelse av medmorskap § 7 lyder:

«Føresegnene i forskrift 25. oktober 1982 nr. 1524 om melding om fødsler, erkjennelse av farskap og melding om valg av navn gjeld så langt dei passar for vedgåing av medmorskap, jf. barnelova § 4.”

Departementer har uttalt:

«Når et barn er født plikter lege eller jordmor å gi fødselsmelding til folkeregistermyndigheten jf. barneloven § 1 første ledd og forskrift av 25. oktober 1992 nr. 1524 § 1. I meldingen skal det opplyses hvem som er foreldre til barnet, hvis farskap ennå ikke er fastsatt skal det i stedet opplyses hvem mor har oppgitt som far til barnet. Bidragsfogden (NAV lokalt) skal få fødselsmelding hvis farskapet ennå ikke er fastsatt eller hvis foreldrene ikke lever sammen jf. barneloven § 1 siste ledd og forskriften § 8.

Gifte foreldre

Hvis foreldrene er gift, skal bidragsfogden ikke ha melding da farskapet følger av barneloven § 3. Det samme må i utgangspunktet gjelde hvor to kvinner er gift. Er barnet unnfanget med hjelp av assistert befruktning, skal morens kvinnelige ektefelle regnes som medmor til barnet. Men siden fastsettelse av medmorskap krever at tre vilkår er oppfylt, stiller situasjonen seg noe annerledes. I tilfeller hvor det er fattet forhåndsvedtak om medmorskap jf. forskriften § 4 vil partene få et vedtak fra folkeregistermyndigheten som viser dette. Når folkeregistermyndigheten (Skatt Nord) får melding om fødsel, vil barnet bli registrert med to foreldre en mor og en medmor.

I tilfeller hvor det ikke foreligger forhåndsvedtak om medmorskap, må jordmor/lege også sende melding til bidragsfogden (NAV lokalt). Dette fordi det offentlig har et selvstendig ansvar for at det blir fastsatt hvem som er far eller medmor til barnet, jf. barneloven § 5. De offentlige myndigheter som har dette ansvaret er Arbeids- og velferdsetaten(NAV) og bidragsfogden (NAV lokalt), samt domstolene i de få tilfellene hvor det er aktuelt å reise sak.

Foreldrene er samboere

Reglene i forskrift om melding av fødsler, erkjennelse av farskap og melding om valg av navn skal gjelde tilsvarende når medmorskap følger av barneloven § 4.

Det framgår av forskrift om fastsetjing av medmorskap § 4 at myndighetene kan fatte vedtak om medmorskap før barnet er født. I de tilfellene hvor paret fremviser et forhåndsvedtak om medmorskap sender jordmor/lege kun melding om fødsel til folkeregistermyndigheten (Skatt Nord), ikke til bidragsfogden (NAV lokalt). Når folkeregistermyndigheten får melding om fødsel, vil barnet bli registrert med to foreldre- en mor og en medmor.

Dersom medmorskap ikke er fastsatt før barnet er født, må jordmor/lege også sende melding til bidragsfogden (NAV lokalt). Har et barn verken far eller medmor etter barneloven §§ 3 og 4 vil det offentlige ha et selvstendig ansvar for at det blir fastsatt hvem som er far eller medmor til barnet jf. barneloven § 5. De offentlige myndigheter som har dette ansvaret er Arbeids- og velferdsetaten(NAV) og bidragsfogden(NAV lokalt), samt domstolene i de få tilfellene hvor det er aktuelt å reise sak. Dersom folkeregistermyndigheten (Skatt Nord) mottar søknad om medmorskap i etterkant og fatter vedtak, må bidragsfogden (NAV lokalt) orienteres.»

NAV skal motta fødselsmelding fra sykehuset dersom farskap eller medmorskap til barnet ikke er fastsatt. Det offentlige har da ansvar for at det fastsettes farskap eller medmorskap til barnet, jf. barneloven § 5.

I saker hvor barnet er født i utlandet og senere er/skal registreres bosatt i Norge, vil NAV Forvaltning motta melding fra folkeregistermyndigheten dersom farskap eller medmorskap ikke er fastslått i samsvar med reglene i barneloven. Meldeplikten til NAV er begrenset til saker hvor en av barnets foreldre var bosatt i Norge da barnet ble født. Det vises til punkt 1.3.1 og 1.4.3 ovenfor.

NAV Forvaltning vil videre motta melding fra N AV Internasjonalt i saker hvor NAV Internasjonalt ikke finner å kunne anerkjenne medmorskap fastsatt i utlandet. Meldeplikten fra NAV Internasjonalt til NAV Forvaltning er begrenset til saker hvor barnet er født i utlandet og senere skal registreres bosatt i Norge, forutsatt at en av barnets foreldre var bosatt i Norge da barnet ble født. Det vises til rundskrivet del 12.

Reglene i barneloven om fremgangsmåten ved fastsettelse av farskap gjelder så langt de passer også i forbindelse med fastsettelse av medmorskap.

I tilfeller hvor det er opplysninger om en medmor i fødselsmeldingen må NAV Forvaltning ta kontakt med Personregisteret for å høre om en eventuell søknad om medmorskap er til behandling. En videre oppfølging fra NAV om fastsettelse av medmorskapet vil ikke være nødvendig dersom vedtak om medmorskap blir fattet. Saken bør derfor bero til saksbehandlingen hos Personregisteret er avsluttet. NAV skal motta orientering fra Personregisteret når det fattes vedtak i saken.

Dersom det fremgår av fødselsmeldingen at det er aktuelt med en medmor i saken og det ikke er en søknad til behandling i Personregisteret, skal NAV Forvaltning innkalle barnets mor til samtale på NAV-kontoret.

Barnets mor må stilles spørsmål som medfører at NAV Forvaltning kan ta stilling til om det i det aktuelle tilfellet kan være aktuelt å fastsette medmorskap etter forskriften om fastsettelse av medmorskap. Det må derfor fremgå av oppgaven som sendes NAV-kontoret at det er en sak om hvem som er barnets medmor slik at NAV-kontoret kan finne frem til aktuelle punkter i rundskrivet og forberede seg til samtalen med mor. Det bør videre fremgå hvilke opplysninger som etterspørres.

Den videre saksbehandlingen avhenger av om vilkårene for fastsettelse av medmorskap er oppfylt eller ikke.

Med mindre det fremgår av fødselsmeldingen at det er aktuelt med en medmor vil sannsynligvis ikke NAV ha opplysninger om at dette er aktuelt. Mor vil da bli innkalt til samtale hos NAV på vanlig måte for å få fastsatt farskap. Det må antas at mor senest her vil opplyse om en eventuell medmor og at det ikke er aktuelt med fastsettelse av farskap.

Dersom mor i samtale med NAV ikke gir opplysninger om aktuell medmor eller far vil det være aktuelt å henlegge saken. Det vises til rundskrivets punkt 5.3.2.1 om henleggelse.

11.4.1 Tilfeller der vilkårene for fastsettelse av medmorskap er oppfylt uten at søknad er satt fram

[Tilføyd 4/13, 1/15]

Morens ektefelle/partner/samboer kan bli medmor til barnet, dersom hun har gitt samtykke til befruktningen og denne har skjedd innenfor godkjent helsein stitusjon i Norge eller i utlandet og sædgivers identitet er kjent. Det vises til vedlegg 3 og forskriften § 1 med kommentarer. Moren og eventuell ektefelle/registrerte partner må være gift på det tidspunkt fødselen skjer. Moren og eventuell samboer må vær e samboere på det tidspunkt den assisterte befruktningen skjer. Det vises til vedlegg 3 og forskriften § 2 med kommentarer. Det er folkeregistermyndigheten som avgjør om vilkårene for medmorskap er oppfylt og fatter vedtak etter søknad. Det er ikke noe vil kår at partene fremsetter søknaden i fellesskap. Dersom mor eller medmor ikke ønsker å medvirke, kan medmorskap fastsettes etter søknad fra en av dem, jf. forskriften § 4. Dette kan for eksempel forekomme i tilfeller der det blir brudd mellom partene etter at den assisterte befruktningen har funnet sted.

Dersom barnets mor i samtale på NAV-kontoret har gitt opplysninger som tyder på at vilkårene for fastsettelse av medmorskap er oppfylt, må hun oppfordres til å søke om fastsettelse av medmorskap hos folker egistermyndigheten. Hun må orienteres om at hun kan fremme slik søknad uten medmorens medvirkning og underskrift. Skjema for søknad om medmorskap er tilgengelig på www.skatteetaten.no . Der finnes også informasjon om hva som må legges ved søknaden og hvor den skal sendes.

Forvaltningsenheten må følge opp med Personregisteret om søknad fremsettes.

Dersom barnets mor ikke søker om fastsettelse av medmorskap, må den som er oppgitt å være medmor til barnet innkalles til samtale og oppfordres til å søke om fastsettelse. Det må fremgå av oppgaven som sendes NAV-kontoret at det er en sak om hvem som er barnets medmor slik at NAV-kontoret kan finne frem til aktuelle punkter i rundskrivet og forberede seg til samtalen med medmor. Dersom det viser seg at barnets mor, og heller ikke medmor søker om fastsettelse av medmorskapet, må forvaltningsenheten på samme måte som i saker om farskap, reise sak for rette n. Domstolen kan prøve om vilkårene for medmorskap etter barneloven §§ 3og 4 er oppfylt. Det må forutsettes at dom for medmorskap bare kan avsies når alle vilkårene er oppfylt.

11.4.2 Tilfeller der vilkårene for medmorskap ikke er oppfylt

[Tilføyd 4/13, endret 1/15]

I tilfeller hvor vilkårene for fastsettelse av medmorskap ikke er oppfylt, må foreldreskap for moren og hennes kvinnelige partner skje ved stebarnsadopsjon. Dette kan imidlertid bare gjennomføres dersom partene er gift eller registrerte partnere.

I tilfell er hvor Personregisteret har avslått søknad om fastsettelse av medmorskap, må NAV Forvaltning følge opp saken i forhold til avgjørelse i sak om farskap. Det samme gjelder tilfeller hvor det ikke er søkt om fastsettelse av medmorskap fordi vilkårene for det te ikke er oppfylt. Dette vil for eksempel være tilfeller hvor sædgivers identitet er ukjent, eller tilfeller hvor den assisterte befruktningen har skjedd utenfor godkjent helseinstitusjon. Det vil imidlertid også gjelde dersom det skulle forekomme tilfell er hvor barnet er født før 1. januar 2009, jf.forskriften om fastsettelse av medmorskap § 8..

Mest sannsynlig vil det ikke være noen aktuell far i slike tilfeller og det vil være aktuelt med henleggelse av farskapssaken. Det vises til rundskrivets punkt 5. 3.2.1 om henleggelse.

11.5 Endring av medmorskap etter barneloven §§ 6 og 7

[Tilføyd 4/13]

Reglene i barneloven § 7 kommer ikke til anvendelse i saker hvor det er fastsatt medmorskap. Når det gjelder sak om endring etter barneloven § 6, vil dette kunne væ re aktuelt dersom medmor bestrider at hun er medmor til barnet eller dersom en mann hevder å være far til barnet til tross for at barnets mor har fått assistert befruktning ved hjelp av donorsæd.

Departementet har uttalt i Ot.prp. nr. 33:

”Etter departemen tets vurdering er det domstolene som må endre et medmorskap fastsatt etter assistert befruktning. …… Medmorskap følger bare etter assistert befruktning og det bør ikke være opp til partene selv å endre dette. Barneloven § 7 vil derfor ikke kunne anvendes t il endring av medmorskap.

Det følger av barneloven § 9 fjerde ledd at dersom det er utført assistert befruktning på moren og ektemannen har gitt sitt samtykke til dette, så kan ikke ektemannen eller samboeren få opphevet farskapet ved dom med mindre det er lite trolig at barnet er blitt unnfanget ved assistert befruktning. Det samme må gjelde for morens kvinnelige ektefelle eller samboer. Dette følger av forslag til ny § 4a tredje ledd.»

12 Anerkjennelse av farskap og fastsatt i utlandet – barnelovens § 85

[Tilføyd 4/13]

Dersom farskap til et barn er fastsatt i utlandet, kan det på nærmere vilkår anerkjennes i Norge i henhold til barneloven § 85. Når et farskap er anerkjent etter § 85, skal det legges til grunn i alle sammenhenger hvor et norsk farskap har b etydning. Reglene i § 85 gjelder også for medmorskap.

12.1 Farskapet følger direkte av utenlandsk lov - § 85 første ledd

[Tilføyd 4/13]

Dersom farskapet følger direkte av utenlandsk lov, skal det legges til grunn i Norge uten særskilt godkjenning. Dette vi l i hovedsak være farskap som fastsettes etter pater est-regelen(den mannen mor er gift med når barnet blir født regnes som barnets far). Med forbehold for ordre public, gjelder § 85 første ledd også farskap som følger direkte av utenlandsk lov selv om det ikke på tilsvarende måte følger av norsk lov.

Siden farskapet skal legges til grunn i Norge uten ytterligere formaliteter har ikke NAV noen oppgaver i slike tilfeller.

12.2 Farskapet er fastsatt individuelt etter utenlandsk rett - § 85 andre ledd

[Tilføyd 4/13]

Farskap som ikke følger direkte av utenlands lov, men er fastsatt på annen måte, må anerkjennes etter § 85 andre ledd før det kan legges til grunn i Norge.

12.2.1 Nordiske farskapsavgjørelser

[Tilføyd 4/13]

Det er fastsatt forskrift om anerkjennelse av nordiske farskapsavgjørelser, «Forskrifter om anerkjennelse av nordiske farskapsavgjørelser» fastsatt av Justisdepartementet 20. november 1981.

Hovedregelen er at farskap som er fastsatt ved rettskraftig dom eller erklæring i et annet nordisk land, uten videre skal legges til grunn i Norge. Det vises til forskriften når det gjelder unntak fra dette.

12.2.2 Farskapsavgjørelser fra andre land enn de nordiske

[Tilføyd 4/13]

Farskap fastsatt i andre land enn de nordiske kan anerkjennes etter ba rneloven § 85 etter en konkret vurdering i det enkelte tilfellet. Som det fremgår av rundskrivet punkt 3, er det NAV Internasjonalt som etter søknad avgjør om den utenlandske farskapsavgjørelsen kan anerkjennes i Norge.

En farskapsavgjørelse som er gyldig i det landet den er fastsatt, vil som hovedregel kunne godkjennes som gyldig i Norge. Avgjørelsen om å anerkjenne et farskap skal skje etter en konkret vurdering i det enkelte tilfellet. Ved vurderingen skal det blant annet legges vekt på hvordan fremgangs måten er ved fastsettelse av farskap i det aktuelle landet. Både de prosessuelle reglene og de materielle vilkårene skal tillegges vekt. Utgangspunktet for vurderingen er at den utenlandske avgjørelsen «egner seg til å bli satt i stedet for» en norsk avgjø relse.

NAV Internasjonalt må om nødvendig oversende den utenlandske farskapsavgjørelsen til aktuell norsk utenriksstasjon og be om bistand til å få brakt på det rene om avgjørelsen er i samsvar med landets rett og om avgjørelsen er gyldig og rettskraftig i det aktuelle landet.

I saker hvor faren ikke ønsker at farskapet skal anerkjennes, bør det undersøkes om faren rent faktisk har hatt mulighet for å ivareta sine interesser i forbindelse med farskapsfastsettelsen og hvilket bevismateriale avgjørelsen bygg er på.

Dersom NAV Internasjonalt finner å kunne anerkjenne den utenlandske avgjørelsen, skal Personregisteret underrettes om dette i eget brev. En kopi av vedtaket legges ved.

Spesielt om tilfeller hvor barnet er født av surrogatmor i utlandet

[Tilføyd 4/13]

Når det gjelder anerkjennelse av farskap i tilfeller hvor barnet er født av surrogatmor i utlandet, vil utgangspunktet være at den utenlandske avgjørelsen ikke er egnet til å bli satt i stedet for en norsk farskapsavgjørelse. Barne-, likestillings- og inkl uderingsdepartementet har tatt spørsmålet om anerkjennelse av farskap i tilfeller hvor barnet er født av surrogatmor opp med Justisdepartementet. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet brev til Arbeids- og velferdsdirektoratet i denne anlednin g ligger som vedlegg til dette rundskrivet, vedlegg 4 .

Rutine for melding til NAV Forvaltning, barneloven § 5 nytt andre ledd

[Tilføyd 11/13]

D et vises til punkt 1.3.1 om det offentliges ansvar for å fastsette farskap/medmorskap i tilfeller hvor barnet er født i u tlandet. Det offentliges ansvar er som nevnt begrenset til tilfeller hvor barnet skal registreres bosatt i Norge og hvor en av barnets foreldre var bosatt i Norge da barnet ble født.

Det offentliges ansvar i tilfeller hvor et farskap/medmorskap fastsatt i utlandet ikke kan anerkjennes i Norge etter barneloven § 85, følger av barneloven § 5 nytt andre ledd. Det er i forarbeidene, Prop 105 L (2012-2013), forutsatt en intern meldingsrutine i Arbeids- og velferdsetaten for tilfeller hvor NAV Internasjonalt avsl år å anerkjenne et utenlandsk farskap/medmorskap.

NAV Internasjonalt skal derfor, forutsatt at det er et tilfelle som nevnt ovenfor, overføre saken til forvaltningsenheten dersom et farskap fastsatt i utlandet ikke kan anerkjennes i Norge.

12.2.2.1 Anerkjennelse av farskap etter «Midlertidig forskrift om anerkjennelse av farskap for barn født av surrogatmor i utlandet», fastsatt av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 23.5.2012

[Tilføyd 4/13, endret 6/13, 1/14]

Den midlertidige forskriften gjelder frem til 31. desember 2013 for søknader mottatt før 1. januar 2014.

Da det er uklart om farskap fastsatt i utlandet kan anerkjennes etter barneloven § 85 andre ledd i tilfeller hvor barnet er født av surrogatmor i utlandet, er det fastsatt en midlertidig forskrift om anerkjennelse av farskap i slike tilfeller. Forskriften gjelder bare for barn som oppholdt seg i Norge når forskriften trådte i kraft 23. mai 2012. Skattedirektoratet har avdekket tilfeller der morskap og farskap til barn født av surrogatmor i utlandet er registrert i folkeregisteret uten at det juridiske foreldreskapet er etablert i tråd med norsk rett. Registrering i folkeregisteret gir i seg selv ingen rettsvirkninger. Formålet med forskriften er å sikre at disse barna får etablert nødvendige juridiske bånd til i hvert fall én av sine omsorgspersoner – i dette tilfellet en far med fastsatt farskap etter utenlandsk rett. Det er lagt til grunn at forskriften ikke omfatter anerkjennelse av medmorskap.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets k ommentarer til de enkelte bestemmelsene i den midlertidige forskriften ligger som vedlegg til dette rundskrivet, vedlegg 5.

Den midlertidige forskriften ble endret ved endringsforskrift av 29. april 2013. Se egen omtale om dette under overskriften «Spesielt om endring i midlertidig forskrift om anerkjennelse av farskap» nedenfor.

Spesielt om forskriften § 2 og merknadene til denne

[Tilføyd 4/13]

Merknadene til forskriften er ikke uttømmende. Saker hvor det er tvil om tilfellet faller inn under forskriften eller bør omfattes, skal forelegges Arbeids- og velferdsdirektorate t.

I tillegg til merknadene til forskriften har det vært nødvendig med ytterligere avklaringer med departementet.

Dokumentasjon

[Tilføyd 4/13]

Dersom dommen eller den administrative avgjørelsen som fremlegges er uklar, skal den forelegges de utenlandske myndighetene via norsk utenriksstasjon på vanlig måte.

Krav om at instituttet som har analysert DNA skal være sammenlignbart med Folkehelseinsti tuttet

[Tilføyd 4/13]

NAV Internasjonalt må sende forespørsel til utenlandske myndigheter via norsk utenriksstasjon for å få bekreftet om instituttet er en kompetent enhet dersom det dreier seg om et utenlandsk institutt. Da dette vil ta noe tid, kan parte ne informeres om at de på eget initiativ kan skaffe tilveie opplysningene gjennom et norsk institutt. De må i så fall betale kostnadene ved dette selv. NAV Internasjonalt skal ikke kreve eller foreslå at de benytter Folkehelseinstituttet. Dersom de har ben yttet annet institutt, må NAV Internasjonalt vurdere om analysen kan legges til grunn som dokumentasjon i saken, det vil si om kvaliteten kan sammenlignes med kvaliteten på Folkehelseinstituttets analyser.

Nødvendig dokumentasjon (§ 2 tredje ledd)

[Tilføyd 4/13]

I tilfeller hvor det ikke foreligger en dom eller administrativ avgjørelse om farskap som uten videre kan legges til grunn etter § 2 a, må NAV Internasjonalt sende en forespørsel til utenlandske myndigheter via norsk utenriksstasjon og få bekreftet om det aktuelle dokumentet kan anses som et rettsgrunnlag. Departementet har gitt uttrykk for at de surrogatavtalene og fødselsattestene vi kjenner fra India ikke er et rettsgrunnlag i denne sammenhengen.

Særlige grunner

[Tilføyd 4/13]

Merknadene skal ik ke forstås som uttømmende. NAV Internasjonalt skal imidlertid ikke selv vurdere om andre forhold skal anses som en særlig grunn. Hvert enkelt tilfelle skal forelegges Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Surrogatmorens identitet er ukjent

[Tilføyd 4/13]

Når det gjelder saker hvor surrogatmors identitet er slettet i dokumentene fremgår det av merknadene til forskriften at farskap kan anerkjennes dersom identiteten ikke lar seg etterspore. Det er søkeren som i henhold til merknadene til § 2 skal legge fram all nødvendig dokumentasjon, også hvorfor mor eventuelt ikke lar seg identifisere. Som utgangspunktet skal ikke NAV Internasjonalt henvende seg til utenlandsk myndighet med spørsmål om surrogatmoren kan etterspores. Dette må imidlertid vurderes konkret i den enkelte sak, for eksempel der det gjennom saksdokumentene synes mulig å identifisere surrogatmor, men bare dersom NAV bistår. NAV Internasjonalt må i slike tilfeller henvende seg til aktuell utenlandsk myndighet.

Når det gjelder hva som skal anses som lan g tid i relasjon til dette unntaket, vil også dette måtte bero på en konkret vurdering i det enkelte tilfellet, men en tidsramme på fra 2-3 år eller mer anses å være innenfor rammen.

Behov for oversettelse av utenlandske dokumenter

[Tilføyd 4/13]

Det er søkeren som skal bære kostnadene ved behov for oversettelse av dokumenter, jf. at søkeren har ansvaret for å legge fram all nødvendig dokumentasjon. (Barneloven § 29 får bare anvendelse i de norske sakene.)

Vedtak om å anerkjenne

[Tilføyd 4/13]

I forbinde lse med vedtak om at farskap anerkjennes, skal parten gjøres oppmerksom på at vedtaket ikke innebærer at han har foreldreansvar for barnet etter barneloven. Det er folkeregisteret som må ta stilling til om den utenlandske farskapsfastsettelsen gir grunnlag for registrering av foreldreansvar.

Personregisteret skal underrettes om vedtaket i eget brev. En kopi av vedtaket legges ved.

Vedtak om ikke å anerkjenne

[Tilføyd 4/13, endret 11/13]

I forbindelse med avslag, skal parten orienteres om klageadgangen og at farskap kan forsøkes fastsatt ved erkjennelse, dom eller adopsjon.

NAV Internasjonalt skal overføre saken til forvaltningsenheten, dersom en av foreldrene var bosatt i Norge da barnet ble født og barnet er/skal registreres bosatt i Norge, jf ovenfor.

Spesielt om endring i midlertidig forskrift om anerkjennelse av farskap

[Tilføyd 6/13, endret 1/14]

Den midlertidige forskriften gjelder frem til 31. desember 2013 for søknader mottatt før 1. januar 2014.  

Forskriften § 4 er endret slik at den midlertidige forskriften er forlenget til å gjelde frem til 31. desember 2013. Fristen for å søke om anerkjennelse er forlenget slik at søknad må være mottatt før 1. januar 2014. Forskriften gjelder fortsatt bare for barn som oppholdt seg i Norge når den midlertidige forskriften trådte i kraft 24. mai 2012.

Bakgrunnen for endringen i § 4 er å harmoniseresøknadsfristene etter de midlertidige ordningene; midlertidig forskrift 23. mai 2012 nr. 446 om anerkjennelse av farskap for barn født av surrogatmor i utlandet og midlertidig lov 8. mars 2013 nr. 9 om overføring av foreldreskap for barn født av surrogatmor i utlandet mv.

Den midlertidige forskriften har videre fått en tilføyelse i forskriften § 2 andre ledd som medfører at det offentlige kan refundere utgifter til prøver og DNA-analyser i tilfeller hvor den utenlandske avgjørelsen utpeker to fedre for ett og samme barn,

Når det gjelder forskriften § 2 andre ledd, nytt siste punktum har departementet uttalt:

«Etter norsk rett kan ikke to menn utpekes til far for ett og samme barn. Det følger av forskriften § 2 andre ledd at dersom den utenlandske avgjørelsen utpeker to fedre, og en av dem er bekreftet som far ved DNA-analyse utført av et anerkjent institutt sammenlignbart med det norske Divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning, kan avgjørelsen legges til grunn for å anerkjenne dette farskapet. Dersom det ikke foreligger noe DNA-bevis av hvem som er far, men en av mennene under saksgangen ved DNA-analyse beviser at han er genetisk far, kan dette farskapet anerkjennes. Departementet har i forskriften § 2 andre ledd, nytt siste punktum fastsatt at slike utgifter til prøver og analyser skal betales av det offentlige. Begrunnelsen for dette er at det offentlige i øvrige saker etter barneloven der det stilles krav om DNA-analyser for å avgjøre sak om farskap, dekker slike utgifter. Sakene etter forskriften § 2 andre ledd stilles følgelig etter endringen likt med øvrige saker etter barneloven.

Utgangspunktet etter den midlertidige forskriften er at det er partene selv som har ansvaret for å framlegge nødvendig dokumentasjon, og det vil derfor være partene selv som må sørge for prøver og DNA-analyser. Utgiftsdekningen fra det offentlige vil derfor som utgangspunkt skje ved refusjon. Rett til utgiftsdekning fra det offentlige vil være begrenset til tilfeller hvor DNA-analyse er foretatt i forbindelse med søknad om anerkjennelse etter forskriften. Det betyr at utgifter til DNA-analyse som er foretatt før forskriften trådte i kraft ikke dekkes.»